{"id":14755,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/","title":{"rendered":"Forbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet – indirekte diskriminering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet tok opp saken p\u00e5 eget initiativ. Ombudet skulle ta stilling til om politiets uniformsreglement strider mot diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3. <\/p>\n<\/section>\n

\n

I uniformsreglementet for politi- og lensmannsetaten heter det \u201d sivile plagg og effekter skal ikke nyttes synlig sammen med uniformseffekter. Unntak herfra er plagg av sivil modell som er approbert til b\u00e5de uniform og sivilt bruk\u201d.<\/p>\n

Reglementet er n\u00f8ytralt utformet ettersom det gjelder for alle som omfattes av reglementet, uavhengig av religion og kj\u00f8nn. Det vil derfor bli sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering. Ettersom mange b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg som er religi\u00f8s plikt og som uttrykk for sin religion, vurderte ombudet sp\u00f8rsm\u00e5let om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion. Ettersom det bare er kvinner som b\u00e6rer hijab vurderte ombudet sp\u00f8rsm\u00e5let om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

For kvinner som b\u00e6rer hodeplagg av religi\u00f8s plikt, vil et forbud i praksis inneb\u00e6re et yrkesforbud. Ombudet fant derfor at et generelt forbud mot bruk av sivile plagg og effekter, herunder religi\u00f8se, er forskjellsbehandling.
Ombudet vurderte deretter unntaksadgangen. Justisdepartementet fremmet hensynet til at uniformert politi skal fremst\u00e5 som n\u00f8ytralt og objektivt. Ombudet fant at dette var et saklig form\u00e5l som kan begrunne forbud.<\/p>\n

Justisdepartementet mente videre at forbudet er n\u00f8dvendig for at hensynet til et n\u00f8ytralt og objektivt uniformert politi skal kunne oppn\u00e5s. Ombudet mener at departementet ikke har vist til en reell risiko for at den offentlige orden eller trygghet vil settes i fare ved \u00e5 tillate bruk av religi\u00f8se hodeplagg. Ombudet vektlegger ogs\u00e5 korrespondanse mellom departementet og Politidirektoratet som ombudet mener viser at det er mulig \u00e5 lage en egen politihijab. Hensynet til et n\u00f8ytralt politi kan ivaretas ved utformingen av denne.<\/p>\n

Ombudet mener departementet ikke har sannsynliggjort at et forbud mot religi\u00f8se hodeplagg er n\u00f8dvendig. Vilk\u00e5rene for \u00e5 gj\u00f8re unntak er dermed ikke oppfylt. Ombudet kommer til at uniformsreglementet er i strid med likestillingsloven \u00a7 3 og diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n

Saken var til behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og nemnda kom med uttalelse 20.august 2010. Nemnda opprettholdt ombudets uttalelse. Referanse i nemnda er: 08\/1528<\/p>\n

Nemnda kan vanskelig se at folkets tillit til et n\u00f8ytralt politi svekkes ved \u00e5 tillate religi\u00f8se hodeplagg. Nemnda viser til at den ikke kjenner til spesielle problemer knyttet til politiets tjenesteutf\u00f8relse i andre land der religi\u00f8se hodeplagg er tillatt. Nemnda vektlegger at Norge vil v\u00e6re et multikulturelt og inkluderende samfunn, og det vises til at Politih\u00f8gskolen har som m\u00e5l \u00e5 rekruttere s\u00f8kere med minoritetsbakgrunn.<\/p>\n

Nemnda mener departementet ikke har sannsynliggjort at vilk\u00e5rene for \u00e5 anvende unntaksbestemmelsene er oppfylt. Nemnda kom derfor til at politiets reglement er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n

Saksnummer: 08\/1528
Lovanvendelse: diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3
Diskrimineringsgrunnlag: religion og kj\u00f8nn
Ombudets uttalelse, datert 18. januar 2010<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format. <\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til Justis- og politidepartementets beslutning den 20. februar 2009 om \u00e5 ikke endre Politiets uniformsreglement slik at det ville bli tillatt med religi\u00f8se plagg som en del av uniformeringen.<\/p>\n

    Ombudet tok saken opp p\u00e5 eget initiativ den 27. februar 2009, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 fjerde ledd. Likestillings- og diskrimineringsombudet mente Politiets uniformsreglement reiste sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion og kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Ombudet konkluderer med at Justis- og politidepartementet handler i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda til full overpr\u00f8ving. Fristen er tre uker fra parten mottar ombudets uttalelse, se vedlagte veiledning.<\/p>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    En kvinne henvendte seg i oktober 2008 til Politidirektoratet (POD) med sp\u00f8rsm\u00e5l om det religi\u00f8se hodeplagget hijab tillates benyttet under utdanning ved Politih\u00f8gskolen og den videre tjeneste i politietaten etter endt utdanning. I uniformsreglement for politi- og lensmannsetaten heter det i kapittel 1 Alminnelige retningslinjer punkt 8:<\/p>\n

    \u201dSivile plagg og effekter skal ikke nyttes synlig sammen med uniformseffekter. Unntak herfra er plagg av sivil modell som er approbert til b\u00e5de uniform og sivilt bruk.\u201d<\/p>\n

    I reglementets kapittel 1 Alminnelige retningslinjer punkt 1 framg\u00e5r det at reglementet gjelder for:<\/p>\n

      \n
    • \u201dalle tilsatte og engasjerte i Politidirektoratet og politi- og lensmannsetaten som har politimyndighet og utf\u00f8rer uniformert tjeneste,<\/li>\n
    • polititjenestemenn ved Sysselmannens kontor p\u00e5 Svalbard,<\/li>\n
    • arrestforvarere\/grensekontroll\u00f8rer\/utlendingskontroll som utf\u00f8rer uniformert tjeneste,<\/li>\n
    • mannskaper ombord i Varangervekteren,<\/li>\n
    • polititjenestemenn i Justisdepartementet,<\/li>\n
    • studenter og ansatte ved Politih\u00f8gskolen som bruker uniform i den daglige
      tjenesten,<\/li>\n
    • politireservens personell,<\/li>\n
    • musikere og sangere ved politikorps og politisangkor.\u201d<\/li>\n<\/ul>\n

      I tillegg gjelder bestemmelsene for personell i FN-tjeneste n\u00e5r det er effekter som tas ut\/tildeles den enkelte av Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) og som omhandles under FN-antrekk i reglementets kapittel 8. Uniformsreglementet vil ogs\u00e5 gjelde for representanter for p\u00e5talemyndigheten i den grad representantene bruker uniform i retten. Blant annet gjelder ikke uniformsreglementet for personell som ikke utf\u00f8rer uniformert tjeneste, kontoransatte, renholdspersonell mv. Uniformsreglementet vil ikke v\u00e6re til hinder for bruk av religi\u00f8se plagg eller symboler utenfor jobbsammenheng, for eksempel under reise til og fra arbeidssted. <\/p>\n

      Henvendelsen f\u00f8rte til at Politidirektoratet hentet inn informasjon fra andre offentlige etater og utenlandske politikorps. Politidirektoratet fant at andre land har funnet forskjellige l\u00f8sninger n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 tillate religi\u00f8se hodeplagg i politiet. I brev av 10. november 2008 til Justis- og politidepartementet trakk Politidirektoratet fram begrunnelsen til britisk politi for \u00e5 tillate hijab som uniformsplagg: \u201da further sign of official acceptance of Britain as a religiously diverse society where faithrelated accomodations should be made for all individuals.\u201d Videre viser direktoratet til at svensk politi 1. mars 2006 besluttet \u00e5 tillate religi\u00f8se \u201dhuvudbonader och \u00e5tg\u00e4rder f\u00f6r en bredare rekrytering till Polisen. Rikspolisstyrelsen ser positivt p\u00e5 att medarbetare, i enlighet med sin religi\u00f6sa uppfatning b\u00e4r turban, kippa eller huvudduk i tj\u00e4nsten.\u201d I brevet skriver direktoratet videre:<\/p>\n

      \u201dPolitidirektoratet er ut fra en samlet vurdering av de hensyn som er nevnt foran, positiv til at det gis anledning til \u00e5 benytte religi\u00f8st hodeplagg til politiuniformen. Vi mener at hensynet til \u00e5 rekruttere bredt og sikre at politiet representerer alle samfunnslag uavhengig av livssyn og etnisitet, m\u00e5 kommer foran et strengt krav til en n\u00f8ytral politiuniform.<\/p>\n

      Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en endring uniformsreglementet for politiet. Som kjent er uniformsreglementet fastsatt ved Kgl. resolusjon av 5. august 1995.\u201d<\/p>\n

      Den 4. februar 2009 stod det blant annet f\u00f8lgende p\u00e5 Justis- og politidepartementets internettside:<\/p>\n

      \u201dSp\u00f8rsm\u00e5let om bruk av religi\u00f8st hodeplagg er et prinsipielt sp\u00f8rsm\u00e5l. Etter \u00e5 ha mottatt politidirektoratets vurdering, er det besluttet at Politiets uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religi\u00f8st hodeplagg sammen med politiuniformen.\u201d <\/p>\n

      I brev av 10. februar 2009 fra Justis- og politidepartementet til Politidirektoratet st\u00e5r det blant annet:<\/p>\n

      \u201dEtter \u00e5 ha mottatt Politidirektoratets vurdering, samt ogs\u00e5 synspunkter fra organisasjoner og andre akt\u00f8rer, er det behov for \u00e5 be Politidirektoratet skissere hvordan forslaget til endring av Politiets uniformsreglement vil kunne gjennomf\u00f8res. Det er etter departementets oppfatning viktig \u00e5 ivareta hensynet til en mest mulig n\u00f8ytral politiuniform og at en aksept av tildekking av h\u00e5r gis et beskjedent omfang. Departementet ber om at Politidirektoratet utarbeider forslag til endring av Politiets uniformsreglement. En endring av Politiets uniformsreglement n\u00f8dvendiggj\u00f8r en n\u00e6rmere avklaring mht. uniformsplaggets utforming. Plagget skal v\u00e6re tilpasset politiets uniformering for \u00f8vrig, v\u00e6re n\u00f8ytralt, og ivareta de sikkerhetsmessige hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende ved politiets ulike tjenester.<\/p>\n

      Departementet forutsetter at det videre arbeidet med utformingen av forslaget skjer under n\u00f8dvendige hensyn til medbestemmelsesavtalen i Staten, og at politiets organisasjoner p\u00e5 vanlig m\u00e5te h\u00f8res f\u00f8r saken fremmes for departementet.<\/p>\n

      N\u00e5r Politidirektoratets innstilling foreligger, vil man forelegge denne for andre ber\u00f8rte departementer f\u00f8r endelig beslutning fattes.\u201d<\/p>\n

      I brevet ba ogs\u00e5 departementet direktoratet om \u00e5 innhente erfaringer fra andre virksomheter hvor det er gitt adgang til \u00e5 bruke religi\u00f8se plagg sammen med tjenesteuniform eller arbeidst\u00f8y, slik som Forsvaret, Tollvesenet og deler av helsevesenet. If\u00f8lge departementet ble dette oppdragsbrevet senere trukket tilbake av departementet da det var besluttet ikke \u00e5 g\u00e5 videre med prosessen. Departementet hadde p\u00e5 det tidspunktet ikke mottatt noen redegj\u00f8relse fra direktoratet. Ettersom arbeidet ble stanset ans\u00e5 ikke departementet at det var behov for \u00e5 hente inn erfaringer fra andre land eller virksomheter.<\/p>\n

      Den 20. februar 2009 ble en ny pressemelding publisert p\u00e5 internettsiden til departementet. Der stod blant annet:<\/p>\n

      \u201dDet er avgj\u00f8rende for tilliten til politiet at etaten speiler befolkningen. Vi har vurdert om en endring av politiets uniformsreglement ville bidra til \u00f8kt rekruttering av folk med minoritetsbakgrunn. Jeg har n\u00e5 landet p\u00e5 at dette ikke er et egnet virkemiddel og debatten har vist at en slik endring kan svekke opplevelsen av et n\u00f8ytralt politi. Derfor har jeg bedt om at den videre prosessen i Politidirektoratet stoppes, sier justisminister Knut Storberget.\u201d <\/p>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet tok saken opp p\u00e5 eget initiativ, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 fjerde ledd, og sendte brev med anmodning om redegj\u00f8relse til Justis- og politidepartementet den 27. februar 2009. Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering etter diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n

      Justis- og politidepartementets anf\u00f8rsler<\/h2>\n

      Justis- og politidepartementet avviser at uniformsreglementet slik det er utformet i dag, inneb\u00e6rer et brudd p\u00e5 diskrimineringsvernet i diskrimineringsloven \u00a7 4 og\/eller likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n

      Departementet peker p\u00e5 at det den senere tid har v\u00e6rt ulike oppfatninger med hensyn til om hijab bare er et religi\u00f8st plagg. Enkelte har ogs\u00e5 tatt til orde for at hijab er et politisk symbol.<\/p>\n

      Uniformsreglementet forbyr bruk av \u201dsivile plagg eller effekter\u201d og sier ikke noe eksplisitt om religi\u00f8se symboler. Bestemmelsen er generell, men kan i visse tilfeller inneb\u00e6re et inngrep i religionsfriheten, for eksempel dersom en muslimsk kvinne anser det som en religi\u00f8s plikt \u00e5 b\u00e6re hijab. P\u00e5 samme m\u00e5te kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om bestemmelsen inneb\u00e6rer en indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion eller kj\u00f8nn, jf. praksis fra den tidligere Klagenemnda for likestilling og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om ytringsfrihet dersom en politimann \u00f8nsker \u00e5 b\u00e6re en n\u00e5l med symbolet til det politiske partiet han tilh\u00f8rer. Departementet ser det som lite sannsynlig at resultatet av den juridiske vurderingen ville blitt annerledes dersom det var tatt utgangspunkt i et politisk symbol.<\/p>\n

      Norge er forpliktet etter bestemmelser om religionsfrihet i blant annet Grunnloven \u00a7 2, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 18, Barnekonvensjonen artikkel 14 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 9. Konvensjonene er gjennomf\u00f8rt i norsk rett i menneskerettsloven \u00a7 2. If\u00f8lge menneskerettsloven \u00a7 3 skal bestemmelser i de inkorporerte konvensjonene g\u00e5 foran bestemmelser i annen lovgivning. Justis- og politidepartementet viser til Lovavdelingens uttalelse i sak 2006\/07530 for en gjennomgang av de ulike bestemmelsene om religionsfrihet. Departementet anser EMK artikkel 9 for \u00e5 v\u00e6re den mest sentrale bestemmelsen i relasjon til sp\u00f8rsm\u00e5lene ombudet har tatt opp.<\/p>\n

      Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i stor grad latt det v\u00e6re avgj\u00f8rende hvordan klageren betrakter handlingen n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om noe kan betraktes som et \u201duttrykk for sin religion eller overbevisning\u201d etter EMK artikkel 9 f\u00f8rste ledd, jf. Leyla Sahin mot Tyrkia (2005) avsnitt 78. Departementet legger derfor til grunn at bestemmelsen i uniformsreglementet i prinsippet kan st\u00f8te an mot en persons religionsfrihet. De s\u00e6rskilte kravene til inngrep i religionsfriheten m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at bestemmelsen skal v\u00e6re rettmessig.<\/p>\n

      EMK artikkel 9 andre ledd stiller tre kumulative vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at det kan gj\u00f8res inngrep i religionsfriheten. For det f\u00f8rste m\u00e5 inngrepet ha hjemmel i lov. Det er ikke et krav om formell lov. Sentralt er at reglene skal v\u00e6re tilstrekkelig tilgjengelig og presise til at borgerne skal kunne forutse rettsstillingen sin. Forskrifter med hjemmel i lov og reglementer vil i utgangspunktet oppfylle lovkravet, jf. blant annet K\u00f6se og 93 andre mot Tyrkia (2006). Departementet mener derfor at lovkravet er oppfylt gjennom uniformsreglementet.<\/p>\n

      For det andre m\u00e5 inngrepet ha ett eller flere av f\u00f8lgende form\u00e5l: hensynet til den offentlige trygghet, den offentlige orden, helse eller moral eller andre rettigheter og friheter. Bestemmelsen i uniformsreglementet er begrunnet i hensynet til at politiet m\u00e5 framst\u00e5 som n\u00f8ytralt og upartisk i tjenesten. EMD har i en rekke saker vist til at n\u00f8ytralitet og upartiskhet kan v\u00e6re legitime hensyn for inngrep i religionsfriheten. Uniformen spiller en sentral rolle for hvordan politiet oppfattes blant publikum. Ombudet har spurt hva departementet legger i begrepet \u201dverdin\u00f8ytral\u201d uniform. Departementet presiserer at politiet verken er eller skal v\u00e6re verdin\u00f8ytralt. Politiet skal ivareta grunnleggende rettssikkerhetsgarantier og h\u00e5ndheve et mangfoldig og omfattende lovverk. Politiets oppgaver er fastsatt i politiloven \u00a7 2.<\/p>\n

      Politiet representerer en del av det sivile maktapparatet, og er samfunnets fremste ut\u00f8ver av makt og myndighet. Politiet skal bidra til \u00e5 skape trygghet og sikre folks velferd. Politiet gir hjelp og bistand til alle grupper i ulike sammenhenger. Det dreier seg ikke bare om \u00e5 sikre ro og orden, men ogs\u00e5 om \u00e5 forebygge lovbrudd og etterforske og forf\u00f8lge lovbrudd som blir beg\u00e5tt. P\u00e5talemyndigheten i politiet har en sentral rolle med hensyn til rettssikkerhet og legalitetskontroll. For \u00e5 kunne ivareta oppgavene, har politiet betydelig fullmakt til \u00e5 bruke fysisk makt. De vide fullmaktene kombinert med at politiet har alle samfunnsarenaer som sitt virkefelt, gj\u00f8r at politiet st\u00e5r i en s\u00e6rstilling sammenliknet med andre myndighetsut\u00f8vere. Andre myndighets- og kontrollorganer har mer begrensede oppgaver innenfor spesielle ansvarsomr\u00e5der.<\/p>\n

      I sitt arbeid kommer politiet i kontakt med et bredt spekter av befolkningen i et bredt spekter av situasjoner. Politiet vil i stor grad m\u00e5tte l\u00f8se oppgavene sine i n\u00e6re kontakt med enkeltpersoner som ikke sjelden er ruset eller i mental ubalanse.<\/p>\n

      En \u201dn\u00f8ytral\u201d uniform er en ensartet uniform for alt uniformert personell innen politiet. Dagens uniformsreglement inneb\u00e6rer at alt uniformert personell framst\u00e5r likt og p\u00e5 en m\u00e5te som ikke kan oppfattes \u00e5 ha bindinger til livssyn eller politiske retninger.<\/p>\n

      Departementet presiserer at n\u00e5r polititjenestekvinner og -menn utf\u00f8rer sin tjeneste, er det ikke som enkeltperson eller medlem av en gruppe, men som representant for samfunnet, som h\u00e5ndhever av lovgivningen og ut\u00f8ver av samfunnets maktmidler. Det fordrer at politiet opptrer korrekt, objektivt og n\u00f8ytralt i sin myndighetsut\u00f8velse. Departementet viser til Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) \u00a7 3-1 fjerde ledd som fastsetter at \u201dunder tjenesteut\u00f8velsen skal politimannen v\u00e6re sannferdig, saklig og upartisk\u201d. Enkelte av stillingskategoriene i politiet vil etter straffeprosessloven \u00a7 55 f\u00f8rste ledd nr. 3 regnes som p\u00e5talemyndighetens tjenestemenn n\u00e5r de ut\u00f8ver p\u00e5taleoppgaver. At p\u00e5talemyndigheten skal ha en objektiv og upartisk stilling, g\u00e5r fram av habilitetsreglene i straffeprosessloven \u00a7 60. En tilkjennegivelse av religi\u00f8s eller politisk tilknytning kan etter departementets syn under visse omstendigheter tenkes \u00e5 v\u00e6re et s\u00e6regent forhold \u201dsom er egnet til \u00e5 svekke tilliten til hans upartiskhet\u201d.<\/p>\n

      Departementet mener at b\u00e5de tollvesenet og forsvaret har mer avgrensede oppgaver enn politiet. Forsvaret er statens prim\u00e6re maktapparat for vern mot ytre fiender. Forsvarets prim\u00e6roppgaver er \u00e5 hevde norsk suverenitet i forbindelse med utfordringer knyttet til norsk land-, luft- og sj\u00f8territorium. En del av forsvarets personell er innkalt til tjeneste som en del av den alminnelige verneplikten, men personell i politiet og tollvesenet har s\u00f8kt seg til virksomheten av eget \u00f8nske.<\/p>\n

      Departementet kjenner til at det har v\u00e6rt hevdet at uniformen allerede har et religi\u00f8st symbol ved at riksv\u00e5penet har et kors i seg. Riksv\u00e5penet er et symbol med lange tradisjoner og kan, i likhet med for eksempel det norske flagget, ikke oppfattes som et religi\u00f8st symbol. Departementet mener hensynene bak bestemmelsen i uniformsreglementet oppfyller kravet til form\u00e5l i artikkel 9.<\/p>\n

      For det tredje m\u00e5 inngrepet v\u00e6re \u201dn\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn\u201d. Inngrepet m\u00e5 ikke v\u00e6re mer omfattende enn det som kreves for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let. Behovet for \u00e5 gj\u00f8re inngrep i friheten m\u00e5 vurderes opp mot ulempen for den enkelte (proporsjonalitet). Departementet medgir at det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 gi anvisning p\u00e5 hvilket utfall denne avveiningen vil gi i saker om religionsfrihet. Staten skal p\u00e5 den ene siden opptre som en n\u00f8ytral og upartisk organisator av det religi\u00f8se livet. P\u00e5 den annen side skal staten s\u00f8rge for at borgerne i st\u00f8rst mulig grad kan utnytte sin religionsfrihet uten \u00e5 tr\u00e5 over grensene for andres friheter og rettigheter. Situasjonen varierer fra land til land og over tid. P\u00e5 denne bakgrunnen, og p\u00e5 grunn av manglende felles europeiske standarder, har EMD flere ganger uttalt at statene har en vid skj\u00f8nnsmargin i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, jf. blant annet Leyla Sahin mot Tyrkia (2005) avsnitt 109.<\/p>\n

      Departementet er enig i at det er ingen tvil om at polititjenestemenn og -kvinner ogs\u00e5 nyter godt av vernet i grunnleggende menneskerettigheter. Det er likevel klart ut fra internasjonal menneskerettsteori og praksis i EMD at man m\u00e5 t\u00e5le st\u00f8rre begrensninger i politiet. Departementet mener det kan v\u00e6re fare for at en kombinasjon av uniform og\/eller religi\u00f8se eller politiske symboler vil kunne svekke det generelle inntrykket av politiets n\u00f8ytralitet. Departementet mener at man m\u00e5 akseptere st\u00f8rre inngrep i religionsfriheten i statlige stillinger enn i det private. Politiet st\u00e5r i en s\u00e6rstilling. Departementet viser til Europar\u00e5dets \u201dManual on the Wearing of Religious Symbols in Public Areas\u201d (Malcolm D. Evans, 2009) side 99 hvor det st\u00e5r:<\/p>\n

      \u201dFor those whose state employment brings them into regular contact with the public, a greater range of restrictions may be justifiable. Since those of all faiths and of none may be required to have dealings with a wide range of state employees there may be a greater need to ensure that the neutrality and impartiality of the state in matters of religion or beliefs is manifested in the manner in which those servants present themselves to the general public. This would apply not only to those working in the public space, such as the police, but to those who provide services in the community [\u2026]. Once again, neutrality and impartiality does not demand that this be the case, but it is within the margin of appreciation of the state to determine that this be so.\u201d<\/p>\n

      Departementet mener at uniformsreglementet ikke b\u00f8r endres for \u00e5 \u00e5pne for bruk av religi\u00f8se symboler i tilknytning til uniformen.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven og likestillingsloven<\/h2>\n

      Likestillingsloven og diskrimineringsloven forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling og diskriminering p\u00e5 grunn av henholdsvis kj\u00f8nn og religion. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og religion blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes en tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en person p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn eller religion stilles d\u00e5rligere enn andre. I forhold utenfor arbeidslivet er det et vilk\u00e5r at den som rammes, stilles \u201ds\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med andre\u201d, f\u00f8r man kan si at det er skjedd indirekte diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, som er n\u00f8dvendig og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, er tillatt, jf. likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd og diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd. <\/p>\n

      Ombudet skal f\u00f8re tilsyn med og medvirke til at bestemmelsene i diskrimineringsloven og likestillingsloven overholdes, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 andre ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1 og nr. 2. Ombudet kan ta opp saker av eget tiltak, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 fjerde ledd. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med bestemmelser i diskrimineringsloven eller likestillingsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om Politiets uniformsreglement er i strid med diskrimineringsloven og\/eller likestillingsloven.<\/p>\n

      Ombudet skal f\u00f8rst ta stilling til om bestemmelsen i uniformsreglementet er \u00e5 anse som en \u201dtilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse [\u2026] som faktisk virker slik at en arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidss\u00f8kere eller arbeidstakere p\u00e5 grunn av [religion]\u201d, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n

      Uniformsreglementet er tilsynelatende \u201dn\u00f8ytralt\u201d utformet og gjelder for alle som omfattes av reglementet uavhengig av religion. Reglementet er fastsatt ved Kongelig resolusjon av 5. august 1995. Religi\u00f8se plagg og symboler forbys ikke eksplisitt i reglementet. Det er sivile plagg og effekter som ikke er tillatt. Det inneb\u00e6rer at reglementet rammer alle som \u00f8nsker \u00e5 bruke sivile plagg og effekter, herunder religi\u00f8se plagg og symboler. Det er imidlertid et s\u00e6rskilt vern mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion. Av den grunn reiser det sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering av for eksempel muslimske kvinner som ut fra religi\u00f8s overbevisning \u00f8nsker \u00e5 b\u00e6re hijab, eller sikhiske menn som b\u00e6rer turban.<\/p>\n

      Det kan sp\u00f8rres om saken ogs\u00e5 reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering p\u00e5 grunn av den forutg\u00e5ende henvendelsen til POD. Henvendelsen f\u00f8rte til en offentlig debatt og usikkerhet omkring hvorvidt Politidirektoratet og Justis- og politidepartementet \u00f8nsket \u00e5 endre reglementet slik at religi\u00f8se plagg skulle aksepteres. Departementet besluttet til slutt \u00e5 unnlate \u00e5 endre reglementet. Ombudet viser til definisjonen p\u00e5 direkte diskriminering i diskrimineringsloven, hvor ogs\u00e5 unnlatelser rammes. Det kan argumenteres for at beslutningen er en unnlatelse av \u00e5 endre en regel og at b\u00e5de form\u00e5let og virkningen med unnlatelsen er at religi\u00f8se plagg ikke skal benyttes i tilknytning til politiuniform. Begrunnelsen er at religi\u00f8se plagg ikke er forenlig med hensynet til at politiet skal framst\u00e5 n\u00f8ytralt og objektivt.<\/p>\n

      Ombudet mener at saken f\u00f8rst og fremst reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering fordi det er en s\u00e5kalt n\u00f8ytral bestemmelse om forbud mot sivile plagg og effekter som regulerer forholdet. Regelverket er begrunnet i n\u00f8ytralitet og upartiskhet ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder anledningen til \u00e5 bruke sivile plagg som ikke er har en religi\u00f8s tilknytning. At departementet ikke gikk inn for \u00e5 endre regelverket fordi det ville bryte med dette generelle prinsippet, medf\u00f8rer etter ombudets mening ikke at det er sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering.<\/p>\n

      Ombudet skal som nevnt ovenfor ta stilling til om Politiets uniformsreglement faktisk stiller personer med religi\u00f8se plagg d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av religion. Kravet inneb\u00e6rer at det m\u00e5 p\u00e5vises en faktisk negativ virkning for personer med religi\u00f8se plagg sammenlignet med personer som ikke gir uttrykk for sin religion gjennom bekledning.<\/p>\n

      Den f\u00f8rste forutsetningen som m\u00e5 v\u00e6re til stede, er at det \u00e5 b\u00e6re plagget, m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re ut\u00f8velse av en religion. Det var sp\u00f8rsm\u00e5let om anledningen til \u00e5 b\u00e6re hijab som har v\u00e6rt sentralt i denne saken. Ombudet begrenser seg derfor til \u00e5 omtale bruk av hijab i det f\u00f8lgende, men legger til grunn at de samme hensynene vil gj\u00f8re seg gjeldende for sikhiske menn som b\u00e6rer turban og j\u00f8diske menn som b\u00e6rer kippa.<\/p>\n

      Hijab er en anerkjent religi\u00f8st begrunnet bekledning for muslimske kvinner. Tilsvarende er lagt til grunn av Den europeiske menneskerettsdomstolen ved tolkningen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 9. I artikkel 9 heter det:<\/p>\n

      \u201dArt 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet,<\/p>\n

        \n
      1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til \u00e5 skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre s\u00e5 vel offentlig som privat \u00e5 gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.<\/li>\n
      2. Frihet til \u00e5 gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som foreskrevet ved lov og er n\u00f8dvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for \u00e5 beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for \u00e5 beskytte andres rettigheter og friheter.\u201d<\/li>\n<\/ol>\n

        Konvensjonen gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven \u00a7 2. Selv om domstolen i dette tilfellet kom til at det var adgang til \u00e5 nekte en student bruk av hijab, viser ombudet til EMDs uttalelse i saken Leyla Sahin mot Tyrkia (dom av 10. november 2005) i avsnitt 71:<\/p>\n

        \u201cThe applicant said that, by wearing the headscarf, she was obeying a religious precept and thereby manifesting her desire to comply strictly with the duties composed by the Islamic faith. Accordingly, her decisions are in every case taken to fulfil a religious duty, the Court proceeds on the assumption that the regulations in issue, which placed restrictions of place and manner on the right to wear the Islamic headscarf in universities, constituted an interference with the applicant\u2019s right to manifest her religion.\u201d<\/p>\n

        Forarbeidene til diskrimineringsloven forutsetter uten n\u00e6rmere dr\u00f8ftelse at det \u00e5 b\u00e6re hijab eller turban, er omfattet av vernet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 103. Klagenemnda for likestilling la i sin sak nr. 8\/2001 til grunn at \u201d[a]v religi\u00f8se grupper representert i Norge brukes religi\u00f8st betingede hodeplagg i f\u00f8rste rekke av mannlige sikher og medlemmer av det mosaiske trossamfunn samt av kvinnelige muslimer.\u201d B\u00e5de hijab og turban er anerkjent som uttrykk for religion, jf. tidligere uttalelser fra ombud og nemnd. Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvilke plagg eller symboler som er vernet gjennom forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion. Det m\u00e5 vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det er den enkeltes begrunnelse for \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8st hodeplagg som er avgj\u00f8rende, jf. EMDs uttalelse i saken Leyla Sahin mot Tyrkia sitert ovenfor.<\/p>\n

        Ombudet legger derfor til grunn at det \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8st hodeplagg, omfattes av retten til \u00e5 gi uttrykk for sin religion. Politiets uniformsreglement, slik det er utformet i dag, begrenser den enkeltes rett til \u00e5 gi uttrykk for sin religion. <\/p>\n

        Det muslimske hodeplagget hijab brukes kun av kvinner. Et regelverk som i praksis forbyr bruk av hijab, vil derfor stille kvinner d\u00e5rligere enn menn. Ombudet forst\u00e5r Justis- og politidepartementet slik at departementet mener saken ikke reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn fordi reglementet ikke forbyr hodeplagg spesielt, men sivile plagg generelt. Ombudet er ikke enig i denne forst\u00e5elsen. Ombudet antar at reglementet f\u00f8rst og fremst vil ramme muslimske kvinner fordi det fortsatt er slik at det er flest kvinner som b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg.<\/p>\n

        Saken m\u00e5 derfor ogs\u00e5 vurderes etter forbudet mot indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste, tredje og fjerde ledd. Dette er sl\u00e5tt fast gjennom praksis fra det tidligere Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling, av n\u00e5v\u00e6rende ombud og senest av Likestillings- og diskrimineringsnemnda i sak 26\/2009.<\/p>\n

        Justis- og politidepartementet har ikke argumentert mot at reglementet vil stille for eksempel kvinner med hijab d\u00e5rligere, selv om departementet antyder at plagget ogs\u00e5 har en politisk profil og samtidig kan sees p\u00e5 som et kulturelt uttrykk. Departementet mener ogs\u00e5 at konklusjonen ville blitt den samme dersom arbeidss\u00f8ker eller -taker hadde et \u00f8nske om \u00e5 b\u00e6re et politisk symbol. Ombudet vil bemerke at det er en forskjell p\u00e5 \u00e5 forby et plagg som representerer et religi\u00f8st p\u00e5bud og \u00e5 forby for eksempel bruk av et merke som symboliserer parttilh\u00f8righet og som ikke oppleves som et p\u00e5bud. Det vil etter ombudets syn kunne f\u00e5 betydning i en proporsjonalitetsvurdering. Justis- og politidepartementet erkjenner ogs\u00e5 at det i praksis vil oppleves som et yrkesforbud for kvinner som bruker hijab ut fra en religi\u00f8s plikt.<\/p>\n

        Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at et generelt forbud mot bruk av sivile plagg og effekter, herunder religi\u00f8se, faktisk kan virke slik at en arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidss\u00f8kere eller arbeidstakere p\u00e5 grunn av b\u00e5de religion og kj\u00f8nn, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n

        Uniformsreglementet gjelder b\u00e5de polititjenestepersoner i arbeid, og i gitte situasjoner, studenter. Studentene er ikke i arbeid, og sp\u00f8rsm\u00e5l om et forbud mot \u00e5 bruke religi\u00f8se hodeplagg, reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om de stilles \u201ds\u00e6rlig ufordelaktig\u201d sammenliknet med andre studenter. Ombudet mener det ikke er grunnlag for \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i denne problemstillingen, og n\u00f8yer seg med \u00e5 fastsl\u00e5 at politistudenter som nektes \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se hodeplagg, stilles s\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med de andre studentene. Et slikt forbud inneb\u00e6rer i praksis at enkelte personer utestenges fra mulighetene til \u00e5 fritt velge yrke, p\u00e5 grunn av deres religion. Ombudet mener at slike konsekvenser m\u00e5 anses som s\u00e6rlig ufordelaktige.<\/p>\n

        Unntaksadgangen<\/h3>\n

        Dersom bestemmelsen i uniformsreglementet er begrunnet i saklige form\u00e5l, er n\u00f8dvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, vil handlingen ikke v\u00e6re i strid med loven, jf. diskrimineringsloven 4 fjerde ledd og likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

        Vurderingene av om unntaksadgangen er oppfylt, vil v\u00e6re lik b\u00e5de i og utenfor arbeidsliv etter diskrimineringsloven. Ombudet kan ikke se at det er s\u00e6rlige forhold ved politistudentene som gj\u00f8r at andre hensyn ved vurderingen av unntaksadgangen gj\u00f8r seg gjeldende, enn ved ansatte polititjenestepersoner. Ombudet begrenser seg derfor til \u00e5 vurdere unntaksadgangen opp mot arbeidsforhold.<\/p>\n

        Saklig form\u00e5l<\/h3>\n

        Ombudet skal f\u00f8rst ta stilling til om uniformsreglementet ivaretar et saklig form\u00e5l. I arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til stillingens karakter og\/eller form\u00e5let med virksomheten og hva som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 dette form\u00e5let, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 102. Forarbeidene viser til at dersom en persons \u00f8nske om \u00e5 b\u00e6re turban eller hijab p\u00e5 arbeidsplassen kommer i konflikt med virksomhetens krav til sikkerhet, helse eller hygiene, vil det kunne medf\u00f8re at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. Det vil bero p\u00e5 en konkret vurdering om forskjellsbehandlingen ivaretar et saklig form\u00e5l, er n\u00f8dvendig og proporsjonal, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 103. Justis- og politidepartementet har ikke vist til de nevnte hensyn som begrunnelse for \u00e5 nekte religi\u00f8se plagg som en del av uniformen.<\/p>\n

        Hensynene i forarbeidene er nevnt som eksempler og er ikke en utt\u00f8mmende liste av saklige hensyn, men de kan tolkes dit hen at det skal vektige grunner til for \u00e5 tillate unntak. Forarbeidene har ikke behandlet sp\u00f8rsm\u00e5let om hensynet til \u00e5 framst\u00e5 n\u00f8ytralt, objektivt eller uavhengig, er saklige form\u00e5l etter loven. Unntaksbestemmelsen har i norsk forvaltningspraksis blitt tolket snevert i forbindelse med adgangen til \u00e5 nekte bruk av hijab.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5let om forbud mot bruk av hijab er i strid med likestillingsloven ble behandlet av den tidligere Klagenemnda for likestilling i sak nr. 8\/2001 (Radisson SAS). Arbeidsgiver hadde i denne saken vedtatt i sitt uniformsreglement at hodeplagg ikke var tillatt. Et slikt generelt forbud mot hodeplagg rammet kvinner som \u00f8nsket \u00e5 benytte hijab. P\u00e5 denne bakgrunn fant Klagenemnda at det i den konkrete saken var i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte forskjellsbehandling av kvinner \u00e5 forby bruk av hodeplagg, og dermed ogs\u00e5 bruk av hijab. I avveiningen mente nemnda det var av vesentlig betydning at det var mulig \u00e5 utforme en hijab som passet til uniformen. Klagenemnda uttalte at hensynet til profilering og markedshensyn kunne ivaretas ved utformingen av uniformen. Hotellet begrunnet ikke sitt syn ut fra et behov for \u00e5 signalisere verdin\u00f8ytralitet.<\/p>\n

        I sak 08\/363 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at et busselskap handlet i strid med forbudet mot direkte diskriminering p\u00e5 grunn av religion da selskapet ikke tillot en bussj\u00e5f\u00f8r \u00e5 benytte det tradisjonelle religi\u00f8se hodeplagget turban. Selskapets anf\u00f8rsler om at det ved utformingen av uniformen ble lagt stor vekt p\u00e5 funksjonalitet, og at bruk av turban var til hinder for dette, f\u00f8rte ikke fram. Argumentet om at redningspersonell og passasjerer kan ha problemer med \u00e5 gjenkjenne bussj\u00e5f\u00f8ren ved en eventuell ulykke f\u00f8rte heller ikke fram. Ombudet viste i den forbindelse til forsvarets tilpasning av uniformer. Milit\u00e6rpersonell har anledning til \u00e5 benytte turban i forbindelse med tjenestegj\u00f8ringen.<\/p>\n

        Ombudet kjenner ikke til at norsk forvaltnings- eller domstolspraksis har behandlet saker der den ansvarlige parten har argumentert med behov for \u00e5 framst\u00e5 n\u00f8ytralt eller objektivt. Det tidligere Likestillingsombudet vurderte imidlertid om forbud mot religi\u00f8st hodeplagg av hensyn til verdin\u00f8ytralitet var saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor kvinnelige ansatte i en m\u00f8belbutikk (sak 140\/2003). Uttalelsen legger til grunn at hensynet til \u00e5 framst\u00e5 n\u00f8ytralt i enkelte tilfeller kan v\u00e6re legitimt for \u00e5 nekte bruk av religi\u00f8se hodeplagg ved utf\u00f8relsen av arbeidet, men ikke var det i denne saken. Ombudet uttalte blant annet:<\/p>\n

        \u201dA har for \u00f8vrig argumentert med behovet for verdin\u00f8ytralitet. Ombudet stiller seg \u00e5pen for at dette i enkelte tilfeller kan v\u00e6re et relevant argument for lovlig \u00e5 kunne operere med et forbud mot hodeplagg p\u00e5 arbeidsplassen. Et vilk\u00e5r m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re at arbeidet som utf\u00f8res p\u00e5 den konkrete arbeidsplassen inneb\u00e6rer et spesielt behov for \u00e5 signalisere verdin\u00f8ytralitet. Dette er ikke utenkelig for eksempel innen enkelte frivillige organisasjoner. Ombudet finner imidlertid ikke at arbeidet som gj\u00f8res p\u00e5 A inneb\u00e6rer et slikt behov.\u201d <\/p>\n

        Ombudet vil presisere at uniformeringen og forbudet mot sivile plagg og effekter p\u00e5 ingen m\u00e5te er en garanti for at tjenestemennene og -kvinnene faktisk opptrer upartisk og objektivt. En persons holdninger, verdier og synspunkter er til stede i st\u00f8rre eller mindre grad uavhengig av p\u00e5kledning og uniformering. Det m\u00e5 sikres gjennom andre metoder, som utdanning og andre relevante tiltak.<\/p>\n

        Ombudet antar likevel at hensynet til at uniformert politi framst\u00e5r n\u00f8ytralt og upartisk er et saklig form\u00e5l. Ombudet forst\u00e5r departementet slik at det mener at det er en n\u00e6r sammenheng mellom hensynet til den offentlige trygghet og orden og et politi som fremst\u00e5r n\u00f8ytralt og upartisk. Det er avgj\u00f8rende for politiets legitimitet at det ikke stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva som er grunnlaget for politiets handlinger og beslutninger. Karakteren ved uniformert politi st\u00e5r etter ombudets oppfatning i en s\u00e6rstilling. Tidligere praksis fra ombud og nemnd har derfor begrenset verdi i denne sammenheng. Ombudet legger spesielt vekt p\u00e5 departementets argument om at politiet er samfunnets fremste ut\u00f8ver av makt og myndighet. Videre legger Ombudet vekt p\u00e5 departementets argument om at politiet kommer i kontakt med et bredt spekter av befolkningen i mange forskjellige situasjoner, for eksempel i n\u00e6r kontakt med enkeltpersoner som kan v\u00e6re ruset eller i mental ubalanse.<\/p>\n

        Ombudet legger til grunn at med en n\u00f8ytral uniform, mener departementet en ensartet uniform for alt uniformert personell. Det betyr at alt personell framst\u00e5r likt i sin uniformering. Politidirektoratet har beskrevet det slik i brev av 10. november 2008:<\/p>\n

        \u201dDet har v\u00e6rt et hevdvunnet prinsipp at den norske politiuniformen skal v\u00e6re livssynsn\u00f8ytral i sin utforming slik at den ikke kan tas til inntekt for sympati eller antipati med enkelte grupperinger, etnisitet eller religi\u00f8se retninger.\u201d<\/p>\n

        P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at reglementet ivaretar et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

        N\u00f8dvendig<\/h3>\n

        Form\u00e5let m\u00e5 videre v\u00e6re av en slik art at prinsippet om likebehandling m\u00e5 vike, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 206. Ombudet skal derfor ta stilling til om forbudet er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta det saklige form\u00e5let. Med n\u00f8dvendig menes noe mer enn at forbudet er \u00f8nskelig, men forbudet trenger p\u00e5 den annen side ikke \u00e5 v\u00e6re uunnv\u00e6rlig. I kravet ligger b\u00e5de et krav om at forbudet er egnet og at det ikke er mulig \u00e5 oppn\u00e5 det samme form\u00e5let uten en diskriminerende virkning. Dersom det er mulig, m\u00e5 alternativet benyttes s\u00e5 framt det ikke er uforholdsmessig ressurskrevende. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om hensynet til \u00e5 framst\u00e5 n\u00f8ytralt og objektivt kan ivaretas uten et forbud mot religi\u00f8se plagg.<\/p>\n

        Departementet anf\u00f8rer at et forbud er n\u00f8dvendig. Departementet hevder at det for eksempel ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 ivareta form\u00e5let ved at en hijab utformes i politiuniformens farger og m\u00f8nster. Religi\u00f8se plagg og symboler vil fremdeles symbolisere den enkelte politimann eller -kvinnes religion og det er det departementet mener er i konflikt med hensynet til at politiet skal framst\u00e5 n\u00f8ytralt og objektivt for \u00e5 utf\u00f8re de p\u00e5lagte oppgavene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Vilk\u00e5rene for unntaksadgangen er utformet utpreget skj\u00f8nnsmessig. Ombudet skal derfor v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve andre offentlige organers vurderinger av hva som er n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l. Det er det enkelte organet, i dette tilfellet Politidirektoratet, og til slutt Justisdepartementet, som har de n\u00f8dvendige forutsetningene for \u00e5 vurdere de konkrete hensynene.<\/p>\n

        Ombudet vil imidlertid bemerke f\u00f8lgende:
        Ombudet har vanskelig for \u00e5 se at Justisdepartementet har begrunnet sitt standpunkt om at det er n\u00f8dvendig \u00e5 forby bruk av religi\u00f8se hodeplagg for \u00e5 fremst\u00e5 n\u00f8ytral og upartisk overfor befolkningen. Ombudet kan for eksempel ikke se at departementet har vist til at det er en reell risiko for at den offentlige orden eller trygghet vil settes i fare ved \u00e5 tillate bruk av religi\u00f8se hodeplagg. De relevante vilk\u00e5rene i EMK art. 9 som kan legitimere et forbud mot religi\u00f8se hodeplagg i politiet, vil nettopp v\u00e6re hensynet til den offentlige trygghet og orden. Hensynet til at politiet fremst\u00e5r n\u00f8ytralt og upartisk isolert sett, vil etter ombudets forst\u00e5else ikke v\u00e6re en tilstrekkelig legitim grunn til et slikt forbud, n\u00e5r man ikke ellers viser til at det motsatte vil kunne f\u00f8re til en risiko for at den offentlige orden eller trygghet settes i fare.<\/p>\n

        Ombudet vil videre bemerke at politiet skal ha tillit i hele befolkningen, ogs\u00e5 minoritetsbefolkningen. Politidirektoratet har beskrevet det slik i brev av 10. november 2008:<\/p>\n

        \u201dPolitidirektoratet understreker viktigheten av at politiet som landets sivile maktapparat, skal representere et speilbilde av befolkningen og ikke favorisere spesielle grupper eller etnisk eller religi\u00f8s tilh\u00f8righet. Som et ledd i dette er det av avgj\u00f8rende betydning \u00e5 rekruttere tjenestemenn og kvinner som representerer mangfoldet i befolkningen.<\/p>\n

        [\u2026] Dagens politi har representanter med forskjellig etnisitet, hudfarge, livssyn og religi\u00f8s tilknytning. Det er neppe avgj\u00f8rende for understrekingen av politiets n\u00f8ytralitet at man ikke kan vise sin forskjellighet gjennom et religi\u00f8st hodeplagg, men bare gjennom mangfold basert p\u00e5 andre og ikke uniformsrelaterte aspekter. \u201d<\/p>\n

        Etter ombudets syn peker korrespondansen mellom Politidirektoratet og departementet i retning av at b\u00e5de direktoratet og departementet p\u00e5 et tidspunkt ans\u00e5 det mulig \u00e5 utarbeide en egen politihijab. I brev av 10. februar 2009 skriver departementet til direktoratet at \u201d[p]lagget skal v\u00e6re tilpasset politiets uniformering for \u00f8vrig, v\u00e6re n\u00f8ytralt, og ivareta de sikkerhetsmessige hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende ved politiets ulike tjenester.\u201d Departementet ba videre i brevet om at direktoratet \u201dinnhenter og presenterer erfaringene fra andre virksomheter hvor det er gitt adgang til tildekking av h\u00e5r sammen med tjenesteuniform eller fastlagt arbeidst\u00f8y.\u201d<\/p>\n

        Etter ombudets vurdering inneb\u00e6rer korrespondansen mellom direktoratet og departementet at de ikke ans\u00e5 det som n\u00f8dvendig med et forbud for \u00e5 fremst\u00e5 n\u00f8ytralt og upartisk. Hensynet til \u00e5 framst\u00e5 n\u00f8ytralt for at politiet skal ha den n\u00f8dvendige tillit i befolkningen kan tilsynelatende ivaretas ved utformingen. Ombudet legger vekt p\u00e5 at Politidirektoratet som faginstans mener det er mulig \u00e5 ivareta en tilstrekkelig n\u00f8ytral profil samtidig som det \u00e5pnes for \u00e5 ta i bruk religi\u00f8se plagg som en del av uniformeringen.<\/p>\n

        Ombudet legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at Politidirektoratet i den sammenheng har innhentet informasjon fra andre etater og politikorps i andre land som tillater bruk av religi\u00f8se plagg. Forsvaret og Tollvesenet tillater i dag bruk av religi\u00f8st hodeplagg til uniformene. Selv om departementet framhever at de to institusjonene utf\u00f8rer arbeid av en annen karakter enn politiet og har et mer begrenset arbeidsomr\u00e5de, mener ombudet at hensynet til \u00e5 framst\u00e5 upartisk og objektivt m\u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende ogs\u00e5 som ansatt i for eksempel Tollvesenet.<\/p>\n

        Ombudet mener p\u00e5 bakgrunn av ovenst\u00e5ende at det ikke er grunnlag for \u00e5 si at det er n\u00f8dvendig med et forbud mot religi\u00f8se hodeplagg og symboler for at politiet skal fremst\u00e5 n\u00f8ytralt og upartisk for at det skal kunne utf\u00f8re sine oppgaver.<\/p>\n

        N\u00e5r Justisdepartementet ikke har underbygget n\u00e6rmere hvorfor det er n\u00f8dvendig \u00e5 forby bruk av religi\u00f8se hodeplagg sammen med politiuniformen, mener ombudet at departementet ikke har sannsynliggjort at forbudet mot religi\u00f8se plagg og symboler er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta form\u00e5let om at politiet skal framst\u00e5 n\u00f8ytralt og upartisk for \u00e5 ha den n\u00f8dvendige tillit i befolkningen. <\/p>\n

        Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse<\/h2>\n

        Ombudet konkluderer med at Justis- og politidepartementet handler i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3. Departementet har ikke sannsynliggjort at beslutningen om ikke \u00e5 endre uniformsreglementet er n\u00f8dvendig etter \u00a7 4 fjerde ledd og \u00a7 3 fjerde ledd. Vilk\u00e5ret for \u00e5 gj\u00f8re unntak etter \u00a7 4 fjerde ledd og \u00a7 3 fjerde ledd er dermed ikke oppfylt.<\/p>\n

        Ombudet ber om en tilbakemelding p\u00e5 om Justis- og politidepartementet vil f\u00f8lge ombudets uttalelse innen 9. februar 2010.<\/p>\n

        Med vennlig hilsen,<\/p>\n

        Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Likestillings- og diskrimineringsombudet tok opp saken p\u00e5 eget initiativ. Ombudet skulle ta stilling til om politiets uniformsreglement strider mot diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14755","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nForbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet - indirekte diskriminering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Forbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet - indirekte diskriminering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet tok opp saken p\u00e5 eget initiativ. Ombudet skulle ta stilling til om politiets uniformsreglement strider mot diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"33 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/\",\"name\":\"Forbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet - indirekte diskriminering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Forbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet – indirekte diskriminering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Forbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet - indirekte diskriminering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Forbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet - indirekte diskriminering - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet tok opp saken p\u00e5 eget initiativ. Ombudet skulle ta stilling til om politiets uniformsreglement strider mot diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"33 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/","name":"Forbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet - indirekte diskriminering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbud-mot-bruk-av-religiose-hodeplagg-under-utdanning-og-tjeneste-i-politiet-indirekte-diskriminering\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Forbud mot bruk av religi\u00f8se hodeplagg under utdanning og tjeneste i politiet – indirekte diskriminering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14755"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14755\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14755"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14755"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}