{"id":14860,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/","title":{"rendered":"Utdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Utdanningsforbundet klaget til ombudet p\u00e5 vegne av to kvinnelige enhetsledere (barnehagestyrere). Forbundet hevdet at kommunens avl\u00f8nning av de to kvinnelige enhetslederne sammenlignet med tre mannlige enhetsledere (rektorer) var i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3. Forbundet hevdet enhetslederne utf\u00f8rte arbeid av lik verdi, og dermed hadde krav p\u00e5 lik l\u00f8nn. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet la innledningsvis til grunn at enhetslederne var ansatt i samme kommune, og at en kommune er \u00e5 anse som \u00e9n virksomhet i likestillingslovens forstand. L\u00f8nnsforskjellen var p\u00e5 11 000 og 61 000 kroner.<\/p>\n

Ombudet vurderte om arbeidet var av lik verdi. Det er de objektive kjennetegnene ved stillingen som skal inng\u00e5 i verdivurderingen. Individuelle forhold som kompetanse utover det stillingen krever skal ikke med i verdivurderingen. Det er heller ikke en del av vurderingen hvordan den enkelte utf\u00f8rer arbeidsoppgavene sine. <\/p>\n

Det var enighet om at kompetansekravene for stillingene ville v\u00e6re tiln\u00e6rmet like ved en stillingsutlysning. Alle enhetslederne var delegert \u00f8konomi- og personalansvar og rapporterte direkte til r\u00e5dmannen. Lederne var alts\u00e5 plassert likt i organisasjonen. Kvinnene hadde mer ansvar enn noen av rektorene og mindre ansvar enn andre rektorer. Disse forholdene trakk i retning av at arbeidet var av lik verdi. <\/p>\n

Til tross for at stillingene hadde mange likhetstrekk var ombudet i det vesentlige enig med kommunen i at stillingen som rektor innebar et ikke ubetydelig st\u00f8rre administrativt og pedagogisk ansvar enn stillingen som styrer for barnehage. Ombudet viste til rektorenes ansvar for Skolefritidsordningen. Ombudet framhevet ogs\u00e5 at rektorene hadde krav til en resultatoppn\u00e5else som ikke var tilsvarende i en barnehage. Rektorene hadde ogs\u00e5 et st\u00f8rre ansvar med \u00e5 kartlegge behovet for ulik kompetanse. Endelig viste ombudet til at undervisningsinnretningen i skolen gjorde arbeidet mer anstrengende. <\/p>\n

Etter en helhetlig vurdering kom ombudet til at enhetslederne i barnehage ikke utf\u00f8rte arbeid av lik verdi som enhetslederne i skole. Kommunen handlet dermed ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3 ved avl\u00f8nningen av enhetslederne. <\/p>\n

Lovanvendelse: likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3
Diskrimineringsgrunnlag: kj\u00f8nn
Saksnummer: 09\/668
Ombudets uttalelse, datert 25. oktober 2010<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. mars 2009 fra Utdanningsforbundet A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet.<\/p>\n

    Utdanningsforbundet hevder at B kommune handler i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3 ved avl\u00f8nningen av to kvinnelige enhetsledere (barnehagestyrere) sammenlignet med tre mannlige enhetsledere (rektorer) i kommunen. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet fram til at B kommune ikke handler i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3 ved avl\u00f8nningen av enhetslederne i B kommune. Ombudet finner at enhetslederne i barnehage ikke utf\u00f8rer arbeid av lik verdi som enhetslederne i skole.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra dette brevet er mottatt, se vedlagte orientering.<\/p>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder krav om lik l\u00f8nn for arbeid av lik verdi etter likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3. To enhetsledere i barnehage sammenligner seg med tre enhetsledere i skole. L\u00f8nnsforskjellene er p\u00e5 henholdsvis 11 000 kroner og 61 000 kroner. <\/p>\n

    B kommune har gjennomf\u00f8rt en organisatorisk endring og ble fra 1. januar 2008 en s\u00e5kalt toniv\u00e5kommune. Kommunen har to barnehager, fire barneskoler og to ungdomsskoler. Barnehagene og skolene har n\u00e5 egne enhetsledere. Samtlige enhetsledere rapporterer direkte til r\u00e5dmannen, og er plassert p\u00e5 samme niv\u00e5 i organisasjonen. <\/p>\n

    I denne forbindelse overf\u00f8rte kommunen sine enhetsledere til Hovedtariffavtalens kapittel 3.4.2, og det ble da gjennomf\u00f8rt l\u00f8nnsforhandlinger med enhetslederne h\u00f8sten 2008. I l\u00f8nnsforhandlingene fikk alle enhetslederne i B kommune l\u00f8nns\u00f8kning med virkningstidspunkt 1. mai 2008.<\/p>\n

    C (enhetsleder barnehage)<\/h3>\n

    C har to\u00e5rig grunnutdanning som f\u00f8rskolel\u00e6rer med ett \u00e5rs tilleggsutdannelse i sm\u00e5barnspedagogikk. Hun har v\u00e6rt styrer\/enhetsleder i X barnehage siden 2001. F\u00f8r dette hadde hun en kombinert stilling som f\u00f8rskolel\u00e6rer og styrer. C har ansvar for et driftsbudsjett p\u00e5 9 712 000 og personalansvar for 26 \u00e5rsverk. Barnehagen har 112 barn. C fikk en \u00e5rsl\u00f8nn etter forhandlingene p\u00e5 439 000 kroner. Ved X barnehage har den h\u00f8yest l\u00f8nnede avdelingslederen en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 375 400 kroner. <\/p>\n

    D (enhetsleder barnehage)<\/h3>\n

    D har tre\u00e5rig grunnutdanning som f\u00f8rskolel\u00e6rer med ett \u00e5rs tilleggsutdannelse i seks til ni \u00e5rs pedagogikk. Hun har v\u00e6rt styrer\/enhetsleder ved Y barnehage fra 2006. D har ansvar for et driftsbudsjett p\u00e5 10 162 000 og personalansvar for 25,86 \u00e5rsverk. Barnehagen har 132 barn. D fikk en \u00e5rsl\u00f8nn etter forhandlingene p\u00e5 439 000 kroner. Ved Y barnehage har den h\u00f8yest l\u00f8nnede avdelingslederen en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 372 000 kroner. <\/p>\n

    E (enhetsleder skole)<\/h3>\n

    E har fire\u00e5rig l\u00e6rerutdanning med ett \u00e5rs tilleggsutdannelse. E er vikarierende rektor ved Z barneskole. Han var tidligere rektor ved \u00c6 i \u00d8. E har personalansvar for 39,65 \u00e5rsverk og driftsbudsjett for enheten er 15 998 000. Antall elever ved skolen er 305, og det er 85 barn p\u00e5 SFO. E har en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 500 000 kroner. Ved Z barneskole er det tilsatt tre adjunkter med tilleggsutdannelse med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 422 000 kroner. Det er ogs\u00e5 tilsatt en undervisningsinspekt\u00f8r med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 471 000 kroner. <\/p>\n

    F (enhetsleder skole)<\/h3>\n

    F har to\u00e5rig l\u00e6rerutdannelse med ett \u00e5rs tilleggsutdannelse i sm\u00e5barnspedagogikk. I tillegg har han videreutdanning innenfor forming, sosialpedagogikk, skolebibliotekkunnskap og pedagogisk utviklingsarbeid. Til sammen har han fem \u00e5rs h\u00f8yskoleutdanning. F er rektor ved G barneskole. Driftsbudsjett for enheten er 13 767 000. F har personalansvar for 28,91 \u00e5rsverk. Antall elever ved skolen er 261, og det er 80 barn p\u00e5 SFO. F fikk en \u00e5rsl\u00f8nn etter forhandlingene p\u00e5 500 000 kroner. Ved G barneskole er det tilsatt syv adjunkter med tilleggsutdannelse med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 422 000 kroner. Det er ogs\u00e5 tilsatt en undervisningsinspekt\u00f8r med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 461 700 kroner. <\/p>\n

    H (enhetsleder skole)<\/h3>\n

    H har to\u00e5rig l\u00e6rerutdannelse med ett \u00e5rs tilleggsutdannelse i sm\u00e5skolepedagogikk, ett \u00e5rs tilleggsutdannelse i engelsk og ett \u00e5r i skoleutvikling og ledelse. H har til sammen fem \u00e5rs h\u00f8yskoleutdanning. H er rektor ved \u00c5 skole. Driftsbudsjett for enheten er 6 934 000. H har personalansvar for 13 \u00e5rsverk. Antall elever ved skolen er 143, og det er ca. 50 barn p\u00e5 SFO. H har en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 460 000.<\/p>\n

    I (enhetsleder skole)<\/h3>\n

    I har tre\u00e5rig l\u00e6rerutdannelse med et halvt \u00e5rs tilleggsutdannelse i fysikk\/kjemi og et halvt \u00e5r matematikk, til sammen fire \u00e5rs h\u00f8yskoleutdannelse. Driftsbudsjett for enheten er 2 947 000. I har personalansvar for 5,19 \u00e5rsverk. Det er 54 elever ved skolen og 5 barn p\u00e5 SFO. I er rektor ved J skole. I fikk en \u00e5rsl\u00f8nn etter forhandlingene p\u00e5 450 000 kroner. Ved J skole er det ansatt en adjunkt med \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 406 000 kroner.<\/p>\n

    K (enhetsleder skole)<\/h3>\n

    K har tre\u00e5rig allmennl\u00e6rerutdanning. Han har ett \u00e5rs tilleggsutdannelse i norsk, et halvt \u00e5r forming og et kvart \u00e5r mediekunnskap. Han har til sammen fire \u00e5r og et kvart \u00e5rs h\u00f8yskoleutdanning. Som rektor ved Z ungdomsskole har K personalansvar for 22,50 \u00e5rsverk. Driftsbudsjett for enheten er 12 671 000. Det er 167 elever ved skolen. Han var inspekt\u00f8r f\u00f8r han ble tilsatt som rektor. Ved Z ungdomsskole er det tilsatt ni adjunkter med tilleggsutdannelse med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 422 000 kroner og en lektor med \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 452 000 kroner. Det er ogs\u00e5 ansatt en undervisningsinspekt\u00f8r med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 460 500 kroner. <\/p>\n

    L (enhetsleder skole)<\/h3>\n

    L har teologisk embetseksamen og ett \u00e5rs praktisk pedagogisk tilleggsutdannelse. Han har til sammen seks \u00e5rs universitets- og h\u00f8yskoleutdannelse. L er rektor ved G ungdomskole med personalansvar for 15,70 \u00e5rsverk. Driftsbudsjett for enheten er 9 321 000 kroner. Skolen har 142 elever. L har en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 480 000 kroner. Ved G ungdomsskole er det tilsatt to adjunkter med tilleggsutdannelse med en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 henholdsvis 422 000 og 435 000 kroner. Det er ogs\u00e5 ansatt en undervisningsinspekt\u00f8r med \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 451 000 kroner. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Utdanningsforbundet A:<\/h3>\n

    Utdanningsforbundet hevder at avl\u00f8nningen av enhetslederne C og D sammenlignet med enhetslederne E, F og I, er i strid med likestillingsloven \u00a7 5. <\/p>\n

    Samme arbeid eller arbeid av lik verdi<\/h3>\n

    Utdanningsforbundet hevder at enhetslederne utf\u00f8rer arbeid av lik verdi. Det er sammenlignbar pedagogisk kompetanse som kreves, enhetenes st\u00f8rrelse og budsjett er sammenlignbare og skolene\/barnehagene driver med pedagogisk arbeid overfor barn av ulik alder. Til tross for dette har enhetsledere i barnehagene, som er kvinner, betydelig lavere l\u00f8nn enn enhetsledere i skolene, som er menn. Enhetene er sammenlignbare sett hen til budsjettst\u00f8rrelse og antall ansatte. <\/p>\n

    Kompetanse<\/h3>\n

    Kompetansekravene til stillingen er hjemlet i henholdsvis barnehageloven og oppl\u00e6ringslova. Kommunen er ogs\u00e5 enig i at kravene til kompetanse for stillingene er sammenlignbar. Kompetansekravene er for barnehage to eller tre \u00e5rs utdannelse som f\u00f8rskolel\u00e6rer. For skole er kravet to, tre eller fire \u00e5rs utdannelse som l\u00e6rer. <\/p>\n

    Ansvar<\/h3>\n

    Da rektorer og styrere ble enhetsledere, fikk lederne samme ansvaret for personal, \u00f8konomi og fag innen det kommunale systemet. Enhetsledere i skoler og barnehager er sv\u00e6rt sammenlignbare med tanke p\u00e5 kompleksitet og ansvar. Begge stillingene har kompetansekrav hjemlet i henholdsvis oppl\u00e6ringsloven og barnehageloven, og ansvar for at driften skjer i samsvar med nevnte lover og l\u00e6replan og rammeplan. I tillegg er ansvaret likt med hensyn til kommunal rapportering. En av hovedhensiktene med omorganiseringen av kommunen var \u00e5 skape en mer effektiv organisasjon hvor ansvar og myndighet er tydelig definert i de to ledelsesniv\u00e5ene. Form\u00e5let var ogs\u00e5 \u00e5 skape en mer str\u00f8mlinjeformet organisasjon med f\u00e6rre og tydeligere ledere. Som et resultat av dette fikk en del medarbeidere andre oppgaver, andre stillingsbenevnelser og annet ansvar. Det medf\u00f8rte ogs\u00e5 at noen ikke lenger var ledere, fikk redusert ansvar, men uten \u00e5 f\u00e5 redusert l\u00f8nn. Utdanningsforbundet mener at n\u00e5r kommunen har valgt \u00e5 opprette stillinger som enhetsledere, p\u00e5hviler det kommunen et ansvar for en rimelig l\u00f8nnsplassering av disse. <\/p>\n

    Utdanningsforbundet mener kommunens henvisning til form\u00e5lsparagrafene i barnehageloven og oppl\u00e6ringslova for \u00e5 begrunne at ansvaret er ulikt, er uansvarlig og alt for enkel m\u00e5te \u00e5 sammenligne ansvaret p\u00e5. Dersom man skal g\u00e5 fram p\u00e5 denne m\u00e5ten m\u00e5 man i s\u00e5 fall sammenligne p\u00e5 grunnlag av de samlede krav som framg\u00e5r av lovene med tilh\u00f8rende rammeplaner og forskrifter. Det er dessuten foresl\u00e5tt en ny form\u00e5lsparagraf til barnehageloven, som det er bred enighet om i Stortinget. <\/p>\n

    Barnehagen er en del av utdanningsl\u00f8pet og sorterer under Kunnskapsdepartementet. B kommune har utarbeidet en felles handlingsplan for skole og barnehage for perioden 2005-2010. Planen kan sees som et uttrykk for at man ogs\u00e5 lokalt ser barnehagen som en del av utdanningsl\u00f8pet.<\/p>\n

    Det er godt dokumentert at det pedagogiske arbeidet som gj\u00f8res i barnehagen er av avgj\u00f8rende betydning for l\u00e6ring og utvikling n\u00e5r barnet kommer i skolealder. Innhold og organisering i skole og barnehage er ulik, men Utdanningsforbundet finner ikke belegg for at lederansvaret vokser proporsjonalt med alderen p\u00e5 barna. <\/p>\n

    Arbeidsoppgaver og anstrengelse<\/h3>\n

    Det er ikke dokumentert at en skole er vesentlig mer kompleks enn en barnehage. <\/p>\n

    Enhetsleders arbeid retter seg mer mot personalet enn mot arbeid med barna. Derfor blir antall ansatte enn viktigere indikator enn antall barn.<\/p>\n

    Utdanningsforbundet kan ikke se at foreldreinvolveringen er mindre i barnehage enn i skole, og viser til barnehageloven \u00a7 4, som sl\u00e5r fast at foreldresamarbeidet skal sikres gjennom foreldrer\u00e5d og samarbeidsutvalg. <\/p>\n

    Skolen har en del tilleggsfunksjoner som skal besettes, som kontaktl\u00e6rer, teamledere, spes.ped.-koordinator, r\u00e5dgiver, sosiall\u00e6rer osv. Det er krevende, men mange av disse funksjonene inneb\u00e6rer at det ogs\u00e5 avsettes tid til administrasjon av disse oppgavene for den enkelte l\u00e6rer.<\/p>\n

    Saklig grunn til ulik l\u00f8nn<\/h3>\n

    Utdanningsforbundet mener kommunen ikke har sannsynliggjort at det foreligger saklig grunn til at enhetsledere i barnehage skal l\u00f8nnes vesentlig lavere enn enhetsledere i skolen.<\/p>\n

    Kvalifikasjoner<\/h3>\n

    L\u00f8nn ut over minstekravet for stillingen har aldri v\u00e6rt et kriterium ved lokale l\u00f8nnsforhandlinger. Kommunen har ikke dokumentert at enhetsledere i barnehage har lavere kompetanse og d\u00e5rligere lederegenskaper enn enhetsledere i skolen. <\/p>\n

    I praksis ser det ikke ut til at rektorer med lang utdanning f\u00e5r uttelling for dette. L, som har lengst og h\u00f8yest utdannelse, ser for eksempel ikke ut til \u00e5 ha f\u00e5tt uttelling for dette. Han ville hatt en h\u00f8yere l\u00f8nn som lektor med opprykk i en undervisningsstilling. Den enkelte styrers eller rektors formelle kompetanse ut over minstekravet har aldri v\u00e6rt tema i lokale l\u00f8nnsforhandlinger. <\/p>\n

    Markedsverdi<\/h3>\n

    Det har over en lengre periode med lav arbeidsledighet v\u00e6rt vanskelig \u00e5 rekruttere personell til mange typer stillinger. Kommunens utlysning av en rektorstilling to ganger i 2008 er ikke et enest\u00e5ende eksempel. Vedkommende som fikk stillingen, s\u00f8kte ogs\u00e5 ved f\u00f8rste gangs utlysning. Det har ikke v\u00e6rt utlyst stilling som barnehagestyrer siden 2006. Det er derfor uvisst hvor mange s\u00f8kere kommunen ville f\u00e5tt. Kommunen har ikke dokumentert at rekrutteringssituasjonen for enhetsledere skole er vanskeligere enn for enhetsledere barnehage. P\u00e5 grunn av stor satsning p\u00e5 barnehageutbygging de senere \u00e5rene, er det vanskelig \u00e5 rekruttere kvalifiserte f\u00f8rskolel\u00e6rere. <\/p>\n

    B kommune v\/Solfrid Vaage Haukaas hos KS Advokatene:<\/h3>\n

    B kommune avviser Utdanningsforbundets p\u00e5stander om at l\u00f8nnen til C og D sammenlignet med E, F og I er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    Samme arbeid eller arbeid av lik verdi<\/h3>\n

    Prinsipalt gj\u00f8r kommunen gjeldende at enhetslederne det gjelder ikke har samme arbeid eller gj\u00f8r arbeid av lik verdi. Arbeidet som enhetsleder skole versus barnehage er s\u00e5 uensartet at det uten videre kan legges til grunn at det ikke er samme arbeid. <\/p>\n

    Kompetanse<\/h3>\n

    B kommune \u00f8nsker fagutdannede ledere innenfor sine enheter i skole og barnehage i tillegg til utdannelse eller erfaring innen ledelse og administrasjon. Dersom kommunen skulle lyst ledig stillinger som enhetsledere innen skole eller barnehage, ville kravet til kompetanse bli tiln\u00e6rmet likt for begge stillingstyper. Selv om stillingen i dag er besatt av sv\u00e6rt ulik kompetanse, er i utgangspunktet den \u00f8nskede kompetansen for stillingstypene den samme. <\/p>\n

    Ansvar<\/h3>\n

    Alle enhetslederne i B kommune er delegert \u00f8konomi- og personalansvar og rapporterer direkte til r\u00e5dmannen. Den enkelte enhet varierer i st\u00f8rrelse, og ansvaret kan sammenlignes p\u00e5 bakgrunn av antall \u00e5rsverk den enkelte har ledelsesansvar for, driftsbudsjett og antall barn ved enheten.<\/p>\n

    C og D har et vesentlig mindre budsjett- og personalansvar enn E, som leder Z barneskole, som er den st\u00f8rste skolen i kommunen. De har ogs\u00e5 mindre budsjett- og personalansvar enn F, som leder G skole. De har et noe st\u00f8rre personalansvar enn K, som leder Z ungdomsskole, men noe mindre budsjettansvar enn ham. <\/p>\n

    C og D har et vesentlig st\u00f8rre budsjett- og personalansvar enn H, som er leder av \u00c5 skole, og I, som er leder av J skole. De har samme budsjettansvar, men et st\u00f8rre personalansvar, enn L, som leder G ungdomsskole.<\/p>\n

    Dersom det utelukkende skulle legges til grunn en sammenligning av budsjett- og personalansvar, vil trolig noen av l\u00f8nnsforskjellene mellom nevnte enhetsledere ikke v\u00e6re i tr\u00e5d med likestillingsloven.<\/p>\n

    Det er imidlertid n\u00f8dvendig \u00e5 sammenligne ansvaret som ligger til stillingene p\u00e5 et administrativt og pedagogisk niv\u00e5 ut over dette. Det administrative ansvaret for enhetslederne i skole er et annet enn i barnehage. En skole er en langt mer kompleks organisasjon enn en barnehage. Kommunen framhever s\u00e6rlig at det innenfor skolen ogs\u00e5 organiseres en skolefritidsordning, som er skolens fritidstilbud til elevene. Denne ordningen skal organiseres p\u00e5 skolens omr\u00e5de, i samme organisasjon, til dels med de samme ansatte, og innenfor rammene av et brukerfinansiert budsjett. Denne budsjettposten er ikke tatt med under de fire enhetsledernes budsjett idet den er skilt ut p\u00e5 en egen post i \u00e5rsmeldingen. SFO i B kommune har et budsjett p\u00e5 2 868 000. \u00c5rsverkene framkommer av den enkelte skole. Enhetslederne innenfor barneskolene i B kommune; E, F, H og I, leder skolefritidsordninger p\u00e5 sin skole og har dermed et noe h\u00f8yere budsjettansvar enn det som framg\u00e5r av gjennomgangen. Ogs\u00e5 p\u00e5 andre m\u00e5ter er skolen en mer kompleks organisasjon \u00e5 administrere enn en barnehage.<\/p>\n

    Det pedagogiske ansvaret for lederne i skole og barnehage er ogs\u00e5 ulikt. Kommunen mener i den sammenheng at det er naturlig \u00e5 ta utgangspunkt i form\u00e5lsbestemmelsene i Lov om barnehager (barnehageloven) og Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova). If\u00f8lge barnehageloven \u00a7 1 skal barnehagen gi barn under oppl\u00e6ringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i n\u00e6r forst\u00e5else og samarbeid med barnas hjem, og i samsvar med kristne grunnverdier. Oppl\u00e6ringslova \u00a7 1-1 fastsetter at form\u00e5let med oppl\u00e6ringen i skolen er \u00e5 \u00e5pne d\u00f8rer mot verden og framtiden, og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring i samarbeid og forst\u00e5else med hjemmet. Form\u00e5let er betydelig utdypet i bestemmelsen, og avspeiler bredden i det pedagogiske arbeidet som loven p\u00e5legger skolen. Oppl\u00e6ringen skal ogs\u00e5 tilpasses den enkelte elev, jf. lovens \u00a7 1-3. I praksis er tilpasningen krevende, f\u00f8rst og fremst for den enkelte l\u00e6rer, men ogs\u00e5 for enhetsleder, som skal s\u00f8rge for at den enkelte l\u00e6rer ved skolen oppfyller dette kravet. Det p\u00e5ligger enhetsleder \u00e5 s\u00f8rge for at skolen har gode rutiner for oppf\u00f8lging av den enkelte elev i form av for eksempel individuelle utviklingsplaner, organiserte samtaler med eleven med videre. <\/p>\n

    Enhetsledere ved skole har i tillegg ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at skolen til enhver tid besitter spesialkompetansen elevene har behov for. Det er sv\u00e6rt utfordrende og arbeidskrevende \u00e5 skaffe rett kompetanse for hvert skole\u00e5r. Rekrutteringssituasjonen er krevende b\u00e5de for barnehage og skole fordi det ikke utdannes nok pedagoger i dag, men p\u00e5 grunn av at det er mer krav til fagspesifikk kompetanse i skolen (norsk, engelsk, matematikk osv.), er det mer krevende \u00e5 rekruttere kompetent personell i skolen enn i barnehagen. Ledere innen skole har personalansvar for medarbeidere med en vesentlig h\u00f8yere gjennomsnittsutdannelse enn innen barnehage. <\/p>\n

    En annen viktig forskjell mellom skole og barnehage er de konkrete m\u00e5l p\u00e5 pedagogisk resultatoppn\u00e5else som er utviklet innenfor skolen. Skolene er p\u00e5lagt \u00e5 gjennomf\u00f8re kartleggingspr\u00f8ver for \u00e5 dokumentere faglig m\u00e5loppn\u00e5else og\/eller fange opp elevenes spesielle undervisningsbehov. Et eksempel p\u00e5 dette er nasjonale pr\u00f8ver, hvor resultatene av disse publiseres helt ned p\u00e5 skoleniv\u00e5 og gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 landsbasis. Skolene m\u00e5les mot hverandre ut fra de pedagogiske resultatene skolene oppn\u00e5r. Ledere innen barnehage har ikke det samme dokumenterte resultatkravet knyttet til sitt pedagogiske arbeid, og det pedagogiske resultatet til det enkelte barn blir heller ikke kartlagt p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te. Dette er et vesentlig moment n\u00e5r stillingenes ansvar skal sammenlignes. <\/p>\n

    Det f\u00f8lger av dette at ansvaret for en enhetsleder ved en ungdomskole er st\u00f8rre enn ved barneskole n\u00e5r man ser bort fra de objektive kriterier som budsjett, personalansvar og antall barn\/elever. Kommunen hevder ansvaret innen skole er betydelig st\u00f8rre enn innen barnehage. <\/p>\n

    Arbeidsoppgaver og anstrengelse <\/h3>\n

    En skole er vesentlig mer kompleks enn en barnehage. Arbeidspresset p\u00e5 enhetslederniv\u00e5 er h\u00f8yere p\u00e5 skole enn i barnehage. Foreldreinvolveringen er stor, b\u00e5de knyttet til det enkelte barn og gjennom organisering av Foreldrearbeidsutvalg og Samarbeidsutvalg. Ogs\u00e5 m\u00e5ten undervisningen innrettes, ved teamorganisering og koordinering mellom ulike funksjoner innenfor skolen, som kontaktl\u00e6rer, fagl\u00e6rere og spesialpedagoger, er sv\u00e6rt krevende. Sammensetningen av elever i grupper og team og koordineringen av disse er krevende. Det krever mye arbeid og anstrengelse \u00e5 koordinere arbeidet med rekrutteringsprosessen ved skolen hver v\u00e5r. Enhetsledere i barnehage har ogs\u00e5 store utfordringer med \u00e5 sette sammen en velfungerende barnegruppe og skaffe riktig bemanning, men dette ansvaret er mindre kompleks. Barnehagens foreldreinvolvering er mindre enn i skolen. Det er derfor grunnlag for \u00e5 hevde at enhetsledere i skolen har mer krevende arbeidsforhold og anstrengelse enn enhetsleder i barnehage. <\/p>\n

    Enhetsledere innenfor skole har gjennomg\u00e5ende h\u00f8yere kompetanse enn enhetsledere innenfor barnehage og leder ogs\u00e5 medarbeidere med h\u00f8yere gjennomsnittlig utdannelse. <\/p>\n

    Saklig grunn til ulik l\u00f8nn<\/h3>\n

    Dersom ombudet allikevel kommer til at enhetslederne utf\u00f8rer samme arbeid\/arbeid av lik verdi, er den ulike l\u00f8nnen i alle tilfeller fastsatt etter kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale normer. <\/p>\n

    Kvalifikasjoner <\/h3>\n

    C har til sammen tre og D til sammen fire \u00e5rs h\u00f8yskoleutdannelse. I har ogs\u00e5 fire \u00e5rs h\u00f8yskoleutdannelse. L\u00f8nnsforskjellen mellom I og D er 11 000 kroner og kan forklares med \u00f8kt ansvar og at han ut fra sammenheng i l\u00f8nnsrelasjoner mellom leder og dem han skal lede f\u00e5r uttelling for det \u00f8kte ansvaret. I ville f\u00e5tt en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 414 700 kroner hvis han gikk tilbake til undervisningsstilling.<\/p>\n

    K har ogs\u00e5 fire og et kvart \u00e5rs h\u00f8yskoleutdannelse. L\u00f8nnsforskjellen mellom D og K er 61 000 kroner. Forskjellen forklares med at det er et vesentlig st\u00f8rre ansvar \u00e5 lede en ungdomskole med 167 elever enn en barnehage med 132 barn. Selv om han har noe mindre personalansvar og noe h\u00f8yere budsjett enn D, er det ikke tvil om at det pedagogiske og administrative ansvaret for K er vesentlig st\u00f8rre. K er sv\u00e6rt kvalifisert for stillingen, og ut fra sammenhengen i l\u00f8nnsrelasjonene mellom \u00f8vrige enhetsledere ved skoler p\u00e5 sammenlignbare st\u00f8rrelser i kommunen, til dem han er satt til \u00e5 lede og rekrutteringssituasjonen, kan l\u00f8nnsforskjellen forklares. <\/p>\n

    \u00d8vrige ledere har fem eller seks \u00e5rs h\u00f8yskole- eller universitetsutdannelse. Lengden p\u00e5 utdannelsen er likevel ikke avgj\u00f8rende for den l\u00f8nnen enhetslederne har i dag, selv om dette momentet ogs\u00e5 vektlegges, idet det er deres totale kompetanse og lederegenskaper som verdsettes. <\/p>\n

    Hovedtariffavtalens betydning<\/h3>\n

    Hovedtariffavtalen f\u00e5r betydning for rekruttering og avl\u00f8nning innen skole p\u00e5 enhetslederniv\u00e5 og inspekt\u00f8rniv\u00e5. Det f\u00f8lger av minstel\u00f8nnssystemet at en adjunkt med tilleggsutdannelse (fem \u00e5rs h\u00f8yskoleutdannelse) vil ha en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 437 400 kroner med seksten \u00e5rs ansiennitet. Tilsvarende vil en f\u00f8rskolel\u00e6rer med full ansiennitet ha en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 353 000 kroner. Disse l\u00f8nnsrelasjonene avspeiles i avl\u00f8nningen til den enkelte enhetsleder.<\/p>\n

    Markedsverdi<\/h3>\n

    Markedshensyn har hatt betydning ved avl\u00f8nning av enhetsledere i B kommune. Kommunen har rekruttert to ledere innenfor skole i 2008, og det har v\u00e6rt liten s\u00f8kermasse til stillingene. Avl\u00f8nningen l\u00e5 p\u00e5 det tidspunktet under avl\u00f8nningen i nabokommunene for rektorer. Kommunen \u00f8kte derfor l\u00f8nnen under overf\u00f8ringen til kapittel 4.3.2 for \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige. I tillegg ble markedsverdien bestemt ut fra en konkret tilsettingsprosess til rektorstillingen ved Z ungdomsskole v\u00e5ren 2008. Stillingen ble lyst ut to ganger, og kommunen mottok til sammen tre s\u00f8kere. Den ene s\u00f8keren trakk seg, den andre var ikke kvalifisert, mens den tredje framstod som godt kvalifisert. Kommunen hadde p\u00e5 dette tidspunktet ogs\u00e5 kontakt med en annen interessent fra en nabokommune. Ettersom interessenten hadde h\u00f8yere l\u00f8nn enn det vedkommende kunne forvente i B, s\u00f8kte vedkommende ikke. Ved tilsetting av vikar ved Zbarneskole h\u00f8sten 2008, viset det seg at rektor i \u00d8 kommune tjente mer eller ville f\u00e5tt h\u00f8yere \u00e5rsl\u00f8nn i forhold til st\u00f8rrelsen p\u00e5 enheten han ledet. <\/p>\n

    Kommunen framhever ogs\u00e5 at C og D ble prioritert i oppgj\u00f8ret h\u00f8sten 2008. De hadde en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 henholdsvis p\u00e5 11,05 og 12,59 mens enhetslederne innen skole hadde en vesentlig mindre prosentvis l\u00f8nns\u00f8kning enn dem. B kommune har dermed vist vilje til \u00e5 prioritere sine enhetsledere innenfor barnehage. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, eller setter en kvinne i en d\u00e5rligere stilling enn hun ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av graviditet eller f\u00f8dsel, eller setter en kvinne eller mann i en d\u00e5rligere stilling enn vedkommende ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3 annet ledd nr. 2. <\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet.<\/p>\n

    I s\u00e6rlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let.<\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 5 presiserer at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Dette inneb\u00e6rer ikke at begge kj\u00f8nn skal ha samme kronebel\u00f8p utbetalt, men at l\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn. <\/p>\n

    Retten til lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilh\u00f8rer ulike fag eller om l\u00f8nnen reguleres i ulike tariffavtaler. Om arbeidene er av lik verdi avgj\u00f8res etter en helhetsvurdering der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.
    Med l\u00f8nn menes det alminnelige arbeidsvederlag samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Innledning<\/h3>\n

    Ombudet har tatt stilling til om avl\u00f8nningen av enhetslederne C og D sammenlignet med enhetslederne E, F og I er i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3. Saken gjelder konkrete l\u00f8nnskrav fra arbeidstaker og vurderes etter likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    C, D, E, F og I er alle ansatt som enhetsledere i B kommune, jf. likestillingsloven \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. En kommune er \u00e5 anse som en virksomhet i likestillingslovens forstand, jf. tidligere Klagenemnda for likestillings sak nr. 6\/1990. L\u00f8nnsforskjellen er p\u00e5 henholdsvis 11 000 og 61 000 kroner.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidet er av lik verdi<\/h3>\n

    I denne saken er det klart at enhetslederne i skole og i barnehage ikke utf\u00f8rer samme arbeid. Ombudet har vurdert om C og D utf\u00f8rer arbeid av lik verdi som E, F og I. I likestillingsloven \u00a7 5 tredje ledd er det gitt n\u00e6rmere regler om vurderingen av arbeid av lik verdi. Det er de objektive kjennetegnene ved stillingen som skal inng\u00e5 i verdivurderingen. Individuelle forhold som kompetanse ut over det som kreves for stillingen skal ikke med i vurderingen. Hvordan den enkelte utf\u00f8rer arbeidsoppgavene sine er heller ikke en del av vurderingen.<\/p>\n

    I Arbeidsvurderingsutvalgets innstilling (NOU 1997: 10) legges det til grunn at vurderingen skal gj\u00f8res ut fra hvilke kompetansekrav som fastsettes dersom stillingen lyses ut. N\u00e5r det gjelder kompetansekravene til stillingene som enhetsledere i skole og barnehage, er disse hjemlet i lovbestemmelser i henholdsvis barnehageloven og oppl\u00e6ringslova. Det er dessuten enighet om at kompetansekravene for stillingene vil v\u00e6re tiln\u00e6rmet like ved en stillingsutlysning. <\/p>\n

    Alle enhetslederne er delegert \u00f8konomi- og personalansvar og rapporterer direkte til r\u00e5dmannen. De er alts\u00e5 plassert likt i organisasjonen. Enhetslederne er ogs\u00e5 underlagt samme lederavtale. Det er stor variasjon mellom drifts- og personalansvaret de ulike enhetslederne har. Personalansvaret varierer fra 5,19 \u00e5rsverk til 39,65 \u00e5rsverk. Driftbudsjettet varierer fra 2 947 000 til 15 998 000 kroner. C og D har derfor mindre ansvar enn enkelte av rektorene og st\u00f8rre ansvar enn andre av rektorene. Kommunen erkjenner at dersom man kun sammenligner ansvar ut fra budsjett- og personalansvar vil noen av l\u00f8nnsforskjellene trolig ikke v\u00e6re i tr\u00e5d med likestillingsloven. <\/p>\n

    Ovenst\u00e5ende trekker i retning av at enhetslederne utf\u00f8rer arbeid av lik verdi.<\/p>\n

    Selv om stillingene har mange likhetstrekk er ombudet imidlertid i det vesentlige enig med kommunen i at stillingen som rektor inneb\u00e6rer et ikke ubetydelig st\u00f8rre administrativt og pedagogisk ansvar enn styrer for barnehage. Ombudet viser til rektorenes ansvar for Skolefritidsordningen (SFO). Selv om det er satt av tid til oppgaven, representerer det like fullt et \u00f8kt ansvar for rektorene sammenlignet med barnehagestyrerne. Ombudet finner ogs\u00e5 grunn til \u00e5 framheve at skolelederne har krav til resultatoppn\u00e5else som ikke er tilsvarende i en barnehage. Resultatene kartlegges i tillegg gjennom blant annet nasjonale pr\u00f8ver. <\/p>\n

    Ombudet har ogs\u00e5 merket seg at det for rektorene inneb\u00e6rer et st\u00f8rre ansvar \u00e5 kartlegge hvilket behov det er for ulik kompetanse, herunder i forbindelse med tilrettelagt undervisning og dermed mer krevende rekrutteringsprosesser. Kommunen har vist til at medarbeiderne i skole har en gjennomsnittlig mer omfattende utdanning enn medarbeiderne i barnehage. <\/p>\n

    Endelig er det pekt p\u00e5 at undervisningsinnretningen i skolen med en rekke tilleggsfunksjoner som kontaktl\u00e6rer, teamleder, spesialpedagoger og sosialleder gj\u00f8r arbeidet mer anstrengende. Selv om dette er utfordrende for den enkelte l\u00e6rer, er det samtidig et \u00f8kt administrasjonsansvar for rektorene. Ombudet finner at dette samlet sett gj\u00f8r at enhetslederne i skole har st\u00f8rre krav til ansvar og anstrengelse. <\/p>\n

    Etter en helhetsvurdering er dermed ombudet kommet til at enhetsledere i barnehage ikke utf\u00f8rer arbeid av lik verdi som enhetsleder i skole. B handler dermed ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3 ved avl\u00f8nningen av enhetslederne.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Enhetslederne i B kommune utf\u00f8rer ikke arbeid av lik verdi. B kommune handler ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3, jf. \u00a7 5 ved avl\u00f8nningen av enhetslederne i kommunen.<\/p>\n

    Oslo, 30.11.2010<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Utdanningsforbundet klaget til ombudet p\u00e5 vegne av to kvinnelige enhetsledere (barnehagestyrere). Forbundet hevdet at kommunens avl\u00f8nning av de to kvinnelige enhetslederne sammenlignet med tre mannlige enhetsledere (rektorer) var i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3. Forbundet hevdet enhetslederne utf\u00f8rte arbeid av lik verdi, og dermed hadde krav p\u00e5 lik l\u00f8nn.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14860","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nUtdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Utdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Utdanningsforbundet klaget til ombudet p\u00e5 vegne av to kvinnelige enhetsledere (barnehagestyrere). Forbundet hevdet at kommunens avl\u00f8nning av de to kvinnelige enhetslederne sammenlignet med tre mannlige enhetsledere (rektorer) var i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3. Forbundet hevdet enhetslederne utf\u00f8rte arbeid av lik verdi, og dermed hadde krav p\u00e5 lik l\u00f8nn.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/\",\"name\":\"Utdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Utdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Utdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Utdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven - Arkiv","og_description":"Utdanningsforbundet klaget til ombudet p\u00e5 vegne av to kvinnelige enhetsledere (barnehagestyrere). Forbundet hevdet at kommunens avl\u00f8nning av de to kvinnelige enhetslederne sammenlignet med tre mannlige enhetsledere (rektorer) var i strid med likestillingsloven \u00a7 5, jf. \u00a7 3. Forbundet hevdet enhetslederne utf\u00f8rte arbeid av lik verdi, og dermed hadde krav p\u00e5 lik l\u00f8nn.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/","name":"Utdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-utdanningsforbundet-hevder-at-b-kommune-handler-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Utdanningsforbundet hevder at en kommune handler i strid med likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14860"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14860\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14860"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14860"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}