{"id":15065,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/","title":{"rendered":"14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nUniversitetet diskriminerte ikke ved ansettelse
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Kvinne mente Universitetet diskriminerte p\u00e5 grunn av etnistiet da hun ikke fikk jobb som f\u00f8rsteamanuensis.Ikke brudd, konkluderer ombudet. <\/strong><\/p>\n<\/section>\n

\n

En kvinne med minoritetsbakgrunn mente hun hadde blitt forbig\u00e5tt ved ansettelse til stilling som f\u00f8rsteamanuensis ved et universitet. Hun mente at hun var bedre kvalifisert enn mannen som fikk jobben, og at \u00e5rsaken til at hun var forbig\u00e5tt var hennes alder, kj\u00f8nn og\/eller etnisitet. Ombudet fant imidlertid ikke grunnlag for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved universitetets vurdering av hennes kvalifikasjoner sett opp mot han som fikk jobben. Selv om en sakkyndigkomite hadde rangert klager foran den mannlige kandidaten, s\u00e5 pekte ombudet p\u00e5 at inntrykk p\u00e5 intervju og pr\u00f8veforelesning ogs\u00e5 var faktorer som m\u00e5tte vektlegges og at rangeringen fra sakkyndigkomiteen ikke var avgj\u00f8rende. Det var ikke momenter i sake for \u00f8vrig som tydet p\u00e5 at vernede diskrimineringsgrunnlag var blitt vektlagt i hennes disfav\u00f8r.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og dsikrimineirngsnemnda som opprettholdt ombudets uttalelse. Referanse er 31\/2015<\/b><\/p>\n

    \n
  • \n
  • \n
  • Saksnummer: 14\/125<\/b><\/li>\n
  • Lovgrunnlag:<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse:<\/b><\/li>\n<\/ul>\n
    \n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n<\/div>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A s\u00f8kte p\u00e5 ledig fast stilling som 1. amanuensis ved Universitetet i X Fysisk institutt. Stillingen ble utlyst med s\u00f8knadsfrist 15. februar 2012. Utlysningsteksten for stillingen var som f\u00f8lger:<\/p>\n

    Associate Professor in Physics: Materials Research with Transmission Electron<\/i><\/b><\/p>\n

    Microscopy (TEM)<\/i><\/b><\/p>\n

    (\u2026)<\/i><\/p>\n

    Job description<\/i><\/b><\/p>\n

    (\u2026)<\/i><\/p>\n

    The Department is searching for a young physicist with an excellent research profile in the field of experimental characterization of the nanostructure of materials. The main scientific activity of the successful candidate will be the study of the atomic arrangement and electronic structure of materials using TEM.<\/i><\/p>\n

    The applicant must document broad scientific competence within TEM, in particular EELS and related spectroscopic techniques, applied to various types of inorganic materials. The successful candidate is expected to collaborate successfully with the current staff in the group and to document collaborative qualities and experiences relevant for cross-disciplinary scientific interactions with related experimental and not the least theoretical environments, take leadership in collaborative actions and contribute to attract external funding to the activities.<\/i><\/p>\n

    Qualifications<\/i><\/b><\/p>\n

    To qualify for appointment as Associate Professor, the applicant must have documented scientific work equivalent to a doctorate, and several years of post-doctoral experience. Besides taking an active part in the research activities at the Department, the successful applicant is expected to supervise PhD and master students.<\/i><\/p>\n

    Teaching duties will include undergraduate as well as graduate courses in physics with special emphasis on TEM and Materials Science. The teaching language of undergraduate courses is mainly Norwegian (Scandinavian) whereas for the graduate courses both Norwegian (Scandinavian) and English are used. The person appointed to the position must be able to teach in Norwegian and English within two years.<\/i><\/p>\n

    The position will also involve administrative duties according to current regulations by the Department or Faculty.<\/i><\/p>\n

    Assessing the applicants, the main emphasis will be placed on the relevant submitted scientific works. Account will also be taken of research management and participation in research projects if adequate evidence of such activity is documented. Weight will also be ascribed to documented pedagogical qualifications, outreach activities, collaboration skills, social skills, the ability to create a good working environment, and expected future potential.<\/i><\/p>\n

    Applicants, who at the time of appointment cannot provide documentary evidence of basic teaching competence, must acquire such competence in the course of a period of two years.<\/i><\/p>\n

    Evaluation:<\/i><\/b><\/p>\n

    Interviews and trial lectures may be used as part of the appointment process. Reference is otherwise made to rules regarding the procedures for appointment of persons to positions as professors and associate professors at the University of X (\u2026) and Rules for the assessment and weighting of pedagogical competence for appointments to permanent academic posts which include teaching duties (\u2026)<\/i><\/p>\n

    References will also be contacted.<\/i><\/p>\n

    Application must include:<\/i><\/b><\/p>\n

    The application should include information on education, former positions, research and teaching activities as well as administrative experience. The following information must accompany electronic applications:<\/i><\/p>\n

    Letter of application (1 page)<\/i><\/p>\n

    Curriculum Vitae<\/i><\/p>\n

    List of publications (overview of all publications)<\/i><\/p>\n

    A complete survey and a brief account of those works that shall be the particular object of qualitative assessment with these works enclosed (the total should not exceed 10)<\/i><\/p>\n

    A complete overview of education and previous posts with attested copies of examination and employment certificates<\/i><\/p>\n

    Three references and a list of relevant qualifications and experience (with documentation)<\/i><\/p>\n

    Application with CV, application letter, list of publications and any other attachments that one wishes to enclose, must be sent through the University of X’s recruitment system, Easycruit.<\/i><\/p>\n

    (\u2026)<\/i><\/p>\n

    In accordance with the University of X’s equal opportunities policy, we invite applications from all interested individuals regardless of gender or ethnicity. The Department of Physics has as a stated goal to increase the number of female scientific staff and specifically urges qualified female candidates to apply for the position.<\/i><\/p>\n

    (\u2026)<\/i><\/p>\n

    Ansettelsesprosedyren var deretter:<\/p>\n

      \n
    1. Opprettelse av en sakkyndigkomite som leverer sin innstilling (1. juni 2012).<\/li>\n
    2. Sakkyndigkomiteens rapport, innsigelser fra de aktuelle s\u00f8kerne og komiteens svar p\u00e5 disse forelagt instituttstyret.<\/li>\n
    3. Instituttledelsens forslag til sammensetning av en intervjukomite som har mandat \u00e5 foreta en endelig rangering av s\u00f8kerne.<\/li>\n
    4. Instituttstyret fattet vedtak om \u00e5 oppnevne en intervjukomite best\u00e5ende av instituttleder F, E (leder av sakkyndigkomite), G (representant fra fagmilj\u00f8), H ( likestillingsrepresentant) og I (studentrepresentant).<\/li>\n
    5. Instituttstyret behandlet og sluttet seg enstemmig til innstilling fra intervjukomiteen i styrem\u00f8te av 22.11.12.<\/li>\n
    6. Saken videresendt i siste instans til Det matematisk naturvitenskapelige fakultets (MNF) tilsettingsutvalg (TU) for endelig vedtak.<\/li>\n
    7. TU fattet vedtak (28.11.12) om \u00e5 ansette C.<\/li>\n<\/ol>\n

      Sakkyndigkomiteen innstilte A som nr. 1 og C som nr. 2. Intervjukomiteen omgjorde innstillingen, og C ble innstilt som nr. 1.<\/p>\n

      A har minoritetsbakgrunn og har doktorgrad fra Frankrike. Hun har arbeidet og forsket ved universiteter i Portugal, Danmark, Tyskland og ved Universitet i X. Hun var 37 \u00e5r gammel da hun s\u00f8kte p\u00e5 stillingen.<\/p>\n

      C er etnisk norsk og er f\u00f8dt i 1979. Han var alts\u00e5 nesten 34 \u00e5r gammel da han s\u00f8kte p\u00e5 stillingen. Han har doktorgrad og arbeidserfaring fra Universitet i X. Han har tilbrakt totalt fem m\u00e5neder p\u00e5 universiteter utenlands.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h1>\n

      B:<\/h3>\n

      B hevder at A ble forbig\u00e5tt i ansettelsen og utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av alder, kj\u00f8nn og etnisitet.<\/p>\n

      A var bedre kvalifisert enn C, som har mindre yrkesmessig erfaring (herunder f\u00e6rre publikasjoner, mindre forskningserfaring, ingen formell pedagogisk erfaring), og n\u00e6rmest ingen internasjonal yrkesmessig eller faglig bakgrunn. B viser ogs\u00e5 til flere kritikkverdige forhold og avvik fra vanlig prosedyre. Disse gjenspeiler etter hans mening forskjellsbehandling av A under ansettelsesprosessen. Ombudet gjengir i det f\u00f8lgende de argumentene som anses som relevante for ombudets vurdering:<\/p>\n

      \n
      Ikke informert om den ledige stillingen:<\/h4>\n

      A ble verken av \u00abStructure Physics group\u00bb eller instituttet informert om den ledige stillingen. Alle i arbeidsgruppen visste om den utlyste stillingen. Verneombud L, som arbeidet sammen med A, burde ha informert og oppfordret henne til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 stillingen. For \u00f8vrig fortalte alle i arbeidsgruppen om at hun ville kaste bort sin tid ved \u00e5 s\u00f8ke, da stillingen var forbeholdt C. Hun ble blant annet spurt \u2018you applied for the position meant for C?\u2019 At stillingen var forbeholdt C fremg\u00e5r av e-postkorrespondanse datert 25. mai 2012 mellom professor F og sakkyndigkomiteen.<\/p>\n

      Aldersdiskriminerende utlysningstekst, referanser til alder i innstillingen:<\/h4>\n

      Utlysningsteksten inneholder formuleringen \u00abWe are looking for a young scientist\u00bb, uten at det forhold om \u00ab\u00e5 v\u00e6re ung\u00bb st\u00e5r n\u00e6rmere definert. Dette utelukker mange s\u00f8kere, samt at formuleringen ikke er forenlig med at en \u00abAssociate Professor\u00bb forventes \u00e5 ha en viss erfaring og en internasjonal bakgrunn. Innstillingen refererer til C og D som unge, \u00abB\u00e5de Dr. C og Dr. D er imponerende kandidater med stor potensiale, ikke minst tatt deres unge alder i betraktning\u00bb. D og C ble rangert foran A, til tross for at de hadde kortere publikasjonsliste enn A.<\/p>\n

      Manglende tilbakemelding p\u00e5 innsigelser:<\/h4>\n

      Tilbakemeldingen p\u00e5 As innsigelser til sakkyndigkomiteens rapport kom f\u00f8rst etter fire m\u00e5neder, og kun etter anmodning fra Forskerforbundet. Dessuten rapporterte ikke komiteens leder disse innsigelsene til de eksterne komitemedlemmene, til tross for at disse har internasjonalt anerkjent ekspertise p\u00e5 feltet. For \u00f8vrig skrev to eksterne medlemmer hver sin rapport, men A fikk ikke se rapportene. Rapportene skal ha v\u00e6rt meget annerledes enn sakkyndigkomiteens rapport.<\/p>\n

      Tett arbeidsrelasjon mellom instituttleder E og C:<\/h4>\n

      P\u00e5 ansettelsestidspunktet satt C i instituttstyret samtidig som E var instituttleder. De hadde en meget tett arbeidsrelasjon og et fortrolig forhold. E var leder for NORTEM og han rekrutterte C til \u00e5 etablere NORTEM-prosjektet. P\u00e5 ansettelsestidspunktet var C fortsatt ansatt etter en forskningskontrakt som hadde v\u00e6rt i regi av E. Kontrakten inneholder en klausul hvor det st\u00e5r at C skal rapportere til blant annet E (jf. S\u00f8knad med vedlegg- C, side 19, f\u00f8rste avsnitt, linje 7).<\/p>\n

      E og C hadde felles reise under ansettelsesprosessen:<\/h4>\n

      Rett f\u00f8r intervjuprosessen reiste C og E sammen til Trondheim. Imidlertid nektet E (se vedlagte e-post av 29. august 2012) \u00e5 m\u00f8te A under henvisning til at ansettelsesprosessen n\u00e5 var stoppet.<\/p>\n

      E har utnevnt seg som leder av intervjukomiteen og st\u00e5r som ansvarlig for \u00e5 godkjenne rangeringen i innstillingen:<\/h4>\n

      Innstillingen blir fremlagt for instituttstyret, hvor E sitter som leder. Det dreier seg alts\u00e5 om at samme person i to omganger skal godkjenne en kandidat som han har et tett forhold til. Videre fremlegges innstillingen til MNF tilsettingsutvalget for godkjenning. Utvalgets leder ( dekan) og som C rapporterer til, har p\u00e5 sin side hatt direkte ansvar ved ansettelsen av C i NORTEM-prosjektet.<\/p>\n

      Kritikkverdig valg av ytterligere intervjukomitemedlemmer:<\/h4>\n

      Komiteen besto av fem menn og kun \u00e9n kvinne, til tross for at kandidatene var to kvinner og to menn. Dessuten oppnevnte E sin kone H som medlem. Medlem G burde ikke sittet i komiteen grunnet faglig samarbeid med C og A.<\/p>\n

      Kritikkverdige sp\u00f8rsm\u00e5l om familieforhold, m.m under intervjuet:<\/h4>\n

      H spurte om hvor mange barn A hadde, deres alder og hvorvidt As mann hadde bidratt til hennes arbeid. Disse sp\u00f8rsm\u00e5l er b\u00e5de kj\u00f8nnsdiskriminerende og krenkende, ved at man setter i tvil As \u00e6rlighet, integritet og kompetanse som vitenskapskvinne. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er tegn p\u00e5 kj\u00f8nns- og etnisk diskriminering. Videre st\u00e5r det i intervjukomiteens rapport at \u00abDr. B har to barn, begge to f\u00f8dt under hennes periode i Frankrike\/ Portugal\u00bb. Det st\u00e5r ingen referanser om barn eller familieliv i innstillingene til de \u00f8vrige kandidatene.<\/p>\n

      Ikke tatt hensyn til ekspertkomiteens innstilling:<\/h4>\n

      Innstillingen ble omgjort fra (1) A, (2) C, (3) J, (4) K til (1) C, (2) K, (3) A, (4) J. En kvinnelig kandidat ble alts\u00e5 f\u00f8rst vurdert som best kvalifisert fagmessig, og s\u00e5 ble en mannlig kandidat som var mindre kvalifisert fagmessig, vurdert som bedre egnet til stillingen. Omgj\u00f8ringen ble gjort kun p\u00e5 grunn av vurderingen av pr\u00f8veforelesningen, som etter reglene ikke kan overstyre vurdering av kandidatens akademiske kvalifikasjoner, jf. vurdering av personlig egnethet, Hovedgrunnlaget for enhver vurdering av s\u00f8kere er kvalifikasjonskravet i punkt 1.1 til og med punkt 1.5 under \u00a7 9, Sakkyndig vurdering, jf. universitets- og h\u00f8gskoleloven \u00a7 6-3, Utlysing av og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger\u00bb. Kandidatenes kompetanse innen \u00abTEM- EELS\u00bb ble ikke vurdert av den sakkyndige komiteen, slik dette ble fremhevet i utlysningsteksten. Intervjukomiteen foretok denne vurderingen. Det fremg\u00e5r av innstillingen side 2, \u00a7 5 linje 3 at medlemmene av intervjukomiteen ikke har publisert noe om EELS. Dette betyr at de ikke var kompetente til \u00e5 foreta en slik vurdering.<\/p>\n

      Manglende anerkjennelse av As pedagogiske kompetanse:<\/h4>\n

      Utlysningsteksten inneholdte et krav om grunnleggende pedagogisk kompetanse, som kunne kompenseres med oppfyllelse av kravet innenfor en to \u00e5rs frist etter ansettelse i stillingen. Imidlertid ble det ikke tatt hensyn til at A har bachelorgrad i undervisning. Ekspertkomit\u00e9en innstilte henne som best kvalifisert, ogs\u00e5 p\u00e5 grunnlag av denne kompetansen. Hvordan kunne da C og D rangeres foran A n\u00e5r de selv ikke oppfyller kompetansekravet?<\/p>\n

      Diskriminerende merknad i intervjukomiteens rapport:<\/h4>\n

      \u00abHun har v\u00e6rt i Norge i 4 \u00e5r, men behersker ikke norsk selv om hun har v\u00e6rt p\u00e5 norskkurs\u00bb. Det st\u00e5r ikke i utlysningsteksten at kandidaten m\u00e5 kunne snakke norsk. Merknaden er tegn p\u00e5 etnisk diskriminering.<\/p>\n

      Manglende informasjon om forelesningsevalueringsprosess:<\/h4>\n

      I motsetning til C og D ble A ikke informert om denne prosessen. Kun i etterkant av forelesningen og f\u00f8r intervjuet ble hun informert om at studentene hadde vurdert hennes prestasjon.<\/p>\n

      Studentrepresentants frav\u00e6r og reprimande fra E:<\/strong><\/h4>\n

      Studentrepresentanten var til stede under de andre kandidatenes forelesninger (21. september), men han var frav\u00e6rende under As pr\u00f8veforelesning (24. september) og intervju. Etter at E ble informert om at hun hadde tatt kontakt med studentrepresentanten, fikk A en reprimande, jf. e-post av 3. november 2012. E- posten er truende og krenkende.<\/p>\n

      Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forbig\u00e5 instituttstyrets godkjenning av intervjukomit\u00e9ens innstilling:<\/h4>\n

      E pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 innstillingen godkjent av instituttet uten \u00e5 legge den frem til godkjenning av styret, jf. referat fra styrem\u00f8te av 22. november 2012. I motsetning til det som hevdes i redegj\u00f8relsen, kan faktisk styret p\u00e5virke innstillingen. Styrets medlemmer kom med flere kommentarer til innstillingen, men E valgte \u00e5 legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 personlig egnethet. Han s\u00e5 bort fra kravene til erfaring og faglige kvalifikasjoner, som if\u00f8lge reglene danner hovedgrunnlaget for vurderingen.
      I sum viser instituttets fordommer og tallrike feil og avvik under prosessen, forskjellsbehandling av A. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 begrunnes i at A var u\u00f8nsket i stillingen, da hun var en eldre, kvinnelig og utenlandsk kandidat. Ansettelsen av C var i strid med Universitet i Xs eksplisitte m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke universitetets kvinnelige vitenskapelige stab.<\/p>\n

      Universitetetet i X:<\/strong><\/h4>\n

      Universitetet i X mener at det ikke er grunnlag for \u00e5 hevde at A ble diskriminert.<\/p>\n

      Referanser til alder – diskriminering p\u00e5 grunn av alder:<\/strong><\/h4>\n

      Instituttet kan v\u00e6re enig i at formuleringen \u00abyoung scientist\u00bb i utlysningsteksten ikke burde blitt brukt, da alder for en slik stilling uansett ikke kan v\u00e6re noe selvstendig kriterium. Grunnen var at man \u00f8nsket en kandidat med karrieren foran seg, fremfor en \u00abtungt\u00bb kompetent kandidat med karrieren bak seg. Dette p\u00e5 grunn av demografien ved instituttet. Det er kun 4 \u00e5rs forskjell mellom A, som den eldste s\u00f8keren, og C. Det dreier seg om alts\u00e5 en helt marginal forskjell som ikke er tillagt vekt. I en f\u00f8rsteamanuensis-stilling er man fortsatt ung som 37- \u00e5ring. Det er ofte en sammenheng mellom en s\u00f8kers alder og antallet publikasjoner, men det er vanskelig \u00e5 se at man dermed med n\u00f8dvendighet m\u00e5 velge den kandidaten som har den lengste publikasjonslisten.<\/p>\n

      Manglende tilbakemelding til A:<\/h4>\n

      Den enkelte s\u00f8ker har ikke krav p\u00e5 noen individuell tilbakemelding, jf. veiledningen til bed\u00f8mmelseskomiteer fra Universitetet i X.<\/p>\n

      Manglende konferering om innsigelsene med andre medlemmer:<\/strong><\/h4>\n

      I sin vurdering skriver leder av sakkyndigkomit\u00e9en klart og tydelig at s\u00f8kerne i innsigelsene hadde dokumentert en del faktiske feil i rapporten. Den ene viktige feilen (\u00abparticularly significant error\u00bb) som A hadde kommentert, er spesielt nevnt i svarbrevet fra komiteens leder. Videre ber leder av komiteen om at kommentarene fra s\u00f8kerne n\u00f8ye vurderes videre. S\u00f8kernes innsigelser ble alts\u00e5 kommunisert og tatt med i det videre arbeidet i intervjukomiteen.<\/p>\n

      Ikke adgang til individuelle rapporter:<\/h4>\n

      Det stemmer at to eksterne medlemmer p\u00e5 eget initiativ og formodentlig p\u00e5 grunn av misforst\u00e5else av reglementet, sendte inn egne rapporter, men rapportene er ikke en del av den offisielle fellesrapport fra komiteen. A hadde ikke krav p\u00e5 disse individuelle rapportene.<\/p>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5l om inhabilitet\/tett arbeidsrelasjon mellom instituttleder E og C:<\/h4>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let er knyttet opp mot veilederforhold eller n\u00e6rt faglig samarbeid innbefattet samforfatterskap, jf. \u00abRegler for tilsetting i professorater og f\u00f8rsteamanuensisstillinger\u00bb. Det stemmer at E fra 2011 satt i NORTEM- ledergruppen. E satt i denne ledergruppen ikke i kraft av faglige koplinger til C, men fordi hele NORTEM-konstellasjonen forutsetter at b\u00e5de instituttleder v\/Fysisk institutt og dekan v\/MNF sitter i ledergruppen for X-noden av prosjektet. Det er all grunn til \u00e5 anta at C sitt kandidatur ble fremmet av fagmilj\u00f8et i forskningsgruppen for strukturfysikk, og ikke var resultat av noe eget initiativ fra E. E og C har aldri v\u00e6rt en del av samme faglige milj\u00f8, og koplingen mellom dem er utelukkende et resultat at Es formelle posisjon som instituttleder. At de to har sittet i instituttstyret sammen en periode, er vanskelig \u00e5 se at skulle gj\u00f8re E inhabil.<\/p>\n

      Reisen til E og C under ansettelsesprosessen:<\/h4>\n

      Flyturen til og m\u00f8tet i Trondheim var knyttet opp mot NORTEM. At A ikke fikk m\u00f8te E er forst\u00e5elig, da medlemmer av intervjukomiteen ikke b\u00f8r diskutere stillingen med noen av s\u00f8kerne midt i ansettelsesprosessen.<\/p>\n

      Instituttleder E inhabil som leder av intervjukomiteen:<\/h4>\n

      En direkte gal p\u00e5stand, jf. \u00abKommentarer til Regler om framgangsm\u00e5ten ved tilsetting i professorater og f\u00f8rsteamanuensisstillinger\u00bb. N\u00e5r fakultetet er tilsettende organ, skal instituttleder oppnevne en komit\u00e9 som normalt skal best\u00e5 av blant annet instituttleder\/stedfortreder. <\/p>\n

      Kritikkverdig valg av intervjukomitemedlemmer, hvorav to burde blitt erkl\u00e6rt inhabile:<\/h4>\n

      Det stilles kun krav om kvinnelig representasjon i komiteen, ikke spesifisert antall eller prosentandel. N\u00e5r det gjelder at instituttleders kone ogs\u00e5 satt i intervjukomiteen tar instituttet selvkritikk for dette. Imidlertid har dette ikke p\u00e5virket resultatet, gitt at alle i komiteen har forholdt seg til samme materiale som l\u00e5 til grunn for en enstemmig innstilling. N\u00e5r det gjelder oppnevnelse av Clas Persson, vurderte instituttleder E at samarbeidet mellom G og hhv. A og C ikke var omfattende nok til \u00e5 konkludere med at G var inhabil.<\/p>\n

      Kritikkverdige sp\u00f8rsm\u00e5l under intervjuet:<\/h4>\n

      Instituttet beklager at A oppfattet sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mange barn hun hadde og hvor gamle barna var, som \u00absexist questions\u00bb, men det er opplagt slik at kandidatens familieliv ikke har v\u00e6rt tema n\u00e5r intervjukomiteen gjorde sin endelige rangering.<\/p>\n

      Det ble ikke tatt hensyn til ekspertkomiteens innstilling:<\/h4>\n

      Intervjukomiteen st\u00e5r fritt til \u00e5 endre p\u00e5 den rangeringen som den sakkyndige komiteen har gjort. Den sakkyndige komiteen rangerte C og A som omtrent likeverdige, men moderat kj\u00f8nnskvotering ble benyttet for \u00e5 rangere A f\u00f8rst f\u00f8r man gikk i gang med intervjuprosessen. Dette betyr ikke at hun ble vurdert som klart bedre kvalifisert. Intervjukomiteen m\u00e5 gj\u00f8re sine vurderinger basert p\u00e5 et mye bredere grunnlag enn s\u00f8kernes (forsknings-) erfaring. Kompetente fysikere innen til dels beslektede fagomr\u00e5der er i stand til \u00e5 gj\u00f8re en slik vurdering. Intervjukomiteen ogs\u00e5 har rangert den kvinnelige s\u00f8keren D foran A, noe som svekker p\u00e5standen om diskriminering. Det er ogs\u00e5 presisert i innstillingen at forskjellen mellom C og D er s\u00e5pass klar at regelen om fortrinnsrett for kvinner ved like eller tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner, ikke kommer til anvendelse, og A er alts\u00e5 rangert bak D. Instituttet har ved flere anledninger de siste 3-4 \u00e5rene gjort ansettelser hvor intervjukomiteen har omgjort rangeringen av kandidatene. Hva ellers skulle v\u00e6re poenget med \u00e5 ha to komiteer?<\/p>\n

      Manglende anerkjennelse av As pedagogiske kompetanse:<\/h4>\n

      C’ mangel p\u00e5 formell pedagogisk kompetanse er ble tillagt mindre vekt, siden intervjukomiteens vurdering var at C har mer faktisk undervisningserfaring enn A. Det er for \u00f8vrig vanlig \u00e5 gi tilsetting med vilk\u00e5r om at den som tilsettes skal gjennomf\u00f8re universitetspedagogisk oppl\u00e6ring innen en bestemt periode.<\/p>\n

      Studentrepresentants frav\u00e6r den 21. september 2012:<\/h4>\n

      Det er kun intervjukomiteen som har ansvaret med \u00e5 evaluere forelesningen. Studentgruppen skulle kun komme med innspill. As pr\u00f8veforelesning holdt ikke et spesielt h\u00f8yt niv\u00e5 og ble av intervjukomiteen rangert som svakere enn C sin.<\/p>\n

      Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forbig\u00e5 instituttstyrets godkjenning av innstillingen:<\/h4>\n

      Det ble fulgt etablert prosedyre, hvor det tidligere ble vedtatt at styret ikke skal behandle intervjukomiteens innstilling. Det styrevedtaket som B henviser til, omhandler det faktum at MNF ga instituttet instruks om at ogs\u00e5 intervjukomiteens rapport i fremtiden skal styrebehandles. Da intervjukomiteens innstilling ble styrebehandlet, var vedtaket at man enstemmig gikk inn for \u00e5 godkjenne fremlagt rapport.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmilj\u00f8loven, likestillingsloven og diskrimineringsloven,eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 1- 3.<\/p>\n

      Den 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny diskrimineringslovgivning, herunder ny likestillingslov og ny diskrimineringslov i kraft. I den nye lovgivningen videref\u00f8res diskrimineringsvernet i likestillingsloven av 9. juni 1978 og diskrimineringsloven av 2005. Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r de nye lovene tr\u00e5dte i kraft, og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i likestillingsloven av 9. juni 1978 og diskrimineringsloven av 3. juni 2005.<\/p>\n

      Likestillingsloven av 1978<\/h3>\n

      Likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn og ved blant ansettelse m\u00e5 det ikke gj\u00f8res forskjell mellom kvinner og men, jf. \u00a7 4 andre ledd.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes blant annet handlinger som stiller kviner og menn ulikt fordi de er av forskjellig skj\u00f8nn.<\/p>\n

      Indirekte forskjellsbehandling inneb\u00e6rer at en tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet.<\/p>\n

      Indirekte forskjellsbehandling kan i s\u00e6rlige tilfeller v\u00e6re tillatt. Det gjelder hvis handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let, jf. \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven av 2005<\/h3>\n

      Diskrimineringsloven av 2005 \u00a7 4 f\u00f8rste ledd forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av blant annet etnisitet, nasjonal opprinnelse og spr\u00e5k.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling som anses som n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og som ikke er uforholdsmessig inngripende vil likevel ikke v\u00e6re diskriminering i strid med loven.<\/p>\n

      Arbeidsmilj\u00f8loven<\/h3>\n

      Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn avblant annet alder. <\/i><\/p>\n

      Forskjellsbehandling som har et saklig form\u00e5l, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven.<\/p>\n

      Regel om bevisbyrde<\/h3>\n

      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, <\/i>jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8, likestillingsloven \u00a7 16, og diskrimineringsloven \u00a7 10.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling om A ble forbig\u00e5tt ved ansettelsen, og i s\u00e5 fall om dette skjedde p\u00e5 grunn av hennes alder, kj\u00f8nn og\/eller etniske bakgrunn\/nasjonale opprinnelse. Ombudet gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at vernet mot diskriminering gjelder p\u00e5 alle stadier<\/i> i ansettelsesprosessen, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 1\/ 2010. I lys av omfanget av Bs anf\u00f8rsler, vil ombudet derfor ogs\u00e5 vurdere om A, uavhengig av om hun ville f\u00e5tt stillingen eller ikke, kan sies \u00e5 ha blitt behandlet d\u00e5rligere enn andre s\u00f8kere var\/ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 i s\u00e5 fall ha hatt sammenheng med As alder, kj\u00f8nn og\/eller etniske bakgrunn\/nasjonale opprinnelse. Nemnda har krevd noe mer enn en p\u00e5stand om at diskriminering har skjedd. Det kreves faktisk holdepunkter for \u00e5rsakssammenhengen mellom diskrimineringsgrunnlaget (i denne saken, alder, kj\u00f8nn og\/eller etnisitet) og forskjellsbehandlingen. Det forhold at vedkommende er kvinne, har minoritetsbakgrunn eller er av en viss alder, er ikke i seg selv<\/i> tilstrekkelig for \u00e5 etablere slik grunn til \u00e5 tro.<\/i> Det er klager som i utgangspunktet har bevisf\u00f8ringsplikten og som m\u00e5 fremlegge bevis eller peke p\u00e5 omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro <\/i>at diskriminering har skjedd. Dersom grunn til \u00e5 tro<\/i> er etablert, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 Universitetet i X. Universitetet i X m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.<\/p>\n

      B\u00e5de B og Universitetet i X har fremlagt omfattende dokumentasjon: Utover dokumenter som B hevder beviser at A var best kvalifisert til stillingen, har B og Universitetet i X fremlagt dokumentasjon relatert til Bs ytterligere p\u00e5stander om arbeidsgivers avvik fra regler, uetisk oppf\u00f8rsel fra sentrale akt\u00f8rer og muligens kameraderi i ansettelsesprosessen mellom noen av dem.<\/p>\n

      Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om det er grunn til \u00e5 tro at A ble forbig\u00e5tt til stillingen som 1. amanuensis i materialfysikk\/TEM ved Fysisk institutt, Universitetet i X ved at hun m\u00e5tte sies \u00e5 v\u00e6re best kvalifisert, og deretter om den eventuelle forbig\u00e5elsen hadde sammenheng med kj\u00f8nn, alder og\/eller etnisitet\/nasjonal opprinnelse, eller om disse grunnlagene har p\u00e5virket kvalifikasjonsvurderingen. Endelig vil ombudet vurdere om det er grunn til \u00e5 tro at hun ble forskjellsbehandlet under ansettelsesprosessen for \u00f8vrig med \u00e5rsak i disse diskrimineringsgrunnlagene.<\/p>\n

      1. Kvalifikasjonsvurderingen<\/p>\n

      Ved offentlige ansettelser gjelder kvalifikasjonsprinsippet. Prinsippet inneb\u00e6rer at arbeidsgiver m\u00e5 ansette den kandidat som anses som best kvalifisert til stillingen. Kvalifikasjonsvurderingen m\u00e5 gj\u00f8res innenfor de kriteriene som er oppstilt i utlysningsteksten, dvs krav om utdanning, yrkeserfaring og personlig egnethet. Konklusjonen om at A ble forbig\u00e5tt forutsetter derfor en vurdering av at A var best kvalifisert til stillingen, dvs bedre kvalifisert enn C.<\/p>\n

      Det er viktig \u00e5 presisere at ombudet i sin vurdering om eventuell forbig\u00e5else ikke<\/i> tar stilling til selve sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som rent faktisk var best kvalifisert til stillingen. Dette er en vurdering som arbeidsgiver er n\u00e6rmest til \u00e5 gj\u00f8re, og ombudet kan ikke overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurdering her. Ombudet kan kun vurdere om arbeidsgivers vurdering fremst\u00e5r som usaklig,<\/i> eller om alder, kj\u00f8nn eller etnisitet\/nasjonal opprinnelse har hatt betydning for ikke \u00e5 ansette vedkommende, og hvorvidt det i s\u00e5 fall var lovlig \u00e5 legge vekt p\u00e5 disse faktorene.<\/p>\n

      Bs p\u00e5stand om forbig\u00e5else baserer seg p\u00e5 at han mener at den sakkyndige komiteen vurderte at A faglig sett<\/i> var best kvalifisert, mens intervjukomiteen vurderte C som best kvalifisert kun basert p\u00e5 personlig egnethet<\/i>, alts\u00e5 uten \u00e5 ta hensyn til As faglige kompetanse sett opp mot C sine svakere kvalifikasjoner, og uten \u00e5 anerkjenne As pedagogiske kompetanse, slik dette fremgikk av utlysningsteksten. B mener at intervjukomiteens vurdering er preget av feil, og at den var i strid med regler om ansettelse ved h\u00f8gskoler og universiteter og i strid med Universitetet i Xs eksplisitte form\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen i sin vitenskapelige stab.<\/p>\n

      Det stemmer at sakkyndigkomiteen rangerte A p\u00e5 f\u00f8rsteplass. Imidlertid fremg\u00e5r detikkeat hun var vurdert som klart bedre<\/i>kvalifisert.I sakkyndigkomiteens innstilling av 1. januar 2012 st\u00e5r det nemlig at A \u00abhas approximately the same qualifications as Dr. C\u00bb<\/i>. Dessuten er det blitt fremlagt innvendinger mot den sakkyndige komiteens vurdering, jf. brev av 23. juni 2012 fra D til MNF ved L, tredje avsnitt, hvor det p\u00e5pekes manglende gjenspeiling av n\u00f8kkelkompetanse i TEM og EELS i As publikasjoner og arbeid ved instituttet for \u00f8vrig. Videre fremg\u00e5r det at den sakkyndige komiteen ikke vurderte kandidatenesEELS-kompetanse spesifikt, som etter stillingsutlysningen, og slik ombudet forst\u00e5r det, <\/b>var sentralfor stillingen.<\/p>\n

      For \u00f8vrig foretokden sakkyndige komiteen sin vurdering kun basert p\u00e5 s\u00f8knadspapirene, i forkant av A sin forelesning og f\u00f8r intervjuet. En vurdering av en kandidat kun p\u00e5 bakgrunn av s\u00f8knadspapirer vil som regel v\u00e6re ufullstendig. De fleste arbeidsgivere vil typisk sortere\/rangere kandidatene f\u00f8rst p\u00e5 grunnlag av deres skriftlige s\u00f8knad, og s\u00e5 gjennomf\u00f8re intervjuer, m.m., for \u00e5 vurdere dem n\u00e6rmere ogs\u00e5 i lys av de oppstilte kravene om personlig egnethet.Her besto ansettelsesprosessen av to slike faser, dog utf\u00f8rt av to forskjellige komiteer.<\/p>\n

      Intervjukomiteen vurderte at \u00abA har stor teknisk kunnskap innen TEM, men at hun ikke fikk formidlet mye av denne kunnskapen til tilh\u00f8rerne\u00bb<\/i>, jf. vedlegg 2 til innstillingen av 31. oktober 2012, \u00abdetaljerte referat fra intervju og vurdering av pr\u00f8veforelesninger\u00bb. Dette samsvarer med studentenes vurdering. Studentevalueringsrapporten oppgir at As forelesning ikke traff studentenes niv\u00e5. Dette st\u00e5r i kontrast til studentenes evaluering av D sin forelesning, jf. vedlegg 3 til intervjukomiteens innstilling av 31. oktober 2012. Ombudet legger til grunn at denne vurderingen var en form for bekreftelse p\u00e5 at A, til tross for formelle pedagogisk kompetanse, manglet undervisningserfaring, jf. innstillingen av 31. oktober 302, side 3. Videre fremg\u00e5r det blant annet at A under intervjuetikke klarte \u00e5 overbevise intervjuerne om at hun ville fungere som selvstendig forsker, forskningsleder og fagmilj\u00f8bygger.<\/p>\n

      Ombudet kan ikke overpr\u00f8ve slike konkrete vurderinger. Det st\u00e5r nemlig spesifikt i utlysningsteksten at det vil leggesavgj\u00f8rende vekt p\u00e5 slike momenter, jf. \u00abQualifications\u00bb<\/i> siste ledd. Etter det ombudet kan se, ble intervjukomiteens vurdering av A gjennomf\u00f8rt innenfor utlysningsrammene, og var basert p\u00e5 de kriteriene som var spesifisert i utlysningsteksten for stillingen som 1. amanuensis. P\u00e5 denne bakgrunn ser ikke ombudet grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved vurderingen av As kvalifikasjoner. Ombudet kan med andre ord ikke se at den fremst\u00e5r som usaklig.<\/p>\n

      2. Ble det lagt vekt p\u00e5 kj\u00f8nn, alder og\/eller etnisitet\/nasjonal opprinnelse i vurderingen av As kvalifikasjoner?<\/p>\n

      Til st\u00f8tte for sin p\u00e5stand om diskriminering av A p\u00e5 grunn av alder, viser B til ordlyden \u00abYoung scientist\u00bb i utlysningsteksten og flere referanser i evalueringen av C og D som \u00abunge\u00bb, holdt opp mot at A var 37 \u00e5r gammel, alts\u00e5 fire \u00e5r eldre enn C og fem \u00e5r eldre enn D. Til st\u00f8tte for sin p\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn viser han til at intervjukomiteen hovedsakelig besto av menn, at A ble spurt om hvor mange barn hun hadde og deres alder og hvorvidt hennes mann hadde bidratt til hennes arbeid, noe som var \u00abvery sexist questions\u00bb etter hans mening. Som argument for at A ble diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet\/nasjonal opprinnelse, viser B til intervjukomiteens sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mange barn hun hadde og deres alder, samt merknadene i intervjukomiteens rapport om dette, og at A etter fire \u00e5r i Norge ikke behersker norsk.<\/p>\n

      For \u00f8vrig viser B til flere forhold som etter hans mening gjenspeiler manglende rapportering, avvik fra vanlig prosedyre, uetisk oppf\u00f8rsel fra sentrale akt\u00f8rer, inhabilitet\/kameraderi i ansettelsesprosessen, osv.<\/p>\n

      Etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom dokumentasjonen i saken finner ikke ombudetgrunn til \u00e5 tro at intervjukomiteens vurdering av As kandidatur har v\u00e6rt usaklig eller preget av vektlegging av alder, kj\u00f8nn eller etnisk bakgrunn\/ nasjonal opprinnelse. Nedenfor f\u00f8lger ombudets vurdering knyttet til hvert av disse grunnlagene.<\/p>\n

      Alder<\/h4>\n

      Ombudet er enig i at selve ordlyden \u00abyoung scientist\u00bb i utlysningsteksten kan v\u00e6re i strid med lovens generelle forbud om diskriminering p\u00e5 grunn av alder, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7\u00a7 13 (1) og 13 (2) bokstav a), med mindre forskjellsbehandlingen oppfyller kravene i unntaksbestemmelsen under \u00a7 13-3. Ordlyden fremst\u00e5r som ekskluderende for mange s\u00f8kere, uten at begrepet st\u00e5r n\u00e6rmere konkretisert eller redegjort for.<\/p>\n

      Ombudet uttalte i sak 07\/1539 at hensynet til en fornuftig alderssammensetning kan utgj\u00f8re saklig grunn til forskjellsbehandling etter \u00a7 13-3 (2). Imidlertid gjorde ombudet oppmerksom p\u00e5 at kriteriene for \u00e5 kunne berope seg unntaksbestemmelsen inneb\u00e6rer klare begrensninger. Blant annet ligger det krav om at arbeidsgiver m\u00e5 vise at forskjellsbehandlingen vil ha de \u00f8nskede virkningene, at den er n\u00f8dvendig og ikke g\u00e5r lenger enn n\u00f8dvendig. Ombudet kom til at arbeidsgiver i den saken hadde handlet i strid med forbudet mot aldersdiskriminering. Arbeidsgiver hadde valgt \u00e5 ansette en 39 \u00e5r gammel kandidat over en 59 \u00e5r gammel fordi, man av hensyn til rekruttering, \u00f8nsket \u00e5 satse p\u00e5 yngre krefter<\/i>. N\u00e5r dette er sagt, er sp\u00f8rsm\u00e5let i v\u00e5r sak hvorvidt A ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av alder, relativt sett<\/i> mot C, (subsidi\u00e6rt D). Som nevnt over var aldersforskjellen mellom A og de to andre henholdsvis fire og fem \u00e5r. Aldersforskjellen er ikke stor, og ombudet kan ikke se at det for \u00f8vrig er noe som tyder p\u00e5 at alder har v\u00e6rt vektlagt i As disfav\u00f8r.<\/p>\n

      Kj\u00f8nn<\/h4>\n

      B anf\u00f8rer at A skal ha f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om i hvilken grad hennes mann hadde bidratt inn i hennes arbeid. Ombudet er enig i at et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l, dersom det hadde v\u00e6rt bevist at det ble stilt, ville gitt grunn til \u00e5 tro at hennes kj\u00f8nn hadde p\u00e5virket vurderingen av hennes kvalifikasjoner negativt.<\/p>\n

      Slik saken fremst\u00e5r for ombudet er det imidlertid ikke dokumentert at sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt, eller falt slik. Universitetet skriver om denne anf\u00f8rselen at \u00abvi tror det er vanskelig \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 enkeltsp\u00f8rsm\u00e5l som skal ha blitt stilt p\u00e5 intervjuet etter s\u00e5 lang tid\u00bb. Ombudet har dermed ikke grunnlag for \u00e5 g\u00e5 videre inn i denne vurderingen.<\/p>\n

      Etnisitet\/nasjonal opprinnelse<\/i><\/h4>\n

      Ombudet kan ikke se at sp\u00f8rsm\u00e5l om antall barn og eventuelt hvor de ble f\u00f8dt kan reise sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\/nasjonal opprinnelse. Som universitetet p\u00e5peker er informasjon om antall barn og f\u00f8dested dessuten ikke f\u00f8rt opp som relevant noe sted i intervjurapporten ellers. Hvorvidt slike sp\u00f8rsm\u00e5l utgj\u00f8r diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn vil bli vurdert under punkt 3 nedenfor.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder merknaden om As manglende spr\u00e5kkunnskap i norsk etter fire \u00e5rs opphold i Norge, konstaterer ombudet at det fremg\u00e5r av utlysningsteksten at kandidaten forventes \u00e5 kunne undervise i norsk etter to \u00e5r. En konstatering av hennes norskkunnskaper vil derfor v\u00e6re relevant, og reiser dermed ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering uten videre. Ombudet kan for \u00f8vrig ikke se at Bs spr\u00e5kkunnskaper har v\u00e6rt et tema i vurderingen av kandidatene mot hverandre for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ble A ellers utsatt for forskjellsbehandling under ansettelsesprosessen?<\/strong><\/p>\n

      Som sagt vil ombudet ogs\u00e5 vurdere om A ellers (dvs utover vurderingen av hennes kompetanse), ble utsatt for forskjellsbehandling under ansettelsesprosessen, og om dette i s\u00e5 fall hadde sammenheng med hennes alder, hennes kj\u00f8nn og\/eller hennes etniske bakgrunn.<\/p>\n

      B mener at hele ansettelsesprosessen viser at A ble utsatt for omfattende forskjellsbehandling. Noen av forholdene, s\u00e6rlig sp\u00f8rsm\u00e5lene og merknadene ang\u00e5ende Asbarn, samt referansene til As manglende spr\u00e5kkunnskap i norsketter fire \u00e5rs opphold i Norge, er konkrete tegn p\u00e5 diskriminering etter hans mening. Videre peker han p\u00e5 flere mangler og avvik i prosessen, blant annet at A ikke ble informert om den ledige stillingen, om studentevalueringen, innsigelsene som ikke ble kommunisert, reprimanden fra E, og lang saksbehandling.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5lene og merknadene vedr\u00f8rende As barn under intervjuet, kan ombudet ikke se at sp\u00f8rsm\u00e5lene dreier seg om familieplanlegging eller adopsjon, jf. forbudet om \u00e5 stille slike sp\u00f8rsm\u00e5l som f\u00f8lger av likestillingsloven 1978 \u00a7 4, tredje ledd. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er dermed ikke ulovlig i seg selv. Universitetet har uttalt at intervjukomiteen oppfattet disse sp\u00f8rsm\u00e5lene som helt uskyldige, men beklager dersom klageren oppfattet disse som \u00absexist questions\u00bb. Universitetet skriver videre at \u00e5rsaken til at slik informasjon ikke er tatt inn i intervjurapporten om de andre s\u00f8kerne, kan v\u00e6re s\u00e5 enkel som at disse s\u00f8kerne ikke hadde barn p\u00e5 intervjutidspunktet.<\/p>\n

      Ombudet ser at A har hatt stor frustrasjon knyttet til ansettelsesprosessen, herunder omkring studentrepresentantens rolle. Imidlertid noterer ombudet at A i e-post av 22. august 2012, som informerer om pr\u00f8veforelesningene, p\u00e5 lik linje med de tre andre kandidatene, ble meddelt at en studentrepresentant ville v\u00e6re til stede under intervjuet. Intervjuet skulle gjennomf\u00f8res samme dag (21. september), etter forelesningen, og det kunne da antas at studentene ville komme med innspill etter forelesningen. For \u00f8vrig st\u00e5r det notert at studentrepresentanten, som imidlertid ikke var til stede under hennes forelesning og intervju, ogs\u00e5 hadde forfall til Ds forelesning og intervju, jf. innstillingen av 31. oktober 2012, side 2, sjette avsnitt. Ombudet konstaterer videre at flere av de fire aktuelle kandidatene hadde innsigelser, og at disse ble rapportert om til MNF, jf. notat av 2. juli 2012 fra K. Her kan alts\u00e5 ombudet ikke se tegn p\u00e5 forskjellsbehandling mellom A og andre s\u00f8kere.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder Bs ytterligere p\u00e5stander om avvik fra retningslinjer for kvalifikasjonsvurdering og ansettelse ved Universitetet i X, uetisk anf\u00f8rsel av E og C, inhabilitet hos flere medlemmer av intervjukomiteen, m.m, st\u00e5r disse sp\u00f8rsm\u00e5lene utenfor ombudets mandat. Det er Sivilombudsmannen som, uavhengig av sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering, tar stilling til hvorvidt det har blitt beg\u00e5tt feil ved offentlige ansettelser, og som er den riktige klageinstans for disse problemstillingene etter at klagemulighetene innen universitetssystemet er utt\u00f8mt.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Universitetet i X, Fysisk institutt, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, har ikke handlet i strid med forbudene mot diskriminering p\u00e5 grunn av alder, kj\u00f8nn og etnisitet, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1, likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 og diskrimineringsloven av 2005 \u00a7 4 i forbindelse med at A ikke ble ansatt i ledig stilling som 1. amanuensis materialfysikk\/ TEM.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Kvinne mente Universitetet diskriminerte p\u00e5 grunn av etnistiet da hun ikke fikk jobb som f\u00f8rsteamanuensis.Ikke brudd, konkluderer ombudet.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15065","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kvinne mente Universitetet diskriminerte p\u00e5 grunn av etnistiet da hun ikke fikk jobb som f\u00f8rsteamanuensis.Ikke brudd, konkluderer ombudet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"30 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/\",\"name\":\"14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse - Arkiv","og_description":"Kvinne mente Universitetet diskriminerte p\u00e5 grunn av etnistiet da hun ikke fikk jobb som f\u00f8rsteamanuensis.Ikke brudd, konkluderer ombudet.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"30 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/","name":"14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14125-universitetet-diskriminerte-ikke-ved-ansettelse\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/125 Universitetet diskriminerte ikke ved ansettelse"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15065"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15065\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15065"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15065"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}