{"id":14837,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-08900","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/","title":{"rendered":"08\/900: Barnebidrag – indirekte diskriminering av mannen"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n08\/900: Barnebidrag – indirekte diskriminering av mannen
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n<\/section>\n
\n

Saksnummer: 08\/900
Lovgrunnlag: Likestillingsloven
Dato for uttalelse: 10. november 2010<\/strong><\/p>\n

Ombudets uttalelse<\/h1>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

A henvendte seg til ombudet i en e-post 1. oktober 2008. Han mener NAVs fastsettelse av barnebidrag er i strid med likestillingsloven og viser til Klagenemnda for likestilling sitt vedtak av 7. september 2005 (sak 18\/2005). A har to barn (f\u00f8dt i 19991 og 1993) som han betaler barnebidrag for. Hans ekskone har f\u00e5tt et nytt barn med ny samboer. Hun jobber i 60 % stilling, og under foreldrepermisjonen f\u00e5r hun utbetalt 80 % av sin l\u00f8nn. P\u00e5 grunn av hennes inntektsreduksjon under permisjonen, m\u00e5 A betale mer i barnebidrag, jf. vedtak av 23. september 2008. Vedtaket ble stadfestet av NAV Klage og anke \u00d8st 10. februar 2009.<\/p>\n

Barneloven \u00a7 71 sier at bidragsmyndighetene skal fastsette barnebidraget slik at underholdskostnadene deles mellom foreldrene etter st\u00f8rrelsen p\u00e5 deres inntekt. I forskrift til loven er det lagt til grunn at inntekten skal fastsettes etter skj\u00f8nn n\u00e5r en av foreldrene er uten inntekt \u201duten at parten kan gi ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt.\u201d<\/p>\n

Etter gjeldende praksis kan b\u00e5de den bidragspliktige og bidragsmottaker arbeide 80 prosent stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skj\u00f8nn. Det betyr at faktisk inntekt legges til grunn i disse tilfellene. St\u00f8rre inntektsreduksjoner kan godtas dersom det foreligger en rimelig grunn for inntektsreduksjonen. Klagenemnda for likestilling tok i sak 18\/2005 stilling til hvorvidt
retningslinjene til forskrift for fastsetting og endring av barnebidrag av 15. januar 2003 nr. 123 \u00a7 fjerde ledd andre punktum (om skj\u00f8nnsmessig fastsetting av barnebidrag) var i strid med likestillingsloven. Retningslinjene sa den gang at omsorg for barn under tre \u00e5r er rimelig grunn til ikke \u00e5 ha inntekt. Nemnda understreket at det kan v\u00e6re et saklig hensyn \u00e5 v\u00e6re uten inntekt fordi man er hjemmev\u00e6rende med omsorg for barn under tre \u00e5r. <\/p>\n

Nemnda kunne imidlertid ikke se at det er n\u00f8dvendig at den bidragspliktige uten videre f\u00e5r \u00f8kt sitt bidrag p\u00e5 grunn av bidragsmottakerens omsorg for \u201dnye barn\u201d som vedkommende har med ny partner. Klagenemnda konkluderte med at retningslinjene og forvaltningspraksis var i strid med likestillingsloven. Nemnda utelukket ikke at omsorg for nye barn kan v\u00e6re en rimelig grunn for ikke \u00e5 ha inntekt, men understreket at dette m\u00e5 bero p\u00e5 en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.<\/p>\n

Retningslinjene (Hovednr. 55 Nr. 2 – \u00a7 71 – \u00a7 4 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot) ble deretter endret fra 1. januar 2009. De nye retningslinjene sier at en bidragspliktig eller en bidragsmottaker som velger \u00e5 v\u00e6re hjemme med nye barn, selv m\u00e5 b\u00e6re de \u00f8konomiske konsekvensene av dette valget. Det \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn under tre \u00e5r vil ikke uten videre v\u00e6re en rimelig grunn til \u00e5 v\u00e6re uten inntekt. Dermed skal inntekten skj\u00f8nnsfastsettes i disse tilfellene.<\/p>\n

Retningslinjene gj\u00f8r imidlertid et unntak der en av foreldrene er hjemmev\u00e6rende etter f\u00f8dsel og mottar foreldrepenger eller har f\u00e5tt engangsst\u00f8nad ved f\u00f8dsel. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at det \u00e5 v\u00e6re hjemme med et barn under ett \u00e5r m\u00e5 anses som rimelig grunn til nedgang i inntekt. Valg av \u00e5tti prosent dekningsgrad p\u00e5 foreldrepenger medf\u00f8rer alts\u00e5 ikke at inntekten skj\u00f8nnsfastsettes. A klaget vedtaket fra NAV inn for Sivilombudsmannen 17. juni 2009.<\/p>\n

Sivilombudsmannen konkluderte i brev av 10. september 2009 med at vedtaket fra Nav klage s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re bygd p\u00e5 en riktig forst\u00e5else av regelverket og fant ikke grunn til ytterligere unders\u00f8kelser i saken. Sivilombudsmannen p\u00e5pekte at Klagenemnda for likestilling sitt vedtak av 7. september 2005 omhandler en situasjon der bidragsmottakeren var uten inntekt. Det forhold at bidragsmottakeren er hjemmev\u00e6rende i barnets f\u00f8rste leve\u00e5r og mottar foreldrepenger ble ikke s\u00e6rlig omtalt.<\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken
\n<\/h2>\n

A:
\n<\/h3>\n

A mener retningslinjene for fastsettelse av barnebidrag diskriminerer ham som mann. Han p\u00e5peker at ham m\u00e5 betale 1900 kroner mer i bidrag hver m\u00e5ned som f\u00f8lge av at hans ekskone tar ut foreldrepermisjon med nytt barn. Han viser til Klagenemndas vedtak 8\/2005, som er referert ovenfor, og p\u00e5peker at hans sak er tilsvarende.<\/p>\n

Barne- og likestillingsdepartementet:
\n<\/h3>\n

Barne- og likestillingsdepartementet viser til at barnets underholdskostnad skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter inntektene deres. Dette inneb\u00e6rer at den av foreldrene som har h\u00f8yest inntekt skal betale den st\u00f8rste andelen av fors\u00f8rgelsesutgiftene. Dersom den ene av foreldrene av ulike \u00e5rsaker mangler fors\u00f8rgelsesevne, vil fors\u00f8rgelsesbyrden i hovedsak falle p\u00e5 den andre forelderen.<\/p>\n

Foreldrene har innenfor rimelighetens grenser plikt til \u00e5 innrette seg slik at de er i stand til \u00e5 oppfylle fors\u00f8rgingsplikten. Foreldrene st\u00e5r i utgangspunktet fritt til \u00e5 innrette seg slik de m\u00e5tte \u00f8nske, men det er ikke uten videre gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte fors\u00f8rgingsplikten og f\u00f8re byrdene over p\u00e5 den andre av foreldrene eller det offentlige. Derfor er det adgang til \u00e5 skj\u00f8nnsfastsette inntekten til en eller begge av foreldrene dersom inntekten er lavere enn det som med rimelighet m\u00e5 kunne forventes ut fra utdanning og evner.<\/p>\n

Innen rimelighetens grenser er det imidlertid adgang til \u00e5 foreta valg uten at dette f\u00e5r konsekvenser i form av skj\u00f8nnfastsettelse. B\u00e5de den bidragspliktige og bidragsmottakeren kan arbeide 80 % stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skj\u00f8nn. Departementet viser til forarbeidene til bidragsregelverket, Ot.prp. nr. 43 (2000-2001), der det heter at: \u201dMed en slik regel godtar det offentlige den enkeltes valg innenfor gitte rammer, samtidig som det ut\u00f8ves en viss kontroll med at foreldrenes prioriteringer tilgodeser barnets interesser.\u201d Videre opplyses det at: \u201dStillingsandelen 80 % er valgt ut fra rimelighetshensyn og praktiske vurderinger.\u201d<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder valg av 80 % dekningsgrad av foreldrepenger, mener departementet at dette som utgangspunkt vil v\u00e6re en akseptabel grunn til inntektsreduksjon p\u00e5 lik linje med \u00f8vrige \u00e5rsaker til inntektsreduksjon.<\/p>\n

Ombudet har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om ikke retningslinjene kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re det \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt for bidragsmottaker \u00e5 ta ut hele foreldrepengeperioden selv, i stedet for \u00e5 fordele perioden p\u00e5 begge foreldrene. Til dette svarer departementet at det at familier kan tape \u00f8konomisk p\u00e5 at far tar ut foreldrepenger, har sammenheng med inntektsforholdet mellom foreldrene og ikke med om mor er bidragsmottaker.<\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

Likestillingsloven<\/h3>\n

Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet. I s\u00e6rlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Ombudet skal ta stilling til om retningslinjene om fastsettelse av barnebidrag strider mot likestillingsloven. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er diskriminerende for menn at valg av \u00e5tti prosent dekningsgrad p\u00e5 foreldrepenger ikke medf\u00f8rer at inntekten skj\u00f8nnsfastsettes. I denne konkrete saken illustreres dette ved at A m\u00e5 betale 1900 kroner mer i bidrag hver m\u00e5ned fordi hans eks- kone er i permisjon med nytt barn. A opplyser at bidraget har \u00f8kt fra 1910 kroner per barn til 2960 kroner per barn.<\/p>\n

Retningslinjene er kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt utformet. Bestemmelsene gjelder likt for menn og kvinner. Saken reiser derfor ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om den manglende skj\u00f8nnsfastsettelsen ved uttak av foreldrepenger likevel har en kj\u00f8nnsskjev virkning, slik at menn faktisk blir d\u00e5rligere stilt enn kvinner.<\/p>\n

De fleste bidragsmottakere er kvinner, mens flertallet av bidragspliktige er menn. Reglene om skj\u00f8nnsmessig fastsettelse av inntekten gjelder imidlertid b\u00e5de for bidragspliktige og bidragsmottakere. Det vil si at dersom en bidragspliktig mann g\u00e5r ned i inntekt grunnet uttak av foreldrepermisjon, vil dette p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te regnes som rimelig grunn til inntektsnedgang.<\/p>\n

I praksis er det likevel slik at kvinner tar ut foreldrepermisjon i langt st\u00f8rre grad enn menn. I 2009 tok kvinner ut 88, 2 % av foreldrepermisjonsdagene. Derfor er det hovedsakelig menn som vil f\u00e5 \u00f8kt sin fors\u00f8rgelsesbyrde i en situasjon der eks -partneren er i permisjon med nytt barn. P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at retningslinjene inneb\u00e6rer en indirekte forskjellsbehandling av menn, jf likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om forskjellsbehandlingen har et saklig form\u00e5l, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles.<\/p>\n

Ombudet understreker at uttak av foreldrepermisjon i seg selv er en akseptabel og saklig grunn for inntektsnedgang. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er saklig og n\u00f8dvendig at fors\u00f8rgelsesbyrden forskyves fra bidragsmottaker til bidragspliktig som f\u00f8lge av permisjonen.<\/p>\n

Valg av dekningsm\u00e5te under foreldrepermisjon er et valg mellom tid og penger. I henhold til folketrygdloven \u00a7 14-9 kan permisjonen enten tas ut i 46 uker med 100 % dekning, eller i 56 uker med 80 % dekning. Valget av 80 % dekningsgrad vil alts\u00e5 f\u00e5 en \u00f8konomisk konsekvens. Dette gjelder for alle som tar ut foreldrepermisjon, og en kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor en slik inntektsnedgang skal kompenseres gjennom bidragsregelverket.<\/p>\n

Ombudet ser at hensynet bak retningslinjene er at barnet som er bidragsberettiget skal sikres underhold p\u00e5 samme niv\u00e5. Videre kan det anf\u00f8res at praktiske hensyn taler for en viss grad av generalisering i utformingen av bidragsregelverket.<\/p>\n

Ombudet mener likevel at utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at bidragsmottakeren og den nye partneren er n\u00e6rmest til \u00e5 b\u00e6re de \u00f8konomiske konsekvensene. Dette er i tr\u00e5d med nemndas argumentasjon i sak 8\/2005, selv om saken omhandlet en situasjon der bidragsmottaker var uten inntekt i det hele tatt.<\/p>\n

Ombudet utelukker ikke at det \u00e5 v\u00e6re hjemmev\u00e6rende etter f\u00f8dsel, enten med foreldrepenger eller etter \u00e5 ha f\u00e5tt engangsst\u00f8nad, i enkelte tilfeller vil v\u00e6re \u201drimelig grunn\u201d til inntektsnedgang etter bidragsregelverket. Ombudet mener likevel at det ikke er saklig og n\u00f8dvendig, og at det uansett vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt, med et generelt unntak fra skj\u00f8nnsfastsettelse i disse tilfellene.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Retningslinjenes generelle unntak fra skj\u00f8nnsfastsettelse av inntekten der bidragspliktige eller bidragsmottaker er hjemmev\u00e6rende etter f\u00f8dsel er i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

Ombudet ber om en tilbakemelding innen 10. desember i \u00e5r om hvordan departementet vil f\u00f8lge opp ombudets uttalelse.<\/p>\n

Oslo, 10.11.2010
Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

08\/900: Barnebidrag – indirekte diskriminering av mannen Saksnummer: 08\/900Lovgrunnlag: LikestillingslovenDato for uttalelse: 10. november 2010 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet i en e-post 1. oktober 2008. Han mener NAVs fastsettelse av barnebidrag er i strid med likestillingsloven og viser til Klagenemnda for likestilling sitt vedtak av 7. september 2005 (sak 18\/2005). […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14837","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\n08\/900: Barnebidrag - indirekte diskriminering av mannen - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"08\/900: Barnebidrag - indirekte diskriminering av mannen - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"08\/900: Barnebidrag – indirekte diskriminering av mannen Saksnummer: 08\/900Lovgrunnlag: LikestillingslovenDato for uttalelse: 10. november 2010 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet i en e-post 1. oktober 2008. Han mener NAVs fastsettelse av barnebidrag er i strid med likestillingsloven og viser til Klagenemnda for likestilling sitt vedtak av 7. september 2005 (sak 18\/2005). […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"9 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/\",\"name\":\"08\/900: Barnebidrag - indirekte diskriminering av mannen - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"08\/900: Barnebidrag – indirekte diskriminering av mannen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"08\/900: Barnebidrag - indirekte diskriminering av mannen - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"08\/900: Barnebidrag - indirekte diskriminering av mannen - Arkiv","og_description":"08\/900: Barnebidrag – indirekte diskriminering av mannen Saksnummer: 08\/900Lovgrunnlag: LikestillingslovenDato for uttalelse: 10. november 2010 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet i en e-post 1. oktober 2008. Han mener NAVs fastsettelse av barnebidrag er i strid med likestillingsloven og viser til Klagenemnda for likestilling sitt vedtak av 7. september 2005 (sak 18\/2005). […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"9 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/","name":"08\/900: Barnebidrag - indirekte diskriminering av mannen - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-08900\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"08\/900: Barnebidrag – indirekte diskriminering av mannen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14837"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14837\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14837"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14837"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}