{"id":14715,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/","title":{"rendered":"Manglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Kvinne med nedsatt synsevne klaget p\u00e5 manglende merking av trapper p\u00e5 t-bane og togstasjoner i Oslo og Akershus. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Merking av trapper og trappeneser varierer i meget stor grad fra stasjon til stasjon. Enkelte stasjoner har merking, men med d\u00e5rlig kontrast, og mange stasjoner har ingen merking i det hele tatt. Klager mener at dette er brudd p\u00e5 plikten til universell utforming. <\/p>\n

Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for transportsektoren, som tar sikte p\u00e5 konkrete tiltak for universell utforming i planperioden 2010-2019. Universell utforming av stasjoner og holdeplasser er et av de nevnte punktene som det skal tas tak i. Mye av arbeidet med universell utforming av transportsektoren er allerede igangsatt. P\u00e5 bakgrunn av dette er det b\u00e5de praktisk umulig og uforholdsmessig \u00e5 kreve at alle trapper p\u00e5 alle t-bane og tog stasjoner merkes umiddelbart. Ombudet konkluderte derfor med at det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 kreve universell utforming av trapper p\u00e5 alle stasjoner.<\/p>\n

Saken ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, som traff vedtak i saken 19. september 2011.<\/p>\n

Klagen f\u00f8rte frem, og nemnda slo fast at Oslo T-banedrift og Jernbaneverket handlet i strid med plikten til \u00e5 sikre universell utforming, dette p\u00e5 bakgrunn av at virksomhetene ikke redegjorde tilstrekkelig for at det vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 merke trapper p\u00e5 stasjonsomr\u00e5dene.<\/p>\n

Sak: 10\/180
Lovanvendelse: DTL \u00a7 9<\/strong><\/p>\n

Manglende universell utforming av trapper p\u00e5 T-bane og togstasjoner<\/h1>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Berit Vegheim av 28. januar 2010. <\/p>\n

Vegheim mener at de fleste trapper i tilknytning til t-bane og togstasjoner i Oslo og Akershus ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 fordi de ikke har markering av trinn eller har mangelfull markering av trinn.<\/p>\n

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Jernbaneverket og Oslo T-banedrift AS ikke bryter plikten til \u00e5 sikre universell utforming av trappene p\u00e5 stasjonene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 tredje ledd. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt du mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.<\/p>\n

I e-post av 4. februar 2010 presiserer Vegheim sin klage n\u00e6rmere:<\/p>\n

    \n
  • Mangelfull og manglende merking av utvendige og innvendige trapper p\u00e5 f\u00f8lgende stasjoner: Oslo S, Nationaltheatret, Sk\u00f8yen og Lillestr\u00f8m.<\/li>\n
  • Belysningen p\u00e5 Sk\u00f8yen stasjon er plassert i en h\u00f8yde som blender svaksynte.<\/li>\n<\/ul>\n

    I denne saken er det to pliktsubjekter. Jernbaneverket (JBV) har ansvar for trapper p\u00e5 togstasjoner, og Oslo t-banedrift for trapper p\u00e5 t-banestasjoner.<\/p>\n

    Jernbaneverket<\/h3>\n

    Jernbaneverket har i sin redegj\u00f8relse vist til forskjellige bilder av trapper som de har ansvar for, samt bilder av lysarmaturer p\u00e5 Sk\u00f8yen stasjon. Etter n\u00e6rmere befaring fra JBV viser det seg at de aktuelle trappene har varierende grad av merking fra ingenting til tydelig kontrastmerking av hver trappenese. JBV erkjenner at ingen av trappene er i henhold til de nye reglene gitt i \u201dNS11001 \u2013 1:2009 Universell utforming av byggverk\u201d. I tillegg presiserer JBV at de kun har ansvar for trappene p\u00e5 sj\u00f8siden av Oslo S.<\/p>\n

    JBV anf\u00f8rer at de har en overordnet m\u00e5lsetting om \u00e5 legge til rette etter prinsippene om universell utforming i tr\u00e5d med regjeringens Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. JBV anf\u00f8rer at de tar sikte p\u00e5 en systematisk og gradvis utvikling over tid. Dette vil omfatte tilgjengelighet for bevegelseshemmede, n\u00f8dvendige tiltak for blinde, svaksynte, d\u00f8ve og h\u00f8rselshemmede gjennom forbedring av informasjonssystemet og anlegg av ledelinjer, samt n\u00f8dvendig varselmerking. JBV p\u00e5peker at tempoet i dette forbedringsarbeidet er avhengig av de \u00e5rlige budsjetter.<\/p>\n

    I tillegg viser JBV til at de nylig har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se p\u00e5 ledelinjer p\u00e5 de enkelte stasjoner, her deltar personer fra blant annet Norges Blindeforbund. I denne sammenheng vil ogs\u00e5 merking av trapper bli tatt med.<\/p>\n

    I forbindelse med belysning p\u00e5 Sk\u00f8yen stasjon, erkjenner JBV at lysarmaturer festet p\u00e5 veggen i gangkulverten er sjenerende for flere enn svaksynte. Her vil det bli iverksatt utskiftning av armaturer.<\/p>\n

    Oslo t-banedrift AS<\/h3>\n

    Oslo t-banedrift AS anf\u00f8rer at de er opptatt av \u00e5 legge forholdene til rette, slik at alle skal kunne reise trygt og sikkert med t-banen. De viser til at det imidlertid er utfordrende og kostnadskrevende \u00e5 heve 60 \u00e5renes standard til \u00e5 m\u00f8te dagens krav.<\/p>\n

    Oslo t-banedrift AS erkjenner at merking av trappeneser har v\u00e6rt et fors\u00f8mt omr\u00e5de. De har tidligere fors\u00f8kt med gul markeringstape, men dette var bare delvis vellykket, da tapen faller av etter en stund p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige klistreegenskaper p\u00e5 materialet trappene er laget av.<\/p>\n

    Det har v\u00e6rt fors\u00f8kt med \u00f8kt belysning som kompensasjon for manglende merking av trapper, i tillegg har Oslo t-banedrift prioritert \u00e5 legge tektyl merking langs plattformkant for \u00e5 hindre ulykker, b\u00e5de ved fare for fall og for \u00e5 hindre mulig sammenst\u00f8t med t-banen. Videre anf\u00f8rer de at dette er en selvf\u00f8lge ved nybygging og opprusting av stasjoner, som eksempel stasjonene langs Groruddalen og de nye stasjonene langs Kols\u00e5sbanen.<\/p>\n

    Oslo t-banedrift p\u00e5peker at behovene er mange og etterslepet er stort, men de har bedt om at merking av trapper kommer p\u00e5 budsjettet for 2011.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet har kompetanse til \u00e5 gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om virksomheters plikt til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9.Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9 tredje ledd p\u00e5legger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. <\/p>\n

    Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. \u00a7 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig f\u00e5r tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedl\u00f8sningen som skal v\u00e6re gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor v\u00e6re i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, omr\u00e5der eller lignende for bestemte grupper.<\/p>\n

    Plikten til universell utforming rekker s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se \u00a7 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen m\u00e5tte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medf\u00f8rer. Lovgiver har bestemt at det s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5:<\/p>\n

      \n
    1. tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)<\/li>\n
    2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art<\/li>\n
    3. de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen<\/li>\n
    4. virksomhetens ressurser<\/li>\n
    5. sikkerhetsmessige hensyn<\/li>\n
    6. vernehensyn<\/li>\n<\/ol>\n

      Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la v\u00e6re \u00e5 foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til \u00e5 jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet bygger sin uttalelse p\u00e5 klagers redegj\u00f8relse for sakens forhold, Oslo t-banedrift AS og JBVs redegj\u00f8relse i saken, og opplysninger i regjeringens handlingsplan for universell utforming av transportmidler.<\/p>\n

      Regjeringen legger i St.meld. nr. 16 (2008-2009), Nasjonal transportplan 2010-2019, frem sine m\u00e5l og strategier for transportpolitikken de neste 10 \u00e5r. Med utgangspunkt i dette arbeidet skal transportsystemet tilrettelegges slik at flest mulig sikres en god mobilitet uten behov for tilpassing, og at man i st\u00f8rst mulig grad unng\u00e5r individuelle spesiall\u00f8sninger.<\/p>\n

      JBV er en virksomhet som har plikt til \u00e5 sikre at virksomhetens hovedl\u00f8sninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Virksomheten skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende eller andre medf\u00f8lgende) p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, f\u00e5r tilgang til virksomhetens tjenester og service.<\/p>\n

      Er t-bane og togstasjonene universelt utformet?<\/h3>\n

      Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om t-bane og togstasjonene tilfredsstiller kravet til universell utforming. Oslo t-banedrift viser til at det er meget varierende hvor gamle de enkelte stasjoner er, mange stasjoner har fremdeles standard fra 60 \u00e5rene. I tillegg fremkommer det av Nasjonal transportplan (kap. 13.3) at det er om lag 360 jernbanestasjoner med persontrafikk i bruk i Norge i dag. Stasjoner, holdeplasser og publikumsarenaer, herunder trapper, har varierende standard og tilstand. Mange eldre stasjoner har for korte, lave eller smale plattformer i forhold til standard og regelverk for bygging av nye stasjoner. <\/p>\n

      Dermed vil t-bane og togstasjonene, s\u00e6rlig trapper og merkingen av disse, per i dag ikke v\u00e6re god nok for personer med nedsatt funksjonsevne og heller ikke i tr\u00e5d med standarden universell utforming.<\/p>\n

      Vil krav om universell utforming v\u00e6re uforholdsmessig?<\/h3>\n

      Ombudet m\u00e5 derfor vurdere om Oslo t-banedrift AS og JBV har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medf\u00f8rer at det vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 sikre universell utforming av alle t-bane og togstasjoner p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. <\/p>\n

      JBV erkjenner at belysningen p\u00e5 Sk\u00f8yen stasjon er blendende, ikke bare for personer med nedsatt synsevne, men ogs\u00e5 for andre. JBV viser her til at det vil bli iverksatt tiltak. Ombudet legger til grunn at JBV vil snarlig iverksette utbytting av lysarmaturene, og i det f\u00f8lgende vil ombudet avgrense sin vurdering av krav til universell utforming til bare \u00e5 omfatte trapper i tilknytning til stasjonsomr\u00e5dene og merking av disse.<\/p>\n

      For Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil regjeringen gi h\u00f8y prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem, i tr\u00e5d med visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet vil innledningsvis p\u00e5peke viktigheten av dette arbeidet, da alle skal ha samme rett til deltakelse i samfunnet. Muligheten til enkelt, effektivt og trygt \u00e5 bevege seg rundt er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter.<\/p>\n

      Av transportplanen fremg\u00e5r det ogs\u00e5 at det er utarbeidet overordnede m\u00e5l og prinsipper og konkrete standarder for universell utforming av ruteg\u00e5ende trafikk og adkomsten til stasjoner\/ holdeplasser. Samtidig er det etablert arenaer for samhandling og etablering av verkt\u00f8y for \u00e5 identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene. Ombudet er kjent med at det tidligere har v\u00e6rt lite helhetlig tenkning omkring transportsystemet og tilgjengelighet. For \u00e5 kunne im\u00f8tekomme de forskjellige tilretteleggingsbehovene, ser ombudet at det er store utfordringer i arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 standarden universell utforming i transportsektoren, noe som n\u00f8dvendigvis vil ta noe tid.<\/p>\n

      I den sammenheng anf\u00f8rer JBV at de har en overordnet m\u00e5lsetting om \u00e5 legge til rette for og utvikle infrastrukturen etter prinsippene om universell utforming i tr\u00e5d med regjeringens handlingsplan. JBV har p\u00e5 oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet en langsiktig plan som inneb\u00e6rer at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn ved planlegging, prosjektering og bygging av ny stasjonsinfrastruktur. For oppgradering av eksisterende stasjoner legges det i JBVs plan opp til en langsiktig innsats hvor man f\u00f8rst tar sikte p\u00e5 \u00e5 oppgradere tilgjengelighet for alle ved at minst en adkomstvei til plattformen er tilgjengelig, for deretter \u00e5 oppgradere til full universell utforming.<\/p>\n

      I Nasjonal transportplan vises det ogs\u00e5 til mer konkrete tiltak for arbeidet med universell utforming. Innsatsen vil prim\u00e6rt bli satt inn der hvor tiltakene n\u00e5r frem til flest mulig reisende og nytten derfor er st\u00f8rst. Knutepunktstasjoner i trianglet Lillehammer\/ Skien\/ Halden har h\u00f8yest prioritet, deretter kommer \u00f8vrige stasjoner i trianglet med \u00e5rsd\u00f8gntrafikk p\u00e5 mer enn 1000 reisende. Deretter f\u00f8lger knutepunktstasjoner og endestasjoner i det \u00f8vrige nettet. Regjeringen har innenfor planrammen satt av 3 470 millioner kroner til programomr\u00e5det stasjoner og knutepunkter i 10-\u00e5rsperioden.<\/p>\n

      Oslo T-banedrift AS viser ogs\u00e5 til at de allerede har igangsatt tiltak, noe av dette har riktignok v\u00e6rt mislykket, blant annet i form av \u00f8kt belysning p\u00e5 trappeomr\u00e5der og gul markeringstape p\u00e5 trappeneser som faller av. De viser til at p\u00e5 grunn av stor etterslep og mange behov \u00e5 ivareta, samt manglende midler, s\u00e5 har de prioritert de viktigste tiltakene f\u00f8rst. Merking av plattformkant for \u00e5 hindre ulykker har v\u00e6rt h\u00f8yt prioritert.<\/p>\n

      P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at det vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 universelt utforme alle t-bane og tog stasjoner i l\u00f8pet av kort tid. For \u00e5 oppn\u00e5 et universelt utformet transportsystem og infrastruktur kreves det betydelige ombygginger og nyanskaffelser, noe som er ansl\u00e5tt til et tidsperspektiv p\u00e5 10 \u00e5r. I denne perioden vil reisende med nedsatt funksjonsevne fortsatt oppleve hindringer og ulemper ved reise med kollektivtransport. De stilles derfor d\u00e5rligere enn andre reisende. Ulempene vil etter hvert bli mindre. Som det fremg\u00e5r ovenfor s\u00e5 er arbeidet med universell utforming av stasjoner godt i gang. Det er satt opp konkrete tiltak, prioriteringer og strategi for dette arbeidet, som eksempel prioritering av de mest trafikkerte stasjoner, nedsettelse av utvalg for \u00e5 arbeide med disse sp\u00f8rsm\u00e5l osv. <\/p>\n

      Ombudet mener at planperioden har et langt tidsperspektiv, som i de kommende \u00e5r n\u00f8dvendigvis vil inneb\u00e6re ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. P\u00e5 den annen side vil et helhetlig universelt utformet transportsystem v\u00e6re \u00e5 foretrekke fremfor mange forskjellige individuelle spesiall\u00f8sninger. Et universelt utformet transportsystem vil kunne v\u00e6re brukbart for flest mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging. Frem til man oppn\u00e5r universell utforming er det imidlertid viktig at b\u00e5de JBV og Oslo t-banedrift AS etablerer ordninger og tilrettelegger s\u00e5 langt som mulig, slik at alle kan reise med toget i Norge.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Jernbanverket og Oslo t-banedrift AS ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9, da det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 universelt utforme alle t-bane og tog stasjoner.<\/p>\n

      ***<\/p>\n

      Ombudet ber Jernbaneverket om tilbakemelding for arbeidet med og tidsperspektivet for skifte av lysarmaturer p\u00e5 Sk\u00f8yen stasjon.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Kvinne med nedsatt synsevne klaget p\u00e5 manglende merking av trapper p\u00e5 t-bane og togstasjoner i Oslo og Akershus.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14715","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nManglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Manglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kvinne med nedsatt synsevne klaget p\u00e5 manglende merking av trapper p\u00e5 t-bane og togstasjoner i Oslo og Akershus.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/\",\"name\":\"Manglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Manglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Manglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Manglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner - Arkiv","og_description":"Kvinne med nedsatt synsevne klaget p\u00e5 manglende merking av trapper p\u00e5 t-bane og togstasjoner i Oslo og Akershus.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/","name":"Manglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-merking-av-trapper-pa-stasjoner\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Manglende merking av trapper p\u00e5 stasjoner"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14715"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14715\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14715"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14715"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}