{"id":14839,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","title":{"rendered":"Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2)"},"content":{"rendered":"

Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2)<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente han ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i et fengsel n\u00e5r det gjaldt innkallelse til soning, plikt til \u00e5 sikre universell utforming, treningstilbud, deltakelse i fellesskap og fellesmiddag, luftemuligheter, telefontilgang og vask av celle.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet konkluderte med at Kriminalomsorgen ikke hadde en plikt til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. Ombudet fant videre at Kriminalomsorgen handlet i strid med \u00a7 4 n\u00e5r det gjaldt \u00f8vrige forhold. <\/p>\n

Ombudet bemerket innledningsvis at mannen var vurdert soningsdyktig, og at ombudet ikke kan overpr\u00f8ve vurderingen av soningsdyktighet.<\/p>\n

Mannen mente det kunne v\u00e6re brudd p\u00e5 loven at han f\u00f8rst ble innkalt til soning i 2009 for en dom av 2002. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2009. Den p\u00e5st\u00e5tte diskrimineringen m\u00e5 dermed ha skjedd f\u00f8r loven tr\u00e5dte i kraft og faller dermed utenfor dens virkeomr\u00e5de. Ombudet tok derfor ikke stilling til om innkallingen hadde sammenheng med nedsatt funksjonsevne ettersom det uansett ikke kunne regnes som et brudd p\u00e5 loven.<\/p>\n

Ombudet kom til at et fengsel ikke har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om et fengsel er \u201drettet mot allmennheten\u201d. Ombudet uttalte at det er vektige grunner for at et fengsel m\u00e5 ta h\u00f8yde for ulike forutsetninger blant de innsatte og derfor burde sikre universell utforming. Ombudet forstod imidlertid forarbeidene til loven slik at det avgj\u00f8rende vil v\u00e6re om virksomheten er generelt publikumsrettet eller \u00e5pen og tilgjengelig for publikum. <\/p>\n

Ombudet fant at klager hadde et d\u00e5rligere treningstilbud enn andre innsatte p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Av hendelsesloggen Kriminalomsorgen hadde sendt ombudet framgikk det at mannen fikk langt f\u00e6rre tilbud om trening enn fengselet oppga og enn andre innsatte. Ombudet kunne ikke se at forskjellsbehandlingen ivaretok et saklig form\u00e5l og ans\u00e5 i alle tilfelle forskjellsbehandlingen for \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig inngripende. <\/p>\n

Det var enighet mellom partene om at mannen m\u00e5tte spise alene p\u00e5 egen celle og ikke fikk delta i fellesskapet hver kveld i annen etasje fordi det ikke er heis eller trappeheis mellom etasjene. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fastsl\u00e5r at diskriminerings som skyldes manglende universell utforming er utt\u00f8mmende regulert i \u00a7 9. Som omtalt ovenfor fant ombudet at fengselet ikke har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming. Ombudet uttalte imidlertid at vurderingen m\u00e5tte ta utgangspunkt i tilbudet som gis til de innsatte. Slik ombudet s\u00e5 det, m\u00e5 fengselet ha et likverdig tilbud til alle innsatte uavhengig av funksjonsevne. Forskjellsbehandlingen var etter ombudets vurdering knyttet til mannens nedsatte funksjonsevne, men ikke n\u00f8dvendigvis til fysiske forhold. Ombudet fant ikke at forskjellsbehandlingen kunne tillattes etter unntaksbestemmelsen. <\/p>\n

Kriminalomsorgen erkjente at mannen hadde d\u00e5rligere luftemuligheter enn andre innsatte fordi treningstidene i noen tilfeller er lagt til de faste luftetidene. Ombudet fant p\u00e5 den bakgrunn at det var \u00e5rsakssammenheng mellom mannens nedsatte bevegelsesevne og det d\u00e5rligere luftetilbudet. Ombudet konkluderte med at det manglende tilbudet innebar direkte diskriminering. <\/p>\n

Ombudet fant at Kriminalomsorgen handlet i strid med \u00a7 4 fram til mannen fikk tilbud om bruk av tr\u00e5dl\u00f8s telefon. Fram til han fikk dette tilbudet satt mannen i gangen n\u00e5r han brukte telefonen fordi d\u00f8ren inn til telefonrommet var for smal til at kom inn. <\/p>\n

Det er praksis i fengselet at hver innsatt vasker sin egen celle. Ombudet fant at Kriminalomsorgens \u201dn\u00f8ytrale\u201d praksis var indirekte diskriminerende. Ombudet la til grunn at ordningen faktisk stiller personer med nedsatt bevegelsesevne d\u00e5rligere enn andre. Ombudet la til at det ikke var tilstrekkelig at fengselet tilbyr mannen at andre innsatte kan vaske cellen for ham. <\/p>\n

Saksnummer: 08\/1718
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 4 og 9
Diskrimineringsgrunnlag: nedsatt funksjonsevne
Ombudets uttalelse datert 9. mars 2010:<\/strong><\/p>\n

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 15. januar 2009 fra A. <\/p>\n

A mener Kriminalomsorgen B handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven n\u00e5r det gjelder flere forhold under soningen i B. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Kriminalomsorgen ikke har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. Ombudet konkluderer videre med at Kriminalomsorgen handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 n\u00e5r det gjelder As treningstilbud, deltakelse i fellesskap og fellesmiddag, luftemuligheter, telefontilgang og vasking av cellen. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for full overpr\u00f8ving. Fristen er tre uker fra partene mottar ombudets uttalelse, se vedlagte veiledning. <\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Ombudets framstilling av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser til ombudet.<\/p>\n

A har v\u00e6rt innsatt ved B, lukket anstalt, siden (\u2026). Han soner en dom av (\u2026) p\u00e5 (\u2026). A er lam (\u2026). <\/p>\n

Det er uenighet mellom partene om hvem som er ansvarlig for vurderingen av soningsdyktighet. Politilege (\u2026) skriver f\u00f8lgende i brev av 19. mars 2009:<\/p>\n

\n

\u201dJeg viser til anmodning om ny unders\u00f8kelse hos politilegen fra advokaten (\u2026). Saken er avsluttet hos oss og anmodningen med vedlegg oversendes derfor B som rette vedkommende.<\/p>\n

Politilegen blander seg ellers ikke inn i medisinske forhold som gjelder domfelte under soning. Den videre behandling av saken m\u00e5 skje gjennom helsetilbudet i Kriminalomsorgen. Dette er ogs\u00e5 sagt til domfelte og meddelt advokaten.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

A er sysselsatt som assistent p\u00e5 fengselets bibliotek fra mandag til fredag. <\/p>\n

Det er p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra A satt opp en rampe for at innsatte skal komme seg inn og ut av luftearealet. <\/p>\n

De innsatte har mulighet til to timers fellesskap med andre innsatte hver kveld i byggets andre etasje. Middagen kan ogs\u00e5 inntas i fellesskap i samme etasje. A har ikke anledning til \u00e5 delta i dette fellesskapet fordi det ikke er heis mellom etasjene. P\u00e5 grunn av \u00f8konomiske og andre forhold, er det uklart n\u00e5r en heis vil bli installert. <\/p>\n

De innsatte f\u00e5r tilbud om trening tre ganger i uka, A null til \u00e9n\/to ganger. Helseavdelingen har anbefalt en \u00f8kning til 3-4 ganger i uka, men det lar seg ikke gj\u00f8re p\u00e5 grunn av bemanningsproblemer. <\/p>\n

Innsatte fikk tidligere hjelp til \u00e5 komme seg inn og ut av bes\u00f8ksbygget. Etter at A kontaktet ombudet, har fengselet montert en rampe til bes\u00f8ksavdelingen. <\/p>\n

Fordi A ikke kommer seg inn i rommet hvor telefonen er plassert, ble det 27. januar 2009 ordnet en skj\u00f8tekabel slik at han kunne bruke telefonen fra gangen ved sin celle. Senere har han f\u00e5tt utdelt en tr\u00e5dl\u00f8s hodetelefon som han kan snakke i p\u00e5 cellen sin. Den har ikke fungert som den skal, og har v\u00e6rt fors\u00f8kt reparert flere ganger. Det er uenighet mellom partene om telefonen n\u00e5 fungerer som den skal. <\/p>\n

Kriminalomsorgen B har sendt ombudet et notat av 26. mai 2009 med tittelen Telefon for HC celle B avd. A. I notat redegj\u00f8r verksmester C slik for telefon til A:<\/p>\n

\n

\u201dHc-celle ved B ble tilpasset Hc-innsatte desember 2008 for \u00e5 kunne ta i mot innsatte i januar 2009, med dette behov. Det ble da ikke gjort noen endringer med tlf. kiosk da denne er plassert i kort avstand fra hc-celle. Vi mente da at dette kunne brukes uten noen tilpasninger. Innsatte kunne ikke komme inn i kiosken med rullestol. F\u00f8rste tiltak ble da \u00e5 ordne skj\u00f8tekabel s\u00e5 innsatte kunne bruke tlf kiosken fra gangen ved sin celle. Dette ble utf\u00f8rt 27.01.09. Dette var ingen god funksjonell l\u00f8sning.<\/p>\n

I samarbeid med IKT tjenester som er eier av tlf kioskene ved fengselet kom dem med et forslag om et tr\u00e5dl\u00f8st headsett. Dette ble bestilt og levert av WIND Communication AS den 10.02.09. Vedlikeholdsavdelingen ved fengselet monterte denne i samarbeid med IKT tjenester via telefon. Dette fungerte som \u00f8nsker ved montering. Etter noen brukerfeil ble brukerveiledning innhentet og levert vaktrom ved avdelingen samtidig som vi veiledet bruker \u00e5 betjenter ved avdelingen. Vedlikeholdsavdelingen har ogs\u00e5 tilbudt bruker og betjenter ved avdelingen hjelp\/veiledning vis \u00f8nskelig.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

A har f\u00e5tt innvilget hjemmesykepleie av kommunen som skal dekke eventuelle behov for hjelp og behandling p\u00e5 kveldstid og i helgene. P\u00e5 dagtid f\u00e5r innsatte hjelp av helseavdelingen ved fengselet. I brev fra fengselshelsetjenesten i kommunen st\u00e5r f\u00f8lgende om tilbud som gjelder As inkontinensproblem: <\/p>\n

\n

\u201dHelseavdelingen ved B har alt utstyr tilgjengelig. A ordner med alt det praktiske selv. Dersom han skulle trenge bistand har han vedtak p\u00e5 hjelp fra hjemmebasert omsorg n\u00e5r ikke helsekontoret her er bemannet.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

B kommune har avsl\u00e5tt As s\u00f8knad om hjemmehjelp til renhold av sin egen celle. I begrunnelsen for avslaget st\u00e5r det:<\/p>\n

\n

\u201dBruker er lam fra (\u2026), og sitter derfor i rullestol. Dette gj\u00f8r det vanskelig for han \u00e5 mestre renholdsoppgaver selv. Er n\u00e5 innsatt i fengsel, og har s\u00f8kt hjemmehjelp til renhold av sin celle. Har rett til tjenester etter sosialtjenesteloven \u00a7 4-2a og \u00a7 4-3, men etter samtale med jurister b\u00e5de hos Fylkesmannen i (\u2026) og p\u00e5 Helse- og omsorgsdepartementet, velger vi \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knaden. Etter v\u00e5r vurdering er dette noe Kriminalomsorgen burde kunne h\u00e5ndtere selv. Det vil v\u00e6re sv\u00e6rt lite hensiktsmessig at ufagl\u00e6rte kommunalt ansatte hjemmehjelper skal g\u00e5 inn i en avdeling i fengselet for \u00e5 utf\u00f8re renhold p\u00e5 en celle. Hjemmebaserte tjenester har mye bruk av vikarer, og ofte skjer det omrokkeringer samme dag som hjelpen skal ytes, slik at det vil kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 sende opp samme hjemmehjelp hver gang, noe som igjen kan bli vanskelig i forhold til sikkerhetsklarering.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

Ombudet har f\u00e5tt oversendt hendelseslogg fra Kriminalomsorgen B fengsel. Fra referat fra oppf\u00f8lgingssamtale med A datert 12. mars 2009 st\u00e5r det: <\/p>\n

\n

\u201dInnsatte \u00f8nsket \u00e5 vaske sin celle i dag og fikk utlevert s\u00e5pe og mopp. Etter en stund ba han om assistanse fordi at han ikke kom opp fra gulvet n\u00e5r han hadde vasket. Den innsatte har tidligere f\u00e5tt tilbud om assistanse til rengj\u00f8ring. Dette har han nektet \u00e5 ta imot.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

I hendelseslogg datert 9. mars 2009 st\u00e5r det:<\/p>\n

\n

\u201dInnsatte informerer venner og familie per telefon at det ikke blir vasket p\u00e5 hans celle, og at det er 9 uker siden sist den ble vasket. A forteller at han bor i en svinesti. Til informasjon s\u00e5 ble innsatte tilbudt cellevask senest 06.03.09. A nektet dette, da det var en kj\u00f8kkengutt (\u2026) som skulle utf\u00f8re jobben. A ville ikke at andre innsatte skulle inn p\u00e5 hans celle og vaske. Det virker som A skal gj\u00f8re dette til en sak, p\u00e5 bakgrunn av at han fikk avslag fra B kommune ang. hjemmehjelp.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

A henvendte seg til ombudet den 10. november 2008 og opprettet klagesak den 15. januar 2009. <\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

A hevder Kriminalomsorgen handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven n\u00e5r det gjelder en rekke forhold, som omtales nedenfor. <\/p>\n

A mener det kan v\u00e6re i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at han ikke ble innkalt til soning f\u00f8r 1. januar 2009 for en dom fra 2002. Han mener dette skyldes hans nedsatte funksjonsevne. <\/p>\n

A mener det m\u00e5 installeres trappeheis opp til andre etasje. Det er n\u00e5 planlagt \u00e5 installere kj\u00f8kken i andre etasje. Det vil f\u00f8re til en \u00f8kt isolering av ham.<\/p>\n

A mener det er feil, slik fengselet hevder, at vurderingen av soningsdyktighet og soningsutsettelse ligger hos politiet og ikke fengselet. Til st\u00f8tte for sitt syn viser A til brev fra politilege (\u2026).<\/p>\n

Fengselet har ikke vurdert \u00e5 tilby A fellesskap p\u00e5 en annen avdeling, hvor det ikke kreves tilgang til heis. A mener uansett at det ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig. Han kjenner ingen mennesker p\u00e5 de andre avdelingene, og han sp\u00f8r seg hvorfor han skal ha fellesskap med andre enn dem han bor p\u00e5 avdeling med. Den andre avdelingen har dessuten ikke HC-toalett. <\/p>\n

P\u00e5 grunn av bemanningsproblemer er treningstilbudet redusert til 0\/1-2 ganger per uke. If\u00f8lge A er to ganger per uke tilstrekkelig. A tilbakeviser fengselets p\u00e5stand om at han har takket nei til tilbud om trening p\u00e5 grunn av stivhet i armene. Grunnen til at A har takket nei til to treninger, er en antibiotikakur mot (\u2026). Det er ikke bra \u00e5 trene mens man tar antibiotika fordi det lett kan f\u00f8re til strekk og skader i muskler. A m\u00e5 trene sammen med en betjent og mister dermed fellesskapet med andre innsatte under treningen. Treningstimen han har p\u00e5 l\u00f8rdager er i luftetiden, slik at han m\u00e5 velge bort luftingen p\u00e5 morgenen. Treningen p\u00e5 l\u00f8rdager blir ikke, slik fengselet hevder, flyttet n\u00e5r han har bes\u00f8k i helgene. A har p\u00e5 grunn av inaktivitet p\u00e5dratt seg store problemer med (\u2026). At fengselet tilbyr han trening tre ganger i uka er feil. Fengselsbetjentene har en gj\u00f8rem\u00e5lsliste p\u00e5 sitt kontor, der det st\u00e5r at han skal trene tirsdag og l\u00f8rdag. Det framkommer heller ikke av hendelsesrapporten fengselet har sendt ombudet at han trener tre ganger i uka. <\/p>\n

F\u00f8rst 9. mai 2009 fikk A tilgang til en tr\u00e5dl\u00f8s telefon. Det er d\u00e5rlig forbindelse i den tr\u00e5dl\u00f8se telefonen, slik at de som blir oppringt ikke h\u00f8rer hva som blir sagt. A sitter derfor fortsatt i gangen og ringer n\u00e5r han skal f\u00f8re en samtale hvor det er viktig at begge parter h\u00f8rer hva den andre sier. <\/p>\n

P\u00e5 grunn av frykt for at andre innsatte skal plante noe ulovlig som kan p\u00e5virke As ben\u00e5dningss\u00f8knad, t\u00f8r han ikke la andre innsatte vaske cellen hans. Han har mottatt trusler i fengselet p\u00e5 grunn av sitt samarbeid med politiet i forbindelse med en domfellelse. A synes det er merkelig at fengselet ikke finner det sannsynliggjort da de har tilgang til papirer som bekrefter dette. Det er denne dommen han n\u00e5 soner. Kun ved \u00e9n anledning har A f\u00e5tt tilbud om hjelp til vasking av en ansatt. Han takket ja til tilbudet.<\/p>\n

Luftetiden i sommerhalv\u00e5ret er \u00f8kt til 1,5 timer. Det er ikke HC-toalett i fengselets lufteg\u00e5rd. Det betyr at A m\u00e5 avbryte luftingen og benytte toalettet p\u00e5 sin egen celle. Han kommer da ikke ut igjen.<\/p>\n

A har f\u00e5tt opplyst fra en ansatt i fengselet at fengselet ikke vil tilrettelegge mer for ham. Bakgrunnen er at det skal \u00e5pnes et nytt fengsel i Halden i april 2010, som vil ha minst \u00e9n avdeling som er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Da kommer A til \u00e5 bli overf\u00f8rt dit. <\/p>\n

B hevder vurderingen av soningdyktighet og soningsutsettelse h\u00f8rer under politiet. Fengselet kan derfor ikke kommentere grunnene til at A har f\u00e5tt avslag p\u00e5 soningsutsettelse og deretter p\u00e5grepet og tvangsinnsatt i fengselet. <\/p>\n

Etter fengselets oppfatning har det ingen hensikt \u00e5 \u00f8ke treningstilbudet fordi A har takket nei til trening den siste tiden p\u00e5 grunn av helsetilstanden\/stivhet i armene. \u00c5rsaken til at A trener alene, er at han m\u00e5 trene p\u00e5 en annen avdeling med lavere sikkerhet fordi treningsrommet ved hans avdeling er vanskelig tilgjengelig p\u00e5 grunn av den nedsatte funksjonsevnen hans. A, som er innsatt p\u00e5 en avdeling med h\u00f8yere sikkerhet, kan ikke trene sammen med innsatte p\u00e5 avdelingen med lavere sikkerhet. Det er begrunnet i sikkerhetsmessige hensyn. Han f\u00e5r tilbud om trening minst to ganger per uke, og tre ganger dersom det lar seg gj\u00f8re. Det f\u00f8lger av hendelsesrapporten fengselet har sendt ombudet. Treningen legges hovedsakelig utenom luftetidene. Det hender at treningstiden m\u00e5 flyttes i helgene n\u00e5r han f\u00e5r bes\u00f8k. <\/p>\n

If\u00f8lge avdelingen har A b\u00e5de takket nei til tilbud om at andre innsatte vasker gulvene p\u00e5 cellen hans med ansatte til stede og at ansatte vasker for ham. \u00c5rsaken er at A f\u00f8ler seg truet og er redd for at noen innsatte kan plante narkotika p\u00e5 cellen hans etter bestilling fra personer han har vitnet mot tidligere. Fengslet finner ikke at det er sannsynlig at A er utsatt for trusler eller represalier i fengslet. Fengslet avviser at de handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved at A ikke har f\u00e5tt innvilget hjemmehjelp eller \u00f8nsker \u00e5 vaske cellen sin selv. Han har fors\u00f8kt \u00e5 vaske cellen selv uten s\u00e6rlig godt resultat. <\/p>\n

Domfelte ble ved innsettelse gjort kjent med hvilke tiltak som var gjort for \u00e5 tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne. Han m\u00e5 p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te komme med innspill p\u00e5 hvilke tiltak som kan gjennomf\u00f8res for at hans soning kan gjennomf\u00f8res s\u00e5 smidig som mulig. <\/p>\n

Fengselet vurderte en periode \u00e5 la A delta i fellesskapet p\u00e5 en annen avdeling. Planen ble skrinlagt etter at A p\u00e5pekte at han visstnok skulle ha vitnet i en rettssak og at han derfor f\u00f8lte seg truet.<\/p>\n

Det foreligger per i dag ikke noen konkrete planer om bygging av kj\u00f8kken i andre etasje. <\/p>\n

B har innhentet et pristilbud p\u00e5 trappeheis til den aktuelle avdelingen. Prisen p\u00e5 heisen er 270 000. I tillegg kommer kostnadene med ombygging. B er en del av Statens husleieprosjekt. Det vil si at det er Statsbygg som eier bygningen og som er ansvarlig for universell utforming av lokalene. Det er derfor ikke mulig for B \u00e5 si noe om n\u00e5r planene vil bli gjennomf\u00f8rt. <\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

Ombudet har kompetanse til \u00e5 gi uttalelse om et forhold er i strid med bestemmelser i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. I tillegg skal loven bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes, jf. \u00a7 1. Form\u00e5let med loven er \u201den viktig retningslinje for tolkning av loven\u201d, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 75 punkt 9.2.5. Loven gjelder p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der og derfor ogs\u00e5 i et fengsel, jf. \u00a7 2 f\u00f8rste ledd. <\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven oppstiller en plikt til generell tilrettelegging. Plikten f\u00f8lger av \u00a7 9 tredje ledd hvor det st\u00e5r:<\/p>\n

\n

\u201dOffentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

Offentlig virksomhet skal i tillegg arbeide aktivt og m\u00e5lrettet for \u00e5 fremme universell utforming innenfor virksomheten, jf. \u00a7 9 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 har en plikt til individuell tilrettelegging. Pliktsubjekt etter bestemmelsen er arbeidsgiver, skole- og utdanningsinstitusjon og kommunen n\u00e5r det gjelder barnehagetilbud og tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter for den enkelte. <\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 4. Med direkte diskriminering menes en handling eller unnlatelse som har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, har blitt eller ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at personer med nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre, jf. \u00a7 4 tredje ledd. <\/p>\n

Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er utt\u00f8mmende regulert i \u00a7\u00a7 9 og 12, jf. \u00a7 4 syvende ledd. <\/p>\n

Det f\u00f8lger av loven \u00a7 4 fjerde ledd at forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, ikke er \u00e5 anse som diskriminering etter loven. <\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 har en bestemmelse om delt bevisbyrde. Det inneb\u00e6rer at hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted brudd p\u00e5 bestemmelsene i \u00a7\u00a7 4, 6, 7, 8, 9 og\/eller 12, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen eller unnlatelsen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd. <\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal vurdere om Kriminalomsorgen B handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 9 og 4. A har bedt ombudet vurdere f\u00f8lgende forhold: tidspunktet for innkallelse til soning, plikt til \u00e5 sikre universell utforming, treningstilbud, deltakelse i fellesskap og fellesmiddag, luftemuligheter, telefontilgang og vasking av egen celle. Ombudet vurderer punktene i klagen fortl\u00f8pende. <\/p>\n

Ombudet bemerker innledningsvis at ombudet legger til grunn at A er vurdert soningsdyktig. Ombudet kan ikke overpr\u00f8ve vurderingen av soningsdyktighet. <\/p>\n

Tidspunktet for innkallelse til soning<\/h3>\n

A mener det kan v\u00e6re brudd p\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 at han f\u00f8rst ble innkalt til soning 1. januar 2009 for en dom av 2002. Loven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2009. Den p\u00e5st\u00e5tt diskriminerende handlingen m\u00e5 dermed ha skjedd f\u00f8r loven tr\u00e5dte i kraft og faller dermed utenfor lovens virkeomr\u00e5de. Ombudet tar derfor ikke stilling til om innkallelsen skyldes As nedsatte funksjonsevne, da det uansett ikke kan regnes som et brudd p\u00e5 loven. <\/p>\n

Ombudet konkluderer med at forholdet faller utenfor lovens virkeomr\u00e5de. <\/p>\n

Plikt til \u00e5 sikre universell utforming<\/h3>\n

Ombudet skal ta stilling til om et fengsel har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming. Pliktsubjektene etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 er virksomheter som er \u201drettet mot allmennheten\u201d. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor om et fengsel er \u201drettet mot allmennheten\u201d. Et fengsel er ikke \u00e5pent for alle til enhver tid, men er en av samfunnets reaksjonsformer mot lovbrudd. P\u00e5 den annen side kan enhver som beg\u00e5r bestemte lovbrudd, bli satt i fengsel. Et fengsel er imidlertid en lukket institusjon og etter en vanlig spr\u00e5klig forst\u00e5else ikke rettet mot allmennheten, men mot de innsatte. Ombudet viser til forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 142, for eksempler p\u00e5 hvilke offentlig virksomheter som er omfattet av plikten:<\/p>\n

\n

\u201dEksempler p\u00e5 offentlige virksomheter rettet mot allmennheten er offentlige kontorer der publikum kan henvende seg, idrettsanlegg, virksomheter som tilbyr offentlig transport samt kulturbygg.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

Forarbeidenes eksempler taler klart i retning av at det er publikumsrettede bygg bestemmelsen har ment \u00e5 omfatte. I forarbeidene nevnes ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 at virksomheter som er rettet mot bestemte m\u00e5lgrupper kan v\u00e6re omfattet. Eksempler som nevnes er skoler, sykehus og fritidsklubber. I ot.prp. nr. 44 (2007-2008) p\u00e5 side 142 st\u00e5r det videre: <\/p>\n

\n

\u201dEn skole driver oppl\u00e6ringsvirksomhet for en n\u00e6rmere spesifisert m\u00e5lgruppe, men vil over tid kunne oppleve variasjon blant de menneskene, elever, foreldre og andre som skal kunne benytte bygninger og arealer ellers. I tillegg brukes skolebygg ofte til andre form\u00e5l enn oppl\u00e6ring, for eksempel til kulturtiltak, som valglokaler mv. Det er derfor grunn til at skoler b\u00f8r omfattes av kravet. Barnehager opplever ogs\u00e5 en variasjonsbredde n\u00e5r det gjelder barn med ulike behov. Barnehager er derfor omfattet av plikten i lovforslaget \u00a7 9.<\/p>\n

Sykehusvirksomhet har som prim\u00e6rt form\u00e5l \u00e5 tilby tjenester til pasienter. Ogs\u00e5 her vil virksomhetene oppleve variasjonsbredde over tid blant pasientene. I tillegg m\u00e5 en bygning ogs\u00e5 kunne benyttes av p\u00e5r\u00f8rende og andre. En fritidsklubb retter seg ofte mot en spesifikk gruppe, for eksempel ungdom i en bestemt aldersgruppe eller annen m\u00e5lgruppe. Over tid vil en slik virksomhet kunne oppleve variasjon blant de som skal benytte tilbudet, slik at virksomheten m\u00e5 ta h\u00f8yde for ulike forutsetninger blant de som benytter seg av tilbudet.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

Forarbeidene er slik ombudet ser det litt uklare med hensyn til begrunnelsen for hvorfor for eksempel en skole er omfattet av plikten til universell utforming. Det vises b\u00e5de til at det er variasjon blant elevene og at et skolebygg brukes til andre form\u00e5l. Et fengsel vil oppleve variasjoner blant de innsatte og det er etter ombudets oppfatning vektige grunner som taler for at et fengsel m\u00e5 ta h\u00f8yde for ulike forutsetninger blant de innsatte og derfor burde sikre universell utforming. Ombudet forst\u00e5r imidlertid proposisjonen slik at det avgj\u00f8rende er om virksomheten generelt er publikumsrettet eller i alle fall er \u00e5pen og tilgjengelig for publikum. Ombudet viser i den forbindelse til proposisjonen side 143 hvor departementet sl\u00e5r fast at arbeidsplasser som s\u00e5dan ikke vil v\u00e6re omfattet og deretter uttaler at \u201d[d]et avgj\u00f8rende vil v\u00e6re om virksomheten er generelt publikumsrettet\u201d. <\/p>\n

Ombudet konkluderer p\u00e5 bakgrunn av denne forst\u00e5elsen med at et fengsel ikke har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming, jf. \u00a7 9. <\/p>\n

Det betyr likevel ikke at et fengsel ikke m\u00e5 vurdere tilgjengeligheten. Ombudet vil bemerke at Kriminalomsorgen B som virksomhet har en aktivitetsplikt med hensyn til universell utforming etter \u00a7 9 f\u00f8rste ledd. <\/p>\n

Et fengsel har heller ikke en plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12. Selv om hensynene som ligger bak bestemmelsen om individuell tilrettelegging i stor grad ogs\u00e5 vil gjelde for fengselsopphold, er ikke Kriminalomsorgen med blant pliktsubjektene opplistet i \u00a7 12.<\/p>\n

Forholdene A har klaget p\u00e5 m\u00e5 derfor vurderes etter det alminnelige forbudet mot direkte og indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Forholdet til \u00a7 9 blir vurdert der det er relevant i det enkelte klagepunkt, jf. \u00a7 4 siste ledd. <\/p>\n

Treningstilbud
\n<\/h3>\n

A hevder at han har et d\u00e5rligere treningstilbud enn andre innsatte. Han mener \u00e5rsaken til det er hans nedsatte bevegelsesevne. Fengselet hevder hendelsesloggen dokumenterer at A har et treningstilbud p\u00e5 i hvert fall to ganger per uke. Etter det ombudet kan se av loggen har A trent 17 ganger de fem f\u00f8rste m\u00e5nedene han var innsatt. Det vil i gjennomsnitt si ca. 3,4 ganger i m\u00e5neden og dermed langt f\u00e6rre ganger enn det fengselet opplyser. Han har if\u00f8lge loggen takket nei ved to anledninger. Fengselet opplyser at A p\u00e5 grunn av den nedsatte bevegelsesevnen m\u00e5 trene sammen med en betjent. \u00c5rsaken til at han har f\u00e5tt f\u00e6rre treningstilbud enn andre innsatte er lav betjening. Ombudet finner det derfor dokumentert at treningstilbudet til A er d\u00e5rligere enn for andre innsatte. Ombudet er ikke enig i at tilbudet kan reduseres fordi A ved et par anledninger ikke har \u00f8nsket eller hatt mulighet til \u00e5 trene. <\/p>\n

Ombudet kan ikke se at forskjellsbehandlingen ivaretar et saklig form\u00e5l og anser uansett at forskjellsbehandlingen vil v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor A. <\/p>\n

Ombudet konkluderer dermed med at Kriminalomsorgen handler i strid med forbudet mot direkte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 n\u00e5r det gjelder treningstilbud. <\/p>\n

Deltakelse i fellesskap og fellesmiddag
\n<\/h3>\n

A m\u00e5 spise alene p\u00e5 egen celle og f\u00e5r ikke delta i fellesskapet hver kveld i annen etasje fordi det ikke er heis eller trappeheis mellom etasjene. Det er enighet mellom partene om at A ikke har et likeverdig tilbud hva gjelder felles middag og andre sosiale aktiviteter. Dette kan sees p\u00e5 som et krav om for eksempel trappeheis. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fastsl\u00e5r at diskriminering som skyldes manglende universell utforming er utt\u00f8mmende regulert i \u00a7 9. N\u00e5r det gjelder forholdet mellom bestemmelsen i \u00a7\u00a7 4 og 9 st\u00e5r det f\u00f8lgende i Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) p\u00e5 side 254:<\/p>\n

\n

\u201dDersom det ikke foreligger fysiske barrierer, men for eksempel en rullestolbruker uten saklig grunn nektes adgang til et lokalet rettet mot allmennheten, vil dette reguleres av det alminnelige forbudet mot diskriminering i \u00a7 4 og kunne gi grunnlag for oppreisning etter \u00a7 17.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n

Som konkludert ovenfor har et fengsel ikke en plikt til \u00e5 sikre universell utforming. Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed om forskjellsbehandlingen kan sies \u00e5 v\u00e6re en f\u00f8lge av fysiske barrierer. Ombudet mener imidlertid at vurderingen m\u00e5 ta utgangspunkt i tilbudet som gis til de innsatte. Fengselet m\u00e5 slik ombudet ser det ha et likeverdig tilbud til alle innsatte uavhengig av funksjonsevne. \u00c5rsaken til at A ikke f\u00e5r tilbud om \u00e5 delta i fellesskapet p\u00e5 lik linje med andre er hans nedsatte bevegelsesevne, og er ikke n\u00f8dvendigvis knyttet til fysiske forhold. <\/p>\n

Ombudet kan ikke se at det er vist til at forskjellen i tilbudet ivaretar et saklig form\u00e5l. Ombudet bemerker at det uansett skal mye til f\u00f8r det er tillatt \u00e5 akseptere en forskjellsbehandling som f\u00f8rer til ytterligere isolasjon i et fengsel. <\/p>\n

Ombudet konkluderer derfor med at Kriminalomsorgen handler i strid med forbudet mot direkte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. <\/p>\n

Luftemuligheter
\n<\/h3>\n

A mener han ikke har lik tilgang til lufting som andre innsatte. Kriminalomsorgen har opplyst at treningen hovedsakelig legges utenfor luftetidene. A hevder i tillegg at han har fast treningstid i felles luftetid. Dette er ikke im\u00f8teg\u00e5tt av Kriminalomsorgen. Videre opplyser A at luftetiden er utvidet til halvannen time i sommerhalv\u00e5ret. P\u00e5 grunn av at det ikke er HC-toalett i lufteg\u00e5rden, m\u00e5 A avbryte luftingen for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toalett p\u00e5 egen celle. Han mener da at han ikke kommer ut i lufteg\u00e5rden igjen. <\/p>\n

Kriminalomsorgen har etter det ombudet kan se erkjent at A har d\u00e5rligere luftemuligheter. \u00c5rsaken er at treningstidene i noen tilfeller er lagt til de faste luftetidene. Etter ombudets oppfatning er det dermed As nedsatte bevegelsesevne som er grunnen til at han f\u00e5r et d\u00e5rligere luftetilbud. Ombudet kan ikke se at A har sannsynliggjort at han mister luftetid dersom han m\u00e5 benytte toalettet under luftingen.<\/p>\n

Ombudet konkluderer p\u00e5 denne bakgrunn med at tilbudet er direkte diskriminering i strid med \u00a7 4. Ombudet forutsetter at A har anledning til \u00e5 g\u00e5 ut i lufteg\u00e5rden igjen etter \u00e5 ha benyttet toalettet dersom det gjenst\u00e5r luftetid. Dersom han er avsk\u00e5ret fra \u00e5 benytte toalettet under luftingen, vil det inneb\u00e6re en direkte diskriminering. <\/p>\n

Telefontilgang
\n<\/h3>\n

A mener det er diskriminerende at han ikke kommer inn i telefonrommet p\u00e5 grunn av at d\u00f8ren er for smal. Bredden p\u00e5 d\u00f8ra reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming, jf. dr\u00f8ftelse over. Et fengsel har ikke en slik plikt. A m\u00e5tte med denne l\u00f8sningen sitte i gangen n\u00e5r han skulle bruke telefonen. Den 27. januar 2009 la fengselet opp en skj\u00f8tekabel slik at A kunne bruke telefonen fra gangen. P\u00e5 et senere tidspunkt fikk han tilgang til en tr\u00e5dl\u00f8s telefon. Det er etter ombudets oppfatning n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre et likeverdig telefontilbud at A f\u00e5r benytte den tr\u00e5dl\u00f8se telefonen. <\/p>\n

A mener den tr\u00e5dl\u00f8se telefonen ikke fungerer som den skal. Fengselet hevder den fungerer. Det er alts\u00e5 p\u00e5stand mot p\u00e5stand om telefonen er operativ. Ombudet har ved \u00e9n anledning erfart at det var vanskelig \u00e5 h\u00f8re hva A sa da han ringte fra den tr\u00e5dl\u00f8se telefonen. Det g\u00e5r imidlertid fram av notat av 26. mai 2009 fra (\u2026) at telefonen har blitt reparert. Ombudet forutsetter at telefonen blir reparert innen kort tid for de tilfeller den ikke fungerer og om n\u00f8dvendig erstattes med en ny telefon. <\/p>\n

Ombudet finner at Kriminalomsorgen handlet i strid med forbudet mot direkte diskriminering fram til han fikk et telefontilbud. P\u00e5 bakgrunn av ovenfor nevnte forutsetninger finner ombudet at fengselet ikke lenger handler i strid med forbudet mot direkte diskriminering, jf. \u00a7 4, n\u00e5r det gjelder As tilgang til bruk av telefon. <\/p>\n

Vasking av celle
\n<\/h3>\n

Det er praksis i fengselet at hver innsatt vasker sin egen celle. A har ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 vaske sin egen celle, men det er vanskelig for ham fordi han sitter i rullestol. A har f\u00e5tt avslag fra kommunen p\u00e5 hjelp til \u00e5 vaske, jf. ovenfor under beskrivelsen sakens bakgrunn. Slik ombudet forst\u00e5r Kriminalomsorgen mener de at A b\u00f8r ta i mot hjelp til vasking fra andre innsatte og ansatte. A \u00f8nsker ikke \u00e5 ta i mot hjelp fra andre innsatte av frykt for at de skal plante narkotika p\u00e5 cellen hans. Fengselet mener As frykt er ubegrunnet. <\/p>\n

Ombudet mener uavhengig av avslaget fra kommunen og uenigheten mellom partene at den tilsynelatende n\u00f8ytrale praksisen med at hver innsatt vasker sin egen celle reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering, jf. \u00a7 4. <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er om den \u201dn\u00f8ytrale\u201d praksisen med at hver innsatt vasker sin egen celle faktisk virker slik at personer med nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre, jf. \u00a7 4 tredje ledd. Kravet inneb\u00e6rer at det m\u00e5 p\u00e5vises en faktisk negativ virkning for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med personer som ikke har nedsatt funksjonsevne. Ombudet legger til grunn at det er vanskelig for A \u00e5 vaske cellen sin fordi han sitter i rullestol. Det er ogs\u00e5 observert av fengselet. Ombudet kan ikke se at det er uenighet mellom partene p\u00e5 dette punktet. Ombudet legger til grunn at ordningen faktisk stiller personer med nedsatt bevegelsesevne d\u00e5rligere enn andre. Ombudet mener det ikke er tilstrekkelig at fengselet tilbyr A at andre innsatte kan vaske cellen hans uavhengig av om frykten hans er velbegrunnet eller ikke. <\/p>\n

Ombudet kan ikke se at den indirekte forskjellsbehandlingen kan v\u00e6re tillatt etter unntaksadgangen, jf. \u00a7 4 fjerde ledd. Det er ikke vist til at ordningen ivaretar et saklig form\u00e5l. Det vil uansett kreve relativt f\u00e5 ressurser fra fengselets side \u00e5 engasjere noen til \u00e5 vaske for ham. <\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Kriminalomsorgen B handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 n\u00e5r det gjelder As treningstilbud, mulighet til fellesaktiviteter og middag, luftemuligheter, telefontilgang og vasking av egen celle. Ombudet konkluderer videre med at Kriminalomsorgen B ikke har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. <\/p>\n

* * *<\/p>\n

Ombudets uttalelser er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre Kriminalomsorgen B om \u00e5 rette seg etter uttalelsen. Dersom Kriminalomsorgen B ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere \u00e5 bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om det foreligger brudd p\u00e5 forbudet mot indirekte diskriminering, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 7. Nemnda har ogs\u00e5 kompetanse til \u00e5 p\u00e5legge stansing, retting eller andre egnede tiltak. Dersom Kriminalomsorgen B eventuelt ikke f\u00f8lger et p\u00e5legg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til \u00e5 treffe vedtak om en l\u00f8pende tvangsmulkt fram til forholdet er brakt i orden.<\/p>\n

Ombudet anser at Kriminalomsorgen allerede har rettet forhold med manglende telefontilgang. Det forutsettes at telefonen repareres omg\u00e5ende ved eventuelle feil. Ombudet im\u00f8teser Kriminalomsorgen Bs tilbakemelding p\u00e5 om de vil rette seg etter ombudets uttalelse. Ombudet ber om at Kriminalomsorgen B i s\u00e5 fall opplyser hva de vil gj\u00f8re for at den diskriminerende virkningen skal opph\u00f8re og n\u00e5r eventuelle endringer vil v\u00e6re gjennomf\u00f8rt. Vi ber om en tilbakemelding innen 31. mars 2010.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente han ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i et fengsel n\u00e5r det gjaldt innkallelse til soning, plikt til \u00e5 sikre universell utforming, treningstilbud, deltakelse i fellesskap og fellesmiddag, luftemuligheter, telefontilgang og vask av celle.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14839","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nSoningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2) - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2) - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente han ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i et fengsel n\u00e5r det gjaldt innkallelse til soning, plikt til \u00e5 sikre universell utforming, treningstilbud, deltakelse i fellesskap og fellesmiddag, luftemuligheter, telefontilgang og vask av celle.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"28 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\",\"name\":\"Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2) - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2) - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2) - Arkiv","og_description":"En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente han ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i et fengsel n\u00e5r det gjaldt innkallelse til soning, plikt til \u00e5 sikre universell utforming, treningstilbud, deltakelse i fellesskap og fellesmiddag, luftemuligheter, telefontilgang og vask av celle.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"28 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","name":"Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2) - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-soningsforhold-var-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Soningsforhold var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(2)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14839"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14839\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14839"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14839"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}