{"id":14868,"date":"2010-01-01T00:00:00","date_gmt":"2010-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/"},"modified":"2010-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2010-01-01T00:00:00","slug":"2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/","title":{"rendered":"Diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nDiskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A hevder at B br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering da han ikke fikk l\u00f8nnstillegg i 2009, og at bedriften br\u00f8t forbudet mot diskriminering og gjengjeldelse da han samme \u00e5r ble permittert. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at B har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 da A ikke fikk l\u00f8nnstillegg og da han ble permittert. Ombudet har videre kommet frem til at forbudet mot gjengjeldelse i \u00a7 8 ikke er brutt.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, der nemnda kom til motsatt resultat. Nemndas referanse er 26\/2010<\/p>\n

Saksnummer: 09\/1969<\/strong><\/p>\n

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/strong><\/p>\n

Ombudets uttalelse<\/h1>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

A henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet i brev av 13. september 2009. A mente han var blitt diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen sin, og at han var blitt permittert fra sin stilling som lagermedarbeider fordi han hadde frav\u00e6r p\u00e5 grunn av kronisk hudsykdom.<\/p>\n

A har arbeidet ved B siden juni 2005. Han har en kronisk hudsykdom som medf\u00f8rer store smerter og har p\u00e5 grunn av denne hatt h\u00f8yt sykefrav\u00e6r. I mai 2009 ble det gjennomf\u00f8rt l\u00f8nnsforhandlinger ved B. Forhandlingene fant sted i et \u00e5pent m\u00f8te 25. mai 2009. Forut for l\u00f8nnsforhandlingene hadde A v\u00e6rt borte fra arbeidet siden mars 2008. Frav\u00e6ret var i all hovedsak knyttet til hans kroniske hudsykdom. Resultatet av l\u00f8nnsforhandlingene var at alle ansatte, bortsett fra A og en annen ansatt, fikk en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 tusen kroner. Bs begrunnelse for at A ikke fikk l\u00f8nns\u00f8kning var at han hadde v\u00e6rt frav\u00e6rende i over halvparten av 2008 og at det derfor ikke var grunnlag for \u00e5 vurdere hans prestasjoner.<\/p>\n

I juni 2009 ble A kalt inn p\u00e5 m\u00f8te med ledelsen i B. Under m\u00f8tet kom det frem at det m\u00e5tte foretas permitteringer i bedriften og at A var en av to personer som ville bli permittert. Begrunnelsen for permitteringene var den \u00f8konomiske situasjonen i bedriften. A ble permittert med virkning fra 1. august 2009. Han fikk tilbake stillingen 28. september 2009.<\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

A mener at han har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av sin hudsykdom b\u00e5de i forbindelse med l\u00f8nnsforhandlingene og i forbindelse med permitteringen. N\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsforhandlingene, mener han dessuten at arbeidsgiver hadde et grunnlag for \u00e5 vurdere hans prestasjoner, ved at han har arbeidet i bedriften siden 2005.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder permitteringen, viser A til at andre med mindre ansiennitet enn han ikke ble permittert og at dette viser at hans sykdom og sykefrav\u00e6r har blitt vektlagt i forbindelse med permitteringene. Personen A viser til har v\u00e6rt ansatt ved B siden mai 2008, mens han selv har ansiennitet i bedriften fra 2005. A mener videre at permitteringen av han var en reaksjon p\u00e5 at han hadde p\u00e5st\u00e5tt seg diskriminert av arbeidsgiveren i forbindelse med l\u00f8nnforhandlingene i et brev til daglig leder ved B 16. juni 2009.<\/p>\n

B bestrider at bedriften har behandlet A i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. B hevder at deres l\u00f8nnsforhandlinger baseres p\u00e5 individuelle vurderinger av arbeidstakernes innsats og bedriftens resultater. If\u00f8lge B var det vanskelig for bedriften \u00e5 vurdere A sin arbeidsinnsats n\u00e5r han hadde v\u00e6rt frav\u00e6rende, og han skulle derfor isteden f\u00e5 sin l\u00f8nn vurdert h\u00f8sten 2009.<\/p>\n

B bestrider ogs\u00e5 at permitteringen innebar en diskriminering av A. Permitteringene var, if\u00f8lge B, et resultat av den \u00f8konomiske situasjonen i selskapet, og vurderingene av hvem som skulle permitteres var blant annet basert p\u00e5 hvem som var best skikket til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet. B skriver i sin redegj\u00f8relse til ombudet 8. mars 2010 at\u201d[g]runnen til at A ble permittert, var at selskapet s\u00e5 at han hadde g\u00e5tt glipp av mye kompetanse og erfaring i forhold til sine kollegaer siden han ble ansatt. Beslutningen som ble tatt var bygget p\u00e5 hva som var best for selskapet i en situasjon som var meget krevende. Hr. A var i 2008 mindre enn halvparten av arbeidstiden tilstede p\u00e5 jobb. F\u00f8r permittering i 2009 var hen heller ikke tilstede over lengre tid. I den situasjonen vurderte vi det slik at C, som ble ansatt 13. mai 2008 (f\u00f8r dette ble han leid inn gjennom vikarbyr\u00e5) hadde bedre forutsetninger for \u00e5 l\u00f8se selskapets oppgaver. Dette gikk blant annet ut p\u00e5 kjennskap til forskjellige typer reoler, hva som passet sammen, kapping og tilpassing av pallreoler, samt sm\u00e5varereoler. D hadde i perioden han var p\u00e5 jobb i 2008 og de dagene han var til stede i 2009 stort sett v\u00e6rt h\u00e5ndlanger. C var derfor best skikket gjennom erfaring og kunnskap til \u00e5 gj\u00f8re jobben\u201d.<\/p>\n

B opplyser videre at den andre personen som ble permittert, E, ogs\u00e5 ble vurdert ut fra disse kriteriene.<\/p>\n

B har videre anf\u00f8rt at bedriften har fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge for A, og at de blant annet har tatt kontakt med NAV og fastlegen for \u00e5 f\u00e5 A tilbake til arbeid. B hevder imidlertid at dette ikke har latt seg gj\u00f8re, da A har v\u00e6rt lite samarbeidsvillig. A har bestridt dette og vist til han ikke har f\u00e5tt konkrete m\u00f8teinnkallinger og at fastlegen hans uansett frar\u00e5det han \u00e5 arbeide, da han skulle bruke kreftene sine p\u00e5 behandling.<\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/h2>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering, vil likevel v\u00e6re lovlig, jf diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke.<\/p>\n

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Ombudet skal ta stilling til om A ble behandlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 da han ikke fikk l\u00f8nnstillegg i juni 2009 og da han ble permittert i august 2009. Ombudet vil ogs\u00e5 vurdere om forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 8 er brutt.<\/p>\n

A har en kronisk hudsykdom. Ombudet legger dermed i det f\u00f8lgende til grunn at A har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let om A ble behandlet i strid med \u00a7 4 i forbindelse med l\u00f8nnforhandlingene<\/p>\n

I l\u00f8nnsforhandlinger i juni 2009 fikk alle ansatte hos B, bortsett fra A og en annen ansatt, l\u00f8nnstillegg p\u00e5 tusen kroner. Det er derfor ingen tvil om at A ble d\u00e5rligere behandlet enn sine kollegaer, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om han ble d\u00e5rligere behandlet fordi han har nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

\u00c5rsaken til at A ikke fikk tillegg var at de ikke hadde grunnlag for \u00e5 vurdere hans arbeidsinnsats. B viser i den forbindelse til at A har v\u00e6rt sykmeldt. B har med andre ord uttalt at A sitt sykefrav\u00e6r var \u00e5rsaken til at han ikke fikk l\u00f8nnsforh\u00f8yelse. Da sykefrav\u00e6ret var en direkte konsekvens av A sin nedsatte funksjonsevne, blir konsekvensen at A blir d\u00e5rligere behandlet enn andre p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

Ikke all forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. If\u00f8lge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd vil en forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles og som er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, v\u00e6re lovlig.<\/p>\n

Etter ombudets syn kan vil det av og til v\u00e6re saklig \u00e5 legge vekt p\u00e5 frav\u00e6r i forbindelse med l\u00f8nnsfastsettelse. Det m\u00e5 i den forbindelse skilles mellom l\u00f8nnstillegg basert p\u00e5 individuelle prestasjoner (individuelle tillegg) og generelle l\u00f8nnstillegg som gis til alle uavhengig av innsats. N\u00e5r det gjelder individuelle tillegg vil det ofte v\u00e6re saklig \u00e5 ikke gi l\u00f8nnstillegg til arbeidstakeren dersom vedkommende ikke har v\u00e6rt tilstede i den perioden l\u00f8nnsvurderingene er basert p\u00e5. I slike tilfeller vil det alts\u00e5 v\u00e6re saklig \u00e5 avkorte arbeidstakeren for den perioden vedkommende har v\u00e6rt frav\u00e6rende. Dette stiller seg imidlertid annerledes ved generelle tillegg. Etter ombudets oppfatning vil ogs\u00e5 personer som har v\u00e6rt frav\u00e6rende p\u00e5 grunn av for eksempel nedsatt funksjonsevne eller foreldrepermisjon ha krav p\u00e5 slike tillegg. Hvorvidt det var saklig \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gi l\u00f8nnstillegg til A, beror dermed p\u00e5 en vurdering av om l\u00f8nnstillegget er \u00e5 anse som et individuelt tillegg eller et generelt tillegg.<\/p>\n

If\u00f8lge B bygde resultatet av l\u00f8nnsforhandlingene p\u00e5 vurderinger av de ansattes individuelle prestasjoner og selskapets resultater. Ombudet finner imidlertid ikke at B har sannsynliggjort at dette er tilfellet. Ombudet viser i den forbindelse til at alle arbeidstakerne har f\u00e5tt samme l\u00f8nnstillegg, og det fremst\u00e5r derfor som lite sannsynlig at l\u00f8nnen er individuelt vurdert. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at l\u00f8nnstillegget var et generelt tillegg, og at det dermed ikke var saklig \u00e5 legge vekt p\u00e5 A sitt sykefrav\u00e6r ved l\u00f8nnsforhandlingene. Siden vilk\u00e5ret om at forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re saklig ikke er oppfylt, er det ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 inn i en vurdering av om de \u00f8vrige vilk\u00e5rene i \u00a7 4 fjerde ledd er oppfylt.<\/p>\n

Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet frem til at Bs l\u00f8nnsfastsettelse er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let om A ble behandlet i strid med \u00a7 4 i forbindelse med permitteringen
Det neste ombudet skal ta stilling til er om A ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne da han ble permittert fra stillingen sin i perioden 1. august 2010 til 28. september 2010.<\/p>\n

Adgangen til \u00e5 permittere arbeidstakere er en del av arbeidsgiverens styringsrett. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven legger imidlertid begrensninger p\u00e5 denne adgangen. Det betyr at permitteringen ikke m\u00e5 skje p\u00e5 en slik m\u00e5te at den f\u00f8rer til at personer med nedsatt funksjonsevne behandles d\u00e5rligere enn andre. Ombudet vil i det f\u00f8lgende vurdere om det ved permitteringene ble tatt hensyn som er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Ombudet har ikke mandat til \u00e5 g\u00e5 inn i en arbeidsrettslig vurdering av bedriftens permitteringer.<\/p>\n

Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om permitteringen av A hadde sammenheng med hans nedsatte funksjonsevne. Arbeidsgiverens begrunnelse for at han ble permittert var at han hadde hatt mye sykefrav\u00e6r og at han derfor hadde g\u00e5tt glipp av kompetanse og erfaring. B vurderte det derfor slik at en annen arbeidstaker med mindre ansiennitet, C, hadde bedre forutsetninger for \u00e5 arbeide ved B. Etter ombudets oppfatning fremst\u00e5r det dermed som klart at det var A sitt frav\u00e6r knyttet til hans kroniske hudsykdom som f\u00f8rte til at arbeidsgiver \u00f8nsket \u00e5 permittere han fremfor andre arbeidstakere. A ble dermed stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne, jf \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om B likevel hadde adgang til \u00e5 permittere han p\u00e5 dette grunnlaget, jf \u00a7 4 fjerde ledd. Den f\u00f8rste vurderingen ombudet m\u00e5 foreta er om B har sannsynliggjort at de hadde saklige grunner til \u00e5 legge vekt p\u00e5 hans sykefrav\u00e6r ved permitteringen.<\/p>\n

B hevder at A p\u00e5 grunn av manglende tilstedev\u00e6relse hadde g\u00e5tt glipp av kompetanse og erfaring, og at dette var \u00e5rsaken til at de valgte \u00e5 permittere han fremfor personer med vesentlig mindre ansiennitet. Videre viser B til at de har fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge for at A skulle v\u00e6re tilstede p\u00e5 arbeidsplassen. I sin redegj\u00f8relse av 16. oktober 2009 viser B til at de i medarbeidersamtale i 2008 opplyste om at de \u00f8nsket en l\u00f8sning med A og hans lege, slik at han gradvis kunne komme tilbake i jobb. B skriver videre at dette ikke ble fulgt opp av A eller hans lege. De har i den forbindelse ogs\u00e5 vist til e-poster som er sendt til A og til NAV i tiden etter at han ble permittert, blant annet en e-post av 24. august 2009.<\/p>\n

A har opplyst at han ikke kunne komme tilbake til jobb fordi legen anbefalte at han skulle bruke kreftene sine p\u00e5 behandling. Han har ogs\u00e5 opplyst at han ikke fikk innkalling til m\u00f8te f\u00f8r han ble permittert.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at B ikke hadde saklig grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 hans sykefrav\u00e6r i forbindelse med permitteringen. Dersom manglende tilstedev\u00e6relse skulle v\u00e6re en saklig grunn til \u00e5 permittere personer med nedsatt funksjonsevne, ville dette v\u00e6re i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l og uthule bestemmelsen. At arbeidsgiveren har fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge for A kan heller ikke anses som en saklig begrunnelse. Ombudet mener dessuten at det ikke er sannsynliggjort at det er gjort konkrete fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 A tilbake i arbeid f\u00f8r etter 24.august 2009. P\u00e5 dette tidspunktet var A allerede permittert.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let om gjengjeldelse<\/h3>\n

A har ogs\u00e5 anf\u00f8rt at han ble permittert fordi han reiste sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering i forbindelse med l\u00f8nnsforhandlingene. Forbudet mot gjengjeldelse f\u00f8lger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 8. Bestemmelsens f\u00f8rste ledd lyder:<\/p>\n

Det er forbudt \u00e5 gj\u00f8re bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 bestemmelsene i \u00a7\u00a7 4, 6, 7, 9 eller 12, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke dersom klageren har opptr\u00e5dt grovt uaktsomt.<\/p>\n

Det har ikke bestridt at det var den \u00f8konomiske situasjonen i bedriften som f\u00f8rte til at det m\u00e5tte foretas permitteringer. Ombudet legger derfor til grunn at permitteringene ville kommet uavhengig av om A hadde anklaget arbeidsgiveren for diskriminering. Sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt om A ble valgt ut p\u00e5 grunn av disse anklagene. Ombudet viser i den forbindelse til vurderingen overfor, hvor ombudet har kommet frem til at det var sykefrav\u00e6ret som var \u00e5rsaken til at A ble permittert. Da det ikke er vist til andre omstendigheter som st\u00f8tter opp under A sin p\u00e5stand om gjengjeldelse, finner ombudet at det ikke er grunn til \u00e5 tro at A ble permittert fordi han tidligere hadde anklaget arbeidsgiveren for diskriminering.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

B handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 da A ikke fikk l\u00f8nnstillegg og da han ble permittert fra sin stilling.<\/p>\n

B har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 8 om gjengjeldelse.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 16. juli 2010 om hvordan B foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom B velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n

Oslo, 15. juni 2010<\/p>\n

Sunniva \u00d8rstavik
likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

A hevder at B br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering da han ikke fikk l\u00f8nnstillegg i 2009, og at bedriften br\u00f8t forbudet mot diskriminering og gjengjeldelse da han samme \u00e5r ble permittert.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[22],"class_list":["post-14868","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-22"],"yoast_head":"\nDiskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A hevder at B br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering da han ikke fikk l\u00f8nnstillegg i 2009, og at bedriften br\u00f8t forbudet mot diskriminering og gjengjeldelse da han samme \u00e5r ble permittert.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/\",\"name\":\"Diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2010-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen - Arkiv","og_description":"A hevder at B br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering da han ikke fikk l\u00f8nnstillegg i 2009, og at bedriften br\u00f8t forbudet mot diskriminering og gjengjeldelse da han samme \u00e5r ble permittert.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/","name":"Diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2010-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2010-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2010-diskriminert-i-forbindelse-med-lonnforhandlinger-pa-arbeidsplassen-sin\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Diskriminert i forbindelse med l\u00f8nnforhandlinger p\u00e5 arbeidsplassen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14868"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14868\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14868"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14868"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}