{"id":14680,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/","title":{"rendered":"14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nBarnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Oslo kommune, bydel Y, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n

\n
    \n
  • Saksnummer: 14\/707 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 12. april 2016 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt Ombudet tok saken 14\/707 opp til ny vurdering og omgjorde uttalelsen.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudet tok saken 14\/707 opp til ny vurdering og omgjorde uttalelsen.<\/p>\n

    A klaget over at hun ble satt p\u00e5 mellomvakter, og ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt i barnehagen, fordi hun har nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Ombudet konkluderte med at X barnehage i Oslo kommune hadde diskriminert A ved at hun ble satt p\u00e5 mellomvakter. Oslo kommune klaget p\u00e5 ombudets uttalelse.<\/p>\n

    Ombudet tok saken opp til ny vurdering og omgjorde uttalelsen. Ombudet konkluderte med at barnehagen ikke hadde diskriminert A p\u00e5 grunn av hennes nedsatte funksjonsevne ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter. Ombudet la vekt p\u00e5 at barnehagen hadde lagt fram nye opplysninger som tilsa et annet resultat i saken.<\/p>\n

    A klaget over at hun ble satt p\u00e5 mellomvakter, og ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt i barnehagen, fordi hun har nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Ombudet konkluderte med at X barnehage i Oslo kommune hadde diskriminert A ved at hun ble satt p\u00e5 mellomvakter. Oslo kommune klaget p\u00e5 ombudets uttalelse.<\/p>\n

    Ombudet tok saken opp til ny vurdering og omgjorde uttalelsen. Ombudet konkluderte med at barnehagen ikke hadde diskriminert A p\u00e5 grunn av hennes nedsatte funksjonsevne ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter. Ombudet la vekt p\u00e5 at barnehagen hadde lagt fram nye opplysninger som tilsa et annet resultat i saken.<\/p>\n

    Ombudets konklusjon<\/h2>\n

    Oslo kommune, bydel Y, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A jobber i X barnehage, en kommunal barnehage i bydel Y, Oslo kommune. A har jobbet der siden 19–. Hun har nedsatt bevegelsesevne som f\u00f8lge av cerebral parese.<\/p>\n

    Barnehagen fikk i 2012 en ny bestyrer, B. B \u00f8nsket ikke at A skulle g\u00e5 vakter alene med barna i barnehagen, da As nedsatte bevegelsesevne etter Bs vurdering utgjorde en sikkerhetsmessig risiko. Styreren ansatte f\u00f8rst en person som skulle g\u00e5 sammen med A p\u00e5 morgen- og ettermiddagsvakt (yttervakter). Barnehagen hadde etter hvert ikke midler til \u00e5 fortsette ordningen, og \u00f8nsket \u00e5 s\u00f8ke om tidsubegrenset l\u00f8nnstilskudd fra NAV. A \u00f8nsket ikke dette. As arbeidstid ble derfor endret til vakter hvor hun ikke var alene med barna p\u00e5 jobb.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Oslo kommune, Bydel Y:<\/h3>\n

    Bydelen er enig i ombudets vurdering av at A blir forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Bydelen fastholder imidlertid at det er n\u00f8dvendig at det er en voksen ansatt p\u00e5 vakt sammen med A for \u00e5 ivareta barnas sikkerhet. Forskjellsbehandlingen av A er dermed saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.<\/p>\n

    A har jobbet i barnehagen siden 19–. Hun har sterkt nedsatt bevegelsesevne som f\u00f8lge av cerebral parese, og beveger seg kun f\u00e5 skritt uten \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 vegg eller m\u00f8bler. Dersom det er langt mellom gjenstander hun kan st\u00f8tte seg p\u00e5, hender det at hun faller, b\u00e5de inne og ute. Hun kan ikke l\u00f8pe eller bevege seg tilsvarende raskt. Hun kan heller ikke l\u00f8fte barna uten \u00e5 st\u00f8tte seg til noe. P\u00e5 grunn av sin nedsatte bevegelsesevne sitter A p\u00e5 en benk n\u00e5r barna er i uteomr\u00e5dene. Fra benken kan man ikke se hele barnehagens uteomr\u00e5de.<\/p>\n

    Kravene til HMS i barnehagen har endret seg vesentlig i perioden A har v\u00e6rt ansatt i barnehagen. Tidligere var det som regel en styrer til stede i barnehagen som kunne gripe inn dersom det var n\u00f8dvendig. I 2011 ble barnehagene i bydelen omorganisert. Omorganiseringen f\u00f8rte til at tre og tre barnehager fikk felles ledelse, i stedet for \u00e5 ha \u00e9n styrer i hver barnehage slik det tidligere hadde v\u00e6rt. X barnehage fikk sammen med to andre barnehager felles styrer. B ble h\u00f8sten 2012 ansatt som styrer for disse tre barnehagene.<\/p>\n

    X barnehage har 63 barn fordelt p\u00e5 fem avdelinger, hvorav tre er for sm\u00e5barn (ett til tre \u00e5r). De resterende to avdelingene er for st\u00f8rre barn (tre til seks \u00e5r). Storbarnsavdelingene har 18 barn p\u00e5 hver avdeling. Tre voksne g\u00e5r i skift p\u00e5 hver avdeling: tidligvakt (kl 07.30-15.00), mellomvakt (kl 08.30-16.00) og senvakt (kl 09.30-17.00).<\/p>\n

    Fram til 2012 arbeidet A i turnus p\u00e5 lik linje med andre ansatte i barnehagen, og gikk s\u00e5kalte \u00abyttervakter\u00bb, det vil si vakter alene om morgenen og ettermiddagen. Da B tiltr\u00e5dte som styrer h\u00f8sten 2012, reagerte hun umiddelbart p\u00e5 at A var alene p\u00e5 avdelingen om morgenen og ettermiddagen. Det kan v\u00e6re opptil 18 barn mellom tre og seks \u00e5r der samtidig, og B var bekymret for at det skulle skje hendelser hvor det er n\u00f8dvendig at ansatte griper inn raskt for \u00e5 unng\u00e5 at et barn skader seg. Det kan v\u00e6re situasjoner hvor det er n\u00f8dvendig \u00e5 l\u00f8pe til eller l\u00f8fte et barn. Typiske eksempler p\u00e5 dette er barn som f\u00e5r illebefinnende, stikker av, faller og sl\u00e5r seg, henger seg opp i lekestativene med videre. Som barnehagens \u00f8verste leder, \u00f8nsket ikke B \u00e5 bli ansvarlig for ikke \u00e5 ha ivaretatt barnas sikkerhet godt nok. B s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 vurdere situasjonen p\u00e5 nytt. Samtidig fikk hun muntlige henvendelser fra enkelte foreldre som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved As fungerin<\/p>\n

    B dr\u00f8ftet As situasjon med nestleder C i september 2012. De besluttet deretter \u00e5 sette inn en ekstra person de dagene A skulle ha tidlig- eller senvakt. A ble orientert om dette f\u00f8rst i november samme \u00e5r. Styreren har beklaget dette.<\/span><\/p>\n

    I oktober 2012 ble det utarbeidet et dokument med beskrivelse av As utfordringer i arbeidssituasjoner som f\u00f8lge av hennes nedsatte bevegelsesevne. Dokumentet er vedlagt. <\/span><\/p>\n

    I november 2012 innkalte barnehagen A til et m\u00f8te der temaet var styrerens syn p\u00e5 sikkerhetsutfordringene knyttet til As funksjonsevne, samt mulighet for tilrettelegging med tilskudd fra NAV. Innkallingen er vedlagt. M\u00f8tet ble avholdt 5. desember 2012. Referat fra m\u00f8tet er vedlagt. <\/span><\/p>\n

    Det ble avholdt et nytt m\u00f8te 5. februar 2013, der bedriftshelsetjenesten og NAV var til stede, i tillegg til A, to tillitsvalgte, samt representanter fra bydelen og barnehagen. NAV redegjorde for ulike tiltak de kunne bidra med, herunder tidsubegrenset l\u00f8nnstilskudd (TULT) som inneb\u00e6rer at det kan g\u00e5 en ekstra person p\u00e5 vakt sammen med den ansatte (skulder til skulder). A ga imidlertid gjennom sin tillitsvalgte uttrykk for at hun ikke s\u00e5 grunn til at NAV skulle tilrettelegge, og avviste forslaget om TULT. M\u00f8tet ble avsluttet uten at partene var enige. <\/span><\/p>\n

    I februar 2013 utarbeidet barnehagen en generell risikovurdering for virksomheten. Av denne framg\u00e5r det blant annet at barn har stukket av fra barnehagen og at det har skjedd fallulykker flere ganger. Dette ble dermed vurdert som et sannsynlig framtidig scenario. Potensiell konsekvens av dette ble vurdert som sv\u00e6rt alvorlig, i verste fall d\u00f8d. Risikoanalysen og -vurderingen er vedlagt. <\/span><\/p>\n

    Utover i 2013 var det mye korrespondanse mellom Fagforbundet og barnehagen vedr\u00f8rende st\u00f8tte fra NAV. Fagforbundet og A \u00f8nsket ikke at arbeidsgiver snakket med A direkte uten at Fagforbundet var til stede. Barnehagen opplevde det som problematisk at de ikke kunne snakke med A for \u00e5 finne en l\u00f8sning. Korrespondansen mellom Fagforbundet og arbeidsgiver er vedlagt. <\/span><\/p>\n

    B \u00f8nsket ikke \u00e5 g\u00e5 videre med TULT-s\u00f8knad til NAV for \u00e5 sette inn en ekstra person, da A motsatte seg dette. TULT-s\u00f8knad ble derfor sendt kun for den dagen i uken hvor barnehagen er p\u00e5 tur, etter avtale med A. S\u00f8knaden ble innvilget. Ordningen med den ekstra vikaren som barnehagen hadde satt inn og dekket med egne midler, ble avviklet. \u00c5rsaken var at A protesterte mot ordningen. B besluttet da at A kun skulle jobbe mellomvakter. <\/span><\/p>\n

    Partene hadde et nytt m\u00f8te 17. september 2013 hvor partenes syn p\u00e5 tilretteleggingen ble dr\u00f8ftet. A var representert ved tillitsvalgt. Referat fra m\u00f8tet er vedlagt.<\/span><\/p>\n

    Bydelen har uttalt at tilrettelegging med st\u00f8tte fra NAV brukes i stor utstrekning for \u00e5 tilrettelegge for ansatte med tilretteleggingsbehov, for eksempel ansatte med ryggproblemer, de som ikke kan l\u00f8fte, ansatte som er gravide osv. Tilrettelegging er ikke unikt i As tilfelle. Tilrettelegging gjennom ekstra bemanning inneb\u00e6rer ikke \u00aboverv\u00e5kning\u00bb av den ansatte, men at st\u00f8ttepersonen skal utf\u00f8re oppgaver den ansatte selv ikke kan utf\u00f8re. <\/span><\/p>\n

    Det er vanskelig for barnehagen \u00e5 se hvilke ulemper A har ved \u00e5 g\u00e5 mellomvakter. Mange ansatte vil mene at det er et gode \u00e5 bare jobbe mellomvakter. At A kun jobber mellomvakter medf\u00f8rer belastninger for de \u00f8vrige ansatte. Det beste for barnehagen vil v\u00e6re at A samtykket til tilrettelegging, slik at hun kan g\u00e5 i vanlig turnus.<\/span><\/p>\n

    Bydelen er sterkt uenig i at As uttalelse om at hennes nedsatte bevegelsesevne ikke er en utfordring n\u00e5r hun er alene med barna. Selv om barna h\u00f8rer p\u00e5 A, kan ikke sikkerheten v\u00e6re avhengig av hvordan barna reagerer i en stresset situasjon. Barnehagen har plikt til \u00e5 ha en bemanning som raskt kan h\u00e5ndtere farlige situasjoner. <\/span><\/p>\n

    Ombudet har vist til at barnehagen ikke har lagt fram en handlingsplan eller retningslinjer for sikkerhet som viser hvordan de ansatte skal opptre i \/ h\u00e5ndtere risikosituasjoner. Bydelen mener at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 ha detaljerte retningslinjer som viser at det er n\u00f8dvendig \u00e5 bevege seg raskt i potensielt farlige situasjoner. Det er opplagt at barnehagen har plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at barn ikke uhindret kan komme seg ut av barnehagen eller skade seg, uten at de ansatte umiddelbart kan gripe inn.<\/span><\/p>\n

    Barnehagen har vurdert andre l\u00f8sninger, herunder \u00e5 samle to avdelinger ved \u00e5pning og stenging. Dette ble ikke ansett som hensiktsmessig, da halvparten av barnegruppen best\u00e5r av sm\u00e5 og utrygge barn som da ville begynne og avslutte dagen p\u00e5 en ukjent avdeling. I tillegg ville det da kunne v\u00e6re opp mot 36 barn samlet, som ville f\u00f8rt til \u00f8kt utrygghet for barna. <\/span><\/p>\n

    Bydelen er enig i at framgangsm\u00e5ten har v\u00e6rt uheldig, s\u00e6rlig det at A ikke ble involvert da det ble ansatt en vikar i september 2012. Styreren har beklaget dette, og fors\u00f8kt \u00e5 komme til en l\u00f8sning i samarbeid med A. A har imidlertid motsatt seg alle fors\u00f8k p\u00e5 tilrettelegging. Forskjellsbehandlingen er likevel ikke uforholdsmessig inngripende.<\/span><\/p>\n

    Advokat Else McClimans p\u00e5 vegne av A:<\/span><\/h3>\n

    Ombudets vurdering i uttalelsen av 30. november 2015 er riktig. Bydelen har ikke lagt fram nye opplysninger som viser p\u00e5 hvilken m\u00e5te A utgj\u00f8r en s\u00e6rlig risiko, eller hva barnehagen har gjort for \u00e5 avhjelpe den eventuelle risikoen. Den konkrete og reelle vurderingen mangler fremdeles. Bydelen har ikke sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen av A er n\u00f8dvendig.<\/span><\/p>\n

    Arbeidsgiver har plikt til \u00e5 tilrettelegge for en arbeidstaker med redusert arbeidsevne. Det skal tilrettelegges slik at arbeidstakeren fortrinnsvis skal utf\u00f8re sitt vanlige arbeid. Den ansattes verdighet skal ikke krenkes. Arbeidsoppgavene skal v\u00e6re meningsfylte, og arbeidstakeren skal gis rimelig mulighet til fortsatt faglig og personlig utvikling. Dette var ivaretatt fram til den nye lederen startet i 2012. Forskjellsbehandlingen har f\u00f8rt til at A ikke lenger er en likeverdig medarbeider. Hun blir ikke lenger inkludert i viktige deler av arbeidsmilj\u00f8et. Ordningen barnehagen ser for seg med tidsubegrenset l\u00f8nnstilskudd fra NAV vil ytterligere marginalisere hennes rolle og posisjon som en likeverdig medarbeider, ved at foreldre vil henvende seg til personen som g\u00e5r sammen med henne, framfor direkte til henne.<\/span><\/p>\n

    A er enig i at barnas sikkerhet m\u00e5 ivaretas. Selv om det er positivt at barnehagen tar i bruk ulike verkt\u00f8y for sikkerhetsanalyser og risikoreduserende tiltak, er det ikke klart hvordan disse brukes for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let. Det er heller ikke klart om analysen er gjort p\u00e5 en ikke-diskriminerende m\u00e5te.<\/span><\/p>\n

    Dokumentasjonen som bydelen har lagt fram viser ikke hva barnehagen skal gj\u00f8re i risikosituasjonene. Det finnes ikke en handlingsplan med risikoreduserende tiltak, utover kravet om at A ikke skal jobbe alene. Risikoanalysen har liten verdi i det daglige arbeidet. Det har flere ganger skjedd uforutsette hendelser, hvor arbeidstakere uten nedsatt funksjonsevne ikke har h\u00e5ndtert situasjonen tilfredsstillende. Det finnes eksempler hvor hendelser ikke har blitt h\u00e5ndtert slik de skal. Det har aldri skjedd avvik mens A har v\u00e6rt p\u00e5 jobb. Barnehagen har aldri f\u00e5tt klager p\u00e5 hennes arbeidsutf\u00f8relse.<\/span><\/p>\n

    Forskjellsbehandlingen av A er ikke n\u00f8dvendig, og den er uforholdsmessig inngripende for henne. Vilk\u00e5rene for unntak er ikke oppfylt.<\/span><\/p>\n

    Bydelens framstilling av fakta er ikke korrekt. \u00c5 v\u00e6re alene p\u00e5 vakt inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re alene med barna i \u00e9n time p\u00e5 morgenen, og \u00e9n time p\u00e5 ettermiddagen. Det er en annen kollega i umiddelbar n\u00e6rhet, men i et annet rom. Det er i tillegg to personer i etasjen under. Er barna ute, er det alltid minst to personer til stede. Oppst\u00e5r det hendelser, kan ingen g\u00e5 fra sin avdeling uten \u00e5 ta med seg barna. Man er da avhengig av \u00e5 ringe de andre som er p\u00e5 vakt for \u00e5 f\u00e5 assistanse. Dette er likt for A og de andre ansatte.<\/span><\/p>\n

    Det er ikke vanlig at det er 18 barn p\u00e5 avdelingen f\u00f8r kl 08.30, og heller ikke etter kl 16. Om dette var tilfellet, hadde det ikke v\u00e6rt tilstrekkelig \u00e5 bare ha \u00e9n ansatt til stede p\u00e5 jobb i hver avdeling.<\/span><\/p>\n

    Det er mange forhold som medf\u00f8rer sikkerhetsrisiko i barnehagen, men som ikke er nevnt i barnehagens sikkerhetsanalyse. Det er ofte bare to personer p\u00e5 jobb med ansvar for 18 barn. Dette er f\u00e5. Noen kollegaer g\u00e5r gjennomg\u00e5ende tidligere fra jobb enn vaktlisten tilsier. B\u00e5de kollegaer og pedagogisk leder uteblir i lange perioder fra avdelingen p\u00e5 grunn av m\u00f8tevirksomhet. Uerfarne kollegaer og vikarer mangler b\u00e5de kunnskap og oversikt. Kollegaer er uoppmerksomme og opptatt med andre ting enn \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 barna. Det er manglende oppf\u00f8lgning av etablerte rutiner. Ingen av disse forholdene er fanget opp eller adressert i analysene fra bydelen har lagt fram. A har blitt beordret til \u00e5 v\u00e6re avdelingsleder, uten at hun da ble ansett som en sikkerhetsrisiko. Sikkerhets- og risikovurderingen er ikke konsekvent.<\/span><\/p>\n

    Notatet bydelen har lagt fram og som den hevder ble utarbeidet i oktober 2012 er udatert, og det framg\u00e5r ikke hvem som har utarbeidet notatet. Det er flere feil i notatet n\u00e5r det gjelder beskrivelsen av de faktiske forholdene.<\/span><\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/span><\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/span><\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/span><\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/span><\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6.<\/span><\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/span><\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6. <\/span><\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 21. Dette omfatter blant annet arbeidsvilk\u00e5r.<\/span><\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/span><\/h2>\n

    Utgangspunktet for ombudets vurdering Ombudet kom i uttalelsen av 30. november 2015 til at Oslo kommune, bydel Y, handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter. Partene er enige om at A forskjellsbehandles p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved at hun ikke f\u00e5r g\u00e5 alene p\u00e5 vakt, og derfor har f\u00e5tt endrede arbeidsvilk\u00e5r.<\/span><\/p>\n

    Ombudet vurderte ikke i uttalelsen av 30. november 2015 om bydelen har oppfylt sin tilretteleggingsplikt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, siden A ikke har klaget p\u00e5 brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten. Slik ombudet forsto det, mener A at tiltakene er un\u00f8dvendige n\u00e5r de begrunnes i en sikkerhetsrisiko, og at tiltakene inneb\u00e6rer en forskjellsbehandling i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. A mener at hun ikke trenger individuell tilrettelegging for \u00e5 kunne fortsette p\u00e5 samme vilk\u00e5r som f\u00f8r. Barnehagen p\u00e5 sin side mener at det er behov for tiltak gjennom tilrettelegging, slik at sikkerheten kan ivaretas n\u00e5r A er alene p\u00e5 vakt. Saken dreier seg derfor etter ombudets syn ikke om individuell tilrettelegging, da partene er uenige om behovet for \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 ivareta barnas sikkerhet. <\/span><\/p>\n

    Er endringene av As arbeidsvilk\u00e5r i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne? Forskjellsbehandlingen har som form\u00e5l \u00e5 ivareta barnas sikkerhet. Dette er et saklig form\u00e5l. Ombudet viser til sin vurdering av dette i uttalelsen 30. november 2015.<\/span><\/p>\n

    1. Er det n\u00f8dvendig for barnas sikkerhet at A ikke er alene p\u00e5 vakt?<\/span><\/h4>\n

    Bydelen har begrunnet forskjellsbehandlingen med at den er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta barnas sikkerhet. Ombudet sa i uttalelsen f\u00f8lgende om vilk\u00e5ret om at forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig:<\/span><\/p>\n

    En arbeidsgivers vurdering av de sikkerhetsmessige forholdene p\u00e5 arbeidsplassen, og hvordan disse best ivaretas, er en vurdering som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve. En slik vurdering m\u00e5 imidlertid v\u00e6re konkret og basert p\u00e5 et forsvarlig grunnlag, og tiltakene som iverksettes m\u00e5 ikke v\u00e6re mer omfattende enn n\u00f8dvendig. [\u2026] I denne saken har barnehagen ikke lagt fram en handlingsplan eller retningslinjer for sikkerhet som viser hvordan de ansatte skal opptre i\/h\u00e5ndtere slike situasjoner som nevnt over n\u00e5r en person er alene p\u00e5 jobb. Etter ombudets syn er det derfor vanskelig \u00e5 se at barnehagen har grunnlag for \u00e5 konkret vurdere om A p\u00e5 grunn av nedsatt bevegelsesevne ikke kan f\u00f8lge de samme retningslinjene, og om det derfor er n\u00f8dvendig at A ikke g\u00e5r alene p\u00e5 vakt. [\u2026] Ombudet kan p\u00e5 denne bakgrunn ikke se at barnehagen har gjort en konkret og reell vurdering av risikoen forbundet med det at A g\u00e5r alene p\u00e5 vakt, og hvordan denne eventuelt skiller seg fra risikoen n\u00e5r andre ansatte er alene p\u00e5 vakt. Barnehagen har heller ikke vist at den har vurdert om sikkerheten kan ivaretas med andre ikke-diskriminerende alternativer, eller dr\u00f8ftet dette med A. Barnehagen har dermed ikke klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re overfor ombudet at det var n\u00f8dvendig \u00e5 endre As arbeidsvilk\u00e5r for \u00e5 ivareta hensynet til barnas sikkerhet. <\/span><\/p>\n

    Om grunnlaget for barnehagens vurdering av de sikkerhetsmessige forholdene p\u00e5 arbeidsplassen A mener at bydelen ikke har lagt fram nye opplysninger i klagen p\u00e5 ombudets uttalelse. Ombudet er uenig i dette. Bydelen har i klagen grundig redegjort for bakgrunnen for vurderingen av As bevegelsesevne, og hvorfor barnehagens nye styrer i 2012 mente det var n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re endringer for \u00e5 ivareta barnas sikkerhet. Bydelen har videre lagt fram dokumentasjon som ikke tidligere har blitt sendt til ombudet. <\/span><\/p>\n

    I bilag 1 til klagen har bydelen lagt fram et dokument hvor As bevegelsesevne ble vurdert opp mot ulike risikosituasjoner, i tillegg til mer praktiske forhold. Situasjoner som brann, barn som forulykker og barn som stikker av er omtalt, og det framg\u00e5r mot slutten av dokumentet at det barnehagen \u00f8nsker \u00e5 sikre gjennom tiltakene er situasjoner hvor A er alene p\u00e5 vakt med barna. Dokumentet ble if\u00f8lge bydelen utarbeidet i oktober 2012. A har p\u00e5pekt at dokumentet er udatert og usignert, og hevder at flere av p\u00e5standene n\u00e5r det gjelder As arbeidsutf\u00f8relse ikke er riktige. Ombudet har likevel ikke grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 vurderingen av de sikkerhetsmessige forholdene. Ombudet viser til den \u00f8vrige dokumentasjonen som bydelen har lagt fram. Det framg\u00e5r av m\u00f8tereferat fra m\u00f8tet 5. desember 2012 (bilag 3), at det ble satt inn en vikar p\u00e5 tidspunktene som ble vurdert som mest usikre (yttervaktene hvor A var alene, samt utetid). Bydelen har i tillegg lagt fram flere brev, m\u00f8teinnkallinger og \u2013referater (bilag 2, 4, 7-16), og en risikovurdering fra februar 2013 (bilag 6). Det sentrale innholdet er barnas sikkerhet og hvordan den best ivaretas i ulike situasjoner som kan oppst\u00e5.<\/span><\/p>\n

    Ombudet mener at bydelen i klagen har lagt fram dokumentasjon som viser at grunnlaget for arbeidsgivers vurdering av de sikkerhetsmessige forholdene i barnehagen var basert p\u00e5 et forsvarlig grunnlag. <\/span><\/p>\n

    Om grunnlaget for den konkrete vurderingen av risikoen ved at A g\u00e5r alene p\u00e5 vakt Ombudet etterlyste i uttalelsen en handlingsplan eller retningslinjer som viser hvordan en ansatt skal opptre i ulike situasjoner, og uttalte at dette var n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne vurdere om A kan f\u00f8lge de samme retningslinjene. P\u00e5 bakgrunn av bydelens redegj\u00f8relse og dokumentasjonen som er lagt fram endrer ombudet sitt synspunkt. Opplysningene sett i sammenheng viser at bydelen har gjort en konkret og reell vurdering av risikoen som As nedsatte bevegelighet utgj\u00f8r i ulike situasjoner. Selv om bydelen ikke har utarbeidet en handlingsplan eller retningslinjer som uttrykkelig sier noe om at det er n\u00f8dvendig at en arbeidstaker raskt kan gripe inn, f\u00f8lger ombudet bydelens begrunnelse om at dette er underforst\u00e5tt i de tilfellene hvor en ansatt er alene p\u00e5 vakt med ansvar for barn. Det er ikke bestridt at A ikke kan l\u00f8fte et barn uten \u00e5 st\u00f8tte seg, eller bevege seg tilstrekkelig raskt for \u00e5 avverge en situasjon som kan v\u00e6re farlig for barnet. Ombudet er enig med bydelen i at det er relevant \u00e5 vurdere risikoen for alvorlige f\u00f8lger ved uforutsette hendelser ulikt for ansatte med og uten nedsatt bevegelsesevne, dersom risikoen etter en forsvarlig vurdering kan knyttes opp mot funksjonsevnen. Selv om risikoen er vurdert som lav, er det ikke usannsynlig at uforutsette hendelser som brann og ulykker kan skje, og f\u00f8re til alvorlige personskader. At det ikke har skjedd mens A har v\u00e6rt p\u00e5 vakt, er ikke avgj\u00f8rende. Ombudet mener at dersom slike uforutsette hendelser skjer, vil det ikke v\u00e6re tilstrekkelig for barnas sikkerhet at det er en ansatt i et annet rom som kan kontaktes. Selv om ingen ansatte kan g\u00e5 fra sin avdeling uten \u00e5 ta med seg barna, og at assistanse uansett m\u00e5 tilkalles, mener ombudet at det vil kunne oppst\u00e5 situasjoner hvor det er avgj\u00f8rende at en ansatt raskt kan gripe inn uten \u00e5 vente p\u00e5 assistanse. <\/span><\/p>\n

    Vurderingen av hvilke tiltak som var aktuelle for \u00e5 ivareta sikkerheten Ombudet uttalte videre at barnehagen ikke hadde vist at den hadde vurdert om sikkerheten kunne ivaretas med andre alternativer, eller dr\u00f8ftet dette med A. Bydelen har i klagen uttalt at flere alternativer har v\u00e6rt vurdert, herunder \u00e5 sl\u00e5 sammen to avdelinger morgen og ettermiddag, men at dette ikke ble ansett som aktuelt av hensyn til barna. Det framg\u00e5r av m\u00f8tereferatet 5. desember 2012 at omrokkering av vakter hadde v\u00e6rt vurdert og tidligere fors\u00f8kt, men at dette var vanskelig \u00e5 f\u00e5 til og uansett ikke tilstrekkelig for \u00e5 ivareta sikkerheten. Disse vurderingene handler om organiseringen av arbeidet, som er forhold arbeidsgiver er best egnet til \u00e5 gj\u00f8re, og som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve. <\/span><\/p>\n

    Bydelen fors\u00f8kte ogs\u00e5 \u00e5 komme til enighet med A om en fast ordning hvor det skulle v\u00e6re en ekstra person til stede p\u00e5 tidspunktene som ble vurdert som mest usikre. Ordningen ville muliggjort at A kunne arbeide yttervakter som f\u00f8r. Det framg\u00e5r av m\u00f8tereferatene at arbeidsgiver la opp til dialog om alternativene som ble vurdert som hensiktsmessige, men at partene ikke ble enige.<\/span><\/p>\n

    Barnehagen konkluderte med at tiltaket som var best egnet, var \u00e5 styrke bemanningen. Da dette ikke ble aktuelt, ble As arbeidstid endret. Tiltakene er direkte knyttet opp til situasjonene hvor barnehagen vurderte at det var behov for \u00e5 styrke bemanningen, for \u00e5 kunne ivareta sikkerheten n\u00e5r A er alene p\u00e5 vakt.<\/span><\/p>\n

    Ombudet mener ut fra ovenst\u00e5ende at bydelen har sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 endre As arbeidsvilk\u00e5r for \u00e5 ivareta barnas sikkerhet. Vilk\u00e5ret om forholdsmessighet etter unntaksbestemmelsen i loven \u00a7 6 m\u00e5 likevel v\u00e6re til stede for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt. <\/span><\/p>\n

    2. Er forskjellsbehandlingen forholdsmessig? <\/span><\/h4>\n

    A mener at det er mange forhold som medf\u00f8rer sikkerhetsrisiko i barnehagen, uten at barnehagen tar tak i dette. Det er kun arbeidsgivers vurdering av risiko knyttet til hennes nedsatte funksjonsevne som blir fulgt opp i form av tiltak rettet mot henne. Til det vil ombudet bemerke at selv om avvik fra generelle rutiner og retningslinjer skjer, s\u00e5 kan ikke det medf\u00f8re at spesifikke sikkerhetstiltak ikke skal iverksettes n\u00e5r det er behov for det. Dersom sikkerhetsrutiner og retningslinjer generelt ikke blir fulgt i barnehagen, vil dette v\u00e6re et forhold kommunen som tilsynsansvarlig m\u00e5 f\u00f8lge opp. <\/span><\/p>\n

    A opplever forskjellsbehandlingen som sv\u00e6rt inngripende. Ombudet la i uttalelsen av 30. november 2015 vekt p\u00e5 As subjektive opplevelse i vurderingen av om hun stilles d\u00e5rligere. En konsekvens av at A ikke f\u00e5r g\u00e5 morgenvakt, er at hun ikke f\u00e5r delta i morgenm\u00f8ter, og at hun opplever at hun ekskluderes fra flere sider av arbeidsmilj\u00f8et. <\/span><\/p>\n

    I vurderingen av om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende, m\u00e5 imidlertid ombudet avveie den negative virkningen forskjellsbehandlingen har for A opp mot form\u00e5let om \u00e5 ivareta barnas sikkerhet. I en slik vurdering m\u00e5 hensynet til barnas sikkerhet veie tungt. Selv om risikoen er lav, vil risikoen for at et barn blir alvorlig skadet, og i verste fall d\u00f8r, tilsi at det skal mye til f\u00f8r et tiltak anses som uforholdsmessig inngripende. <\/span><\/p>\n

    Som et tilleggsmoment i denne vurderingen vil ombudet trekke fram at det framg\u00e5r av dokumentet i bilag 1, samt m\u00f8tereferatene, at det \u00e5 sette A p\u00e5 mellomvakter ikke ble ansett som en varig l\u00f8sning. Dette viser etter ombudets syn at barnehagen i utgangspunktet ikke ans\u00e5 det som en egnet l\u00f8sning \u00e5 endre As arbeidstid permanent, og at det var \u00f8nskelig \u00e5 finne en annen l\u00f8sning. Barnehagen \u00f8nsket \u00e5 s\u00f8ke om tidsubegrenset l\u00f8nnstilskudd fra NAV for \u00e5 frigj\u00f8re midler slik at ordningen med en ekstra ansatt kunne videref\u00f8res. A \u00f8nsket imidlertid ikke dette, da hun mente det var diskriminerende. Slik ombudet forst\u00e5r det, var dette \u00e5rsaken til at styrer valgte \u00e5 sette A p\u00e5 mellomvakter. Selv om A opplever dette som inngripende, var dette en l\u00f8sning som f\u00f8rte til at A i hovedsak kunne arbeide som tidligere, men med endret arbeidstid. Ombudet mener at arbeidsgiver etter forholdene har valgt et alternativ som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A.<\/span><\/p>\n

    Konklusjon <\/span><\/h2>\n

    Oslo kommune, bydel Y, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5. <\/span><\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Oslo kommune, bydel Y, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14680","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Oslo kommune, bydel Y, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"22 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/\",\"name\":\"14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt - Arkiv","og_description":"Oslo kommune, bydel Y, handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A ved \u00e5 nekte henne \u00e5 jobbe tidlig- og senvakter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"22 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/","name":"14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-14707-barnehageassistent-med-cerebral-parese-ble-ikke-diskriminert-da-hun-ikke-fikk-ga-alene-pa-vakt\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/707 Barnehageassistent med cerebral parese ble ikke diskriminert da hun ikke fikk g\u00e5 alene p\u00e5 vakt"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14680"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14680\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14680"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14680"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}