{"id":14854,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","title":{"rendered":"Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn"},"content":{"rendered":"

Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinnelig danser fikk vesentlig endrede arbeidsoppgaver etter foreldrepermisjon. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Kvinnen hevdet \u00e5 v\u00e6re diskriminert p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn og alder ved at hun etter foreldrepermisjon fikk vesentlig endrede arbeidsoppgaver, samt i forbindelse med l\u00f8nnsutvikling. Hun mente videre at hun var utsatt for b\u00e5de gjengjeldelse og trakasserende utsagn. <\/p>\n

Arbeidsgiver bestrider at endringen i rolletildelingen har sammenheng med kvinnens foreldrepermisjon, og hevder at endringene skyldes at rolletildelingen skjer p\u00e5 grunnlag av en kunstnerisk vurdering av arbeidstakers evner og prestasjoner. <\/p>\n

Ombudet vurderte saken og kom fram til at det forel\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. N\u00e5r det gjelder l\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5let, var det ikke grunnlag for \u00e5 si at det forel\u00e5 diskriminering. Det var heller ikke grunnlag for \u00e5 si at det hadde skjedd trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn eller ulovlig gjengjeldelse. <\/p>\n

Saksnr; 08\/376
Lovanvendelse; Likestillingsloven \u00a7\u00a7 3, 8a. Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 jf. \u00a7 13-3.
Dato; 26.11.2009<\/p>\n

Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon og alder<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Musikernes fellesorganisasjon p\u00e5 vegne av A av 25. juni 2008. <\/p>\n

A er ansatt som solist ved X. Hun mener seg forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon og alder b\u00e5de n\u00e5r det gjelder arbeidsoppgaver og l\u00f8nn. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert saken og konkluderer med at X har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 annet ledd nr. 2 og tredje ledd, da As arbeidsoppgaver er betydelig endret etter foreldrepermisjonen. <\/p>\n

Ombudet finner imidlertid ikke at arbeidsgiver har diskriminert p\u00e5 grunn av alder. Etter ombudets syn er det heller ikke tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 sl\u00e5 fast at avl\u00f8nningen av A er i strid med likestillingsloven, heller ikke at det har skjedd trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn eller ulovlig gjengjeldelse fra arbeidsgiver. <\/p>\n

Ombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for full overpr\u00f8ving. Klagefristen er tre uker fra dette brevet er mottatt, se vedlagte veiledning.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets presentasjon av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 de skriftlige redegj\u00f8relsene fra partene i saken. <\/p>\n

Musikerens fellesorganisasjon (MFO) representerer A i saken. A hevder hun er diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og alder b\u00e5de n\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsutvikling og arbeidsoppgaver ved X. Hun mener ogs\u00e5 at hun er utsatt for gjengjeldelse etter at hun henvendte seg skriftlig til styret i X i september 2004 og tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om diskriminering. Videre opplever hun flere av ballettsjefens utsagn rettet mot henne som trakasserende. <\/p>\n

A begynte som danser ved X i 1990. Hun ble forfremmet til solist i 1996. A fikk sitt f\u00f8rste barn i 2003, 32 \u00e5r gammel, og kom tilbake fra foreldrepermisjon i februar 2004. Hun fikk barn nummer to i september 2005. <\/p>\n

A mener hun ble nedgradert etter den f\u00f8rste foreldrepermisjonen. Hun opplyser at hun danset mange solistroller f\u00f8r permisjonen, men at hun ikke fikk tilsvarende roller etter at hun fikk barn. Hun ble kun tilbudt roller i Corps de ballet, eller reserveroller for mindre solistiske oppgaver. A viser til at den eneste solorolle hun har hatt etter foreldrepermisjonen er \u201dErteblomst\u201d i En Midtsommernattsdr\u00f8m. <\/p>\n

B tiltr\u00e5dte som ny ballettsjef ved X i 2002. Han overtok det formelle ansvaret for fremtidsplanleggingen i april 2002. Tidligere ballettsjef, C, representerte kompaniet utad frem til 1. august 2002, og hadde ansvaret for repertoaret frem til dette tidspunktet. A ba om en samtale med ballettsjef B 3. september 2004, for \u00e5 ta opp frustrasjonene rundt arbeidssituasjonen. <\/p>\n

I etterkant av samtalen informerte hun styret i X om forholdene i brev av 6. september 2004. Etter dette opplevde hun at arbeidssituasjonen ble stadig mer problematisk. Hun p\u00e5peker at hun kun fikk tilbud om anonyme corps de ballet-roller (gruppedans). <\/p>\n

A ble gravid igjen og fikk sitt andre barn september 2005. Hun mener at situasjonen har blitt forverret etter dette. <\/p>\n

I 2007 oppdaget A at hun ikke var tiltenkt roller de neste syv m\u00e5nedene. A forklarer at hun \u00f8nsket \u00e5 finne en l\u00f8sning, da hun mente det var uholdbart \u00e5 skulle g\u00e5 s\u00e5 lenge uten arbeidsoppgaver. B satte henne i kontakt med en personalkonsulent. Vedkommende nevnte uf\u00f8repensjon eller studiepermisjon uten l\u00f8nn som mulige l\u00f8sninger. A syntes ikke forslagene var konstruktive, da hun ikke var uf\u00f8r. Deretter m\u00f8tte hun B med tillitsvalgt D til stede. B tilb\u00f8d henne \u00e5 danse som del av corps de ballet i Romeo og Julie, noe A takket nei til. Etter \u00e5 ha danset hovedrollen i denne balletten i mange \u00e5r, opplevde hun dette tilbudet som en krenkelse. En annen kvinnelig solist med barn fikk tilsvarende tilbud, men takket nei av samme grunn. <\/p>\n

P\u00e5 m\u00f8tet fikk A muntlig innvilget tre m\u00e5neders permisjon. Tre uker senere fikk hun likevel beskjed om at hun kun ville f\u00e5 innvilget tre ukers permisjon. Etter dialog med tillitsvalgte og skriftlig korrespondanse, endte de p\u00e5 en l\u00f8sning med noe permisjon og noe egentrening utenfor huset. <\/p>\n

Av andre episoder viser hun til at hun h\u00f8sten 2008 ble tilbudt en statistlignende oppgave, nemlig en rolle som besto i \u00e5 sove p\u00e5 en stol, deretter v\u00e5kne, reise seg opp og g\u00e5 av scenen. Etter at hennes tillitsvalgte kontaktet ledelsen og gjorde oppmerksom p\u00e5 at det i henhold til arbeidskontrakten ikke er lov til \u00e5 bruke en solist i statistoppgaver, ble hun fritatt for oppgaven. B omdefinerte senere oppgaven ved \u00e5 be henne ta p\u00e5 seg kjolen fra Blomstervalsen i \u00e5pningen av f\u00f8rste akt, slik at sovingen skulle v\u00e6re en forlengelse av blomstervalsen. A har sendt inn dokumentasjon p\u00e5 roller og oppgaver hun har hatt ved X, b\u00e5de f\u00f8r og etter foreldrepermisjonene. Hun viser blant annet til diverse tildelte priser\/kunstnerstipender, samt uttalelser fra ulike kritikere og koreografer. <\/p>\n

Videre har A fremlagt en st\u00f8tteerkl\u00e6ring fra ni dansere i kompaniet. Kollegaene \u00f8nsker ikke \u00e5 navngis overfor arbeidsgiver, av frykt for represalier. Ombudet har videreformidlet erkl\u00e6ringen i anonymisert form til arbeidsgiver Erkl\u00e6ringen har overskriften \u201dSt\u00f8tteerkl\u00e6ring for A\u201d og lyder som f\u00f8lger: \u201dVi bekrefter gjennom v\u00e5r underskrift at A, ballettsolist ved X var opptrent og fysisk kapabel til \u00e5 fortsette sin karriere som tidligere, etter endt svangerskapspermisjon \u2013 v\u00e5ren 2004. Hennes niv\u00e5 var ikke d\u00e5rligere enn \u201df\u00f8r\u201d hun fikk barn. Hun var p\u00e5 samme kunstneriske niv\u00e5 som f\u00f8r hun gikk ut i permisjon. Vi kan bevitne at As stilling som solist ble endret. Hun ble i praksis degradert. Hun har ikke f\u00e5tt arbeidsoppgaver likeverdige med de tidligere oppgavene, verken n\u00e5r det gjelder innhold eller ansvar. Vi har v\u00e6rt vitne til at A i lange perioder ikke har v\u00e6rt tildelt substansielle arbeidsoppgaver ved v\u00e5re oppsetninger.\u201d <\/p>\n

I tillegg har E, danser i kompaniet og pedagog p\u00e5 Xs ballettskole, skrevet en st\u00f8tteerkl\u00e6ring der han understreker at A har h\u00f8ye solistiske kvalifikasjoner. <\/p>\n

Etter \u00f8nske fra A har C, ballettsjef fra 1990 til 2002, skrevet en uttalelse i saken. I brev av 12. desember 2008 bekrefter hun at A hadde mange ledende roller mens C var ballettsjef, og at A var et av Xs sentrale og mest profilerte ansikter utad. C presiserer at uttalelsen om As karriere og kvalifikasjoner i hennes ledertid ikke kan brukes som argument for \u00f8kt l\u00f8nn under B. <\/p>\n

Musikernes Fellesorganisasjon har videreformidlet et brev fra pensjonert ballettdanser F datert 4. mars 2009. F skrev brevet p\u00e5 eget initiativ, etter \u00e5 ha h\u00f8rt om A sin klagesak. I brevet bekrefter F et markant skifte i A sin karriere etter at hun fikk barn. F mener endringene er p\u00e5fallende, til tross for sjefsskiftet som fant sted omtrent samtidig med at A fikk barn. <\/p>\n

Danser og koreograf G skriver i brev av 1. mars 2009 at hun oppfatter behandlingen av A som en total usynliggj\u00f8ring og nedgradering av en av Xs mest markante dansere. <\/p>\n

H jobbet med A i januar 2007 og gir henne gode skussm\u00e5l i en uttalelse av 7. mars 2009. <\/p>\n

Ali i alt mener A at hun har dokumentert at stillingen hennes ble betydelig endret etter at hun fikk barn, samtidig som hennes kvalifikasjoner som danser ikke endret seg etter permisjonen. <\/p>\n

A viser til at ballettsjefen i redegj\u00f8relsen til ombudet skriver at: \u201dA var til tross for at hun kom tilbake\u201d opptrent og fysisk kapabel til \u00e5 fortsette sin karriere som tidligere\u201d, ikke p\u00e5 samme niv\u00e5 som kompaniets dansere hadde utviklet seg til, og derfor opplevde hun at hun ble satt til mindre oppgaver\u201d. (A sin understreking). A p\u00e5peker at det er p\u00e5fallende at en niv\u00e5\u00f8kning skal ha skjedd helt sammenfallende med at hun var gravid og i permisjon. Hun danset store roller forholdsvis tett opp til at hun ble gravid, og synes det er p\u00e5fallende at denne utviklingen skal ha g\u00e5tt s\u00e5 raskt. <\/p>\n

I tillegg viser A til at B har uttalt at \u201dhun har hatt to lengre frav\u00e6rsperioder\u201d, og at dette har v\u00e6rt uheldig for situasjonen hennes. Han sa i samme forbindelse at han ikke kunne straffe\/ta ut av rollelista de som har v\u00e6rt til stede og jobbet hele tiden, for s\u00e5 \u00e5 sette inn henne som hadde v\u00e6rt borte. (gjengitt brev av 25. juni 2008, vedlegg 7) <\/p>\n

B og A m\u00f8ttes til lunsj i Bergen 23. mai 2002. Partene er uenige om bakgrunnen for og innholdet i m\u00f8tet. B hevder han informerte om at han og hans kunstneriske stab var enige om at A ikke var kompetent nok til \u00e5 gj\u00f8re st\u00f8rre roller, men at hun kunne bidra positivt i mindre og mellomstore roller. A p\u00e5 sin side forklarer at de begge tilfeldigvis befant seg i Bergen p\u00e5 samme tid, og at de avtalte \u00e5 m\u00f8tes til lunsj. If\u00f8lge A snakket de blant annet om en uoverensstemmelse A den gangen hadde med en kollega. As fremtidige roller var ikke et tema. Hun stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om B allerede da skal ha rukket \u00e5 ha m\u00f8ter med den kunstneriske staben\/koreografer, slik han hevder, og om han p\u00e5 dette tidspunktet hadde grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re kunstneriske vurderinger av henne. Som nevnt ovenfor fungerte C som ballettsjef frem til august 2002. B overtok ansvaret for fremtidsplanleggingen fra 1. april 2002. A var ikke klar over at han overtok planleggingsansvaret fra april f\u00f8r dette kom frem i saksgangen for ombudet. <\/p>\n

A hevder at hun aldri har mottatt verken skriftlig eller muntlig informasjon om at hun ville f\u00e5 endrede oppgaver ved balletten. I forbindelse med klagesaken hos ombudet har arbeidsgiver innhentet fem uttalelser fra ulike koreografer, se nedenfor. A mener disse uttalelsene m\u00e5 tillegges begrenset vekt, da de fem som uttaler seg er eller har v\u00e6rt korttidsansatte frilansere. Tre av koreografene bekrefter at B har oppfordret dem til ta med A i forestillinger. A p\u00e5peker at disse fors\u00f8kene f\u00f8rst fant sted i 2008, alts\u00e5 etter at hun i 4-5 \u00e5r hadde v\u00e6rt uten sceniske eller stillingsrelevante oppgaver. Hun mener at hun derfor ikke hadde en reell mulighet til \u00e5 presentere seg eller komme med i ballettene. A p\u00e5peker at slike initiativ burde funnet sted allerede i 2004, da hun kom tilbake fra sin f\u00f8rste foreldrepermisjon. Hun mener disse fremst\u00f8tene fra arbeidsgiver kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 pynte p\u00e5 situasjonen etter at hun har etablert en klagesak for ombudet. <\/p>\n

A p\u00e5peker at B heller ikke selv har gitt henne tilstrekkelige oppgaver, i de tilfeller der han har v\u00e6rt direkte ansvarlig for rollebesetningen. <\/p>\n

A viser til at det ikke er gjort tilfredsstillende kunstneriske vurderinger av henne etter foreldrepermisjonene, da hun ikke er tildelt roller tilsvarende de hun hadde f\u00f8r hun fikk barn. I stedet har hun f\u00e5tt oppgaver som krever corps de ballet – eller statistkompetanse. Hun p\u00e5peker dessuten at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 innpass n\u00e5r hun i hele perioden etter at hun fikk barn sjelden har f\u00e5tt oppgaver der hun synes eller f\u00e5r presentert seg selv p\u00e5 en god m\u00e5te. Hun p\u00e5peker at det er en logisk sammenheng mellom det \u00e5 ikke bli brukt og det \u00e5 ikke f\u00e5 nye roller. <\/p>\n

A er inneforst\u00e5tt med at solister ogs\u00e5 plikter \u00e5 gj\u00f8re corps de ballet-oppgaver ved behov, men p\u00e5peker at hun utelukkende har blitt satt til slike oppgaver, eller har v\u00e6rt helt uten arbeidsoppgaver i perioder. Hun mener derfor at hennes situasjon ikke kan sammenlignes med situasjonen til andre solister, som ogs\u00e5 danser corps de ballet-roller. <\/p>\n

A understreker at selv om X er en arbeidsplass med kunstnerisk utfoldelse, har arbeidsgiver et arbeidsgiveransvar og m\u00e5 f\u00f8lge gjeldende lov- og regelverk. <\/p>\n

Videre viser A til at ogs\u00e5 andre kvinnelige dansere har f\u00e5tt f\u00e6rre oppgaver etter foreldrepermisjoner. Arbeidsgiver har trukket frem tolv kvinnelige dansere med barn som har tilsvarende arbeidsoppgaver som f\u00f8r de fikk barn. A p\u00e5peker at mange av disse er corps de ballet dansere. Hun mener imidlertid at flere av solistene ikke har tilsvarende oppgaver som de hadde f\u00f8r de fikk barn. A viser dessuten til en tidligere arbeidskonflikt mellom X og dansere i forbindelse med tilbakekomst etter foreldrepermisjon. <\/p>\n

A mener ogs\u00e5 at hun har sakket akterut l\u00f8nnsmessig som f\u00f8lge av permisjonene. Hun sammenligner seg med sin partner gjennom mange \u00e5r, I, og mener at deres karrierer har g\u00e5tt forholdsvis parallelt. Likevel har han betydelig h\u00f8yere l\u00f8nn enn henne, gjennom et tillegg som kalles \u201ddirekte innplassering\u201d. <\/p>\n

Hun mener seg forbig\u00e5tt l\u00f8nnsmessig da hun har lengre ansiennitet enn flere av danserne som har blitt direkte innplassert, og fordi hun har hatt tilsvarende prestasjoner og karrierel\u00f8p som flere av de andre danserne som har f\u00e5tt h\u00f8yere l\u00f8nn. <\/p>\n

A p\u00e5peker at i Cs sjefstid ble direkte innplassering ofte gitt til de eldste danserne med lengst fartstid, uavhengig av om de var solister eller corps de ballet ansatte. Da var A yngre og regnet med at hennes tid ville komme. Etter sjefsbyttet ved balletten er kriteriene for direkte innplassering endret. Direkte innplassering blir n\u00e5 gitt til de dansere som etter B sin vurdering, og i hans sjefstid, har gjort seg spesielt bemerket. X anf\u00f8rer at dansere i X ikke har krav p\u00e5 \u00e5 bli tildelt roller p\u00e5 annet grunnlag enn faglig kompetanse, selv om de er fast ansatte. <\/p>\n

Arbeidsgiver bestrider ikke at A kom tilbake etter endt foreldrepermisjon med de samme kvalifikasjonene som f\u00f8r permisjonen, og at hun er tildelt mindre roller i etterkant av permisjonen. Arbeidsgiver mener imidlertid at endringene i rolletildelingen ikke har noe med foreldrepermisjonen \u00e5 gj\u00f8re. Ballettsjef B understreker at han har det kunstneriske ansvaret, og at han m\u00e5 kvalitetssikre produksjonene for \u00e5 f\u00e5 det beste kunstneriske produktet. Rollebesetningen skjer i samr\u00e5d med ballettsjefens kunstneriske stab, gjestepedagoger, koreografer og iscenesettere. Arbeidsgiver p\u00e5peker at ballettsjefen st\u00e5r fritt til \u00e5 tildele roller ut fra en kunstnerisk vurdering. B forklarer at han vurderer As kvalifikasjoner annerledes enn hans forgjenger, C. Arbeidsgiver skriver at B allerede i 1994 s\u00e5 tekniske og kunstneriske begrensninger hos A. X har lagt ved en oversikt over n\u00e5r B var gjestepedagog ved X fra 1993- 2002, for \u00e5 underbygge at B kjente til A og kunne vurdere henne, ogs\u00e5 f\u00f8r han tiltr\u00e5dte som ballettsjef. <\/p>\n

Videre hevder B at han allerede f\u00f8r hennes f\u00f8rste foreldrepermisjon, under m\u00f8tet i Bergen i mai 2002, gjorde det klart at hans vurderinger av hennes kvalifikasjoner ville gj\u00f8re at hun fikk tildelt mindre roller enn hun fikk under Cs sjefsperiode. Han mener A ikke var p\u00e5 samme niv\u00e5 som kompaniets andre dansere hadde utviklet seg til da hun kom tilbake etter permisjon. <\/p>\n

B hevder han gjentatte ganger har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 gjestende koreografer til \u00e5 ta med A i oppsetninger, blant annet har han vist frem en video med opptak av henne, b\u00e5de f\u00f8r og etter foreldrepermisjonene. Ingen har imidlertid villet akseptere henne i st\u00f8rre roller. Han p\u00e5peker at ogs\u00e5 gjestende koreografer og iscenesettere kan vurdere om en danser er kvalifisert i l\u00f8pet av meget kort tid. <\/p>\n

X opplyser at det alt i alt er 12 kvinnelige dansere med barn i X, og at de fleste av disse har hatt meget vellykkede karrierer etter endt permisjon. Arbeidsgiver understreker at den tidligere arbeidskonflikten A viser til, gjaldt et tilfelle det ballettsjefen nettopp \u00f8nsket \u00e5 bruke to kvinnelige dansere, mens danserne mente de trengte en gradvis opptrening etter foreldrepermisjon. <\/p>\n

X bestrider at A har blitt satt opp p\u00e5 statistroller. Hun har blitt tildelt enkelte soloroller og corps de ballet-roller. Arbeidsgiver bekrefter likevel at hun ikke fikk de samme rollene som tidligere og at hun i perioder ikke har f\u00e5tt substansielle oppgaver. Arbeidsgiver mener imidlertid dette delvis skyldes at hun selv har valgt \u00e5 ta permisjon i perioder hvor hun har blitt tildelt mindre roller enn hun selv \u00f8nsket. <\/p>\n

Ballettsjefen understreker at rolletildelingen m\u00e5 skje etter en vurdering av det kunstneriske og tekniske niv\u00e5et p\u00e5 danserne, og at vurderingen kan endre seg \u00e5r for \u00e5r. I forbindelse med klagesaksbehandlingen har arbeidsgiver innhentet fem skriftlige uttalelser fra ulike koreografer: <\/p>\n

J, (har v\u00e6rt tilknyttet kompaniet ved X siden 2004). Hun har kun observert A det siste \u00e5ret, dvs. 2007\/2008. Hun skriver at B ba henne om \u00e5 inkludere A i oppsetningen av Tornerose i 2008. A fikk rollen som Red Riding Hood. Harvey skriver at A ikke var\u201din the condition\u2026.to appear in any further featured role\u201d. K (koreograf) skriver i et notat datert 14. januar 2009 at B forslo A som en mulig danser til hennes siste oppsetning ved X, \u201dEt moderne sted\u201d. Hun valgte ikke A, men skriver at B gjorde sitt beste for \u00e5 p\u00e5virke henne til \u00e5 velge A. <\/p>\n

L (danser og koreograf) skriver i notat datert 5. januar 2009 at B ba henne vurdere A til \u00e5 danse i en Forsythe oppsetning, men at hun ikke ans\u00e5 at A hadde de \u00f8nskede kvalifikasjonene og derfor ikke ble valgt. <\/p>\n

M (Artistic Director, Y Ballet) skriver i notat datert 4. januar 2009 at han var p\u00e5 X i 1999 for \u00e5 sette opp Giselle, der A hadde en av hovedrollene. Han skriver at A etter hans syn ikke fullt ut hadde de \u00f8nskede kvalifikasjonene til rollen. N (Artistic Director, Z Ballet) skriver i notat datert 7. januar 2009 at han deltok i oppsetningen av Sylfiden h\u00f8sten 1994. Etter hans oppfatning holdt ikke A et tilfredsstillende niv\u00e5. <\/p>\n

A har im\u00f8teg\u00e5tt disse uttalelsene, se ovenfor. MFO klaget for \u00f8vrig innhentingen av uttalelsene inn for Datatilsynet. Tilsynet fant at innhentingen av opplysningene ikke var i strid med peronopplysningsloven. <\/p>\n

N\u00e5r det gjelder l\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5let, opplyser X at det er to l\u00f8nnsstiger for Xs dansere, en for corps de ballet og en for solistene. For begge gruppene er det i tillegg til den ansiennitetsbaserte grunnstigen mulighet for direkte innplasseringer p\u00e5 tariffregulerte l\u00f8nnstrinn. If\u00f8lge gjeldende overenskomst skal minst 6 dansere v\u00e6re direkte innplassert. Direkte innplasseringer av enkeltdansere foretas av ballettsjefen innenfor de \u00f8konomiske rammer som til enhver tid gjelder for virksomheten. Arbeidsgiver opplyser at det ble en direkte innplasseringsplass ledig i 2007. Det ble foretatt en grundig og tidkrevende vurdering av mange velfortjente kandidater f\u00f8r tildelingen. A var ikke blant kandidatene. <\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

I utgangspunktet ligger det innenfor arbeidsgivers styringsrett \u00e5 omorganisere arbeidsplassen og \u00e5 omplassere arbeidstakerne innenfor de rammer som arbeidsavtalen setter. Omorganiseringene kan ber\u00f8re b\u00e5de arbeidstakere i aktiv tjeneste og arbeidstakere i permisjon. Styringsretten begrenses imidlertid av diskrimineringsforbudet i likestillingsloven. <\/p>\n

Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. Med forskjellsbehandling menes blant annet enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet (indirekte forskjellsbehandling), jf \u00a7 3 tredje ledd. Dersom det knyttes negative rettsvirkninger til det \u00e5 ha permisjon i forbindelse med omsorg for barn, vil dette v\u00e6re en handling som stiller kvinner d\u00e5rligere enn menn, fordi kvinner fortsatt benytter seg av slike permisjoner i langt st\u00f8rre utstrekning enn menn. <\/p>\n

Det er imidlertid ikke all indirekte forskjellsbehandling som er i strid med likestillingsloven. I s\u00e6rlige tilfeller kan slik forskjellsbehandling v\u00e6re tillatt dersom den er saklig begrunnet, og handlingen er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let. I uforholdsmessighetsvurderingen veies hensynet til arbeidstakeren og hensynet til arbeidsgiver opp mot hverandre, det vil si at det foretas en interesseavveining. Utgangspunktet etter likestillingsloven er at arbeidstakere som har v\u00e6rt i permisjon har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme tilbake til en stilling med samme l\u00f8nn og p\u00e5 samme niv\u00e5 som tidligere. Arbeidsoppgavene skal i hovedsak v\u00e6re likeverdige med de arbeidsoppgavene vedkommende hadde f\u00f8r permisjonen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og ansvar. Arbeidstaker har imidlertid ikke et ubetinget krav p\u00e5 n\u00f8yaktig samme stilling. <\/p>\n

Likestillingsloven gjennomf\u00f8rer EUs r\u00e5dsdirektiver 76\/207\/E\u00d8F med endringer i 2002\/73\/EF om gjennomf\u00f8ring av prinsippet om lik behandling av menn og kvinner n\u00e5r det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilk\u00e5r (likebehandlingsdirektivet) og 96\/34\/EF med endringer i 97\/75\/EF om rammeavtalen om foreldrepermisjon (foreldrepermisjonsdirektivet). <\/p>\n

Likebehandlingsdirektivet art. 2 nr. 7 andre ledd lyder: \u201dEn kvinne som har f\u00f8dselspermisjon skal ved f\u00f8dselspermisjonens slutt ha rett til \u00e5 vende tilbake til samme arbeid eller et likeverdig arbeid p\u00e5 vilk\u00e5r som ikke er mindre gunstige for henne samt ha rett til \u00e5 nyte godt av enhver bedring av arbeidsvilk\u00e5r som hun ville hatt rett til under sitt frav\u00e6r.\u201d <\/p>\n

Foreldrepermisjonsdirektivets klausul 2 art. 5 lyder: \u201dVed utl\u00f8pet av foreldrepermisjonen skal arbeidstakeren ha rett til \u00e5 vende tilbake til samme stilling eller, dersom det er umulig, til et tilsvarende eller lignende arbeid i samsvar med sin arbeidsavtale eller sitt arbeidsforhold.\u201d Trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn regnes som forskjellsbehandling i strid med loven, jf. \u00a7 8a. <\/p>\n

Likestilingsloven \u00a7 3 femte ledd forbyr bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage etter likestillingsloven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Forbudet mot gjengjeldelse gjelder ikke dersom klageren har opptr\u00e5dt grovt uaktsomt. <\/p>\n

Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av alder. Lovens \u00a7 13-3 sl\u00e5r imidlertid fast at forskjellsbehandling som har \u201det saklig form\u00e5l, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her.\u201d <\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Ombudet skal vurdere om A er forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn, og om hun er utsatt for trakassering og\/eller gjengjeldelse fra X etter at hun tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om diskriminering med arbeidsgiver. <\/p>\n

Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om A er forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av foreldrepermisjonene. Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om A er satt i en \u201dd\u00e5rligere stilling\u201d, jf. likestillingsloven \u00a7 3 nr. 2. <\/p>\n

Utgangspunktet for denne vurderingen er en objektiv m\u00e5lestokk, der en ser p\u00e5 hva som vanligvis vil regnes som negative endringer. Dersom det etter en objektiv vurdering er tvil om endringene skal karakteriseres som negative, vil klagers egen oppfatning av situasjonen kunne v\u00e6re av betydning. Ombudet viser til vedtak av Likestillings- og diskrimineringsnemnda i sak 7\/2006 og 22\/2006. <\/p>\n

Partene er enige om at A fikk f\u00e6rre roller i etterkant av den f\u00f8rste foreldrepermisjonen, selv om de ser ut til \u00e5 ha noe ulik oppfatning av hvor omfattende endringene var. A mener det har v\u00e6rt en vedvarende negativ utvikling i arbeidsoppgavene hennes i tiden etter den f\u00f8rste foreldrepermisjonen. Ombudet finner det dokumentert at arbeidsoppgavene er redusert, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder omfanget av og innholdet i rollene. Mens hun hadde store roller f\u00f8r hun fikk barn, har hun kun hatt enkelte sm\u00e5 solistiske oppgaver, og hovedsakelig corps de ballet-roller, etter f\u00f8dslene. Videre har hun i lengre perioder v\u00e6rt uten oppgaver i det hele tatt, for eksempel var hun ikke tiltenkt roller i en periode p\u00e5 syv m\u00e5neder i 2007. <\/p>\n

Samlet sett synes endringene \u00e5 v\u00e6re av en slik karakter at det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om A i dag har arbeidsoppgaver i tr\u00e5d med stillingen som solist. Det ligger imidlertid utenfor ombudets mandat \u00e5 ta stilling til om endringene i realiteten inneb\u00e6rer en endringsoppsigelse. Ombudet finner uansett at A er satt \u201di en d\u00e5rligere stilling\u201d i henhold til likestillingsloven \u00a7 3 nr. 2. <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed om stillingsendringen skyldes foreldrepermisjonene. Som nevnt ovenfor, har det v\u00e6rt en markant forandring i A sine arbeidsoppgaver. Dette skjedde samtidig med at A fikk barn, og etter ombudets mening gir dette i seg selv grunn til \u00e5 tro at foreldrepermisjonene har spilt inn. <\/p>\n

A forteller at B har sagt til henne at \u201dhun har hatt to lengre frav\u00e6rsperioder\u201d og at dette har v\u00e6rt uheldig for situasjonen hennes. I samme forbindelse skal han ogs\u00e5 ha sagt at han ikke kunne straffe\/ta ut av rollelista de som har v\u00e6rt til stede og jobbet hele tiden, for s\u00e5 \u00e5 sette inn henne som har v\u00e6rt borte. Selv om B p\u00e5 generell basis uttrykker at han er uenig i deler av As fremstilling av saken, har han ikke konkret tilbakevist disse to uttalelsene. Begge utsagnene taler for at arbeidsgiver har vektlagt permisjonene i As disfav\u00f8r. <\/p>\n

Alt i alt mener ombudet det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at foreldrepermisjonene har hatt betydning for endringen av As arbeidsoppgaver. Det er da opp til arbeidsgiver \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at stillingsendringen likevel har andre \u00e5rsaker enn foreldrepermisjonen, jf likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n

Arbeidsgiver anf\u00f8rer at faglige og kunstneriske vurderinger er \u00e5rsaken til at A har f\u00e5tt f\u00e6rre roller etter at hun fikk barn. X er enig i at As kunstneriske kvalifikasjoner ikke endret seg under foreldrepermisjonen, men mener likevel at hun ikke var kvalifisert for st\u00f8rre roller etter permisjonen. Arbeidsgivers argumentasjon ser dels ut til \u00e5 bygge p\u00e5 at B allerede f\u00f8r permisjonen vurderte at A ikke var kvalifisert til \u00e5 gj\u00f8re store soloroller, dels at de \u00f8vrige danserne hadde beveget seg opp p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn henne mens hun var i permisjon. <\/p>\n

Arbeidsgiver hevder at A allerede f\u00f8r foreldrepermisjonen, under lunsjen i Bergen i mai 2002, fikk beskjed om at hun ikke lenger ville f\u00e5 like store roller. A p\u00e5 sin side benekter at fremtidige rolletildelinger var et tema under lunsjen. P\u00e5stand st\u00e5r mot p\u00e5stand n\u00e5r det gjelder hva som ble sagt under m\u00f8tet, og ombudet har ikke mulighet til \u00e5 fastlegge innholdet i samtalen. Skiftet av ballettsjef underbygger uansett arbeidsgivers p\u00e5stand om at de endrede arbeidsoppgavene ikke skyldes foreldrepermisjonen. En ny ballettsjef kan ha andre oppfatninger og vurderinger av den enkelte danser enn forgjengeren, og vil gj\u00f8re sine prioriteringer i tr\u00e5d med dette. Ombudet ser at dette kan medf\u00f8re at nye dansere blir l\u00f8ftet frem, mens andre ikke lenger f\u00e5r like store roller. <\/p>\n

I dette tilfellet er det likevel snakk om markante og p\u00e5fallende endringer i arbeidssituasjonen. A er ansatt som solist ved X. C har bekreftet at hun var et av Xs mest profilerte ansikter utad. Etter at hun fikk barn, har A knapt hatt solistiske oppgaver. Det virker lite sannsynlig at hennes faglige og kunstneriske kvalifikasjoner skal endre seg s\u00e5 markant, eventuelt vurderes helt ulikt, i l\u00f8pet av ett \u00e5rs permisjon. <\/p>\n

Det virker ogs\u00e5 p\u00e5fallende at en niv\u00e5\u00f8kning hos de \u00f8vrige danserne i kompaniet skal ha skjedd akkurat mens A var i foreldrepermisjon. <\/p>\n

Som nevnt ovenfor, har X innhentet fem ulike uttalelser om As kvalifikasjoner som danser. Av disse fremg\u00e5r det blant annet at B forgjeves har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 tre koreografer til \u00e5 velge A i ulike oppsetninger. X mener dette viser at de har pr\u00f8vd \u00e5 finne oppgaver til A, men at A ikke holder et h\u00f8yt nok niv\u00e5 for st\u00f8rre roller. <\/p>\n

A p\u00e5peker at uttalelsene gjelder oppsetninger i 2008. Dermed er vurderingene gjort etter at hun i flere \u00e5r har v\u00e6rt uten st\u00f8rre oppgaver. Hun mener arbeidsgiver burde tatt slike initiativ p\u00e5 et mye tidligere tidspunkt. Etter ombudets syn har disse uttalelsene begrenset vekt. A har fremlagt tilsvarende uttalelser som bekrefter hennes kvaliteter som danser. Dessuten er det ikke avgj\u00f8rende hvordan A i dag (eller i 2008) vurderes som danser. Noen av disse vurderingene er gjort etter flere \u00e5r med konflikter med arbeidsgiver og etter lange perioder der A ikke har hatt meritterende oppgaver eller mulighet til \u00e5 vise seg frem som danser. <\/p>\n

Ombudet ser at X og andre kunstneriske arbeidsplasser st\u00e5r i en s\u00e6rstilling n\u00e5r det gjelder fordeling av arbeidsoppgaver. Rolletildelinger skjer p\u00e5 bakgrunn av kunstneriske kriterier, og slike vurderinger kan endre seg over tid. Det er vanskelig for ombudet \u00e5 overpr\u00f8ve disse vurderingene. Begge parter har lagt frem dokumentasjon om As kvalifikasjoner som danser. Etter ombudets syn kan heller ikke uttalelsene i As fav\u00f8r tillegges avgj\u00f8rende vekt, da det dreier seg om enkelte fagpersoners meninger om henne som danser. Ombudet finner likevel at det totalt sett er dokumentert at A holdt et h\u00f8yt niv\u00e5 og var en av de mest fremtredende danserne ved X f\u00f8r hun fikk barn. Kvalifikasjonene hennes bekreftes av at hun er ansatt som solist. Alt i alt finner ombudet at arbeidsgiver ikke har sannsynliggjort at kunstneriske vurderinger skulle tilsi en s\u00e5 drastisk endring i arbeidsoppgaver og roller som A opplevde etter at hun fikk barn. <\/p>\n

I denne saken ser det ut til \u00e5 ha oppst\u00e5tt en negativ spiral, der noen selvforsterkende mekanismer har spilt inn og forverret situasjonen. Ved at A ikke har f\u00e5tt roller i f\u00f8rste omgang, har hun heller ikke f\u00e5tt vist seg frem og kvalifisert seg for ytterligere oppgaver. De senere \u00e5rene ser det dermed ut til at hun i liten grad har hatt faktisk mulighet til \u00e5 kvalifisere seg for roller. Situasjonen i dag har likevel en sammenheng med foreldrepermisjonene. P\u00e5 bakgrunn av dette konkluderer ombudet med at A er forskjellsbehandlet som f\u00f8lge av foreldrepermisjon. <\/p>\n

A mener ogs\u00e5 at hun er l\u00f8nnsmessig diskriminert som f\u00f8lge av permisjonene. Hun p\u00e5peker at hun har lengre ansiennitet enn flere av danserne som har blitt direkte innplassert, se ovenfor. Spesielt sammenligner hun seg med I, hennes partner gjennom flere \u00e5r, da hun mener deres karrierer har g\u00e5tt parallelt. Direkte innplassering gis til dansere som etter ballettsjefens vurdering, har gjort seg spesielt bemerket. Direkte innplassering ble sist gitt i 2007. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 sammenligne A med danseren som fikk direkte innplassering, og kan derfor vanskelig vurdere p\u00e5standen om l\u00f8nnsdiskriminering. <\/p>\n

A hevder ogs\u00e5 at hun er forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av alder. Hun er f\u00f8dt i 1970. Pensjonsalderen for en danser er 42 \u00e5r. Hun p\u00e5peker at det er en utbredt holdning at dansere p\u00e5 hennes alder er \u201dgamle\u201d, og at det ikke legges til rette for en fortsatt karriere etter at man har n\u00e5dd en viss alder. Det er likevel ikke fremlagt noen konkrete holdepunkter for direkte aldersdiskriminering i saken. Imidlertid vil en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon indirekte ogs\u00e5 kunne inneb\u00e6re en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder, da det bare er kvinner i en avgrenset aldersgruppe som f\u00e5r barn. Ombudet ser likevel ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i en slik vurdering, s\u00e5 lenge det er sl\u00e5tt fast at diskrimineringsforbudet i likestillingsloven \u00a7 3 er brutt, og vernet p\u00e5 grunn av graviditet og foreldrepermisjon er uttrykkelig nedfelt her. <\/p>\n

A mener hun er utsatt for trakassering, og viser til diverse uttalelser og d\u00e5rlig behandling fra arbeidsgiver. Ombudets mandat er \u00e5 ta stilling til trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Annen trakassering kan eventuelt utgj\u00f8re en ulovlig gjengjeldelse, se nedenfor. <\/p>\n

Trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn er «u\u00f8nsket adferd som er knyttet til en persons kj\u00f8nn og som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 krenke en annens verdighet». Adferden m\u00e5 v\u00e6re av en viss alvorlighetsgrad. <\/p>\n

A har referert til ulike uttalelser fra B. Han skal blant annet ha sagt: \u201dDu har beholdt samme kropp n\u00e5 som f\u00f8r du fikk barn, det er fint. Du har ikke blitt fet. Noen blir jo s\u00e5 tykke av \u00e5 f\u00e5 barn.\u201d Arbeidsgiver har ikke konkret kommentert om dette faktisk er sagt. Et slikt utsagn kan sies \u00e5 uttrykke en nedlatende holdning til kvinnekj\u00f8nnet, men er neppe i seg selv nok til \u00e5 rammes av trakasseringsforbudet i likestillingsloven. <\/p>\n

Kommunikasjon mellom partene har v\u00e6rt og er problematisk, og ansvaret for dette ligger f\u00f8rst og fremst hos arbeidsgiver. Ombudet mener likevel det ikke er tilstrekkelig dokumentert at arbeidsgiver har trakassert A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. <\/p>\n

Saken reiser videre sp\u00f8rsm\u00e5l om ulovlig gjengjeldelse fra X. A p\u00e5peker at B har uttalt at \u201dhan er klar over hva jeg driver med og brevet jeg skrev til styret\u201d. Det synes klart at situasjonen for A har blitt forverret etter at hun tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om mulig diskriminering med arbeidsgiver i brev av 6. september 2004 og senere klaget saken inn for ombudet. Utviklingen har g\u00e5tt over tid. Det er vanskelig for ombudet \u00e5 skille mellom hva som skyldes foreldrepermisjonen og hva som eventuelt skyldes at A tok opp saken. At det er en konflikt mellom partene, og som f\u00f8lge av dette en problematisk kommunikasjon dem i mellom, er i seg selv ikke nok til \u00e5 konstatere brudd p\u00e5 forbudet mot gjengjeldelse. Da det ikke kan p\u00e5vises en konkret \u00e5rsakssammenheng mellom klagen til ombudet og endrede arbeidsoppgaver, kan ombudet ikke sl\u00e5 fast at ulovlig gjengjeldelse har skjedd. <\/p>\n

Ombudet vil til slutt minne om at likestillingsloven oppstiller en aktivitetsplikt for arbeidsgiver. Etter lovens \u00a7 3 andre ledd skal arbeidsgivere arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for likestilling innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Ombudet understreker at arbeidsgiver ikke ser ut til \u00e5 ha oppfylt sin aktivitetsplikt i dette tilfellet, da det ikke synes \u00e5 ha v\u00e6rt noen tilfredsstillende plan eller aktiviteter for \u00e5 ivareta A og tilrettelegge for faglig utvikling etter foreldrepermisjon. <\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer etter dette med at X handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 andre og tredje ledd, da A fikk endret sine arbeidsoppgaver etter foreldrepermisjon. Ombudet finner ikke at arbeidsgiver har diskriminert p\u00e5 grunn av alder. Etter ombudets syn er det heller ikke tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 sl\u00e5 fast at avl\u00f8nningen av A er i strid med likestillingsloven, heller ikke at det har skjedd trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn eller ulovlig gjengjeldelse fra arbeidsgiver. <\/p>\n

*** <\/p>\n

Det fremg\u00e5r av likestillingsloven \u00a7 17 at arbeidstaker som er blitt behandlet i strid med likestillingsloven kan kreve erstatning og oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Det er domstolene som h\u00e5ndhever reglene om erstatning og oppreisning. <\/p>\n

Ombudet oppfordrer likevel X til \u00e5 komme fram til en minnelig ordning med A, som gir henne dekning for et eventuelt \u00f8konomisk tap, samt en oppreisning som kan oppveie de ulemper saken m\u00e5tte ha p\u00e5f\u00f8rt henne. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En kvinnelig danser fikk vesentlig endrede arbeidsoppgaver etter foreldrepermisjon.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14854","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nDiskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinnelig danser fikk vesentlig endrede arbeidsoppgaver etter foreldrepermisjon.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"28 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\",\"name\":\"Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","og_description":"En kvinnelig danser fikk vesentlig endrede arbeidsoppgaver etter foreldrepermisjon.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"28 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/","name":"Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminering-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14854"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14854\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14854"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14854"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}