{"id":14825,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-ikke-diskriminering-av-same","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/","title":{"rendered":"Ikke diskriminering av same"},"content":{"rendered":"

Ikke diskriminering av same<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken er todelt og gjelder en p\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet, f\u00f8dsel og bruk av permisjon, og en p\u00e5stand om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet \/ nasjonal opprinnelse overfor samer.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Den ene delen handlet om en kvinne som mente seg diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet, f\u00f8dsel og bruk av foreldrepermisjon, da kommunen tilbaketrakk omsorgsl\u00f8nnen som hun tidligere hadde blitt innvilget for \u00e5 ta vare p\u00e5 hennes svoger. Kommunen mente at kvinnen ikke hadde v\u00e6rt i stand til \u00e5 pleie sin svoger fordi hun f\u00f8r og etter f\u00f8dselen hadde v\u00e6rt sykemeldt p\u00e5 grunn av bekkenl\u00f8sning. Tilbaketrekningen utgjorde halvparten av omsorgsl\u00f8nnen som familien hadde opprinnelig blitt innvilget for \u00e5 pleie ham. Tilbaketrekningen skjedde uten at kommunen fattet noe offisielt vedtak. Vedtaket ble fattet f\u00f8rst nesten tre \u00e5r etter at omsorgsl\u00f8nnen ble avviklet. <\/p>\n

Kvinnen klaget saken til Fylkesmannen, som konkluderte at kvinnen beholdte sin rett til omsorgsl\u00f8nn (med fradrag for de perioder hun hadde v\u00e6rt sykemeldt) inntil vedtakets dato. I det etterf\u00f8lgende oppgj\u00f8ret viste det seg at kommunen ikke ville betale omsorgsl\u00f8nn i periodene hvor kvinnen hadde v\u00e6rt sykemeldt eller under foreldrepermisjonen.<\/p>\n

Tilbaketrekningen i denne saken var ogs\u00e5 et resultat av at kommunen ogs\u00e5 hadde vedtatt nye og strengere retningslinjer n\u00e5r det gjaldt behandling av s\u00f8knader om omsorgsl\u00f8nn. Retningslinjene var anbefalt av Fylkesmannen og skulle bidra til \u00e5 redusere omsorgsl\u00f8nnsniv\u00e5 i kommunen. Familien, som var samisk, mente at kommunens bruk av retningslinjene rammet enkeltmennesker i kommunens samiske befolkning uforholdsmessig hardt, sammenlignet med den norske befolkningen, og dermed utgjorde indirekte diskriminering av samer i kommunen. <\/p>\n

Ombudet konkluderte at kommunen ikke hadde brudd likestillingsloven ved ikke \u00e5 etterbetale omsorgsl\u00f8nn for sykemeldingsperiodene, men at kommunen hadde en plikt til \u00e5 etterkomme Fylkesmannens vedtak n\u00e5r det gjaldt etterbetaling av omsorgsl\u00f8nn under foreldrepermisjonen. N\u00e5r det gjaldt p\u00e5standen om indirekte diskriminering av den samiske befolkningen, fant ombudet at innstramming av tildeling av omsorgsl\u00f8nn i kommunen var saklig og n\u00f8dvendig, og at familien ikke hadde dokumentert at kommunens bruk av retningslinjene rammet den samiske befolkningen s\u00e6rlig hardere enn den norske befolkningen.<\/p>\n

Saksnummer: 09\/766
Lovanvendelse: Likestillingsloven \u00a7 3 andre ledd nr.2. Diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, jf tredje ledd.<\/strong><\/p>\n

UTTALELSE I SAK OM DISKRIMINERING P\u00c5 GRUNN AV GRAVIDITET, F\u00d8DSEL OG BRUK AV FORELDREPERMISJON, OG INDIREKTE DISKRIMINERING P\u00c5 GRUNN AV ETNISITET\/NASJONAL OPPRINNELSE- SAMER<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 23. mars 2009 fra advokat MM p\u00e5 vegne av A med familie. Klagen er todelt. <\/p>\n

A hevder at hun ble diskriminert grunn p\u00e5 av graviditet, f\u00f8dsel og bruk av foreldrepermisjon, da X kommune trakk tilbake omsorgsl\u00f8nn som tidligere hadde blitt innvilget henne. P\u00e5 sin side mener familien, som er samisk, at kommunens saksbehandlingspraksis vedr\u00f8rende omsorgsl\u00f8nn f\u00f8rer til indirekte diskriminering av den samiske befolkningen i kommunen.<\/p>\n

Ombudet har kommet frem til at kommunen ikke har handlet i strid med likestillingslovens \u00a7 3 andre ledd nr. 2 n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av graviditet. Ombudet har videre konkludert med at kommunen ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, jf. tredje ledd, n\u00e5r det gjelder familiens p\u00e5stand om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\/nasjonal opprinnelse.<\/p>\n

Ombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra dette brevet er mottatt, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser.<\/p>\n

B har nedsatt funksjonsevne. Han har omfattende h\u00f8rselshandikap og mangler ferdigheter for \u00e5 kunne mestre hverdagen. Han bor i X kommune, sammen med moren, broren og svigerinnen, A. A har v\u00e6rt ansatt i kommunen siden 2002, hvor hun har et 20 % vikariat som hjemmehjelp og pleieassistent. <\/p>\n

Den 2. desember 2003 innvilger kommunen 18 timers omsorgsl\u00f8nn, delt jevnt mellom moren og A, for \u00e5 pleie B, jf. lov om sosiale tjenester \u00a7 4-2 bokstav e.<\/p>\n

I 2005 vedtar kommunestyret nye veiledende retningslinjer for saksbehandling av omsorgsl\u00f8nn. Retningslinjene er blitt anbefalt av Fylkesmannen i Nordland for \u00e5 redusere kommunens omsorgsl\u00f8nnsniv\u00e5, fordi antall timer innvilget har v\u00e6rt uforholdsmessig h\u00f8yt sammenlignet med andre kommuner. <\/p>\n

I 2005 blir A gravid. Ved slutten av svangerskapet, fra midten av november 2005 til 7. februar 2006, blir hun sykemeldt p\u00e5 grunn av bekkenl\u00f8sning. Hun f\u00f8der et barn 8. februar 2006, og tar ut utvidet foreldrepermisjon til 8. februar 2007.<\/p>\n

Den 13. januar 2006 sender kommunen et brev til A, hvor hun informeres om at de ni timer omsorgsl\u00f8nn som er forbeholdt henne, vil opph\u00f8re fra 1. februar 2006. Kommunen refererer til en tidligere telefonsamtale vedr\u00f8rende sykemelding, og forklarer at omsorgsl\u00f8nn er en godtgj\u00f8ring som ytes for omsorgsarbeid og som derfor ikke gir rett til sykepenger. Familiens advokat ber deretter kommunen om \u00e5 vise til vedtaket som skal v\u00e6re grunnlaget for beslutningen. Kommunen p\u00e5 sin side informerer A, ved brev av 2. januar 2007, om at alle vedtak om omsorgsl\u00f8nn vil gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt. Det varsles om et hjemmebes\u00f8k og ny vurdering av Bs behov for omsorg.<\/p>\n

Advokaten klager til kommunen i mai 2007. Kommunen avviser klagen og viser til de nye retningslinjene som er blitt vedtatt i kommunestyret. Den 15. august 2008 bes\u00f8ker kommunen familien hjemme, og foretar en vurdering av Bs behov for omsorg. Den 27. november 2008 fatter kommunen to vedtak, hvor A ikke f\u00e5r innvilget omsorgsl\u00f8nn, mens moren blir innvilget omsorgsl\u00f8nn for 9 timer per uke. Beslutningen er basert p\u00e5 kommunens nye vurdering av omsorgsbehov for B og en s\u00e5kalt IPLOS- (Individbasert pleie og omsorgsstatistikk) kartlegging i saken. Parallelt gir kommunen flere ganger muntlig tilbud om boveiledning til B. Familien takker nei.<\/p>\n

Advokaten klager saken inn for Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen konkluderer den 17. juli 2009 med at kommunen i januar 2006 ikke hadde anledning til \u00e5 avvikle As omsorgsengasjement, da det ikke ble fattet et vedtak. Fylkesmannen viser for \u00f8vrig til vedtaket av november 2008, og fastsl\u00e5r at delen av vedtaket som har tilbakevirkende kraft i As disfav\u00f8r ikke er gyldig. A beholder dermed sin rett til omsorgsl\u00f8nn inntil 27. november 2008, med fradrag for de perioder hun har v\u00e6rt sykemeldt.<\/p>\n

Ved brev av 28. september 2009 orienteres A om hvilke bel\u00f8p som, i kraft av Fylkesmannens vedtak, vil bli etterbetalt. Det informeres om at omsorgsl\u00f8nn ikke betales i foreldrepermisjonsperioden eller i sykemeldingsperiodene. Omsorgsl\u00f8nn betales i perioden mellom 9. februar 2007 (etter at foreldrepermisjonen tar slutt) og 27. november 2008. <\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

1. Klage p\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet\/f\u00f8dsel og uttak av foreldrepermisjon<\/h3>\n

A hevder at kommunen forskjellsbehandlet henne p\u00e5 grunn av at hun ble gravid, f\u00f8dte et barn og tok ut foreldrepermisjon, da omsorgsl\u00f8nn som hadde blitt innvilget henne i 2003 opph\u00f8rte noen dager f\u00f8r hun f\u00f8dte sitt barn, og ikke ble utbetalt mens hun var ut i foreldrepermisjon. A mener at dette er diskriminering i strid med likestillingsloven \u00a7 3 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

Hun hevder at \u00e5rsaken til tilbaketrekkingen var at hun ved slutten av svangerskapet var sykemeldt p\u00e5 grunn av bekkenl\u00f8sning. Hun mener at kommunen ikke hadde rett til \u00e5 bruke sykemeldingen som anledning til \u00e5 trekke tilbake omsorgsl\u00f8nnen, fordi sykemeldingen kun gjaldt hennes vikariat i kommunen, og hun aldri hadde opplyst for kommunen at hun ikke var i stand til \u00e5 utf\u00f8re omsorgsoppgaver hjemme overfor B. Det ble dermed lagt negativ vekt p\u00e5 at hun var gravid og snart skulle f\u00f8de. Hun hevder i denne forbindelse at f\u00f8dselen ble uttalt fra kommunens side som \u00e5rsak til tilbaketrekkingen. Hun viser for \u00f8vrig til at omsorgsl\u00f8nnen ikke ble gjeninnvilget etter at hun f\u00f8dte sin datter og sykemeldingsperioden tok slutt (7. februar 2006). Hun bestrider kommunens anf\u00f8rsel om at hun hadde blitt fortalt at hun m\u00e5tte opplyse om en annen person ville s\u00f8ke om omsorgsl\u00f8nn i hennes sted. Hun viser til at kommunen, til tross for Fylkesmannens vedtak, nektet \u00e5 betale omsorgsl\u00f8nn under foreldrepermisjonsperioden, jf. kommunens brev av 28. september 2009.<\/p>\n

Kommunen viser i sin redegj\u00f8relse til at omsorgsl\u00f8nn opph\u00f8rer for den som ikke er i stand til \u00e5 utf\u00f8re omsorgsoppgavene, uavhengig av hva man er sykemeldt for. Kommunen mener at dette m\u00e5tte gjelde A, som ved slutten av sitt svangerskap var sykemeldt. Kommunen viser til at A i en del av sykemeldingsperioden utf\u00f8rte omsorgsoppgaver overfor B, inntil hun selv ga beskjed om at hun ikke var i stand til \u00e5 ivareta omsorgsoppgaver. <\/p>\n

Kommunen viser til at A hadde f\u00e5tt jevnlig sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging og tilrettelegging i sin jobb i kommunen. Derimot, n\u00e5r det gjelder omsorgsl\u00f8nn, hadde kommunen ikke sykefrav\u00e6rs oppf\u00f8lgingsplikt. Det vises til at omsorgsl\u00f8nn ikke automatisk overf\u00f8res til andre omsorgsytere, med mindre det foreligger en ny s\u00f8knad om det. Kommunen hevder at A hadde blitt informert om at hun m\u00e5tte gi beskjed om det var noen som skulle s\u00f8ke om omsorgsl\u00f8nn i hennes sted. <\/p>\n

2. P\u00e5stand om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\/nasjonal opprinnelse<\/h3>\n

Familien hevder at det er sterke grunner for \u00e5 anta at kommunens praksis ang\u00e5ende omsorgsl\u00f8nn, som baserer seg p\u00e5 de nye retningslinjene, rammer enkeltmennesker i den samiske befolkningen i kommunen uforholdsmessig hardt, sammenlignet med den norske befolkningen. Det hevdes at kommunen ikke hadde rett til \u00e5 vurdere familiens omsorgsl\u00f8nnssak p\u00e5 ny og dermed ta \u201domkamp\u201d p\u00e5 grunn av de nylig vedtatte retningslinjene. Det vises til at omsorgsl\u00f8nn er mye mer utbredt hos den samiske befolkningen, da samiske familier er s\u00e6rlig avhengige av omsorgsl\u00f8nn. Til st\u00f8tte vises det til en rapport fra Nordlandsforskning, NF- 9\/99: \u201d Med en klype salt\u201d. I rapporten gir en informant uttrykk for f\u00f8lgende:<\/p>\n

\n

\u201dVi opplever at vi er pliktig til \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5re n\u00e6rmeste. Vi f\u00e5r ingenting for det. Jeg f\u00f8ler at jeg blir utnytta. De vet at jeg ikke vil sitte stille og se p\u00e5 at (n.n) lider n\u00f8d\u201d.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det vises videre til en evalueringsrapport fra 2002 utgitt i regi av Helsedepartementet: \u201d Oppf\u00f8lging av plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge\u201d. I delen av rapporten som gjelder kommunen vises det blant annet til at: <\/p>\n

\n

\u201dflere informanter gir uttrykk for at man forel\u00f8pig ikke har klart \u00e5 utvikle et tokulturelt samfunn som tar hensyn begge veier: b\u00e5de samisk og \u201d bufolk\u201d\u2026 Det forfektes et syn om at alt skal v\u00e6re likt i tilbudene til samiske brukere. Utgangspunktet er da, i f\u00f8lge informanten, alltid tilbudet til den norske befolkningen\u201d.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det vises ogs\u00e5 til en artikkel av (\u2026), hvor det fremheves at samer bosatt i omr\u00e5der hvor de er i kulturelt\/etnisk mindretall, slik som i (\u2026.), utsettes for et st\u00f8rre og vanskeligere krysspress enn i omr\u00e5der hvor de er i majoritet, og at det offentlige hjelpeapparatet mangler problemforst\u00e5else for denne befolkningen.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder B, en av kommunens samiske beboere, mener familien at kommunen har sviktet ham fordi han som barn ikke fikk tilstrekkelig grunnskoleoppl\u00e6ring. Den har vist til kommunens egen sosialrapport av 22. august 2000 som kilde. Familien mener derfor at det er meningsl\u00f8st fra kommunen \u00e5 tilby ham boveiledning, n\u00e5r dette tiltaket ikke er spesielt tilrettelagt og ikke kompenserer for kommunens tidligere svikt. <\/p>\n

Familien viser til at kommunen foretok en ny vurdering av As omsorgsl\u00f8nn i januar 2006, og at denne vurderingen, som f\u00f8rte til at hennes del av omsorgsl\u00f8nn ble trukket tilbake, var sterkt p\u00e5virket av de nye veiledende retningslinjene, vedtatt i 2005. Familien hevder at kommunen imidlertid ikke har fremhevet at \u00f8kt bruk av omsorgsl\u00f8nn hadde v\u00e6rt vedtatt av kommunen som et s\u00e6rskilt virkemiddel overfor den samiske befolkningen i kommunens egen plan. Retningslinjene, som m\u00e5 anses som et virkemiddel for \u00e5 redusere omsorgsl\u00f8nnsniv\u00e5et i kommunen p\u00e5 generelt plan, rammer derfor den samiske befolkningen s\u00e6rlig hardt, herunder B, som ikke f\u00e5r sine behov dekket tilstrekkelig. I tillegg hevdes det at retningslinjene er i strid med en regel av h\u00f8yere rang, Rundskriv I- 15\/ 2000\u201d Samisk spr\u00e5k og kultur- utdyping av rundskriv I-1\/2000\u201d, hvor det blant annet anbefales \u00e5 gi samiske brukere muligheten til \u00e5 bo lengst mulig hjemme p\u00e5 grunn av at gruppen s\u00e6rlig vektlegger verdier knyttet til familie, slekt og n\u00e6rmilj\u00f8. Det p\u00e5pekes i rundskrivet at omsorgsl\u00f8nn i enkelte tilfeller kan v\u00e6re et godt hjelpemiddel. <\/p>\n

Familien konkluderer dermed at retningslinjene m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re i strid med forbudet mot indirekte diskriminering etter diskrimineringslovens \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, jf tredje ledd. <\/p>\n

Kommunen avviser i sin redegj\u00f8relse familiens p\u00e5stand om at kommunens saksbehandlingspraksis n\u00e5r det gjelder omsorgsl\u00f8nn, inneb\u00e6rer indirekte diskriminering av kommunens samiske befolkning. Kommunen hevder at mye har forandret seg siden evalueringsrapporten fra 2002 ble skrevet. Det vises til at hovedandelen av befolkningen som mottar omsorgsl\u00f8nn er samer, nettopp fordi kommunen legger vekt p\u00e5 deres spr\u00e5klige og kulturelle behov. Kommunen er i 2006 blitt innlemmet i samisk spr\u00e5k- og forvaltningsomr\u00e5de, og pleie og omsorgstjenesten arbeider aktivt for \u00e5 fremme samisk spr\u00e5k og kultur. I denne forbindelse viser kommunen til at det utarbeides flere konkrete tiltak og tiltaksplan for samiske brukere.<\/p>\n

I behandling av s\u00f8knader om omsorgsl\u00f8nn hevder kommunen at det tas hensyn b\u00e5de til rundskriv I-15\/2000 og regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002-2005. N\u00e5r det gjelder h\u00e5ndtering av s\u00f8knader om omsorgsl\u00f8nn for pleie av samiske p\u00e5r\u00f8rende, anbefales kommuner i handlingsplanen \u00e5 \u201dvektlegge manglende spr\u00e5klig og kulturell kompetanse i tjenesten som tildelingskriterium\u201d.<\/p>\n

Videre hevder kommunen at hvert vedtak fattes ut fra individuelle vurderinger, der omsorgsl\u00f8nn betraktes i sammenheng med andre tjenester. I Bs tilfelle har det v\u00e6rt slik. Kommunen hadde tilbudt ham boveiledning, et tilbud som gir oppl\u00e6ring i dagliglivets ferdigheter. Form\u00e5let med tilbudet var \u00e5 gj\u00f8re B mest mulig selvhjulpen og \u00e5 \u00f8ke hans livskvalitet. Tilbudet var forankret i en funksjonskartlegging av B fra 2001. I denne kartleggingen ble det konkludert med at han hadde de n\u00f8dvendige forutsetninger for \u00e5 kunne l\u00e6re \u00e5 mestre hverdagen bedre. Kommunen viser til at familien takket nei til dette tilbudet, fordi den ikke \u00f8nsket \u00e5 ha fremmede hos seg. <\/p>\n

Da omsorgsl\u00f8nnen ble halvert i familien, hadde kommunen vurdert saken p\u00e5 ny i lys av de nye veiledende retningslinjene. Det viste seg at skj\u00f8nnsvurderingen som hadde v\u00e6rt grunnlaget for innvilgelsesvedtaket av 2002, var feil. Mange av arbeidsoppgavene som var omfattet av omsorgsl\u00f8nnen, var til det felles beste for hele husholdningen. If\u00f8lge retningslinjene og Fylkesmannens anbefaling, kvalifiserte ikke disse oppgavene til omsorgsl\u00f8nn. Kommunen mener derfor at det var saklige grunner for \u00e5 redusere antall timer omsorgsl\u00f8nn overfor B.<\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven og\/eller og diskrimineringsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

Likestillingsloven \u00a7 3 fastsl\u00e5r at direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt.<\/p>\n

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, eller setter en kvinne i en d\u00e5rligere stilling enn hun ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av graviditet eller f\u00f8dsel, eller setter en kvinne eller mann i en d\u00e5rligere stilling enn vedkommende ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3 annet ledd nr 2. Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er sv\u00e6rt begrenset.<\/p>\n

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon regnes som indirekte forskjellsbehandling.<\/p>\n

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over blir stilt s\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

1. P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet\/f\u00f8dsel og uttak av foreldrepermisjon<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet vil f\u00f8rst ta stilling om kommunen handler i strid med likestillingsloven ved ikke \u00e5 etterbetale omsorgsl\u00f8nn som for perioder der A har v\u00e6rt i foreldrepermisjon eller har v\u00e6rt sykemeldt.<\/p>\n

Manglende etterbetaling av omsorgsl\u00f8nn i foreldrepermisjonsperioden:<\/h3>\n

Det f\u00f8lger av Fylkesmannens vedtak av 14. juli 2009, referert ovenfor, at A skal beholde de rettigheter hun ble tilst\u00e5tt i vedtak 143\/2002 frem til 27. november 2008. A har dermed krav p\u00e5 tilbakebetaling av omsorgsl\u00f8nn for denne perioden. Det fremg\u00e5r ikke av vedtaket at det skal gj\u00f8res fradrag for foreldrepermisjonsperioden. <\/p>\n

Ombudet legger til grunn at Fylkesmannens vedtak er gyldig, og kommunen har etter dette en plikt til \u00e5 etterkomme Fylkesmannens vedtak. Hvorvidt kommunens manglende utbetaling av omsorgsl\u00f8nn i foreldrepermisjonsperioden er \u00e5 anse som indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon, er det etter dette ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 ta stilling til. Dersom kommunen fortsatt ikke utbetaler omsorgsl\u00f8nn for denne perioden i tr\u00e5d med Fylkesmannens vedtak, er alternativene for \u00e5 f\u00e5 vedtaket oppfylt \u00e5 henvende seg til Fylkesmannen som overordnet organ, \u00e5 klage til Sivilombudsmannen eller \u00e5 reise sak for domstolene. <\/p>\n

N\u00e5r det er sagt, vil ombudet bemerke at \u00e5 nekte \u00e5 utbetale omsorgsl\u00f8nn p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon i utgangspunktet vil v\u00e6re \u00e5 anse som indirekte forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, forutsatt at omsorgsyteren faktisk yter den omsorgen som er avtalt med kommunen. Det da vil v\u00e6re kommunen som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at likestillingslovens unntaksbestemmelse om tillatt forskjellsbehandling kommer til anvendelse. <\/p>\n

Manglende etterbetaling av omsorgsl\u00f8nn i sykemeldingsperiodene:<\/h3>\n

A var sykemeldt i til sammen ca 2,5 m\u00e5neder under svangerskapet. Hun var sykemeldt fra sin kommunale stilling i denne perioden. Fylkesmannens vedtak unntar sykemeldingsperiodene fra kravet om etterbetaling av omsorgsl\u00f8nn.<\/p>\n

Hvorvidt omsorgsytere som mottar omsorgsl\u00f8nn har krav p\u00e5 sykepenger eller ikke, er ikke lovregulert. Ombudet legger til grunn at dette vil avhenge av omsorgsyterens avtale med kommunen.<\/p>\n

Det fremg\u00e5r ikke av vedtak (\u2026) om omsorgsl\u00f8nn at A hadde krav p\u00e5 sykepenger. Ombudet kan heller ikke se at hun i vedtaket regnes som arbeidstaker i forbindelse med at hun tilkjennes omsorgsl\u00f8nn for omsorg av B. Det er ikke anf\u00f8rt fra As side at hun hadde krav p\u00e5 sykepenger, og kommunen har uttalt at hun ikke hadde slik rett. Ombudet forutsetter etter dette at A ikke hadde krav p\u00e5 sykepenger.<\/p>\n

Ombudet legger til grunn at heller ingen andre mottakere av omsorgsl\u00f8nn f\u00e5r sykepenger i kommunen uten s\u00e6rskilt avtale. Dersom A var arbeidsuf\u00f8r ogs\u00e5 med hensyn til omsorgsoppgavene overfor B, kan det hevdes at hun ikke er kommet i en d\u00e5rligere stilling enn andre sykemeldte som mottar omsorgsl\u00f8nn, og at hun dermed ikke blir forskjellsbehandlet.<\/p>\n

Hvis kommunen derimot stoppet As omsorgsl\u00f8nn p\u00e5 grunn av at hun ble sykemeldt fra sin kommunale stilling, uten \u00e5 vurdere eller unders\u00f8ke om hun var i stand til \u00e5 utf\u00f8re disse omsorgsoppgavene, ville dette i utgangspunktet kunne v\u00e6re tale om direkte diskriminering i strid med likestillingsloven \u00a7 3 <\/p>\n

Det er imidlertid uenighet mellom A og kommunen om A kunne utf\u00f8re omsorgsoppgavene overfor B i disse periodene. <\/p>\n

Kommunen hevder at A varslet sin arbeidsgiver om at hun ikke var i stand til \u00e5 ivareta omsorgsoppgavene, og at A fikk beskjed om \u00e5 utpeke andre omsorgsytere for B i perioden.<\/p>\n

A hevder at \u201di kortere perioder hvor det av forskjellige \u00e5rsaker har v\u00e6rt behov for bistand, har hennes mann, hennes svigermor og andre i familienettverket steppet inn\u201d. Hun uttaler at kommunen har v\u00e6rt kjent med denne ordningen, siden dette ble opplyst i forbindelse med s\u00f8knaden om omsorgsl\u00f8nn i 2002. Hun hevder at hun aldri har gitt beskjed om at hun ikke kunne ta omsorg for B, og nekter for \u00e5 ha f\u00e5tt beskjed om \u00e5 utpeke andre omsorgsytere for B i perioden. Hun mener at det har formodningen mot seg at kommunen skulle be om noe slikt, siden kommunen var kjent med at B ble tatt h\u00e5nd om av familienettverket. Hun uttaler videre at hun har tatt sin del av ansvaret for B, med unntak av tiden rundt f\u00f8dselen og 3-4 uker etterp\u00e5.<\/p>\n

Ombudet tolker ovennevnte uttalelser fra A slik at hun ikke utelukker at andre i familien har gitt omsorg til B n\u00e5r hun selv har v\u00e6rt forhindret fra det, og at dette i hvert fall gjaldt en periode p\u00e5 4 uker rundt og etter f\u00f8dselen. Hvorvidt hun ivaretok omsorgsoppgavene i de \u00f8vrige ukene er mer uklart.<\/p>\n

Det st\u00e5r alts\u00e5 p\u00e5stand mot p\u00e5stand med hensyn til om A hadde varslet arbeidsgiver (kommunen) om at hun ikke kunne ta omsorg for B i sykemeldingsperioden. Av dette f\u00f8lger at det ogs\u00e5 st\u00e5r p\u00e5stand mot p\u00e5stand n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om hun ble bedt om \u00e5 utpeke andre personer som skulle overta omsorgen for ham i disse periodene.<\/p>\n

Som nevnt ovenfor er en p\u00e5stand ikke nok til at ombudet kan konkludere med at diskriminering har skjedd. Dersom det er andre holdepunkter for klagen, kan ombudet likevel legge til grunn at diskriminering har skjedd, hvis bevisbyrderegelen i likestillingsloven \u00a7 16 anvendes og kommunen ikke oppfyller sin plikt til \u00e5 f\u00f8re bevis for sitt syn.<\/p>\n

Det er klageren, her A, som m\u00e5 vise til forhold som st\u00f8tter hennes p\u00e5stand, dersom ombudet skal legge bevisbyrden over p\u00e5 kommunen. I og med at A var sykemeldt fra sin kommunale omsorgsjobb, og hun dessuten uttaler at familienettverket har steppet inn for henne i perioder, s\u00e5 er dette etter ombudets syn omstendigheter som taler mot at hun har v\u00e6rt arbeidsf\u00f8r med hensyn til omsorgsoppgavene hjemme i sykemeldingsperiodene. Det er derfor ikke naturlig \u00e5 anvende bevisbyrderegelen, i og med at hennes p\u00e5stand om diskriminering svekkes av andre opplysninger i saken. Ombudet understreker at denne vurderingen knytter seg til om regelen om delt bevisbyrde skal anvendes eller ikke. Ombudet m\u00e5 uansett legge det mest sannsynlige faktum til grunn, jf. ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 131 som redegj\u00f8r for bevisbyrderegelen knyttet opp mot innf\u00f8ringen av diskrimineringsloven. Det m\u00e5 antas at de samme vurderinger gjelder for bevisbyrderegelen i likestillingsloven.<\/p>\n

Ombudet har, ut fra de opplysningene som foreligger, ikke grunnlag for \u00e5 ta stilling til hvorvidt A var arbeidsf\u00f8r i sykemeldingsperiodene, og om kommunen var kjent med dette. Ombudet kan dermed heller ikke vurdere hvorvidt hun er blitt diskriminert p\u00e5 grunn av graviditetsrelatert sykdom. Ombudet m\u00e5 derfor konkludere med at kommunen ikke har brutt likestillingsloven ved ikke \u00e5 etterbetale omsorgsl\u00f8nn for sykemeldingsperiodene.<\/p>\n

2. P\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet \/ nasjonal opprinnelse<\/h3>\n

Ombudet legger til grunn at B har behov for omsorg. Det ligger imidlertid utenfor ombudets mandat \u00e5 vurdere omfanget av hans omsorgsbehov og p\u00e5 hvilken m\u00e5te behovet best kan dekkes. <\/p>\n

Det er ikke omtvistet at kommunens halverte omsorgsl\u00f8nnen i familien etter bruk av de nye retningslinjene for omsorgsl\u00f8nn. Slik ombudet forst\u00e5r det, vil familien vise til forholdene i denne saken for \u00e5 dokumentere kommunens generelle praksis n\u00e5r det gjelder omsorgsl\u00f8nn. Dersom de nye retningslinjene, som i utgangspunktet m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytrale, rammer kommunens samiske befolkning s\u00e6rlig hardt, kan det v\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l om dette utgj\u00f8r indirekte diskriminering i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4. <\/p>\n

Dersom ombudet finner grunn til \u00e5 tro at samiske familier rammes vesentlig hardere av retningslinjene og kommunens praksis enn andre familier, g\u00e5r i utgangspunktet bevisbyrden over p\u00e5 kommunen, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at dette likevel ikke er diskriminering. Imidlertid m\u00e5 begrepet indirekte diskriminering ogs\u00e5 ses i sammenheng med unntaket for saklig forskjellsbehandling i diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd. I denne saken vil det derfor uansett ikke foreligge diskriminering dersom kommunens praksis vedr\u00f8rende s\u00f8knader om omsorgsl\u00f8nn er objektivt begrunnet i et saklig form\u00e5l, og midlene som er valgt er n\u00f8dvendige, hensiktsmessige og ikke uforholdsmessig inngripende. <\/p>\n

En innstramning av regelverket for tildeling av omsorgsl\u00f8nn vil ramme den samiske befolkningen i kommunen hardere enn den ikke-samiske befolkningen, dersom det er en st\u00f8rre andel av samiske familier som mottar omsorgsl\u00f8nn sammenlignet med ikke-samiske familier. Hvorvidt dette i seg selv utgj\u00f8r diskriminering, er det ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 ta stilling til, idet ombudet er kommet til at kommunens retningslinjer og praksis uansett vil v\u00e6re dekket av unntaksregelen referert ovenfor.<\/p>\n

Retningslinjene for tildeling av omsorgsl\u00f8nn ble anbefalt av Fylkesmannen fordi kommunen hadde et uforholdsmessig h\u00f8yt timetall i omsorgsl\u00f8nnssaker. Kostnadsreduksjon vil i utgangspunktet v\u00e6re et saklig form\u00e5l. Innstramming av retningslinjene for tildeling av omsorgsl\u00f8nn vil etter ombudets syn v\u00e6re b\u00e5de n\u00f8dvendig og hensiktsmessig i den forbindelse.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let vil s\u00e5 v\u00e6re om effekten av retningslinjene og kommunens praksis er uforholdsmessig inngripende overfor den samiske befolkningen i kommunen. <\/p>\n

Ombudet kan ikke se at det foreligger dokumentasjon som st\u00f8tter dette. Unders\u00f8kelsene inntatt i NF-Rapport 9\/99 \u2013 Med en klype salt – og Helsedepartementets evalueringsrapport fra 2002 \u2013 Oppf\u00f8lging av plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge – som klagerne viser til, gir informasjon om helse og samisk familiekultur i den forbindelse. Rapportene har imidlertid ikke omsorgsl\u00f8nn og effekten av denne som hovedtema,<\/p>\n

Den f\u00f8rste rapporten er en unders\u00f8kelse basert p\u00e5 informasjon hentet fra enkeltindivider, b\u00e5de samer og ikke-samer i kommunen. Ang\u00e5ende temaet \u201dFamiliens betydning\u201d gir en av informantene uttrykk for at ikke-samer <\/p>\n

\n

\u201d… har mye \u00e5 l\u00e6re av hvordan de samiske stiller opp for hverandre i familien\u2026\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

\n

\u201ddet ser ut til at betydningen av familien og slektssolidaritet overfor fjernere slektninger er st\u00f8rre i den samiske befolkningen enn den vestige befolkningen. I en vestlig individualistisk forst\u00e5else er helse og sykdom noe som tilh\u00f8rer den enkelte\u2026 I samisk sammenheng ser det ut til at sykdom i langt st\u00f8rre grad er noe som ang\u00e5r det sosiale fellesskapet den enkelte er en del av\u201d.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Den andre rapporten inneholder en evaluering av kommunens helsetilbud til den samiske befolkningen. Forskerne konstaterer at det fortsatt er motsetning mellom samer og ikke-samer i kommunen. Det registreres at \u00f8kt bruk av omsorgsl\u00f8nn, samt andre tiltak, er blitt foresl\u00e5tt n\u00e5r det gjelder eldre samer. Konklusjonen i rapporten er at:<\/p>\n

\u201dPlanen er i begrenset grad blitt fulgt opp og har s\u00e5 langt resultert i f\u00e5 konkrete tiltak \u201d(\u2026). En av \u00e5rsakene er at det synes problematisk \u00e5 f\u00e5 gjennomslag i det kommunale systemet for \u00e5 bruke begrensede ressurser p\u00e5 \u00e5 ivareta tokulturelle forpliktelser.<\/p>\n

Opplysningene i rapportene m\u00e5 imidlertid vurderes i lys av kommunens redegj\u00f8relse og sakens fakta for \u00f8vrig. Kommunen uttaler at den siden 2002 har \u00f8kt sin innsats overfor samer som trenger omsorg. Kommunen skal ha arbeidet aktivt for \u00e5 fremme sin visjon om \u201d to kulturer – en felles fremtid\u201d og kommet med flere konkrete tiltak. Kommunen fremhever ogs\u00e5 at den i saksbehandlingen alltid foretar konkrete vurderinger av hver s\u00f8ker, og at retningslinjene kun er veiledende. Dessuten viser kommunen til at omsorgsytere ikke har ubetinget krav p\u00e5 omsorgsl\u00f8nn. <\/p>\n

Det fremg\u00e5r av rundskriv I-42\/98 at kommuner har en skj\u00f8nnsmargin for \u00e5 innvilge eller avsl\u00e5 en s\u00f8knad om omsorgsl\u00f8nn. Tyngden av omsorgsarbeidet, hvorvidt arbeidet gjelder n\u00f8dvendige omsorgsoppgaver, om omsorg fra s\u00f8keren er til det beste for den som trenger hjelp, og kommunens ressurser utgj\u00f8r de sentrale momenter som m\u00e5 vurderes. Ombudet vil ikke kunne overpr\u00f8ve slike vurderinger.<\/p>\n

Ombudet finner at behandlingen av familiens sak st\u00f8tter kommunens anf\u00f8rsel om at retningslinjene kun er veiledende. Det fremg\u00e5r at kommunen kom p\u00e5 hjemmebes\u00f8k i august 2008 og foretok en vurdering av Bs behov. Omsorgsl\u00f8nnsniv\u00e5et i familien ble halvert, men ikke trukket tilbake som s\u00e5dan. Samtidig ga kommunen B et tilbud om boveiledning. Dette tilbudet var basert p\u00e5 kommunens konkrete vurderinger av hans forutsetninger og behov. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve kommunens konkrete vurderinger n\u00e5r det gjelder tiltakene som foresl\u00e5s. S\u00e5 lenge det fremg\u00e5r at omsorgsbehovet er vurdert og tilbud er gitt, er det vanskelig \u00e5 skulle legge til grunn at reduksjon av omsorgsl\u00f8nnen er uforholdsmessig inngripende overfor B og familien. Denne konkrete saken kan dermed ikke illustrere at retningslinjene eller kommunens praksis er uforholdsmessig inngripende overfor samiske familier generelt, etter ombudets mening.<\/p>\n

Ombudet mener at heller ikke rapportene det er vist til, kan anses \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig dokumentasjon p\u00e5 at kommunens bruk av retningslinjene for omsorgsl\u00f8nn har en uforholdsmessig inngripende effekt overfor den samiske befolkningen generelt.<\/p>\n

P\u00e5 hvilken m\u00e5te kommunen best skal ivareta innbyggere som har omsorgsbehov, samtidig som kommunen overholder sine forpliktelser overfor den samiske befolkningen n\u00e5r det gjelder bevaring av identitet og kulturell egenart, er politiske og \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke kan l\u00f8ses konkret ut fra diskrimineringslovgivningen.<\/p>\n

Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at kommunens praktisering av nye retningslinjer for omsorgsl\u00f8nn ikke kan sies \u00e5 inneb\u00e6re indirekte diskriminering av den samiske befolkningen i kommunen.<\/p>\n

Ombudet vil likevel ta hensyn til denne saken i sitt p\u00e5driverarbeid overfor myndighetene n\u00e5r det gjelder rett til likeverdige offentlige tjenester.<\/p>\n

Konklusjon:<\/h2>\n
    \n
  1. Kommunen har ikke handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 andre ledd ved ikke \u00e5 etterbetale omsorgsl\u00f8nn til A i de periodene hun har v\u00e6rt sykemeldt.<\/li>\n
  2. Kommunen har ikke handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\/nasjonal opprinnelse i diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 bruke nye retningslinjer for tildeling av omsorgsl\u00f8nn i kommunen.<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Saken er todelt og gjelder en p\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet, f\u00f8dsel og bruk av permisjon, og en p\u00e5stand om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet \/ nasjonal opprinnelse overfor samer.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14825","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nIkke diskriminering av same - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Ikke diskriminering av same - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken er todelt og gjelder en p\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet, f\u00f8dsel og bruk av permisjon, og en p\u00e5stand om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet \/ nasjonal opprinnelse overfor samer.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/\",\"name\":\"Ikke diskriminering av same - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Ikke diskriminering av same\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Ikke diskriminering av same - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Ikke diskriminering av same - Arkiv","og_description":"Saken er todelt og gjelder en p\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet, f\u00f8dsel og bruk av permisjon, og en p\u00e5stand om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet \/ nasjonal opprinnelse overfor samer.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/","name":"Ikke diskriminering av same - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-ikke-diskriminering-av-same\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Ikke diskriminering av same"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14825"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14825\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14825"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14825"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}