{"id":14692,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/"},"modified":"2025-09-11T09:41:57","modified_gmt":"2025-09-11T07:41:57","slug":"2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/","title":{"rendered":"17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\nKrav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\n<p>Etter passforskriften er det et krav om at begge \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige p\u00e5 passbildet. Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt dette kravet er diskriminerende overfor personer som bruker hodeplagg av religi\u00f8se \u00e5rsaker.<\/p>\n<p>Ombudet mente at kravet om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige inneb\u00e6rer forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion. Ombudet kom likevel til at forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksbestemmelsen. Begrunnelsen norske myndigheter har for kravet om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet er blant annet hensynet til sikkerhet og identifikasjon, noe ombudet mente er saklige form\u00e5l. Videre mente ombudet at kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 disse hensynene, og at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes.<\/p>\n<h3>Ombudet konkluderte som f\u00f8lger:<\/h3>\n<p>\u00abKravet i passforskriften \u00a7 4 sjette ledd, om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige p\u00e5 passfotografi ved bruk av religi\u00f8se hodeplagg, er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.\u00bb<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Saksnummer: 17\/623<\/strong><\/li>\n<li><strong> Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 <\/strong><\/li>\n<li><strong>Dato for uttalelse: 8. desember 2017<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<section>\n<h2>Beskrivelse av saken<\/h2>\n<p>Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om bestemmelsen i passforskriften \u00a7 4, om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige p\u00e5 passbildet, er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion.<\/p>\n<p>Etter passforskriften \u00a7 4 fjerde ledd bokstav a er det som hovedregel ikke tillatt med hodebekledning p\u00e5 fotografiet i passet, og etter bokstav b skal begge \u00f8rene v\u00e6re helt synlige. I sjette ledd er det gjort unntak fra bokstav a for personer som av religi\u00f8se \u00e5rsaker bruker hodeplagg, men det fremg\u00e5r at begge \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige.<\/p>\n<p>A bruker hijab av religi\u00f8se grunner. Hun klager p\u00e5 regelen om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re helt synlige p\u00e5 vegne av seg selv og p\u00e5 vegne av andre som bruker religi\u00f8se hodeplagg der \u00f8rene dekkes. Hun har spesifikt nevnt hodeplagget hijab, som brukes av muslimske kvinner, samt turban, som brukes av praktiserende sikher. Hun har ogs\u00e5 klaget p\u00e5 vegne av sin mor, B, som fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad om nytt pass fordi hun ikke \u00f8nsket \u00e5 etterkomme dette kravet. Klagen p\u00e5 vegne av B behandles separat i en egen uttalelse.<\/p>\n<p>En representant for sikhsamfunnet i Norge, C, har bidratt til \u00e5 opplyse saken n\u00e5r det gjelder bruk av turban. Opplysningene er derfor tatt inn i denne saken, og gjengitt under punktet \u00abpartenes syn p\u00e5 saken\u00bb under.<\/p>\n<h3>Passforskriften \u00a7 4 om fotografi:<\/h3>\n<ul>\n<li>Ved s\u00f8knad om pass med elektronisk brikke skal det tas bilde av s\u00f8keren ved hjelp av teknisk utstyr for opptak av biometri.<\/li>\n<li>Ved s\u00f8knad om midlertidig pass uten elektronisk brikke skal det innleveres to fotografier av s\u00f8keren. Det samme gjelder i tilfeller hvor det tekniske utstyret for utstedelse av ordin\u00e6re reisepass ikke kan ta tilfredsstillende bilde av barn, eller i tilfelle hvor det tekniske utstyret ikke kan benyttes.<\/li>\n<li>Fotografiet skal v\u00e6re analogt eller digitalt fremstilt. Det skal ha god kontrast og v\u00e6re skarpt. Digitale fotografier skal ha en kvalitet som minst tilsvarer et analogt fotografi. Fargebilder skal ha god fargebalanse.<\/li>\n<\/ul>\n<h3>Fotografiet skal ellers oppfylle f\u00f8lgende krav:<\/h3>\n<ul>\n<li> Fotografiet skal vise ansiktet til innehaveren slik vedkommende ser ut i dag uten hodebekledning eller lignende<\/li>\n<li> Begge \u00f8ynene og \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige<\/li>\n<li> Blikket skal v\u00e6re rettet mot kameraets linse<\/li>\n<li>Ansiktsuttrykket skal v\u00e6re n\u00f8ytralt og munnen skal v\u00e6re lukket<\/li>\n<li>Bakgrunnen skal v\u00e6re lys uten kraftige skygger<\/li>\n<li>Ansiktet skal v\u00e6re jevnt belyst<\/li>\n<li>Briller m\u00e5 ikke benyttes.<\/li>\n<li>Ansiktet til pass\u00f8keren m\u00e5 v\u00e6re avbildet rett forfra.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Personer kan av religi\u00f8se eller andre s\u00e6rskilte grunner, for eksempel ved sykdom, bruke hodeplagg p\u00e5 fotografiet n\u00e5r det er grunn til \u00e5 anta at vedkommende vil bruke tilsvarende hodeplagg i fremtidige kontroller. Hodeplagget m\u00e5 ikke tildekke noe av ansiktet eller mer av hodet enn det som er n\u00f8dvendig. Begge \u00f8rene skal v\u00e6re synlige.<\/p>\n<p>F\u00f8r forskriftsendringen i 2014, var kravet etter \u00a7 4 fjerde ledd bokstav b at begge \u00f8ynene skulle v\u00e6re helt synlige. I sjette ledd om unntaket for religi\u00f8se hodeplagg, var kravet at hodeplagget ikke m\u00e5tte tildekke noe av ansiktet eller mer av hodet enn det som er n\u00f8dvendig. Forskriftsendringen ble gjennomf\u00f8rt uten h\u00f8ring.<\/p>\n<h2>Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n<h3>A:<\/h3>\n<p>A hevder kravet om at begge \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige er indirekte diskriminerende for personer som bruker religi\u00f8se hodeplagg (hijab\/turban), i og med at \u00f8rene dekkes n\u00e5r plagget brukes i henhold til den religi\u00f8se plikten. Hun skriver at kravene til passfoto tvinger personer til \u00e5 vise deler av hodet som de av religi\u00f8se \u00e5rsaker ikke vil vise. Regelen oppfattes som inngripende og krenkende, b\u00e5de ved utstedelsen av passet og for hver passkontroll. A mener dette er et brudd p\u00e5 retten til religionsfrihet og religionsut\u00f8velse, som er vernet av Grunnloven og menneskerettskonvensjoner.<\/p>\n<p>A mener det er en rekke andre alternativer for identifisering, som samtidig kan ta hensyn til individets rett til religi\u00f8s praksis. A bestrider hvor stor rolle \u00f8rene spiller i lys av andre kontrollformer, og om det er n\u00f8dvendig at retten til religionsut\u00f8velse skal trumfes av p\u00e5budet om at alle m\u00e5 vise \u00f8rer p\u00e5 passbildet. A har blant annet vist til at det f\u00f8r kravet ble innf\u00f8rt i 2014, ikke ble ansett som n\u00f8dvendig \u00e5 ha \u00f8rene som kontrollelement, og at det ikke anses som et sikkerhetsproblem at mange nordmenn fremdeles har pass utstedt f\u00f8r 2014, uten synlige \u00f8rer. Hun hevder det er mulig \u00e5 gj\u00f8re ytterligere unders\u00f8kelser i de tilfeller der det er usikkerhet om passinnehaverens identitet, og at dette er \u00e5 foretrekke framfor en absolutt regel for alle, uten unntak for religion.<\/p>\n<p>A har vist til praksisen i andre land i Europa, herunder de nordiske nabolandene, samt USA og Australia. Av landene som tillater bruk av religi\u00f8se hodeplagg, er det kun Norge som stiller krav om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige. A kan ikke se at det er n\u00f8dvendig at Norge har strengere regler til passfoto enn andre land man kan sammenligne seg med. Hun har videre vist til kravene i en standard fra FNs luftfartsorganisasjon (ICAO). Standarden angir at religi\u00f8se hodeplagg er tillatt \u00e5 bruke, s\u00e5 fremt detaljer i ansiktet vises klart. Dette er konkret angitt som hake, panne og begge kinn. Synlige \u00f8rer er ikke angitt i standarden.<\/p>\n<p>A har uttalt at passforskriften alltid har \u00e5pnet for bruk av religi\u00f8se hodeplagg n\u00e5r det er grunn til \u00e5 anta at vedkommende vil bruke tilsvarende hodeplagg i fremtidige kontroller. Hun mener at dette ogs\u00e5 tilsier at det b\u00f8r \u00e5pnes for unntak fra kravet om synlige \u00f8rer, i og med at det hverdagslige utseendet er nettopp at \u00f8rene ikke er synlige. Med synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet, vil man ogs\u00e5 kunne bli tvunget til \u00e5 vise \u00f8rene p\u00e5 offentlige passkontrollstasjoner for at ansiktsgjenkjenning kan skje.<\/p>\n<p>Selv om departementet har uttalt at dagens systemer er under modernisering, og biometrisk ansiktsgjenkjenning til en viss grad vil kunne redusere \u00f8rets betydning som kontrollelement, gis det ingen garanti for at det absolutte kravet kun skal opprettholdes inntil kontrollmetoder basert p\u00e5 biometrien i passet og i passregisteret blir alminnelig tilgjengelig og i bruk ved passutstedelse og grensekontroll. Politidirektoratet uttalte i 2016 at \u00f8ret vil \u00abmiste sin betydning som kontrollelement\u00bb, mens direktoratet i 2017 skriver at \u00f8ret \u00abvil f\u00e5 mindre betydning\u00bb, men fortsatt v\u00e6re et viktig kontrollelement ved behov for manuelle kontroller.<\/p>\n<p>A bestrider ikke at det norske passet er et dokument med h\u00f8y internasjonal tillit og verdi, og at det m\u00e5 v\u00e6re strenge sikkerhetskrav. Hun hevder imidlertid at det norske passet ikke vil miste sin tillit og verdi ved \u00e5 \u00e5pne for unntak fra kravet om synlige \u00f8rer p\u00e5 passfoto, og det norske passet ikke ble oppfattet som noe annet f\u00f8r kravet ble innf\u00f8rt i 2014.<\/p>\n<h3>C:<\/h3>\n<p>C har kommet med utfyllende opplysninger om bruk av turban og betydningen av kravet dette har for sikhene i Norge. C har tidligere v\u00e6rt i kontakt med STL (Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livsynssamfunn), Politidirektoratet (POD) og flere, og har blitt oppfordret av STL \u00e5 ta direkte kontakt med ombudet. C har lagt fram korrespondanse mellom Sikhmenighetene i Norge, STL, POD, og Justis- og beredskapsdepartementet.<\/p>\n<p>Det framg\u00e5r av opplysningene C har sendt inn til ombudet at Sikhmenighetene i Norge flere ganger har henvendt seg til POD og departementet om kravet om synlige \u00f8rer etter at det ble innf\u00f8rt i 2014. I brev av 14. august 2015 til POD forklarer Sikhmenighetene i Norge betydningen av turbanen for sikher. Det fremg\u00e5r av brevet at turbanen har en dyp \u00e5ndelig betydning for sikher, og er en vesentlig del av en sikhs identitet. Turbanen er et obligatorisk symbol for en troende sikh, og skal b\u00e6res til enhver tid. En turban m\u00e5 alltid dekke hele hodet til en sikh, og den knyttes slik at den dekker \u00f8rene. Det vil derfor v\u00e6re problematisk \u00e5 l\u00f8fte den over \u00f8rene ettersom stoffet knyttes med utgangspunkt i \u00f8rene. Det er ikke tillatt, og forbundet med stor ulempe, \u00e5 l\u00f8fte den av og p\u00e5 hodet. Turbanen m\u00e5 i s\u00e5 fall knyttes helt opp og igjen. Dette kan oppleves som nedverdigende og \u00abnakent\u00bb b\u00e5de for den som b\u00e6rer den personlig og i relasjon til religionsut\u00f8velsen.<\/p>\n<p>Et krav om passbilde uten korrekt b\u00e5ret turban, skaper betydelige praktiske og religi\u00f8se utfordringer for b\u00e6rere av turban. Det skaper ogs\u00e5 utfordringer for passkontrollen. Sikher b\u00e6rer turban til enhver tid, og en sikh med turban vil dermed fremst\u00e5 annerledes i kontrollen enn vedkommende gj\u00f8r p\u00e5 passbildet sitt. Dette f\u00f8rer til at personen potensielt m\u00e5 ta av seg turbanen i offentligheten hver gang man befinner seg i en passkontroll. Dette kan oppleves som ydmykende og uforholdsmessig.<\/p>\n<p>F\u00f8r 2014 var det ikke et krav om synlige \u00f8rer. Det er ikke tilsvarende krav i land som kan sammenlignes med Norge. Endringene i forskriften ble gjennomf\u00f8rt uten h\u00f8ring.<\/p>\n<h3>Justis- og beredskapsdepartementet:<\/h3>\n<p>Kravene som ligger til grunn for den enkelte stats passutstedelse reflekterer nasjonale sikkerhetshensyn og prioriteringer. Fra politiets kontrollperspektiv har presis og effektiv identitetsfastsettelse stor, og \u00f8kende, vekt. Ansiktsgjenkjenning er et helt sentralt og p\u00e5krevet element i identitetsarbeidet, b\u00e5de ved passutstedelse og ved etterf\u00f8lgende passkontroll. Kravene vanskeliggj\u00f8r ogs\u00e5 misbruk av andres identitet. En forutsetning for en sikker ID-kontroll og presis identifisering er et tilstrekkelig godt sammenligningsgrunnlag. For \u00e5 sikre at ansiktsfotografiene i passene er best mulig egnet til \u00e5 identifisere personen, stiller passforskriften \u00a7 4 en rekke detaljerte krav til passbildets tekniske kvalitet, lysforhold og bakgrunn, og til den fotografertes fremstilling og ansiktsuttrykk. Hodeplagg er i utgangspunktet ikke tillatt p\u00e5 passbildet, men det har hele tiden v\u00e6rt gitt unntak for hodeplagg som b\u00e6res av religi\u00f8se eller andre s\u00e6rskilte grunner, for eksempel sykdom, n\u00e5r det er grunn til \u00e5 anta at vedkommende vil bruke tilsvarende hodeplagg i fremtidige kontroller. Unntaket forutsetter at hodeplagget ikke tildekker noe av ansiktet eller mer av hodet enn n\u00f8dvendig.<\/p>\n<p>Etter erfaringsbaserte vurderinger og anbefalinger fra passkontorene, passprodusenten og Politidirektoratet, har kravene til passbildet blitt tydeliggjort de senere \u00e5r, sist ved endringsforskrift 3. juli 2014 nr. 1020. Endringsforskriften presiserte at briller ikke er tillatt p\u00e5 bildet, og at begge \u00f8ynene og \u00f8rene alltid skal v\u00e6re helt synlige, ogs\u00e5 ved bruk av hodeplagg. Forskriftsendringen ble ansett i tr\u00e5d med gjeldende rett, og gjennomf\u00f8rt uten h\u00f8ring. Siden \u00f8rets form er en sv\u00e6rt viktig identifikator, har det generelle kravet om at hodeplagget ikke m\u00e5 dekke noe av ansiktet eller mer av hodet enn n\u00f8dvendig, v\u00e6rt forst\u00e5tt og praktisert slik at hodeplagg og h\u00e5r m\u00e5 trekkes bak \u00f8rene. Begrunnelsen er helt konkret at \u00f8rets anatomi er unik for hvert enkelt individ, og dermed godt egnet som mark\u00f8r ved ansiktssammenligning. \u00d8rets funksjon som identitetsmark\u00f8r er sentral ogs\u00e5 n\u00e5r man sammenligner \u00f8rene sett forfra p\u00e5 et passbilde opp mot passinnehaverens utseende. Fra denne vinkelen vil \u00f8rets plassering og flere sentrale detaljer v\u00e6re godt synlige. I s\u00e5kalt morfologisk metode, som blant annet Nasjonalt ID-senter bruker i ansiktssammenligninger, spiller \u00f8ret en viktig rolle. En ansiktssammenligning best\u00e5r av en vurdering av ulike trekk ved en persons ansikt og hode. Uten synlige \u00f8rer vil en betydelig del av sammenligningsgrunnlaget g\u00e5 tapt, og det blir vanskeligere \u00e5 gj\u00f8re en fullgod vurdering. Bruk av imposter-dokumenter (dvs. et ekte dokument som brukes av en annen person enn dokumentet er utstedt til) er etter all sannsynlighet en \u00f8kende utfordring, og god ansiktssammenligning er en viktig metode for \u00e5 avsl\u00f8re slike tilfeller.<\/p>\n<p>Kravene til ID-kontroll i passloven og passforskriften skal v\u00e6re objektive, n\u00f8dvendige og religionsn\u00f8ytrale. Sikkerhetshensynene som ligger til grunn for passreglene gj\u00f8r det ikke tilr\u00e5delig \u00e5 \u00e5pne for individuelle unntak basert p\u00e5 den enkeltes overbevisning, selv om det i de fleste tilfellene reelt sett er uproblematisk for identitetsfastsettelse og identitetskontroll. Som f\u00f8lge av reaksjonene og argumentene som er fremsatt i tiden etter at forskriften ble endret, har departementet imidlertid bedt Politidirektoratet om en ny vurdering av om p\u00e5budet om synlige \u00f8rer ved bruk av hodeplagg fremdeles anses n\u00f8dvendig, eller om det b\u00f8r kunne fjernes fra passforskriften. POD fremholdt, og fremholder fortsatt, at kravet b\u00f8r opprettholdes inntil kontrollmetoder basert p\u00e5 biometrien i passet og i passregisteret blir alminnelig tilgjengelige og i bruk ved passutstedelse og grensekontroll.<\/p>\n<h3>Om alternative metoder for sikker ID-kontroll<\/h3>\n<p>I dag foretas identitetskontroll og ansiktsgjenkjenning i all hovedsak manuelt av politiet. Ved en manuell kontroll av identitet sammenlignes de fysiske opplysningene i passet mot passinnehaverens utseende og \u00f8vrige identitetsopplysninger. Det er av stor betydning at mest mulig av passinnehaverens hode og ansikt er synlig, slik at ansiktssammenligningen kan gjennomf\u00f8res presist og effektivt. Dersom f\u00e6rre kontrollelementer er tilgjengelig, kan behov for ytterligere unders\u00f8kelser bety at kontrollen tar lengre tid. Ytterligere unders\u00f8kelser foretas ved intervju av passinnehaver, eller ved krav om fremleggelse av underlagsdokumenter for \u00e5 underbygge opplysningene som er registrert i passet. Det vil bero p\u00e5 en konkret vurdering i den enkelte sak hvilke tiltak det er n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette. I dag kan det derfor vanskelig oppstilles en alternativ fremgangsm\u00e5te som generelt vil gj\u00f8re \u00f8rets funksjon som mark\u00f8r ved ID-kontroll helt uten betydning.<\/p>\n<p>Metoder for biometrisk gjenkjenning ved bruk av de biometriske dataene som ligger i passet (ansiktsfoto og fingeravtrykk) og i passregisteret (kun ansiktsfoto) vil til en viss grad kunne redusere \u00f8rets betydning som kontrollelement. De n\u00f8dvendige systemtekniske l\u00f8sningene for biometrisk gjenkjenning er imidlertid ikke p\u00e5 plass, verken for passutstedelse eller for passkontroll ved grensepassering.<\/p>\n<p>Dagens systemer og prosedyrer for passutstedelse er under utskifting og modernisering. Et nytt system for biometrisk gjenkjenning gir mulighet for automatiserte en-til-mange-s\u00f8k mot ansiktsfotoene i passregisteret. Slike s\u00f8k vil rutinemessig bli en del av ID-kontrollen ved utstedelse av pass og nasjonale ID-kort n\u00e5r nytt saksbehandlingssystem tas i bruk, forh\u00e5pentligvis i l\u00f8pet av 2018. Det er et stort og \u00f8kende fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass automatisk ansikt-\/bilde-gjenkjenning ved grensekontroll i Europa og i mange andre land for \u00f8vrig. Det finnes fire e-gates p\u00e5 Oslo lufthavn, hvor grensekontroll\u00f8ren f\u00e5r teknologisk bistand til \u00e5 foreta ansiktsgjenkjenning. E-gatene overv\u00e5kes av en kontroll\u00f8r, som bl.a. skal ivareta tilfellene hvor e-gaten godkjenner personen, n\u00e5r den skulle v\u00e6rt avvist og motsatt.<\/p>\n<p>Nye tekniske l\u00f8sninger vil gi \u00f8kt sikkerhet og kvalitet i ID-kontrollen, men det vil v\u00e6re behov for manuelle kontroller ogs\u00e5 i fremtiden. I slike situasjoner vil \u00f8ret fortsatt kunne v\u00e6re et sentralt kontrollelement for en sikker identifisering.<\/p>\n<p>Fingeravtrykk lagres ikke i passregisteret, og kan derfor ikke brukes til gjenkjenningss\u00f8k mot tidligere avgitte fingeravtrykk for \u00e5 sikre at pass ikke utstedes til personer som allerede har pass i en annen identitet. Det er heller ingen n\u00e5v\u00e6rende systemteknisk funksjonalitet i grensekontrollen som ivaretar lesing av fingeravtrykk i norske pass, og derfor har fingeravtrykkene som er lagret i passet ingen funksjon i en ordin\u00e6r ID-kontroll p\u00e5 grensen. Dette er heller ikke en alminnelig kontrollform i europeisk sammenheng. N\u00e5r det gjelder lesing av fingeravtrykk, er utviklingsprosessene komplekse. Norge har det tekniske systemet, men det gjenst\u00e5r flere prosesser f\u00f8r dette er p\u00e5 plass. Prosessene vil muligvis bli startet i 2017 for produksjonssetting i 2018.<\/p>\n<p>Det norske passet er et dokument med h\u00f8y internasjonal tillit og verdi, og det m\u00e5 derfor i utgangspunktet v\u00e6re strenge sikkerhetskrav. I tillegg er det ogs\u00e5 konstatert at utstedelsesprosessen for norske biometriske pass har svakheter, og det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt betydelig oppmerksomhet rundt behovet for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten og kvaliteten, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder identitetsfastsettelse og -kontroll. Dette, sammen med anbefalingene fra Politidirektoratet, og status for alternative kontrollmuligheter, tilsier etter departementets syn at en beslutning om videref\u00f8ring eller oppheving av kravet til synlige \u00f8rer b\u00f8r ses i sammenheng med de p\u00e5g\u00e5ende utviklingsprosessene, herunder arbeidet med ny passforskrift. I det p\u00e5g\u00e5ende regelverksarbeidet vil gjeldende krav bli vurdert i sammenheng med nye l\u00f8sninger, og det vil bli gjennomf\u00f8rt en h\u00f8ring som vil gi et bredest mulig beslutningsgrunnlag. Ny passforskrift skal tre i kraft f\u00f8r produksjonsstart for nye pass og nasjonale ID-kort, etter planen i l\u00f8pet av 2018.<\/p>\n<h3>Kommentarer knyttet direkte til klagerens argumenter<\/h3>\n<p>Sikker verifikasjon ved utstedelsesprosessen er avgj\u00f8rende for at passet utstedes til rett person. Dersom regelverket vanskeliggj\u00f8r arbeidet med \u00e5 verifisere identitet i forbindelse med s\u00f8knad om pass, vil det norske passets troverdighet kunne svekkes. Norske pass er sv\u00e6rt sikre mot forfalskning som f\u00f8lge av dokumentets tekniske sikkerhetselementer. N\u00e5r dokumenter er teknisk vanskelig \u00e5 forfalske, vil det v\u00e6re grunn til \u00e5 anta at svindelen og sikkerhetsrisikoen knytter seg til utstedelsesprosessen. Det er da avgj\u00f8rende at regelverket gir st\u00f8tte for de prosedyrer som er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre at pass utstedes til rett person.<\/p>\n<p>Det kan vanskelig oppstilles en alternativ fremgangsm\u00e5te som generelt vil gj\u00f8re \u00f8rets funksjon som mark\u00f8r ved manuell ID-kontroll helt uten betydning. POD viser til at de tilfeller av impostere som er avdekket ved f\u00f8rstelinjekontroll i hovedsak er p\u00e5 bakgrunn av at kontroll\u00f8ren har lagt merke til avvik ved personens \u00f8rer mot passfotografiet.<\/p>\n<p>Selv om et passbilde, hvor \u00f8rene er synlige, ikke n\u00f8dvendigvis gjenspeiler det hverdagslige utseendet til personer som b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg, vil den som skal kontrolleres kunne bli bedt om \u00e5 vise \u00f8rene i en kontrollsituasjon. Dersom \u00f8rene ikke er synlig p\u00e5 fotoet i reisedokumentet, vil den som skal utf\u00f8re kontrollen ikke ha et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag, og personene som skal kontrollers vil dermed blir underlagt ytterligere kontroller dersom det er tvil om identiteten. Slike utvidede kontroller kan v\u00e6re tidkrevende, for eksempel ved intervju basert p\u00e5 opplysninger i det fremlagte dokumentet, i passregisteret og fra Folkeregisteret. Videre kan den kontrollerte bli bedt om \u00e5 fremlegge annen type dokumentasjon for \u00e5 bekrefte sin identitet. Det vil s\u00e6rlig gjelde ved s\u00f8knad om nytt pass. Presis og effektiv manuell ansiktssammenligning forutsetter at mest mulig av hodet til vedkommende er synlig for passkontroll\u00f8ren, slik at sammenligningsgrunnlaget er tilstrekkelig for ID-kontrollen som skal utf\u00f8res.<\/p>\n<p>Norsk politi og grensekontroll er opptatt av at prosessen for verifikasjon av identitet, b\u00e5de ved s\u00f8knad om pass og ved senere kontroll, skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 en sikker og effektiv m\u00e5te, med minst mulig uleilighet for den som blir kontrollert. Desto flere tilfeller som m\u00e5 undergis grundigere kontroller med dertil h\u00f8rende tidsbruk, desto mer ventetid blir det for \u00f8vrig publikum, med mindre passmyndigheten og grensekontrollen tilf\u00f8res ekstra ressurser. I kontrollsituasjoner er det ofte stort tidspress, og da er det sv\u00e6rt viktig at \u00f8rene kan benyttes som kontrollelement.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder tilleggsopplysningene om sikhene, er det beklagelig dersom tidligere opplysninger som hvordan turban b\u00e6res ikke var korrekte. POD beklager ogs\u00e5 dette. POD kan imidlertid ikke se at deres tidligere forst\u00e5else av at det ikke er en religi\u00f8s plikt \u00e5 skjule \u00f8rene, medf\u00f8rer at grunnlaget for deres vurdering av passforskriftens krav til synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet er feilaktig. Departementet slutter seg til dette. Til det at \u00f8rene i praksis ikke vil v\u00e6re godt synlige p\u00e5 grunn av sikhenes skjegg, viser direktoratet til at \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige. Til argumentet om at \u00f8rene vil ha liten betydning som kontrollmark\u00f8r, da \u00f8renes form med tiden vil p\u00e5virkes ved bruk av turban, har direktoratet uttalt at det ikke er avgj\u00f8rende for \u00f8rets betydning som kontrollelement hvorvidt \u00f8ret er presset inn til hodet eller ikke. Plasseringen av \u00f8ret, \u00f8rets form, \u00f8reflipp etc. er elementer som vurderes. Videre kan det kreves at s\u00f8ker\/passinnehaver gj\u00f8r det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 vise ansiktets form, samt \u00f8rene, i en kontrollsituasjon.<\/p>\n<p>FNs luftfartsorganisasjons standard er en minstestandard, og slik retningslinjene er formulert, vil ulike stater kunne vurdere innholdet noe ulikt, og ulike l\u00f8sninger vil dermed aksepteres innenfor retningslinjenes rammer.<\/p>\n<h3>\u00d8vrige bemerkninger<\/h3>\n<p>Departementet er klar over at passforskriftens p\u00e5bud om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet oppfattes krenkende av personer og grupper med en religi\u00f8s praksis som tilsier at \u00f8rene dekkes p\u00e5 passbildet. Departementet er ogs\u00e5 av den grunn opptatt av at kravene til passbildet ikke skal v\u00e6re strengere enn strengt n\u00f8dvendig. Gjeldende krav til passbildet skal etter planen vurderes p\u00e5 nytt i forbindelse med utformingen av ny passforskrift. I den forbindelse vil det innhentes oppdaterte innspill p\u00e5 bruk av hodeplagg og religi\u00f8se forpliktelser fra ber\u00f8rte grupper i samfunnet gjennom en bred h\u00f8ringsrunde.<\/p>\n<h2>Ombudets oppgave i klagesaker<\/h2>\n<p>Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd p\u00e5 loven om diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) eller ikke, se \u00a7 23 og diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd (avsnitt).<\/p>\n<h2>Ombudets vurdering<\/h2>\n<p>Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av religion, se \u00a7 6 f\u00f8rste ledd (avsnitt). Ombudet skal ta stilling til om passforskriften \u00a7 4 sjette ledd er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion.<\/p>\n<p>Ombudet sl\u00e5r kort fast at diskrimineringsvernet omfatter bruk av religi\u00f8se plagg og symboler, deriblant hijab og turban. Dette f\u00f8lger av b\u00e5de ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis, samt nasjonal og internasjonal rettspraksis. I nemndas vedtak av 23. mars 2017 (sak 2\/2017), gir nemnda en utfyllende oversikt over nasjonal og internasjonal rett og praksis.<\/p>\n<p>I de fleste sakene om bruk av religi\u00f8se hodeplagg\/symboler som ombudet og nemnda har behandlet, har sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e6rt om et forbud mot \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se hodeplagg\/symboler i arbeidslivet er lovlige eller ikke.<\/p>\n<p>Denne saken skiller seg fra tidligere saker, i og med at den gjelder forhold utenfor arbeidslivet. Videre skiller den seg fra andre saker ved at den ikke gjelder et forbud mot \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se hodeplagg. Det er etter passforskriften tillatt \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se hodeplagg p\u00e5 passfotografiet, det vil si at det er gjort et unntak fra hovedregelen om at det ikke er tillatt med hodebekledning. Det stilles imidlertid krav til hvordan plagget skal b\u00e6res, i og med at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re helt synlige. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om dette kravet inneb\u00e6rer et inngrep i retten til \u00e5 ut\u00f8ve sin religion, det vil si om dette utgj\u00f8r indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion, og i s\u00e5 fall; om dette inngrepet er tillatt etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7.<\/p>\n<h3>Om indirekte diskriminering<\/h3>\n<p>Bestemmelsen om at begge \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige gjelder for alle som s\u00f8ker om pass, og er tilsynelatende n\u00f8ytral. Likebehandling kan imidlertid reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering, se \u00a7 6 annet ledd. For at noe skal anses som indirekte diskriminering, er det et vilk\u00e5r at personer stilles d\u00e5rligere enn andre. I tillegg m\u00e5 det at man stilles d\u00e5rligere ha sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag (her: religion).<\/p>\n<p>Indirekte diskriminering er omtalt mer utfyllende i forarbeidene til den tidligere diskrimineringsloven om etnisitet, se Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) punkt 10.3.1. Det fremg\u00e5r her at indirekte diskriminering kjennetegnes ved at det isolert sett ikke er noe \u00abgalt\u00bb med en bestemmelse, handling eller liknende. Bestemmelsen\/handlingen er tilsynelatende n\u00f8ytral, men f\u00e5r i praksis en negativ virkning for visse grupper, som ikke er saklig begrunnet. Det er alts\u00e5 ikke et krav om at det m\u00e5 foreligge en diskriminerende hensikt.<\/p>\n<p>Indirekte diskriminering forutsetter i en viss utstrekning en sammenligning av grupper av personer. For eksempel kan personer som har en religi\u00f8s overbevisning komme systematisk d\u00e5rligere ut som f\u00f8lge av strukturer, samfunnsordninger, regler eller praksis som sl\u00e5r uheldig ut i forhold til gruppen.<\/p>\n<p>If\u00f8lge forarbeidene til den tidligere diskrimineringsloven om etnisitet, m\u00e5 en bestemmelse f\u00e5 en negativ virkning av en viss betydning for at man skal kunne konstatere at bestemmelsen utgj\u00f8r indirekte diskriminering (Ot.prp.nr. 33 (2004-2005), avsnitt 10.3.3.3). Det g\u00e5r en nedre grense, slik at bagatellmessige forhold ikke vil omfattes. Det m\u00e5 vurderes konkret i det enkelte tilfellet om det foreligger indirekte diskriminering. Vurderingstemaet vil v\u00e6re hvor belastende eller inngripende virkningen er for den eller de som rammes.<\/p>\n<h3>Utgj\u00f8r kravet indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion?<\/h3>\n<p>Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 vurdere, er om kravet om synlige \u00f8rer f\u00f8rer til at personer som b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg som dekker \u00f8rene stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n<h3>Stilles personer som bruker hodeplagg d\u00e5rligere enn andre?<\/h3>\n<p>Klageren, og sikhsamfunnet, har belyst hvorfor kravet om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet etter deres syn er et inngrep i religionsut\u00f8velsen. De forklarer at kravet oppleves som krenkende, og at det er i strid med den religi\u00f8se plikten. Sikhene viser blant annet til at det er strenge regler for hvordan en turban skal b\u00e6res, og at dette i praksis inneb\u00e6rer at turbanen m\u00e5 tas av. Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i vurderingen av om det \u00e5 dekke til \u00f8rene er \u00e5 anse som en religi\u00f8s plikt, og legger forklaringene fra klageren og sikhene om hva som oppleves som problematisk n\u00e5r det gjelder det \u00e5 m\u00e5tte ha synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet til grunn for sin vurdering.<\/p>\n<p>Med dette som utgangspunkt, vil det v\u00e6re slik at personer som b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg som dekker \u00f8rene, og som ikke \u00f8nsker \u00e5 la seg avbilde med synlige \u00f8rer ut fra sin religi\u00f8se overbevisning, ikke vil f\u00e5 utstedt nytt pass. Dette vil innskrenke personens frihet, for eksempel til \u00e5 reise eller identifisere seg ved hjelp av pass. Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at bestemmelsen vil kunne ha en negativ virkning som klart overstiger bagatellmessige forhold. Videre vil kravet om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet stille personer som uttrykker sin religion gjennom hodeplagg som dekker \u00f8rene d\u00e5rligere enn andre som ikke uttrykker sin religion gjennom hodeplagg som dekker \u00f8rene.<\/p>\n<p>Etter ombudets syn er kravet om synlige \u00f8rer dermed egnet til \u00e5 stille personer som b\u00e6rer \u00f8redekkende hodeplagg ut fra en religi\u00f8s overbevisning d\u00e5rligere enn andre som ikke b\u00e6rer \u00f8redekkende hodeplagg ut fra en religi\u00f8s overbevisning.<\/p>\n<h3>Delkonklusjon:<\/h3>\n<p>Kravet i passforskriften \u00a7 4 sjette ledd utgj\u00f8r indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion.<\/p>\n<h3>Forskjellsbehandling kan v\u00e6re tillatt etter \u00a7 7<\/h3>\n<p>Retten til \u00e5 gi uttrykk for sin religion er underlagt visse begrensninger. Et inngrep som utgj\u00f8r forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion, vil derfor kunne v\u00e6re tillatt dersom vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 er oppfylt. Det vil si at dersom forskjellsbehandlingen har et saklig form\u00e5l, inngrepet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, og det ikke er uforholdsmessig inngripende for personene som rammes, vil forskjellsbehandlingen v\u00e6re tillatt. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt.<\/p>\n<h3>Er kravet i passforskriften om synlige \u00f8rer saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig?<\/h3>\n<p>Denne saken gjelder indirekte forskjellsbehandling utenfor arbeidslivet. Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot indirekte forskjellsbehandling er noe st\u00f8rre enn adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte forskjellsbehandling. Unntaksadgangen er ogs\u00e5 noe videre i saker som ikke gjelder arbeidsliv. I tillegg gjelder denne saken, som nevnt over, ikke et direkte forbud mot bruk av religi\u00f8st hodeplagg, men et krav om at \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige ved bruk av religi\u00f8st hodeplagg som dekker \u00f8rene. Disse forholdene har betydning for vurderingen av om vilk\u00e5rene for unntak er oppfylt.<\/p>\n<p>Slik ombudet forst\u00e5r begrunnelsen fra departementet, er det ulike hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende og m\u00e5 ivaretas ved henholdsvis identitetsfastsettelse, passutstedelse og passkontroll ved grensen. Ombudet mener det er mest hensiktsmessig \u00e5 vurdere disse hensynene under ett, men vil kommentere fortl\u00f8pende der det ut fra partenes argumenter anses som n\u00f8dvendig.<\/p>\n<h3>Om internasjonale menneskerettslige forpliktelser<\/h3>\n<p>Ombudet vil innledningsvis omtale hovedtrekk fra internasjonal rett som har relevans for ombudets vurdering. I de fleste sakene som gjelder bruk av religi\u00f8se hodeplagg, har sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e6rt om et generelt forbud mot bruk av hodeplagg er ulovlig eller ikke. Vurderingene er konkrete i den enkelte sak, og knyttet til nasjonale forhold.<\/p>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i den s\u00e5kalte Blidensol-saken (sak 2\/2017) uttalt f\u00f8lgende om betydningen av relevante avgj\u00f8relser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og om statens skj\u00f8nnsmargin:<\/p>\n<p>EMD har i flere av de ovennevnte avgj\u00f8relsene om forbud mot hijab, vist til at det er sv\u00e6rt ulike tradisjoner og oppfatninger knyttet til regulering av forholdet mellom stat og religion blant statene som er parter i EMK [Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen]. Staten gis derfor generelt en betydelig skj\u00f8nnsmargin i slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Samtidig viser avgj\u00f8relsene at EMD, ved vurderingen av en stats konkrete inngrep i retten til religionsut\u00f8velse, vil legge en viss vekt p\u00e5 den aktuelle statens generelle regulering av forholdet mellom stat og religion i samfunnet. I avgj\u00f8relsene om forbud mot hijab i Frankrike og Tyrkia har EMD framhevet betydningen av at organiseringen av disse statene er tuftet p\u00e5 et konstitusjonelt prinsipp om sekularisme. Det vil si et grunnleggende prinsipp om uavhengighet mellom stat og religion.<\/p>\n<p>Fram til i \u00e5r (2017) hadde Norge en statskirke. Det er fremdeles fastsl\u00e5tt i den norske Grunnloven at \u00abv\u00e5r kristne og humanistiske arv forbliver samfunnets verdigrunnlag\u00bb (\u00a7 2), og at \u00abDen norske kirke forbliver Norges folkekirke og underst\u00f8ttes som s\u00e5dan av staten\u00bb (\u00a7 16 annet punktum). Norge har f\u00f8lgelig ikke tilsvarende lovgivning som Tyrkia, Frankrike og Sveits, og har ikke et konstitusjonelt prinsipp om sekularisme. Det vil derfor kunne v\u00e6re knyttet usikkerhet til hvor stor skj\u00f8nnsmargin EMD vil akseptere for Norges del.<\/p>\n<p>Det f\u00f8lger av juridisk teori (se Vibeke Blaker Strand, Diskrimineringsvern og religionsut\u00f8velse (2012) side 313) at det g\u00e5r en skillelinje mellom EMK og FN-konvensjonene n\u00e5r det gjelder diskrimineringsvernets rekkevidde. Mens sakene i EMK i stor grad har fokus p\u00e5 hvilket spillerom staten har til \u00e5 gj\u00f8re innskrenkninger i individers rett til bruk av religi\u00f8se hodeplagg, er praksisen til de ulike FN-komiteene i langt st\u00f8rre grad rettet mot enkeltindividenes stilling og muligheter til deltakelse. FN-konvensjonene gir derfor et sterkere individvern n\u00e5r det gjelder adgang til bruk av religi\u00f8se hodeplagg enn det som er tilfellet etter EMK. Det sterkere individvernet i FN-konvensjonene inneb\u00e6rer at det m\u00e5 oppstilles et krav til konkretisering av begrunnelsen for \u00e5 begrense bruk av religi\u00f8se symboler. I en konkret vurdering skal det tas utgangspunkt i den faktiske situasjonen innen den enkelte institusjon for at en begrensning i adgangen til bruk av religi\u00f8se hodeplagg skal kunne v\u00e6re tillatt. Nemndas praksis er i tr\u00e5d med dette, se for eksempel nemndas sak 35\/2014 og 46\/2014.<\/p>\n<p>Kunnskapsdepartementet ba h\u00f8sten 2016 Lovavdelingen om en vurdering av et mulig nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner. Lovavdelingen ga 23. januar 2017 en tolkningsuttalelse om hvorvidt et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner vil inneb\u00e6re en krenkelse av bestemmelsene om religionsfrihet i internasjonale menneskerettskonvensjoner. Lovavdelingen uttalte f\u00f8lgende om EMD og FNs menneskerettskomit\u00e9s ulike tiln\u00e6rming til statenes handlingsrom n\u00e5r det gjelder restriksjoner p\u00e5 bruk av religi\u00f8st begrunnede plagg:<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder krav om \u00e5 fjerne religi\u00f8se plagg p\u00e5 fotografier til identitetsbevis, er det et avvik mellom EMDs og FNs menneskerettskomit\u00e9s praksis. I Mann Singh mot Frankrike kom EMD, saksnr. 24479\/07, 13. november 2008 og menneskerettskomiteen, saksnr. 1928\/2010, uttalelse 19. juli 2013, til ulikt resultat i to saker som gjaldt den samme klageren og nesten det samme saksforholdet. Klageren var en mannlig sikh med fransk statsborgerskap som ikke ville akseptere franske regler om at han m\u00e5tte ta av seg turbanen ved fotografering for \u00e5 f\u00e5 utstedt f\u00f8rerkort og pass. Han klaget f\u00f8rst til EMD p\u00e5 kravet om \u00e5 opptre barhodet p\u00e5 bildet til f\u00f8rerkortet. EMD avviste klagen med henvisning til at den var \u00e5penbart grunnl\u00f8s (\u00abmanifestly ill-founded\u00bb). Avvisningsavgj\u00f8relsen var kort begrunnet med at de franske reglene for bilder til f\u00f8rerkort hadde et legitimt form\u00e5l og var n\u00f8dvendige for \u00e5 kunne identifisere bilf\u00f8rere. Mann Singh klaget s\u00e5 til FNs menneskerettskomit\u00e9 p\u00e5 franske myndigheters tilsvarende krav om at han m\u00e5tte levere passbilde uten turban for \u00e5 f\u00e5 utstedt pass. Menneskerettskomit\u00e9en kom til at kravet om \u00e5 opptre barhodet p\u00e5 passbildet var i strid med religionsfriheten etter SP artikkel 18, fordi det ikke var n\u00f8dvendig og forholdsmessig. Frankrike hadde ikke gitt noen overbevisende begrunnelse for at et passbilde med turban, hvor hele ansiktet unntatt pannen var synlig, ville gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 identifisere klageren, som alltid har p\u00e5 seg turban n\u00e5r han beveger seg i det offentlige rom.<\/p>\n<p>Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vurderte i 2005 en sak som gjaldt retten til religionsut\u00f8velse (Phull mot Frankrike, 11. januar 2005). Klageren var britisk statsborger og praktiserende sikh. Under en sikkerhetskontroll p\u00e5 en flyplass ble han bedt om \u00e5 ta av seg turbanen for inspeksjon. Klageren mente hans rett til religionsut\u00f8velse ble krenket. Domstolen aksepterte at klageren var blitt utsatt for et inngrep i sin religionsfrihet, men viste til at sikkerhetsmessige tiltak p\u00e5 en flyplass er \u00e5penbart n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta allmenne interesser (\u00abpublic safety\u00bb). Domstolen viste videre til at staten har en vid skj\u00f8nnsmargin ved vurderingen av hvilke sikkerhetstiltak som er n\u00f8dvendige. Saken ble avvist som \u00e5penbart grunnl\u00f8s.<\/p>\n<p>Ut fra dette mener ombudet at norske myndigheter i utgangspunktet har en vid skj\u00f8nnsmargin ved vurderingen av hvilke tiltak som er n\u00f8dvendige, men at det m\u00e5 stilles krav til begrunnelsen for \u00e5 gj\u00f8re inngrep i adgangen til hvordan man b\u00e6rer hodeplagg.<\/p>\n<h3>Saklig form\u00e5l?<\/h3>\n<p>Departementet, og Politidirektoratet, har uttalt at kravene som ligger til grunn for den enkelte stats passutstedelse reflekterer nasjonale sikkerhetshensyn og prioriteringer. Helt konkret begrunnes kravet om synlige \u00f8rer med at \u00f8rets anatomi er unik, og at \u00f8ret kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 skille to personer fra hverandre. \u00d8ret er ogs\u00e5 en viktig identitetsmark\u00f8r sett forfra. Det vil si at synlige \u00f8rer ivaretar hensynet til ansiktsgjenkjennelse\/identifikasjon. Fra politiets kontrollperspektiv har presis og effektiv identitetsfastsettelse stor vekt. Kravene vanskeliggj\u00f8r muligheten for misbruk av andres identitet. Videre fremheves hensynet til \u00e5 ivareta det norske passets tillit og verdi internasjonalt.<\/p>\n<p>Hensynet til sikkerhet og identifikasjon har etter praksis knyttet til de internasjonale menneskerettskonvensjonene v\u00e6rt akseptert som hensyn som kan begrunne at adgangen til bruk av religi\u00f8se hodeplagg i arbeidslivet innskrenkes, se for eksempel nemndas sak 35\/2014, og Vibeke Blaker Strand, Diskrimineringsvern og religionsut\u00f8velse (2012) side 342 flg. Selv om bestemmelsen i passforskriften gjelder forhold utenfor arbeidslivet, sl\u00e5r ombudet kort fast at identifikasjon og sikkerhet er saklige form\u00e5l n\u00e5r det gjelder identitetsfastsettelse og -kontroll utf\u00f8rt av nasjonale myndigheter, noe klageren heller ikke er uenig i. Ombudet mener videre at ogs\u00e5 det \u00e5 sikre det norske passets tillit og verdi internasjonalt, er et saklig form\u00e5l i denne sammenhengen.<\/p>\n<p>Klageren mener at hensynet til effektiv identitetsfastsettelse ikke kan begrunne kravet. Til dette vil ombudet bemerke at dette er ett av flere hensyn, og gjelder politiets mer praktiske kontrollperspektiv. Hadde hensynet alene v\u00e6rt effektiv identitetsfastsettelse ved passkontroll, er ombudet enig i at dette kunne f\u00e5tt betydning for vurderingen av vilk\u00e5rene om at forskjellsbehandlingen i tillegg m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig og forholdsmessig.<\/p>\n<h3>Er det n\u00f8dvendig at begge \u00f8rene er helt synlige for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5lene?<\/h3>\n<p>I vurderingen av om n\u00f8dvendighetsvilk\u00e5ret er oppfylt, er sp\u00f8rsm\u00e5let om det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let med andre ikke-diskriminerende alternativer. Dersom dette er mulig, vil ikke vilk\u00e5ret v\u00e6re oppfylt.<\/p>\n<p>As hovedargumenter er at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 kreve at begge \u00f8rene er helt synlige for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5lene, fordi det etter hennes vurdering finnes andre alternativer. Videre mener hun at kravet av flere \u00e5rsaker er d\u00e5rlig egnet for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5lene, blant annet at passbildet ikke vil gjenspeile det hverdagslige utseendet til en person som b\u00e6rer et hodeplagg som dekker \u00f8rene. Hun mener ogs\u00e5 at det norske passets tillit og verdi ikke vil p\u00e5virkes dersom det gj\u00f8res unntak for personer som b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg.<\/p>\n<p>Sikhene har pekt p\u00e5 at grunnlaget for Politidirektoratets vurdering av hvordan turban korrekt b\u00e6res er feil, at \u00f8rene i praksis uansett ikke vil v\u00e6re godt synlige p\u00e5 grunn av sikhenes skjegg, samt at \u00f8rene vil ha liten betydning som kontrollmark\u00f8r, da \u00f8renes form med tiden vil p\u00e5virkes av bruk av turban.<\/p>\n<p>Ombudet har s\u00e6rlig merket seg As oversikt over hvilke krav som stilles til passbildet i andre land som vi kan sammenligne oss med, og at Norge synes \u00e5 v\u00e6re ett av f\u00e5 land som krever at begge \u00f8rene skal v\u00e6re synlige ved bruk av religi\u00f8se hodeplagg. Ombudet er enig i at dette i utgangspunktet gir grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i begrunnelsen for om kravet er n\u00f8dvendig. Det f\u00f8lger imidlertid av ombudet og nemndas praksis at ombudet skal vise tilbakeholdenhet med \u00e5 overpr\u00f8ve faglige vurderinger gjort av sektormyndighetene. Det ligger utenfor ombudets kompetanse \u00e5 vurdere og ta stilling til om kravene objektivt sett er riktige. Ombudet kan imidlertid vurdere om begrunnelsen fremst\u00e5r som usaklig, basert p\u00e5 utenforliggende hensyn, eller p\u00e5 antakelser uten en tilstrekkelig faktisk forankring.<\/p>\n<p>Departementet har uttalt at kravene til passbildet ikke skal v\u00e6re strengere enn strengt n\u00f8dvendig, nettopp ut fra hensynet til personer som opplever kravet som krenkende. N\u00e5r det gjelder alternativene for sikker identifikasjon, konkluderer departementet, p\u00e5 bakgrunn av faglige vurderinger og anbefalinger, sett i sammenheng med status for alternative kontrollmuligheter, med at det per i dag ikke finnes alternativer som kan erstatte \u00f8rets funksjon som kontrollmark\u00f8r for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5lene.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder retningslinjene til FNs luftfartsorganisasjon (ICAO), viser departementet til at standarden angir minstekrav. Hovedregelen er at hodeplagg ikke skal aksepteres, men at staten som utsteder dokumentet kan tillate hodeplagg begrunnet i blant annet religi\u00f8se omstendigheter. Slik kravet er utformet, vil unntaksadgangen kunne utformes og vurderes noe ulikt av ulike stater, og ulike l\u00f8sninger kan aksepteres innenfor retningslinjenes rammer.<\/p>\n<p>Departementet har uttalt at det norske passet er et dokument med h\u00f8y internasjonal tillit og verdi, og at det derfor i utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re strenge sikkerhetskrav. I tillegg har departementet uttalt at det er konstatert at utstedelsesprosessen for norske biometriske pass har svakheter, og at det de siste \u00e5rene har v\u00e6rt betydelig oppmerksomhet rundt behovet for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten og kvaliteten, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder identitetsfastsettelse og identitetskontroll. Departementet har vist til at bruk av s\u00e5kalte imposter-dokumenter (et ekte dokument brukes av en annen person enn det dokumentet er utstedt til) etter all sannsynlighet er en \u00f8kende utfordring. Slik ombudet forst\u00e5r begrunnelsen, er dette forhold som tilsier at norske myndigheter vurderer n\u00f8dvendigheten av \u00f8rene som kontrollmark\u00f8r annerledes enn hva andre land gj\u00f8r. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 si at dette er en uriktig vurdering ut fra norske forhold, selv om andre land har andre vurderinger. Ombudet har ikke f\u00e5tt framlagt statistikk som viser at bruk av imposter-dokumenter er en \u00f8kende utfordring, men finner ikke grunn til \u00e5 betvile departementets forklaring om dette.<\/p>\n<p>Klageren har vist til at kravet om synlige \u00f8rer ble innf\u00f8rt f\u00f8rst i 2014, og at det f\u00f8r dette ikke ble ansett som en sikkerhetsutfordring, og heller ikke at personer som har pass utstedt f\u00f8r dette kravet ble innf\u00f8rt, anses som en risiko. Departementet viser imidlertid til at kravene til passbildet er tydeliggjort de senere \u00e5r p\u00e5 bakgrunn av erfaringsbaserte vurderinger og anbefalinger fra passkontorene, passprodusenten og Politidirektoratet.<\/p>\n<p>Ombudet mener at departementet har redegjort tilfredsstillende for hvorfor det ut fra dagens situasjonsbeskrivelse er n\u00f8dvendig med synlige \u00f8rer som kontrollfunksjon.<\/p>\n<h3>Er kravet uforholdsmessig inngripende overfor personene som rammes?<\/h3>\n<p>Det tredje og siste vilk\u00e5ret inneb\u00e6rer en konkret vurdering av om det foreligger et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere.<\/p>\n<p>I Prop.88 L (2012-2013) p\u00e5 side 176 er dette formulert slik:<\/p>\n<p>Det m\u00e5 foretas en proporsjonalitetsvurdering mellom m\u00e5l og middel i vurderingen om forholdet er uforholdsmessig inngripende.<\/p>\n<p>Om forskjellen p\u00e5 vurderingene av forholdsmessighet n\u00e5r det gjelder indirekte og direkte diskriminering, uttaler departementet f\u00f8lgende i Ot.prp.nr.33 (2004-2005):<\/p>\n<p>Proporsjonalitetsvurderingen kan bli p\u00e5virket av om det dreier seg om direkte eller indirekte forskjellsbehandling. Ved indirekte forskjellsbehandling vil gjerne handlingsalternativet v\u00e6re mer ressurskrevende, siden indirekte forskjellsbehandling i mange tilfeller dreier seg om strukturelle forhold i samfunnet som medf\u00f8rer at st\u00f8rre grupper blir stilt d\u00e5rligere. Dette kan f\u00f8re til at indirekte forskjellsbehandling oftere tillates som f\u00f8lge av proporsjonalitets-vurderingen, enn der det dreier seg om direkte forskjellsbehandling.<\/p>\n<p>Ombudet har lagt til grunn at kravet om synlige \u00f8rer virker inngripende for de som rammes av dette, og at dette er et inngrep i retten til \u00e5 gi uttrykk for sin religion. Kravet virker krenkende for de som rammes, b\u00e5de ved utstedelsen og n\u00e5r passet brukes for identifikasjon av innehaveren. B\u00e5de A og C har gitt uttrykk for at dette gir \u00f8kt sannsynlighet for utvidet kontroll, og at innehaveren av passet ved kontroll m\u00e5 ta av seg hodeplagget.<\/p>\n<p>Ombudet mener likevel at hensynet til sikkerhet og identifikasjon, og til \u00e5 minske risikoen for imposter-dokumenter, samt det norske passets tillit og verdi, m\u00e5 veie tungt i forholdsmessighetsvurderingen. Det er, slik ombudet forst\u00e5r det, ogs\u00e5 mulig \u00e5 be om skjermet kontroll dersom b\u00e6reren av hodeplagget m\u00e5 vise \u00f8rene ved kontroll. Ombudet vil ogs\u00e5 oppfordre departementet\/direktoratet til \u00e5 g\u00e5 gjennom rutinene for passutstedelse, og vurdere om de praktiske l\u00f8sningene for fotografering hos passmyndigheten gir mulighet for skjerming.<\/p>\n<p>Samlet sett er derfor ombudet kommet til at kravet om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige p\u00e5 passfotografi, ogs\u00e5 ved bruk av religi\u00f8se hodeplagg, ikke er i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/p>\n<p>Ombudet vil avslutningsvis presisere at n\u00e5r nye kontrollmetoder som gj\u00f8r \u00f8rets betydning som kontrollmark\u00f8r mindre viktig blir tilgjengelige, m\u00e5 departementet og Politidirektoratet vurdere om det er n\u00f8dvendig og forholdsmessig \u00e5 videref\u00f8re kravet om synlige \u00f8rer ved bruk av religi\u00f8se hodeplagg som dekker \u00f8rene.<\/p>\n<h2>Konklusjon<\/h2>\n<p>Kravet i passforskriften \u00a7 4 sjette ledd, om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige p\u00e5 passfotografi ved bruk av religi\u00f8se hodeplagg, er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Etter passforskriften er det et krav om at begge \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige p\u00e5 passbildet. Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt dette kravet er diskriminerende overfor personer som bruker hodeplagg av religi\u00f8se \u00e5rsaker.<br \/>\nOmbudet mente at kravet om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige inneb\u00e6rer forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion. Ombudet kom likevel til at forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksbestemmelsen. Begrunnelsen norske myndigheter har for kravet om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet er blant annet hensynet til sikkerhet og identifikasjon, noe ombudet mente er saklige form\u00e5l. Videre mente ombudet at kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 disse hensynene, og at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes.<br \/>\nOmbudet konkluderte som f\u00f8lger:<br \/>\n\u00abKravet i passforskriften \u00a7 4 sjette ledd, om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige p\u00e5 passfotografi ved bruk av religi\u00f8se hodeplagg, er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.\u00bb<\/p>\n<p>Saksnummer: 17\/623<br \/>\n Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6<br \/>\nDato for uttalelse: 8. desember 2017<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-14692","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Etter passforskriften er det et krav om at begge \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige p\u00e5 passbildet. Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt dette kravet er diskriminerende overfor personer som bruker hodeplagg av religi\u00f8se \u00e5rsaker. Ombudet mente at kravet om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige inneb\u00e6rer forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion. Ombudet kom likevel til at forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksbestemmelsen. Begrunnelsen norske myndigheter har for kravet om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet er blant annet hensynet til sikkerhet og identifikasjon, noe ombudet mente er saklige form\u00e5l. Videre mente ombudet at kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 disse hensynene, og at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes. Ombudet konkluderte som f\u00f8lger: \u00abKravet i passforskriften \u00a7 4 sjette ledd, om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige p\u00e5 passfotografi ved bruk av religi\u00f8se hodeplagg, er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.\u00bb Saksnummer: 17\/623 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 Dato for uttalelse: 8. desember 2017\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-09-11T07:41:57+00:00\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"37 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/\",\"name\":\"17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2025-09-11T07:41:57+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion - Arkiv","og_description":"Etter passforskriften er det et krav om at begge \u00f8rene skal v\u00e6re helt synlige p\u00e5 passbildet. Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt dette kravet er diskriminerende overfor personer som bruker hodeplagg av religi\u00f8se \u00e5rsaker. Ombudet mente at kravet om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige inneb\u00e6rer forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion. Ombudet kom likevel til at forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksbestemmelsen. Begrunnelsen norske myndigheter har for kravet om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet er blant annet hensynet til sikkerhet og identifikasjon, noe ombudet mente er saklige form\u00e5l. Videre mente ombudet at kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 disse hensynene, og at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes. Ombudet konkluderte som f\u00f8lger: \u00abKravet i passforskriften \u00a7 4 sjette ledd, om at begge \u00f8rene m\u00e5 v\u00e6re synlige p\u00e5 passfotografi ved bruk av religi\u00f8se hodeplagg, er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.\u00bb Saksnummer: 17\/623 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 Dato for uttalelse: 8. desember 2017","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/","og_site_name":"Arkiv","article_modified_time":"2025-09-11T07:41:57+00:00","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"37 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/","name":"17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2025-09-11T07:41:57+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-17623-krav-om-synlige-orer-pa-passbildet-ikke-diskriminering-pa-grunn-av-religion\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"17\/623 Krav om synlige \u00f8rer p\u00e5 passbildet ikke diskriminering p\u00e5 grunn av religion"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14692"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14692\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":16636,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14692\/revisions\/16636"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14692"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14692"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}