{"id":14821,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/","title":{"rendered":"Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning"},"content":{"rendered":"

Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Mannlig fengselsbetjent fikk lavere l\u00f8nn enn kvinnelige milj\u00f8terapeuter, men dette var ikke resultat av diskriminering.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Partene var enige om at den mannlige fengselsbetjenten og de kvinnelige milj\u00f8terapeutene ved samme institusjon ble ulikt avl\u00f8nnet.<\/p>\n

Mannen hevdet at han som fengselsbetjent utf\u00f8rte samme arbeid som de kvinnelige milj\u00f8terapeutene ved samme institusjon, og at ulik avl\u00f8nning var basert p\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. <\/p>\n

Institusjonen mente derimot at avl\u00f8nningen var begrunnet i ulik kompetanse.<\/p>\n

Ombudet kom fram til at fengselsbetjenten ikke utf\u00f8rte samme arbeid eller arbeid av lik verdi som milj\u00f8terapeutene, og det var f\u00f8lgelig ikke grunnlag for \u00e5 si at det forel\u00e5 diskriminering. <\/p>\n

Saksnr; 08\/1950
Lovanvendelse; Likestillingsloven \u00a7 5
Dato; 09.03.2010<\/strong><\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l om brudd p\u00e5 likestillingsloven \u00a7 5<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 15. februar 2009 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.<\/p>\n

A hevder at Kriminalomsorgen region vest handler i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved avl\u00f8nningen av milj\u00f8terapeuter og fengselsbetjenter ved X. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Kriminalomsorgen region vest ikke har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved avl\u00f8nningen.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra partene har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser til ombudet.<\/p>\n

Ved X soner det straffed\u00f8mte som har s\u00f8kt seg dit selv. Brukerne m\u00e5 v\u00e6re motivert for \u00e5 arbeide med endring av sin n\u00e5v\u00e6rende livsf\u00f8rsel. Soning ved X innvilges kun n\u00e5r den domfelte har s\u00e6rskilte behov for bo- eller sosialtrening, planlegging av l\u00f8slatelsen og nettverkssamarbeid. <\/p>\n

Ved X arbeider det syv milj\u00f8terapeuter; fem kvinner og to menn. Kriminalomsorgen har to milj\u00f8terapeutkoder som er l\u00f8nnet ulikt avhengig av kompetanse, jf. Kriminalomsorgens interne stillingsbeskrivelser. Det kreves h\u00f8yskoleutdanning for \u00e5 v\u00e6re l\u00f8nnet i stillingskode 1201 l\u00f8nnsramme 15 og sosialfaglig utdanning p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5 eller fengselsskolen for \u00e5 bli ansatt som milj\u00f8terapeut i stillingskode 0808 l\u00f8nnsramme 13, jf. Hovedtariffavtalen i staten. Det vil si at man kan v\u00e6re milj\u00f8terapeut b\u00e5de med og uten h\u00f8yskoleutdanning, men avl\u00f8nningen vil bli ulik. Milj\u00f8terapeutene er plassert i stillingskode 1201 l\u00f8nnsramme 15 alternativ 3.<\/p>\n

Ved X er det tilsatt tre menn som fengselsbetjenter. For \u00e5 bli tilsatt som fengselsbetjent i Kriminalomsorgen, m\u00e5 man ha best\u00e5tt fengselsskolen. Fengselsskolen er en to\u00e5rig l\u00f8nnet etatsutdanning. Utdanningen best\u00e5r av ett \u00e5r som aspirant i et fengsel med veiledning\/undervisning og ett \u00e5r med undervisning p\u00e5 fengselsskolen. Utdanningen er ikke en h\u00f8yskoleutdanning og kvalifiserer ikke til studiepoeng. <\/p>\n

Fengselsbetjentene er plassert i stillingskode 0264 l\u00f8nnsramme 39 alternativ 2,3 og 8. Fengselsbetjentene er l\u00f8nnet i ulike alternativer fordi de har ulik fartstid i kriminalomsorgen og har f\u00e5tt individuelle tillegg ved lokale l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. Tilleggene beholdt de ved tilsetting ved X.<\/p>\n

Ombudet har mottatt f\u00f8lgende stillingsbeskrivelse for milj\u00f8terapeutene og fengselsbetjentene fra kriminalomsorgen:<\/p>\n

\u201dArbeidet ved X best\u00e5r av tett oppf\u00f8lging av domfelte med fokus p\u00e5 endring. Dette jobbes det med gjennom aktivt milj\u00f8arbeid, programvirksomhet, kontroll og fagutvikling. Ansvarsomr\u00e5dene best\u00e5r av programvirksomhet, milj\u00f8arbeid, daglig kontroll samt rekruttering av domfelte og kontakt med andre enheter.\u201d<\/p>\n

I tillegg arbeider det flere vikarer\/ekstrahjelper p\u00e5 X. De har ikke samme ansvar og arbeidsoppgaver som de faste ansatte, men er likevel l\u00f8nnet som milj\u00f8terapeuter i l\u00f8nnsramme 15. De fleste er kvinner med ulik bakgrunn. <\/p>\n

P\u00e5 personalm\u00f8tet den 11. juni 2009 ble det delt ut nye vaktinstrukser for dagvakt, ettermiddagsvakt, helgevakt, nattevakt og vakt tirsdag ettermiddag. <\/p>\n

Ombudet mottok skriftlig klage fra A den 15. februar 2009.<\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

A mener avl\u00f8nningen av milj\u00f8terapeutene og fengselsbetjentene er i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Han som fengselsbetjent tjener mindre enn de kvinnelige milj\u00f8terapeutene. Han mener at de gj\u00f8r samme arbeid, og derfor skulle v\u00e6rt l\u00f8nnet likt.<\/p>\n

Det ble avholdt m\u00f8te om As l\u00f8nnsplassering den 20. januar 2009 mellom kriminalomsorgen region vest v\/B og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) v\/C. Den 13. februar 2009 ble As likel\u00f8nnskrav avsl\u00e5tt. <\/p>\n

I stillingsbeskrivelsen for milj\u00f8terapeutene st\u00e5r det at ansvarsomr\u00e5dene er blant annet programvirksomhet. Ingen av de kvinnelige milj\u00f8terapeutene som jobber ved X har denne utdannelsen. Dette er en etterutdanning som gjennomf\u00f8res ved kriminalomsorgens utdannelsessenter i Oslo (fengselsskolen). Samtlige fengselsbetjenter har imidlertid denne kompetansen. N\u00e5r det gjelder kontrollvirksomhet, er dette et ansvarsomr\u00e5de med begrenset kompetanseniv\u00e5 for milj\u00f8terapeutene. Det begrunner A med utdanningen og tidligere yrkeserfaring for begge profesjoner. <\/p>\n

Stillingsbeskrivelsene til kriminalomsorgen er kun ment til internt bruk. Hovedtariffavtalene i staten sier ikke noe om hvilke kvalifikasjonskrav som kan stilles for \u00e5 bli ansatt i stillingskode 1201, l\u00f8nnsramme 15. Kriminalomsorgen kan derfor ansette personer etter skj\u00f8nn og l\u00f8nne sv\u00e6rt ulikt uten \u00e5 bryte tariffavtalen. <\/p>\n

Minstel\u00f8nnen til milj\u00f8terapeutene er stillingskode 1201, l\u00f8nnsramme 15 alternativ 3. Flertallet av milj\u00f8terapeutene har h\u00f8yere l\u00f8nn enn dette. Kriminalomsorgen har mulighet til \u00e5 plassere milj\u00f8terapeuter i alternativ 2 i stedet for 3, men det blir ikke gjort. Det blir derfor enda st\u00f8rre l\u00f8nnsforskjell mellom fengselsbetjentene og milj\u00f8terapeutene enn n\u00f8dvendig. <\/p>\n

A bemerker at stillingsbeskrivelsene for milj\u00f8terapeutene og fengselsbetjentene er identiske. <\/p>\n

Det stemmer ikke, slik kriminalomsorgen hevder, at fastsettelsen av l\u00f8nnen til den kvinnelige barne- og omsorgsarbeidere, D ble fastsatt ved en feil. Fengselsleder E ved X ble gjort oppmerksom p\u00e5 feilen av A i begynnelsen av juli 2008. A fikk da til svar at D hadde en personlig egnethet som tilfredsstilte kravet til denne l\u00f8nnsplasseringen, samt relevant praksis. Kravet om h\u00f8yskole var ikke tema. Kriminalomsorgen valgte \u00e5 unnlate \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 As l\u00f8nnskrav, men likevel gi D l\u00f8nn som milj\u00f8terapeut i kode 1201, l\u00f8nnsramme 15 alternativ 3. Etter at A henvendte seg til ombudet, tok ledelsen ved X kontakt med D for \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 signere en ny kontrakt med d\u00e5rligere l\u00f8nnsbetingelser i stedet for \u00e5 \u00f8ke fengselsbetjentens l\u00f8nn. <\/p>\n

Kriminalomsorgen p\u00e5peker at fengselsskolen ikke er \u00e5 betrakte som h\u00f8yskoleutdanning og kvalifiserer ikke til studiepoeng. Fengselsskolen er likevel to\u00e5rig. I tillegg kommer plikt\u00e5r etter endt utdanning. F\u00f8rste og andre \u00e5ret inneholder teori, mens siste \u00e5ret er plikt\u00e5r med praksis. Det er sv\u00e6rt mange likheter mellom fengselsskolen og politih\u00f8yskolen. Innholdet i flere av de relevante fagene p\u00e5 skolene sv\u00e6rt like. Det framkommer av studieplanene til de respektive skolene. Fengselsbetjentene besitter h\u00f8y kompetanse innen kriminalomsorg, noe ikke milj\u00f8terapeutene gj\u00f8r. A viser til at det blant annet er ansatt en kunsthistoriker, barne- og ungdomsarbeider og en l\u00e6rer. Han kan ikke se at denne kompetansen er mer verdifull enn fengselsbetjentenes n\u00e5r man jobber i et fengsel. <\/p>\n

A er kritisk til at kriminalomsorgen nevner de forskjellige l\u00f8nnsalternativene under beskrivelsen av l\u00f8nnplasseringen til fengselsbetjentene. Det gj\u00f8res ikke under forklaringen p\u00e5 l\u00f8nnsplasseringen til milj\u00f8terapeutene. Det gir et feilaktig inntrykk av de store l\u00f8nnsforskjellene som er p\u00e5 X. <\/p>\n

Av kriminalomsorgens svar p\u00e5 om milj\u00f8terapeutene og fengselsbetjentene utf\u00f8rer arbeid av lik verdi kommer det fram at arbeidsoppgavene og verdien av arbeidet som blir gjort er lik. Innholdet i studiene p\u00e5 fengselsskolen er rettet mot denne type arbeid. Ingen av milj\u00f8terapeutene har en like tverrfaglig kompetanse som fengselsbetjentene sett opp mot arbeidet i X. <\/p>\n

Det framkommer ingen steder at kriminalomsorgen forventer at milj\u00f8terapeutene har kompetanse til \u00e5 arbeide med flere og mer komplekse problemstillinger. Det er ogs\u00e5 uklart hvilke komplekse problemstillinger det er tale om. Noen problemstilinger som kan v\u00e6re relevante er vold, rus, selvmord, makt, kulturforskjeller og lovverket. Dette er fagomr\u00e5der som milj\u00f8terapeutene har liten kompetanse p\u00e5, men som fengselsbetjentene har en tre\u00e5rig utdannelse for \u00e5 kunne utf\u00f8re. Det \u00e5 ha h\u00f8yskoleutdanning gjenspeiler ikke ansvar og arbeidsoppgaver p\u00e5 X. <\/p>\n

Kriminalomsorgen omgjorde stillingen for en kvinnelig fengselsbetjent til milj\u00f8terapeut. De viser til krav som ble lagt fram i lokale forhandlinger, og at hun oppfylte kvalifikasjonskravene til h\u00f8yskoleutdanning. A stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor denne utdanningen ikke er hensyntatt tidligere.<\/p>\n

Stillingsinstruksene som ble delt ut p\u00e5 personalm\u00f8tet ved X den 11. juni 2009 synliggj\u00f8r ikke regionens forventninger. De bekrefter derimot at arbeidsoppgavene er like og at sikkerheten er h\u00f8yt prioritert.<\/p>\n

B hevder A er ansatt p\u00e5 like vilk\u00e5r som andre fengselsbetjenter i region vest. Det stemmer ikke. Kriminalomsorgen region vest lyste ledig en stilling som kriminalomsorgskonsulent i Sogn og Fjordane senest i desember 2008. Det ble da stilt krav om tre\u00e5rig h\u00f8yskoleutdanning eventuelt fullf\u00f8rt fengselsskole. Her likestilles alts\u00e5 fengselsbetjenter og h\u00f8yskoleutdannete. <\/p>\n

Kriminalomsorgen region vest avviser at avl\u00f8nningen er i strid med likestillingsloven \u00a7 5. <\/p>\n

Brukergruppen p\u00e5 X er krevende med komplekse problemstillinger. For \u00e5 kunne m\u00f8te de ulike behovene, er det n\u00f8dvendig for kriminalomsorgen \u00e5 ha ansatte med ulik kompetanse og kvalifikasjoner. Tverrfagligheten ivaretas ved at fengselsbetjentene f\u00e5r en spesialisering innen det sikkerhetsmessige og fengselsfaglige og milj\u00f8terapeutene f\u00e5r en mer spesialisert kompetanse innen omr\u00e5der som helse- og sosialfag. <\/p>\n

Fengselsbetjentene og milj\u00f8terapeutene l\u00f8nnes ulikt fordi de har forskjellig kompetanse. Milj\u00f8terapeutene har h\u00f8yskoleutdanning mens fengselsbetjentene har en to\u00e5rig etatsutdanning. Det forventes at milj\u00f8terapeutene arbeider med flere og mer komplekse problemstillinger hos den domfelte. De ansatte har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 veilede sine kollegaer i \u201dsine\u201d fagfelt, noe som vil v\u00e6re mer krevende n\u00e5r fagfeltet er spesialisert. Under henvisning til dette har det v\u00e6rt fokus p\u00e5 \u00e5 rekruttere tilsatte med ulik fagbakgrunn for at disse kan utfylle hverandre i innsattearbeidet. Kriminalomsorgen erkjenner at stillingsinstruksene kan forbedres n\u00e5r det gjelder \u00e5 synliggj\u00f8re ulike forventninger knyttet til den enkeltes fagbakgrunn og at den enkelte skal ansvarliggj\u00f8res n\u00e5r det gjelder \u00e5 benytte egen kompetanse. Kriminalomsorgen region vest er i dialog med X n\u00e5r det gjelder \u00e5 presisere stillingsbeskrivelsene ved enheten. <\/p>\n

Det ble tilsatt en kvinnelig barne- og omsorgsarbeider som milj\u00f8terapeut sommeren 2008. Hun var kvalifisert som milj\u00f8terapeut i stillingskode 0808, l\u00f8nnsramme 13, men fikk ved en feiltakelse tilbud om stilling som milj\u00f8terapeut i stillingskode 1201, l\u00f8nnsramme 15 hvor kvalifikasjonskravet er h\u00f8yskoleutdanning. Hun aksepterte avtalen. I ettertid har kriminalomsorgen fors\u00f8kt \u00e5 rette opp feilen ved \u00e5 tilby henne \u00e5 flytte over i stillingskode 0808, men beholde sin n\u00e5v\u00e6rende l\u00f8nnsplassering. Det har hun ikke akseptert. Det var ikke mulig for vedkommende \u00e5 forst\u00e5 at hun ble plassert i feil kode p\u00e5 tilsettingstidspunktet. Det er derfor utelukkende kriminalomsorgens feil. Kriminalomsorgen vurderer det slik at det er inng\u00e5tt en bindende avtale med vedkommende selv om kvalifikasjonskravene ikke er oppfylt. Det inneb\u00e6rer ikke at kvalifikasjonskravene til stilling som milj\u00f8terapeut i stillingskode 1201, l\u00f8nnsramme 15 er endret. <\/p>\n

Etter krav i lokale l\u00f8nnsforhandlinger ble stillingen til en kvinnelig fengselsbetjent omgjort til milj\u00f8terapeut stillingskode 1201, l\u00f8nnsramme 15 fordi hun oppfylte kvalifikasjonskravet med h\u00f8yskoleutdanning. <\/p>\n

Kriminalomsorgen er av den oppfatning at de vaktinstrukser som etter det opplyste ble presentert p\u00e5 et personalm\u00f8te ikke tilsvarer de stillingsinstrukser\/-beskrivelser som kriminalomsorgen har beskrevet i brev til ombudet. Med stillingsinstruks menes arbeidsgivers forventninger til hvordan de ansattes kompetanse skal benyttes i arbeidet. Av den grunn er det n\u00f8dvendig \u00e5 knytte beskrivelsen av dette til den enkeltes fagbakgrunn. Vaktinstruksene det vises til skisserer i st\u00f8rre grad rutiner for hvilke oppgaver som skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 det enkelte skift. <\/p>\n

Rettslig grunnlag <\/h2>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 1.<\/p>\n

Likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 3. Likestillingsloven \u00a7 5 presiserer at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. L\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn. Det inneb\u00e6rer ikke at alle som utf\u00f8rer samme arbeid skal ha samme kronebel\u00f8p utbetalt. Lovens krav er at l\u00f8nnen fastesettes etter kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale normer eller prinsipper. Retten til lik l\u00f8nn gjelder uavhengig av om arbeidene tilh\u00f8rer ulike fag eller om l\u00f8nnen reguleres i ulike tariffavtaler.<\/p>\n

Om arbeidene er av lik verdi avgj\u00f8res etter en helhetsvurdering der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. <\/p>\n

Likestillingsloven \u00a7 16 oppstiller en regel om delt bevisbyrde. Det inneb\u00e6rer at klager i f\u00f8rste omgang m\u00e5 peke p\u00e5 forhold som gir grunn til \u00e5 tro at forskjellsbehandling har skjedd. Klagers p\u00e5stand m\u00e5 st\u00f8ttes av hendelsesforl\u00f8pet og sakens ytre omstendigheter. Dersom det er vist til forhold som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd forskjellsbehandling, er det opp til arbeidsgiver \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det allikevel ikke har skjedd ulovlig forskjellsbehandling.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

A har bedt ombudet vurdere om kriminalomsorgen region vest har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved avl\u00f8nningen av fengselsbetjent A sammenlignet med milj\u00f8terapeuter med h\u00f8yskoleutdanning ved X. <\/p>\n

A og arbeidstakerne han sammenligner seg med, jobber alle p\u00e5 X og utf\u00f8rer dermed arbeid i samme virksomhet, jf. likestillingsloven \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Partene er i tillegg enig om at milj\u00f8terapeutene l\u00f8nnes h\u00f8yere enn A, som er fengselsbetjent. Det er alts\u00e5 ikke omstridt at de har ulik l\u00f8nn, og at l\u00f8nnsforskjellen ikke er ubetydelig. <\/p>\n

Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet derfor skal ta stilling til er om fengselsbetjentene og milj\u00f8terapeutene utf\u00f8rer \u201dsamme arbeid\u201d eller \u201darbeid av lik verdi\u201d, jf. likestillingsloven \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Det er de objektive kjennetegnene ved arbeidet ombudet skal vurdere. If\u00f8lge Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) side 52 skal vurderingen foretas \u201dut fra en bred vurdering av stillingene, blant annet under hensyn til arbeidsoppgaver, ansvar, organisasjonsmessig plassering og n\u00f8dvendig utdanning\u201d. Videre i proposisjonen p\u00e5 side 60 vises det til at det er \u201darbeidsoppgavene, og ikke hvordan arbeidstakeren utf\u00f8rer arbeidet, som skal danne grunnlaget for vurderingen\u201d.<\/p>\n

Ombudet har f\u00e5tt tilsendt identisk stillingsbeskrivelse for milj\u00f8terapeutene og fengselsbetjentene. At stillingsbeskrivelsen er lik, peker i retning av at milj\u00f8terapeutene og fengselsbetjentene utf\u00f8rer like arbeidsoppgaver. Kriminalomsorgen erkjenner at stillingsinstruksene kan forbedres n\u00e5r det gjelder synliggj\u00f8ringen av ulike forventninger knyttet til den enkeltes fagbakgrunn og den enkeltes ansvar for \u00e5 benytte sin kompetanse. Kriminalomsorgen hevder de forventer mer av milj\u00f8terapeutene og at de arbeider med mer komplekse problemstillinger hos den domfelte. A im\u00f8teg\u00e5r deres syn og hevder stillingsbeskrivelsen bekrefter at de gj\u00f8r arbeid av lik verdi. Kriminalomsorgens forventning framg\u00e5r ingen steder slik at det er vanskelig for ombudet \u00e5 etterpr\u00f8ve denne p\u00e5standen. <\/p>\n

Videre har ombudet mottatt vaktinstrukser for de ulike vaktene ved X. A hevder dette underbygger hans p\u00e5stand om at han gj\u00f8r arbeid av lik verdi som milj\u00f8terapeutene. Ombudet er imidlertid enig med Kriminalomsorgen i at vaktinstruksene framst\u00e5r mer som en beskrivelse av rutiner for hva som skal gjennomf\u00f8res for det enkelte skift. <\/p>\n

Kriminalomsorgen hevder den ulike avl\u00f8nningen f\u00f8rst og fremst har sammenheng med utdanningsniv\u00e5. Milj\u00f8terapeutene har h\u00f8yskoleutdanning og fengselsbetjentene har to\u00e5rig l\u00f8nnet etatsutdanning. De p\u00e5peker at utdanningen ikke er en h\u00f8yskoleutdanning og kvalifiserer ikke til studiepoeng. A hevder at fengselsskolen har mange likhetstrekk og derfor burde sammenlignes med politih\u00f8yskolen. <\/p>\n

If\u00f8lge EF-domstolens sak C-109\/88 Danfoss kan formell h\u00f8y kompetanse ha betydning for arbeidets verdi. Det forutsettes da at kompetansen har betydning for arbeidets utf\u00f8relse. Kompetanse ut over det som kreves for stillingen, skal alts\u00e5 ikke med i totalvurderingen, for eksempel hvis noen er s\u00e5kalt overkvalifisert. Det er etter det ombudet forst\u00e5r, ikke tilfellet her. Ombudet kan ikke overpr\u00f8ve Kriminalomsorgens vurdering av n\u00f8dvendig utdanning for de to stillingskategoriene. Ombudet viser ogs\u00e5 til EF-domstolens sak C-309\/97. I saken, som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om lik avl\u00f8nning av leger og psykologer som tilsynelatende utf\u00f8rte identiske arbeidsoppgaver, ble det uttalt:<\/p>\n

\u201dIn those circumstances, two groups of persons who have received different professional training and who, because of the different scope of the qualifications resulting from that training, on the basis of which they were recruited, are called on to perform different tasks or duties, cannot be regarded as being in a comparable situation.\u201d<\/p>\n

A hevder at den kvinnelige barne- og omsorgsarbeideren, D, fikk l\u00f8nn tilsvarende en milj\u00f8terapeut med h\u00f8yskoleutdanning selv om hun ikke tilfredsstilte utdanningskravet. A hevder begrunnelsen var at D hadde en personlig egnethet som tilfredsstilte denne l\u00f8nnsplasseringen. Kriminalomsorgen hevder det ble beg\u00e5tt en feil da hun ble l\u00f8nnsplassert. Ombudet registrerer at partene er uenig p\u00e5 dette punktet, men finner uansett ikke at et enkelttilfelle kan bevise at l\u00f8nnen til de som arbeider ved X fastesettes med vekt p\u00e5 kj\u00f8nn. <\/p>\n

Ombudet finner dermed at A ikke utf\u00f8rer samme arbeid eller arbeid av lik verdi som milj\u00f8terapeutene med h\u00f8yskoleutdanning etter likestillingsloven \u00a7 5. Det er dermed ikke grunnlag for videre vurderinger. <\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Kriminalomsorgen region vest ikke handler i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved avl\u00f8nningen av fengselsbetjent A sammenlignet med milj\u00f8terapeutene med h\u00f8yskoleutdanning ved X.<\/p>\n

Nemndas uttalelse i sak 11\/2010<\/h2>\n

Mannen brakte ombudets uttalelse inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til samme resultat som ombudet. <\/p>\n

Les nemndas vedtak p\u00e5 nemndas nettside<\/span>.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mannlig fengselsbetjent fikk lavere l\u00f8nn enn kvinnelige milj\u00f8terapeuter, men dette var ikke resultat av diskriminering.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14821","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nIkke diskriminering ved avl\u00f8nning - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Mannlig fengselsbetjent fikk lavere l\u00f8nn enn kvinnelige milj\u00f8terapeuter, men dette var ikke resultat av diskriminering.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/\",\"name\":\"Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning - Arkiv","og_description":"Mannlig fengselsbetjent fikk lavere l\u00f8nn enn kvinnelige milj\u00f8terapeuter, men dette var ikke resultat av diskriminering.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/","name":"Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-ved-avlonning\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Ikke diskriminering ved avl\u00f8nning"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14821"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14821\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14821"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14821"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}