{"id":14667,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/","title":{"rendered":"12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nBank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at bank B ikke br\u00f8t plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008 \u00a7 9.<\/p>\n

A har nedsatt syn og klaget p\u00e5 at hun ikke lenger kunne bruke kodebrikke med tale. Bank B viste til at koderbrikkene ble byttet ut p\u00e5 grunn av nye sikkerhetskrav. Den nye l\u00f8sningen for personer med nedsatt syn var \u00e5 bruke en smarttelefon for \u00e5 f\u00e5 lest opp koden.<\/p>\n

Ombudet mente at siden l\u00f8sningen for personer med nedsatt syn var en s\u00e6rl\u00f8sning, var ikke l\u00f8sningen universelt utformet.<\/p>\n

Ombudet mente at banken m\u00e5tte f\u00e5 anledning til \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve denne ordningen for \u00e5 se hvordan den fungerer i praksis for de ber\u00f8rte kundene. Dermed ville det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 p\u00e5legge banken \u00e5 gjennomf\u00f8re andre tiltak for \u00e5 gj\u00f8re nettjenesten universelt utformet, for eksempel ved \u00e5 bytte leverand\u00f8r og dermed kunne tilby talende Bank ID-brikker.<\/p>\n

Det var en annen som klaget saken inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda enn den som opprinnelige klaget saken inn til ombudet. Nemnda la til grunn at den nye klageren var tr\u00e5dt inn som part i saken, men avviste saken fordi klagen var for sent fremsatt.<\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 12\/2306 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008 \u00a7 9 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 23. juli 2013 <\/strong><\/li>\n
  • Nemndas saksnummer: 21\/2014 <\/span>Dato for nemndas vedtak: 5. september 2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    For \u00e5 f\u00e5 tilgang til nettbank for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt tjenester i nettbanken til Bank B er det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke en l\u00f8sning med elektronisk identifisering og signering (BankID). Bank B- bankene tilb\u00f8d frem til h\u00f8sten 2012 en engangskodel\u00f8sning i tilknytning til BankID, som bestod av kundens betalingskort og en kortleser som hentet fram ny kode fra kortets chip.<\/p>\n

    Som f\u00f8lge av nye og strengere sikkerhetskrav fra Bankenes Standardiseringskontor («BSK») til l\u00f8sninger som blir benyttet til identifisering og signering i nettbanken (BankID), m\u00e5tte Bank B skifte ut sin engangskodel\u00f8sning. Den opprinnelige tilfredsstilte ikke BSK sine krav. Kravet g\u00e5r ut p\u00e5 at den som identifiserer seg skal bevise sin tilstedev\u00e6relse ved bruk. Koden skal ha en gyldighetstid. Den tidligere l\u00f8sningen m\u00e5tte avl\u00f8ses av en klokkebasert kodel\u00f8sning. Den nye l\u00f8sningen tilbys b\u00e5de p\u00e5 en fysisk kodebrikke og p\u00e5 mobiltelefon, og koden er tilgjengelig i et kort tidsintervall .<\/p>\n

    Krav om at engangskoder kun skal v\u00e6re tilgjengelig i et avgrenset tidsintervall ble innf\u00f8rt i 2007 og var obligatorisk fra 1. juli 2011, men slik at det ble gitt dispensasjon for de banker som m\u00e5tte bytte l\u00f8sning for alle sine kunder. Bank Bs dispensasjon gikk ut 31. desember 2012.<\/p>\n

    Bank B sin tekniske leverand\u00f8r av kodebrikker tilbyr ikke klokkebasert kodebrikkel\u00f8sning med talende funksjon. For synshemmede er det derfor utviklet en l\u00f8sning som benytter taleteknologi i mobiltelefoner med nettilgang og som virker p\u00e5 samme m\u00e5te som en talende kodebrikke. Tjenesten ble lansert i desember 2012. L\u00f8sningen er testet og tilpasset sammen med synshemmede brukere. Bank B har etter testing utf\u00f8rt av synshemmede brukere fra Norges Blindeforbund foretatt tilpasninger mv for \u00e5 f\u00e5 en brukeropplevelse som skal v\u00e6re intuitiv ogs\u00e5 for nye brukere av l\u00f8sningen.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A<\/h3>\n

    A er avhengig av kortleser med tale for \u00e5 betale regninger i nettbanken fordi hun er synshemmet. Hun er kunde i Bank B, og fra 5. desember 2012 har hun ikke lenger kunnet bruke kodebrikke med tale. Hennes mobiloperat\u00f8r, X st\u00f8tter ikke Bank ID p\u00e5 mobil, og hun er helt avhengig av kodebrikke med tale for \u00e5 kunne bruke dette. Hun har kontaktet banken, men ikke f\u00e5tt en slik kodebrikke med tale. Hun mener at Bank B sin l\u00f8sning for nettbank ikke er universelt utformet, og at banken bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.<\/p>\n

    Bank B<\/h3>\n

    Bank B hevder i sin redegj\u00f8relse til at den nye l\u00f8sningen som er valgt, ikke er i strid med de krav som stilles til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.<\/p>\n

    Det understrekes at l\u00f8sningen ikke inneb\u00e6rer at det er en egen bankl\u00f8sning for synshemmede kunder. Det er tale om en tilrettelegging av tilgangen til tjenesten. Bank B er av den oppfatning at l\u00f8sningen som er valgt, er den beste ut fra en forsvarlig avveining av muligheten for \u00e5 gi tilgang ogs\u00e5 for synshemmede, veid opp mot de sikkerhetsmessige hensynene.<\/p>\n

    Bakgrunnen for at en talende brikke ikke lenger tilbys har sammenheng med sikkerhetsmessige krav som stilles til virksomheten. Den l\u00f8sningen man har hatt frem til n\u00e5, kan ikke benyttes lenger ettersom den ikke oppfyller kravet om at koder kun skal v\u00e6re tilgjengelig i et begrenset tidsintervall. Bank B er som usteder av BankID forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge de sikkerhetskravene som BSK stiller i BankID Sertifikatpolicy og n\u00e6rmere krav til sikkerhet samt regler som fremg\u00e5r av Interbankreglene om elektronisk BankID.<\/p>\n

    Bank B m\u00e5 ogs\u00e5 forholde seg til de sikkerhetsmessige utfordringer nettbankl\u00f8sningen generelt er stilt overfor. Dette inneb\u00e6rer at banken kontinuerlig m\u00e5 p\u00e5se at de l\u00f8sninger som benyttes for p\u00e5logging og bruk av nettbanken, er oppdatert for \u00e5 forhindre at kundene utsettes for nettbanksvindel og annen kriminell atferd n\u00e5r de benytter nettbanken. Slik Bank B vurderer det, er den nye l\u00f8sningen med blant annet engangskode p\u00e5 mobiltelefon \u00e5 anse som en bedre l\u00f8sning sikkerhetsmessig enn den tidligere l\u00f8sningen med en kodebrikke uten tidsintervall. Bruk av tidsintervall reduserer blant annet risiko knyttet til s\u00e5kalt «phising» av engangskoder.<\/p>\n

    De \u00f8kede kravene til sikkerhet i nettbanken har blant annet sammenheng med at man i de siste \u00e5rene har opplevd en \u00f8kning i svindelfors\u00f8k mot nettbankene. I rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge \u2014 trender og utfordringer 2013 \u2014 2014» utgitt av Politiet v\/ Kripos i januar 2013, er det p\u00e5pekt at angrepene mot nettbanken «eskalerer b\u00e5de i omfang og kompleksitet». Dette illustrerer at bankene er stilt overfor store utfordringer i forhold til \u00e5 ivareta sikkerheten i nettbanken. Bank B m\u00e5 derfor kunne velge l\u00f8sninger som ivaretar de sikkerhetsutfordringer man er stilt ovenfor.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om virksomheters plikt til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.<\/p>\n

    Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), herunder nettbank omfattes av de fysiske forholdene som skal tilrettelegges. Dette f\u00f8lger direkte av dtl \u00a7 9 andre ledd.<\/p>\n

    Dtl \u00a7 11 inneholder imidlertid en egen bestemmelse om universell utforming av IKT. Det f\u00f8lger av denne bestemmelsens andre ledd at nye IKT-l\u00f8sninger som et utgangspunkt skal v\u00e6re universelt utformet fra og med 1. juli 2011, mens eksisterende IKT-l\u00f8sninger skal v\u00e6re universelt utformet fra 1. januar 2021. Det er gitt anvisninger i lovens forarbeider p\u00e5 at dtl \u00a7 9 skal anvendes ved siden av dtl \u00a7 11 n\u00e5r det gjelder IKT. Det f\u00f8lger av forarbeidene at LDO kan f\u00e5 til vurdering klager om brudd p\u00e5 plikten til generell tilrettelegging etter \u00a7 9 ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder IKT rettet mot allmennheten. Slike klager kan komme b\u00e5de f\u00f8r og etter at tidsfristene etter \u00a7 11 er gjort gjeldende gjennom forskrifter og standarder. En slik klage skal ombudet behandle p\u00e5 samme m\u00e5te som andre klager om brudd p\u00e5 diskrimineringsbestemmelsen innenfor ombudets myndighet etter diskrimineringsombudsloven, jf. Ot.prp nr. 44 (2007-2008) punkt 10.5.6.5 s. 174.<\/p>\n

    1.juli 2013 ble forskrift om universell utforming av IKT vedtatt, men kravene trer ikke i kraft f\u00f8r i 2014. I f\u00f8rste omgang vil forskriften gjelde nye nettl\u00f8singer og billettautomater. Eksempler p\u00e5 l\u00f8sninger som vil bli er omfattet er billettautomater, minibanker, nettsider for internetthandel, nettsider som gir informasjon til allmennheten og lignende.<\/p>\n

    Plikten til universell utforming rekker s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se \u00a7 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen m\u00e5tte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medf\u00f8rer.<\/p>\n

    Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la v\u00e6re \u00e5 foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til \u00e5 jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Bank B er en virksomhet som har plikt til \u00e5 sikre at bankens hovedl\u00f8sninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Virksomheten skal derfor tilrettelegge de deler av banken som benyttes av allmennheten (kunder) p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til bankens tjenester. Plikten omfatter helt klart universell utforming av nettbanken.<\/p>\n

    Bryter Bank B plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 gjennom sin nettbanktjeneste?<\/h3>\n

    Ombudet kjenner til at blinde og svaksynte personer med de rette hjelpemidlene, herunder talende Bank ID- brikke kan bruke enkelte nettbanker i dag. Dette er ogs\u00e5 tilfellet for A.<\/p>\n

    Bank B tilbyr ikke lenger talende Bank ID-brikke som er det som til n\u00e5 har v\u00e6rt vanlig for banker \u00e5 bruke for innlogging. Nettbanktjenesten er s\u00e5ledes i utgangspunktet ikke universelt utformet.<\/p>\n

    Bank B har imidlertid redegjort for ombudet at for \u00e5 tilrettelegge for synshemmede, s\u00e5 har de utviklet en l\u00f8sning med taleteknologi i mobiltelefoner med nettilgang. Dette virker p\u00e5 samme m\u00e5te som en talende kodebrikke. L\u00f8sningen er testet og tilpasset sammen med synshemmede brukere, men er ikke offisielt pr\u00f8vd ut enda. Bank B har etter testing utf\u00f8rt av synshemmede brukere fra Norges Blindeforbund. Norges Blindeforbund mener at denne l\u00f8sningen er bra, selv om enkelte kunder mener at den tidligere l\u00f8sningen med talende kortleser var mer brukervennlig. Bank B har foretatt tilpasninger av l\u00f8sningen.<\/p>\n

    Selv om l\u00f8sningen med \u00e5 bruke smart-telefon vil gj\u00f8re at synshemmede kunder vil kunne logge inn i nettbanken, fremst\u00e5r den imidlertid som en s\u00e6rl\u00f8sning for \u00e5 tilrettelegge for en gruppe med nedsatt funksjonsevne, herunder synshemmede. Man er ogs\u00e5 avhengig av \u00e5 bruke mobiltelefon for \u00e5 betale regningene, og kan ikke bruke vanlig PC med st\u00f8rre skjerm som de fleste har tilgjengelig b\u00e5de hjemme og p\u00e5 kontoret. L\u00f8sningen er heller ikke offisielt pr\u00f8vd ut av kunder enda, og banken har f\u00e5tt tilbakemelding om at kunder som har pr\u00f8vd ut dette mente den tidligere l\u00f8sningen med talende Bank ID brikke var mer brukervennlig.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av dette finner ombudet at bank Bs nettbanktjeneste per dags dato ikke kan anses som universelt utformet. Ombudet er imidlertid tilfreds med at banken har fokus p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re tjenesten mer brukervennlig etter hvert som den pr\u00f8ves ut av \u00abpilotkunder\u00bb.<\/p>\n

    Vil krav om universell utforming av nettbanktjenesten v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for bank B?<\/h3>\n

    Ombudet skal vurdere om det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde for Bank B \u00e5 sikre universell utforming av nettbanken, herunder \u00e5 dekke talende Bank ID- brikker for synshemmede kunder. Det er Bank B som har bevisbyrden for at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gj\u00f8re dette.<\/p>\n

    I vurderingen av om det er uforholdsmessig \u00e5 kreve tilrettelegging, skal det legges vekt p\u00e5 bl.a. tilretteleggingens effekt, om virksomheten er av offentlig art, kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.<\/p>\n

    Bank B har anf\u00f8rt at det ikke lenger er mulig \u00e5 bruke l\u00f8sning med kort og kortleser, med eller uten tale, av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker. Banken har vist til krav fra Bankenes Standardiseringskontor. De kortleserne som ble benyttet tidligere, oppfylte ikke nye krav om begrensning i gyldige koder innenfor et fast tidsintervall. Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 overpr\u00f8ve vurderingene om sikkerhet i nettbank, og legger derfor dette til grunn i sin vurdering av uforholdsmessigheten. Banken har ogs\u00e5 p\u00e5 en ryddig og oversiktlig m\u00e5te dokumentert hvorfor det av hensyn til sikkerhet, ikke lenger er aktuelt \u00e5 bruke kort og kortleser med og uten tale, og hvorfor man er g\u00e5tt over til Bank ID-brikker.<\/p>\n

    Ombudet er kjent med at andre norske banker tilbyr talende Bank ID- brikker til sine kunder. Dette gjelder f-eks E Bank som ombudet har vurdert tidligere i sak 10\/193. Bank B har imidlertid vist til at bankens leverand\u00f8r av Bank ID- brikker ikke tilbyr brikker med tale. I utgangspunktet kan man da hevde at banken burde skiftet leverand\u00f8r av ID-brikker, men banken har redegjort for at den istedet har utviklet en l\u00f8sning for synshemmede kunder hvor man kan betale regninger i nettbank via Smartphone med innebygd tale. Selv om dette er en s\u00e6rl\u00f8sning som er utviklet for en gruppe, vil l\u00f8sningen gj\u00f8re det mulig for synshemmede kunder \u00e5 betale regninger p\u00e5 nett. Banken har ogs\u00e5 uttalt at den vil disponere smarttelefoner til de kunder som har behov for dette uten ekstra- kostnader for kundene. Tilgang til nettbank vi Smartphone vil ogs\u00e5 gi kunder med nedsatt syn tilgjengelighet til bankens tjenester. B\u00e5de i hjemmet, p\u00e5 kontoret og de fleste andre steder vil man kunne f\u00e5 tilgang til nettbanken via denne ordningen.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av hensynet til sikkerhet i nettbanken, samt at banken har utviklet en l\u00f8sning for synshemmede i samr\u00e5d med Norges Blindeforbund, mener ombudet at banken m\u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve denne ordningen for \u00e5 se hvordan den fungerer i praksis for de ber\u00f8rte kundene. Dermed vil det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 p\u00e5legge banken \u00e5 gjennomf\u00f8re andre tiltak for \u00e5 gj\u00f8re nettjenesten universelt utformet, for eksempel ved \u00e5 bytte leverand\u00f8r og dermed kunne tilby talende Bank ID-brikker.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at bank B ikke handler i strid med plikten til universell utforming i dtl \u00a7 9.<\/p>\n

    Ombudet mener det er positivt at banken har fokus p\u00e5 tilgjengelighet for sine kunder, og oppfordrer banken til \u00e5 jobbe videre med l\u00f8sningen med Smart-telefonene slik at denne blir s\u00e5 god som mulig. Ombudet oppfordrer banken til \u00e5 gj\u00f8re det godt kjent for sine kunder at banken vil dekke kostnader for smart-telefoner til de kundene som er avhengig av \u00e5 f\u00e5 kode gjennom tale. Dersom l\u00f8sningen med smarttelefonene mot formodning ikke skulle virke optimalt n\u00e5r den er testet av kunder kan saken bringes inn for ombudet for ny vurdering.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at bank B ikke br\u00f8t plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008 \u00a7 9.
    \nA har nedsatt syn og klaget p\u00e5 at hun ikke lenger kunne bruke kodebrikke med tale. Bank B viste til at koderbrikkene ble byttet ut p\u00e5 grunn av nye sikkerhetskrav. Den nye l\u00f8sningen for personer med nedsatt syn var \u00e5 bruke en smarttelefon for \u00e5 f\u00e5 lest opp koden.
    \nOmbudet mente at siden l\u00f8sningen for personer med nedsatt syn var en s\u00e6rl\u00f8sning, var ikke l\u00f8sningen universelt utformet.
    \nOmbudet mente at banken m\u00e5tte f\u00e5 anledning til \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve denne ordningen for \u00e5 se hvordan den fungerer i praksis for de ber\u00f8rte kundene. Dermed ville det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 p\u00e5legge banken \u00e5 gjennomf\u00f8re andre tiltak for \u00e5 gj\u00f8re nettjenesten universelt utformet, for eksempel ved \u00e5 bytte leverand\u00f8r og dermed kunne tilby talende Bank ID-brikker.
    \nDet var en annen som klaget saken inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda enn den som opprinnelige klaget saken inn til ombudet. Nemnda la til grunn at den nye klageren var tr\u00e5dt inn som part i saken, men avviste saken fordi klagen var for sent fremsatt.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14667","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at bank B ikke br\u00f8t plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008 \u00a7 9. A har nedsatt syn og klaget p\u00e5 at hun ikke lenger kunne bruke kodebrikke med tale. Bank B viste til at koderbrikkene ble byttet ut p\u00e5 grunn av nye sikkerhetskrav. Den nye l\u00f8sningen for personer med nedsatt syn var \u00e5 bruke en smarttelefon for \u00e5 f\u00e5 lest opp koden. Ombudet mente at siden l\u00f8sningen for personer med nedsatt syn var en s\u00e6rl\u00f8sning, var ikke l\u00f8sningen universelt utformet. Ombudet mente at banken m\u00e5tte f\u00e5 anledning til \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve denne ordningen for \u00e5 se hvordan den fungerer i praksis for de ber\u00f8rte kundene. Dermed ville det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 p\u00e5legge banken \u00e5 gjennomf\u00f8re andre tiltak for \u00e5 gj\u00f8re nettjenesten universelt utformet, for eksempel ved \u00e5 bytte leverand\u00f8r og dermed kunne tilby talende Bank ID-brikker. Det var en annen som klaget saken inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda enn den som opprinnelige klaget saken inn til ombudet. Nemnda la til grunn at den nye klageren var tr\u00e5dt inn som part i saken, men avviste saken fordi klagen var for sent fremsatt.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/\",\"name\":\"12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at bank B ikke br\u00f8t plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2008 \u00a7 9. A har nedsatt syn og klaget p\u00e5 at hun ikke lenger kunne bruke kodebrikke med tale. Bank B viste til at koderbrikkene ble byttet ut p\u00e5 grunn av nye sikkerhetskrav. Den nye l\u00f8sningen for personer med nedsatt syn var \u00e5 bruke en smarttelefon for \u00e5 f\u00e5 lest opp koden. Ombudet mente at siden l\u00f8sningen for personer med nedsatt syn var en s\u00e6rl\u00f8sning, var ikke l\u00f8sningen universelt utformet. Ombudet mente at banken m\u00e5tte f\u00e5 anledning til \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve denne ordningen for \u00e5 se hvordan den fungerer i praksis for de ber\u00f8rte kundene. Dermed ville det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 p\u00e5legge banken \u00e5 gjennomf\u00f8re andre tiltak for \u00e5 gj\u00f8re nettjenesten universelt utformet, for eksempel ved \u00e5 bytte leverand\u00f8r og dermed kunne tilby talende Bank ID-brikker. Det var en annen som klaget saken inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda enn den som opprinnelige klaget saken inn til ombudet. Nemnda la til grunn at den nye klageren var tr\u00e5dt inn som part i saken, men avviste saken fordi klagen var for sent fremsatt.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/","name":"12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-122306-bank-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/2306 Bank br\u00f8t ikke plikten til universell utforming"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14667"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14667\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14667"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14667"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}