{"id":14783,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-manglende-universell-utforming-av-tog","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/","title":{"rendered":"Manglende universell utforming av tog"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Klaget p\u00e5 at hun ikke kunne komme ombord p\u00e5 tog med permobil, men NSB br\u00f8t ikke loven.<\/p>\n<\/section>\n

\n

A klaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet p\u00e5 at NSBs tog mellom Oslo og Kristiansand ikke oppfylte kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) \u00a7 9 fordi det ikke var mulig \u00e5 komme om bord med en permobil. Ombudet vurderte saken og konkluderte med at NSB ikke br\u00f8t plikten til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens togsett. <\/p>\n

Ombudet la innledningsvis til grunn at NSB er en virksomhet som har plikt til \u00e5 sikre at virksomhetens hovedl\u00f8sninger er universelt utformet etter DTL \u00a7 9. Videre viste ombudet til at togene til NSB er anskaffet i perioden 1970 til 2004 og har derfor et stort aldersspenn. Ombudet konkluderte derfor med at togene, og f\u00f8lgelig S\u00f8rlandsbanen, ikke var ikke universelt utformet. <\/p>\n

Ombudet vurderte om det likevel var uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 p\u00e5legge NSB \u00e5 sikre universell utforming av alle tog n\u00e5. Ombudet konkluderte med at ville v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 utforme universelt alle tog i l\u00f8pet av kort tid. Bakgrunnen for dette var blant annet at regjeringen i f\u00f8lge Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil gi h\u00f8y prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransport, i tr\u00e5d med visjonen om et mer universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet p\u00e5pekte at dette arbeidet er viktig da alle skal ha en lik rett til deltakelse i samfunnet. <\/p>\n

NSB hadde ogs\u00e5 allerede inng\u00e5tt kontrakt om kj\u00f8p av 50 nye togsett med spesifikke krav for \u00e5 tilpasse standarden til universell utforming. Nye tog skal tas i bruk i 2012, og i tillegg til dette, viser Nasjonal transportplan at arbeidet med \u00e5 sikre tilgjengelighet allerede er godt i gang. Det ble vist til blant annet etableringen av overordnede m\u00e5l og prinsipper, konkrete standarder, arenaer for samhandling og etablering av verkt\u00f8y for \u00e5 identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene. <\/p>\n

Ombudet p\u00e5pekte at det er store utfordringer knyttet til arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 standarden i transportsektoren for \u00e5 im\u00f8tekomme de tilretteleggingsbehovene, som n\u00f8dvendigvis vil ta noe tid. Dessuten hadde NSB sikret at personer med nedsatt funksjonsevne fant viktige opplysninger p\u00e5 NSB sine nettsider: \u201dFunksjonshemmede p\u00e5 tog\u201d, blant annet detaljerte opplysninger om m\u00e5l og vekt, assistanse til h\u00e5ndtering av bagasje og informasjon om billettbestilling. <\/p>\n

Ombudet konkluderte med at NSB ikke handlet i strid med kravet til universell utforming, jf. DTL \u00a7 9. <\/p>\n

Saksnummer: 09\/1471
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9
Dato 7. juni 2010<\/strong><\/p>\n

Manglende universell utforming av tog<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 29. juni 2009. <\/p>\n

A mener at NSBs tog mellom Oslo og Kristiansand ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9, fordi det ikke er mulig \u00e5 komme om bord med en permobil.<\/p>\n

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at NSB ikke bryter plikten til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens togsett jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 tredje ledd. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt A mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.<\/p>\n

S\u00f8ndag 28. juni 2009 skulle A reise med toget fra Oslo S til Kristiansand, men hun fikk ikke komme om bord p\u00e5 S\u00f8rlandsbanen, da permobilen hun bruker var for bred og tung.<\/p>\n

Betjeningen p\u00e5 Oslo S fors\u00f8kte \u00e5 finne en l\u00f8sning, men uten \u00e5 lykkes. A fikk refundert pengene for billetten og et informasjonsskriv om m\u00e5l og vekt for rullestoler p\u00e5 toget.<\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

A<\/h3>\n

A var den 24. juni 2009 p\u00e5 Oslo S med sin permobil for \u00e5 bestille billett til Kristiansand. P\u00e5 foresp\u00f8rsel fikk hun beskjed om at det skulle g\u00e5 bra \u00e5 ta toget med permobilen. Da hun imidlertid m\u00f8tte opp p\u00e5 Oslo S 28. juni 2009 viste det seg at den var for bred og tung til \u00e5 komme om bord p\u00e5 S\u00f8rlandsbanen.<\/p>\n

A viser til at det hovedsakelig var et h\u00e5ndtak som hindret henne i \u00e5 komme om bord i toget. Hun mener at betjeningen kunne skrudd det ned. A hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt bestilt busstur videre til Lista, med en buss som tar rullestoler. <\/p>\n

A viser til at hun har en s\u00f8nn som bor p\u00e5 Eidsvoll, og at hun ofte tar toget dit fra Sk\u00f8yen. P\u00e5 denne strekningen brukes det nyere togsett, slik at ogs\u00e5 personer med elektriske rullestoler og permobiler kommer om bord. A mener at NSB m\u00e5 kunne bytte ut de gamle togene med slike nye.<\/p>\n

NSB<\/h3>\n

NSB beklager hendelsen som A viser til, men de har ikke klart \u00e5 etterspore hva som har skjedd. Da NSB heller ikke er kjent med de faktiske m\u00e5lene p\u00e5 As permobil, bygger de sin redegj\u00f8relse i hovedsak p\u00e5 en utredning om hva som gj\u00f8res og har blitt gjort for \u00e5 sikre tilgjengelighet p\u00e5 tog, samt utfordringer NSB st\u00e5r ovenfor.<\/p>\n

Innledningsvis viser NSB til at de per i dag har s\u00e6rskilte bestemmelser for transport av rullestol. Bestemmelsene sier f\u00f8lgende om motoriserte rullestoler:<\/p>\n

\n

\u201dPlassen for rullestoler tilfredsstiller internasjonale m\u00e5l og er p\u00e5 700 x 1200mm. Rullestolen m\u00e5 ikke veie mer enn 250 \u2013 350 kilo inklusive bruker. Dersom disse m\u00e5lkravene tilfredsstilles, kan rullestolen sikres under transport, og brukeren f\u00e5r tilgang til handikaptoalett, ramper og heiser der det er tilstede.
\u2026.
NB! Brukere av rullestoler som ikke tilfredsstiller disse kravene kan ikke forventes plass p\u00e5 NSBs tog og heller ikke bli tilbudt spesialtransport av NSB.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

NSB viser ogs\u00e5 til at de har ulike togtyper, med ulike l\u00f8sninger n\u00e5r det gjelder tilgjengelighet. NSB hevder at det er praktisk umulig \u00e5 bytte ut alt eldre materiell p\u00e5 en gang. De arbeider imidlertid aktivt for \u00e5 sikre l\u00f8sninger for bedre tilgjengelighet, s\u00e6rlig ved st\u00f8rre oppgraderinger av eksisterende materiell eller ved nyanskaffelser. NSB mener at dette er i tr\u00e5d med den kommende forskrift om universell utforming av rullende materiell.<\/p>\n

I den forbindelse opplyser NSB at de allerede har inng\u00e5tt kontrakt om kj\u00f8p av 50 nye togsett. I mangel av foreliggende standarder og regelverk for universell utforming, har NSB hatt n\u00e6r kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner ved utforming av kravspesifikasjoner, som ogs\u00e5 skal ivareta hensynet til reisende med elektriske rullestoler. Disse togene vil settes i drift i l\u00f8pet av 2012. Dette er ogs\u00e5 det tidsperspektivet NSB forholder seg til i dette arbeidet.<\/p>\n

NSB mener at en sentral faktor for en kvalitetsmessig god l\u00f8sning for av- og p\u00e5stigningsforhold for alle, er en felles standard for plattform- og innstigningsh\u00f8yde for tog. NSB viser til at en forskriftsfestning av en standard h\u00f8yde for plattform p\u00e5 760 mm over skinnetopp, og Jernbaneverkets arbeid med oppgradering av plattformh\u00f8yder vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 full effekt av universelt utformede tog.<\/p>\n

NSB gir personellet sitt oppl\u00e6ring i bruk av ulike av- og p\u00e5stigningshjelpemidler. I tillegg forbereder NSB et kartleggings- og informasjonsprosjekt om tilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne. Form\u00e5let er \u00e5 utarbeide bedre informasjon til sine passasjerer og ansatte.<\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

Ombudet har kompetanse til \u00e5 gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om virksomheters plikt til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9 tredje ledd p\u00e5legger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. <\/p>\n

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. \u00a7 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (reisende), skal tilrettelegges p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig f\u00e5r tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedl\u00f8sningen som skal v\u00e6re gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor v\u00e6re i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, omr\u00e5der eller lignende for bestemte grupper.<\/p>\n

Plikten til universell utforming rekker s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se \u00a7 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen m\u00e5tte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medf\u00f8rer. Lovgiver har bestemt at det s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5:<\/p>\n

    \n
  1. tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)<\/li>\n
  2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art<\/li>\n
  3. de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen<\/li>\n
  4. virksomhetens ressurser<\/li>\n
  5. sikkerhetsmessige hensyn<\/li>\n
  6. vernehensyn<\/li>\n<\/ol>\n

    Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la v\u00e6re \u00e5 foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til \u00e5 jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    NSB er en virksomhet som har plikt til \u00e5 sikre at virksomhetens hovedl\u00f8sninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Virksomheten skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (reisende eller andre medf\u00f8lgende) p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, f\u00e5r tilgang til virksomhetens tjenester og service.<\/p>\n

    Er NSBs tog universelt utformet? <\/h3>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om NSBs tog tilfredsstiller kravet til universell utforming. Det fremg\u00e5r av Nasjonal Transportplan 2010-2019 at NSB i dag har om lag 15 forskjellige hovedvarianter av tog i drift, som til sammen utgj\u00f8r en materiellpark p\u00e5 364 enheter. Togene er anskaffet i perioden 1970 til 2004 og har derfor et stort aldersspenn. Togene er derfor i sv\u00e6rt ulik grad universelt utformet. P\u00e5 bakgrunn av dette er f\u00f8lgelig heller ikke S\u00f8rlandsbanen universelt utformet.<\/p>\n

    Vil krav om universell utforming v\u00e6re uforholdsmessig?<\/h3>\n

    Ombudet m\u00e5 derfor vurdere om det er uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 p\u00e5legge NSB \u00e5 sikre universell utforming av alle tog n\u00e5. <\/p>\n

    For Nasjonal transportplans (St.meld. nr. 16) periode 2010-2019 vil regjeringen gi h\u00f8y prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem, i tr\u00e5d med visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025. Ombudet vil innledningsvis p\u00e5peke viktigheten av dette arbeidet, da alle skal ha samme rett til deltakelse i samfunnet. Muligheten til enkelt, effektivt og trygt \u00e5 bevege seg rundt er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter.<\/p>\n

    Forskrift om universell utforming av rullende materiell er fremdeles under behandling hos Samferdselsdepartementet. I tr\u00e5d med denne forskriften, slik den foresl\u00e5s i h\u00f8ringen, opplyser NSB at de jobber aktivt for \u00e5 sikre l\u00f8sninger som gir universell utforming eller bedre tilgjengelighet, blant annet ved st\u00f8rre oppgraderinger av eksisterende materiell eller ved nyanskaffelser. NSB har allerede inng\u00e5tt kontrakt om kj\u00f8p av 50 nye togsett med spesifikke krav for \u00e5 tilpasse standarden universell utforming. Det fremkommer ogs\u00e5 av As klage at NSB allerede har tatt i bruk tog p\u00e5 strekningen Sk\u00f8yen \u2013 Eidsvoll, hvor det er mulig \u00e5 komme om bord og reise med toget i en permobil.<\/p>\n

    I tillegg til anskaffelsen av nye tog som skal tas i bruk i 2012, viser Nasjonal transportplan at arbeidet med \u00e5 sikre tilgjengelighet og universell utforming er godt i gang. Det vises blant annet til etableringen av overordnede m\u00e5l og prinsipper, konkrete standarder, arenaer for samhandling og etablering av verkt\u00f8y for \u00e5 identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene. Ombudet er kjent med at det tidligere har v\u00e6rt lite helhetlig tenkning omkring transportsystemet og tilgjengelighet. For \u00e5 kunne im\u00f8tekomme de forskjellige tilretteleggingsbehovene ser ombudet at det er store utfordringer i arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 standarden universell utforming i transportsektoren, noe som n\u00f8dvendigvis vil ta noe tid. <\/p>\n

    Det er i den senere tid iverksatt flere tiltak for \u00e5 bedre tilgjengeligheten til tog for passasjerer med nedsatt funksjonsevne: Samferdselsdepartementet sendte den 8. februar 2010 et utkast til forskrift om gjennomf\u00f8ring av forordning (EF) nr. 1371\/2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser i norsk rett p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfrist var 24. mars 2010, og saken er fremdeles under behandling. Forordningen innholder detaljerte bestemmelser om blant annet assistanse mv. for funksjonshemmede og bevegelseshemmede. Norge vil ikke bruke muligheten som gis i forordningen til \u00e5 kunne gj\u00f8re unntak fra forordningens virkeomr\u00e5de. Forordningen vil derfor i sin helhet gjelde b\u00e5de nasjonal og internasjonal jernbanetransport i Norge, jf Ot.prp. nr. 63 (2008-2009) kapittel 3.1. <\/p>\n

    Regjeringen angir at de for planperioden 2010 \u2013 2019 vil gi h\u00f8y prioritet til arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem. Ombudet mener at dette p\u00e5 den ene siden er et langt tidsperspektiv, som i de kommende \u00e5r n\u00f8dvendigvis vil inneb\u00e6re ulemper for personer med nedsatt funksjonsevne. P\u00e5 den annen side vil et universelt utformet transportsystem v\u00e6re \u00e5 foretrekke, fremfor mange forskjellige individuelle spesiall\u00f8sninger. Et universelt utformet transportsystem vil kunne v\u00e6re brukbart for flest mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging. Frem til man oppn\u00e5r universell utforming er det imidlertid viktig at NSB etablerer ordninger og tilrettelegger s\u00e5 langt som mulig, slik at alle kan reise med toget i Norge.<\/p>\n

    NSB har dessuten sikret at personer med nedsatt funksjonsevne finner viktige opplysninger p\u00e5 NSB sine nettsider: \u201dFunksjonshemmede p\u00e5 tog\u201d. Her fremg\u00e5r det detaljerte opplysninger om m\u00e5l og vekt, assistanse til h\u00e5ndtering av bagasje og informasjon om billettbestilling. NSB oppfordrer til \u00e5 bestille reisen senest dagen f\u00f8r reise for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at NSB er i stand til \u00e5 m\u00f8te de individuelle behov. Ved bestilling i forveien vil ogs\u00e5 kondukt\u00f8ren varsles og v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5 den enkeltes behov og s\u00f8rge for at de n\u00f8dvendige hjelpemidler er p\u00e5 plass. <\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 universelt utforme alle tog i l\u00f8pet av kort tid. For \u00e5 oppn\u00e5 et universelt utformet transportsystem kreves det betydelige ombygginger og nyanskaffelser, noe som dessverre vil kunne ha et tidsperspektiv p\u00e5 10 \u00e5r som angitt i Nasjonal transportplan. I denne perioden vil reisende med nedsatt funksjonsevne oppleve flere ulemper enn de ideelt sett burde. De stilles derfor d\u00e5rligere enn andre reisende. Ulempene vil etter hvert bli mindre. Hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne vil ogs\u00e5 til en viss grad ivaretas ved implementering av forordning om jernbanepassasjerers rettigheter, og etablering av assistanseordninger.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at NSB ikke handler i strid med kravet til universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9, da det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 universelt utforme alle tog.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Klaget p\u00e5 at hun ikke kunne komme ombord p\u00e5 tog med permobil, men NSB br\u00f8t ikke loven.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14783","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nManglende universell utforming av tog - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Manglende universell utforming av tog - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klaget p\u00e5 at hun ikke kunne komme ombord p\u00e5 tog med permobil, men NSB br\u00f8t ikke loven.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/\",\"name\":\"Manglende universell utforming av tog - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Manglende universell utforming av tog\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Manglende universell utforming av tog - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Manglende universell utforming av tog - Arkiv","og_description":"Klaget p\u00e5 at hun ikke kunne komme ombord p\u00e5 tog med permobil, men NSB br\u00f8t ikke loven.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/","name":"Manglende universell utforming av tog - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-manglende-universell-utforming-av-tog\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Manglende universell utforming av tog"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14783"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14783\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14783"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14783"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}