{"id":14795,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-pakistansk-lege-forbigatt","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/","title":{"rendered":"Pakistansk lege forbig\u00e5tt"},"content":{"rendered":"

Pakistansk lege forbig\u00e5tt<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Kommune handlet i strid med diskrimineringsloven da pakistansk lege ikke fikk jobb som fastlege.<\/p>\n<\/section>\n

\n

En pakistansk mann s\u00f8kte p\u00e5 stilling som fastlege ved en kommune. Han hadde spesialistutdannelse, lang erfaring som lege fra Pakistan og Danmark. I tillegg hadde han arbeidet som fastlege i en annen kommune de siste \u00e5tte \u00e5rene. Til tross for dette ble stillingshjemmelen tildelt en annen som hadde mye kortere erfaring. Mannen mente at han i forbindelse med denne tilsettingsprosessen ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin etnisitet.<\/p>\n

Kommunen mente at i en stilling som lege var kommunikasjon viktig, og p\u00e5 grunn av at klager under intervjuet ble oppfattet \u00e5 ha en uklar spr\u00e5k, var han ikke \u00e5 anse som best kvalifisert til stillingen. De andre legene ved legesenteret hvor stillingshjemmelen skulle plasseres, mente at klager ikke ville passe inn ved legesenteret p\u00e5 grunn av personlig kjemi. Klager kunne imidlertid legge frem attester fra tidligere arbeidsgivere som bekreftet at han hadde gode kommunikasjonsevner. I tillegg hadde han allerede v\u00e6rt i tilsvarende stilling de siste \u00e5tte \u00e5r i nabo kommunen.<\/p>\n

Ombudet vurderte saken og konkluderte med at kommunen hadde handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 p\u00e5 grunn av spr\u00e5k, da kommunen ikke hadde sannsynliggjort at klagers norskkunnskaper var utilstrekkelige for stillingen.<\/p>\n

Saksnummer; 09\/227
Lovanvendelse; Diskrimineringsloven \u00a7 4<\/h3>\n

Hele uttalelsen (datert 21.01.2010):<\/p>\n

SP\u00d8RSM\u00c5L OM FORBIG\u00c5ELSE P\u00c5 GRUNN AV ETNISITET OG SPR\u00c5K VED ANSETTELSE AV FASTLEGE<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 26. januar 2009 en klage fra A. A klaget p\u00e5 tilsettingsprosessen i forbindelse med hans s\u00f8knad p\u00e5 stilling som fastlege i X kommune.<\/p>\n

A mener han ble utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, herunder hudfarge og spr\u00e5k, i tilsettingsprosessen.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har konkludert med at X kommune har forskjellsbehandlet A p\u00e5 grunn av spr\u00e5k, da kommunen ikke har sannsynliggjort at As norskkunnskaper var utilstrekkelige for stillingen. Unnlatelsen av \u00e5 tilby A stillingen er derfor i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets presentasjon av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser.<\/p>\n

Seksjon for helse, milj\u00f8 og forebygging ved X kommune utlyste ledig fastlegehjemmel 19. november 2008. Kravene til stillingen var som f\u00f8lger:<\/p>\n

\u201dDet s\u00f8kes etter en lege med norsk autorisasjon. Det legges s\u00e6rlig vekt p\u00e5 personlige egenskaper og samarbeidsevner ved tilsetting. Det vil bli ordnet med veiledning i praksis dersom det er behov for dette.<\/p>\n

Tilsetting p\u00e5 vilk\u00e5r som framg\u00e5r av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Utenlandske s\u00f8kere m\u00e5 beherske norsk muntlig og skriftlig, samt kjenne norsk lovverk. Politiattest av ny dato m\u00e5 fremlegges f\u00f8r tiltredelse\u201d<\/p>\n

Av utlysningen fremgikk det ogs\u00e5 at tidligere lege drev en solopraksis, men at kommunen n\u00e5 vurderte \u00e5 plassere hjemmelen i et etablert to-legesenter (Y legesenter) av hensynet til s\u00e5rbarheten ved en solopraksis. S\u00f8knadsfristen var satt til 18. desember 2008. Det var i alt 12 s\u00f8kere som meldte sin interesse, 10 av disse ble innkalt til intervju.<\/p>\n

A s\u00f8kte p\u00e5 stillingen i desember 2008, men ble ikke innkalt til intervju f\u00f8r han selv tok kontakt med kommunen per telefon. A ble innkalt til intervju 16. januar 2009.<\/p>\n

A er 46 \u00e5r og ble ferdig utdannet lege i Pakistan i 1989. A er spesialist i allmennmedisin. Han arbeidet i Pakistan, f\u00f8r han i 1995 begynte \u00e5 arbeide i Danmark. A jobbet ved ulike sykehus i Danmark frem til 2000, da han flyttet han til Norge. Etter at A flyttet til Norge har han arbeidet som kommunelege\/fastlege. <\/p>\n

En av de andre s\u00f8kerne som ble innkalt til intervju var B, som opprinnelig er fra Stockholm. Han fikk autorisasjon som lege 24. august 2006. B har ogs\u00e5 utdannelse innenfor psykologi, astronomi og tropisk medisin. B har v\u00e6rt ansatt som kommunelege II i Storfjord i perioden 1. september 2006 til 30. september 2007. I tillegg har B hatt stilling som \u201dUnderl\u00e4kare\u201d ved forskjellige klinikker i Sverige. <\/p>\n

Intervjuene med de aktuelle kandidatene ble gjennomf\u00f8rt av helsesjef, C, samt legene, D og E, fra Y legesenter.<\/p>\n

P\u00e5 bakgrunn av intervjuene kom D med en tilr\u00e5ing overfor kommunen. Tilr\u00e5ingen var p\u00e5 vegne av begge legene fra Y legesenter, hvor den nye hjemmelen skulle lokaliseres. Det var imidlertid bare D som var tilstede under intervjuet med A. Uttalelsen lyder:<\/p>\n

\u201dViktige momenter for oss under intervjuene var personlig kjemi, inntrykk av s\u00f8kers egnethet som fastlege, herunder kommunikasjonsevne, faglig dyktighet og soliditet, samt v\u00e5r vurdering av s\u00f8kers muligheter til \u00e5 passe inn ved v\u00e5rt legesenter.
Her opplevde jeg og E at av de s\u00f8kere vi intervjuet sammen, s\u00e5 kom B best ut for v\u00e5r del.\u201d<\/p>\n

Helsesjefen i X kommune, C, hadde f\u00f8lgende vurdering av A:<\/p>\n

\u201dS\u00f8ker er utdannet i 1989 og har s\u00e5ledes lang fartstid som lege og har jobbet b\u00e5de i Pakistan, Danmark og Norge. Han er spesialist i allmennmedisin. S\u00f8ker er godt faglig kvalifisert. S\u00f8ker framst\u00e5r som rolig i intervjusituasjonen. Han snakker greit norsk, men det er ved enkelte anledninger problemer med \u00e5 forst\u00e5 hva han sier og mener. Det stilles ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved hans spr\u00e5kforst\u00e5else p\u00e5 bakgrunn av at s\u00f8ker ikke oppfatter alle sp\u00f8rsm\u00e5lene under intervjusituasjonen riktig.<\/p>\n

Han virker noe selvsentrert og selvsikker. Han oppleves \u00e5 fremby en jeg-vet-best holdning og det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hans evne til \u00e5 lytte til andre. Dette kan muligens v\u00e6re en \u00e5rsak til misforst\u00e5elser underveis i samtalen.\u201d<\/p>\n

Fastlegehjemmelen ble tilbudt B i brev av 23. januar 2009. B aksepterte tilbudet og tiltr\u00e5dte senere stillingen. Av vedtaket fremg\u00e5r det ogs\u00e5 at hjemmelen skulle plasseres ved Y legesenter, sammen med legene D og E.<\/p>\n

Tildelingsvedtaket var et enkeltvedtak etter forvaltningslovens \u00a7 2, som ble p\u00e5klaget av A den 28. januar 2009. Vedtaket ble vurdert p\u00e5 nytt av helsesjefen, men det ble ikke funnet grunnlag som skulle tilsi en endring av fattet vedtak. Helsesjefen utaler: <\/p>\n

\u201dHelsesjefen deler denne vurderingen at B fremst\u00e5r som klart best skikket av s\u00f8kerne, jmfr Kommunehelsetjeneste-loven \u00a7 4.2. Han fremsto med gode personlige egenskaper og gode kommunikasjonsevner, noe som i den konkrete saken anses \u00e5 veie tyngre enn fartstiden til klager. Etter en totalvurdering er B best kvalifisert til fastlegehjemmelen og tilbudet ble derfor gitt til ham\u201d. <\/p>\n

Klagen ble oversendt til kommunens klagenemnd. Nemnda gav A mulighet til \u00e5 kommentere og komme med eventuelle tilleggsopplysninger. A viste til at kommunen ikke hadde innhentet referanser og mer informasjon om hans kommunikasjonsevner. P\u00e5 bakgrunn av dette innhentet A attester fra sine to siste arbeidsgivere, Z og \u00c6 kommune, og sendte disse inn til klagenemnda.<\/p>\n

A var ansatt som fastlege\/ kommunelege-I i Z kommune. Helsesjefen i Z kommune, F, uttaler i tjenesteattest for perioden 2002-2004 at A:<\/p>\n

\u201d..beherska godt norsk, b\u00e5de munnleg og skrifteleg. Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, b\u00e5de med pasientar og med sine kollegaer i Z kommune\u201d.<\/p>\n

A har ogs\u00e5 v\u00e6rt ansatt som fastlege i \u00c6 kommune. G, virksomhetsleder for forebyggende og kurative helsetjenester i \u00c6 kommune, skriver f\u00f8lgende i attest av 6. mars 2009:<\/p>\n

\u201dDr. A behersker norsk b\u00e5de muntlig og skriftlig. Han har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner og oppleves som vennlig, tillitsvekkende og dyktig lege. Enkelte ansatte p\u00e5 sykehjemmet har meldt at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 verbal kommunikasjon p\u00e5 telefon og diktafon. Dette har mer sammenheng med at legens uttale p\u00e5 norsk er preget av islett av vestlandsdialekt og dansk (pga dansktalende kone og flere \u00e5r i Sogn- og Fjordane), men misoppfattes av enkelte som at han har d\u00e5rlig norsk. Skriftlig kommunikasjon p\u00e5 norsk er klar og konsis og verbal kommunikasjon i fysisk m\u00f8te er god.\u201d<\/p>\n

As klage ble ogs\u00e5 sendt i kopi til tillitsvalgt for legene, H. Han var ikke til stede under noen av intervjuene, men gav f\u00f8lgende uttalelse til NRK nyheter \u00d8stfold, den 30. januar 2009:<\/p>\n

\u201dTillitsvalgt og koordinator i X kommune, H innr\u00f8mmer at kommunen gjorde en feil da A ikke ble kalt inn til intervju.<\/p>\n

I bunn og grunn er dette en trist feil som ble beg\u00e5tt. Det var en tabbe i kommunikasjons mellom kommunen og meg som skulle sitte og kalle inn s\u00f8kerne, sier han til NRK.\u201d<\/p>\n

H hadde ogs\u00e5 en kort telefonsamtale med A. P\u00e5 grunnlag av denne samtalen og et h\u00e5ndskrevet notat fra A, gav H f\u00f8lgende uttalelse:<\/p>\n

\u201dJeg st\u00f8tter valget av B. Prim\u00e6rt st\u00f8tter jeg mine kolleger og kommunen som har gjort et valg utfra forskjellige hensyn, hvor hudfarge og etnisitet ikke har hatt noe med dette \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Jeg synes det er trist at A trekker denne debatten ned p\u00e5 et slikt niv\u00e5. Han er rett og slett ikke best kvalifisert til stillingen. Det m\u00e5 han t\u00e5le. Han er det kanskje p\u00e5 papiret, eller selvutnevnt som s\u00e5dan, men det er mange kvalifikasjoner som teller. Fremfor alt kommunikasjon. Der har han i hvert fall ikke gjort s\u00e6rlig inntrykk p\u00e5 meg.\u201d<\/p>\n

Nemnda tok ikke klagen til f\u00f8lge, og i et brev av 4. mai 2009 gir klagenemnda f\u00f8lgende begrunnelse for vedtaket;<\/p>\n

\u201dKlage av 26.01.09 tas ikke til f\u00f8lge. Vedtak av 26.01.09 opprettholdes. Tildelingen er gjort til den som er best faglig skikket hvor hensynet til kommunikasjonsevner slik de fremstod under intervjusituasjonen er tillagt vekt. Videre er det lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 lege Ds uttalelse i forhold til hvem han anser best skikket til \u00e5 inng\u00e5 i gruppepraksisen, blant annet med hensyn til personlig kjemi og mulighet for \u00e5 passe inn ved senteret.\u201d<\/p>\n

Nemndas vedtak er endelig og kan ikke p\u00e5klages videre.<\/p>\n

Partenes anf\u00f8rsler<\/h2>\n

A:<\/h3>\n

A hevder ansettelsesprosessen er i strid med b\u00e5de kvalifikasjonsprinsippet, diskrimineringsloven og legeforeningens dreiebok for overdragelse av praksis. Reglene er brutt b\u00e5de ved innkalling til intervju og ved at A ikke ble tilbudt stillingen. <\/p>\n

N\u00e5r det gjelder innkalling til intervju, ble ikke A innkalt samtidig med de andre kandidatene. A mener han heller ikke ville blitt innkalt til intervju dersom han ikke selv hadde tatt kontakt med helsesjef, C, den 9. januar 2009. A viser i denne sammenheng til uttalelser fra tillitsvalgte, H, gitt til NRK \u00d8stfold den 30. januar 2009. Her innr\u00f8mmer H at kommunen gjorde en feil da A ikke ble innkalt til intervju: \u201dDet var en tabbe i kommunikasjonen mellom kommunen og meg som skulle sitte og kalle inn s\u00f8kerne\u201d. A hevder ogs\u00e5 det hefter feil ved selve gjennomf\u00f8ringen av intervjuet og at det b\u00e6rer preg av et rent proforma-intervju. Dette fordi alle andre kandidater ble intervjuet av helsesjef C og legene D og E fra Y legesenter, mens A kun ble intervjuet av C og D. Til tross for at A ba om det, var heller ikke tillitsvalgt tilstede under intervjuet. <\/p>\n

A hevder ogs\u00e5 vedtaket om \u00e5 tilby B stillingen er rettsstridig. Han mener han var best kvalifisert for stillingen og viser til at han var den eneste av s\u00f8kerne som er spesialist i allmennmedisin, i tillegg til at han har arbeidet \u00e5tte \u00e5r i Norge som fastlege. A hevder hans utdanning og kompetanse ble nedprioritert p\u00e5 grunn av hans navn og hudfarge. <\/p>\n

A stiller seg uforst\u00e5ende til kommunens anf\u00f8rsel om at han snakker d\u00e5rlig norsk og har manglende kommunikasjonsevner. A viser til at han i l\u00f8pet av 2008 har hatt 2316 konsultasjoner p\u00e5 sitt legekontor og 3500 pasientkontakter ved \u00c6 legevaktsentral. Han har behandlet barn, voksne og eldre, kvinner og menn. Han samarbeider ogs\u00e5 med mange forskjellige faggrupper. A opplyser at han har arbeidet p\u00e5 sykehjem i Norge i \u00e5tte \u00e5r, med nettopp ansvar for kommunikasjon og behandling av eldre pasienter og samtaler med p\u00e5r\u00f8rende. Han har ikke mottatt noen klager vedr\u00f8rende sine kommunikasjonsevner. <\/p>\n

Helsesjefens argument om at de andre legene p\u00e5 kontoret ikke \u00f8nsket ham, kan if\u00f8lge A ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende, da dette ikke handler om personlig smak og behag, men om ansettelse av den best kvalifiserte legen. <\/p>\n

A mener at kommunen ikke har vurdert sakligheten i uttalelsen fra D og E. I den forbindelse viser han til legeforeningens dreiebok for overdragelse av praksis, herunder trinn 3:<\/p>\n

\u201dKommunene avgj\u00f8r hvem som skal gis tilbud om fastlegeavtalen. I gruppepraksis kan ikke kommunen overlate ansvaret for vedtaket til gjenv\u00e6rende leger i praksis, men de gjenv\u00e6rende kolleger i en gruppepraksis\/et kontorfellesskap skal ha stor innflytelse p\u00e5 utvelgelsen. Gjenv\u00e6rende leger m\u00e5 basere sin uttalelse p\u00e5 saklighet. Dersom legene for eksempel konsekvent utelukker kvinner under henvisning til at de kun \u00f8nsker menn, anses dette som usaklig. Kommunen kan da treffe vedtak uavhengig av uttalelsen. Kommunen b\u00f8r i disse tilfellene gj\u00f8re gjenv\u00e6rende leger oppmerksomme p\u00e5 at saklighetskravet ikke anses ivaretatt med muligheter til \u00e5 begrunne eller korrigere uttalelsen\u201d<\/p>\n

X kommune:<\/h3>\n

Det er kommunen ved helsesjefen som tildeler avtalehjemmelen til ny lege. Tildelingsvedtaket er regulert av kommunehelsetjenesteloven, forvaltningsloven og av den sentrale rammeavtalen ASA 4310. Kommunen anf\u00f8rer at vedtaket er fattet i tr\u00e5d med disse lovene og avtalen. Etnisitet er ikke tillagt vekt.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder intervjuprosessen, opplyser kommunen at aktuelle kandidater fortl\u00f8pende ble kontaktet per telefon etter hvert som s\u00f8knadene ble mottatt. S\u00f8knaden til A ble f\u00f8rst registrert 18. desember 2008, og p\u00e5 grunn av ferieavvikling og sykdom ble ikke intervjuet tatt f\u00f8r 16. januar 2009. Kommunen hevder ogs\u00e5 at tillitsvalgt ble invitert, men han hadde ikke anledning til \u00e5 m\u00f8te.<\/p>\n

Tildeling av fastlegehjemler skal gj\u00f8res med utgangspunkt i kommunehelsetjenesteloven \u00a7 4-2 f\u00f8rste ledd: <\/p>\n

\u201dHvis en kommune \u00f8nsker en ny privatpraktiserende almenlege, fysioterapeut eller jordmor, skal den kunngj\u00f8re at interesserte kan melde seg. Avtale skal inng\u00e5s med den som er faglig best skikket\u201d.<\/p>\n

I vurderingen av hvem som er faglig best skikket uttaler kommunen at det ikke er tvil om at A formelt er godt kvalifisert. Han fremst\u00e5r som rolig i intervjusituasjonen og han snakker greit norsk. Ved enkelte anledninger er det imidlertid problematisk \u00e5 forst\u00e5 hva han sier og mener. Under intervjuet oppfattet han heller ikke alle sp\u00f8rsm\u00e5lene riktig.<\/p>\n

I tillegg til en vurdering av faglige kvalifikasjoner p\u00e5peker kommunen at det av utlysningsteksten fremg\u00e5r at det skal legges s\u00e6rlig vekt p\u00e5 personlige egenskaper og samarbeidsevner ved tilsetting. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunen (ASA 4310). Av rammeavtalen punkt 5.5 annet ledd fremg\u00e5r det at det ved tildeling av hjemmel lokalisert til gruppepraksis skal gjenv\u00e6rende legers (D og E) uttalelse tillegges stor vekt, under forutsetning av at det er vektlagt saklige kriterier. Ds oppfatning er at B falt bedre ut p\u00e5 grunnlag av personlig kjemi og egnethet som fastlege, herunder kommunikasjonsevner, faglig dyktighet og soliditet. P\u00e5 bakgrunn av dette ble B funnet faglig best skikket til tross for at han har atskillig kortere yrkeserfaring enn A.<\/p>\n

Kommunen mener videre at diskrimineringsanf\u00f8rselen ikke kan f\u00f8re frem, da det er ingen opplysninger i saken som tilsier at klagers kompetanse har blitt nedvurdert p\u00e5 grunn av navn og hudfarge. Kommunen viser i denne sammenheng til at ingen av s\u00f8kerne var av norsk opprinnelse, heller ikke B, og at kommunens \u00f8vrige fastleger har ulik nasjonalitet, hudfarge og morsm\u00e5l. <\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

Kommunehelsetjenesteloven kapittel 4 angir n\u00e6rmere regler for privat virksomhet som del av helsetjenesten i kommunen. Lovens \u00a7 4-2 f\u00f8rste ledd har f\u00f8lgende ordlyd:<\/p>\n

Hvis en kommune \u00f8nsker en ny privatpraktiserende almenlege, fysioterapeut eller jordmor, skal den kunngj\u00f8re at interesserte kan melde seg. Avtale skal inng\u00e5s med den som er faglig best skikket. <\/p>\n

Diskrimineringsloven forbyr direkte diskriminering p\u00e5 grunn av blant annet etnisk bakgrunn, hudfarge og spr\u00e5k, jf. lovens \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Med direkte diskriminering menes handlinger eller unnlatelser som har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av blant annet etnisitet, hudfarge og\/eller spr\u00e5k, blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon. En unnlatelse av \u00e5 ansette noen p\u00e5 grunn av etnisitet, hudfarge og\/eller spr\u00e5k, vil derfor kunne v\u00e6re i strid med loven. Imidlertid vil forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende, ikke anses som diskriminering jf \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

Dersom det foreligger opplysninger om faktiske forhold som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd forskjellsbehandling ved tilsetting, er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det ikke har skjedd ulovlig diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan avgi en uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Ombudet vil innledningsvis p\u00e5peke at ansettelser i stat og kommune regnes som enkeltvedtak som ombudet ikke kan overpr\u00f8ve. Det f\u00f8lger imidlertid av diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd at ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven.<\/p>\n

Dette inneb\u00e6rer videre at ombudets vurdering i denne saken er begrenset til \u00e5 gjelde om etnisitet, hudfarge eller spr\u00e5k har blitt tillagt vekt i strid med diskrimineringsloven. Det ligger utenfor ombudets kompetanse \u00e5 vurdere kommunehelsetjenesteloven, forvaltningsloven mv. <\/p>\n

I denne saken er det etter ombudets vurdering ikke tvilsomt at A er stilt d\u00e5rligere enn andre s\u00f8kere p\u00e5 grunn av sine spr\u00e5kkunnskaper, jf. f\u00f8lgende uttalelse fra klagenemnda:<\/p>\n

\u201dTildelingen er gjort til den som er best faglig skikket hvor hensynet til kommunikasjonsevner slik de fremstod under intervjusituasjonen er tillagt vekt.\u201d<\/p>\n

Unnlatelsen av \u00e5 innstille A p\u00e5 grunn av hans norskkunnskaper er i utgangspunktet en direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, jf. annet ledd. Det ligger derfor til kommunen \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det er n\u00f8dvendig med gode norskkunnskaper i stillingen og at kommunens vurdering av As spr\u00e5kkunnskaper er tilfredsstillende, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10. <\/p>\n

F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l er om det er saklig \u00e5 stille spr\u00e5kkrav i jobbsammenheng. P\u00e5 generelt grunnlag kan man si at det vil v\u00e6re st\u00f8rre anledning til \u00e5 vektlegge spr\u00e5k innenfor arbeidslivet enn utenfor. Et krav om at alle beboerne i et borettslag skal beherske norsk, vil for eksempel vanskelig kunne begrunnes saklig. I arbeidslivet vil spr\u00e5kkrav derimot kunne v\u00e6re saklige dersom de begrunnes i den enkelte stilling. Det vil i denne vurderingen v\u00e6re avgj\u00f8rende hvor sentralt spr\u00e5ket er i forhold til ut\u00f8velsen av arbeidet. I enkelte yrker kan spr\u00e5k v\u00e6re et viktig arbeidsredskap, mens det i andre yrker ikke har avgj\u00f8rende betydning. Det vil eksempelvis v\u00e6re forskjell p\u00e5 hvilke spr\u00e5kkrav som stilles til en l\u00e6rer og en renholder p\u00e5 en skole. Jo mer verbal og utadrettet en jobb er, jo mer relevant vil det v\u00e6re \u00e5 legge vekt p\u00e5 spr\u00e5ket. <\/p>\n

I denne saken viser kommunen til at det er viktig at den som mottar hjemmelen, behersker norsk muntlig og skriftlig. Det er viktig at kommunikasjonen foreg\u00e5r uten store misforst\u00e5elser, s\u00e6rlig av hensyn til pasienter og samarbeidspartnere. Ombudet deler denne oppfatningen. I kommunikasjon mellom lege og pasient kan misforst\u00e5elser i verste fall sette pasientens liv og helse i fare. <\/p>\n

Ombudet er etter dette kommet til at spr\u00e5kkravet er saklig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om presis kommunikasjon. <\/p>\n

Neste sp\u00f8rsm\u00e5l er om kommunen har foretatt en tilfredsstillende vurdering av As spr\u00e5kferdigheter. <\/p>\n

I vurderingen av As spr\u00e5kkunnskaper har kommunen vektlagt uttalelser fra helsesjef C, lege D, som lege E slutter seg til, og tillitsvalgt H. Helsesjefen mener at A snakker greit norsk, men stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hans spr\u00e5kforst\u00e5else. Bakgrunnen for dette er at A ikke oppfattet alle sp\u00f8rsm\u00e5lene riktig under intervjuet. I uttalelsen fra lege D ved Y legesenter heter det at kommunikasjonsevne er viktig, uten at man direkte omtaler As spr\u00e5kkunnskaper. D konkluderer med at B kom best ut. Den andre legen ved Y legesenter, E, slutter seg til Ds uttalelse, til tross for at han ikke var tilstede under intervjuet.
Tillitsvalgt H uttaler at A kanskje er best kvalifisert p\u00e5 papiret, men gj\u00f8r et d\u00e5rlig inntrykk n\u00e5r det gjelder kommunikasjonsevner. H var heller ikke til stede under intervjuet, men baserte sin uttalelse p\u00e5 en telefonsamtale med, og et notat fra, A. <\/p>\n

A har fremlagt attester fra tidligere arbeidsgivere, som i stor grad avviker fra vurderingene i uttalelsene referert ovenfor. Helsesjefen i Z kommune skriver at A behersker norsk, b\u00e5de muntlig og skriftlig, og at han har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. I attesten fra As siste arbeidsgiver, \u00c6 kommune, uttales det at han har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Enkelte ansatte har meldt at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 verbal kommunikasjon p\u00e5 telefon. Virksomhetsleder uttaler at dette har sammenheng med at hans uttale p\u00e5 norsk er preget av islett av vestlandsdialekt og dansk. Det p\u00e5pekes imidlertid at skriftlig kommunikasjon p\u00e5 norsk er klar og konsis, og verbal kommunikasjon i fysisk m\u00f8te er god.<\/p>\n

Ombudet finner det p\u00e5fallende at det tilsynelatende er s\u00e5 stor forskjell i vurderingene av As spr\u00e5kkunnskaper. Uttalelsene fra tidligere arbeidsgivere er overveiende positive, og relaterer seg til stillinger som direkte m\u00e5 kunne sammenlignes med den utlyste stillingen. Ombudet er kritisk til at uttalelsene fra tidligere arbeidsgivere tilsynelatende settes til side av uttalelsene fra C, D og H. Uttalelsene fra tidligere arbeidsgivere, som har inng\u00e5ende og langvarig kjennskap til As spr\u00e5kkunnskaper, burde i det minste ha foranlediget kommunen til \u00e5 foreta en langt grundigere vurdering av As spr\u00e5kkunnskaper, enn det som er tilfellet i denne saken. Ombudet vil i denne sammenheng vise til uttalelsen fra D. Etter ombudets vurdering er den for generell vedr\u00f8rende As kommunikasjonsevner, til at den kan tillegges avgj\u00f8rende vekt. Ombudet er ogs\u00e5 kritisk til at E slutter seg til uttalelsen, uten at han har v\u00e6rt med p\u00e5 intervjuet. Ombudet finner det ogs\u00e5 p\u00e5fallende at uttalelsen fra H, som heller ikke var tilstede p\u00e5 intervjuet, tillegges vekt. <\/p>\n

Samlet sett mener ombudet at kommunens vurdering av As spr\u00e5kferdigheter ikke har v\u00e6rt tilfredsstillende. Ombudet finner ogs\u00e5 grunn til \u00e5 understreke at spr\u00e5kkunnskaper ikke trenger \u00e5 v\u00e6re hoved\u00e5rsak til at en person stilles d\u00e5rligere enn andre, det er tilstrekkelig at spr\u00e5kkunnskaper har blitt vektlagt. <\/p>\n

P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at X kommune ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at As spr\u00e5kkunnskaper er utilstrekkelige for stillingen som fastlege i kommunen. <\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X kommune har forskjellsbehandlet A i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4, i forbindelse med tildeling av fastlegehjemmel.<\/p>\n

Med vennlig hilsen<\/p>\n

Sunniva \u00d8rstavik
likestillings- og diskrimineringsombud <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kommune handlet i strid med diskrimineringsloven da pakistansk lege ikke fikk jobb som fastlege.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14795","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nPakistansk lege forbig\u00e5tt - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Pakistansk lege forbig\u00e5tt - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kommune handlet i strid med diskrimineringsloven da pakistansk lege ikke fikk jobb som fastlege.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/\",\"name\":\"Pakistansk lege forbig\u00e5tt - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Pakistansk lege forbig\u00e5tt\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Pakistansk lege forbig\u00e5tt - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Pakistansk lege forbig\u00e5tt - Arkiv","og_description":"Kommune handlet i strid med diskrimineringsloven da pakistansk lege ikke fikk jobb som fastlege.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/","name":"Pakistansk lege forbig\u00e5tt - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-pakistansk-lege-forbigatt\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Pakistansk lege forbig\u00e5tt"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14795"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14795\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14795"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14795"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}