{"id":14682,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","title":{"rendered":"16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 vurdert om avslaget p\u00e5 bruk av syntetisk tale (LingSpeak) ved
eksamen er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at Universitetet i X har sannsynliggjort at bruk av syntetisk tale ved eksamen ikke er forsvarlig og vil medf\u00f8re en reduksjon av de faglige kravene til studiet.<\/p>\n

Ombudet kom derfor til at X ikke handlet i strid med plikten til egnet individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17, da s\u00f8knad om bruk av syntetisk tale p\u00e5 eksamen ble avsl\u00e5tt.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 16\/755 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 30. juni 2016 <\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er student ved Bachelor i sykepleie ved Universitetet i X. Hun har dysleksi, og har behov for hjelpemidler til eksamen. Hun s\u00f8kte derfor 17. august 2015 om tilrettelegging ved eksamen i form av utvidet tid og hjelpemidlene LingDys og LingSpeak. LingDys er et rettskrivningsprogram og LingSpeak er et program som leser opp tekst. A fikk innvilget utvidet tid og LingDys, men s\u00f8knad om bruk av LingSpeak ble avsl\u00e5tt.<\/p>\n

    A klagde p\u00e5 avslaget til klagenemnda ved X. Klagenemnda avslo klagen 23. oktober 2015. Klagenemnda uttalte at: \u00abKlagenemnda viser til at X har gitt en konkret begrunnelse for sitt vedtak om \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knad om LingSpeak p\u00e5 eksamen. X viser til at bruk av denne programvaren som leser opp tekst, i tillegg til mulighet for \u00e5 sp\u00f8rre om vanskelige ord, ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re forsvarlig da det medf\u00f8rer en reduksjon av de faglige kravene til studiet. <\/em><\/p>\n

    Etter klagenemdas oppfatning er universitetets begrunnelse saklig og rimelig hensett til de faglige krav som stilles til det aktuelle studiet. Klagenemda tiltrer p\u00e5 denne bakgrunn begrunnelsen fra X.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 vurdert om avslaget p\u00e5 bruk av syntetisk tale (LingSpeak) ved eksamen er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17.<\/p>\n

    A opplyser at dysleksi arter seg forskjellig fra person til person. Dysleksien medf\u00f8rer at hun har problemer med \u00e5 f\u00e5 vist hva hun kan gjennom skriftlige formuleringer, fordi det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 sammenheng og flyt i teksten. P\u00e5 grunn av d\u00e5rlig arbeidsminne (som er vanlig hos dyslektikere), glemmer hun hva hun har skrevet.<\/p>\n

    A p\u00e5peker at hun f\u00f8rst og fremst trenger talesyntese for \u00e5 kontrollere egen tekst, ikke for \u00e5 f\u00e5 lest opp oppgaveteksten. Hun mener for \u00f8vrig at avslag p\u00e5 s\u00f8knad om \u00e5 bruke talesyntese for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 oppgaveteksten heller ikke kan v\u00e6re lovlig. A reagerer p\u00e5 at universitetet avsl\u00e5r bruk av talesyntese for et helt studium begrunnet med at tekstforst\u00e5else er viktig for forsvarlig ut\u00f8velse av sykepleieryrket. A mener at bruk av talesyntese m\u00e5 vurderes konkret opp mot de enkelte emner og eksamener. A viser til at det er forskjell mellom en tekstoppgave som redegj\u00f8r for et praktisk case, og pr\u00f8ving av tekstforst\u00e5else ved for eksempel medisinh\u00e5ndtering og epikriselesing i akutte situasjoner. A bemerker at krav til forsvarlighet i ut\u00f8velsen av yrket m\u00e5 sees opp mot tilretteleggingsmuligheter hun vil kunne f\u00e5 i arbeidslivet, og p\u00e5peker at det i mange situasjoner vil v\u00e6re mulig \u00e5 tilrettelegge med PC og talesyntese. A opplyser avslutningsvis at bruk av stavekontroll med talesyntese, samt opplesning av oppgavetekst er en tillatt tilretteleggingsform ved andre studiesteder, for eksempel sykepleiestudiet p\u00e5 NTNU i \u00c5lesund.<\/p>\n

    Universitetet i X (X):<\/h3>\n

    X mener at avslaget p\u00e5 s\u00f8knad om bruke av syntetisk tale (LingSpeak) ikke er i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    X legger til grunn at talesyntese for opplesning av egen tekst ikke er faglig tilr\u00e5delig, da studentene forventes \u00e5 ha skriftlige kommunikasjonsferdigheter i tr\u00e5d med studiets l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser og hva som kreves for faglig forsvarlig sykepleie. X legger videre til grunn at tilrettelegging ved eksamen m\u00e5, i integrerte profesjonsstudier, ses i lys av de krav studiet som helhet setter, og ikke isolere dette i enkeltemner.<\/p>\n

    X opplyser at sykepleieren skal utdannes til \u00e5 kunne fungere selvstendig og lede seg selv i sykepleiefaget. Sykepleieren m\u00e5 dermed ha de grunnleggende ferdigheter profesjonsut\u00f8velsen krever. Dette inneb\u00e6rer kommunikasjonsferdigheter, muntlig s\u00e5 vel som skriftlig, og b\u00e5de tilegnelse og avgivelse av informasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ut\u00f8ve forsvarlig helsehjelp. Dette uten \u00e5 v\u00e6re avhengig av tekniske hjelpemidler eller andre medhjelpere. X p\u00e5peker at dette kan utledes av studiets l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser som er vedtatt av SUFAL (Sykepleierutdanningenes faglige lederforum) p\u00e5 tvers av sykepleierutdanningene, og som er inntatt i universitetets studieplaner.<\/p>\n

    X p\u00e5peker at selv om det er godt mulig at sykepleiere i enkelte situasjoner i yrkesut\u00f8velsen kan gj\u00f8re bruk av slike hjelpemidler som klager har s\u00f8kt om, kan ikke utdanningen legges til rette p\u00e5 en slik m\u00e5te at studentene ikke blir pr\u00f8vd p\u00e5 en m\u00e5te som ikke anses som faglig betryggende i lys av hvilke ferdigheter som forventes av deres uteksaminerte sykepleierstudenter.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder As opplysning om at bruk av talesyntese er en tillatt tilretteleggingsform ved eksamen ved blant annet NTNU avdeling \u00c5lesund, bemerker X det ikke er slik at bruk av talesyntese ikke er en \u00abtillatt\u00bb tilrettelegging ved universitetet generelt, men for sykepleierutdanningen er det vurdert til at det inneb\u00e6rer en reduksjon av de faglige krav, slik at slik tilrettelegging ikke gis. Ulike institusjoner med samme type utdanning kan stille ulike krav til studentene i enkeltemner og studiet ellers, uten at den enkelte institusjons vurdering av tilrettelegging eller forvaltningspraksis ellers, n\u00f8dvendigvis skal inneb\u00e6re en endring av en annen institusjons vurdering i tilsvarende tilfeller. X opplyser at det st\u00e5r fritt til \u00e5 utforme de krav som stilles i en utdanning, jf. universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 1-5, 3. ledd, med de \u00f8vrige rammer loven ellers setter opp.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Individuell tilrettelegging<\/h4>\n

    Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av l\u00e6rested, undervisning, l\u00e6remidler og eksamen for \u00e5 sikre likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter, jf. \u00a7 17 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 17 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 16 andre ledd\/\u00a7 17 andre ledd\/\u00a7 26 andre ledd.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Universitetet i X (X) handlet i strid med plikten til \u00e5 tilby egnet individuell tilrettelegging overfor A, da universitetet avslo hennes s\u00f8knad om \u00e5 f\u00e5 bruke syntetisk tale (LingSpeak), jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) \u00a7 17.<\/p>\n

    Det er enighet om at diagnosen dysleksi er \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne og at A har krav p\u00e5 tilrettelegging, jf. lovens \u00a7 17.<\/p>\n

    For at ombudet skal kunne ta stilling til om universitetet har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging, m\u00e5 f\u00f8rst klageadgangen etter universitets- og h\u00f8yskoleloven v\u00e6re benyttet, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 183. A klagde til klagenemnda ved X, som 23. oktober 2015 avslo A s\u00f8knad om tilrettelegging, jf. universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7\u00a7 5-1 og 4-3, femte ledd. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at ombudet kan foreta en vurdering av tilretteleggingen.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at A, p\u00e5 bakgrunn av at hun har diagnosen dysleksi, har d\u00e5rligere forutsetninger enn andre studenter til \u00e5 gjennomf\u00f8re eksamener hvor det inng\u00e5r skriftlige formuleringer. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette har universitetet en plikt til \u00e5 foreta egnet individuell tilrettelegging etter dtl \u00a7 17, jf. universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 4-3 (5), for \u00e5 sikre at A f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter. Ombudet har i tidligere saker lagt til grunn at dette ogs\u00e5 omfatter tilrettelegging ved eksamen, se blant annet ombudets sak 11\/816.<\/p>\n

    Som nevnt over er det \u00abegnet\u00bb individuell tilrettelegging av eksamen en student kan kreve. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om den tilretteleggingen universitetet allerede har tilbudt A er \u00abegnet\u00bb, eller om hun kan kreve ytterligere tilrettelegging. Universitetet har tilrettelagt for A i eksamenssituasjonen ved \u00e5 tillate bruk av stavekontroll og ekstra tid. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om dette er tilstrekkelig tilrettelegging. Hvis dette ikke er tilfelle, vil universitetet ha brutt sin tilretteleggingsplikt etter lovens \u00a7 17, noe som da inneb\u00e6rer diskriminering, jf. bestemmelsens siste ledd.<\/p>\n

    Det er i utgangspunktet A som har bevisbyrden for at den tilretteleggingen han har blitt tilbudt, ikke er egnet, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30. Det er derfor hun som innledningsvis m\u00e5 peke p\u00e5 omstendigheter som \u00abgir grunn til \u00e5 tro\u00bb at den tilretteleggingen universitetet har foretatt ikke er tilstrekkelig for henne.<\/p>\n

    A opplyser at dysleksien gj\u00f8r at hun har problemer med \u00e5 f\u00e5 tekstflyt og sammenheng i egen tekst. Hun har vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 skrevet ned det hun \u00f8nsker \u00e5 si og svare p\u00e5 eksamensoppgaven. N\u00e5r hun lytter gjennom egen tekst, blir det imidlertid klart for henne hvordan teksten fremst\u00e5r, og hva hun m\u00e5 forbedre for \u00e5 f\u00e5 frem det som er n\u00f8dvendig. As utfordringer kan, etter det hun opplyser, ikke avhjelpes med stavekontroll\/ordretting, men kun ved \u00e5 lytte til teksten. A trenger derfor \u00e5 bruke syntetisk tale (LingSpeak) ved eksamen. A opplyser at bruk av stavekontroll med talesyntese, samt opplesning av oppgavetekst er en tillatt tilretteleggingsform ved andre studiesteder, for eksempel sykepleiestudiet p\u00e5 NTNU i \u00c5lesund.<\/p>\n

    A mener at begrunnelsen for avslaget ikke er knyttet opp til hva hun har bedt om av tilrettelegging. A p\u00e5peker at hun f\u00f8rst og fremst trenger talesyntese for \u00e5 kontrollere egen tekst, ikke for \u00e5 f\u00e5 lest opp oppgaveteksten. A mener for \u00f8vrig at bruk av talesyntese for \u00e5 h\u00f8re oppgaveteksten ogs\u00e5 burde v\u00e6re lovlig. A mener at bruk av talesyntese m\u00e5 vurderes konkret opp mot de enkelte emner og eksamener, og at krav til forsvarlighet i ut\u00f8velsen av yrket m\u00e5 sees opp mot tilretteleggingsmuligheter hun vil kunne f\u00e5 i arbeidslivet.<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at det foreligger grunn til \u00e5 tro at X ikke har s\u00f8rget for egnet individuell tilrettelegging i tr\u00e5d med plikten i lovens \u00a7 17. Bevisbyrden g\u00e5r da over p\u00e5 universitetet, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at A fikk egnet individuell tilrettelegging ved eksamen.<\/p>\n

    M\u00e5let med individuell tilrettelegging ved eksamen er at ogs\u00e5 studenter med dysleksi skal f\u00e5 likeverdige muligheter til utdanning. Ombudet legger imidlertid til grunn at bestemmelsen om tilrettelegging ikke er en regel om positiv s\u00e6rbehandling, og at studenter med nedsatt funksjonsevne alts\u00e5 ikke skal stilles bedre enn andre studenter ved tilretteleggingen. Dette er uttalt for tilrettelegging i arbeidslivet, jf. forarbeidene til tilretteleggingsbestemmelsen i arbeidsmilj\u00f8loven (se Ot.prp. nr. 104 (2002-2003) side 327), og videref\u00f8rt materielt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17.<\/p>\n

    Videre fremkommer det av lovens forarbeider at tilretteleggingsplikten etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke rekker lenger enn plikten til tilrettelegging etter universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 4-3 femte ledd. I lovteksten i universitets- og h\u00f8yskoleloven er det nedfelt at tilretteleggingen ikke m\u00e5 f\u00f8re til \u00aben reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium\u00bb. I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 23\/2012, som gjaldt en student ved Universitetet i Oslo, som p\u00e5 grunn av dysleksi \u00f8nsket hjemmeeksamen fremfor skoleeksamen, ble dette uttrykkelig sl\u00e5tt fast.<\/p>\n

    X begrunner avslaget med at opplesning av tekst g\u00e5r utover de faglige krav som stilles, og dermed er i strid med universitets- og h\u00f8gskoleloven \u00a7 4-3 (5). X legger til grunn at talesyntese for opplesning av egen tekst ikke er faglig tilr\u00e5delig, da studentene forventes \u00e5 ha skriftlige kommunikasjonsferdigheter i tr\u00e5d med studiets l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser og hva som kreves for faglig forsvarlig sykepleie. X p\u00e5peker at sykepleieren skal utdannes til \u00e5 fungere selvstendig og lede seg selv i sykepleiefaget. Sykepleieren m\u00e5, uten \u00e5 v\u00e6re avhengig av tekniske hjelpemidler eller andre medhjelpere, kunne kommunisere s\u00e5 vel muntlig som skriftlig, og b\u00e5de tilegne seg og avgi informasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ut\u00f8ve forsvarlig helsehjelp. Universitetet p\u00e5peker at dette er i henhold til studiets l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser, som er vedtatt p\u00e5 tvers av sykepleierutdanningene, og som er inntatt i universitetets studieplaner.<\/p>\n

    A p\u00e5klaget universitetets avslag til klagenemnda. Klagenemnda avslo imidlertid A klage, og la til grunn at universitetets begrunnelse er saklig og rimelig, hensett til de faglige krav som stilles til det aktuelle studiet.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder A opplysning om at bruk av talesyntese er en tillatt tilretteleggingsform ved eksamen ved blant annet NTNU avdeling \u00c5lesund, s\u00e5 er X usikker p\u00e5 om dette gjelder sykepleieutdanningen, eller om det kun er et utgangspunkt. X p\u00e5peker at det ikke er slik at bruk talesyntese ikke er en \u00abtillatt\u00bb tilrettelegging ved universitetet generelt, men for sykepleierutdanningen er det vurdert til at det inneb\u00e6rer en reduksjon av de faglige krav, slik at slik tilrettelegging ikke gis. A har imidlertid ikke begrunnet denne p\u00e5standen ytterligere.<\/p>\n

    X opplyser at universitetet uansett st\u00e5r fritt til \u00e5 utforme de krav som stilles i en utdanning, jf. universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 1-5, 3. ledd, med de \u00f8vrige rammer loven ellers setter opp. Universitetet p\u00e5peker at ulike institusjoner med samme type utdanning kan stille ulike krav til studentene i enkeltemner og studiet ellers, uten at den enkelte institusjons vurdering av tilrettelegging n\u00f8dvendigvis skal inneb\u00e6re en endring av en annen institusjons vurdering i tilsvarende tilfeller.<\/p>\n

    Universitetet har i dette tilfellet foretatt en konkret vurdering av det \u00f8nskede hjelpemiddelet. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve universitetets redegj\u00f8relse omkring kompetansem\u00e5lene, eller de faglige vurderingene som ligger til grunn for retningslinjene for hjelpemiddelbruk p\u00e5 eksamen. Ombudet kan vanskelig overpr\u00f8ve universitetets faglige kompetanse p\u00e5 dette omr\u00e5det. Ombudets adgang til \u00e5 sette til side slike vurderinger er begrenset til tilfeller hvor vurderingen fremst\u00e5r som utenforliggende og usaklig. Ombudet kan imidlertid ikke se at det er holdepunkter for at universitetets vurdering er fattet p\u00e5 et uriktig eller sviktende grunnlag.<\/p>\n

    Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at X har oppfylt sin bevisbyrde, ettersom det har redegjort for at bruk av syntetisk tale ved eksamen ikke er forsvarlig og vil medf\u00f8re en reduksjon av de faglige kravene til studiet. P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at universitetet, ved \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knad om bruk av syntetisk tale p\u00e5 eksamen, ikke handlet i strid med plikten til egnet individuell tilrettelegging i dtl \u00a7 17.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Universitetet i X handlet ikke i strid med plikten til egnet individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17 overfor A, da s\u00f8knad om bruk av syntetisk tale (LingSpeak) p\u00e5 eksamen ble avsl\u00e5tt. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    A \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 vurdert om avslaget p\u00e5 bruk av syntetisk tale (LingSpeak) vedeksamen er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14682","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 vurdert om avslaget p\u00e5 bruk av syntetisk tale (LingSpeak) vedeksamen er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\",\"name\":\"16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv","og_description":"A \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 vurdert om avslaget p\u00e5 bruk av syntetisk tale (LingSpeak) vedeksamen er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/","name":"16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-16755-universitet-brot-ikke-tilretteleggingsplikten\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"16\/755 Universitet br\u00f8t ikke tilretteleggingsplikten"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14682"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14682\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14682"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14682"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}