{"id":14683,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/","title":{"rendered":"12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nSykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinne klaget p\u00e5 at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble oppsagt fra sin stilling som sykepleier ved en omsorgstjenesteinstitusjon i Troms\u00f8 kommune. Kvinnen var diagnostisert med en akutt form for psykose, men dette var ikke kjent for kommunen f\u00f8r de tok kontakt med kvinnens tidligere arbeidsgiver. Da kommunen ble kjent med dette, ble kvinnen sagt opp med begrunnelse i at hun ikke lenger kunne ivareta de n\u00f8dvendige oppgavene hos dem og ikke kunne jobbenattevakt.<\/p>\n

N\u00e5r kommunen gikk s\u00e5 raskt til oppsigelse, mente ombudet at arbeidsgiver ikke hadde gjort de n\u00f8dvendige vurderingene ang\u00e5ende kvinnens faktiske kapasitet, eventuelle begrensninger og behov. Arbeidsgiver hadde basert sine vurdering dels ogs\u00e5 p\u00e5 antakelser om kvinnens diagnose og funksjonsevne. Ombudet bemerket at kommunen ikke hadde vist til at de hadde gjennomf\u00f8rt eller overhodet vurdert andre mulige tiltak enn oppsigelse da situasjonen oppsto, til tross for at dette hadde blitt forespurt direkte av ombudet i brev.<\/p>\n

Ombudet kom til at Troms\u00f8 kommune ikke hadde sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 handle slik de gjorde, da de s\u00e5 raskt og uten \u00e5 foreta n\u00e6rmere unders\u00f8kelser eller g\u00e5 i dialog med henne, gikk til oppsigelse av kvinnen.<\/p>\n

Saken ble klaget p\u00e5 til likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets konklusjon, dog med dissens.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 12\/1415<\/span><\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 <\/span><\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 10. april 2014<\/span><\/strong><\/li>\n
  • Nemndas saksnummer: 38\/2014 <\/span><\/span><\/strong><\/li>\n
  • Dato for nemndas uttalelse: 1. desember 2014<\/strong> <\/span><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A klaget i e-post til ombudet 1. august 2012 p\u00e5 at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble oppsagt fra sin stilling som sykepleier ved Omsorgstjeneste Jadeveien i Troms\u00f8 kommune. Ombudet har avventet behandling i Statens helsetilsyn og hos Sivilombudsmannen ang\u00e5ende As autorisasjon som sykepleier. Behandlingen i disse instansene ble avsluttet i februar 2014. A er utdannet sykepleier fra Litauen. Hun arbeidet blant annet i forsvaret i Litauen, frem til hun i slutten av 2009 fikk en akutt forbig\u00e5ende psykose. Etter denne episoden forhindret nasjonale regler henne fra \u00e5 jobbe som sykepleier i forsvaret, men hun kunne fortsatt jobbe i helsevesenet. A s\u00f8kte s\u00e5 om norsk autorisasjon som sykepleier, og fikk dette 26. november 2009. I januar 2010 begynte A p\u00e5 norskkurs i regi av Orange Group Baltic UAB (Orange Group), som formidler helsepersonell til norsk sektor. A hadde i perioden mai 2010 til april 2011 oppdrag i norsk kommunehelsetjeneste gjennom Orange Group. I april 2011 oppsto igjen en episode med akutt psykose. A ble tvangsinnlagt i en m\u00e5ned ved Vestre Viken HF, Drammen sykehus. Hun fikk diagnosen F 23.1, som i diagnosesystemet ICD-10 er klassifisert som \u00abakutt polymorf schizofreniform psykose\u00bb, og hun begynte \u00e5 ta medikamentet Abilify 15 mg daglig. Deretter reiste hun tilbake til Litauen. Da Orange Helse i Bergen ble kjent med dette, gikk de til oppsigelse begrunnet i at A ikke lenger kunne ivareta de n\u00f8dvendige oppgavene hos dem.<\/p>\n

    A returnerte til Norge juni 2011, og fikk stilling, uten bistand fra bemanningsbyr\u00e5, i Bergen kommune frem til august 2011. Hun inngikk deretter arbeidsavtale med Troms\u00f8 kommune om fast stilling med arbeidssted ved Omsorgstjeneste Jadeveien. Dette er et sykehjem som er en spesialenhet for personer med demenssykdom. Oppstart i stillingen var 6. februar 2012, og n\u00e6rmeste leder var avdelingssykepleier Karin B. Nyansattsamtale ble avholdt 5. mars 2012, men partene har ikke lagt frem referat fra denne. Enhetsleder Astrid Nermo sendte 6. mars 2012 brev til A med tittelen \u00abForh\u00e5ndsvarsel vedtak om oppsigelse\u00bb. Av varselet fremg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abGrunnlaget for dette er Helsepersonell loven \u00a7 8 hvor en som helsepersonell er pliktig \u00e5 orientere legemidler til arbeidsgiver som en st\u00e5r p\u00e5. Det har du ikke gjort i ditt tilfelle. Du har virket frav\u00e6rende i arbeidssituasjon sannsynligvis p\u00e5 bakgrunn av dette. Som arbeidstaker fyller du heller ikke krav og forventninger som vi har til sykepleiere ved v\u00e5r enhet. Vi har demente pasienter som krever at en sykepleier ta avgj\u00f8relser som er faglig forsvarlige. Det er 40 pasienter ved enheten og en sykepleier m\u00e5 kunne ta ansvar for alle. Det er ogs\u00e5 en sak som kom fram at du aldri har arbeidet selvstendig som sykepleier for s\u00e5 syke pasienter og at du hele tiden har hatt andre sykepleiere som har gjort de faglige vurderingene. Du kan heller ikke arbeide p\u00e5 natt noe som vi heller ikke har f\u00e5tt opplysninger om. P\u00e5 bakgrunn av dette \u00f8nsker vi \u00e5 avslutte arbeidsforholdet. Viser for \u00f8vrig til personalsamtale som vi hadde den 5. mars 2012.\u00bb<\/p>\n

    A ble sagt opp i vedtak datert 11. april 2012. F\u00f8lgende fremg\u00e5r av vedtaket:<\/p>\n

      \n
    • \u00ab A sies opp fra sin stilling som sykepleier ved tjenestested Omsorgstjenesten Jadeveien, avd. Solstrand jmf. Aml \u00a7 15-6 i pr\u00f8vetid.<\/li>\n
    • Oppsigelsen begrunnes i f\u00f8lgende forhold: Oppfyller ikke kravene som sykepleier da hun ikke er p\u00e5litelig og viser til helsepersonell loven \u00a7 8.\u00bb<\/li>\n<\/ul>\n

      Troms\u00f8 kommune v\/ avdelingssykepleier B sendte 22. april 2012 bekymringsmelding til Fylkesmannen i Troms og ba dem vurdere tilbakekall av autorisasjon for A. Fylkesmannen i Troms oversendte tilsynssaken til Statens helsetilsyn 29. juni 2012. Statens helsetilsyn fattet 14. mai 2013 vedtak etter helsepersonelloven \u00a7 57 om tilbakekall av autorisasjon som sykepleier. Det fremg\u00e5r blant annet av vedtaket p\u00e5 side 5:<\/p>\n

      \u00abAlvorlig psykisk sykdom vil ikke i seg selv gj\u00f8re deg uegnet til \u00e5 ut\u00f8ve arbeid som sykepleier. Hvorvidt man anses uegnet vil bero p\u00e5 en helhetsvurdering, der blant annet det \u00e5 v\u00e6re i et stabilt behandlingsforl\u00f8p og \u00e5 ha god sykdomsinnsikt vil v\u00e6re viktige elementer.\u00bb Statens helsetilsyn konkluderte med at A \u00abhar en alvorlig sinnslidelse som gj\u00f8r deg uegnet til \u00e5 ut\u00f8ve yrket som sykepleier.\u00bb A klaget p\u00e5 vedtaket, men Statens helsepersonellnemnd opprettholdt konklusjonen ved sin avgj\u00f8relse av 23. oktober 2013. A klaget p\u00e5 saksbehandlingen til Sivilombudsmannen, som avsluttet saken i brev av 26. februar 2014: \u00abSlik saken er opplyst, er det ikke tilstrekkelige holdepunkter for at n\u00e6rmere unders\u00f8kelser vil kunne lede til avgj\u00f8rende rettslige innvendinger mot helsetilsynets og nemndas saksbehandling og konklusjon.\u00bb A har lagt frem et dokument fra helsemyndigheter i Litauen, datert 23. mai 2013 og oversatt til engelsk, hvor det fremg\u00e5r at hun kan f\u00e5 fornyet autorisasjon som sykepleier i Litauen.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A:<\/h3>\n

      Sykdommen er ikke til hinder for forsvarlig arbeidsutf\u00f8relse som sykepleier. Det er fullt mulig \u00e5 bli helt frisk av psykiske lidelser, slik man kan av somatisk sykdom. Denne typen lidelse er en akutt og forbig\u00e5ende tilstand, og dette er st\u00f8ttet av b\u00e5de klinikere og forskning. A hadde ingen helseproblemer frem til dette skjedde i 2009. N\u00e5r hun har v\u00e6rt i ferd med \u00e5 bli d\u00e5rlig, har hun tatt fri fra arbeidet, og helsemyndighetene har ikke funnet dokumentert at hun har v\u00e6rt psykotisk mens hun var i arbeid. Det er stor grad av stigmatisering som f\u00f8lge av psykisk sykdom, og oppsigelsen her er et resultat av dette. A har fortsatt lisens som sykepleier i Litauen, det er kun i forsvaret hun ikke kan jobbe med sine helsemessige begrensninger. Det er imidlertid vanskelig \u00e5 f\u00e5 jobb som sykepleier i hjembyen, og derfor kom hun til Norge. Oppsigelsen fra Orange Helse skjedde som f\u00f8lge av at hun ikke lenger kunne jobbe nattevakter, ikke p\u00e5 grunn av arbeidsutf\u00f8relsen. De kjente ikke til at hun tok medisiner, kun sykehusoppholdet. Statens helsetilsyn og Helsepersonellnemnda har ikke tatt i betraktning all informasjon i saken n\u00e5r de har trukket tilbake autorisasjonen. De har ikke lagt vekt p\u00e5 informasjon fra legene i Litauen om hennes helsetilstand. I stedet legger de til grunn informasjonen fra arbeidsgiver her i Norge. Arbeidsgiver B har samlet negativ informasjon om A.<\/p>\n

      Hun kontaktet p\u00e5 eget initiativ Orange Helse og innhentet helseopplysninger om henne. A gav opplysninger om medisinbruk og helsetilstand da muligheten \u00e5pnet seg i nyansattm\u00f8tet. Hvis det hadde blitt opplyst om at hjemmevakter p\u00e5 natt var en del av stillingen ved tilsetting, ville A ikke takket ja til jobben, fordi hun etter legens r\u00e5d kun kan jobbe dag og kveld p\u00e5 grunn av sin diagnose. B har ikke kunnskap til \u00e5 vurdere hennes psykiske helsetilstand, det kan kun legespesialister. Likevel har B gjort en helsefaglig vurdering av henne og lagt dette til grunn for oppsigelsen. Faktum var at oppl\u00e6ringen i stillingen var d\u00e5rlig. At A var litt tilbaketrukket i den f\u00f8rste fasen i Troms\u00f8, var dels p\u00e5 grunn av at hun er sjenert i nye situasjoner og dels p\u00e5 grunn av spr\u00e5kbarrierer. B var forutinntatt, og da hun fikk vite om diagnosen gikk hun straks til oppsigelse. Andre arbeidsgivere som Bergen kommune og Vacant helse har gitt gode referanser, ogs\u00e5 etter den andre episoden med psykose. E-post fra Vacant helse bekrefter dette. \u00c5 bruke medikamentet Abilify er ikke til hinder for \u00e5 jobbe som sykepleier, og uttalelsen fra psykiater i Litauen av 23. mai 2013 viser dette.<\/p>\n

      Troms\u00f8 kommune:<\/h3>\n

      A fikk oppl\u00e6ring etter vanlig praksis. Dette innebar tre dager p\u00e5 toppen av vanlig bemanning, og en fadder som fulgte henne opp. P\u00e5 grunn av Bs egen ferieavvikling de f\u00f8rste tre ukene i tilsettingsperioden, var B ikke selv til stede. I denne perioden fikk A i oppgave \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med de 15 pasientene p\u00e5 avdelingen. Dette er en lengre innkj\u00f8ring enn det som er vanlig for sykepleiere fra Norge. Da B kom tilbake etter tre uker, hadde A kun gjort seg kjent med 8 av pasientene. Nyansattsamtale ble avholdt etter en m\u00e5ned, i henhold til rutine. Det var da observert at hun ikke fungerte i sin stilling. Hun virket nedstemt, tiltaksl\u00f8s, ustelt og frav\u00e6rende. Videre rapporterte kolleger at hun viste d\u00e5rlig arbeidskapasitet og liten evne til \u00e5 arbeide selvstendig. Arbeidsgiver hadde ikke kjennskap til noen diagnose, men da A ble konfrontert med den d\u00e5rlige fungeringen opplyste hun om to perioder med psykose, samt langtidsbruk av legemiddelet Abilify. Hun var \u00e5penbart ikke kjent med regler om pliktmessig avhold, jf. helsepersonelloven \u00a7 8, og viste liten innsikt i egen situasjon. Dette viser at hun er uegnet til \u00e5 arbeide som sykepleier. Senere avgj\u00f8relser av Statens helsetilsyn og Helsepersonellnemnda bekrefter dette. N\u00e5r det skal vurderes grad av skikkethet i et arbeidsforhold, er den som jobber n\u00e6rmest yrkesut\u00f8veren den beste til \u00e5 gj\u00f8re vurderingen, ikke utenforst\u00e5ende psykologer eller psykiatere.<\/p>\n

      A er ikke i stand til \u00e5 fylle rollen som sykepleier, uavhengig av legemiddelbruk og psykiatrisk diagnose. A har manglende innsikt i egen helsesituasjon, og at hun selv oppfatter at hun er helt frisk, samt p\u00e5stander om at hun blir \u00abbakvasket\u00bb, viser dette. A argumenterer med at hun tidligere har gode referanser, og at B innhentet informasjon fra Orange Group. Det var ikke n\u00f8dvendig med informasjon fra annet enn observasjoner av A for \u00e5 se at noe var alvorlig galt med hennes psykiske helsetilstand. At legemiddelbruk var inne i bildet i dette tilfellet, var heller en selvf\u00f8lge enn en overraskelse.<\/p>\n

      Som ledere for helsetjenesten er man ansvarlig for at det ytes forsvarlige tjenester, og den aktuelle pasientgruppen er s\u00e6rlig s\u00e5rbar og krever spesiell oppf\u00f8lging. Det er et tankekors at A ikke lenger i hjemlandet kan jobbe som sykepleier av helsemessige \u00e5rsaker. Hun velger da \u00e5 reise til Norge og \u00e5 skaffe seg arbeid som sykepleier, men om hun er i stand til \u00e5 ivareta pasientene p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te er av mindre betydning. Arbeidsmilj\u00f8lovens rutiner for oppsigelse ble fulgt, og Fagforbundet st\u00f8ttet arbeidsgivers syn p\u00e5 saken.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Diskrimineringsombudsloven<\/h3>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

      Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 2013 tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014. Denne saken omhandler imidlertid forhold som fant sted forut for dette. Gjeldende lovgivning p\u00e5 tidspunktet var diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008, og dette regelverket er rettslig grunnlag for vurderingen. Ombudet p\u00e5peker for ordens skyld at det er tekniske \u00e5rsaker til ny lovgivning, og at dette ikke inneb\u00e6rer noen realitetsendring i diskrimineringsvernet.<\/p>\n

      Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 13. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om A ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble oppsagt i pr\u00f8vetid fra stilling som sykepleier i Troms\u00f8 kommune, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4.<\/p>\n

      Denne saken reiser flere rettslige problemstillinger. Ombudet kan kun ta stilling til de diskrimineringsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene, og ikke arbeidsrettslige problemstillinger som hvorvidt Troms\u00f8 kommune hadde saklig grunn til oppsigelse, jf. arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 15.<\/p>\n

      Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering p\u00e5 grunn av psykiske helseproblemer. Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om A stilles d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og om denne forskjellsbehandlingen i s\u00e5 fall har sammenheng med hennes psykiske helseproblemer.<\/p>\n

      A ble oppsagt fra sin stilling som sykepleier, og stilles ved dette d\u00e5rligere. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorvidt dette har sammenheng med hennes psykiske helse. Ombudet p\u00e5peker at det ikke er n\u00f8dvendig at den nedsatte funksjonsevnen er eneste \u00e5rsak til forskjellsbehandlingen, det er tilstrekkelig at den har virket inn.<\/p>\n

      Troms\u00f8 kommune begrunner oppsigelsen med flere ulike anf\u00f8rsler. I oppsigelsesvedtaket av 11. april 2012 skriver Troms\u00f8 kommune at oppsigelsen \u00abbegrunnes i f\u00f8lgende forhold: Oppfyller ikke kravene som sykepleier da hun ikke er p\u00e5litelig og viser til helsepersonelloven \u00a7 8\u00bb. I varsel om oppsigelse av 6. mars 2012 viser arbeidsgiver ogs\u00e5 til at hun ikke har orientert om legemiddel slik hun er pliktig etter helsepersonelloven \u00a7 8, samt at hun har \u00abvirket frav\u00e6rende i arbeidssituasjonen sannsynligvis p\u00e5 bakgrunn av dette\u00bb. I tillegg viser arbeidsgiver til at A ikke oppfyller de \u00abkrav og forventninger vi har til sykepleiere ved v\u00e5r enhet. Vi har demente pasienter som krever at en sykepleier ta avgj\u00f8relser som er faglig forsvarlige\u00bb. Videre begrunner de med manglende erfaring med s\u00e5 syke pasienter, samt at hun ikke kan arbeide nattevakter.<\/p>\n

      Ombudet har likevel merket seg at det p\u00e5 side 2 i bekymringsmeldingen fra Troms\u00f8 kommune til Fylkesmannen fremg\u00e5r at B forut for nyansattsamtalen 5. mars 2012 tok kontakt med Orange helse for \u00e5 f\u00e5 opplysninger rundt As arbeidsforhold der. Arbeidsgiver skriver at de da ble gjort kjent med hvordan hennes \u00abarbeidsforhold hadde forl\u00f8pt mens hun var ansatt hos dem, samt hvorfor de sa opp arbeidsforholdet med henne v\u00e5ren 2011\u00bb, men at Orange Helse ba henne ikke bruke opplysningene da de ikke var oppgitt som referanse. I redegj\u00f8relsen for ombudet av 23. november 2012 skriver B s\u00e5 at de ved nyansattsamtalen 5. mars 2012 ikke hadde opplysninger om noen psykiatrisk diagnose, men forholdt seg til sine observasjoner av hennes arbeidsutf\u00f8relse og hvordan hun fremsto, og tilbakemeldinger fra kolleger. De viser videre i sin redegj\u00f8relse til at de \u00absto overfor en ansatt som b\u00e5de p\u00e5 grunn av psykisk og fysisk svekkelse ikke var i stand til \u00e5 fylle sin sykepleiergjerning\u00bb.<\/p>\n

      Ombudet ser at begrunnelsen fra arbeidsgiver klart peker p\u00e5 det de oppfatter som faglige forhold og As konkrete arbeidsutf\u00f8relse. Samtidig viser de til medikamentbruken og at de mener A har v\u00e6rt p\u00e5virket av det, samt at hun ikke gav relevante opplysninger om medikamentene og at hun ikke kunne jobbe nattevakt. Ombudet har merket seg at A mener hun ikke ble gjort oppmerksom p\u00e5 at jobben innebar nattevakter, og at hun i s\u00e5 fall ikke ville takket ja til stillingen.<\/p>\n

      Ombudet sl\u00e5r fast at ogs\u00e5 disse forholdene synes \u00e5 ha tilknytning til As nedsatte funksjonsevne. Slik saken st\u00e5r, trenger ombudet imidlertid ikke her \u00e5 ta stilling til hvorvidt Troms\u00f8 kommune hadde adgang til \u00e5 legge vekt p\u00e5 disse forholdene.<\/p>\n

      Ombudet mener uansett at det er grunn til \u00e5 tro at Troms\u00f8 kommune har lagt vekt p\u00e5 funksjonsnedsettelsen i seg selv da de gikk til oppsigelse av A. Ombudet peker p\u00e5 Troms\u00f8 kommunes egen uttalelse i redegj\u00f8relse til ombudet av 26. november 2012: \u00abVi sto overfor en ansatt som p\u00e5 grunn av psykisk og fysisk svekkelse ikke var i stand til \u00e5 fylle sin sykepleiergjerning\u00bb. Etter bevisbyrderegelen i lovens \u00a7 13 er det etter dette opp til Troms\u00f8 kommune \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at oppsigelsen likevel ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4.<\/p>\n

      Ombudet tolker anf\u00f8rslene fra Troms\u00f8 kommune slik at de uansett mener oppsigelsen av A er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta et saklig form\u00e5l. Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er da om vilk\u00e5rene for \u00e5 tillate forskjellsbehandlingen er oppfylt, alts\u00e5 hvorvidt forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A, jf. \u00a7 4 fjerde ledd. Vilk\u00e5rene er kumulative.<\/p>\n

      Troms\u00f8 kommune har vist til pasientsikkerhet og deres ansvar for at helsetjenestene som ut\u00f8ves er faglig forsvarlige, og at dette var begrunnelsen for oppsigelsen. Det er helt klart at dette er tungtveiende saklige hensyn. Troms\u00f8 kommune har pekt p\u00e5 at demente pasienter er en s\u00e6rskilt s\u00e5rbar gruppe, og ombudet er enig i dette. Sp\u00f8rsm\u00e5let er likevel om det var n\u00f8dvendig for arbeidsgiver etter en s\u00e5 kort periode \u00e5 g\u00e5 til oppsigelse av A, uten \u00e5 gj\u00f8re n\u00e6rmere unders\u00f8kelser eller andre vurderinger, eller om hensynet til ivaretakelse av pasientene kunne v\u00e6rt oppn\u00e5dd med mindre inngripende tiltak. Ombudet vil understreke at denne saken reiser vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 den ene siden er det klart at det arbeidsrettslige oppsigelsesvernet i pr\u00f8vetid er svakere enn ved fast ansettelse etter gjennomf\u00f8rt pr\u00f8vetid. Pr\u00f8vetid ved tilsetting skal v\u00e6re en reell mulighet for partene til \u00e5 inng\u00e5 en hensiktsmessig arbeidsavtale. Samtidig er det klart at diskrimineringsvernet gjelder, ogs\u00e5 i pr\u00f8vetiden. Det reiser likevel sp\u00f8rsm\u00e5let om diskrimineringsvernet er like sterkt i denne perioden. Slik saken st\u00e5r, er det ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 ta konkret stilling til dette sp\u00f8rsm\u00e5let, men ombudet p\u00e5peker at diskrimineringsvernet m\u00e5 tolkes slik at det gir et reelt vern, og ikke bare blir et vern p\u00e5 papiret, jf. uttalelser i EUdomstolens sak C-303\/06 Coleman.<\/p>\n

      I vurderingen av n\u00f8dvendighet m\u00e5 det ogs\u00e5 vurderes om man kunne ivaretatt samme form\u00e5l med mindre inngripende midler, her om man kunne ivaretatt pasientsikkerhet uten s\u00e5 raskt \u00e5 g\u00e5 til oppsigelse av A. Troms\u00f8 kommune har i sitt varsel om oppsigelsesvedtak ogs\u00e5 vist til at A ikke kunne jobbe natt. Dette var noe arbeidsgiver ikke var kjent med fra f\u00f8r. Ombudet er enig med Troms\u00f8 kommune i at dersom det ble kommunisert til A i ansettelsesprosessen at nattevakter var en del av stillingen, ville det v\u00e6re overraskende og negativt dersom det i ettertid s\u00e5 viste seg at hun likevel ikke kan ta p\u00e5 seg disse oppgavene. I denne sammenheng vil ombudet p\u00e5peke at arbeidsgiver har en plikt til \u00e5 vurdere tilrettelegging for arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd, begrenset til det som anses som en uforholdsmessig byrde, jf. \u00a7 12 femte ledd. I denne saken er det ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 g\u00e5 inn i tilretteleggingsvurderingen i sin helhet, men tilstrekkelig p\u00e5 generelt grunnlag \u00e5 p\u00e5peke at tilrettelegging av turnus ved \u00e5 slippe \u00e5 jobbe nattevakter ville kunne v\u00e6re et relevant tilretteleggingstiltak for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      Det fremg\u00e5r av forarbeidene til loven at arbeidsgiver ikke kan avvise en arbeidss\u00f8ker p\u00e5 grunn av et behov for rimelig individuell tilrettelegging, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 182, pkt. 10.6.4.4. Samtidig er det klart at arbeidsgiver ikke har plikt til \u00e5 vurdere tilrettelegging med mindre arbeidss\u00f8keren er kvalifisert til stillingen, jf. Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) side 327, forarbeider til den tidligere lovbestemmelsen om tilrettelegging i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5, som n\u00e5 er videref\u00f8rt uendret i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I en situasjon som dette kan det i ettertid reises sp\u00f8rsm\u00e5l hvorvidt en arbeidstaker var kvalifisert til stillingen. I dette tilfellet mener ombudet uansett at det er grunn til \u00e5 tro at arbeidsgivers vurdering av As kvalifikasjoner, i alle fall delvis, er gjort ogs\u00e5 p\u00e5 grunnlag av hennes nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

      Troms\u00f8 kommune har vist til at A i ettertid ble fratatt sin autorisasjon, og anf\u00f8rer at dette underbygger realiteten i deres bekymringer om hennes arbeidsutf\u00f8relse og at de derfor handlet riktig i situasjonen. Ombudet ser dette, men peker samtidig p\u00e5 at Troms\u00f8 kommune p\u00e5 tidspunktet for oppsigelsen ikke kunne vite hva utfallet ville bli, og ombudet mener derfor at dette ikke kan v\u00e6re avgj\u00f8rende.<\/p>\n

      Troms\u00f8 kommune har ikke vist til at de gjennomf\u00f8rte eller overhodet vurderte andre mulige tiltak enn oppsigelse da situasjonen oppsto, til tross for at de ble forespurt direkte av ombudet i brev herfra av 18. november 2013. Ombudet peker uansett p\u00e5 at nyansattm\u00f8tet, hvor arbeidsgiver ble kjent med As forhold, ble avholdt 5. mars 2012 og at varsel om oppsigelse ble sendt allerede neste dag.<\/p>\n

      Ombudet er enig i at hensyn til pasientsikkerhet og kommunens ansvar for dette er tungtveiende. Det f\u00f8lger imidlertid direkte av lovens ordlyd at man er vernet mot diskriminering ogs\u00e5 p\u00e5 grunnlag av funksjonsevne som \u00aber nedsatt, antas \u00e5 v\u00e6re nedsatt, har v\u00e6rt nedsatt eller vil kunne bli nedsatt\u00bb, jf. diskrimineringsog tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 femte ledd. Diskrimineringsvernet skal tolkes slik at det gir et reelt vern. N\u00e5r Troms\u00f8 kommune s\u00e5 raskt gikk til oppsigelse, mener ombudet arbeidsgiver ikke kan ha gjort n\u00e6rmere vurderinger av A og hennes situasjon, hennes kapasitet, eventuelle begrensninger og behov, men i stedet basert seg dels ogs\u00e5 p\u00e5 antakelser om hennes diagnose og funksjonsevne. Ombudet har i denne sammenheng ogs\u00e5 merket seg at anf\u00f8rslene fra Troms\u00f8 kommune i korrespondansen for ombudet, gjengitt ovenfor under partenes anf\u00f8rsler, fremst\u00e5r til dels skarpe. Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at Troms\u00f8 kommune ikke har sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 handle slik de gjorde, da de s\u00e5 raskt og uten \u00e5 foreta n\u00e6rmere unders\u00f8kelser eller g\u00e5 i dialog med henne, gikk til oppsigelse av A. Hvorvidt det ville v\u00e6rt grunnlag for \u00e5 g\u00e5 til oppsigelse etter en slik unders\u00f8kelse blir da et annet sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

      Etter dette er det ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 vilk\u00e5ret om forholdsmessighet. Ombudet understreker at det med dette ikke er tatt stilling til arbeidsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l i saken.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Troms\u00f8 kommune handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 \u00a7 4 da de sa opp A fra hennes stilling som sykepleier ved Omsorgstjeneste Jadeveien.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      En kvinne klaget p\u00e5 at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble oppsagt fra sin stilling som sykepleier ved en omsorgstjenesteinstitusjon i Troms\u00f8 kommune. Kvinnen var diagnostisert med en akutt form for psykose, men dette var ikke kjent for kommunen f\u00f8r de tok kontakt med kvinnens tidligere arbeidsgiver. Da kommunen ble kjent med dette, ble kvinnen sagt opp med begrunnelse i at hun ikke lenger kunne ivareta de n\u00f8dvendige oppgavene hos dem og ikke kunne jobbenattevakt.
      \nN\u00e5r kommunen gikk s\u00e5 raskt til oppsigelse, mente ombudet at arbeidsgiver ikke hadde gjort de n\u00f8dvendige vurderingene ang\u00e5ende kvinnens faktiske kapasitet, eventuelle begrensninger og behov. Arbeidsgiver hadde basert sine vurdering dels ogs\u00e5 p\u00e5 antakelser om kvinnens diagnose og funksjonsevne. Ombudet bemerket at kommunen ikke hadde vist til at de hadde gjennomf\u00f8rt eller overhodet vurdert andre mulige tiltak enn oppsigelse da situasjonen oppsto, til tross for at dette hadde blitt forespurt direkte av ombudet i brev.
      \nOmbudet kom til at Troms\u00f8 kommune ikke hadde sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 handle slik de gjorde, da de s\u00e5 raskt og uten \u00e5 foreta n\u00e6rmere unders\u00f8kelser eller g\u00e5 i dialog med henne, gikk til oppsigelse av kvinnen.
      \nSaken ble klaget p\u00e5 til likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets konklusjon, dog med dissens.<\/p>\n

      Saksnummer: 12\/1415
      \n Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4
      \nDato for uttalelse: 10. april 2014
      \n Nemndas saksnummer: 38\/2014
      \nDato for nemndas uttalelse: 1. desember 2014<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14683","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinne klaget p\u00e5 at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble oppsagt fra sin stilling som sykepleier ved en omsorgstjenesteinstitusjon i Troms\u00f8 kommune. Kvinnen var diagnostisert med en akutt form for psykose, men dette var ikke kjent for kommunen f\u00f8r de tok kontakt med kvinnens tidligere arbeidsgiver. Da kommunen ble kjent med dette, ble kvinnen sagt opp med begrunnelse i at hun ikke lenger kunne ivareta de n\u00f8dvendige oppgavene hos dem og ikke kunne jobbenattevakt. N\u00e5r kommunen gikk s\u00e5 raskt til oppsigelse, mente ombudet at arbeidsgiver ikke hadde gjort de n\u00f8dvendige vurderingene ang\u00e5ende kvinnens faktiske kapasitet, eventuelle begrensninger og behov. Arbeidsgiver hadde basert sine vurdering dels ogs\u00e5 p\u00e5 antakelser om kvinnens diagnose og funksjonsevne. Ombudet bemerket at kommunen ikke hadde vist til at de hadde gjennomf\u00f8rt eller overhodet vurdert andre mulige tiltak enn oppsigelse da situasjonen oppsto, til tross for at dette hadde blitt forespurt direkte av ombudet i brev. Ombudet kom til at Troms\u00f8 kommune ikke hadde sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 handle slik de gjorde, da de s\u00e5 raskt og uten \u00e5 foreta n\u00e6rmere unders\u00f8kelser eller g\u00e5 i dialog med henne, gikk til oppsigelse av kvinnen. Saken ble klaget p\u00e5 til likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets konklusjon, dog med dissens. Saksnummer: 12\/1415 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 Dato for uttalelse: 10. april 2014 Nemndas saksnummer: 38\/2014 Dato for nemndas uttalelse: 1. desember 2014\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/\",\"name\":\"12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen - Arkiv","og_description":"En kvinne klaget p\u00e5 at hun ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ble oppsagt fra sin stilling som sykepleier ved en omsorgstjenesteinstitusjon i Troms\u00f8 kommune. Kvinnen var diagnostisert med en akutt form for psykose, men dette var ikke kjent for kommunen f\u00f8r de tok kontakt med kvinnens tidligere arbeidsgiver. Da kommunen ble kjent med dette, ble kvinnen sagt opp med begrunnelse i at hun ikke lenger kunne ivareta de n\u00f8dvendige oppgavene hos dem og ikke kunne jobbenattevakt. N\u00e5r kommunen gikk s\u00e5 raskt til oppsigelse, mente ombudet at arbeidsgiver ikke hadde gjort de n\u00f8dvendige vurderingene ang\u00e5ende kvinnens faktiske kapasitet, eventuelle begrensninger og behov. Arbeidsgiver hadde basert sine vurdering dels ogs\u00e5 p\u00e5 antakelser om kvinnens diagnose og funksjonsevne. Ombudet bemerket at kommunen ikke hadde vist til at de hadde gjennomf\u00f8rt eller overhodet vurdert andre mulige tiltak enn oppsigelse da situasjonen oppsto, til tross for at dette hadde blitt forespurt direkte av ombudet i brev. Ombudet kom til at Troms\u00f8 kommune ikke hadde sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 handle slik de gjorde, da de s\u00e5 raskt og uten \u00e5 foreta n\u00e6rmere unders\u00f8kelser eller g\u00e5 i dialog med henne, gikk til oppsigelse av kvinnen. Saken ble klaget p\u00e5 til likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets konklusjon, dog med dissens. Saksnummer: 12\/1415 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 Dato for uttalelse: 10. april 2014 Nemndas saksnummer: 38\/2014 Dato for nemndas uttalelse: 1. desember 2014","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/","name":"12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-funksjonsevne-121415-sykepleier-med-psykisk-diagnose-ble-diskriminert-da-hun-ble-sagt-opp-fra-sin-stillingen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/1415 Sykepleier med psykisk diagnose ble diskriminert da hun ble sagt opp fra sin stillingen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14683"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14683\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14683"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14683"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}