{"id":15057,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/","title":{"rendered":"14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nIkke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

B politidistrikt handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved ansettelsesprosessen tilknyttet stilling som politioverbetjent ved C politistasjonsdistrikt. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet fant at B politidistrikt hadde sannsynliggjort at kj\u00f8nn ikke ble vektlagt ved denne ansettelsesprosessen.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

B politidistrikt handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 overfor A ved ansettelsesprosessen til stilling som politioverbetjent ved E.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/2348 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 5 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 26.05.2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    B politidistrikt utlyste november 2013 ledig stilling som politioverbetjent ved E politistasjonsdistrikt. Innstillende myndighet ga 14. januar 2014 f\u00f8lgende innstilling;<\/p>\n

    Nr. 1: D Nr. 2: C Nr. 3: A<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av innstillingsdokumentene at innstillende myndighet vurderte Cs utdannelse som noe svakere enn As, men at C ble rangert h\u00f8yere enn A n\u00e5r det gjaldt relevant arbeidserfaring og personlig skikkethet. Av innstillingsdokumentene fremg\u00e5r at C i tillegg skal ha fordel av at hun representerer mindretallskj\u00f8nnet, jf. Hovedavtalen \u00a7 21.<\/p>\n

    Ettersom D ikke tiltr\u00e5dte vikariatet, valgte innstillende myndighet \u00e5 la A fungere i vikariatet. Innstillende myndighet begrunnet dette med at valget ble tatt p\u00e5 bakgrunn av \u00f8konomiske hensyn, da A allerede var ansatt ved driftsenheten.<\/p>\n

    D opplyste sommeren 2014 at han fortsatt ikke kunne tre inn i stillingen, og stillingen ble derfor 25. august 2014 p\u00e5 nytt lyst ut.<\/p>\n

    Innstillende myndighet avga 8. september 2014 f\u00f8lgende innstilling; Nr. 1 A Nr. 2 C<\/p>\n

    Innstillende myndighet vurderte As utdannelse som mer relevant enn Cs utdannelse. Denne vurderingen var i tr\u00e5d med f\u00f8rste innstilling. Det ble ogs\u00e5 p\u00e5pekt at C siden f\u00f8rste innstilling har kommet lenger i sin lederutdanning. N\u00e5r det gjelder arbeidserfaring ble As erfaring fra det aktuelle vikariatet vektlagt, og han sk\u00e5ret s\u00e5ledes h\u00f8yere enn C p\u00e5 spesifikk arbeidserfaring. Innstillende myndighet vurderte ogs\u00e5 A personlige skikkethet som bedret sammenlignet med forrige innstilling. Innstillende myndighet vurderte det slik at A hadde utviklet seg positivt i l\u00f8pet av vikariatets varighet, b\u00e5de som person og leder. Innstillende myndighet p\u00e5peker at C gjorde det noe svakere intervju enn A til denne prosessen. P\u00e5 bakgrunn av utdannelse og spesifikk arbeidserfaring fra det aktuelle vikariatet, ble A dermed rangert foran C.<\/p>\n

    Ansettelsesr\u00e5det omgjorde senere innstillingen og plasserte C som nummer 1 og A som nummer 2 til stillingen i sitt vedtak 30. september 2014.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at kj\u00f8nn ble vektlagt i ansettelsesprosessen og at han ikke fikk stillingen p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnskvotering.<\/p>\n

    A p\u00e5peker at arbeidsgiver i sin redegj\u00f8relse opplyser at de har sett hen til den f\u00f8rste innstillingen (14. januar 2014) hvor kj\u00f8nn ble vektlagt. A mener at arbeidsgiver ikke kan benytte seg av kj\u00f8nnskvotering, da forholdet blir 60 % – 40 % uansett om man ansetter kvinne eller mann.<\/p>\n

    A mener at han er best kvalifisert til stillingen. Han p\u00e5peker at han har bedre formalkompetanse, hans personlige skikkethet er i tr\u00e5d med kvalifikasjonskravene, og hans spesifikke arbeidserfaring opp mot stillingen er bedre enn Cs. A p\u00e5peker at han siden desember 2013 og frem til 30. september 2014 har dekket b\u00e5de seksjonslederstillingen og (nk) stillingen for seksjonsleder ved ordensseksjonen ved E og f\u00e5tt gode tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan han har ut\u00f8vet lederskapet. Han mener at hans 10 m\u00e5neder som stedfortreder i stillingen m\u00e5 vektlegges. A mener at arbeidsgiver ikke har redegjort i tilstrekkelig grad for hans formalkompetanse eller personlige skikkethet opp mot den s\u00f8kte stillingen.<\/p>\n

    A hevder at arbeidsgiver har foretatt en rekke saksbehandlingsfeil. Han viser blant annet til at saken ikke ble returnert til innstillende myndighet da ansettelsesr\u00e5det ikke godtok innstillingen. Han mener ansettelsesr\u00e5det gjorde en saksbehandlingsfeil ved \u00e5 se tilbake p\u00e5 forrige innstilling (innstillingen av 14. januar 2014). A viser ogs\u00e5 til at det er mangler og feil i innstillingsdokumentene hva gjelder hans arbeidsbakgrunn\/kompetanse. Det foreligger manglende spesifisering av hva han har arbeidet med og relevante studier er utelatt. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 kontaktet feil referansepersoner, samt unnlatt \u00e5 ringe ny referanse ved siste innstillingsprosess. A mener sistnevnte er brudd p\u00e5 politiets personalreglement.<\/p>\n

    B:<\/h3>\n

    B avviser As p\u00e5stander om at kj\u00f8nn har blitt vektlagt i ansettelsesprosessen.<\/p>\n

    Politidistriktet opplyser at ansettelsesr\u00e5det vurderte saken annerledes enn innstillende myndighet, og enstemmig valgte \u00e5 sette C som nummer 1 og A som nummer 2. C ble vurdert som den mest kvalifiserte s\u00f8keren basert p\u00e5 en vurdering av hennes kompetanse og kvalifikasjoner. Politidistriktet opplyser at det ikke foreligger annen skriftlig dokumentasjon fra ansettelsesr\u00e5dets behandling av saken enn protokollen. Politidistriktet viser i redegj\u00f8relse av 18. desember 2014 til uttalelse fra ansettelsesr\u00e5det v\/adm. sjef F som uttaler at:<\/p>\n

    «Politidistriktets ansettelsesr\u00e5d er sammensatt og utf\u00f8rer sitt arbeid i samsvar med politiets personalreglement, jf. vedlegg. Saksbehandlingen i ansettelsesr\u00e5det er regulert i \u00a7 15. Diskusjonen i r\u00e5det baserer seg p\u00e5 den skriftlige saksutredningen, mens selve diskusjonen i r\u00e5det er muntlig. Med utgangspunkt i kunngj\u00f8ringsteksten vurderes de aktuelle s\u00f8kernes formal- og realkompetanse samt personlige skikkethet utfra de opplysninger som r\u00e5det har f\u00e5tt fremlagt. I denne aktuelle saken var ogs\u00e5 r\u00e5dets vurdering og avgj\u00f8relse den 30.09.14 samt innstillende myndighets vurdering av As arbeidserfaring som leder i perioden mellom de to innstillingene en del av diskusjonen. Etter en helhetsvurdering, hvor alle de fremlagte opplysninger ble diskutert, fastholdt ansettelsesr\u00e5det at C fortsatt var den av s\u00f8kerne som hadde mest relevant arbeidserfaring, og r\u00e5det valgte enstemmig \u00e5 endre p\u00e5 innstillende myndighets rekkef\u00f8lge og ansette C som nr 1 og A som nr. 2. Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt i avgj\u00f8relsen.»<\/p>\n

    I brev av 24. april 2015 opplyser F at ansettelsesr\u00e5det heller ikke tiltr\u00e5dte innstillingsmyndighetenes vurdering av formell lederkompetanse. Cs lederkurs ble sett p\u00e5 som mer relevante i forhold til kravene som er beskrevet i utlysningsteksten. Ansettelsesr\u00e5det ans\u00e5 Cs BI kurs i Personalledelse og Situasjonsbestemt ledelse, samt HDP sitt lederutviklingskurs for kvinner \u00e5 v\u00e6re mer relevante enn As Funksjonsrettet ledelse for innsatsledere og p\u00e5g\u00e5ende Lederplattform kurs for nye ledere. Ansettelsesr\u00e5det vurderte ved begge behandlinger C sin politifaglige erfaring som klart bredere og lengre enn A sin erfaring. Det ble s\u00e6rlig vektlagt at C har v\u00e6rt divisjonsleder\/innsatsleder (politioverbetjent med personalansvar for 10-15 ansatte) i mer enn 2 1\/2 \u00e5r, samt v\u00e6rt politif\u00f8rstebetjent og fast stedfortreder for divisjonsleder\/innsatsleder i 3 \u00e5r f\u00f8r dette. C har ogs\u00e5 erfaring fra ulike politidistrikt og fra ulike spesialistfagfelt. C har blant annet erfaring fra utrykningsenheten (UEH), som er en spesifisert gruppe i politidistriktene for operativ l\u00f8sning av skarpe v\u00e5penoppdrag. Hun har erfaring som UEH-lagf\u00f8rer, livvakt, studentveileder, sambandstjeneste og etterforskning ved vold- og sedelighetsavsnittet. Hennes erfaring med ordenstjeneste – herunder ledelse av denne b\u00e5de administrativt og operativt – er i all hovedsak ved G politistasjon, som er B politidistrikts st\u00f8rste ordensavdeling og med klart st\u00f8rste intensitet og mangfold av ordensoppgaver.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av graviditet og permisjon ved f\u00f8dsel eller adopsjon regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av graviditet, f\u00f8dsel og adopsjon, samt foreldrepermisjon forbeholdt det ene kj\u00f8nn omfattes ikke av unntaksbestemmelsen. Vernet mot slik forskjellsbehandling er tiln\u00e6rmet absolutt.<\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 overfor A ved tilsetting til vikariat som politioverbetjent ved E politistasjonsdistrikt. Ombudet vil kort sl\u00e5 fast at det \u00e5 bli forbig\u00e5tt til en stilling er \u00e5 bli \u00abbehandlet d\u00e5rligere\u00bb i lovens forstand.<\/p>\n

    Ombudet g\u00e5r deretter over til \u00e5 vurdere om det er grunn til \u00e5 tro at As kj\u00f8nn hadde betydning for at B ikke ansatte ham i stillingen. En p\u00e5stand fra A er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 politidistriktet. Klageren har i utgangspunktet bevisf\u00f8ringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26\/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. Dette betyr at A m\u00e5 kunne vise til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn ble vektlagt negativt ved tilsettingen. Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn har hatt betydning for at A ikke ble ansatt, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 B politidistrikt. Politidistriktet m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.<\/p>\n

    A fullf\u00f8rte Politih\u00f8gskolen i 1995 og arbeidet frem til 1999 som lensmannsbetjent ved H Lensmannskontor. Fra 1999 til 2008 arbeidet han som politibetjent ved E. Fra 2009 og frem til 2014 arbeidet han som politif\u00f8rstebetjent ved samme politistasjonsdistrikt. I perioden desember 2013 frem til og med september 2014 har han fungert i den aktuelle stillingen som politioverbetjent. A har tatt kurs innen funksjonsrettet ledelse for innsatsledere, og p\u00e5begynt to\u00e5rig lederplattformkurs for nye ledere i B. C fullf\u00f8rte p\u00e5 sin side Politih\u00f8gskolen i 1992 og arbeidet som politibetjent ved B frem til 2008. Fra mai 2008 og til mai 2011 arbeidet hun som politif\u00f8rstebetjent ved samme politidistrikt, og fra mai 2011 som politioverbetjent. C har fullf\u00f8rt flere kurs innen ledelse, slik som situasjonsbestemt ledelse og personalledelse ved BI i I, samt lederutdanning i regi av B.<\/p>\n

    I innstilling\/anbefaling av 8. september 2014 fremg\u00e5r det at innstillende myndighet vurderte A som bedre kvalifisert til stillingen enn C. A sk\u00e5ret h\u00f8yere for spesifikk arbeidserfaring knyttet til det aktuelle vikariatet, og hadde ogs\u00e5, etter innstillende myndighets oppfatning, bedre relevant lederutdanning enn C. A gjorde i den siste prosessen ogs\u00e5 et bedre intervju enn C.<\/p>\n

    Ombudet har i sin vurdering av om det foreligger grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn har blitt vektlagt sett hen til at ansettelsesr\u00e5det omgjorde innstillende myndighets anbefaling, og satte C som nummer 1 og A som nummer 2. Ombudet legger til grunn at det ikke foreligger skriftlig og tidsn\u00e6r dokumentasjon p\u00e5 hvilke vurderinger som l\u00e5 bak denne beslutningen. Ombudet har ogs\u00e5 merket seg at innstillende myndighet ved f\u00f8rste tilsettingsprosess uttalte at det var en fordel at C representerer mindretallskj\u00f8nnet.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at det er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn ble vektlagt i ansettelsesprosessen. Ombudet legger her vekt p\u00e5 at terskelen for at det skal foreligge grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd, er ment \u00e5 v\u00e6re lav fra lovgivers side. Bevisbyrden g\u00e5r da over p\u00e5 politidistriktet, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at kj\u00f8nn likevel var uten avgj\u00f8rende betydning for beslutningen om ikke \u00e5 ansette A i stillingen.<\/p>\n

    Begrunnelsen for regelen om delt bevisbyrde framg\u00e5r blant annet av Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 90-91:<\/p>\n

    \u00abEn hovedbegrunnelse for en regel om delt bevisbyrde i arbeidslivet er hensynet til \u00e5 ivareta en effektiv h\u00e5ndheving av forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling. Saksforholdet i en konkret sak kan v\u00e6re uoversiktlig og vanskelig \u00e5 f\u00e5 klarhet i, samtidig som det er arbeidsgiveren (eller potensiell arbeidsgiver i ansettelsessaker) som sitter med det vesentligste av dokumentasjon i saken. Dette gj\u00f8r det vanskelig og til dels umulig for den som mener seg forskjellsbehandlet \u00e5 bevise at det faktisk har foreg\u00e5tt forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. \u00c5 legge hele bevisbyrden p\u00e5 den som mener seg forskjellsbehandlet vil i praksis inneb\u00e6re at mange saker om direkte og indirekte forskjellsbehandling i arbeidslivet ikke f\u00e5r en reell pr\u00f8ving fra h\u00e5ndhevingsapparatets side. Dette vil inneb\u00e6re en vesentlig svekkelse av forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn innenfor arbeidslivet.<\/p>\n

    \u00c5 legge bevisbyrden p\u00e5 arbeidsgiver kan ogs\u00e5 ha den virkning at arbeidsgiverne gj\u00f8res mer bevisste p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av \u00e5 unders\u00f8ke bakgrunnen for deres beslutninger rundt blant annet ansettelser, l\u00f8nn og arbeidsvilk\u00e5r. At arbeidsgiver sitter igjen med tvilsrisikoen ogs\u00e5 der det etter avsluttet bevisf\u00f8rsel fra begge parter fortsatt er tvil om det har skjedd forskjellsbehandling i strid med loven, kan bidra til at arbeidsgiver s\u00f8rger for gode rutiner og ryddig saksbehandling i l\u00f8nns- og personalsaker.\u00bb<\/p>\n

    For \u00e5 ta stilling til om det er skjedd diskriminering i en ansettelsessak, sammenlikner ombudet s\u00f8kernes formelle kvalifikasjoner. Ombudet kan ikke overpr\u00f8ve arbeidsgivers kvalifikasjonsvurdering, men ser p\u00e5 om det er opplysninger eller omstendigheter som tyder p\u00e5 at et av de vernede diskrimineringsgrunnlagene er blitt vektlagt. Dersom det er \u00e5penbart at den som ble innstilt som nummer en er best kvalifisert, kan dette v\u00e6re en omstendighet som kan dokumentere at det likevel ikke har skjedd ulovlig forskjellsbehandling. Slik ombudet ser det, har politidistriktet ikke dokumentert slik kvalifisert forskjell i s\u00f8kernes formelle kvalifikasjoner. Det legges til grunn i begge innstillinger at A har en noe sterkere relevant utdanning enn C. I siste innstilling p\u00e5pekes ogs\u00e5 at A har kommet halvveis i sin lederutdanning. I f\u00f8rste innstilling av 14. januar 2014 sk\u00e5ret C h\u00f8yere n\u00e5r det gjelder relevant arbeidserfaring og personlig skikkethet. I innstilling av 8. september 2014 uttaler imidlertid innstillende myndighet at selv om C sk\u00e5rer h\u00f8yere noe h\u00f8yere p\u00e5 generell relevant arbeidserfaring, s\u00e5 sk\u00e5rer A h\u00f8yere p\u00e5 spesifikk arbeidserfaring knyttet til det aktuelle vikariatet. I innstilling av 8. september legger innstillende myndighet avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at A har fungert sv\u00e6rt godt i det aktuelle vikariatet og tilegnet seg spesifikk relevant arbeidserfaring. Han har i vikariatet ogs\u00e5 vokst som person og leder. Etter en helhetsvurdering la innstillende myndighet til grunn at A er den mest kvalifiserte kandidaten.<\/p>\n

    Politidistriktet har som ovenfor p\u00e5pekt ikke fremlagt tidsn\u00e6r dokumentasjon p\u00e5 hvilke vurderinger som la bak ansettelsesr\u00e5dets beslutning om \u00e5 omgj\u00f8re innstillende myndighets innstilling\/anbefaling. Politidistriktet har opplyst at det ikke foreligger annen skriftlig dokumentasjon fra ansettelsesr\u00e5dets behandling av saken enn protokollen. Ansettelsesr\u00e5det v\/adm. sjef F har imidlertid i ettertid redegjort for hvorfor ansettelsesr\u00e5det vurderte C \u00e5 v\u00e6re den best kvalifiserte kandidaten.<\/p>\n

    Forvaltningspraksis og rettspraksis viser at det stilles visse krav til dokumentasjon for arbeidsgivers vurderinger som ligger til grunn for avgj\u00f8relser i en ansettelsessak. Ombudet viser til H\u00f8yesteretts avgj\u00f8relse inntatt i Rt. 2012 side 424. Saken gjaldt en ansettelsesprosess, og sp\u00f8rsm\u00e5let var om en s\u00f8ker med gode kvalifikasjoner ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av sin alder. H\u00f8yesterett uttalte i avsnitt 40 at:<\/p>\n

    \u00abDokumentasjonen av de aktuelle utvelgelseskriterier og vurderinger som har v\u00e6rt gjort, er dessuten mangelfull. Jeg har vanskelig for \u00e5 se at Nav Sm\u00f8la forholdt seg til alminnelig god forvaltningsskikk n\u00e5r man ikke sikret noen form for dokumentasjon omkring grunnlaget for ikke \u00e5 innkalle A. Hans kvalifikasjoner ga etter mitt syn en s\u00e6rlig sterk oppfordring til dette.\u00bb<\/p>\n

    Selv om denne saken gjaldt s\u00f8ker som ikke ble innkalt til intervju, finner ombudet at den ogs\u00e5 har relevans n\u00e5r det gjelder dokumentasjon omkring grunnlaget for hvorfor en s\u00f8ker ikke innstilles som nummer 1, spesielt ettersom A ble innstilt som nummer 1 av innstillende myndighet.<\/p>\n

    Ansettelsesr\u00e5det har i ettertid uttalt at C har lengre og mer relevant arbeidserfaring enn A. Ansettelsesr\u00e5det vektla s\u00e6rlig at C har v\u00e6rt divisjonsleder\/innsatsleder i mer enn 2 \u00bd \u00e5r, politif\u00f8rstebetjent og fast stedfortreder for divisjonsleder\/innsatsleder i 3 \u00e5r f\u00f8r det, samt at hun ogs\u00e5 har erfaring fra ulike politidistrikt og fra ulike spesialistfagfelt. Ansettelsesr\u00e5det mente ogs\u00e5 at C har mer relevant lederkompetanse. Ansettelsesr\u00e5det ans\u00e5 Cs BI kurs i Personalledelse og Situasjonsbestemt ledelse, samt HDP sitt lederutviklingskurs for kvinner \u00e5 v\u00e6re mer relevante enn As \u00abFunksjonsrettet ledelse for innsatsledere\u00bb og p\u00e5g\u00e5ende \u00abLederplattform kurs for nye ledere\u00bb.<\/p>\n

    H\u00f8yesterett uttalte i ovennevnte som i avsnitt 40 f\u00f8lgende om bevisbyrdebestemmelsen og etterf\u00f8lgende uttalelser fra arbeidsgivere :<\/p>\n

    \u00abAt bevisbyrde snus, har alts\u00e5 betydning for hvem tvil g\u00e5r utover. Beviskravet er det samme som ellers – alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det er heller ikke holdepunkter for at det gjelder spesielle prinsipper for den konkrete bevisbed\u00f8mmelsen, likevel slik at det gjennomg\u00e5ende vil ha liten selvstendig bevisverdi at arbeidsgiver forsikrer at det ikke har funnet sted diskriminering. I sammenheng blant annet med det som finnes av begivenhetsn\u00e6re bevis, og de slutninger som kan trekkes av mer objektive forhold, vil likevel forklaringer fra de som deltok i ansettelsesprosessen, ha bevismessig interesse.\u00bb<\/p>\n

    Ansettelsesr\u00e5det mener at C hadde mer relevant arbeidserfaring og bedre lederutdanning. Hva som er mest relevant arbeidserfaring er en skj\u00f8nnsmessig vurdering som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve. Det ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 vurdere hvorvidt arbeidsgivers vurderinger er objektivt riktige. Det kan imidlertid reises sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering dersom arbeidsgivers vurderinger og skj\u00f8nn fremst\u00e5r som usaklig eller uforsvarlig.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av f\u00f8rste innstilling\/anbefaling fra innstillende myndighet at C sk\u00e5ret h\u00f8yere enn A p\u00e5 personlig egnethet til stillingen og p\u00e5 relevant arbeidserfaring. C ble vurdert \u00e5 ha bredere og sterkere arbeidserfaring enn A. I nyere innstilling av 8. september 2014 legges til grunn at A, siden f\u00f8rste innstilling, har tilegnet seg relevant erfaring i stilling gjennom sin fungering i vikariatet og dermed sk\u00e5rer h\u00f8yere enn C for spesifikk arbeidserfaring til den aktuelle stillingen. Det p\u00e5pekes imidlertid at C fortsatt sk\u00e5rer h\u00f8yere p\u00e5 generell relevant arbeidserfaring. Ombudet har merket seg at ansettelsesr\u00e5det har oversendt en vurdering av Cs arbeidserfaring, men ikke en vurdering av hennes arbeidserfaring sett opp mot As arbeidserfaring. Ombudet mener dette er uheldig, spesielt med tanke p\u00e5 at A siden f\u00f8rste innstilling har fungert i vikariatet og s\u00e5ledes opparbeidet seg ytterligere relevant arbeidserfaring. Ombudet finner imidlertid ikke at ansettelsesr\u00e5dets vurdering n\u00e5r det gjelder kandidatens arbeidserfaring fremst\u00e5r som usaklig eller uforsvarlig, eller at den ikke st\u00f8ttes av objektive forhold, jf. sitatet over.<\/p>\n

    Ansettelsesr\u00e5det tiltr\u00e5dte heller ikke innstillende myndighets vurdering av formell lederkompetanse. Ansettelsesr\u00e5det vurderte As kurs i \u00abFunksjonsrettet ledelse for innsatsledere\u00bb og p\u00e5g\u00e5ende \u00abLederplattformkurs for nye ledere\u00bb, opp mot Cs BI-kurs i personalledelse og situasjonsbestemt ledelse, samt HPD\u2019s lederutviklingskurs for kvinner og lagf\u00f8rerkurs UEH. Ansettelsesr\u00e5det p\u00e5peker at hva som skal vurderes som \u00abrelevant lederutdanning\u00bb m\u00e5 sees i forhold til kravene som er beskrevet i utlysningsteksten. Ansettelsesr\u00e5det viser til at innsatsledelse ikke er nevnt direkte i utlysningsteksten, og at arbeidsoppgavene fremst\u00e5r i hovedsak som daglig ledelse med et administrativt preg. Derfor fant ansettelsesr\u00e5det Cs kurs for \u00e5 v\u00e6re mer relevant. Det ble p\u00e5pekt at As \u00abFunksjonsrettet ledelse for innsatsledere\u00bb er en utdanning begrenset til operativ ledelse av politioppdrag.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av ansettelsesr\u00e5dets redegj\u00f8relser i saken kan ikke ombudet se at kj\u00f8nn har v\u00e6rt noe tema. Vurderingene av kandidatene knytter seg til relevant arbeidserfaring og relevant lederkompetanse. Ombudet vil bemerke at vurderingen av relevant arbeidserfaring og lederkompetanse for den aktuelle stillingen i stor grad m\u00e5 bygge p\u00e5 arbeidsgivers skj\u00f8nn, som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Ombudet finner derfor at B politidistrikt har sannsynliggjort at kj\u00f8nn ikke ble vektlagt negativt ved ansettelsen.<\/p>\n

    A hevder at det foreligger saksbehandlingsfeil i saken, og viser blant annet til at saken ikke ble returnert til innstillende myndighet da ansettelsesr\u00e5det ikke godtok innstillingen, og at arbeidsgiver har foretatt en uriktig vurdering av hans kvalifikasjoner. Ombudet foretar ikke en fullstendig overpr\u00f8ving av arbeidsgiverens vurdering og kvalifikasjonene til s\u00f8kerne, ettersom det ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 vurdere hvorvidt politidistriktets vurderinger er objektivt riktige. Hvorvidt politidistriktet har vurdert As kompetanse i strid med regler i offentlig forvaltning, eller foretatt andre saksbehandlingsfeil, ligger utenfor ombudets kompetanse \u00e5 vurdere. En klage over eventuelle saksbehandlingsfeil her m\u00e5 behandles i forvaltningen, med Sivilombudsmannen i siste instans.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B politidistrikt handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 overfor A ved ansettelsesprosessen til stilling som politioverbetjent ved E.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    B politidistrikt handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved ansettelsesprosessen tilknyttet stilling som politioverbetjent ved C politistasjonsdistrikt.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15057","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"B politidistrikt handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved ansettelsesprosessen tilknyttet stilling som politioverbetjent ved C politistasjonsdistrikt.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/\",\"name\":\"14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess - Arkiv","og_description":"B politidistrikt handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 ved ansettelsesprosessen tilknyttet stilling som politioverbetjent ved C politistasjonsdistrikt.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/","name":"14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142348-ikke-strid-med-likestillingslovens-5-ved-ansettelsesprosess\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/2348: Ikke strid med likestillingslovens \u00a75 ved ansettelsesprosess"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15057"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15057\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15057"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15057"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}