{"id":14698,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/"},"modified":"2025-09-11T09:42:27","modified_gmt":"2025-09-11T07:42:27","slug":"2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/","title":{"rendered":"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn<\/h1>\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n
\n

A hevder at B har diskriminert henne p\u00e5 grunn av hennes livssyn som veganer, da hun ble presset til \u00e5 avslutte arbeidskontrakten ved et forlik.<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at B br\u00f8t diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, da de la negativ vekt p\u00e5 As livssyn ved avslutning av arbeidskontrakten. Etter en gjennomgang av nasjonale og internasjonale rettskilder konkluderte ombudet ogs\u00e5 med at veganisme omfattes av begrepet \u00ablivssyn\u00bb.<\/p>\n

Nemnda kom til motsatt resultat, nemlig at B ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6. I likhet med ombudet mente ogs\u00e5 nemnda at veganisme omfattes av begrepet \u00ablivssyn\u00bb.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/1117<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6<\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 1. juni 2016<\/li>\n
  • Nemndas saksnummer: 26\/2016<\/li>\n
  • Dato for nemndas uttalelse: 13. juni 2017<\/li>\n<\/ul>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
    \n
    \n
    \n
    \n
    \n
    \n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av livssyn i arbeidsforhold.<\/p>\n

    B (heretter B eller arbeidsgiver) markedsf\u00f8rer og selger kj\u00f8kken, garderober, bibliotek og relaterte produkter til private og profesjonelle kunder.<\/p>\n

    A s\u00f8kte 4. januar 2015 p\u00e5 stillingen som interi\u00f8rkonsulent ved B. A var p\u00e5 intervju den 26. januar og gjennomf\u00f8rte en personlighetstest den 27. januar. Hun fikk tilbud om stillingen 29. januar 2015, med tiltredelse 1. mai 2015.<\/p>\n

    Blant arbeidsoppgavene til en interi\u00f8rkonsulent er \u00e5 forest\u00e5 behovsanalyse og veiledning til kunder, samt utarbeide forslag til planl\u00f8sning og pristilbud. Videre skal kunder og underleverand\u00f8rer f\u00f8lges opp, b\u00e5de f\u00f8r, under og etter levering og montering.<\/p>\n

    Kostholdet hennes ble f\u00f8rste gang tatt opp i forkant av Bs jubileumsfest den 17. april 2015. A sendte en epost den 13. april hvor hun spurte om de hadde et vegansk alternativ til middagen. I epost av 14. april 2015 fikk hun tilbakemelding om at det ikke var noe problem \u00e5 bestille vegetarmeny til henne. Arbeidsgiver hadde allerede en annen ansatt som var vegetarianer.<\/p>\n

    As f\u00f8rste arbeidsdag var 5. mai. Det ble gjennomf\u00f8rt samtaler mellom A og B ved C og D den 5. og 6. mai 2016. Partene er uenige om innholdet i samtalene. B uttaler at de verken kan bekrefte eller avkrefte at veganisme var et tema i samtalene. I epost av 6. mai 2015 fra C til A framg\u00e5r det f\u00f8lgende: Viser til g\u00e5rsdagens, og dagens samtaler, og bekrefter med dette v\u00e5r tilbud om \u00e5 fristille deg fra arbeidsplikten umiddelbart, (\u2026) P\u00e5 bakgrunn av m\u00f8tene med arbeidsgiver engasjerte A advokat E. Den 6. mai sendte E et brev til arbeidsgiver om ansettelsesprosessen. Av brevet framg\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    Etter det v\u00e5r klient erfarer ble hun i samtaler med arbeidsgiver den 05 . og 06 . mai, gitt tilbud om \u00e5 si opp selv, eller bli sagt opp (\u2026) V\u00e5r klient er av den oppfatning at hun ikke lenger er \u00f8nsket i stillingen fordi hun har et kosthold arbeidsgiver mener ikke er forenelig med blant annet salg av kj\u00f8kkenutstyr. A \u00f8nsker ikke \u00e5 fratre sin stilling frivillig. V\u00e5r klient har nettopp tiltr\u00e5dt stillingen. I f\u00f8lge ansettelseskontrakten punkt 05.0, er det avtalt en pr\u00f8vetid p\u00e5 6 m\u00e5neder. Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 15-6 f\u00f8rste ledd regulerer arbeidsgivers adgang til \u00e5 si opp arbeidstakere i pr\u00f8vetiden. Arbeidstaker som er skriftlig ansatt kan kun sies opp n\u00e5r oppsigelsen er begrunnet arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller p\u00e5litelighet. S\u00e5fremt oppsigelsen ikke kan begrunnes i noe av det overst\u00e5ende, har A rett til \u00e5 st\u00e5 i sin stilling som avtalt. Arbeidsgivers oppfatning av arbeidstakers kosthold gir ikke grunnlag for oppsigelse etter denne bestemmelsen. Denne side er av den oppfatning at B ber A om \u00e5 frivillig fratre sin stilling fordi de mangler hjemmelsgrunnlag for oppsigelsen.<\/p>\n

    8. mai 2015 ble det inng\u00e5tt f\u00f8lgende forlik mellom partene:<\/p>\n

    \u00abSom et alternativ til oppsigelse p\u00e5 grunn av virksomhetens forhold er det i dag inng\u00e5tt f\u00f8lgende avtale mellom B \u00abarbeidsgiver\u00bb og A \u00abarbeidstaker\u00bb.<\/p>\n

      \n
    • Partene er enige om at arbeidstaker fratrer 08.05.2015 (fratredelsestidspunkt), og er fritatt fra arbeidsrett og arbeidsplikt fra dette tidspunktet. Arbeidstakerens ansettelsesforhold hos er arbeidsgiver opph\u00f8rer 08.06.2015.<\/li>\n
    • Arbeidstaker mottar ordin\u00e6r l\u00f8nn i henhold til arbeidsgivers l\u00f8nnsrutiner fra 04.05, og frem til 08. 06. 2015, p\u00e5lydende kr. 41 625 (tilsvarende fem ukers l\u00f8nn). Det beregnes feriepenger av bel\u00f8pet etter ferielovens bestemmelser.<\/li>\n
    • I tillegg mottar arbeidstaker et sluttvederlag tilsvarende en ordin\u00e6r m\u00e5nedsl\u00f8nn, p\u00e5lydende kr. 33.300.<\/li>\n
    • Feriepenger kommer til utbetaling i tr\u00e5d med ferielovens \u00a7 11.<\/li>\n
    • Arbeidsgiver dekker arbeidstakers advokatkostnader, oppad begrenset til kr. 10. 000. Faktura stilles direkte til arbeidsgivers adresse.<\/li>\n
    • Partene er enige om \u00e5 omtale hverandre p\u00e5 en respektfull m\u00e5te.<\/li>\n
    • Ved gjennomf\u00f8ring av denne sluttavtalen er alle de \u00f8konomiske kravene mellom partene oppe- og avgjort og ingen har ytterligere \u00f8konomiske krav mot hverandre.\u00bb\n<\/li>\n<\/ul>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A<\/h3>\n

      A hevder at hun, p\u00e5 grunn av sitt livssyn som veganer ble presset til \u00e5 inng\u00e5 avtale om avslutning av arbeidsforholdet hos B.<\/p>\n

      Den 21. mars 2015 deltok hun p\u00e5 dyreverndagen. Etter dette begynte hun \u00e5 se p\u00e5 sine egne matvaner og p\u00e5virkningen av ett individs beslutninger, knyttet til milj\u00f8 og dyrehelse i industrien. Hun anser seg som veganer og lever et liv som f\u00f8lger det veganske livssyn.<\/p>\n

      Hun reagerer p\u00e5 at hun ikke fikk jobbe ved B under pr\u00f8vetiden. Hun er videre sterkt uenig i at hun ikke ville kunne utf\u00f8re jobben som interi\u00f8rkonsulent like fullverdig og som enhver annen kompetent og dedikert person. Hennes interesse for mat ble ikke diskutert i den grundige ansettelsesprosessen. Matinteresse ble imidlertid nevnt som et punkt i stillingsutlysningen som skulle besvares med en rangering p\u00e5 en skala fra 1-10. Hennes valg av mat har uansett ikke innvirkning p\u00e5 hennes arbeidsutf\u00f8relse.<\/p>\n

      C uttalte sp\u00f8kefullt p\u00e5 jubileumsfesten 17. april 2015 at de n\u00e5 var n\u00f8dt til \u00e5 endre rutiner for rekruttering, da de n\u00e5 hadde f\u00e5tt to medarbeidere som ikke spiste kj\u00f8tt.<\/p>\n

      Referat fra samtalene 5. og 6. mai 2015 ble etterspurt, men ikke fremlagt av arbeidsgiver. Arbeidsgiver uttalte at hun var \u201csmart nok til \u00e5 huske\u201d hva som var blitt sagt. Hun gjengir derfor innholdet av samtalene. Den f\u00f8rste samtalen ble gjennomf\u00f8rt 5. mai 2015. C uttalte p\u00e5 m\u00f8tet at\u201d det er fint at du bryr deg s\u00e5 mye om hva som er i maten din, men hvis du ser s\u00e5nn p\u00e5 mat, s\u00e5 er kanskje ikke dette stedet for deg?\u201d Hun fikk h\u00f8re at hennes syn p\u00e5 mat var\u201d vanskelig forenlig\u201d med B. \u00c5rsakene som C og D oppga var at det sosialt\u201d er s\u00e5 mange opplevelser jeg g\u00e5r glipp av\u201d og at hun vil \u00abmangle b\u00e5de entusiasme og kunnskap for faget\u201d. Det ble videre uttalt at hun ikke vil kunne informere kunder om hvordan en stekeovn benyttes.<\/p>\n

      C poengterte at han selv ville hatt problemer med \u00e5 kj\u00f8pe hvitevarer fra en som ikke spiser kj\u00f8tt. C understreket at det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 sende henne til leverand\u00f8rer, som en representant for B. C var tydelig oppgitt over ekstraarbeidet som hennes kosthold ville medf\u00f8re ved matbestillinger i arbeidssammenheng. Det ble videre nevnt flere hindringer ved sosiale sammenkomster og matopplevelser. C avsluttet med at han\u201d ikke \u00f8nsker at jeg i morgen kommer og sier at jeg skal spise kj\u00f8tt.\u201d<\/p>\n

      Den andre og avsluttende samtalen ble gjennomf\u00f8rt 6. mai 2016. C fortsatte med at han kunne ikke forst\u00e5 hvordan en \u00abvoksen, intelligent kvinne, p\u00e5 mange m\u00e5ter kompetent og utdannet kan ta en s\u00e5nn beslutning rett f\u00f8r ny jobb\u00bb. C sa videre at hun burde begynne \u00e5 s\u00f8ke nye jobber og argumenterte for at det ville v\u00e6re til hennes eget beste. Hun ga hele tiden uttrykk for at hennes matvaner ikke ville p\u00e5virke hennes evne til \u00e5 utf\u00f8re jobben. C uttalte deretter at hun hadde to alternativer, enten at hun sier opp jobben selv eller bli sagt opp av B.<\/p>\n

      B<\/h3>\n

      A har aldri blitt sagt opp fra B AS. Det foreligger ingen oppsigelse i saken. Tvert imot foreligger det en gyldig inng\u00e5tt sluttavtale mellom to parter som regulerer en minnelig avslutning av arbeidsforholdet. I avtalen fremg\u00e5r det eksplisitt at alle krav er avgjort mellom partene. Avtalen med A ble inng\u00e5tt 8. mai 2015, og A var representert ved advokat.<\/p>\n

      Det var ikke As kosthold eller valg om \u00e5 bli veganer, som gjorde at partene valgte \u00e5 inng\u00e5 avtale om avslutning av arbeidsforholdet. Arbeidsgiver hadde flere samtaler med A de f\u00f8rste dagene. Dette fordi de ble overrasket over det store fokuset og tidsforbruket hun hadde p\u00e5 sin egen person ved oppstart p\u00e5 ny arbeidsplass. Arbeidsgiver opplevde disse samtalene som relativt lite konstruktive. Arbeidsgiver f\u00f8lte en \u00f8kende grad av usikkerhet rundt om denne stillingen var et riktig valg for henne eller p\u00e5 om hun var rette kandidat.<\/p>\n

      Interesse for matlagning rangeres nest nederst, og er s\u00e5ledes ikke av vesentlig betydning for en eventuell ansettelse hos B.<\/p>\n

      Arbeidsgiver kan ikke bekrefte at C 5. mai 2015 uttalte at \u00abAs syn p\u00e5 mat var vanskelig forenlig med Bs profil\u00bb. Arbeidsgiver kan heller ikke bekrefte at C skal ha uttalt den 6. mai 2015 at \u00abjeg tenker p\u00e5 felleskapet, at du (A) vil f\u00f8le at det er ubehagelig i mange situasjoner rundt mat, og at vi vil f\u00f8le det er ubehagelig\u00bb.<\/p>\n

      Da det n\u00e5 er n\u00e6r et \u00e5r siden intervjuprosessen med A, kan arbeidsgiver verken bekrefte eller avkrefte om kosthold, livssyn eller veganisme var et tema under deres samtaler.<\/p>\n

      De f\u00f8rste arbeidsdagene ble det brukt mye tid p\u00e5 ting som ikke har noe med jobben og oppl\u00e6ringen \u00e5 gj\u00f8re. Gjennom dialogen med A f\u00f8r, og i l\u00f8pet av de f\u00f8rste arbeidsdagene, fikk arbeidsgiver f\u00f8lelsen av at begge parter dessverre kanskje hadde gjort feilvurderinger.<\/p>\n

      Hverken As, eller andres kostholds valg er av vesentlig betydning for \u00e5 kunne jobbe hos dem. De har allerede i dag en ansatt som er vegetarianer. Veganisme har ikke v\u00e6rt et tema. Arbeidsgiver har dessuten en egen kantine hvor det gis et vegetarisk alternativ, og selskapet ved kantinelederen bekreftet ogs\u00e5 overfor A at man ville lage et vegansk alternativ for \u00e5 legge arbeidssituasjonen mest mulig til rette for henne. Det var aldri snakk om noen forskjellsbehandling grunnet As livssyn. Tvert imot fors\u00f8kte arbeidsgiver \u00e5 legge forholdene best mulig til rette for A og hennes livssyn.<\/p>\n

      B har tilsammen 27 \u00e5rs erfaring med salg av kj\u00f8kken og har et godt grunnlag for \u00e5 vurdere hvilke personer som vil kunne komme til \u00e5 lykkes som interi\u00f8rkonsulent, og hvem som ikke vil komme til \u00e5 lykkes s\u00e5 bra.<\/p>\n

      Den detaljrikdommen A har lagt i denne saken, viser ytterligere at disse spesielt gode evnene til \u00e5 g\u00e5 uhyre detaljert til verks burde komme en annen bedrift til gode. Hennes henvendelse til LDO og Aftenposten i sommer forsterker denne observasjonen ytterligere og bekrefter at hun kan ha et uvanlig stort behov for oppmerksomhet rundt seg selv og hennes valg.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h3>\n

      Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 16. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

      Forbud mot forskjellsbehandling<\/h3>\n

      Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

      Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

      Lovlig forskjellsbehandling<\/h3>\n

      Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

      Bevisregler<\/h3>\n

      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6 p\u00e5 grunn av livssyn, da hun endte opp med \u00e5 inng\u00e5 en sluttavtale med B.<\/p>\n

      Ombudet understreker at vi ikke har mandat til \u00e5 vurdere de arbeidsrettslige forholdene i saken.<\/p>\n

      Har ombudet kompetanse til \u00e5 behandle saken?<\/h3>\n

      A inngikk i utgangspunktet et forlik med arbeidsgiver. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om ombudet av den grunn er avsk\u00e5ret fra \u00e5 behandle saken. I denne forbindelsen viser ombudet til Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26\/2009. Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver handlet i strid med forbudene mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion og kj\u00f8nn i forbindelse med at arbeidstaker begynte \u00e5 bruke hijab. Ogs\u00e5 i denne saken hadde partene inng\u00e5tt et forlik. I vurderingen av om hvorvidt nemnda likevel kunne behandle saken utalte nemnda at: \u00ab(\u2026) det ikke er mulig \u00e5 avtale seg vekk fra vernet i diskrimineringsloven og likestillingsloven, herunder Ombudets og Nemndas kompetanse til \u00e5 pr\u00f8ve om loven er brutt eller ikke. \u00c5 hindre diskriminering er ikke bare viktig for de personene som er direkte rammet, men ogs\u00e5 for samfunnet som helhet. (\u2026)\u00bb<\/p>\n

      P\u00e5 denne bakgrunn vil ombudet gi uttalelse i saken, selv om partene inngikk forlik 8. mai 2015.<\/p>\n

      Er veganisme et livssyn?<\/h3>\n

      Diskrimineringsloven \u00a7 6 sidestiller religion og livssyn som vernede diskrimineringsgrunnlag. Ombudet m\u00e5 f\u00f8rst ta stilling til om veganisme er \u00e5 anse som et livssyn i diskrimineringslovgivningens forstand. I denne forbindelse vises det til ombudets sak 14\/1531. Ombudet tok her stilling til om veganisme kan forst\u00e5s som et livssyn. Etter en gjennomgang av forarbeidene til diskrimineringsloven om etnisitet, uttalelser fra den Europeiske Menneskerettskommisjonen og \u00f8vrige kilder, kom ombudet til at veganisme m\u00e5 forst\u00e5s som et livssyn. Ombudet finner likevel grunn til \u00e5 gjennomg\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om veganisme er et livssyn ogs\u00e5 i foreliggende sak.<\/p>\n

      Verken i forarbeidene til diskrimineringsloven eller arbeidsmilj\u00f8loven omtales veganisme direkte. I forarbeidene til diskrimineringsloven legger departementet til grunn at religion og livssyn sidestilles, slik at ogs\u00e5 sekul\u00e6re livssyn omfattes av diskrimineringsforbudet. Videre framg\u00e5r det at dette er i tr\u00e5d med Grunnloven \u00a7 2 og EMK artikkel 9 om religionsfrihet, hvor rettighetene tolkes vidt og omfatter enhver form for livssyn, b\u00e5de religi\u00f8se, ateistiske og agnostiske overbevisninger (se Ot. prp. nr. 33 (2004- 2005), s. 90). I forarbeidene til arbeidsmilj\u00f8loven st\u00e5r det at begrepet livssyn b\u00f8r forst\u00e5s slik at det omfatter ateistiske eller filosofiske betraktninger\/overbevisninger\/ideologier (se Ot. prp. nr. 104 (2002-2003) om likebehandling i arbeidslivet) s. 31).<\/p>\n

      Heller ikke EMK artikkel 9 definerer hva som ligger i \u00abreligion\u00bb and \u00abbeliefs\u00bb. Den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har ikke behandlet saker om veganisme, men den Europeiske menneskerettskommisjon har i en konkret sak anerkjent veganisme som vernet under EMK artikkel 9. Saken som ble forelagt kommisjonen gjaldt en innsatt som p\u00e5 grunn av at han var veganer ikke \u00f8nsket \u00e5 jobbe i fengselets trykkeri fordi han ikke \u00f8nsket \u00e5 komme i kontakt med animalske produkter eller produkter som hadde blitt testet p\u00e5 dyr. Kommisjonen avviste saken da klager ikke hadde pr\u00f8vd saken for nasjonale domstoler f\u00f8rst. Kommisjonen uttalte likevel f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \u00abThe Commission notes that the Government do not contest that Veganism is capable of concerning \u00abconscience\u00bb or \u00abbelief\u00bb within the meaning of Article 9 (Art. 9) of the Convention. The Commission\u2019s case law establishes that this provision protects the sphere of private, personal beliefs and the acts which are intimately linked to these attitudes. The commission finds that the vegan convictions with regard to animal products fall within the scope of Article 9(1) of the Convention. \u00bb (se H. v. the United Kingdom [1993], 16 EHRR CD 44.)<\/p>\n

      Selv om EMD ikke har behandlet saker om veganisme har den understreket at man i tolkningen av EMKs artikkel 9 m\u00e5 legge til grunn en vid forst\u00e5else av begrepet livssyn. I denne forbindelse vises det til EMDs dom, Kokkinakis v Greece A 260-A (1993): 17. Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om sanksjoner mot fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 konvertere andre til en annen religion var i strid med artikkel 9. Av relevans for v\u00e5r sak vises det til avsnitt 31, hvor det uttales f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \u00abAs enshrined in Article 9 (art. 9), freedom of thought, conscience and religion is one of the foundations of a «democratic society» within the meaning of the Convention. It is, in its religious dimension, one of the most vital elements that go to make up the identity of believers and their conception of life, but it is also a precious asset for atheists, agnostics, sceptics and the unconcerned. \u00bb (Ombudets understreking).<\/p>\n

      Det norske vegansamfunnet definerer veganisme som en filosofi og en m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5 som tar avstand fra all utnyttelse av dyr, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder mat, kl\u00e6r og all annen bruk av animalske produkter til det beste for mennesker, dyr og milj\u00f8. Ombudet mener veganisme er \u00e5 anse som en videre ideologisk livsbetraktning som inneb\u00e6rer mer enn kosthold, men der kosthold, som ett av flere momenter, er tett knyttet til deres videre syn p\u00e5 mennesket og dets plass. Slik ombudet forst\u00e5r det, bygger veganismen p\u00e5 en gjennomgripende etikk som man baserer livet sitt p\u00e5.<\/p>\n

      \u00c5 utelukke animalske produkter fra kostholdet sitt medf\u00f8rer likevel ikke at man anses \u00e5 ha veganisme som sitt livssyn. For \u00e5 bli omfattet av EMK artikkel 9, forutsettes det etter EMDs praksis at \u00ab (\u2026) a belief must attain a certain level of cogency, seriousness, cohesion and importance\u00bb (Campbell and Cosans v UK A 48 (1982): 4 EHRR 293 para 36). Og n\u00e5r disse kravene er oppfylt, kan ikke en stat lenger bestemme hvorvidt et livssyn er legitimt eller ikke (se Hasan and Chaush v Bulgaria (2000-XI; 34 EHRR 1339 para 78).<\/p>\n

      Menneskerettighetskommisjonen har sl\u00e5tt fast at veganisme er \u00e5 anse som et livssyn og dermed beskyttet av EMK artikkel 9. Gjennomgangen av rettspraksis fra EMD peker ogs\u00e5 i retning av at begrepet livssyn skal forst\u00e5s vidt. Etter menneskerettsloven \u00a7 2 gjelder EMK som norsk lov. I dette ligger det at norsk rett er ment \u00e5 v\u00e6re i overenstemmelse med EMK og tolkningen av denne. Forarbeidene til diskrimineringsloven legger ogs\u00e5 til grunn at det vil v\u00e6re i tr\u00e5d med EMK artikkel 9 \u00e5 tolke livssyn vidt. Juridisk litteratur st\u00f8tter ogs\u00e5 at artikkel 9 i tillegg til \u00e5 omfatte etablerte religioner og livssyn, ogs\u00e5 omfatter livssyn som veganisme (Law of the European Convention of Human Rights: 2009 s. 426).<\/p>\n

      Etter en helhetsvurdering legger ombudet, under noe tvil, til grunn at veganisme ogs\u00e5 m\u00e5 falle inn under diskrimineringsvernet for livssyn i norsk rett. Ombudet vil likevel understreke at det \u00e5 utelukke animalske produkter fra kostholdet ikke alene er nok til at man anses \u00e5 ha veganisme som sitt livssyn, jf. ombudets sak 14\/1531. Det m\u00e5 derfor foretas en konkret vurdering av den enkeltes forhold til, og forst\u00e5else av, veganisme i sitt liv. En vegansk diett i seg selv er ikke vernet av diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

      F\u00e5 kjenner til at veganisme er et livssyn, og if\u00f8lge norsk vegansamfunns nettsider er det ogs\u00e5 vanlig \u00e5 sammenblande vegetarisme med veganisme. At folk flest ikke regner et vegansk kosthold som en klar identitetsmark\u00f8r for livssynet veganisme er imidlertid ikke avgj\u00f8rende for om diskriminering har skjedd, i og med at det ikke stilles krav om hensikt etter \u00a7 6.<\/p>\n

      A har gitt ombudet en detaljert framstilling av hvorfor hun er veganer. Hun uttaler blant annet at hun har veganisme som et etisk imperativ, og at hun unng\u00e5r mat og andre forbruksartikler av animalsk opprinnelse. Videre at veganisme er et alternativ til hennes un\u00f8dvendige forbruk av dyr, og at hun har kapasiteten og evnene til \u00e5 etterleve konsekvensene, uten risiko for samfunn eller egen helse. Veganisme for A handler ogs\u00e5 om \u00e5 leve i tr\u00e5d med sin samvittighet. Ombudet legger p\u00e5 denne bakgrunn til grunn at A anser og har veganisme som sitt livssyn.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven om etnisitet kommer dermed til anvendelse.<\/p>\n

      Er A \u00abd\u00e5rligere stilt\u00bb?<\/h3>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let er om A ble d\u00e5rligere stilt enn andre i en tilsvarende situasjon. Hun mener at hun fikk valget mellom \u00e5 bli sagt opp eller si opp selv. Av brevet fra As advokat, Adele E, framg\u00e5r det at A ikke \u00f8nsket \u00e5 fratre sin stilling frivillig. Etter ombudets syn fremst\u00e5r det som klart at A ikke \u00f8nsket \u00e5 si opp sin stilling, eller inng\u00e5 et forlik med arbeidsgiver. Ombudet mener derfor at A ble stilt d\u00e5rligere i lovens forstand ved at hun ikke fikk fortsette \u00e5 jobbe hos B.<\/p>\n

      Grunn til \u00e5 tro?<\/h3>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er grunn til \u00e5 tro at forliket mellom A og arbeidsgiver skyldes As livssyn eller andre \u00e5rsaker. Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering.<\/p>\n

      Det er i utgangspunktet A som m\u00e5 f\u00f8re bevis for at \u00e5rsaken til at hun inngikk forlik, skyldtes arbeidsgivers motvilje mot \u00e5 ha henne som ansatt p\u00e5 grunn av hennes livssyn. En p\u00e5stand fra A er ikke i seg selv nok til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 arbeidsgiver. For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted diskriminering, m\u00e5 klagers p\u00e5stand st\u00f8ttes av hendelsesforl\u00f8pet og sakens ytre omstendigheter jf. nemdas sak 26\/2006 og 2\/2007.<\/p>\n

      Ombudet mener at klagers p\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av livssyn st\u00f8ttes av hendelsesforholdet og sakens ytre omstendigheter. Det er ikke omtvistet at B kjente til at A var veganer. Hun ga uttrykk for sitt livssyn i epost av 13. april 2015, da hun unders\u00f8kte muligheten for et vegansk alternativ i forbindelse med Bs jubileumsfest 24. april. As livssyn var ogs\u00e5 et tema under selve jubileumsfesten og i lunsjpausen f\u00f8rste arbeidsdag 6. mai 2015. As livssyn var imidlertid ikke et tema under jobbintervjuet 26. januar 2015.<\/p>\n

      Det foreligger ikke m\u00f8tereferat fra de m\u00f8tene som arbeidsgiver hadde med A 5. og 6. mai 2015. Arbeidsgiver kan ikke bekrefte \u00e5 ha uttalt at As syn p\u00e5 mat var \u00abvanskelig forenlig med Bs profil\u00bb. Arbeidsgiver kan heller ikke bekrefte \u00e5 ha uttalt at \u00abjeg tenker p\u00e5 felleskapet, at du (A) vil f\u00f8le at det er ubehagelig i mange situasjoner rundt mat, og at vi vil f\u00f8le det er ubehagelig\u00bb. Det at arbeidsgiver verken kan bekrefte eller avkrefte at det kan v\u00e6re sagt, inneb\u00e6rer etter ombudets vurdering at de heller ikke utelukker at det er sagt. Ombudet merker seg at A overfor sin advokat samme dag uttrykte at arbeidsgiver \u00f8nsket \u00e5 si henne opp p\u00e5 grunn av hennes livssyn, jf. brev fra advokat E til B 6. mai 2015. Hun anf\u00f8rte det samme overfor ombudet som til sin advokat. Ombudet mener at dette tyder p\u00e5 at A livssyn var et tema under m\u00f8tene.<\/p>\n

      Ombudet mener p\u00e5 bakgrunn av dette at det er grunn til \u00e5 tro at livssyn har f\u00e5tt negativ betydning i forbindelse med at partene inngikk forlik, til tross for at A \u00f8nsket \u00e5 fortsette i stillingen som interi\u00f8rkonsulent. Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 arbeidsgiver.<\/p>\n

      Har arbeidsgiver sannsynliggjort at diskrimineringen er begrunnet i andre \u00e5rsaker?<\/h3>\n

      N\u00e5r bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 arbeidsgiver, stilles det strenge krav til tidsn\u00e6r og etterpr\u00f8vbar dokumentasjon, jf. for eksempel nemndas sak 22\/2015.<\/p>\n

      Arbeidsgiver mener at \u00e5rsaken til at partene inngikk forlik var As uvant store fokus og tidsforbruk p\u00e5 seg selv som person, samt hennes detaljrikdom. De har allerede en vegetarianer ansatt hos seg, uten at det har v\u00e6rt et tema.<\/p>\n

      Ombudet kan ikke se at arbeidsgiver har redegjort n\u00e6rmere for hva de mener med \u00abuvant stor fokus og tidsforbruk p\u00e5 seg selv\u00bb p\u00e5 arbeidsplassen. A jobbet full arbeidsdag 5. mai og kun f\u00f8rste halvdel av dagen den 6. mai 2015. Den f\u00f8rste arbeidsdagen ble hun vist rundt p\u00e5 jobben, slik det ofte gj\u00f8res ved oppstart i ny jobb. Med s\u00e5 kort tid i arbeid, er det klart at A ikke fikk mulighet til \u00e5 vise seg fram i stillingen hun i utgangspunktet ble ansatt i. Ombudet har vanskeligheter for \u00e5 forst\u00e5 at arbeidsgiver kunne danne seg et slikt bilde de hevder \u00e5 ha p\u00e5 bakgrunn av kun en arbeidsdag.<\/p>\n

      Slik ombudet ser det, hadde arbeidsgiver en grundig intervjuprosess f\u00f8r de besluttet \u00e5 ansette A. Arbeidsgiver hadde telefonsamtale med henne, det var flere intervjuer, hun tok en personlighetstest, og arbeidsgiver innhentet referanser. Det at hun fikk jobben, tyder p\u00e5 at de fant henne egnet til stillingen. Det fremst\u00e5r da som underlig at de ombestemmer seg etter kun en dag p\u00e5 jobb.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder As detaljrikdom, har arbeidsgiver underbygget dette ved \u00e5 legge frem l\u00f8sningen p\u00e5 en oppgave A fikk til andregangsintervju. Dette er alts\u00e5 ikke en omstendighet som de ble kjent med etter at hun fikk tilbud om stillingen 29. januar 2015.<\/p>\n

      Det foreligger som allerede nevnt ikke m\u00f8tereferater fra m\u00f8tene den 5. og 6. mai 2016. Ombudet finner det kritikkverdig at arbeidsgiver ikke tok referat fra s\u00e5pass viktige m\u00f8ter, dersom de mente det skulle gi grunnlag for avslutning av et arbeidsforhold. P\u00e5 bakgrunn av de strenge kravene som stilles til etterpr\u00f8vbar dokumentasjon, mener ombudet at arbeidsgiver ikke har lagt frem tilstrekkelig bevis som sannsynliggj\u00f8r at det er andre grunner enn livssyn som er \u00e5rsaken til at A m\u00e5tte avslutte sitt arbeidsforhold.<\/p>\n

      Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at arbeidsgiver ikke har sannsynliggjort at As livssyn ikke ble negativt vektlagt da partene inngikk sluttavtale 8. mai.<\/p>\n

      Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 vurdere unntaksregelen i diskrimineringsloven \u00a7 6, da det ikke er anf\u00f8rt noen saklige grunner fra arbeidsgivers side.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      B br\u00f8t diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, da de la negativ vekt p\u00e5 As livssyn ved avslutning av arbeidskontrakten.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn A hevder at B har diskriminert henne p\u00e5 grunn av hennes livssyn som veganer, da hun ble presset til \u00e5 avslutte arbeidskontrakten ved et forlik. Ombudet konkluderte med at B br\u00f8t diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, da de la negativ vekt p\u00e5 As livssyn ved avslutning av arbeidskontrakten. Etter […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-14698","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn A hevder at B har diskriminert henne p\u00e5 grunn av hennes livssyn som veganer, da hun ble presset til \u00e5 avslutte arbeidskontrakten ved et forlik. Ombudet konkluderte med at B br\u00f8t diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, da de la negativ vekt p\u00e5 As livssyn ved avslutning av arbeidskontrakten. Etter […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-09-11T07:42:27+00:00\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/\",\"name\":\"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2025-09-11T07:42:27+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn - Arkiv","og_description":"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn A hevder at B har diskriminert henne p\u00e5 grunn av hennes livssyn som veganer, da hun ble presset til \u00e5 avslutte arbeidskontrakten ved et forlik. Ombudet konkluderte med at B br\u00f8t diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, da de la negativ vekt p\u00e5 As livssyn ved avslutning av arbeidskontrakten. Etter […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/","og_site_name":"Arkiv","article_modified_time":"2025-09-11T07:42:27+00:00","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/","name":"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2025-09-11T07:42:27+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2016-religion-_151117-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1117 Diskriminert p\u00e5 grunn av livssyn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14698"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14698\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":16637,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14698\/revisions\/16637"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14698"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14698"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}