{"id":14768,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/","title":{"rendered":"Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag"},"content":{"rendered":"

Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderer at boligselskapets vedtekter er i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n<\/section>\n

\n

En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente at vedtektene til et boligselskap er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Boligselskapets vedtekter tillater kun at kvinner kan kj\u00f8pe eller bo i leilighetene i boligselskapet. Boligselskapet ble stiftet i 1923 der form\u00e5let var \u00e5 l\u00f8se problemer kvinner hadde med \u00e5 skaffe seg leiligheter. <\/p>\n

Ombudet vurderte f\u00f8rst om salg av leiligheter utgj\u00f8r \u201dpersonlige forhold\u201d som ombudet ikke har mandat til \u00e5 h\u00e5ndheve jf. likestillingsloven \u00a7 2 andre ledd. Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis tolker denne bestemmelsen strengt. Med mindre en kjenner til kj\u00f8per av bolig som selges eller skal bo i boligen etter at den er solgt, kommer loven til anvendelse p\u00e5 salg av bolig. Dette, sammenholdt med at leilighetene i boligselskapet legges ut for salg til allmennheten, f\u00f8rte til at ombudet konkluderte med at likestillingsloven kommer til anvendelse. <\/p>\n

Videre vurderte ombudet om boligselskapet er en forening som ivaretar s\u00e6rlige behov for kvinner slik at boligselskapet lovlig kan etableres kun for kvinner etter likestillingsloven \u00a7 8. Ombudet konkluderte med at det ikke foreligger s\u00e6rlige behov for kvinner i dag som kan legitimere forskjellsbehandlingen av kvinner og menn. Kvinner og menn har samme mulighet til \u00e5 skaffe seg leilighet i boligmarkedet i dag. <\/p>\n

Videre konkluderte ombudet med at vedtektene faktisk stiller menn d\u00e5rligere enn kvinner. Selv om menn har mulighet til \u00e5 skaffe seg leilighet andre steder i Oslo, oppleves det som uheldig at klausulen gir inntrykk av at menn ikke er \u00f8nsket i boligselskapet. Man m\u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 ekskludere bestemte typer av grupper i \u00e5 bosette seg der de selv \u00f8nsker. <\/p>\n

Ombudet mener at ulovfestede saklighetsprinsipper ikke kan legitimere forskjellsbehandlingen. Boligselskapet p\u00e5beroper seg hensynet til bluferdighet, at kvinnene skal slippe \u00e5 dele toalett og bad med menn, og hensynet til trygghet. Ombudet konkluderte med at disse hensyn ikke er saklige form\u00e5l som kan legitimere forskjellsbehandlingen. <\/p>\n

Konklusjon<\/strong>
Ombudet konkluderte med at boligselskapets vedtekter er i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

Diskrimineringsgrunnlag: Kj\u00f8nn
Saksnummer: 08\/909
Lovanvendelse: Likestillingsloven \u00a7 3<\/strong> <\/p>\n

Hele uttalelsen:<\/p>\n

UTTALELSE – MENN F\u00c5R IKKE KJ\u00d8PE LEILIGHET I BORETTSLAG<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Kim Stenslie av 5. juni 2008. <\/p>\n

Vedtektene til Kvindernes Boligselskap AS\u00b4 tillater at kun kvinner kan kj\u00f8pe leilighet i boligselskapet, og at kun kvinner bor i leilighetene. Stenslie mener at vedtektene er i strid med forbudet mot direkte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn jf. likestillingsloven \u00a7 3. <\/p>\n

Ombudet har vurdert saken og konkluderer med at vedtektene forskjellsbehandler menn og at det ikke foreligger saklige grunner som legitimerer forskjellsbehandlingen. Vedtektene til KBS er derfor i strid med likestillingsloven \u00a7 3. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunktet Kvindernes Boligselskap AS har mottatt ombudets brev, se vedlagte orientering. <\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Kim Stenslie henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet ved e-post av 5. juni 2008. Han mener boligselskapet Kvindernes Boligselskap AS (KBS) diskriminerer menn n\u00e5r de har en klausul i sine vedtekter om at menn ikke har adgang til \u00e5 kj\u00f8pe leilighet i boligselskapet. Han viser til annonse p\u00e5 nettsiden, www.finn.no, hvor det fremg\u00e5r at:<\/p>\n

\u201dleiligheten er klausulert for beboelse\/eierskap av ugifte kvinner. Byg\u00e5rden ble bygget av h\u00f8yesterettsadvokat Elise Seim, som mente det var urettferdig at kvinner i 1920-\u00e5rene ikke hadde lov til \u00e5 kj\u00f8pe egen leilighet. Alle leilighetene ble derfor forbeholdt \u00f8konomisk uavhengige, enslige kvinner og ble symbol p\u00e5 likestilling.\u201d<\/p>\n

KBS, som er et aksjeselskap, ble stiftet i 1923 med form\u00e5l om \u00e5 l\u00f8se problemet kvinner hadde med \u00e5 skaffe seg leiligheter p\u00e5 egen h\u00e5nd. <\/p>\n

Tidligere og n\u00e5v\u00e6rende h\u00e5ndhevingsorganer har vurdert om klausulen er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Klagenemnda for likestilling vurderte klausulen i 2003 i sak nr. 8\/2003. Sentralt for nemnda var om klausulen, selv om den forskjellsbehandler menn og kvinner, likevel kan tillates etter de ulovfestede saklighetsprinsippene. Klagenemnda konkluderte enstemmig med at Kvindernes Boligselskap AS ikke br\u00f8t likestillingslovens forbud mot direkte forskjellsbehandling av menn. Begrunnelsen for avgj\u00f8relsen var at sp\u00f8rsm\u00e5let l\u00e5 i \u201dgrenseomr\u00e5det av det loven tar sikte p\u00e5 \u00e5 regulere\u201d. Nemnda vektla ogs\u00e5 at foreninger \u201di dag lovlig kan etableres for medlemmer av ett kj\u00f8nn, hvor form\u00e5let etter omstendighetene blant annet vil kunne v\u00e6re \u00e5 skaffe boliger til veie som tilfredsstiller s\u00e6rlige behov\u201d. Klagenemnda uttalte at \u201dn\u00e5r disse forholdene sammenholdes med den omstendighet at et vedtak etter de linjer ombudet har truffet vil f\u00e5 dyptgripende konsekvenser for etablerte forhold, senkes terskelen for \u00e5 anvende ulovfestede unntaksregelen i dette tilfellet\u201d. <\/p>\n

Stenslie henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2006 med p\u00e5stand om at klausulen er diskriminerende overfor menn. I avgj\u00f8relse av 20. september 2006 henla ombudet Stenslies klage under henvisning til at det ikke forel\u00e5 vesentlige endringer som tilsa en annen vurdering enn den Klagenemnda foretok i sak nr. 8\/2003. Stenslie henvendte seg p\u00e5 ny til ombudet i 2008, og ombudet henla ogs\u00e5 denne klagen 16. juni 2008 med samme begrunnelse som i henleggelsesavgj\u00f8relsen fra 2006. Ombudet mente at Stenslies argument om at den leiligheten som da ble lagt ut for salg, har b\u00e5de dusj og toalett, ikke endret vurderingen av klausulen. Ombudet viste til at den tidligere klagenemnda tilla bluferdighetsmomentet sv\u00e6rt begrenset betydning i sin vurdering av om klausulen var lovlig. Ombudet mente at de \u00f8vrige momentene som Klagenemnda la vekt p\u00e5 i 2003, fortsatt hadde gyldighet. <\/p>\n

Stenslie p\u00e5klaget ombudets avgj\u00f8relse for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og ombudet oversendte saken til nemnda ved brev av 1. juli 2008. I vedtak av 14. november 2008 tok nemnda klagen til f\u00f8lge. Ombudet ble p\u00e5lagt \u00e5 realitetsbehandle saken p\u00e5 nytt. Nemnda mente det foreligger nye omstendigheter i saken som tilsier en ny behandling. <\/p>\n

Nemnda viser til at det etter 2003 er etablert et nytt h\u00e5ndhevingsapparat som \u201dm\u00e5 ha en viss frihet til \u00e5 fravike vurderinger \u2013 herunder vekting av ulike hensyn \u2013 gjort av tidligere Ombud og Nemnd\u201d. Videre anf\u00f8rer nemnda at minst \u00e9n av leilighetene i byg\u00e5rden har f\u00e5tt eget bad og toalett siden den tidligere Klagenemnda behandlet saken i 2003. Til slutt p\u00e5peker nemnda at tidligere Klagenemndas argument om at forholdet l\u00e5 i grenseland for likestillingsloven, ikke n\u00f8dvendigvis kan gj\u00f8res gjeldende i dag. Forholdet m\u00e5 vurderes \u201dopp mot etterf\u00f8lgende lovendringer og nemndpraksis vedr\u00f8rende andre diskrimineringsgrunnlag p\u00e5 boligomr\u00e5det\u201d. <\/p>\n

Partenes anf\u00f8rsler<\/h2>\n

Kim Stenslie fastholder at klausulen om at bare kvinner kan kj\u00f8pe og bo i leilighetene i KBS, er strid med likestillingslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. <\/p>\n

Stenslie viser til en rekke forhold han mener taler for at forbudet mot at menn kj\u00f8per og bor i leiligheter i KBS ikke lenger kan opprettholdes.<\/p>\n

For det f\u00f8rste viser Stenslie til at salg og kj\u00f8p av leiligheter i KBS ikke kan regnes for \u00e5 v\u00e6re et \u201dprivat boforhold\u201d som ligger i grenseland for lovens virkeomr\u00e5de.<\/p>\n

For det andre viser Stenslie til at aksjeselskapets form\u00e5l om \u00e5 tilby kvinner som ellers ikke hadde mulighet til \u00e5 komme inn p\u00e5 boligmarkedet, adgang til \u00e5 kj\u00f8pe leilighet, ikke lenger gj\u00f8r seg gjeldende. Kvinner har i dag den samme rettslige adgangen til \u00e5 kj\u00f8pe leilighet som menn. Stenslie mener at sp\u00f8rsm\u00e5let om kvinners adgang til boligmarkedet tilh\u00f8rer fortiden og ikke lenger er en reell problemstilling. Stenslie mener at det ikke er tilstrekkelig \u00e5 henvise til tradisjon, skikk eller tilsvarende for \u00e5 legitimere klausulen.<\/p>\n

For det tredje hevder Stenslie at KBS ikke kan h\u00f8res med at bluferdighets-hensyn legitimerer et forbud mot at menn kj\u00f8per og bebor leilighetene. Han viser til at det er flere byg\u00e5rder i Oslo hvor beboere av begge kj\u00f8nn m\u00e5 dele bad og toalett, uten at det er begrensninger i hvem som kan kj\u00f8pe leilighetene. Det samme gjelder etter Stenslies syn i vanlige kollektiv, dubletter\/tripletter m.m. i studentsammenheng, hvor beboerne deler bad-\/toalettfasiliteter. Han p\u00e5peker ogs\u00e5 at selv om de fleste leilighetene i KBS ikke har egne toalett og bad, er det flere leiligheter som har v\u00e6rt til salgs, som har delt toalett og\/eller bad p\u00e5 gangen. Han mener dessuten at KBS uansett kan organisere det slik at kvinner og menn kan bruke atskilte bad og toalett. <\/p>\n

For det fjerde hevder Stenslie at det ikke er slik at alle kvinner i KBS er forn\u00f8yde med at kun kvinner kan bo der. I den sammenheng viser han til at det var en kvinnelig beboer som klaget forholdet inn for Likestillingsombudet i 2003. <\/p>\n

Avslutningsvis stiller Stenslie sp\u00f8rsm\u00e5l ved om klausulen ogs\u00e5 m\u00e5 anses \u00e5 diskriminere to kvinner som \u00f8nsker \u00e5 bo sammen (som er lesbiske eller samboere uten \u00e5 v\u00e6re lesbiske). Stenslie etterlyser svar p\u00e5 om to kvinner kan bo sammen i KBS. Han mener at leilighetene er store nok til at to personer kan bo sammen der (44 kvm prim\u00e6rrom og 50 kvm bruttoareal), og at det m\u00e5 v\u00e6re opp til eier \u00e5 ta stilling til om flere enn en skal bo i leiligheten. <\/p>\n

Kvindernes Boligselskap AS (KBS) avviser at det er i strid med likestillingsloven at kun kvinner har rett til \u00e5 kj\u00f8pe og bo i leilighetene i boligselskapet.<\/p>\n

KBS hevder at reguleringen av boligselskapet uansett m\u00e5 anses som et privat boforhold, og at klausulen av den grunn faller utenfor likestillingslovens virkeomr\u00e5de. KBS viser til Klagenemndas uttalelse i 2003 om at \u201dprivate boforhold m\u00e5 v\u00e6re i grenseland for hva loven tar sikte p\u00e5 \u00e5 regulere\u201d. <\/p>\n

KBS hevder videre at dersom likestillingsloven likevel kommer til anvendelse, er det saklige grunner til \u00e5 reservere retten til \u00e5 kj\u00f8pe og bo i leilighetene til kvinner. KBS p\u00e5peker at selskapet er et unikt boligselskap, hvor trygghet for beboerne er et sentralt moment. KBS viser til at boligmilj\u00f8et i KBS oppleves som trygt og foretrekkes av kvinnene i alle aldersgrupper som bor der, nettopp fordi det ikke bor menn der. Flere kvinner har bodd der st\u00f8rsteparten av sitt voksne liv. Kvinnene kjenner hverandre og kan ved hjelp av naboene ta vare p\u00e5 seg selv. KBS opplyser at \u201ddette gjelder spesielt de eldre kvinnene som ellers m\u00e5tte flyttet inn i omsorgsboliger eller lignende. Unge nyutdannete kvinner trives ogs\u00e5 godt i borettslaget, og det samme gj\u00f8r kvinner midt i livet\u201d. KBS viser til at kvinnene som flytter inn til denne byg\u00e5rden, orienteres om at det kun er kvinner som bor der. <\/p>\n

KBS viser videre til at de fleste leilighetene ikke har egne bad og toaletter. Boligselskapet har 58 leiligheter. Av disse deler 43 av dem bad og toaletter. 15 leiligheter har eget bad. Av de 15 har 9 eget toalett. Tre av disse 9 har kverntoalett, s\u00e5 eierne av disse leilighetene bruker i hovedsak toalett i korridoren. Leilighetene med egne bad og toalett, ligger vegg i vegg med leilighetene uten bad og toalett. <\/p>\n

KBS mener at det ikke er mulig \u00e5 reservere noen bad til menn og noen til kvinner. Boligselskapets arkitektur er verneverdig. Det har tidligere blitt gjort unders\u00f8kelser om det er mulig \u00e5 bygge bad i tilknytning til leilighetene, men generalforsamlingen vedtok at dette ikke var gjennomf\u00f8rbart. Selskapet hevder videre at det er urimelig \u00e5 lage en ordning der en setter opp skilt som \u201ddametoalett\u201d og \u201dherretoalett\u201d ettersom hver korridor har ett eget bad med dusj\/toalett i enden. Dette ville betydd at noen av beboerne m\u00e5tte bruke badet i en annen etasje enn den de bor i.<\/p>\n

De fleste beboerne m\u00e5 med andre ord ut i korridorene for \u00e5 bruke bad og toalett. Etter KBS sin vurdering, tilsier bluferdighetshensyn at det er saklig \u00e5 forbeholde retten til \u00e5 kj\u00f8pe og bo i leilighetene til kvinner. KBS hevder at det vil f\u00e5 konsekvenser som vil kunne krenke den private sf\u00e6ren dersom boligselskapet \u00e5pnes for menn. Dette vil medf\u00f8re en utrygghet for mange. Selskapet er av den oppfatning at bruk av bad\/toalett er \u201det sv\u00e6rt privat anliggende, det \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 ut av leiligheten for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toalettet eller dusje kan i seg selv oppleves som en ulempe, ved sykdom eller aldersbesv\u00e6r vil det v\u00e6re en ekstra belastning\u201d. <\/p>\n

KBS presiserer at \u201dbeboerne har kj\u00f8pt leilighet under forutsetning av at de bare beh\u00f8ver \u00e5 dele dusj med samme kj\u00f8nn. \u00c5 p\u00e5legge mennesker som har g\u00e5tt inn i et eierforhold under aksept av gjeldende vedtekter \u00e5 innordne seg slike nye retningslinjer kan ikke sees p\u00e5 som annet enn overtramp.\u201d <\/p>\n

KBS mener at det ikke er relevant \u00e5 sammenlikne boligselskapet med studenthybler. KBS mener det er vesentlig forskjell p\u00e5 en \u201dstudentbolig hvor man bor i en kortere periode av sitt liv og et boligselskap hvor man kj\u00f8per en bolig og etablerer et hjem\u201d. <\/p>\n

I brev av 17. juni 2009 viser KBS til at det er vedtektsfestet at kun \u00e9n person kan bo i en leilighet i boligkomplekset, verken to av samme kj\u00f8nn eller en mann og en kvinne. Selskapet hevder at leilighetene dessuten er s\u00e5 sm\u00e5 at det ikke er anledning til at mer enn \u00e9n person bor i hver leilighet og at dette gjelder uavhengig av kj\u00f8nn.<\/p>\n

KBS p\u00e5peker avslutningsvis at en del av beboerne under den tidligere klagenemndas behandling av samme sak, gav uttrykk for at de ville flyttet dersom de ikke hadde f\u00e5tt medhold i saken fra 2003. <\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd f\u00f8rste punktum, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 1. <\/p>\n

Form\u00e5let med likestillingsloven er \u201d\u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene\u201d og s\u00e6rlig \u201d\u00e5 bedre kvinnenes stilling\u201d jf. likestillingsloven \u00a7 1. <\/p>\n

Loven gjelder p\u00e5 alle omr\u00e5der, med unntak av blant annet familieliv og \u201d rent personlige forhold\u201d jf. lovens \u00a7 2 andre ledd jf. \u00a7 2 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som \u201dstiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn\u201d. <\/p>\n

Forbudet mot forskjellsbehandling har et ulovfestet unntak der den ulike behandlingen skyldes saklige grunner. I f\u00f8lge forarbeidene til loven er forskjellsbehandling som har en saklig begrunnelse likevel tillat, dvs. en begrunnelse som er \u201db\u00e5de sann og relevant (eller akseptabel) i sin sammenheng\u201d. Dette unntaket har v\u00e6rt praktisert strengt, og Ot.prp. nr. 77 2000-2001 signaliserer at adgangen til unntak fra \u00a7 3 skal v\u00e6re sv\u00e6rt snever. <\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til, er om salg av bolig til kun kvinner gjelder et forhold som ombudet har mandat til \u00e5 h\u00e5ndheve, eller om det faller inn under begrepet \u201dpersonlige forhold\u201d som unntas fra lovens virkeomr\u00e5de. <\/p>\n

Av forarbeidene til likestillingsloven fremg\u00e5r det at det som skjer innenfor hjemmets fire vegger og ellers \u201dn\u00e6re personlige forhold\u201d faller utenfor h\u00e5ndhevingsorganenes mandat, jf. Ot.prp. nr. 1 (1977-78) pkt. 3.2.2. s. 7. Kvinnene i boligselskapet har skapt en levem\u00e5te med n\u00e6re relasjoner til hverandre der de ogs\u00e5 tar vare p\u00e5 hverandre. Dette, sammen med at Klagenemnda for likestilling i sak nr. 8\/2003 konkluderte med at forholdet er i \u201dgrenseland\u201d for lovens virkeomr\u00e5de, taler for at boligselskapets klausul skal falle utenfor likestillingslovens virkeomr\u00e5de. <\/p>\n

Det f\u00f8lger imidlertid av Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis at unntaket for personlige forhold m\u00e5 tolkes snevert. I en sak for nemnda, sak nr. 7\/2007 som gjaldt salg av en enebolig, uttalte nemnda at forholdet l\u00e5 innefor lovens virkeomr\u00e5de og at salg av enebolig ikke dreide seg om \u201dpersonlige forhold\u201d. Nemnda fastsl\u00e5r at med mindre man kjenner kj\u00f8per av boligen som skal selges, eller selv skal bo i boligen etter at den er solgt, kommer loven til anvendelse p\u00e5 salg av bolig. Selv om saken gjaldt et annet diskriminerings-grunnlag enn det som gjelder i denne saken, taler dette likevel for at KBS sine klausuler omfattes av loven. <\/p>\n

Selv om leilighetene i KBS kun kan kj\u00f8pes av og bebos av kvinner, legges de like fullt ut for salg til allmennheten. Ombudets vurdering er derfor at salg av leiligheter i KBS ikke er et \u201dpersonlig forhold\u201d som unntas fra likestillingslovens virkeomr\u00e5de. Likestillingsloven kommer derfor til anvendelse i denne saken. <\/p>\n

Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal vurdere, er om KBS m\u00e5 vurderes som en forening som ivaretar s\u00e6rlige behov for det ene kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 8. <\/p>\n

Hovedregelen etter likestillingsloven \u00a7 8 er at foreninger skal v\u00e6re \u00e5pne p\u00e5 like vilk\u00e5r for begge kj\u00f8nn. Unntak fra regelen f\u00f8lger av bestemmelsens annet ledd. Foreninger kan etableres for medlemmer av ett kj\u00f8nn hvor form\u00e5let er \u00e5 tilfredsstille s\u00e6rlige behov for det ene kj\u00f8nn. Et sp\u00f8rsm\u00e5l i denne sammenheng er om KBS i det hele tatt kan sies \u00e5 v\u00e6re en slik \u201dforening\u201d som etter sitt form\u00e5l lovlig kan forskjellsbehandle kvinner og menn. Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 inn i en vurdering av om KBS er en forening, da det uansett m\u00e5 stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det foreligger slike s\u00e6rlige behov i dag som legitimerer at kvinner og menn forskjellsbehandles. <\/p>\n

Da selskapet ble stiftet i 1923, var det vanskelig for kvinner \u00e5 skaffe egen bolig, og form\u00e5let med etableringen av selskapet var nettopp \u00e5 legge til rette for at enslige, \u00f8konomisk uavhengige kvinner kunne skaffe seg egen bolig. Dette er ikke et problem i dag. Kvinner har de samme mulighetene til \u00e5 kj\u00f8pe bolig som menn. Ombudet er alts\u00e5 av den oppfatning at KBS sin klausul om at kun kvinner kan kj\u00f8pe og bo i selskapets leiligheter, ivaretar interesser som ikke gj\u00f8r seg gjeldene i dag. Uavhengig av om KBS anses som en forening eller ikke, er de hensynene KBS ivaretar ved klausulen, ikke av en slik art at likestillingsloven \u00a7 8 annet ledd ville komme til anvendelse.<\/p>\n

Det ombudet deretter skal ta stilling til, er om den p\u00e5klagete klausulen f\u00f8rer til en forskjellsbehandling av menn i strid med likestillingsloven. Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om menn rent faktisk stilles d\u00e5rligere ved at menn ikke har adgang til \u00e5 kj\u00f8pe leilighet i KBS. <\/p>\n

Ombudet vil innledningsvis fastsl\u00e5 at ettersom menn ikke har tilgang til boligene i KBS, stilles de ulikt fra kvinner. Likevel finnes det mange andre leiligheter som menn har tilgang til i Oslo. Det kan reises sp\u00f8rsm\u00e5l ved om menn i realiteten stilles d\u00e5rligere p\u00e5 boligmarkedet enn kvinner fordi de ikke har adgang til \u00e5 kj\u00f8pe en av de 58 leilighetene i KBS. Det er et lite antall leiligheter det er snakk om, og menn vil i praksis ha tiln\u00e6rmet like gode forutsetninger til \u00e5 skaffe seg egen bolig som kvinner, selv om leilighetene i KBS er forbeholdt kvinner.<\/p>\n

En bolig er imidlertid et sentralt velferdsgode, og en utelukkelse av menn fra bestemte boligseskaper kan i seg selv oppleves som at menn stilles d\u00e5rligere enn kvinner, rett og slett fordi klausulen gir uttrykk for at menn ikke er \u00f8nsket i boligselskapet. Ombudet mener dessuten at hensynet til sammenhengen med det \u00f8vrige diskrimineringsregelverket tilsier at man m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt varsom med \u00e5 tillate at boligselskaper utestenger bestemte grupper i samfunnet fra \u00e5 bosette seg der de selv \u00f8nsker. Diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjelder ogs\u00e5 p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, ogs\u00e5 i boligmarkedet. Dersom et boligselskap vedtok vedtekter om at eierne m\u00e5tte bekjenne seg til den kristne tro, ville det lett kunne anses i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion i diskrimineringsloven. <\/p>\n

Ombudets vurdering er derfor at KBS stiller menn d\u00e5rligere enn kvinner, n\u00e5r menn ikke har adgang til \u00e5 kj\u00f8pe leilighet der, og det foreligger derfor en direkte forskjellsbehandling som i utgangspunktet er i strid med likestillingsloven \u00a7 3. <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet deretter m\u00e5 ta stilling til, er om klausulen likevel kan tillates etter ulovfestede saklighetsprinsipper. For at direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn skal v\u00e6re tillatt, m\u00e5 forskjellsbehandlingen v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og forskjellsbehandlingen m\u00e5 ikke v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes. Det m\u00e5 foretas en interesseavveining mellom partene.<\/p>\n

Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om KBS har vist til saklige form\u00e5l for klausulen. KBS hevder at beboerne har kj\u00f8pt leilighet under forutsetning av at de kun beh\u00f8ver \u00e5 dele dusj med samme kj\u00f8nn, og at det dermed vil f\u00e5 negative konsekvenser \u00e5 p\u00e5legge mennesker som har g\u00e5tt inn i et eierforhold under aksept av disse vedtektene, \u00e5 innordne seg etter nye retningslinjer. KBS viser i denne sammenheng s\u00e6rlig til hensynet til bluferdighet og trygghet.<\/p>\n

Av forarbeidene til likestillingsloven, Ot.prp. nr. 33 (1974-75) 3.2. s. 31, fremg\u00e5r det at hensynet til bluferdighet kan legitimere forskjellbehandling mellom kj\u00f8nnene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om hensynet til bluferdighet kan anses som et saklig form\u00e5l for boligselskapet i dag. Oppfatningene om hva som er anstendig endrer seg, og i forarbeidene presiseres det at det skal en del til for \u00e5 tillate forskjellsbehandling av denne grunn. Etter forarbeidene fremg\u00e5r det videre at bluferdighetshensyn i st\u00f8rre grad kan legitimere en forskjellsbehandling der kvinner og menn gis samme, men et separat tilbud, enn i de tilfeller der forskjellsbehandlingen best\u00e5r i at kvinner og menn ikke f\u00e5r samme tilbud begrunnet ut ifra bluferdighetshensyn. Denne saken dreier seg om en forskjellsbehandling der bluferdighetshensyn brukes som argument, hvor menn ikke gis samme tilbud som kvinner. Dette tilsier at bluferdighetshensynet ikke kan tillegges like stor vekt som tidligere. I sin behandling av saken i 2003, vektla heller ikke Klagenemnda hensynet til bluferdighet i s\u00e6rlig stor grad. <\/p>\n

At forholdene har endret seg ved at noen av leilighetene i boligselskapet n\u00e5 har eget bad og toalett, kan etter ombudets syn ogs\u00e5 tale mot \u00e5 tillegge bluferdighetshensynet like stor vekt i dag, ettersom f\u00e6rre beboere n\u00e5 deler slike fasiliteter. Det som eventuelt taler for at forskjellsbehandling skal tillates p\u00e5 grunn av bluferdighet er at det bor noen eldre i bygningen som kan holde fast ved det eldre synet p\u00e5 anstendighet og dermed kan ha st\u00f8rre problemer med \u00e5 dele bad med andre. Etter ombudets vurdering kan imidlertid dette hensynet ikke tillegges avgj\u00f8rende vekt ved vurderingen av om bluferdighet er et saklig form\u00e5l for begrensningen i hvem som kan kj\u00f8pe leiligheter i KBS.<\/p>\n

Det har v\u00e6rt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om KBS kan bygge bad\/toalett til hver enkelt leilighet. KBS har gjort unders\u00f8kelser om dette har v\u00e6rt mulig, og det har vist seg vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re. Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 inn i denne vurderingen. KBS viser uansett til at arkitekturen er verneverdig.<\/p>\n

Stenslie mener ogs\u00e5 at KBS har mulighet for \u00e5 tilordne noen dusjer for menn og noen for kvinner. Ettersom det kun er ett bad\/toalett i hver gang, ser ombudet at det kan medf\u00f8re praktiske problemer ved \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. Dette argumentet kan derfor ikke tillegges avgj\u00f8rende vekt.<\/p>\n

KBS mener videre at det \u00e5 bruke toalett\/bad er \u201det sv\u00e6rt privat anliggende, det \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 ut av leiligheten for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toalettet eller dusje kan i seg selv oppleves som en ulempe, ved sykdom eller aldersbesv\u00e6r vil det v\u00e6re en ekstra belastning\u201d. Etter ombudets vurdering er det vanskelig \u00e5 se at anf\u00f8rselen om at ekstra belastning ved sykdom eller alder har sammenheng med vurderingen av om klausulen kan sies \u00e5 oppfylle et saklig form\u00e5l i lys av likestillingsloven. Dersom s\u00e6rlig kvinner med sykdom eller eldre kvinner stilles enda d\u00e5rligere enn andre kvinner, er dette forhold som i utgangspunktet ikke direkte har sammenheng med kj\u00f8nn. Ombudet ser ikke at det er en s\u00e6rlig belastning at kvinner med sykdom eller at eldre kvinner deler bad med menn ut over det forhold at de m\u00e5 dele med andre, uavhengig av kj\u00f8nn. <\/p>\n

Ombudet legger dessuten til grunn at det ikke er forbudt for beboerne \u00e5 ha bes\u00f8k av mannlige gjester, og som det tidligere Likestillingsombudet, forutsetter ombudet at disse har adgang til \u00e5 bruke felles toalett\/bad i korridoren. Dette inneb\u00e6rer at beboerne uansett m\u00e5 dele bad\/toalett med menn som er p\u00e5 bes\u00f8k hos andre beboere. <\/p>\n

Etter dette er ombudet kommet til at hensynet til bluferdighet ikke er et saklig form\u00e5l som tillater forskjellsbehandling i dette tilfellet. <\/p>\n

Ved siden av hensynet til bluferdighet viser KBS til at beboerne har kj\u00f8pt leilighet under forutsetning av de gjeldene klausuler og det unike milj\u00f8et. KBS viser til at beboerne opplever boligmilj\u00f8et som trygt og at flere kvinner har bodd der st\u00f8rsteparten av sitt voksne liv. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om hensynet til beboernes trygghet m\u00e5 anses som et saklig form\u00e5l som kan legitimere forskjellsbehandlingen. <\/p>\n

Ombudet ser at boforholdene har v\u00e6rt etablert gjennom lang tid og at trygghet har v\u00e6rt sentralt for flere av beboerne ved valg av bosted. En endring i vedtektene slik at ogs\u00e5 menn f\u00e5r adgang til \u00e5 kj\u00f8pe leilighet, vil naturlig nok oppleves som en betydelig endring av forutsetningene for \u00e5 bosette seg i nettopp dette boligselskapet.<\/p>\n

Likevel mener ombudet at hensynet til et trygt bosted ikke er god nok grunn til at klausulen kan opprettholdes. Det at det dreier seg om et \u201dtrygt\u201d milj\u00f8, kan ikke objektivt tolkes slik at en tillatelse av menn i KBS automatisk vil f\u00f8re til et utrygt milj\u00f8. Ombudet er kjent med at det ogs\u00e5 finnes andre byg\u00e5rder som har felles toalett\/bad, hvor beboerne m\u00e5 ut i fellesarealer for \u00e5 komme til toalett og bad, og hvor det bor b\u00e5de kvinner og menn. <\/p>\n

Stenslie viser til at det finnes kolletiv i studentsammenheng der b\u00e5de kvinner og menn deler bad-\/toalettfasiliteter. Ombudet tillegger imidlertid ikke argumentet med studentkollektiver s\u00e6rlig vekt og er enig med KBS i at boforhold i studentlivet ikke kan sammenlignes med fastere boforhold senere i livet. <\/p>\n

Ombudet mener derfor at heller ikke hensynet til et trygt bomilj\u00f8 er et saklig form\u00e5l som legitimerer et generelt forbud mot at menn kj\u00f8per leilighet i KBS.<\/p>\n

Stenslie stiller avslutningsvis sp\u00f8rsm\u00e5l ved om klausulen ogs\u00e5 diskriminerer lesbiske kvinner som \u00f8nsker \u00e5 bo sammen, eller kvinner som \u00f8nsker \u00e5 bo sammen uten \u00e5 v\u00e6re lesbiske. Stenslie p\u00e5peker at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ble reist under Likestillings- og diskrimineringsnemndas gjennomg\u00e5else av saken i 2008. Forskjellsbehandling av beboere p\u00e5 grunn av deres seksuelle orientering reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om mulig diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, jf. eierseksjonsloven \u00a7 3 a annet ledd. Det f\u00f8lger av den bestemmelsen at vedtektene ikke kan sette som vilk\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re sameier \u201dsom tar hensyn til seksuell orientering. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til \u00e5 nekte godkjenning av en sameier eller bruker av eiendommen eller tillegges vekt ved bruk av eventuell forkj\u00f8psrett.\u201d <\/p>\n

Vedtektene fastsl\u00e5r at leilighetene kun kan bebos av \u00e9n person, og at denne personen m\u00e5 v\u00e6re en kvinne. Begrunnelsen for begrensningen er at KBS mener at leilighetene er for sm\u00e5 til at flere enn en person kan bo i dem. Stenslie mener at det m\u00e5 v\u00e6re opp til eieren \u00e5 avgj\u00f8re om leiligheten er stor nok til at to personer kan bo i den sammen. <\/p>\n

Ombudet kan ikke se at begrensningen reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering. Begrensningen rammer ogs\u00e5 to homofile menn eller to menn som \u00f8nsker \u00e5 bo sammen, uten \u00e5 v\u00e6re homofile. Det sentrale i denne sammenheng er at klausulen begrenser hvor mange personer som kan bo i leilighetene. Begrensningen reiser ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering, og det ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 ta stilling til om det b\u00f8r v\u00e6re tillatt at flere enn \u00e9n person kan bebo leilighetene i KBS. <\/p>\n

*****<\/p>\n

Ombudet vil avslutningsvis bemerke f\u00f8lgende:<\/p>\n

Ombudet er ikke kjent med at det finnes andre boligselskap i Oslo som utelukker det ene kj\u00f8nn fra \u00e5 kj\u00f8pe leilighet. I utgangspunktet vil et forbud mot at menn kj\u00f8per leilighet i KBS, derfor ikke f\u00e5 s\u00e6rlig inngripende praktiske konsekvenser for menn. <\/p>\n

P\u00e5 tross av dette, mener ombudet at det prinsipielt ikke b\u00f8r v\u00e6re adgang til en total ekskludering av menn i et boligselskap. Det er s\u00e6rlig ut fra et hensyn til sammenheng i lovgivningen, at ombudet mener boliger b\u00f8r v\u00e6re tilgjengelig for alle, uten hensyn til s\u00e6rlige forhold, som har et vern etter diskrimineringslovgivningen. Alle som \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig, b\u00f8r kunne stille likt i boligmarkedet. Nemnda har i sin behandling av sak nr. 7\/2007, understreket betydningen for den enkelte av \u00e5 kunne kj\u00f8pe bolig der man selv \u00f8nsker. Nemnda uttaler at \u201dadgang til bolig er grunnleggende og viktig for den enkelte. Det norske boligmarkedet best\u00e5r i stor grad av utbud av private boliger. For \u00e5 oppfylle lovens form\u00e5l er det derfor viktig \u00e5 motvirke diskriminering n\u00e5r det gjelder salg av bolig\u201d. Denne saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet. Saken har likevel overf\u00f8ringsverdi til denne saken n\u00e5r det gjelder \u00e5 understreke betydningen av en likeverdig tilgang til boliger. <\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

KBS sine vedtekter om at kun kvinner kan kj\u00f8pe og bo i boligselskapets leiligheter, er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3. <\/p>\n

Med vennlig hilsen<\/p>\n

Beate Gang\u00e5s
Likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ombudet konkluderer at boligselskapets vedtekter er i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14768","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nMenn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderer at boligselskapets vedtekter er i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/\",\"name\":\"Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderer at boligselskapets vedtekter er i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/","name":"Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-menn-far-ikke-kjope-leilighet-eller-bo-i-borettslag\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Menn f\u00e5r ikke kj\u00f8pe leilighet eller bo i borettslag"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14768"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14768\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14768"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14768"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}