{"id":15070,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/","title":{"rendered":"15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at kommunen ikke br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging av kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, da en person med nedsatt synsevne ikke fikk innvilget personlig assistanse i form av st\u00f8ttekontakt.<\/b><\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda med referansenummer 72\/2015.
Behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda: Nemnda ga en uttalelse i saken 5. oktober 2015. I likhet med ombudet, mente nemnda at st\u00f8ttekontakt er en varig tjeneste, noe som betyr at kommunen har plikt til tilrettelegging av st\u00f8ttekontakt-tjenester. <\/span><\/p>\n

Videre var nemnda enig med ombudet i at kommunen hadde gjort en individuell vurdering av kvinnens behov for st\u00f8ttekontakt. Nemnda opprettholdt ombudets konklusjon om at det ikke var grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten. <\/span><\/p>\n<\/section>\n

\n

At klager hadde nedsatt funksjonsevne var klart. Det ble ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast at tjenesten var av varig karakter, da behovet var l\u00f8pende og relasjonen mellom tjenesteyter og mottaker noe mer en kortvarig og sporadisk. Ombudet la videre til grunn at tilretteleggingsplikten gjaldt n\u00e5r kommunen tok stillingen til hvem som hadde krav p\u00e5 tjenester. Avslaget m\u00e5tte derfor bygge p\u00e5 en konkret vurdering av den enkeltes bistandsbehov innenfor rimelighetens grenser. Ettersom vurderingen i all hovedsak ville basere seg p\u00e5 faglige vurderinger, m\u00e5tte ombudet etter praksis v\u00e6re tilbakeholden med en overpr\u00f8ving. Adgangen var snever.<\/p>\n

Ombudet kom deretter til, etter \u00e5 ha vurdert de foreliggende saksopplysninger sett opp mot klagers p\u00e5stand, at bistandsbehov var tilstrekkelig vurdert og at avslaget ikke fremsto som \u00e5penbart urimelig. Det viste ogs\u00e5 til at fylkesmannen hadde stadfestet avslaget. Ombudet uttrykte likevel forst\u00e5else for at fritidsmulighetene var begrenset uten ledsager, og viste til at deltakelse i alminnelige fritidssysler var viktig for livsutfoldelsen, jf. ogs\u00e5 CRPD. Avgj\u00f8rende for ombudet var imidlertid at st\u00f8ttekontakt ikke var ment som en ren f\u00f8lgetjeneste og at ledsager ikke var uttrykkelig fastsatt som en lovp\u00e5lagt tjeneste eller kunne innfortolkes som en del av tjenestetilbudet.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer: <\/b>15\/244<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag: <\/b>Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16<\/li>\n
  • \n
  • \nDato: <\/b>2. juli 2015<\/li>\n<\/ul>\n

    Konklusjon:<\/b><\/h3>\n

    Kommunes avslag p\u00e5 s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt av 22. mai 2014 er ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er 54 \u00e5r og i praksis blind. <\/p>\n

    Den 17. mars 2014 s\u00f8kte A om tildeling av st\u00f8ttekontakt. Av s\u00f8knaden til kommunen fremg\u00e5r at hun er selvstendig, men at hun likevel har f\u00e5tt et \u00f8kt bistandsbehov med \u00e5rene. Muligheten til \u00e5 ta seg frem p\u00e5 egen h\u00e5nd er blitt sv\u00e6rt begrenset, noe som hemmer hennes deltakelse i sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter. Hun trenger ogs\u00e5 bistand til handling og andre private gj\u00f8rem\u00e5l. A opplever tap av egen selvstendighet og \u00f8kt isolasjon. <\/p>\n

    Den 5. mai 2014, i forbindelse med kartlegging av behovet for st\u00f8ttekontakt, var saksbehandler ved kommunen p\u00e5 hjemmebes\u00f8k hos A. Av saksutredningen fremg\u00e5r opplysninger om As nettverk, bosituasjon, diagnose, fysisk, psykisk og sosial funksjonsevne, offentlige hjelpetiltak og privat bistand.<\/p>\n

    Videre i saksutredningen fremg\u00e5r f\u00f8lgende om saksbehandlers vurdering av As tjenestebehov:<\/p>\n

    \u00abI henhold til lov om pasient- og brukerrettigheter \u00a7 2-1a har pasient og bruker rett til n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. St\u00f8ttekontakt er en omsorgstjeneste, og sp\u00f8rsm\u00e5let er da om denne tjenesten er n\u00f8dvendig for s\u00f8ker.<\/p>\n

    Hovedform\u00e5let med st\u00f8ttekontaktordningen er \u00e5 gi hjelp for \u00e5 bryte sosial isolasjon, og hjelpe den enkelte til en meiningsfull fritid.<\/p>\n

    Kommunen har vurdert tilgjengelige saksopplysninger. Vi har forst\u00e5else for at s\u00f8ker f\u00f8ler hun har store begrensninger i det \u00e5 kunne bevege seg og orientere seg fritt alene p\u00e5 grunn av at hun er blind. Vi har ogs\u00e5 forst\u00e5else for at dette hemmer henne i muligheten for \u00e5 kunne delta i sosiale aktiviteter, kulturelle aktiviteter og ut\u00f8ve fysisk aktivitet.<\/p>\n

    Det vurderes imidlertid at st\u00f8ttekontakt ikke en n\u00f8dvendig tjeneste for s\u00f8ker i lovens forstand. Vi vurderer at s\u00f8ker ikke er sosialt isolert da hun mestrer \u00e5 opps\u00f8ke sosiale aktiviteter med hjelp av synshjelpemidler, blindehund, TT kort og ledsagerbevis.<\/p>\n

    Det vektlegges at s\u00f8ker har et godt nettverk, hun har daglig kontakt med familie som bor i X. S\u00f8ker er klar og orientert og i stand til \u00e5 opps\u00f8ke fritidstilbud som er tilrettelagt for synshemmede.<\/p>\n

    Vi anbefaler at s\u00f8ker tar kontakt med Y frivillighetssentral eller R\u00f8de kors bes\u00f8kstjeneste for r\u00e5d\/tips om aktuelle fritidstilbud i Y.<\/p>\n

    I s\u00f8knad mottatt 27.03.2014 skriver s\u00f8ker at hun \u00f8nsker \u00e5 benytte en st\u00f8ttekontakt til ledsager ved personlige gj\u00f8rem\u00e5l. St\u00f8ttekontakt er ikke ment som en f\u00f8lgetjeneste, men som et tiltak for \u00e5 bryte sosial isolasjon og hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Viser til innvilget ledsagerbevis som kan benyttes ved behov for ledsager. Viser ogs\u00e5 til vedlagte informasjonsbrosjyre \u00abB\u00bb som kj\u00f8rer ut dagligvarer til beboere i kommunen.<\/p>\n

    Kommunen anser at s\u00f8kers behov for fritidsaktiviteter og sosial omgang er dekket gjennom familie, turer\/aktiviteter i n\u00e6rmilj\u00f8et og aktiviteter i regi av Blindeforbundet, lokale idrettsklubber eller andre frivillige organisasjoner.\u00bb.<\/p>\n

    Kommunen avslo As s\u00f8knad ved vedtak av 22. mai 2014. Av avslaget fremg\u00e5r at hun ikke har et rettskrav p\u00e5 st\u00f8ttekontakt ut i fra en helse- og sosialfaglig vurdering. Avslaget baserer seg p\u00e5 opplysninger fra s\u00f8knad, hjemmebes\u00f8k og saksutredning. Som begrunnelse viser kommunen til ovennevnte saksutredning. I tillegg til flere informasjonsbrosjyrer om utkj\u00f8ring av dagligvarer og frivillige tilbud, er As IPLOS-opplysninger vedlagt avslaget. <\/p>\n

    I henhold til IPLOS-registreringen scorer A 1, som betyr at hun ikke har noe problem, p\u00e5 de fleste bistandsvariabler, eksempelvis \u00e5 bevege seg utend\u00f8rs, kommunikasjon, skaffe seg varer og tjenester. Hun scorer 2, som betyr at hun har noe problem, p\u00e5 variabelen sosial deltakelse, og 5, som betyr blind, p\u00e5 variabelen syn.<\/p>\n

    A p\u00e5klaget avslaget, men kommunen fant ikke grunn til \u00e5 omgj\u00f8re vedtaket. Under klagebehandlingen hos Fylkesmannen i Z, ble kommunen ved brev av 25. september 2014 bedt om \u00e5 redegj\u00f8re for hvorfor en tilsynelatende lignende s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt har blitt innvilget av kommunen:<\/p>\n

    \u00abVi har merket oss at Iplos registreringene i sakene er noe ulike, men de faktiske forholdene fremst\u00e5r likevel som sammenlignbare. \u2026 Vi ber kommunen utdype p\u00e5 hvilken m\u00e5te de mener sakene er ulike, samt hvilke hensyn som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at s\u00f8knadene har f\u00e5tt forskjellig utfall.\u00bb.<\/p>\n

    Avslaget ble deretter stadfestet 25. oktober 2014 av Fylkesmannen i Z. Det fremg\u00e5r at kommunens redegj\u00f8relse av faktiske forhold og hensyn vurderes som tilfredsstillende, og at det ikke finnes grunnlag for \u00e5 konkludere med at vurderingen av tjenestemottakerens behov for st\u00f8ttekontakttjenester er i strid med helse- og omsorgstjenesteloven.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A mener at kommunen ikke har foretatt en individuell vurdering av hennes behov for st\u00f8ttekontakt.<\/p>\n

    A opplyser at kommunen har foretatt en skjematisk vurdering av behovet. Hun fikk under hjemmebes\u00f8ket ikke noe informasjon om IPLOS-registreringen av saksbehandler. Dette er i strid med IPLOS-veilederen. A kjenner seg heller ikke igjen i avkrysningene. Dersom hun hadde v\u00e6rt klar over registreringen, s\u00e5 hadde bes\u00f8ket blitt avsluttet umiddelbart. <\/p>\n

    A opplyser videre at kommunen har mangelfull kompetanse om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re blind. Saksbehandler har heller ikke h\u00f8rt p\u00e5 hennes \u00f8nsker og behov for st\u00f8ttekontakt. Muligheten for fritidsbistand fra f\u00f8rerhund, familienettverk og frivillige organisasjoner gis av den grunn for stor vekt i vurderingen. <\/p>\n

    If\u00f8lge A er hennes n\u00e6rmeste enten i arbeid eller selv blinde. Det er heller ikke naturlig \u00e5 ta med f\u00f8rerhund eller mannlige slektninger i garderoben p\u00e5 treningsstudioet eller sv\u00f8mmehallen. Videre er det ikke mulig for henne som blind \u00e5 benytte seg av frivillige tilbud, da det inneb\u00e6rer for mye usikkerhet hva gjelder innhold, gjennomf\u00f8ring og regelmessighet. Avslaget fratar henne s\u00e5ledes muligheten til \u00e5 delta i selvvalgte aktiviteter.<\/p>\n

    A opplyser videre at hun ikke har f\u00e5tt innsyn i kommunens redegj\u00f8relse til Fylkesmannen i Z om hvorfor to tilsynelatende like s\u00f8knader om st\u00f8ttekontakt behandles ulikt, da store deler av teksten er sladdet. Behovet for hemmeligholdelse skyldes trolig, if\u00f8lge A, at sakene gjelder to like forhold som behandles ulikt. Antakeligvis hadde saksbehandler gitt den andre s\u00f8keren en individuell vurdering.<\/p>\n

    Tilslutt poengterer A at hun har v\u00e6rt i kontakt med 50 kommuner for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan s\u00f8knader om st\u00f8ttekontakt behandles. 48 kommuner opplyser at de, i motsetning til kommune, foretar en individuell vurdering av s\u00f8knadene. <\/p>\n

    Kommunen:<\/h3>\n

    Kommunen avviser at de har foretatt en skjematisk vurdering av As s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt. <\/p>\n

    Kommunen opplyser at behovet for st\u00f8ttekontakt vurderes individuelt ut i fra den enkeltes funkjsonsniv\u00e5 og evne til \u00e5 opps\u00f8ke og delta i sosiale aktiviteter. S\u00f8kere som har levd lenge med nedsatt syn vurderes, p\u00e5 lik linje med andre, ut i fra dagens mestringsevne. Det tas hensyn til at s\u00f8kerne er ulike og tilbudet tilpasses deres behov. Videre opplyses at det ble foretatt en helhetsvurdering av As bistandsbehov, og det vises til saksutredningen som dokumentasjon p\u00e5 dette. <\/p>\n

    Under hjemmebes\u00f8ket fikk A, if\u00f8lge kommunen, mulighet til brukermedvirkning. Hun fortalte da at hun har et godt og n\u00e6rt familienettverk. Videre understrekes at frivillige tilbud oftest vil v\u00e6re et supplement til kommunale tjenester. Det erstatter ikke ansvaret overfor personer som vurderes \u00e5 ha krav p\u00e5 st\u00f8ttekontakt. Helse- og omsorgstjenesteloven \u00e5pner imidlertid opp for at personer som vurderes \u00e5 ha et slikt krav, ogs\u00e5 kan tilbys fritidsbistand i samarbeid med en frivillig organisasjon.<\/p>\n

    Kommunen avviser at to like s\u00f8knader om st\u00f8ttekontakt har blitt vurdert ulikt. Det er riktig at begge s\u00f8kerne i praksis er blinde, bor sammen med sine familier og i s\u00e5 m\u00e5te ikke er sosialt isolerte. Sakene var imidlertid ulike ettersom A ble blind som barn og p\u00e5 vedtakstidspunktet klarte hverdagen med bistand fra familie, f\u00f8rerhund og transporttjeneste. Den andre s\u00f8keren hadde derimot ikke v\u00e6rt blind lenge. I tillegg hadde hun nedsatt h\u00f8rsel og balanse. Vedkommende var i en rehabiliteringsfase, og klarte ikke dagliglivets gj\u00f8rem\u00e5l eller ferdsel ute p\u00e5 egen h\u00e5nd. M\u00e5lsetningen er at hun skal bli selvhjulpen p\u00e5 sikt.<\/p>\n

    Til slutt opplyser kommunen om at A nylig har gjennomg\u00e5tt en funksjonsforverring. Hun er plaget med nedsatt balanse og falltendens til \u00e9n side. F\u00f8rerhunden m\u00e5 derfor l\u00e6res til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den andre side. Ettersom As mulighet til \u00e5 ta seg frem p\u00e5 egen h\u00e5nd er blitt sv\u00e6rt redusert som f\u00f8lge av forverringen, har hun blitt innvilget et antall timer st\u00f8ttekontakt per m\u00e5ned fra 15. april 2015 til 31. januar 2016.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudets rolle<\/h3>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. <\/p>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 28 bokstav e.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for \u00e5 sikre at personer med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r et likeverdig tilbud, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16 f\u00f8rste ledd andre punktum. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 16 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmedes barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 16 andre ledd.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)<\/h3>\n

    CRPD artikkel 2 sl\u00e5r fast at mangel p\u00e5 rimelig tilrettelegging er diskriminering. <\/p>\n

    CRPD artikkel 19 omhandler retten til et selvstendig liv og retten til \u00e5 delta i samfunnet. Norske myndigheter skal treffe effektive tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gj\u00f8re full bruk av denne retten, herunder sikre den personlige bistand som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne bo og v\u00e6re inkludert i samfunnet og for \u00e5 forhindre isolasjon eller segregering fra samfunnet.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til hvorvidt kommunes avslag p\u00e5 s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt av 22. mai 2014 er i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 fatte vedtak med p\u00e5legg om hvordan offentlige myndigheter skal opptre for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 handle i strid med bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet kan heller ikke endre eller oppheve et underliggende forvaltningsvedtak. V\u00e5r kompetanse begrenses til \u00e5 gi en uttalelse om hvorvidt vedtaket inneb\u00e6rer ulovlig diskriminering p\u00e5 bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at A har en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. <\/p>\n

    Ombudet sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at tjenesten som hun har f\u00e5tt avslag p\u00e5, personlig assistanse i form av st\u00f8ttekontakt etter helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 3-2 f\u00f8rste ledd nummer 6 bokstav b, er en tjeneste av varig karakter, jf. ombudets sak 09\/1469 om tildeling av personlig assistanse. Selv om form\u00e5let med st\u00f8ttekontakt er \u00e5 bryte sosial isolasjon og bidra til selvhjulpenhet, er tjenesten og brukers behov for tjenesten l\u00f8pende. Av forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven understrekes at tjenesten forutsetter stor grad av brukermedvirkning og brukerstyring, jf. Prop. 91 L (2010-2011) side 186. At det her foreligger noe mer enn en kortvarig og sporadisk relasjon mellom tjenestemottaker og kommunen er s\u00e5ledes klart. <\/p>\n

    Ombudet skal deretter vurdere kommunes behandling av As s\u00f8knad. Uenigheten knytter seg til hvorvidt kommunen har foretatt en skjematisk vurdering av hennes behov for st\u00f8ttekontakt. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder bevisbyrdebestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30, s\u00e5 f\u00e5r den anvendelse ogs\u00e5 ved p\u00e5st\u00e5tte brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 16. Det mest sannsynlige faktum skal uansett legges til grunn for ombudets uttalelse. I denne saken har kommunen fremlagt de n\u00f8dvendige vedtak og saksutredninger. Dersom ombudet etter vurdering av kommunens dokumentasjon fortsatt er i tvil om A har f\u00e5tt egnet individuell tilrettelegging, vil bevisbyrderegelen bli aktuell. Ombudet vil derfor f\u00f8rst vurdere de foreliggende saksopplysninger og redegj\u00f8relser, sett opp mot As p\u00e5stand om mangelfull individuell tilrettelegging.<\/p>\n

    Egnet individuell tilrettelegging:<\/h3>\n

    Ombudet vil f\u00f8rst fastsl\u00e5 at retten til individuell tilrettelegging av kommunale helse- og omsorgstjenester ikke bare gjelder ved utforming av selve tjenestetilbudet. Den gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r kommunen, slik som i tilfellet her, tar stilling til hvem som har et rettskrav p\u00e5 n\u00f8dvendig hjelp. <\/p>\n

    Av den grunn m\u00e5 avslag om tildeling av st\u00f8ttekontakt bygge p\u00e5 en konkret vurdering av den enkeltes behov for fritidsbistand innenfor det som kan anses som rimelig. Form\u00e5let med tilretteleggingsretten er \u00e5 sikre at personer med nedsatt funksjonsevne, som A, f\u00e5r et likeverdig tjenestetilbud med andre, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17.<\/p>\n

    I all hovedsak vil kommunens avslag om tildeling av tjenester, herunder st\u00f8ttekontakt, basere seg p\u00e5 skj\u00f8nnsmessige vurderinger og prioriteringer av helse- og sosialfaglig karakter. Ettersom ombudet mangler kompetanse til \u00e5 endre, det vil si utvide eller innskrenke, kommunens plikter etter sosial- og helselovgivningen, m\u00e5 ombudet n\u00f8dvendigvis v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderinger som tas, jf. Ot.prp. nr. 44 (2008-2009) side 186 og praksis.<\/p>\n

    Ombudet har i praksis kun \u00e5pnet for \u00e5 konkludere med manglende tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i de tilfeller hvor det foreligger omstendigheter som gir \u00abtydelige indikasjoner\u00bb p\u00e5 at tjenestetilbudet er mangelfullt eller der vurderingen er fattet p\u00e5 et \u00aburiktig og sviktende grunnlag\u00bb, se sak 09\/1469, 11\/816 og 12\/255. Adgangen er s\u00e5ledes snever.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er etter dette om kommunen kan dokumentere at As bistandsbehov er undergitt en tilstrekkelig individuell vurdering, og at avslaget ikke fremst\u00e5r som \u00e5penbart urimelig. <\/p>\n

    Ombudet kan ikke se at det er holdepunkter for at kommunen har foretatt en skjematisk vurdering av As behov for fritidsbistand. Det er derimot dokumentert at avslaget bygger p\u00e5 en totalvurdering av hennes behov ut i fra opplysninger fra s\u00f8knad, samtale med saksbehandler under hjemmebes\u00f8k og saksbehandlers faglige vurdering av hennes fungering. <\/p>\n

    Hvorvidt kommunen informerte A om innhenting og bruk av IPLOS-opplysninger i forkant av registreringen, og om dette i tilfellet er i strid med IPLOS-veilederen, ligger for \u00f8vrig utenfor ombudets kompetanse \u00e5 vurdere. En klage over en slik eventuell saksbehandlingsfeil m\u00e5 behandles i forvaltningen, med Sivilombudsmannen og\/eller Helsetilsynet i siste instans.<\/p>\n

    Videre fremst\u00e5r kommunens vektlegging av opplysninger fra s\u00f8ker om at hun har et godt familienettverk og er i stand til \u00e5 opps\u00f8ke og delta i ulike aktiviteter, som voksenoppl\u00e6ring, aktiviteter i regi av Blindeforbundet, dataoppl\u00e6ring, trening med fysioterapeut, handling og turer i n\u00e6rmilj\u00f8et, ved bruk av synshjelpemidler og TT-kort som saklig i en vurdering av sosial isolasjon. Ombudet konstaterer i den forbindelse at ogs\u00e5 Fylkesmannen, som klageinstans etter sektorlovgivningen, har sl\u00e5tt fast at kommunens redegj\u00f8relse av faktiske forhold og hensyn vurderes som tilfredsstillende.<\/p>\n

    I likhet med kommunen har imidlertid ombudet forst\u00e5else for at As mulighet for aktivitet i eksempelvis treningsstudio eller sv\u00f8mmehall begrenses uten ledsager. Deltakelse i alminnelige fritidssysler er etter ombudets syn viktig for livsutfoldelse i alle faser av livet uavhengig av fungering, jf. ogs\u00e5 CRPD. Samtidig f\u00f8lger det av forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven at st\u00f8ttekontakt ikke er ment som en ren f\u00f8lgetjeneste, jf. Prop. 91 L (2010-2011) side 489. Ledsager er heller ikke uttrykkelig fastsatt som en lovp\u00e5lagt tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven, og kan etter ombudets mening ikke innfortolkes som en del av tjenestetilbudet. Som nevnt ovenfor, mangler ombudet kompetanse til \u00e5 utvide kommunens plikter etter sektorlovgivningen. <\/p>\n

    Avslutningsvis vil ombudet kommentere As p\u00e5stand om at personsensitive opplysninger om en annen s\u00f8ker sladdes for \u00e5 skjule at vedkommende, i motsetning til A, fikk tildelt st\u00f8ttekontakt ut i fra en individuell vurdering. Ombudet kan ikke finne st\u00f8tte for denne p\u00e5standen i den fremlagte dokumentasjonen. \u00c5 hindre at utenforst\u00e5ende f\u00e5r tilgang til personsensitive opplysninger er en lovbestemt plikt for kommunen. At kommunen faktisk foretok en konkret og individuell vurdering av As behov er lagt til grunn ovenfor, og underst\u00f8ttes dessuten av at ogs\u00e5 hun fikk tildelt st\u00f8ttekontakt grunnet nedsatt fungering og medf\u00f8lgende sosial isolasjon etter hjerneslaget i februar.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av det ovennevnte finner ombudet at det ikke foreligger omstendigheter som gir tydelige indikasjoner p\u00e5 at kommunens vurderinger er mangelfulle eller fattet p\u00e5 et uriktig og sviktende grunnlag. Kommunen har s\u00e5ledes overholdt plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16. <\/p>\n

    Ombudet tar ikke stilling til om kommunens nye vedtak, hvor det innvilges et antall timer med st\u00f8ttekontakt per m\u00e5ned, utgj\u00f8r et tilstrekkelig tilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16. Klagemulighetene etter sektorlovgivningen b\u00f8r uansett v\u00e6re utt\u00f8mt f\u00f8r ombudet kan ta stilling i slike saker, jf. Prp. 88 L (2012-2013). Som nevnt over vil ombudet ikke kunne overpr\u00f8ve den konkrete tildelingen, herunder antall timer, men kun vurdere eventuelle brudd p\u00e5 diskrimineringslovgivningen som f\u00f8lge av manglende individuell vurdering av klagers behov, eller der kommunens vedtak er fattet p\u00e5 et uriktig og sviktende grunnlag.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n

    Kommunes avslag p\u00e5 s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt av 22. mai 2014 er ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16. <\/p>\n

    Sakens bakgrunn<\/b><\/p>\n

    A er 54 \u00e5r og i praksis blind.<\/p>\n

    Den 17. mars 2014 s\u00f8kte A om tildeling av st\u00f8ttekontakt. Av s\u00f8knaden til kommunen fremg\u00e5r at hun er selvstendig, men at hun likevel har f\u00e5tt et \u00f8kt bistandsbehov med \u00e5rene. Muligheten til \u00e5 ta seg frem p\u00e5 egen h\u00e5nd er blitt sv\u00e6rt begrenset, noe som hemmer hennes deltakelse i sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter. Hun trenger ogs\u00e5 bistand til handling og andre private gj\u00f8rem\u00e5l. A opplever tap av egen selvstendighet og \u00f8kt isolasjon.<\/p>\n

    Den 5. mai 2014, i forbindelse med kartlegging av behovet for st\u00f8ttekontakt, var saksbehandler ved kommunen p\u00e5 hjemmebes\u00f8k hos A. Av saksutredningen fremg\u00e5r opplysninger om As nettverk, bosituasjon, diagnose, fysisk, psykisk og sosial funksjonsevne, offentlige hjelpetiltak og privat bistand.<\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    Videre i saksutredningen fremg\u00e5r f\u00f8lgende om saksbehandlers vurdering av As tjenestebehov:<\/p>\n

    \u00abI henhold til lov om pasient- og brukerrettigheter \u00a7 2-1a har pasient og bruker rett til n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. St\u00f8ttekontakt er en omsorgstjeneste, og sp\u00f8rsm\u00e5let er da om denne tjenesten er n\u00f8dvendig for s\u00f8ker.<\/i><\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    Hovedform\u00e5let med st\u00f8ttekontaktordningen er \u00e5 gi hjelp for \u00e5 bryte sosial isolasjon, og hjelpe den enkelte til en meiningsfull fritid.<\/i><\/p>\n

    Kommunen har vurdert tilgjengelige saksopplysninger. Vi har forst\u00e5else for at s\u00f8ker f\u00f8ler hun har store begrensninger i det \u00e5 kunne bevege seg og orientere seg fritt alene p\u00e5 grunn av at hun er blind. Vi har ogs\u00e5 forst\u00e5else for at dette hemmer henne i muligheten for \u00e5 kunne delta i sosiale aktiviteter, kulturelle aktiviteter og ut\u00f8ve fysisk aktivitet.<\/i><\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    Det vurderes imidlertid at st\u00f8ttekontakt ikke en n\u00f8dvendig tjeneste for s\u00f8ker i lovens forstand. Vi vurderer at s\u00f8ker ikke er sosialt isolert da hun mestrer \u00e5 opps\u00f8ke sosiale aktiviteter med hjelp av synshjelpemidler, blindehund, TT kort og ledsagerbevis.<\/i><\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    Det vektlegges at s\u00f8ker har et godt nettverk, hun har daglig kontakt med familie som bor i X. S\u00f8ker er klar og orientert og i stand til \u00e5 opps\u00f8ke fritidstilbud som er tilrettelagt for synshemmede.<\/i><\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    Vi anbefaler at s\u00f8ker tar kontakt med Y frivillighetssentral eller R\u00f8de kors bes\u00f8kstjeneste for r\u00e5d\/tips om aktuelle fritidstilbud i Y.<\/i><\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    I s\u00f8knad mottatt 27.03.2014 skriver s\u00f8ker at hun \u00f8nsker \u00e5 benytte en st\u00f8ttekontakt til ledsager ved personlige gj\u00f8rem\u00e5l. St\u00f8ttekontakt er ikke ment som en f\u00f8lgetjeneste, men som et tiltak for \u00e5 bryte sosial isolasjon og hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Viser til innvilget ledsagerbevis som kan benyttes ved behov for ledsager. Viser ogs\u00e5 til vedlagte informasjonsbrosjyre \u00abB\u00bb som kj\u00f8rer ut dagligvarer til beboere i kommunen.<\/i><\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    Kommunen anser at s\u00f8kers behov for fritidsaktiviteter og sosial omgang er dekket gjennom familie, turer\/aktiviteter i n\u00e6rmilj\u00f8et og aktiviteter i regi av Blindeforbundet, lokale idrettsklubber eller andre frivillige organisasjoner.<\/i>\u00bb.<\/p>\n

    Kommunen avslo As s\u00f8knad ved vedtak av 22. mai 2014. Av avslaget fremg\u00e5r at hun ikke har et rettskrav p\u00e5 st\u00f8ttekontakt ut i fra en helse- og sosialfaglig vurdering. Avslaget baserer seg p\u00e5 opplysninger fra s\u00f8knad, hjemmebes\u00f8k og saksutredning. Som begrunnelse viser kommunen til ovennevnte saksutredning. I tillegg til flere informasjonsbrosjyrer om utkj\u00f8ring av dagligvarer og frivillige tilbud, er As IPLOS-opplysninger vedlagt avslaget.<\/p>\n

    I henhold til IPLOS-registreringen scorer A 1, som betyr at hun ikke har noe problem, p\u00e5 de fleste bistandsvariabler, eksempelvis \u00e5 bevege seg utend\u00f8rs, kommunikasjon, skaffe seg varer og tjenester. Hun scorer 2, som betyr at hun har noe problem, p\u00e5 variabelen sosial deltakelse, og 5, som betyr blind, p\u00e5 variabelen syn.<\/p>\n

    A p\u00e5klaget avslaget, men kommunen fant ikke grunn til \u00e5 omgj\u00f8re vedtaket. Under klagebehandlingen hos Fylkesmannen i Z, ble kommunen ved brev av 25. september 2014 bedt om \u00e5 redegj\u00f8re for hvorfor en tilsynelatende lignende s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt har blitt innvilget av kommunen:<\/p>\n

    \u00abVi har merket oss at Iplos registreringene i sakene er noe ulike, men de faktiske forholdene fremst\u00e5r likevel som sammenlignbare. \u2026 Vi ber kommunen utdype p\u00e5 hvilken m\u00e5te de mener sakene er ulike, samt hvilke hensyn som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at s\u00f8knadene har f\u00e5tt forskjellig utfall.<\/i>\u00bb.<\/p>\n

    Avslaget ble deretter stadfestet 25. oktober 2014 av Fylkesmannen i Z. Det fremg\u00e5r at kommunens redegj\u00f8relse av faktiske forhold og hensyn vurderes som tilfredsstillende, og at det ikke finnes grunnlag for \u00e5 konkludere med at vurderingen av tjenestemottakerens behov for st\u00f8ttekontakttjenester er i strid med helse- og omsorgstjenesteloven.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/b><\/p>\n

    A:<\/i><\/p>\n

    A mener at kommunen ikke har foretatt en individuell vurdering av hennes behov for st\u00f8ttekontakt.<\/p>\n

    A opplyser at kommunen har foretatt en skjematisk vurdering av behovet. Hun fikk under hjemmebes\u00f8ket ikke noe informasjon om IPLOS-registreringen av saksbehandler. Dette er i strid med IPLOS-veilederen. A kjenner seg heller ikke igjen i avkrysningene. Dersom hun hadde v\u00e6rt klar over registreringen, s\u00e5 hadde bes\u00f8ket blitt avsluttet umiddelbart.<\/p>\n

    A opplyser videre at kommunen har mangelfull kompetanse om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re blind. Saksbehandler har heller ikke h\u00f8rt p\u00e5 hennes \u00f8nsker og behov for st\u00f8ttekontakt. Muligheten for fritidsbistand fra f\u00f8rerhund, familienettverk og frivillige organisasjoner gis av den grunn for stor vekt i vurderingen.<\/p>\n

    If\u00f8lge A er hennes n\u00e6rmeste enten i arbeid eller selv blinde. Det er heller ikke naturlig \u00e5 ta med f\u00f8rerhund eller mannlige slektninger i garderoben p\u00e5 treningsstudioet eller sv\u00f8mmehallen. Videre er det ikke mulig for henne som blind \u00e5 benytte seg av frivillige tilbud, da det inneb\u00e6rer for mye usikkerhet hva gjelder innhold, gjennomf\u00f8ring og regelmessighet. Avslaget fratar henne s\u00e5ledes muligheten til \u00e5 delta i selvvalgte aktiviteter.<\/p>\n

    A opplyser videre at hun ikke har f\u00e5tt innsyn i kommunens redegj\u00f8relse til Fylkesmannen i Z om hvorfor to tilsynelatende like s\u00f8knader om st\u00f8ttekontakt behandles ulikt, da store deler av teksten er sladdet. Behovet for hemmeligholdelse skyldes trolig, if\u00f8lge A, at sakene gjelder to like forhold som behandles ulikt. Antakeligvis hadde saksbehandler gitt den andre s\u00f8keren en individuell vurdering.<\/p>\n

    Tilslutt poengterer A at hun har v\u00e6rt i kontakt med 50 kommuner for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan s\u00f8knader om st\u00f8ttekontakt behandles. 48 kommuner opplyser at de, i motsetning til kommune, foretar en individuell vurdering av s\u00f8knadene.<\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    Kommunen:<\/i><\/p>\n

    Kommunen avviser at de har foretatt en skjematisk vurdering av As s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt.<\/p>\n

    Kommunen opplyser at behovet for st\u00f8ttekontakt vurderes individuelt ut i fra den enkeltes funkjsonsniv\u00e5 og evne til \u00e5 opps\u00f8ke og delta i sosiale aktiviteter. S\u00f8kere som har levd lenge med nedsatt syn vurderes, p\u00e5 lik linje med andre, ut i fra dagens mestringsevne. Det tas hensyn til at s\u00f8kerne er ulike og tilbudet tilpasses deres behov. Videre opplyses at det ble foretatt en helhetsvurdering av As bistandsbehov, og det vises til saksutredningen som dokumentasjon p\u00e5 dette.<\/p>\n

    Under hjemmebes\u00f8ket fikk A, if\u00f8lge kommunen, mulighet til brukermedvirkning. Hun fortalte da at hun har et godt og n\u00e6rt familienettverk. Videre understrekes at frivillige tilbud oftest vil v\u00e6re et supplement til kommunale tjenester. Det erstatter ikke ansvaret overfor personer som vurderes \u00e5 ha krav p\u00e5 st\u00f8ttekontakt. Helse- og omsorgstjenesteloven \u00e5pner imidlertid opp for at personer som vurderes \u00e5 ha et slikt krav, ogs\u00e5 kan tilbys fritidsbistand i samarbeid med en frivillig organisasjon.<\/p>\n

    Kommunen avviser at to like s\u00f8knader om st\u00f8ttekontakt har blitt vurdert ulikt. Det er riktig at begge s\u00f8kerne i praksis er blinde, bor sammen med sine familier og i s\u00e5 m\u00e5te ikke er sosialt isolerte. Sakene var imidlertid ulike ettersom A ble blind som barn og p\u00e5 vedtakstidspunktet klarte hverdagen med bistand fra familie, f\u00f8rerhund og transporttjeneste. Den andre s\u00f8keren hadde derimot ikke v\u00e6rt blind lenge. I tillegg hadde hun nedsatt h\u00f8rsel og balanse. Vedkommende var i en rehabiliteringsfase, og klarte ikke dagliglivets gj\u00f8rem\u00e5l eller ferdsel ute p\u00e5 egen h\u00e5nd. M\u00e5lsetningen er at hun skal bli selvhjulpen p\u00e5 sikt.<\/p>\n

    Til slutt opplyser kommunen om at A nylig har gjennomg\u00e5tt en funksjonsforverring. Hun er plaget med nedsatt balanse og falltendens til \u00e9n side. F\u00f8rerhunden m\u00e5 derfor l\u00e6res til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den andre side. Ettersom As mulighet til \u00e5 ta seg frem p\u00e5 egen h\u00e5nd er blitt sv\u00e6rt redusert som f\u00f8lge av forverringen, har hun blitt innvilget et antall timer st\u00f8ttekontakt per m\u00e5ned fra 15. april 2015 til 31. januar 2016.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/b><\/p>\n

    Ombudets rolle<\/p>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28.<\/p>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3. <\/i>Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 28 bokstav e.<\/p>\n

    <\/b><\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/p>\n

    Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for \u00e5 sikre at personer med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r et likeverdig tilbud, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16 f\u00f8rste ledd andre punktum. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 16 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmedes barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 16 andre ledd.<\/p>\n

    <\/i><\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)<\/p>\n

    CRPD artikkel 2 sl\u00e5r fast at mangel p\u00e5 rimelig tilrettelegging er diskriminering.<\/p>\n

    CRPD artikkel 19 omhandler retten til et selvstendig liv og retten til \u00e5 delta i samfunnet. Norske myndigheter skal treffe effektive tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gj\u00f8re full bruk av denne retten, herunder sikre den personlige bistand som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne bo og v\u00e6re inkludert i samfunnet og for \u00e5 forhindre isolasjon eller segregering fra samfunnet.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/b><\/p>\n

    Ombudet skal ta stilling til hvorvidt kommunes avslag p\u00e5 s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt av 22. mai 2014 er i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 fatte vedtak med p\u00e5legg om hvordan offentlige myndigheter skal opptre for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 handle i strid med bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet kan heller ikke endre eller oppheve et underliggende forvaltningsvedtak. V\u00e5r kompetanse begrenses til \u00e5 gi en uttalelse om hvorvidt vedtaket inneb\u00e6rer ulovlig diskriminering p\u00e5 bakgrunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at A har en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.<\/p>\n

    Ombudet sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at tjenesten som hun har f\u00e5tt avslag p\u00e5, personlig assistanse i form av st\u00f8ttekontakt etter helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 3-2 f\u00f8rste ledd nummer 6 bokstav b, er en tjeneste av varig karakter, jf. ombudets sak 09\/1469 om tildeling av personlig assistanse. Selv om form\u00e5let med st\u00f8ttekontakt er \u00e5 bryte sosial isolasjon og bidra til selvhjulpenhet, er tjenesten og brukers behov for tjenesten l\u00f8pende. Av forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven understrekes at tjenesten forutsetter stor grad av brukermedvirkning og brukerstyring, jf. Prop. 91 L (2010-2011) side 186. At det her foreligger noe mer enn en kortvarig og sporadisk relasjon mellom tjenestemottaker og kommunen er s\u00e5ledes klart.<\/p>\n

    Ombudet skal deretter vurdere kommunes behandling av As s\u00f8knad. Uenigheten knytter seg til hvorvidt kommunen har foretatt en skjematisk vurdering av hennes behov for st\u00f8ttekontakt. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder bevisbyrdebestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30, s\u00e5 f\u00e5r den anvendelse ogs\u00e5 ved p\u00e5st\u00e5tte brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 16. Det mest sannsynlige faktum skal uansett legges til grunn for ombudets uttalelse. I denne saken har kommunen fremlagt de n\u00f8dvendige vedtak og saksutredninger. Dersom ombudet etter vurdering av kommunens dokumentasjon fortsatt er i tvil om A har f\u00e5tt egnet individuell tilrettelegging, vil bevisbyrderegelen bli aktuell. Ombudet vil derfor f\u00f8rst vurdere de foreliggende saksopplysninger og redegj\u00f8relser, sett opp mot As p\u00e5stand om mangelfull individuell tilrettelegging.<\/p>\n

    Egnet individuell tilrettelegging:<\/p>\n

    Ombudet vil f\u00f8rst fastsl\u00e5 at retten til individuell tilrettelegging av kommunale helse- og omsorgstjenester ikke bare gjelder ved utforming av selve tjenestetilbudet. Den gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r kommunen, slik som i tilfellet her, tar stilling til hvem som har et rettskrav p\u00e5 n\u00f8dvendig hjelp.<\/p>\n

    Av den grunn m\u00e5 avslag om tildeling av st\u00f8ttekontakt bygge p\u00e5 en konkret vurdering av den enkeltes behov for fritidsbistand innenfor det som kan anses som rimelig. Form\u00e5let med tilretteleggingsretten er \u00e5 sikre at personer med nedsatt funksjonsevne, som A, f\u00e5r et likeverdig tjenestetilbud med andre, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17.<\/p>\n

    I all hovedsak vil kommunens avslag om tildeling av tjenester, herunder st\u00f8ttekontakt, basere seg p\u00e5 skj\u00f8nnsmessige vurderinger og prioriteringer av helse- og sosialfaglig karakter. Ettersom ombudet mangler kompetanse til \u00e5 endre, det vil si utvide eller innskrenke, kommunens plikter etter sosial- og helselovgivningen, m\u00e5 ombudet n\u00f8dvendigvis v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderinger som tas, jf. Ot.prp. nr. 44 (2008-2009) side 186 og praksis.<\/p>\n

    Ombudet har i praksis kun \u00e5pnet for \u00e5 konkludere med manglende tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i de tilfeller hvor det foreligger omstendigheter som gir \u00abtydelige indikasjoner\u00bb p\u00e5 at tjenestetilbudet er mangelfullt eller der vurderingen er fattet p\u00e5 et \u00aburiktig og sviktende grunnlag\u00bb, se sak 09\/1469, 11\/816 og 12\/255. Adgangen er s\u00e5ledes snever.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er etter dette om kommunen kan dokumentere at As bistandsbehov er undergitt en tilstrekkelig individuell vurdering, og at avslaget ikke fremst\u00e5r som \u00e5penbart urimelig. <\/p>\n

    Ombudet kan ikke se at det er holdepunkter for at kommunen har foretatt en skjematisk vurdering av As behov for fritidsbistand. Det er derimot dokumentert at avslaget bygger p\u00e5 en totalvurdering av hennes behov ut i fra opplysninger fra s\u00f8knad, samtale med saksbehandler under hjemmebes\u00f8k og saksbehandlers faglige vurdering av hennes fungering. <\/p>\n

    Hvorvidt kommunen informerte A om innhenting og bruk av IPLOS-opplysninger i forkant av registreringen, og om dette i tilfellet er i strid med IPLOS-veilederen, ligger for \u00f8vrig utenfor ombudets kompetanse \u00e5 vurdere. En klage over en slik eventuell saksbehandlingsfeil m\u00e5 behandles i forvaltningen, med Sivilombudsmannen og\/eller Helsetilsynet i siste instans.<\/p>\n

    Videre fremst\u00e5r kommunens vektlegging av opplysninger fra s\u00f8ker om at hun har et godt familienettverk og er i stand til \u00e5 opps\u00f8ke og delta i ulike aktiviteter, som voksenoppl\u00e6ring, aktiviteter i regi av Blindeforbundet, dataoppl\u00e6ring, trening med fysioterapeut, handling og turer i n\u00e6rmilj\u00f8et, ved bruk av synshjelpemidler og TT-kort som saklig i en vurdering av sosial isolasjon. Ombudet konstaterer i den forbindelse at ogs\u00e5 Fylkesmannen, som klageinstans etter sektorlovgivningen, har sl\u00e5tt fast at kommunens redegj\u00f8relse av faktiske forhold og hensyn vurderes som tilfredsstillende.<\/p>\n

    I likhet med kommunen har imidlertid ombudet forst\u00e5else for at As mulighet for aktivitet i eksempelvis treningsstudio eller sv\u00f8mmehall begrenses uten ledsager. Deltakelse i alminnelige fritidssysler er etter ombudets syn viktig for livsutfoldelse i alle faser av livet uavhengig av fungering, jf. ogs\u00e5 CRPD.<\/p>\n

    Samtidig f\u00f8lger det av forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven at st\u00f8ttekontakt ikke er ment som en ren f\u00f8lgetjeneste, jf. Prop. 91 L (2010-2011) side 489. Ledsager er heller ikke uttrykkelig fastsatt som en lovp\u00e5lagt tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven, og kan etter ombudets mening ikke innfortolkes som en del av tjenestetilbudet. Som nevnt ovenfor, mangler ombudet kompetanse til \u00e5 utvide kommunens plikter etter sektorlovgivningen.<\/p>\n

    Avslutningsvis vil ombudet kommentere As p\u00e5stand om at personsensitive opplysninger om en annen s\u00f8ker sladdes for \u00e5 skjule at vedkommende, i motsetning til A, fikk tildelt st\u00f8ttekontakt ut i fra en individuell vurdering. Ombudet kan ikke finne st\u00f8tte for denne p\u00e5standen i den fremlagte dokumentasjonen. \u00c5 hindre at utenforst\u00e5ende f\u00e5r tilgang til personsensitive opplysninger er en lovbestemt plikt for kommunen. At kommunen faktisk foretok en konkret og individuell vurdering av As behov er lagt til grunn ovenfor, og underst\u00f8ttes dessuten av at ogs\u00e5 hun fikk tildelt st\u00f8ttekontakt grunnet nedsatt fungering og medf\u00f8lgende sosial isolasjon etter hjerneslaget i februar.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av det ovennevnte finner ombudet at det ikke foreligger omstendigheter som gir tydelige indikasjoner p\u00e5 at kommunens vurderinger er mangelfulle eller fattet p\u00e5 et uriktig og sviktende grunnlag. Kommunen har s\u00e5ledes overholdt plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    Ombudet tar ikke stilling til om kommunens nye vedtak, hvor det innvilges et antall timer med st\u00f8ttekontakt per m\u00e5ned, utgj\u00f8r et tilstrekkelig tilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16. Klagemulighetene etter sektorlovgivningen b\u00f8r uansett v\u00e6re utt\u00f8mt f\u00f8r ombudet kan ta stilling i slike saker, jf. Prp. 88 L (2012-2013). Som nevnt over vil ombudet ikke kunne overpr\u00f8ve den konkrete tildelingen, herunder antall timer, men kun vurdere eventuelle brudd p\u00e5 diskrimineringslovgivningen som f\u00f8lge av manglende individuell vurdering av klagers behov, eller der kommunens vedtak er fattet p\u00e5 et uriktig og sviktende grunnlag.<\/p>\n

    <\/b><\/p>\n

    Konklusjon<\/b><\/p>\n

    Kommunes avslag p\u00e5 s\u00f8knad om st\u00f8ttekontakt av 22. mai 2014 er ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at kommunen ikke br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging av kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, da en person med nedsatt synsevne ikke fikk innvilget personlig assistanse i form av st\u00f8ttekontakt.
    \nSaken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda med referansenummer 72\/2015.Behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda: Nemnda ga en uttalelse i saken 5. oktober 2015. I likhet med ombudet, mente nemnda at st\u00f8ttekontakt er en varig tjeneste, noe som betyr at kommunen har plikt til tilrettelegging av st\u00f8ttekontakt-tjenester.
    \nVidere var nemnda enig med ombudet i at kommunen hadde gjort en individuell vurdering av kvinnens behov for st\u00f8ttekontakt. Nemnda opprettholdt ombudets konklusjon om at det ikke var grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15070","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at kommunen ikke br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging av kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, da en person med nedsatt synsevne ikke fikk innvilget personlig assistanse i form av st\u00f8ttekontakt. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda med referansenummer 72\/2015.Behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda: Nemnda ga en uttalelse i saken 5. oktober 2015. I likhet med ombudet, mente nemnda at st\u00f8ttekontakt er en varig tjeneste, noe som betyr at kommunen har plikt til tilrettelegging av st\u00f8ttekontakt-tjenester. Videre var nemnda enig med ombudet i at kommunen hadde gjort en individuell vurdering av kvinnens behov for st\u00f8ttekontakt. Nemnda opprettholdt ombudets konklusjon om at det ikke var grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"30 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/\",\"name\":\"15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at kommunen ikke br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging av kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, da en person med nedsatt synsevne ikke fikk innvilget personlig assistanse i form av st\u00f8ttekontakt. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda med referansenummer 72\/2015.Behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda: Nemnda ga en uttalelse i saken 5. oktober 2015. I likhet med ombudet, mente nemnda at st\u00f8ttekontakt er en varig tjeneste, noe som betyr at kommunen har plikt til tilrettelegging av st\u00f8ttekontakt-tjenester. Videre var nemnda enig med ombudet i at kommunen hadde gjort en individuell vurdering av kvinnens behov for st\u00f8ttekontakt. Nemnda opprettholdt ombudets konklusjon om at det ikke var grunn til \u00e5 tro at kommunen hadde brutt tilretteleggingsplikten.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"30 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/","name":"15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15244-egent-individuell-tilrettelegging-ved-stottekontaktavslag\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/244 Egent individuell tilrettelegging ved st\u00f8ttekontaktavslag"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15070"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15070\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15070"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15070"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}