{"id":14681,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/","title":{"rendered":"15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

NAV Hjelpemiddelsentral hadde ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i \u00a7 5, ved manglende l\u00f8nnsvurdering og l\u00f8nns\u00f8kning.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Klager har nedsatt funksjonsevne og hevder at hun blir diskriminert av NAV som arbeidsgiver ved at hun utelates fra l\u00f8nnsvurdering og l\u00f8nns\u00f8kning fordi du hun har individuell tilrettelegging p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

Ombudet understreker at dersom arbeidsgiver setter som krav for \u00e5 kunne vurderes og n\u00e5 opp i l\u00f8nnsforhandlingene, at man m\u00e5 utf\u00f8re bestemte oppgaver som man p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er skjermet fra, vil det kunne v\u00e6re diskriminering. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 kunne oppn\u00e5 l\u00f8nns\u00f8kning innenfor den stillingsbr\u00f8ken man har og de arbeidsoppgavene man utf\u00f8rer.<\/p>\n

Oversikten over avl\u00f8nningen viser at l\u00f8nnsforskjellen mellom de ansatte ikke er spesielt stor. Som arbeidsgiver p\u00e5peker er ikke dette uvanlig i offentlig sektor. En ansatt har l\u00f8nnstrinn 51, en ansatt l\u00f8nnes likt som X med l\u00f8nnstrinn 52, og to ansatte har l\u00f8nnstrinn 55. Det er dermed kun to personer som har h\u00f8yere l\u00f8nn enn X.<\/p>\n

Dersom man har hatt nesten et \u00e5rs frav\u00e6r p\u00e5 grunn av sykdom, vil det v\u00e6re saklig \u00e5 ikke gi l\u00f8nnstillegg med mindre det er en automatisk justering som gis uavhengig av innsats. Det at hun ikke har f\u00e5tt uttelling i perioder med mye sykefrav\u00e6r har dermed en saklig begrunnelse.<\/p>\n

Ombudet er p\u00e5 bakgrunn av det ovenst\u00e5ende kommet til at X ikke har fremlagt tilstrekkelige bevis som gir grunn til \u00e5 tro at NAV Y har en praksis som utelukker X fra l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

Ombudet kommer til at det ikke er fremlagt tilstrekkelig bevis som underbygger at klager har blitt d\u00e5rligere stilt eller at det har sammenheng med hennes nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

Konklusjonen blir dermed at arbeidsgiver ikke har diskriminert klager p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 15\/1361<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse:<\/strong> 12. mai 2016<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved utelukkelse fra l\u00f8nnsvurdering og l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    X har nedsatt funksjonsevne og jobber i 60 prosent stilling som r\u00e5dgiver i vedtaksenheten i NAV Y. Hun mottar i tillegg 40 % uf\u00f8retrygd fra Statens Pensjonskasse.<\/p>\n

    X ble ansatt som personalr\u00e5dgiver ved Fylkestrygdekontoret i Y den 01.10.1999 i l\u00f8nnstrinn 46. Fylkestrygdekontoret er n\u00e5 en del av NAV. Etter kreftsykdom og p\u00e5f\u00f8lgende depresjon\/angstproblematikk, fikk hun tilbud om overf\u00f8ring til NAV Hjelpemiddelsentralen.<\/p>\n

    X ble tilsatt som r\u00e5dgiver i vedtaksenheten i NAV 1. januar 2005 i redusert stilling. Etter hvert kom hun tilbake i 100 % stilling. I perioder etter dette har hun jobbet redusert i varierende stillingsbr\u00f8ker fra 20, 40, 50, 60 til 80 prosent, jf. tilsendt oversikt fra arbeidsgiver. Hun var 100 prosent sykemeldt fra 5. august 2013 til ca. 6. mars 2015. Deretter var hun 80 prosent sykemeldt fra 7. mars 2015 til 19. april 2015. Fra 20. april til 4. juni var hun 60 prosent sykemeldt.<\/p>\n

    Hennes arbeidsoppgaver best\u00e5r av saksbehandling, ordrebehandling, og nettverksarbeid for \u00e5 fremme likebehandling av saker nasjonalt. Hun har noe tilrettelagt arbeid p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Tilretteleggingen best\u00e5r av telefonskjerming, og skjerming fra kurs og foredrag. Det inneb\u00e6rer at kolleger hjelper henne med \u00e5 innhente informasjon p\u00e5 telefon n\u00e5r det haster, og tar imot telefoner fra brukere og samarbeidspartnere. Noen ganger har hun delvis tilrettelegging, hvilket inneb\u00e6rer at kundesenter\/kollegaer sender henne en e-post om \u00e5 ta kontakt med brukere og samarbeidspartnere, samt opplyser om hva det gjelder.<\/p>\n

    X har i dag l\u00f8nnstrinn 52. Det ble avholdt en l\u00f8nnssamtale mellom avdelingsleder, X og plasstillitsvalgt NFF\/Unio den 23. juni 2015. Hun var p\u00e5 dette tidspunktet 100 % sykemeldt.<\/p>\n

    X har fremlagt en vitneforklaring hvor plasstillitsvalgt sier dette:<\/p>\n

    \u00abAvdelingsleder, som gjennomf\u00f8rte l\u00f8nnssamtalen 23.06.15, henvendte seg til meg i etterkant av samtalen. Hun gav da uttrykk for at hun hadde en annen oppfatning av m\u00f8tet enn det som fremg\u00e5r av klagen. Jeg lyttet til dette, men sa at jeg likevel stod inne for min oppfatning av utsagnene i m\u00f8tet. Dette gjelder s\u00e6rlig i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken innsats arbeidsgiver kunne \u00f8nske seg av X for \u00e5 komme i betraktning i lokale forhandlinger. Der var svaret i l\u00f8nnssamtalen at man \u00f8nsket seg at X var mer p\u00e5 tilbudssiden ifht foredrag og kundekontakt. Dette er omr\u00e5der X har tilrettelegging ifht til, og jeg etterspurte direkte i m\u00f8tet om det virkelig var dette man ventet seg en innsats p\u00e5. Og det ble ikke avkreftet p\u00e5 noe vis, eller avklart som en misforst\u00e5else i m\u00f8tet. Dermed oppfattes dette som en utelatelse fra vurdering i lokale forhandlinger, som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne.\u00bb<\/em><\/p>\n

    NAV har fremlagt l\u00f8nnsoversikten for r\u00e5dgiverne i vedtaksavdelingen der X jobber. Av l\u00f8nnsoversikten fremg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \n
    • A ltr. 52 Ansiennitet 01.01.75.<\/li>\n
    • Klager X ltr. 52 Ansiennitet 01.08.86.<\/li>\n
    • B ltr. 51 Ansiennitet 01.10.96.<\/li>\n
    • C ltr. 55 Ansiennitet 09.01.01.<\/li>\n
    • D ltr. 55 Ansiennitet 01.07.93.<\/li>\n<\/ul>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      X:<\/h3>\n

      X hevder at NAV hjelpemiddelsentral Y diskriminerer henne p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, ved at hun utelates fra vurdering i lokale l\u00f8nnsforhandlinger fordi hun har tilrettelegging.<\/p>\n

      Hennes avdelingsleder uttalte i l\u00f8nnssamtale i juni 2015 at hun ikke vil bli vurdert for l\u00f8nnsopprykk med mindre hun tar p\u00e5 seg oppgaver hun har tilrettelegging for. Plasstillitsvalgt som var med i m\u00f8tet reagerte umiddelbart p\u00e5 dette. Det vises i den forbindelse til uttalelsen fra plasstillitsvalgt, som var vitne til arbeidsgivers uttalelser. B\u00e5de tillitsvalgt og hun mener dette er urimelig. X mener at uttalelsen fra avdelingsleder ikke ga rom for noen misforst\u00e5else. Tiltross for plasstillitsvalgte sin reaksjon i m\u00f8tet, ble det ikke gjort noe for \u00e5 oppklare uttalelsen i etterkant av m\u00f8tet.<\/p>\n

      Det ble gjentatte ganger i l\u00f8pet av samtalen vist til at hennes l\u00f8nn var dr\u00f8ftet i lederteamet. X mener hun blir holdt tilbake i l\u00f8nnsutviklingen. Hun har i l\u00f8pet av 10 \u00e5r f\u00e5tt ett l\u00f8nntrinn i lokale forhandlinger ved tre anledninger. Det vil si totalt tre l\u00f8nntrinn. Det er like mye som flere av hennes kollegaer i r\u00e5dgiverkode fikk i siste lokale l\u00f8nnsforhandling (2014). \u00d8vrig l\u00f8nns\u00f8kning er som f\u00f8lge av sentrale justeringer. Arbeidsgiver har ikke gitt henne l\u00f8nnsopplysninger p\u00e5 andre ansatte slik at det kan foretas en sammenligning. De gir heller ikke opplysninger om kriterier for l\u00f8nns\u00f8kning. Dette kan bekreftes av tillitsvalgte i UNIO.<\/p>\n

      Den tilretteleggingen hun har, gir henne mulighet til \u00e5 forberede seg p\u00e5 saken slik at hun unng\u00e5r panikkangstanfall p\u00e5 jobb. Hun trodde hun hadde f\u00e5tt aksept for at hun ikke klarer \u00e5 holde foredrag p\u00e5 ettermiddag\/kveldstid for brukerorganisasjoner, eller i st\u00f8rre omfang delta p\u00e5 ulike samlinger i landet.<\/p>\n

      X er n\u00e5 inne i et nytt sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lgingsl\u00f8p etter hjerteoperasjon. Hun har valgt \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen til ledelse og kolleger om sine vansker\/diagnoser, og hva det f\u00f8rer med seg. Hun opplever det som vanskelig at hennes leder sier at hun er en belastning for arbeidsplassen og kollegaene. Hun har god dialog, og et godt samarbeid med sine kollegaer.<\/p>\n

      Hun synes ikke det er p\u00e5fallende at hun som tidligere personalr\u00e5dgiver ikke hadde behov for en h\u00f8ytlesning av kriterier fra hovedtariffavtalen eller den lokale l\u00f8nnspolitikken. Hun var opptatt av hva arbeidsgiver legger i krieteriene og hvordan de vektes. I l\u00f8nnsamtalen i juni 2015 sa arbeidsgiver at de ikke ser \u00e5 ha nevneverdig bruk for hennes kompetanse, og de har ingen mulighet til \u00e5 gi henne andre arbeidsoppgaver. N\u00e5r hun ikke blir vurdert for l\u00f8nnsjustering, har hun ingen muligheter for karriereutvikling. Hun reagerer p\u00e5 dette i en etat som NAV som skal tilrettelegge arbeidsliv og dagligliv for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hun har forst\u00e5else for at det er for lite penger til \u00e5 bel\u00f8nne alle, men det b\u00f8r formidles saklig og hun synes det er p\u00e5tagelig n\u00e5r det uteblir over s\u00e5 mange \u00e5r.<\/p>\n

      Arbeidsgiver peker p\u00e5 at hovedfokus har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 henne tilbake i 60 % stilling og at det ikke har v\u00e6rt naturlig \u00e5 snakke om \u00e5 yte noe utover det som normalt ligger til stillingen. X er enig i det n\u00e5r det gjelder ordin\u00e6r sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging. Hun mener likevel at de m\u00e5 kunne snakke om forventet innsats, og om hva arbeidsgiver vektlegger n\u00e5r de fortar sine prioriteringer.<\/p>\n

      X reagerer p\u00e5 at arbeidsgiver mener at hun ikke utnytter mulighetene til \u00e5 stille l\u00f8nnskrav gjennom ordin\u00e6re l\u00f8nnsforhandlinger. N\u00e5r det gjelder s\u00e6rskilte 2.3.4 forhandlinger, er det vanskeligere \u00e5 n\u00e5 opp, enn for ordin\u00e6re 2.3.3 forhandlinger. X er forbauset over at arbeidsgiver velger \u00e5 vise til l\u00f8nnsforhandlingene for 2014, da hun var alvorlig syk. N\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsforhandlingene i 2015, spurte hun arbeidsgiver p\u00e5 forh\u00e5nd om de ville st\u00f8tte et 2.3.4 krav basert p\u00e5 vilk\u00e5ret om \u00e5 \u00abbeholde kompetanse\u00bb. Arbeidsgiver st\u00f8ttet imidlertid ikke dette kravet. Hun har f\u00e5tt veiledning fra fagforeninger om at det ikke har noen hensikt \u00e5 fremme et 2.3.4 krav uten st\u00f8tte fra arbeidsgiver. X mener hun har fremmet krav ved hver anledning i 2.3.3 forhandlinger, bortsett fra ett \u00e5r, da hun hadde v\u00e6rt mye syk.<\/p>\n

      X er uenig i at hun ikke kan sammenligne seg med \u00f8vrige r\u00e5dgivere ogs\u00e5 i formidlingsenheten. De er alle ansatt i NAV med samme arbeidssted. Kompetansekravene er de samme selv om fagretningene er ulike, jfr. lokal l\u00f8nnspolitikk for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.<\/p>\n

      NAV hjelpemiddelsentral Y:<\/h3>\n

      NAV bestrider at de utelater X fra vurdering i lokale forhandlinger p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Samtlige ansatte p\u00e5 NAV hjelpemiddelsentral Y blir vurdert i lokale forhandlinger uavhengig av funksjonsniv\u00e5 og stillingsst\u00f8rrelse. Det beror p\u00e5 en misforst\u00e5else at n\u00e6rmeste overordnede i l\u00f8nnssamtalen 23. juni 2015 uttrykte at X ikke vil bli vurdert til l\u00f8nnsopprykk med mindre hun tar p\u00e5 seg oppgaver hun har tilrettelegging for. Det har ikke v\u00e6rt arbeidsgivers mening, og X har heller ikke blitt bedt om \u00e5 ta p\u00e5 seg slike oppgaver. Hun vurderes ved lokale l\u00f8nnsforhandlinger etter de samme kriteriene som de andre ansatte.<\/p>\n

      Leder \u00f8nsket under l\u00f8nnssamtalen \u00e5 gjennomg\u00e5 kriteriene for \u00e5 bli vurdert i lokaleforhandlinger. Dette avviste X da hun ga uttrykk for at hun kunne disse. X har v\u00e6rt helt eller delvis sykemeldt gjennom \u00e5ret, og hovedfokus har derfor v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 X tilbake i sin 60 % stilling. Det har ikke v\u00e6rt naturlig for arbeidsgiver \u00e5 snakke med henne om muligheter for i det hele tatt \u00e5 yte noe utover det som normalt ligger i stillingen, noe som er et av hovedkriteriene for \u00e5 n\u00e5 opp i lokale forhandlinger. X skriver at det i l\u00f8pet av l\u00f8nnssamtalen ble vist til at hennes sak var dr\u00f8ftet i lederteamet. Dette er ikke spesielt for henne. Alle l\u00f8nnskrav blir dr\u00f8ftet i lederteamet for \u00e5 ha best mulig grunnlag for vurdering. Det tilbakevises at arbeidsgiver har sagt at hun er en belastning for virksomheten. Det som er uttalt, er at n\u00e5r det er flere arbeidstakere i avdelingen som ikke jobber heltid grunnet uf\u00f8rhet eller tilrettelegging, medf\u00f8rer det merarbeid for de \u00f8vrige i avdelingen.<\/p>\n

      Den enkelte ansatte f\u00e5r i all hovedsak sin eventuelle l\u00f8nns\u00f8kning gjennom de sentrale oppgj\u00f8r i staten. Pott til lokale oppgj\u00f8r etter 2.3.3 varierer fra 0 til 1 % av l\u00f8nnsmassen. Det utgj\u00f8r derfor en marginal del av l\u00f8nnsutviklingen. X la inn et krav p\u00e5 de siste forhandlingene h\u00f8sten 2014. Kravet ble vurdert, men ikke innfridd. Det stemmer dermed ikke at arbeidsgiver har utelatt X fra \u00e5 bli vurdert i lokale l\u00f8nnsforhandlinger. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt forhandlinger p\u00e5 s\u00e6rlige grunnlag i november 2014 og mai 2015. X har ikke fremmet l\u00f8nnskrav ved noen av disse.<\/p>\n

      R\u00e5dgiverne er ansatt i to avdelinger; Formidlingsavdelingen og Vedtaksavdelingen. Avl\u00f8nningen av r\u00e5dgiverne i Formidlingsavdelingen har historisk sett v\u00e6rt h\u00f8yere enn i Vedtaksavdelingen. Dette er begrunnet i krav til kompetanse, og gjelder for alle NAV Hjelpemiddelsentraler i landet.<\/p>\n

      X jobber i Vedtaksavdelingen, og det er naturlig \u00e5 sammenligne med r\u00e5dgiverne i denne avdelingen. Snittl\u00f8nnen for disse er l\u00f8nnstrinn 53. Kollegaen som X viser til er h\u00f8yest avl\u00f8nnet i avdelingen. Frem til 2011 var X den r\u00e5dgiveren p\u00e5 sentralen som var h\u00f8yest avl\u00f8nnet uansett avdeling. Frem til 2014 var hun, sammen med to andre ansatte, en av de som hadde h\u00f8yest avl\u00f8nning i sin avdeling. Dette viser at X hadde h\u00f8y avl\u00f8nning da hun ble overf\u00f8rt til NAV Hjelpemiddelsentral Y, og at hun har v\u00e6rt l\u00f8nnsledende i sin avdeling inntil nylig. X har f\u00e5tt l\u00f8nnsopplysninger p\u00e5 alle r\u00e5dgiverne p\u00e5 sentralen, og ogs\u00e5 f\u00e5tt protokoll fra siste lokale forhandlinger. X har ikke bedt om \u00e5 f\u00e5 andre arbeidsoppgaver og har uttrykt tilfredshet med de arbeidsoppgavene hun har. Arbeidsgiver viser til f\u00f8lgende sitater fra samtaler med n\u00e6rmeste leder:<\/p>\n

      Januar 2014: \u00abArbeidstaker viser til at selv om det kan v\u00e6re \u00f8nskelig og interessant \u00e5 utvide med andre saksomr\u00e5der, s\u00e5 er det ikke rom for dette i en 60 % stilling\u00bb. Februar 2015: \u00abUtviklingsplan for 2015: P\u00e5 grunn av alvorlig sykdom m\u00e5 plan for 2015 bli \u00e5 komme tilbake i jobb\u00bb. September 2015: \u00abIkke behov for ytterligere tilrettelegging\u00bb.<\/p>\n

      Ved lokale forhandlinger blir samtlige ansatte p\u00e5 NAV Hjelpemiddelsentral Y vurdert etter de til enhver tid gjeldende kriterier, uavhengig av stillingsst\u00f8rrelse. X viser til at hun har f\u00e5tt personlig l\u00f8nnsopprykk tre ganger i ti\u00e5rsperioden 2005-2015. I nevnte periode har det v\u00e6rt avholdt fem lokale forhandlinger. Dette er langt over gjennomsnittet av hva en ansatt kan p\u00e5regne. En annen r\u00e5dgiver i virksomheten har til sammenligning f\u00e5tt l\u00f8nnsopprykk en gang i den perioden. Innspill og krav ved lokale l\u00f8nnsforhandlinger er ferskvare og derfor ute av verden n\u00e5r forhandlingene er gjennomf\u00f8rt og protokoll undertegnet. Dette er ikke arkivverdig materiale. Videre er det ikke relevant \u00e5 foreta noen beregning av l\u00f8nnsutvikling hos andre ved sentralen, da altfor mange ulike faktorer spiller inn og sl\u00e5r ut individuelt.<\/p>\n

      X skriver ogs\u00e5 at hun har m\u00e5ttet mase om l\u00f8nnssamtale. I medarbeidersamtale den 9. februar sa X at hun \u00f8nsket en l\u00f8nnssamtale. Hun var p\u00e5 den tiden 100 % sykemeldt, og de ble enige om \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik samtale n\u00e5r hun ble friskmeldt eller var tilbake i st\u00f8rre del av sin stilling. Hun var 100 % sykemeldt til 10.mars og jobbet deretter annenhver uke frem til 20.april. Den 23. april 2015 ba hun om ny dato for l\u00f8nnssamtale. Avdelingsleder skulle avvikle ferie fra 30. april og hadde ikke mulighet til \u00e5 avholde l\u00f8nnssamtale. Avdelingsleder ble spurt, og samtalen fant sted 12.mai. Fristen for innlevering av krav var 20. mai. Etter hovedtariffavtalen i staten, 2.3.4 pkt. 2, kan det avtales l\u00f8nnsendring n\u00e5r det er s\u00e6rlig vansker med \u00e5 rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordin\u00e6r innsats. Det at arbeidsgiver ikke st\u00f8tter et slikt krav fra X betyr ikke at det ikke er bruk for hennes kompetanse. Det betyr at dette kravet er vurdert, men ikke st\u00f8ttet av arbeidsgiver.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

      Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 21. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er\u201d grunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om X har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i strid med dtl. \u00a7 5, ved at hun utelukkes fra l\u00f8nnsvurdering.<\/p>\n

      Innledningsvis konstaterer ombudet at det ikke er omtvistet at X har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Det er heller ikke bestridt at X derfor har tilrettelegging og at hun tidvis har v\u00e6rt mye sykemeldt.<\/p>\n

      Ombudet understreker at vi ikke skal foreta en direkte sammenligning av l\u00f8nnen til X og andre ansattes l\u00f8nn. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om det er grunn til \u00e5 tro at X har blitt utelatt fra l\u00f8nnsvurdering, og om dette i s\u00e5 fall henger sammen med hennes nedsatte funksjonsevne. Det er i utgangspunktet klager som m\u00e5 vise til omstendigheter eller holdepunkter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering.<\/p>\n

      Det generelle utgangspunktet er at en arbeidstaker som har tilrettelagt arbeid p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne har rett til \u00e5 fremme l\u00f8nnskrav ved lokale forhandlinger, og til \u00e5 f\u00e5 kravet sitt vurdert p\u00e5 lik linje med arbeidstakere som ikke har tilrettelagt arbeid. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 plikt til \u00e5 informere om frister og fremgangsm\u00e5ter for \u00e5 levere l\u00f8nnskrav. NAV bestrider p\u00e5standen om at de ikke har vurdert X sitt l\u00f8nnskrav eller p\u00e5 annen m\u00e5te utelukket henne fra l\u00f8nnsvurdering. X har vist til en uttalelse fra avdelingsleder under l\u00f8nnssamtalen den 23. juni 2015. Hun mener at avdelingsleder uttalte at hun m\u00e5 p\u00e5ta seg oppgaver som foredrag og utadrettet virksomhet for \u00e5 n\u00e5 opp i l\u00f8nnsforhandlingene. Dette er oppgaver som hun er skjermet for, p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. X har til st\u00f8tte for sitt syn fremlagt en uttalelse fra plasstillitsvalgt som etter ombudets vurdering underbygger at noe slikt ble sagt.<\/p>\n

      Dersom arbeidsgiver setter som krav for \u00e5 kunne vurderes og n\u00e5 opp i l\u00f8nnsforhandlingene, at man m\u00e5 utf\u00f8re bestemte oppgaver som man p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er skjermet fra, vil det kunne v\u00e6re diskriminering. Slike kriterier er egnet til \u00e5 stille personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 kunne oppn\u00e5 l\u00f8nns\u00f8kning innenfor den stillingsbr\u00f8ken man har og de arbeidsoppgavene man utf\u00f8rer. Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed om det er grunn til \u00e5 tro at NAV Hjelpemiddelsentral Y faktisk har en praksis som utelukker X fra en l\u00f8nnsvurdering fordi hun har tilrettelagt arbeid.<\/p>\n

      Ombudet finner det likevel ikke tilstrekkelige bevist at arbeidsgiver faktisk har en praksis som utelukker personer med nedsatt funksjonsevne fra l\u00f8nnsvurdering.<\/p>\n

      X har vist til at hun kun har f\u00e5tt tre l\u00f8nnstrinn i lokale forhandlinger p\u00e5 ti \u00e5r, og at annen l\u00f8nns\u00f8kning er gitt gjennom sentrale forhandlinger. Da hun begynte hadde hun l\u00f8nnstrinn 46 og n\u00e5 har hun l\u00f8nnstrinn 52. Hun synes det er p\u00e5fallende med en s\u00e5 liten \u00f8kning over s\u00e5 lang tid. Arbeidsgiver mener imidlertid at hennes krav er vurdert og at hun har f\u00e5tt noe uttelling. Det at hun faktisk har f\u00e5tt noe l\u00f8nns\u00f8kning tyder etter ombudets syn p\u00e5 at hun har blitt vurdert.<\/p>\n

      X mener ogs\u00e5 at hun ligger spesielt lav sammenlignet med b\u00e5de r\u00e5dgiverne i Vedtaksenheten, og i Formidlingsavdelingen. Arbeidsgiver mener at hun kun kan sammenlignes med r\u00e5dgiverne i Vedtaksavdelingen fordi det stilles h\u00f8yere kompetansekrav til r\u00e5dgiverne i Formidlingsavdelingen. Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 betvile arbeidsgivers vurdering av stillingene. Oversikten over avl\u00f8nningen i Vedtaksavdelingen viser at l\u00f8nnsforskjellen mellom de ansatte ikke er spesielt stor. Som arbeidsgiver p\u00e5peker er ikke dette uvanlig i offentlig sektor. En ansatt har l\u00f8nnstrinn 51, en ansatt l\u00f8nnes likt som X med l\u00f8nnstrinn 52, og to ansatte har l\u00f8nnstrinn 55. Det er dermed kun to personer som har h\u00f8yere l\u00f8nn enn X.<\/p>\n

      Ombudet vil understreke at vi i saker som gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved manglende l\u00f8nnsutvikling, har lagt til grunn at man har rett p\u00e5 \u00e5 bli vurdert for den perioden man har v\u00e6rt tilstede og bidratt til resultatet. Eksempelvis hvis man har v\u00e6rt tilstede seks m\u00e5neder av et \u00e5r, har man krav p\u00e5 \u00e5 bli vurdert for denne perioden. Det samme vil gjelde ved frav\u00e6r som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne og sykdom. Dersom man har hatt nesten et \u00e5rs frav\u00e6r p\u00e5 grunn av sykdom, vil det v\u00e6re saklig \u00e5 ikke gi l\u00f8nnstillegg med mindre det er en automatisk justering som gis uavhengig av innsats. Det at hun ikke har f\u00e5tt uttelling i perioder med mye sykefrav\u00e6r har dermed en saklig begrunnelse.<\/p>\n

      Ombudet er p\u00e5 bakgrunn av det ovenst\u00e5ende kommet til at X ikke har fremlagt tilstrekkelige bevis som gir grunn til \u00e5 tro at NAV Hjelpemiddelsentral Y har en praksis som utelukker X fra l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      NAV Hjelpemiddelsentral Y har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i \u00a7 5, ved manglende l\u00f8nnsvurdering og l\u00f8nns\u00f8kning.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      NAV Hjelpemiddelsentral hadde ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i \u00a7 5, ved manglende l\u00f8nnsvurdering og l\u00f8nns\u00f8kning.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14681","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"NAV Hjelpemiddelsentral hadde ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i \u00a7 5, ved manglende l\u00f8nnsvurdering og l\u00f8nns\u00f8kning.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/\",\"name\":\"15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne - Arkiv","og_description":"NAV Hjelpemiddelsentral hadde ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i \u00a7 5, ved manglende l\u00f8nnsvurdering og l\u00f8nns\u00f8kning.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/","name":"15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-151361-ikke-diskriminert-i-lonnsvurdering-pa-grunn-av-nedsatt-funkjsonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1361 ikke diskriminert i l\u00f8nnsvurdering p\u00e5 grunn av nedsatt funkjsonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14681"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14681\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14681"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14681"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}