{"id":15069,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/","title":{"rendered":"14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nAlenefar ble diskriminert
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En alenefar med omsorg for to barn ble diskriminert da han ikke ble vurdert for en stilling i utlandet. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om klager var blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven ved ikke \u00e5 bli vurdert som aktuell for en stilling i utlandet fordi han var alenefors\u00f8rger for to sm\u00e5 barn.<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at klager var utsatt for diskriminering i strid med likestillingslovens \u00a7 3.<\/p>\n

Med vekt p\u00e5 lovens forarbeider fant ombudet at mannens omsorgsrolle som alenefors\u00f8rger for to barn var vernet av likestillingslovens forbud om indirekte diskriminering. Ombudet fant videre at det at mannen ble ansett uaktuell for den bestemte stillingen p\u00e5 grunn av sin omsorgsrolle innebar at han ble stilt d\u00e5rligere enn s\u00f8kere som ikke var enslige fors\u00f8rgere.<\/p>\n

Ombudet vurderte om forskjellsbehandlingen var lovlig og kom til at den under tvil var saklig begrunnet. Innklagede hadde imidlertid ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1013<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 3<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 08. 12. 2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n
    \n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om A er blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven p\u00e5 grunn av at han er alenefors\u00f8rger ved ansettelse i stilling som direkt\u00f8r for B i D.<\/p>\n

    B er en evangelisk luthersk misjonsorganisasjon og organiserer over 70 000 personer over hele Norge.<\/p>\n

    B utlyste stillingen som direkt\u00f8r den 12. september 2013. Det fremg\u00e5r av utlysningsteksten at direkt\u00f8ren vil ha sitt kontor i E, men m\u00e5 regne med en del reising rundt i landet for \u00e5 f\u00f8lge opp programmer og prosjekter.<\/p>\n

    De \u00f8nskede kvalifikasjonene for stillingen er:<\/p>\n

      \n
    • Gode lederegenskaper og erfaring\/utdannelse innen administrasjon og ledelse.<\/li>\n
    • Erfaring fra arbeid innen bistand og diakoni.<\/li>\n
    • Erfaring fra styre og organisasjonsarbeid.<\/li>\n
    • Erfaring fra arbeid i utlandet er en fordel.<\/li>\n
    • M\u00e5 beherske engelsk muntlig og skriftlig og v\u00e6re villig til \u00e5 l\u00e6re azeri.<\/li>\n
    • Personlig egnethet vil bli vurdert.<\/li>\n<\/ul>\n

      Det fremg\u00e5r videre at B legger arbeidet til rette for evt. ektefelle.<\/p>\n

      A s\u00f8kte p\u00e5 stillingen den 20. september 2013. I CV-en hans fremg\u00e5r det at han er ugift og har to barn. A ble ikke innkalt til intervju. Han kontaktet B i oktober 2013 og fikk svar den 16. oktober 2013 om at han ikke var innkalt til intervju. A kontaktet B igjen i begynnelsen av 2014 for \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 hvorfor han ikke ble innkalt til intervju. Til dette svarte B v\/C den 11. februar 2014 f\u00f8lgende (utdrag fra e-posten):<\/p>\n

      Du skriver at du er alenefar med to barn p\u00e5 7 og 9 \u00e5r. Vi anser det som umulig \u00e5 v\u00e6re aleneforeldre i en s\u00e5 krevende stilling som det er v\u00e6re direkt\u00f8r i B; spesielt n\u00e5r barna i tillegg skal flyttes fra Norge til D. Derfor har vi ikke innkalt deg til intervju.<\/q>
      <\/em><\/p>\n

      I en senere e-post til B samme dag skrev A at han \u00f8nsker \u00e5 bli vurdert etter kompetanse. B skrev tilbake (utdrag fra e-posten):<\/p>\n

      Jeg skj\u00f8nner at du \u00f8nsker \u00e5 bli vurdert ut fra kompetanse. Imidlertid er det s\u00e5nn at alle misjon\u00e6rer B sender ut, blir vurdert ut fra en totalitet. B\u00e5de historie og n\u00e5tid viser at vi som organisasjon i stor grad ogs\u00e5 blir ansvarlig for barna. Den andre siden av dette er hvordan vi, n\u00e5r vi kjenner denne stillingen, vurderer muligheten for \u00e5 tilfredsstille de utfordringene vi vet ligger der, som aleneforeldre.<\/q><\/em><\/p>\n

      B anf\u00f8rer at grunnen til at A ikke ble innkalt til intervju skyldes deres familiepolitikk som s\u00e6rlig setter barnas behov i sentrum. Familiepolitikken ble iverksatt etter at B gjennomf\u00f8rte en stor sp\u00f8rreunders\u00f8kelse av misjon\u00e6rbarna som tidligere ble skilt fra sine foreldre og sendt til internatskoler i utlandet. Unders\u00f8kelsen viste at en fjerdedel av barna hadde blitt p\u00e5f\u00f8rt traumatiske opplevelser. B gir derfor den ene forelderen halv l\u00f8nn det f\u00f8rste halve \u00e5ret kun for \u00e5 f\u00f8lge opp barna og s\u00f8rge for god en overgang.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A:<\/h3>\n

      A hevder at han er utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av hans livssituasjon ved \u00e5 v\u00e6re enefors\u00f8rger for to s\u00f8nner p\u00e5 8 og 10 \u00e5r, og at B ikke har vurdert hans kompetanse for stillingen.<\/p>\n

      A anf\u00f8rer at hans barn er hans ansvar og ikke B sitt, og at det er forstemmende at B tilsynelatende vet hva som er best for hans barn uten \u00e5 ha spurt han om hvilke vurderinger han har gjort med hensyn til flytting og tilv\u00e6relse i D. Han viser til at Statoil har utstrakt virksomhet i D med norske familier som bor fast, uten at han s\u00e5 langt har brakt p\u00e5 det rene at selskapet har noen bevisst familiepolitikk rundt dette. Han anf\u00f8rer at folk blir ansatt p\u00e5 grunn av sin kompetanse, og det ikke st\u00e5r noe i utlysningen om at enslige\/aleneforeldre ikke b\u00f8r s\u00f8ke p\u00e5 stillingen.<\/p>\n

      Han mener at lokale personer kan ha en omsorgsrolle for barna, og at mange familier i utlandet bruker \u00abnanny\u00bb\/au pair som en del av omsorgstilbudet for barna. B nevner familiesituasjonen som en faktor som telles med i vurderingen av personlig egnethet, men i dette tilfelle har det kun v\u00e6rt familiesituasjonen som er tatt med i vurderingen.<\/p>\n

      Han stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hva ombudet mener om at \u00e9n forelder skal l\u00f8nnes for \u00e5 v\u00e6re hjemme ut ifra et likestillingsperspektiv.<\/p>\n

      B:<\/h3>\n

      B viser i sin redegj\u00f8relse til at det er p\u00e5 grunn av barnets behov at A ikke ble innkalt til intervju. Det fremgikk av hans CV at han var ugift med to barn. P\u00e5 grunn av deres historiske erfaring og nye familiepolitikk, sammenholdt med den krevende stillingen som direkt\u00f8r i B, ble han som alenefar ikke innkalt til intervju.<\/p>\n

      B anf\u00f8rer at det er p\u00e5 bakgrunn av resultatene i unders\u00f8kelsen fra 2007-2008 for barn som hadde vokst opp p\u00e5 internatskoler fra \u00e5r 1948 til \u00e5r 2000 at de endret sin familiepolitikk. Internatskolene som var etablert av B ble avviklet i \u00e5r 2000. Unders\u00f8kelsen viste at en fjerdedel av barna p\u00e5 internatskoler ble p\u00e5f\u00f8rt traumatiske opplevelser ved \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 der. Noen barn s\u00e5 sine foreldre et par ganger i \u00e5ret, mens andre m\u00f8tte dem annenhver helg.<\/p>\n

      Bs nye familiepolitikk setter s\u00e6rlig barnas behov i sentrum. Virksomheten vet i dag mye om de p\u00e5kjenninger et barn blir utsatt for ved \u00e5 flytte dem fra et trygt hjemmemilj\u00f8 til et fremmed land. B anf\u00f8rer at forskning og erfaring viser at det er berikende for barn \u00e5 vokse opp i et annet land n\u00e5r betingelsene er til stede. Disse betingelsene er blant annet at barnet opplever trygghet i de nye omgivelsene, har sterk tilknytning til foreldrene sine, f\u00e5r hjelp til \u00e5 tilpasse seg og vokse inn i ny kultur, f\u00e5r hjelp til \u00e5 beholde kontakt med norsk spr\u00e5k og kultur, og f\u00e5r en skolegang som medf\u00f8rer at de kan bo med foreldrene sine.<\/p>\n

      B anf\u00f8rer videre at stillingen som direkt\u00f8r er sv\u00e6rt krevende. Direkt\u00f8ren er n\u00e6rmeste leder for 30 nasjonale medarbeidere og noen norske der det kreves mye tid og oppf\u00f8lging. Det forventes at direkt\u00f8ren skal prioritere \u00e5 ta seg av norske misjonsgrupper og tidligere utsendinger som kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Direkt\u00f8ren sitter i 5-6 styrer. Det er f\u00f8lgelig ofte kveldsarbeid. Den n\u00e5v\u00e6rende direkt\u00f8ren har arbeidsdager fra 09.00- 17\/18.00, og har en gjennomsnittlig arbeidsuke p\u00e5 over 50 timer. Direkt\u00f8ren m\u00e5 ogs\u00e5 bes\u00f8ke andre regioner i D 1-2 ganger i m\u00e5neden med cirka tre overnattinger.<\/p>\n

      B gir en av foreldrene halv l\u00f8nn det f\u00f8rste halv\u00e5ret kun for \u00e5 f\u00f8lge opp barna og s\u00f8rge for en god overgang. De mener at dette ikke er i strid med likestillingsperspektivet, og viser til heftet som Organisasjonen for nordmenn med oppvekst i utlandet (NORUT) har utgitt, som beskriver mye av den erfaringen de sitter p\u00e5 i dag. Det fremg\u00e5r av heftet at \u00abde fleste barn og ungdommer vil trenge inntil et halvt \u00e5r p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg overgang, enten det er reise, bytte av utestasjoneringssted eller hjemkomst\u00bb. Det er derfor de og andre misjonsorganisasjoner gir familien en ekstra st\u00f8tte det f\u00f8rste halve \u00e5ret, slik at barna kan gis tett st\u00f8tte av en forelder i den s\u00e5rbare overgangsfasen. B anf\u00f8rer at en \u00abnanny\u00bb\/aupair eller et nettverk i D ikke kan dekke det samme behovet. De ser ikke p\u00e5 det som et alternativ \u00e5 l\u00f8nne lokale personer for \u00e5 ta seg av barna det f\u00f8rste halve \u00e5ret, da poenget er at barna trenger den n\u00e6rheten og tryggheten som bare den n\u00e6rmeste omsorgspersonen kan gi. B anf\u00f8rer at uavhengig av om omsorgspersonen er mann eller kvinne er stillingen ikke forenlig med \u00e5 v\u00e6re aleneforelder.<\/p>\n

      B vet ogs\u00e5 av erfaring, da ut ifra unders\u00f8kelsen virksomheten gjennomf\u00f8rte i 2007-2008 at barn unnlot \u00e5 fortelle foreldrene sine om n\u00e5r de hadde det vanskelig p\u00e5 skolen, og at dette ikke kun er knyttet til internatskoleproblematikk, men til barn generelt som er i en situasjon der de blir redde for \u00e5 belaste foreldrene med egne problemer. I Norge har barna et vern i storsamfunnet, men i utlandet er det kun arbeidsgiver som har et ytre ansvar for \u00e5 sikre at barna har det bra. Slik sett er barna ikke kun foreldrenes ansvar, selv om B er enig i at det prim\u00e6re ansvaret ligger hos foreldrene.<\/p>\n

      B tenker prinsipielt om dette, og vurderingen er ikke knyttet til As omsorgsevne eller omsorgsvilje. Det er basert p\u00e5 deres erfaring og kunnskap at B tenker annerledes enn han. B understreker at vurderingen ogs\u00e5 blir gjort i relasjon til familier med to foreldre, s\u00e6rlig i de tilfellene barnas behov gj\u00f8r at det ikke er aktuelt \u00e5 sende ut familien. Virksomheten bruker et tenkt eksempel der barna har fysiske eller psykiske utfordringer, eller behov for spesialundervisning som ikke kan ivaretas i det aktuelle landet.<\/p>\n

      I annonseteksten fremgikk det at personlig egnethet ville bli vurdert. B har alltid hatt med en vurdering av familiesituasjonen i vurderingen av personlig egnethet, og dette gjelder alle familier.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

      Likestillingsloven<\/h3>\n

      I januar 2014 tr\u00e5dte det i kraft en ny likestillingslov som erstattet likestillingsloven av 9. juni 1978. Ettersom denne saken dreier seg om et forhold som inntraff f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft vil, saken behandles etter likestillingsloven av 1978. Ombudet bemerker at den nye loven i hovedsak videref\u00f8rer diskrimineringsvernet fra loven av 1978.<\/p>\n

      Tidligere likestillingslov \u00a7 20 fastsetter at loven gjelder i \u00abriket\u00bb.<\/p>\n

      Likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n

      Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet, jf. likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd. Det f\u00f8lger av forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 37, og forvaltningspraksis at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av omsorgsansvar\/- oppgaver generelt regnes som indirekte forskjellsbehandling ettersom kvinner i langt st\u00f8rre grad enn menn vil rammes av slik forskjellsbehandling. Det f\u00f8lger videre av forarbeidene at menn som utsettes for forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av frav\u00e6r knyttet til omsorg for sm\u00e5 barn ogs\u00e5 er vernet av lovforbudet.<\/p>\n

      Indirekte forskjellsbehandling kan likevel v\u00e6re tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let, jf. likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgivers handlinger sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om A er forskjellsbehandlet i strid med vernet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste, jf. tredje ledd p\u00e5 grunn av at han er alenefors\u00f8rger ved ikke \u00e5 bli vurdert som aktuell til stillingen som direkt\u00f8r i B i D.<\/p>\n

      Likestillingsloven gjelder \u00abi riket\u00bb, jf. \u00a7 20. Bs ansettelsesprosess er foretatt innenfor lovens geografiske virkeomr\u00e5de \u2013 selv om en ansettelse i stillingen medf\u00f8rer en utsending til D. Ombudet legger dermed til grunn at likestillingsloven kommer til anvendelse i saken her.<\/p>\n

      Partene er enige om at As familiesituasjon som aleneforelder var avgj\u00f8rende for at han ikke ble vurdert som aktuell for stillingen som direkt\u00f8r for B i D. Begrunnelsen framg\u00e5r blant annet av Bs e-post av 11. februar til A og av Bs redegj\u00f8relse til ombudet. Ombudet legger dette til grunn.<\/p>\n

      Som nevnt ovenfor under rettslig grunnlag f\u00f8lger det av forarbeidene til likestillingsloven (Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 37-38) at forskjellsbehandling pga. omsorgsansvar\/-oppgaver generelt anses som indirekte forskjellsbehandling. Dette bygger som nevnt p\u00e5 at langt flere kvinner enn menn vil rammes av slik forskjellsbehandling. I dette tilfellet utgj\u00f8r ikke avslaget p\u00e5 stillingen en forskjellsbehandling pga. omsorgsansvar i seg selv. En s\u00f8ker som deler omsorgsansvaret med den andre forelderen ville slik ombudet oppfatter det, ikke av den grunn blitt vurdert som uaktuell for stillingen. Det er kombinasjonen av opplysningene enslig\/ugift og omsorgsansvar for barn som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for beslutningen her.<\/p>\n

      Ombudet legger til grunn at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av at man er enslig fors\u00f8rger typisk ogs\u00e5 vil ramme langt flere kvinner enn menn. \u00c5 ikke vurdere noen for en stilling basert p\u00e5 at man er enslig fors\u00f8rger vil i langt st\u00f8rre grad p\u00e5virke kvinners tilgang til arbeidslivet enn menns. Kvinner vil f\u00f8lgelig stilles d\u00e5rligere enn menn gjennom en slik praksis B har lagt opp til ved ansettelser. P\u00e5 bakgrunn av at forarbeidene er klare p\u00e5 at menn ogs\u00e5 er vernet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av frav\u00e6r knyttet til omsorg for sm\u00e5 barn, blir sp\u00f8rsm\u00e5let om dette m\u00e5 gjelde tilsvarende i et tilfelle der en mann blir forskjellsbehandlet fordi han er enslig fors\u00f8rger med to barn p\u00e5 \u00e5tte og ti \u00e5r, slik A er. A utsettes ikke for forskjellsbehandling fordi han er i en situasjon typisk for menn, men fordi han har brutt med tradisjonelle kj\u00f8nnsroller.<\/p>\n

      I sak 07\/1075 konkluderte ombudet med at forskjellsbehandling av en mannlig arbeidstaker p\u00e5 grunn av frav\u00e6r knyttet til omsorg for en voksen datter med nedsatt funksjonsevne, ikke var omfattet av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven. Ombudet la til grunn at menns vern mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av frav\u00e6r knyttet til omsorg for sm\u00e5 barn er et unntak fra hovedregelen om at man m\u00e5 tilh\u00f8re det kj\u00f8nnet som typisk rammes av en handling for \u00e5 v\u00e6re vernet. Ombudet viste videre til at departementet behandlet denne problemstillingen s\u00e6rskilt i forbindelse med innf\u00f8ringen av et skjerpet vern mot forskjellsbehandling pga. graviditet og foreldrepermisjon. Departementet hadde ikke slik ombudet s\u00e5 det i den omgang til hensikt \u00e5 gi menn et generelt vern mot forskjellsbehandling pga. omsorgsoppgaver, herunder omsorg for st\u00f8rre barn med spesielle behov, pleietrengende foreldre mv. Et slikt generelt vern ville etter ombudets syn v\u00e6re uforenlig med definisjonen av kj\u00f8nnsdiskriminering og form\u00e5let med loven. Ombudet viste i uttalelsen til at en slik forst\u00e5else ville inneb\u00e6re en radikalt endret forst\u00e5else av lovens grunnleggende begrep, og det m\u00e5tte derfor v\u00e6re langt klarere holdepunkter for at denne skulle legges til grunn.<\/p>\n

      Saken her gjelder imidlertid sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling pga. at arbeidss\u00f8ker er enefors\u00f8rger for to barn p\u00e5 \u00e5tte og ti \u00e5r, og gjelder f\u00f8lgelig omsorg for noe st\u00f8rre barn. Det er ikke uten videre klart for ombudet hvor langt vernet strekker seg. Ombudet mener imidlertid det er gode grunner for at menns vern m\u00e5 rekke videre enn til tilfeller der menn blir forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av foreldrepermisjonen av lengre varighet enn fedrekvoten. Menn har i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r omsorgsansvar for barn. Dette er ogs\u00e5 en politisk m\u00e5lsetting. Barn p\u00e5 \u00e5tte og ti \u00e5r vil kreve oppf\u00f8lging i stor grad og vil kunne medf\u00f8re noe frav\u00e6r p\u00e5 grunn av syke barn. Ombudet legger imidlertid til grunn at selv om menns vern mot forskjellsbehandling pga. frav\u00e6r knyttet til omsorgsoppgaver er et unntak fra hovedregelen om at forskjellsbehandlingen skal skyldes kj\u00f8nn, vil den enkelte mann ha samme behov for vern i den aktuelle situasjonen som den enkelte kvinne. I Ot.prp.nr. 77 (2000\u20132001) s. 37 vises det blant annet til f\u00f8lgende: Det kan styrke kvinnens stilling p\u00e5 arbeidsmarkedet at omsorgsansvaret i familiene fordeles jevnere. At menn og kvinner i samme situasjon ikke har samme rettslige vern kan i seg selv anses som ulik behandling. Departementet uttaler deretter f\u00f8lgende p\u00e5 s. 38 i proposisjonen:<\/p>\n

      Det ligger derfor i departementets forslag ogs\u00e5 et vern av menn som har permisjon og lignende i forbindelse med omsorgen for sm\u00e5 barn. Dette f\u00f8lger uttrykkelig av forslaget til definisjonen p\u00e5 direkte forskjellsbehandling. Videre m\u00e5 dette tas i betraktning ved tolkningen av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling, der de samme prinsipper skal legges til grunn som ved indirekte forskjellsbehandling som rammer kvinner. Det b\u00f8r etter departementets syn imidlertid vurderes \u00e5 ta inn et generelt kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt vern av arbeidstakere med foreldreansvar i tilknytning til arbeidsmilj\u00f8lovens regler om f\u00f8dselspermisjon mv.<\/q>
      <\/em><\/p>\n

      P\u00e5 denne bakgrunn har ombudet kommet til at Bs forskjellsbehandling av A p\u00e5 grunn av at han er enslig fors\u00f8rger for to barn, er omfattet av vernet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd, jf. tredje ledd.<\/p>\n

      Ettersom A ikke ble ansett som aktuell for stillingen, er det ikke mulig \u00e5 fastsl\u00e5 hvorvidt han ville f\u00e5tt tilbud om stillingen. Ved ikke \u00e5 bli vurdert som aktuell og dermed ikke bli innkalt til intervju, ble han imidlertid avsk\u00e5ret fra en slik mulighet. Det er ikke tvilsomt at vernet mot forskjellsbehandling gjelder alle stadier i ansettelsesprosessen. Det f\u00f8lger av entydig praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda og ombudet at ikke \u00e5 bli vurdert for en stilling inneb\u00e6rer at man \u00abstilles d\u00e5rligere\u00bb i lovens forstand. Dette er ogs\u00e5 lagt til grunn i H\u00f8yesteretts dom inntatt i Rt. 2012 s. 424, som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en mannlig arbeidss\u00f8ker ble utsatt for aldersdiskriminering i strid med arbeidsmilj\u00f8loven ved at han ikke ble innkalt til intervju.<\/p>\n

      Ombudet legger derfor til grunn at A stilles d\u00e5rligere enn s\u00f8kere som ikke er enslige fors\u00f8rgere. Slik saken n\u00e5 ligger an er konklusjonen at B handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste, jf. tredje ledd med mindre B sannsynliggj\u00f8r at forskjellsbehandlingen likevel er tillatt etter unntaksadgangen i \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

      Ombudet vil for ordens skyld vise til at B har anf\u00f8rt at ogs\u00e5 familier med to foreldre der barna har psykiske eller fysiske helseutfordringer, eller behov for spesialundervisning kan tenkes ikke \u00e5 bli sendt ut fordi B ikke vil ta ansvaret for slik oppf\u00f8lging.<\/p>\n

      Til dette vil ombudet bemerke at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av tilknytning til en person med nedsatt funksjonsevne vil kunne rammes av diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013 \u00a7 5. Ombudet g\u00e5r imidlertid ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette, da det ikke er av betydning for denne saken.<\/p>\n

      Ombudet g\u00e5r s\u00e5 over til \u00e5 vurdere om forskjellsbehandlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let. Alle tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal anses som lovlig, jf. likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

      \u00c5rsakene som B har anf\u00f8rt som grunngir hvorfor A ikke var aktuell for stillingen er knyttet til barnets behov for trygghet, B sine erfaringer, kunnskaper samt oppgavene knyttet til den krevende stillingen. Ombudet betviler ikke Bs erfaringer og kunnskaper om misjon\u00e6rbarns opplevelser i et annet land.<\/p>\n

      Ombudet har p\u00e5 bakgrunn av redegj\u00f8relsen til B under tvil kommet til at avslaget p\u00e5 s\u00f8knaden er saklig ettersom den er begrunnet i hensynet til barnas behov. Hensynet til barnas beste er i seg selv legitimt og saklig. Ombudet vil ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette vilk\u00e5ret da ombudet uansett mener at forskjellsbehandlingen i dette konkrete tilfellet ikke er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

      Det fremg\u00e5r f\u00f8lgende av forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 112:<\/p>\n

      I kravet om at handlingen er n\u00f8dvendig i forhold til form\u00e5let, ligger det et vilk\u00e5r om at det ikke skal v\u00e6re praktisk mulig \u00e5 velge andre og ikke-diskriminerende handlingsalternativ. Om det samme kan oppn\u00e5s uten at det f\u00f8rer til ulik behandling, er handlingen diskriminerende.<\/q><\/em><\/p>\n

      Det er p\u00e5 det rene at internatskoledriften ble avviklet i \u00e5r 2000. Etter ombudets oppfatning vil dermed unders\u00f8kelsen om misjon\u00e6rbarna p\u00e5 internatskoler ikke ha relevans for sp\u00f8rsm\u00e5let om det per dags dato er n\u00f8dvendig \u00e5 forskjellsbehandle aleneforeldre. Unders\u00f8kelsen er slik ombudet oppfatter det en av hovedbegrunnelsene bak dagens familiepolitikk i B. Det er for \u00f8vrig heller ikke unormalt, ogs\u00e5 i Norge, at foreldre\/aleneforeldre arbeider til kl. 17-18, med noen reisedager i m\u00e5neden, og benytter seg av ekstern hjelp til barnepass. B viser til heftet som er utarbeidet av NORUT og revidert sist i 2011 der det fremg\u00e5r at barnet trenger et halvt \u00e5r p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg overgang. Ombudet vil bemerke at det ikke fremg\u00e5r av utdraget ombudet har mottatt at det vil v\u00e6re behov for to foreldre for at barnet skal kunne h\u00e5ndtere overgangen.<\/p>\n

      B anf\u00f8rer at i Norge har barna et vern storsamfunnet, mens det verken finnes barnevern eller PP-tjeneste i utlandet, og de som arbeidsgiver f\u00e5r det ytre ansvaret for \u00e5 sikre at barna har det bra. Ombudet mener at det er A selv som m\u00e5 avgj\u00f8re om nettverket hans i D, eventuelt ved hjelp av en barnevakt eller annen form for barnepass er tilstrekkelig for \u00e5 dekke hans barns behov for trygghet i D. Ombudet har forst\u00e5else for at barnets behov st\u00e5r s\u00e6rlig sentralt hos B, men kan ikke se at B har vurdert andre ikke-diskriminerende alternativer f\u00f8r avslaget ble gitt. B har ikke foretatt en individuell vurdering av om A som enslig fors\u00f8rger kan tre inn i en stilling som direkt\u00f8r ved for eksempel \u00e5 bruke nettverket sitt eller lokale personer til barnepass de dagene i m\u00e5neden han er bortreist og p\u00e5 ettermiddagene.<\/p>\n

      Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at B ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig. Ettersom ombudet har kommet til at forskjellsbehandlingen ikke er n\u00f8dvendig, vil ombudet ikke g\u00e5 inn p\u00e5 om den ogs\u00e5 er uforholdsmessig inngripende overfor A.<\/p>\n

      Ombudets konklusjon er dermed at B har diskriminert Ai strid med likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste, jf. tredje ledd ved \u00e5 anse han som uaktuell for stillingen p\u00e5 grunn av at han er enslig fors\u00f8rger.<\/p>\n

      A har ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan ombudet vurderer praksisen med \u00e5 avl\u00f8nne \u00e9n forelder med halv l\u00f8nn i et halvt \u00e5r ut fra et likestillingsperspektiv. Praksisen utgj\u00f8r ikke en direkte forskjellsbehandling da den er kj\u00f8nnsn\u00f8ytral. Sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 dermed v\u00e6re om den likevel stiller det ene kj\u00f8nn d\u00e5rligere enn det annet og s\u00e5ledes utgj\u00f8r en indirekte forskjellsbehandling.<\/p>\n

      Et ubetinget krav om at arbeidstakers partner plikter \u00e5 motta omsorgsl\u00f8nn i et halvt \u00e5r, vil p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knader fra enslige fors\u00f8rgere inneb\u00e6re en indirekte forskjellsbehandling pga. kj\u00f8nn. En praksis der omsorgsl\u00f8nn tilbys i tilfeller der arbeidstaker faktisk har en medf\u00f8lgende partner, er et gode og m\u00e5 slik sett anses som positivt.<\/p>\n

      A bruker et hypotetisk eksempel i sin redegj\u00f8relse om at hvis hans kone fikk arbeid hos Statoil i E samtidig som han fikk jobb i B, m\u00e5tte enten kona trappet ned sin stilling og kanskje g\u00e5tt glipp av en god karrieremulighet, eller han takke nei til stillingen hos B. Om det rent faktisk vil ramme kj\u00f8nnsskjevt \u00e5 stille krav om at arbeidstakers partner plikter \u00e5 motta omsorgsl\u00f8nn i et tenkt tilfelle slik A skisserer, har ombudet ikke grunnlag for \u00e5 uttale seg om. Ombudet g\u00e5r imidlertid ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let da det ikke har betydning for sp\u00f8rsm\u00e5let om forskjellsbehandling i saken her.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      B har forskjellsbehandlet A i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 f\u00f8rste, jf. tredje ledd ved \u00e5 avsl\u00e5 hans s\u00f8knad p\u00e5 stilling som direkt\u00f8r i B, D.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      En alenefar med omsorg for to barn ble diskriminert da han ikke ble vurdert for en stilling i utlandet.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15069","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En alenefar med omsorg for to barn ble diskriminert da han ikke ble vurdert for en stilling i utlandet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/\",\"name\":\"14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn - Arkiv","og_description":"En alenefar med omsorg for to barn ble diskriminert da han ikke ble vurdert for en stilling i utlandet.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/","name":"14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141013-mann-diskriminert-pa-grunn-av-omsorg-for-barn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1013 Mann diskriminert p\u00e5 grunn av omsorg for barn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15069"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15069\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15069"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15069"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}