{"id":14843,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/","title":{"rendered":"Bankpraksis var ikke diskriminerende"},"content":{"rendered":"

Bankpraksis var ikke diskriminerende<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet mente at bankpraksis ikke stiller ikke-nordiske statsborgere s\u00e6rlig ufordelaktig sammenlignet med andre.<\/p>\n<\/section>\n

\n

En mann hevdet \u00e5 v\u00e6re diskriminert i form av at det ved utstedelse av bank-ID og bankkort praktiseres en usaklig forskjellsbehandling av nordiske og ikke-nordiske statsborgere. <\/p>\n

Ombudet kom fram til at det aktuelle diskrimineringsgrunnlag m\u00e5tte v\u00e6re etnisitet, ikke statsborgerskap, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4. Videre m\u00e5tte det eventuelt dreie seg om indirekte diskriminering. Klager ble i denne saken ikke stilt s\u00e6rlig ufordelaktig p\u00e5 grunn av sin etnisitet, og ombudet konkluderte med at det ikke forel\u00e5 diskriminering. \u00c5rsaken var at kundene har en mulighet til \u00e5 f\u00e5 utstedt bankkort med bilde ved oppm\u00f8te p\u00e5 avdelingskontorene i Oslo eller Trondheim. Man har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 velge en annen bank med filial for kundemottak. <\/p>\n

Saksnr; 09\/446
Lovanvendelse; Diskrimineringsloven \u00a7 4
Dato; 08.03.2010<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminerende kundebehandling<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 19. Februar 2009 fra A.<\/p>\n

A hevder at yA Bank og Forsikrings praksis for \u00e5 f\u00e5 utstedt bank-ID og bankkort med bilde er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 fordi den forskjellsbehandler nordiske og ikke-nordiske statsborgere. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at yA Bank ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven fordi praksisen ikke stiller ikke-nordiske statsborgere s\u00e6rlig ufordelaktig sammenlignet med andre, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 tredje ledd.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra du mottar dette brevet, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

yA Bank er en ren internettbank uten filialer. For \u00e5 f\u00e5 utstedet bank-ID og bankkort med bilde, m\u00e5 kundene legitimere seg med gyldig pass. For kunder som har nordisk pass, er passet i seg selv tilstrekkelig legitimasjon\/dokumentasjon. Kunder som ikke har nordisk pass, m\u00e5 i tillegg til passet, fremlegge dokumentasjon p\u00e5 oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Slik dokumentasjon fremg\u00e5r av «stickers» som er limt inn i passet, vedlegg til passet i form av «E\u00d8S-kort» eller vedtak om oppholds- eller arbeidstillatelse.<\/p>\n

yA Bank har utkontraktert legitimasjonskontrollen til Posten (Postens «PUM-tjeneste»). Postens PUM-tjeneste ivaretar p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke kopiering av den type tilleggsinformasjon som kreves fra en kunde med ikke-nordisk pass. Kunder med ikke-nordisk pass er derfor henvist til \u00e5 m\u00f8te opp i yA Banks avdelingskontor i Oslo eller Trondheim.<\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken
A:<\/h3>\n

A hevder at ordningen beskrevet ovenfor er i strid med diskrimineringsloven fordi den inneb\u00e6rer en usaklig forskjellsbehandling av nordiske og ikke-nordiske statsborgere. <\/p>\n

A hevder legitimasjonskravene er strengere enn det som f\u00f8lger av hvitvaskingsregelverket, og at verken finansn\u00e6ringen generelt eller yA Bank spesielt, kan operere med et regelverk som medf\u00f8rer diskriminering. <\/p>\n

A mener ogs\u00e5 det er yA Banks plikt \u00e5 innrette sin drift slik at utenlandske kunder ikke diskrimineres. Han mener yA Bank fraskriver seg ansvar ved \u00e5 vise til at Posten ikke tilbyr \u00e5 ta kopi av krevd tilleggsinformasjon. Han mener ogs\u00e5 at oppm\u00f8te p\u00e5 avdelingskontorene i Oslo eller Trondheim ikke er et alternativ, da dette er forbundet med utgifter p\u00e5 mellom 1000 og 3000 kr. <\/p>\n

yA Bank:<\/h3>\n

yA Bank avviser at praksisen er i strid med diskrimineringsloven. <\/p>\n

N\u00e5r det gjelder legitimasjonskravene, viser yA Bank til at de f\u00f8lger krav om tilleggsdokumentasjon for stadfesting av utenlandske personers identitet, oppholdstillatelse i Norge og bosted, som er utarbeidet av Finansn\u00e6ringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen. Kravene er utarbeidet med hjemmel i «Regler om utstedelse av Bankkort med bilde» og «Regler om Bank-ID». Reglene er en form for egenregulering, som gjelder en samlet finansbransje. \u00c5rsaken til at en samlet finansbransje krever pass i forbindelse med utstedelse av bank-ID, er at utsteder av bank-ID skal v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at legitimasjonen er korrekt, da bank-ID kan benyttes som legitimasjon i forhold til andre banker og eksempelvis forskjellige offentlige tjenester. Pass anses som «bedre» legitimasjon enn f\u00f8rerkort og bankkort, da pass er meget vanskelig \u00e5 forfalske grunnet h\u00f8yt sikkerhetsniv\u00e5 i det fysiske passet.<\/p>\n

F\u00f8lgende gjengis fra Kredittilsynets rundskriv 8\/2009 \u2014 «Veiledning til ny lov og forskrift med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering» pkt. 2.5.1 side 14:<\/p>\n

«Begrepet «gyldig legitimasjon» er i utvikling, og opplistingen fors\u00f8ker ikke \u00e5 v\u00e6re utt\u00f8mmende. Den endelige vurderingen hvorvidt legitimasjonen identifiserer kunden p\u00e5 en sikker m\u00e5te m\u00e5 foretas av rapporteringspliktig.<\/p>\n

Finansn\u00e6ringen har innf\u00f8rt et selvp\u00e5lagt krav om at bare pass kan v\u00e6re grunnlag for \u00e5 utstede bank-ID (bankkort med bilde eller elektronisk bank-ID). Bakgrunnen for dette kravet er \u00f8kende misbruk og forfalskning av legitimasjonsdokumenter. Hvitvaskingsregelverket regulerer ikke utstedelse av bank-lD.<\/p>\n

Kredittilsynet legger til grunn at andre typer legitimasjon enn pass ogs\u00e5 kan danne grunnlag for \u00e5 etablere et kundeforhold som omfatter grunnleggende banktjenester. Kredittilsynet legger til grunn at begrepet grunnleggende banktjenester ikke omfatter utstedelse av bank-ID og tjenester som krever bank-ID.»<\/p>\n

S\u00e5 lenge ikke-nordiske kunder har anledning til \u00e5 legitimere seg i avdelingskontorene i Oslo eller Trondheim, kan ikke yA Bank se at praksisen er i strid med diskrimineringsloven. <\/p>\n

Rettslig grunnlag <\/h2>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. lovens \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i en tilsvarende situasjon, jf. lovens annet ledd.<\/p>\n

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over blir stilt s\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med andre, jf. lovens tredje ledd f\u00f8rste punktum.<\/p>\n

Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, \u201dhvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering\u201d, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10.<\/p>\n

En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av statsborgerskap er som utgangspunkt ikke forbudt etter diskrimineringsloven, jf. oppregningen av grunnlag i diskrimineringsloven \u00a7 4. Norsk statsborgerskap er heller ikke et vilk\u00e5r for \u00e5 etablere et kundeforhold i banken, ei heller et vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 utstedt bank-ID eller bankkort med bilde. Saken reiser derfor ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering. <\/p>\n

Legitimasjonsvilk\u00e5rene vil etter ombudets vurdering kunne reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunnlag av nasjonal opprinnelse\/etnisitet. Det er imidlertid ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let da ombudet uansett er kommet til at bankens praksis ikke f\u00f8rer til at personer blir stilt s\u00e6rlig ufordelaktig, jf. nedenfor. <\/p>\n

For at en praksis i forhold utenfor arbeidslivet skal v\u00e6re indirekte diskriminerende etter diskrimineringsloven kreves det at den stiller personer s\u00e6rlig ufordelaktig sammenlignet med andre. Det stilles alts\u00e5 krav om en kvalifisert d\u00e5rligere behandling. Det er blant annet begrunnet i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 96 ut fra at:<\/p>\n

\u201dEn lav terskel for \u00e5 komme inn under handlingsbeskrivelsen for indirekte diskriminering, slik utvalget foresl\u00e5r, vil kunne f\u00e5 uforutsette konsekvenser. N\u00e5r loven omfatter et vidt spekter av omr\u00e5der kan det virke urimelig om n\u00e6rmest enhver forskjell i bestemmelser, betingelser mv. skal inneb\u00e6re indirekte diskriminering.\u201d <\/p>\n

Det ombudet skal ta stilling til, er graden av belastning for dem som rammes av praksisen. I tillegg m\u00e5 det tas i betraktning hvor store problemer det vil v\u00e6re for yA Bank \u00e5 endre praksisen, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 96.<\/p>\n

Ombudet mener ikke-nordiske statsborgere har en teoretisk mulighet til \u00e5 f\u00e5 utstedt bank-ID og bankkort med bilde hos yA Bank ved \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 avdelingskontorene i Oslo eller Trondheim. Hvorvidt dette er et praktisk alternativ med tanke p\u00e5 eventuelle reiseutgifter er en annen sak. Uansett vil man ha mulighet for \u00e5 f\u00e5 utstedt bank-ID og bankkort med bilde i en annen bank med filial for kundemottak, hvor kunden identifiseres ved personlig framm\u00f8te. Den eventuelle \u00f8konomiske gevinsten man oppn\u00e5r ved \u00e5 benytte seg av yA Bank contra en bank med filial kan uansett ikke sies \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 stor at personer som ikke f\u00e5r denne muligheten, stilles s\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med andre. <\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

yA Banks praksis med \u00e5 kreve gyldig pass for \u00e5 f\u00e5 utstedt bank-ID og bankkort med bilde, er ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n

***<\/p>\n

Ombudet stiller seg imidlertid noe undrende til at Posten, hvor legitimasjons-kontrollen er utkontraktert, ikke kan innhente slik tilleggsdokumentasjon. Ombudet ber derfor om en tilbakemelding p\u00e5 hvorfor Posten ikke kan tilby denne tjenesten. Fristen for tilbakemelding er tre uker fra yA Bank mottar denne uttalelsen. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ombudet mente at bankpraksis ikke stiller ikke-nordiske statsborgere s\u00e6rlig ufordelaktig sammenlignet med andre.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14843","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nBankpraksis var ikke diskriminerende - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Bankpraksis var ikke diskriminerende - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet mente at bankpraksis ikke stiller ikke-nordiske statsborgere s\u00e6rlig ufordelaktig sammenlignet med andre.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"7 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/\",\"name\":\"Bankpraksis var ikke diskriminerende - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Bankpraksis var ikke diskriminerende\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Bankpraksis var ikke diskriminerende - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Bankpraksis var ikke diskriminerende - Arkiv","og_description":"Ombudet mente at bankpraksis ikke stiller ikke-nordiske statsborgere s\u00e6rlig ufordelaktig sammenlignet med andre.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"7 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/","name":"Bankpraksis var ikke diskriminerende - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-bankpraksis-var-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Bankpraksis var ikke diskriminerende"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14843"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14843\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14843"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14843"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}