{"id":14765,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/","title":{"rendered":"Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"

Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Utdanningsforbundet mente p\u00e5 vegne av en kvinne at hun var forbig\u00e5tt ved ansettelse av undervisningsinspekt\u00f8r ved en skole.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Utdanningsforbundet mente kvinnen var forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert saken, og konkluderte med at kommunen ikke har vurdert tilrettelegging for kvinnen med hensyn til stillingen hun hadde s\u00f8kt p\u00e5, og at kommunen derfor ikke har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5.<\/p>\n

Utdanningsforbundet hevdet at kvinnen var den best kvalifiserte s\u00f8keren til stillingen som undervisningsinspekt\u00f8r. P\u00e5 bakgrunn av dette, samt at kommunen selv opplyste at kvinnen p\u00e5 grunn av helsemessige \u00e5rsaker kun kunne fylle 80 % av en stilling p\u00e5 100 %, mente Utdanningsforbundet at det ikke var tvilsomt at hun ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelsen. <\/p>\n

Kommunen avviste at kvinnen ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Kommunen viste da til at hun manglet de n\u00f8dvendige personlige egenskaper og at hun manglet undervisningserfaring som kommunen etterspurte. Kommunen erkjente imidlertid at kvinnens delvise uf\u00f8repensjon var vektlagt i vurderingen av s\u00f8kerne. Kommunen p\u00e5pekte imidlertid at man allerede hadde benyttet ulike tilretteleggingsmetoder for henne for \u00e5 f\u00e5 henne tilbake i full stilling i hennes dav\u00e6rende stilling som l\u00e6rer ved skolen. <\/p>\n

Ombudet fastslo f\u00f8rst at unnlatelsen av \u00e5 tilby kvinnen stillingen som undervisningsinspekt\u00f8r har \u00e5rsakssammenheng med kvinnens funksjonsnedsettelse jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1. Bakgrunnen for dette var blant annet kommunens egen redegj\u00f8relse der kommunen skrev at kvinnen kun kunne fylle 80 % av en stilling p\u00e5 100 % av helsemessige \u00e5rsaker. Ombudet la ogs\u00e5 til grunn at kvinnen fremstod som bedre formelt kvalifisert enn den tilsatte. Kommunen p\u00e5 sin side klarte ikke \u00e5 konkretisere hvilke vurderinger som ble gjort med hensyn til s\u00f8kernes personlige egenskaper. Kommunen klarte dermed ikke \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at funksjonshemming ikke hadde blitt vektlagt. <\/p>\n

Ombudet fant ikke grunn til en n\u00e6rmere vurdering av om forbig\u00e5elsen kunne begrunnes i saklige form\u00e5l. Det avgj\u00f8rende for ombudet var at kommunen uansett ikke hadde oppfylt tilretteleggingsplikten for kvinnen jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5. Selv om kommunen eventuelt hadde tilrettelagt arbeidssituasjonen for klager med hensyn til hennes stilling som l\u00e6rer ved skolen, kunne ikke ombudet se at dette var gjort med hensyn til den nye stillingen hun hadde s\u00f8kt. Ombudet viste i den sammenheng blant annet til Likestillings- og diskrimineringsnemndas strenge tolkning av tilretteleggingsplikten. Videre p\u00e5pekte ombudet at det ikke var utenkelig at tilretteleggingsbehovet for den nye stillingen hun hadde s\u00f8kt var mindre og annerledes enn for dav\u00e6rende stilling som l\u00e6rer p\u00e5 grunn av den nye stillingens administrative karakter. Ved riktig tilrettelegging kunne hun da kanskje fungert i mer enn 80 % stilling.<\/p>\n

Saksnummer: 09\/2036
Lovanvendelse: arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 jf. 13-2 og \u00a7 13-5.
Dato: 12. mai 2010<\/strong><\/p>\n

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 25. september 2009 fra Utdanningsforbundet, p\u00e5 vegne av medlemmet A.<\/p>\n

A hevder at hun er forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av funksjonshemming ved ansettelse av undervisningsinspekt\u00f8r ved X skole i B kommune. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at B kommune handlet i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5 da kommunen ikke har vurdert individuell tilrettelegging for A ved ansettelse av undervisningsinspekt\u00f8r ved X skole.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra B kommune har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

P\u00e5 forsommeren 2008 ble det utlyst 100 % fast stilling som undervisningsinspekt\u00f8r p\u00e5 X skole. Utlysningsteksten hadde f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n

\n

\u201dLedig 100 % fast stilling som undervisningsinspekt\u00f8r fra 1.8.08.<\/p>\n

X skole er en 1-10 skole med 120 elever, som ligger i naturskj\u00f8nne omgivelser. Skolen har v\u00e6rt b\u00e5de Bonus- og Demonstrasjonsskole.<\/p>\n

Skolen har i administrasjonen, rektor, undervisningsinspekt\u00f8r og kontorpersonale. Adm.ressursen for undervisningsinspekt\u00f8r er ca 48 %.<\/p>\n

Da ny l\u00e6replan er innf\u00f8rt i skolen, s\u00f8kes det fortrinnsvis en person som har undervisningserfaring fra ulike trinn i grunnskolen.
For \u00f8vrig kreves formell og\/eller reell lederkompetanse og pedagogisk utdanning til stillingen.<\/p>\n

Vi kan tilby deg en spennende, utfordrende og utviklende jobb i et trivelig milj\u00f8 sammen med motiverte og engasjerte elever og l\u00e6rere.
V\u00e5re satsningsomr\u00e5der er Uteskole, IKT, Kunst & Kultur, Begrepsundervisning, Portofolie\/mappevurdering og Bibliotek.
Skolen har ogs\u00e5 f\u00e5tt tildelt RDA-midler til gjennomf\u00f8ring av matematikkprosjektet «Matematikk er g\u00f8y».
Skolen har inne s\u00f8knad om nytt Comeniusprosjekt med elevutvikling.<\/p>\n

Aktuelle s\u00f8kere kan bli innkalt til intervju. Personlig egnethet vil bli vektlagt\u201d.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det var tre s\u00f8kere til stillingen, hvorav to interne: C og A. Den tredje s\u00f8keren var Y.<\/p>\n

Av utvidet s\u00f8kerliste fremg\u00e5r f\u00f8lgende om Cs utdannelse og yrkeserfaring:<\/p>\n

\n

\u201dUtdannelse:
1987 -1993, Mat.-naturvit.emb.eksamen,
1993 – 1994, Prakt.-ped.eksamen,
1997 – 1997, lnformatikk II, <\/p>\n

Yrkeserfaring:
1994 – d.d., L\u00e6rer, X skole
28.02.1994- 23.03.1904, L\u00e6rer, Z skole\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

Av utvidet s\u00f8kerliste fremg\u00e5r f\u00f8lgende om As utdannelse og yrkeserfaring:<\/p>\n

\n

\u201dUtdannelse:
1977 – 1978. Hjelpepleier,
1991 – 1994, F\u00f8rskolel\u00e6rer,
1994 – 1995, Ped.veiledn. 10 vt,
1998 – 1997. Spesped.1.avd. 10 vt.
1997 – 1998, PAPS I 10 vt,
1998 – 1999, PAPS II 10 vt,
2001 -2008, Spes.ped. 2.avd. 20 vt,
2003 – 2003, IKT,
2003 – 2005, Norsk 2,<\/p>\n

Yrkeserfaring:
1978 – 1986, barnepleier. RST
1994 – 1997. Styrer i barnehage
1997 – 1998, Ped.leder. SFO, X skole
1998 – d.d., L\u00e6rer, X skole\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

I etterkant av kreftbehandling i 2004 har A f\u00e5tt endringer\/ sammenvoksninger i bekkenet. Dette medf\u00f8rer smerter n\u00e5r hun st\u00e5r eller g\u00e5r mye. I klasserommet st\u00e5r og g\u00e5r hun sammenhengende i 90 minutter uten pause. Endringene\/sammenvoksningene i bekkenet medf\u00f8rer ogs\u00e5 at hun ofte m\u00e5 p\u00e5 toalettet, noe som vanskelig lar seg gj\u00f8re i undervisningsstilling. Av denne grunn fikk A for skole\u00e5ret 2007\/08, etter r\u00e5d fra sin fastlege, innvilget 20 % sykemelding som ble dekket opp av et tilretteleggingstilskudd fra NAV.<\/p>\n

Parallelt med s\u00f8knadsprosessen fikk A i brev av 3. juli 2008 fra Statens pensjonskasse innvilget 20 % uf\u00f8repensjon med krav om ny vurdering 1. september 2009. P\u00e5 denne bakgrunn fikk A innvilget 20 % permisjon fra sin stilling fra 1. september 2008 til 1. september 2009. <\/p>\n

Det var kun C som ble kalt inn til intervju i forbindelse med tilsettingsprosessen. A mottok formell orientering om at stillingen var blitt besatt i brev datert 21. juli 2008.<\/p>\n

A henvendte seg til kommunen v\/kommunalsjefen i brev av 1. august 2008 hvor hun p\u00e5peker at B kommune i dette tilfellet har ansatt den s\u00f8keren med kortest utdanning og minst relevant praksis. A fremhevet at hun f\u00f8lte seg forbig\u00e5tt i denne ansettelsesprosessen og ba om kommunens begrunnelse for valget av ansatt. I brev fra B kommune datert 20. august 2008 viser kommunen til at den utlyste stillingen er en 100 % stilling som undervisningsinspekt\u00f8r og at A p\u00e5 grunn av helsemessige \u00e5rsaker bare har kunnet fylle 80 % av stillingen. Videre anf\u00f8rer kommunen at A ogs\u00e5 mangler n\u00f8dvendig undervisningserfaring.<\/p>\n

Saken ble f\u00f8rst oversendt Sivilombudsmannen 9. juni 2009, men p\u00e5 bakgrunn av sakens faktum ans\u00e5 Sivilombudsmannen det som mest hensiktsmessig at saken ble brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. I klage til ombudet av 25. september 2009 ba Utdanningsforbundet, p\u00e5 vegne av A, at ansettelsen ble vurdert opp mot forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av funksjonshemming. <\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

Utdanningsforbundet:
\n<\/h3>\n

Utdanningsforbundet hevder at A var den best kvalifiserte s\u00f8keren jf. det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet og at hun er forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av funksjonshemming.<\/p>\n

Utdanningsforbundet viser til utlysningsteksten som oppgir at stillingens administrative ressurs er 48 %. Dette tilsier at 52 % utgj\u00f8r undervisning. B\u00e5de C og A har undervisningskompetanse til \u00e5 undervise ved skolen, da de begge har v\u00e6rt ansatt som l\u00e6rere ved skolen i en \u00e5rrekke.<\/p>\n

Utlysningsteksten etterlyser en person med erfaring fra ulike trinn i grunnskolen. A har undervisningserfaring fra sm\u00e5- og mellomtrinnet, mens C har undervist p\u00e5 ungdomstrinnet.<\/p>\n

Utdanningsforbundet anf\u00f8rer videre at begge s\u00f8kerne oppfyller utlysningstekstens krav til pedagogisk utdanning. A har imidlertid i tillegg til den pedagogiske utdanningen som kreves til undervisningsstilling p\u00e5 sm\u00e5- og mellomtrinnet, omfattende utdanning i spesialpedagogikk og pedagogisk veiledning. A vil s\u00e5ledes kunne undervise p\u00e5 alle trinn i grunnskolen, jf. forskrift til oppl\u00e6ringslova \u00a7 14-2. <\/p>\n

Utdanningsforbundet p\u00e5peker at C ikke har kompetanse til \u00e5 undervise p\u00e5 sm\u00e5trinnet. A m\u00e5 s\u00e5ledes sies \u00e5 inneha en bredere relevant utdanning enn C.<\/p>\n

Det viktigste momentet som tilsier at A er bedre kvalifisert for stillingen som undervisningsinspekt\u00f8r, er imidlertid if\u00f8lge Utdanningsforbundets redegj\u00f8relse kravet til lederkompetanse i utlysningsteksten. Etter det Utdanningsforbundet kan se, har C ingen slik ledererfaring, eller lederutdanning. A har til sammenligning fire \u00e5rs erfaring som styrer i en barnehage. Det ovennevnte medf\u00f8rer at A b\u00e5de formelt og reelt sett m\u00e5 anses som best kvalifisert til stillingen.<\/p>\n

Utdanningsforbundet mener at det f\u00f8lgelig ikke er tvilsomt at hoved\u00e5rsaken til at A ikke ble vurdert for stillingen, var hennes funksjonsnedsettelse som medf\u00f8rte redusert arbeidsevne. Dette fremkommer dessuten tydelig av kommunens egen begrunnelse datert 20. august 2008 nevnt ovenfor. Det er s\u00e5ledes \u00e5rsakssammenheng mellom unnlatelsen av \u00e5 vurdere A for stillingen og hennes funksjonsnedsettelse.<\/p>\n

Unnlatelsen av \u00e5 vurdere A til en 100 % stilling som undervisningsinspekt\u00f8r utelukkende fordi hun hadde en funksjonsnedsettelse som medf\u00f8rer en arbeidskapasitet p\u00e5 kun 80 % bestrides som saklig. Dersom en s\u00f8ker som er faglig kvalifisert, aldri skal bli vurdert som aktuell for en stilling fordi nedsatt funksjonsevne gj\u00f8r at vedkommende kun har 80 % arbeidskapasitet, inneb\u00e6rer det at vedkommende i praksis er avsk\u00e5ret fra \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nye jobber, og dermed forhindret fra en videre karriereutvikling<\/p>\n

I dette tilfellet var A ansatt ved skolen hvor hun s\u00f8kte p\u00e5 stillingen som undervisningsinspekt\u00f8r. I den sammenheng understreker Utdanningsforbundet at arbeidsgiver derfor allerede hadde en tilretteleggingsplikt overfor henne. Videre har A gitt muntlig uttrykk overfor rektor i forbindelse med inngivelse av s\u00f8knad at hennes funksjonsnedsettelse ikke vil v\u00e6re til hinder for \u00e5 kunne fungere full tid i en administrasjonsstilling. Dette, i tillegg til at kommunen er en IA-bedrift, medf\u00f8rer at unnlatelsen av \u00e5 vurdere A for stillingen som undervisningsinspekt\u00f8r p\u00e5 bakgrunn av at hun hadde en funksjonsnedsettelse som medf\u00f8rte 20 % redusert arbeidsevne, m\u00e5 anses som usaklig diskriminering. <\/p>\n

B kommune:<\/h3>\n

Kommunen avviser at A er diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

N\u00e5r det gjelder vurderingen av s\u00f8kerne viser kommunen til f\u00f8lgende:<\/p>\n

C ble innkalt til intervju da han i henhold til kompetanse og skolens tidligere kjennskap til ham, virket som en interessent kandidat. A ble ikke innkalt til intervju fordi hun kort tid forut hadde v\u00e6rt i intervju med kommunen i en stilling hun hadde s\u00f8kt hos Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). Kommunen mener de nevnte intervjuene gav et godt grunnlag for \u00e5 sammenligne C og A. <\/p>\n

Kommunen hevder at det ved ansettelser i lederstillinger i betydelig grad m\u00e5 legges vekt p\u00e5 personlige egenskaper, ikke bare kompetanse og ansiennitet. Kommunen er av den oppfatning at C har de personlige egenskapene som var n\u00f8dvendige for denne stillingen, i st\u00f8rre grad enn A. <\/p>\n

Kommunen opplyser ogs\u00e5 at undervisningserfaring fra ulike trinn i grunnskolen veide tungt. C hadde undervisningserfaring fra ulike trinn i grunnskolen, med tilsetting fra 1994. A ble tilsatt i kommunen i 1997, og manglet den undervisningserfaringen kommunen etterspurte. <\/p>\n

Kommunen erkjenner at As delvise uf\u00f8repensjon er vektlagt i vurderingen av s\u00f8kerne. I denne sammenheng viser kommunen til at A har hatt flere lange sykemeldingsperioder i 2006, 2007 og 2008. Kommunen hevder at de i disse tilfellene har benyttet ulike tiltretteleggingsmetoder for om mulig \u00e5 f\u00e5 A tilbake i full stilling. Til tross for tilretteleggingstiltakene klarte ikke A \u00e5 komme tilbake i full stilling i 2008. Kommunen understreker imidlertid at dette ikke var utslagsgivende for den endelige tilsettingen. <\/p>\n

Kommunen opplyser ogs\u00e5 at tilsettingen ble dr\u00f8ftet med Utdanningsforbundet etter intervjuet med C. Utdanningsforbundet var enig i kommunens vurdering av s\u00f8kerne. Fagforeningen var imidlertid ikke representert under intervjuet, og det tar kommunen kritikk p\u00e5.<\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

Diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne har i dag et vern etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 1. januar 2009. Tilsettingen av undervisningsinspekt\u00f8r skjedde f\u00f8r ikrafttredelsen av denne loven. F\u00f8r dette tidspunktet hadde personer med nedsatt funksjonsevne et vern mot diskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 13. Arbeidsmilj\u00f8lovens kapittel 13 gjelder derfor for dette tilfellet. Materielt sett er de aktuelle bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og arbeidsmilj\u00f8loven like, bortsett fra at begrepet \u201dfunksjonshemming\u201d er erstattet med \u201dnedsatt funksjonsevne\u201d. I det f\u00f8lgende brukes begrepet nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 13 eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd.<\/p>\n

Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 f\u00f8rste ledd forb\u00f8d direkte diskriminering p\u00e5 grunn av blant annet nedsatt funksjonsevne. Med direkte diskriminering menes at en person p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne behandles d\u00e5rligere enn andre i en tilsvarende situasjon. Forbudet gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, jf. lovens \u00a7 13-2 f\u00f8rste ledd. <\/p>\n

Forskjellsbehandling som har et saklig form\u00e5l, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles og som er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av yrket, anses likevel ikke som diskriminering, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13- 3 f\u00f8rste ledd. Vurderingen av hva som er n\u00f8dvendig, skjer konkret i det enkelte tilfellet. <\/p>\n

Etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5 skal arbeidsgiver s\u00e5 langt det er mulig iverksette n\u00f8dvendige tiltak for at en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne skal kunne f\u00e5 eller beholde arbeid, utf\u00f8re og ha fremgang i arbeidet og ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling. Dette gjelder ikke dersom tiltakene vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig stor byrde for arbeidsgiver. <\/p>\n

Dersom det foreligger opplysninger som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8. <\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Det ombudet skal ta stilling til, er om A ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ikke fikk tilbud om stilling som undervisningsinspekt\u00f8r.<\/p>\n

F\u00f8rst vil ombudet sl\u00e5 fast at As komplikasjoner etter kreftbehandlingen omfattes av begrepet nedsatt funksjonsevne. Dette er heller ikke bestridt av kommunen. Det synes heller ikke omstridt at As uf\u00f8rhet skyldes disse komplikasjonene. <\/p>\n

Ombudet vil f\u00f8rst vurdere om det er grunn til \u00e5 tro at hennes nedsatte funksjonsevne har hatt betydning for at kommunen ikke ga henne tilbud om stilling som undervisningsinspekt\u00f8r. For at det skal foreligge opplysninger som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted diskriminering, m\u00e5 klagers p\u00e5stand st\u00f8ttes av hendelsesforl\u00f8pet og sakens ytre omstendigheter. Dette m\u00e5 bero p\u00e5 en konkret vurdering. En p\u00e5stand fra klager, eller den omstendighet at hun har nedsatt funksjonsevne da tilsettingen skjedde, er ikke i seg selv nok til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 innklagede. Klageren har i utgangspunktet bevisf\u00f8ringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26\/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. Det betyr at A m\u00e5 kunne vise til omstendigheter i saken som gir grunn til \u00e5 tro at nedsatt funksjonsevne har v\u00e6rt vektlagt.<\/p>\n

Kommunen begrunnet innstillingen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i brev til A av 20. august 2008: <\/p>\n

\n

\u201dVi s\u00f8kte etter undervisningsinspekt\u00f8r i hel stilling. Av helsemessige \u00e5rsaker har du bare kunnet fylle 80 % av stillingen.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

Dette gir etter ombudets vurdering grunn til \u00e5 tro at nedsatt funksjonsevne har blitt tillagt vekt i innstillingen. Det er da kommunen som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det har v\u00e6rt andre forhold som har v\u00e6rt utslagsgivende for at A ikke fikk tilbud om stillingen, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8. I dette ligger det at kommunen m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det kun var andre grunner enn As nedsatt funksjonsevne som var \u00e5rsaken til at hun ikke ble innstilt, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas saker 5\/2006 og 1\/2008.<\/p>\n

Ved ansettelser i skolen kommer det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet og oppl\u00e6ringsloven \u00a7 10-5 til anvendelse. Dette inneb\u00e6rer at den best kvalifiserte s\u00f8keren skal tilbys stillingen. Vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skjer p\u00e5 bakgrunn av kravene i utlysningsteksten sett opp mot s\u00f8kernes formalkompetanse (utdannelse), arbeidserfaring og personlige egnethet. <\/p>\n

N\u00e5r det gjelder s\u00f8kernes utdannelse, er ikke dette kommentert av kommunen. Ut fra utvidet s\u00f8kerliste synes det for ombudet som om A har en h\u00f8yere formalkompetanse enn C. I tillegg til den pedagogiske utdanningen som kreves til undervisningsstilling p\u00e5 sm\u00e5- og mellomtrinnet, har hun utdanning i spesialpedagogikk og pedagogisk veiledning. Ombudet kan ikke se at C har tilsvarende utdanning.<\/p>\n

Etter ombudets vurdering er det i tillegg grunn til \u00e5 vektlegge at A har innsikt i arbeidsoppgavene til en inspekt\u00f8rstilling ettersom hun ved inspekt\u00f8ren og rektorens frav\u00e6r, har fungert som stedfortreder for disse. Dette f\u00f8lger av s\u00f8knaden hennes p\u00e5 inspekt\u00f8rstillingen, og kommunen har ikke bestridt dette forholdet. Slik ombudet forst\u00e5r kommunens redegj\u00f8relse, har ikke de andre s\u00f8kerne tilsvarende erfaring.<\/p>\n

Skolen opplyser at undervisningserfaring fra ulike trinn i grunnskolen ble tillagt vekt, og at A manglet denne undervisningserfaringen. Utdanningsforbundet opplyser at A har erfaring fra sm\u00e5- og mellomtrinnet, mens C har erfaring fra mellomtrinnet og ungdomsskolen. Dette ble p\u00e5pekt i ombudets brev til kommunen av 5. januar 2010. Kommunen fant imidlertid ikke grunn til \u00e5 kommentere dette. Ombudet legger derfor til grunn at verken C eller A hadde undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen, og at de derfor stiller noenlunde likt n\u00e5r det gjelder undervisningserfaring.<\/p>\n

Av utlysningsteksten fremg\u00e5r det et krav om formell og\/eller reell ledererfaring. A har fire \u00e5rs lederfaring fra barnehage, mens det ikke fremg\u00e5r av sakens dokumenter om C har ledererfaring. Dette er p\u00e5pekt av Utdanningsforbundet, men kommunen har heller ikke funnet grunn til \u00e5 kommentere dette. Ombudet legger derfor til grunn at A har mer ledererfaring enn C. <\/p>\n

P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at A fremst\u00e5r som bedre formelt kvalifisert enn C.<\/p>\n

Kommunen har videre understreket at man vanskelig kan hevde at en person er bedre kvalifisert til en lederstilling kun basert p\u00e5 kompetanse og ansiennitet \u2013 det er den totale vurderingen arbeidsgiver gj\u00f8r som er avgj\u00f8rende.<\/p>\n

Ombudet tolker kommunens utsagn slik at de mener C var s\u00e5pass mye bedre personlig egnet for stillingen enn A at han fremst\u00e5r som best kvalifisert. For ombudet er det vanskelig \u00e5 overpr\u00f8ve vurderinger av personlig egnethet. Av flertallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 23\/2009 fremg\u00e5r det at vurderingstemaet for ombudet og nemnda er om kvalifikasjonsvurderingen fremst\u00e5r som urimelig eller uforsvarlig. <\/p>\n

Ombudet minner om at det ligger til kommunen \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det ikke har skjedd diskriminering. I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 3\/2009 kom nemnda til at arbeidsgiver ikke hadde sannsynliggjort at det ikke hadde skjedd diskriminering. Nemnda la her vekt p\u00e5 at det ikke forel\u00e5 en samtidig oppsummering av arbeidsgivers inntrykk av s\u00f8kerens personlige egnethet etter intervjuet. I denne saken er kommunens redegj\u00f8relse for Cs og As personlige egnethet begrenset til f\u00f8lgende: <\/p>\n

\n

\u201dVi mener vi fikk en god gjennomgang og et godt sammenligningsgrunnlag hva gjelder personlige egenskaper i intervjuet med C samt fra det intervjuet vi hadde med A kort tid i forveien p\u00e5 den stillingen hun s\u00f8kte hos PPT. A hadde ledelseserfaring som styrer i barnehage, men intervjuet ga oss klare svar i forhold til hvilke leder det var vi s\u00f8kte etter.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

Etter ombudets vurdering sier redegj\u00f8relsen ingenting konkret om hvilke vurderinger som ble gjort under intervjuene. Redegj\u00f8relsen er derfor ikke tilstrekkelig til \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at C var bedre kvalifisert enn A. Ombudet stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om to intervjuer som er foretatt med ett \u00e5rs mellomrom for to ulike stillinger danner et godt sammenligningsgrunnlag for vurdering av s\u00f8kernes kvalifikasjoner. <\/p>\n

Kommunen har etter dette ikke sannsynliggjort at funksjonshemming ikke har blitt tillagt vekt. Unnlatelsen av \u00e5 tilby A stillingen er derfor i utgangspunktet i strid med forbudet mot direkte diskriminering p\u00e5 grunn av funksjonshemming, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1. <\/p>\n

Neste problemstilling er da om forskjellsbehandlingen hadde et saklig form\u00e5l, ikke var uforholdsmessig inngripende overfor A og var n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av yrket, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-3 f\u00f8rste ledd. <\/p>\n

Ombudet forst\u00e5r kommunens brev av 20. august 2008 slik at kommunen hevder det er n\u00f8dvendig med en 100 % stilling. Ombudet kan ikke se at kommunen har begrunnet dette, men finner det ikke n\u00f8dvendig med en n\u00e6rmere dr\u00f8ftelse av dette, fordi det uansett ikke er avgj\u00f8rende for ombudets konklusjon. <\/p>\n

Det er ikke tvilsomt at kommunen har en tilretteleggingsplikt for A, jf. formuleringen i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5. Bestemmelsen inneb\u00e6rer en plikt for arbeidsgiver til \u00e5 tilrettelegge arbeidsplass og arbeidsoppgaver s\u00e5 langt det er mulig og rimelig for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre. <\/p>\n

Av redegj\u00f8relsen fra Utdanningsforbundet fremg\u00e5r det at A er 20 % uf\u00f8repensjonert fordi man ikke har lykkes med \u00e5 tilrettelegge for at A kan fungere 100 % i undervisningsstilling. For ombudet synes det for \u00f8vrig som om Utdanningsforbundet er kritisk til den tilretteleggingen som er foretatt, men det er ikke vurderingstema i denne saken. Det ombudet skal vurdere er om kommunen har oppfylt sin tilretteleggingsplikt i forhold til den utlyste stillingen som undervisningsinspekt\u00f8r. Av utlysningsteksten fremg\u00e5r det at stillingens administrative ressurs er 48 %. Dette inneb\u00e6rer at stillingen er av en vesentlig annen karakter enn en undervisningsstilling. Tilretteleggingsplikten har blitt tolket strengt i ombudets og nemndas praksis, jf. nemndas saker 40\/2009 og 21\/2007. I disse sakene fremg\u00e5r det at arbeidsgiver, i samr\u00e5d med arbeidstakeren, m\u00e5 vurdere hva som kan gj\u00f8res for konkret \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker.<\/p>\n

Ombudet kan ikke se at tilrettelegging overhodet er vurdert i forhold til den nye stillingen. For ombudet synes det som om As uf\u00f8repensjon har sammenheng med forhold knyttet til undervisningsstillingen (belastninger ved \u00e5 st\u00e5\/g\u00e5 mye, behov for hyppige toalettbes\u00f8k). I og med at den nye stillingen inneb\u00e6rer vesentlig mindre undervisning, er det ikke utenkelig at tilretteleggingsbehovet er mindre og annerledes, slik at hun ved riktig tilrettelegging kunne fungert i mer enn 80 % stilling. <\/p>\n

N\u00e5r kommunen overhodet ikke har vurdert tilrettelegging for den nye stillingen, mener ombudet at kommunen ikke har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5. <\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

B kommune handlet i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5 da man ikke vurderte individuell tilrettelegging for A ved ansettelse av undervisningsinspekt\u00f8r ved X skole.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Utdanningsforbundet mente p\u00e5 vegne av en kvinne at hun var forbig\u00e5tt ved ansettelse av undervisningsinspekt\u00f8r ved en skole.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14765","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nForbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Utdanningsforbundet mente p\u00e5 vegne av en kvinne at hun var forbig\u00e5tt ved ansettelse av undervisningsinspekt\u00f8r ved en skole.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/\",\"name\":\"Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Utdanningsforbundet mente p\u00e5 vegne av en kvinne at hun var forbig\u00e5tt ved ansettelse av undervisningsinspekt\u00f8r ved en skole.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/","name":"Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-forbigaelse-ved-ansettelse-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne1\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Forbig\u00e5else ved ansettelse p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14765"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14765\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14765"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14765"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}