{"id":15076,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-15293","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/","title":{"rendered":"15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om kommunen br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging av kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, da en person med omfattende bistandsbehov ikke fikk mer st\u00f8tte til deltakelse i toppidrett.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet konstaterte f\u00f8rst at organiseringen av tjenestene som BPA ikke i seg selv innebar at kommunen n\u00f8dvendigvis hadde overholdt tilretteleggingsplikten, da dette ogs\u00e5 m\u00e5tte vurderes ut i fra det tildelte omfang sett opp mot det s\u00e6rskilte tilretteleggingsbehovet. At kommunen ikke hadde foretatt en individuell vurdering av n\u00e5v\u00e6rende bistandsbehov, fant imidlertid ombudet ingen holdepunkter for. Fylkesmannen hadde ogs\u00e5 stadfestet kommunens vurderinger som tilfredsstillende, noe som var en klar presumsjon for at tilbudet ikke var i strid med dtl. \u00a7 16. Dessuten skulle ombudet v\u00e6re forsiktig med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som tas, jf. forarbeidene og ombudets praksis. Det var ingen holdepunkter som tilsa at vurderingene var fattet p\u00e5 \u00aburiktig eller sviktende grunnlag\u00bb, jf. sak 11\/816 og 12\/255.<\/p>\n

At deltakelse i \u00f8nskede fritidsaktiviteter, herunder toppidrett, var viktig for livsutfoldelse uavhengig av fungering, ble deretter trukket frem av ombudet. At deltakelse i idrett p\u00e5 alle niv\u00e5er burde ligge innenfor rammen av individuell tilrettelegging samsvarte ogs\u00e5 best med CRPDs prinsipper om \u00e5 sikre fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet, herunder i idrett, jf. artikkel 3 og 30. En slik forst\u00e5else av loven kunne imidlertid ikke legges til grunn. I likhet med fylkesmannen, konstaterte ombudet at CRPD isolert sett ikke utvidet kommunens plikt etter sektorlovgivningen til \u00e5 yte tjenester over det forsvarlige. Dekning av assistanseutgifter ved fritidsaktiviteter var heller ikke i seg selv fastsatt som en lovp\u00e5lagt ytelse, ei kunne det innfortolkes som en del av tjenestetilbudet.<\/p>\n

Konklusjon:<\/h3>\n

B kommunes avslag p\u00e5 A sin s\u00f8knad om ytterligere timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er ikke i strid med plikten til egnet individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/293<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 29. september 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    A har cerebral parese, og lenge v\u00e6rt innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA) av B kommune. BPA er en alternativ organisering av praktisk bistand for personer med et omfattende bistandsbehov i dagliglivet, b\u00e5de i og utenfor hjemmet. Innenfor det tildelte omfang kan tjenestemottaker selv bestemme hva assistentene skal gj\u00f8re, hvor hjelpen skal gis og til hvilke tiden den skal gis.
    A er innvilget X timer BPA per uke. I tillegg til fritidsaktiviteter, brukes ordningen til personlig stell og p\u00e5kledning, hjelp med m\u00e5ltider, innkj\u00f8p, klesvask og rengj\u00f8ring i boligen. Etter uttakelsen p\u00e5 C med medf\u00f8lgende turneringer og landskamper med overnatting, s\u00f8kte A i mars 2014 om ytterligere 11, 5 timer BPA per uke.
    Kommunens avslag av 3. juni 2014 fastsl\u00e5r at X timer per uker er tilstrekkelig til \u00e5 dekke A sitt behov for n\u00f8dvendige og forsvarlige tjenester, samt \u00e5 ha en aktiv og meningsfull fritid. Under punktet om saksutredning fremg\u00e5r blant annet f\u00f8lgende:
    \u00abI s\u00f8knaden om utvidet antall BPA-timer er det opplyst at du per i dag bruker totalt 405 timer per \u00e5r mer enn de timene med BPA som er innvilget. Begrunnelsen for dette er at du er mer aktiv innen C enn tidligere. Det er tidligere lagt til grunn at du benytter om lag 6 assistenttimer per dag til personlig stell og daglige gj\u00f8rem\u00e5l slik at 4 assistenttimer per dag gjenst\u00e5r til fritidsaktiviteter. Ettersom s\u00f8knaden om utvidet antall timer ikke knytter seg til endring i din helsetilstand, legger vi til grunn at ditt behov for hjelp til praktiske gj\u00f8rem\u00e5l og personlig stell fortsatt utgj\u00f8r det samme timetallet. Det \u00f8kte behovet for assistanse skyldes derfor at du benytter mer av din fritid til \u00e5 delta p\u00e5 reiser, stevner og konkurranser knyttet til C.
    Du har tidligere s\u00f8kt om utvidet antall BPA-timer, og fikk avslag p\u00e5 dette. Avslaget ble opprettholdt etter klage til Fylkesmannen. Fylkesmannens vedtak av 25.06.2009 ble blant annet begrunnet med at kommunens plikt begrenser seg til \u00e5 gi forsvarlige tjenester, og at kommunens innvilgelse av X timer BPA per uke l\u00e5 p\u00e5 et forsvarlig niv\u00e5. Det at du n\u00e5 velger \u00e5 prioritere C i langt st\u00f8rre grad enn tidligere, f\u00f8rer etter v\u00e5r oppfatning ikke til et \u00f8kt hjelpebehov, slik at ditt tjenestetilbud m\u00e5 utvides. Ut fra et likhetsprinsipp kan vi ikke se at det er grunnlag for ditt engasjement i denne idretten skulle tilsi et st\u00f8rre omfang av tjenester fra kommunen enn det andre brukere med samme funksjonsniv\u00e5 mottar.\u00bb.
    A ved Pasient- og brukerombudet i D p\u00e5klaget vedtaket. Det ble blant annet anf\u00f8rt at avslaget strider med FN-konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og dens tydeliggj\u00f8ring av hvordan rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres i praksis.
    Avslaget stadfestes deretter av Fylkesmannen i D. Det finner ikke grunn til \u00e5 omgj\u00f8re kommunens vedtak, da det ikke vurderes som \u00e5penbart urimelig. At bistand til deltakelse p\u00e5 landslaget ikke anses \u00e5 v\u00e6re en n\u00f8dvendig tjeneste, men derimot g\u00e5r utover hva som kan forventes av det kommunale tjenestetilbudet, st\u00f8ttes. Det vises til at CRPD heller ikke gir klageinstansen en rett til \u00e5 utvide kommunens plikt til \u00e5 yte tjenester utover det som anses som forsvarlig.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    A ved Pasient- og brukerombudet i D:<\/h4>\n

    A mener at B kommune ikke har foretatt en individuell vurdering av hennes behov for bistand til deltakelse i \u00f8nskede fritidsaktiviteter.
    A viser til at hennes aktivitetsniv\u00e5 har \u00f8kt betydelig etter at hun begynte med C og deretter ble tatt ut p\u00e5 landslaget. Kommunen har likevel ikke \u00f8kt omfang BPA. X timer per uke er utilstrekkelig, og medf\u00f8rer at hun ikke kan v\u00e6re med p\u00e5 sine \u00f8nskede fritidsaktiviteter. Dette fratar henne muligheten til en aktivitet som personer uten nedsatt funksjonsevne har. Avslaget blir dermed \u00e5penbart urimelig.
    Det opplyses at kommunen m\u00e5 tilrettelegge s\u00e5 langt som overhodet mulig for at A skal kunne drive p\u00e5 med idrett p\u00e5 \u00f8nsket niv\u00e5. Det vises til at CRPD er ratifisert, og dermed gjort til en del av norsk rett. At konvensjonen er gjort til norsk rett m\u00e5, i motsetning til hva Fylkesmannen i D anf\u00f8rer i sin stadfestelse, v\u00e6re gode nok f\u00f8ringer fra sentrale myndigheter ang\u00e5ende hvordan rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres i praksis. Det vises til hovedform\u00e5let om like og fullverdige rettigheter og artikkel 30 om deltakelse i idrett, ogs\u00e5 p\u00e5 toppniv\u00e5.
    Det opplyses videre at pasient- og brukerombudet har v\u00e6rt telefonisk i kontakt med E, som kan fortelle at han aldri har opplevd at en ut\u00f8ver som er avhengig av ekstra assistenttimer m\u00e5 takke nei til landslagsplass fordi vedkommende ikke f\u00e5r tilstrekkelig med kommunale tjenester til \u00e5 delta p\u00e5 samlinger, cuper og kamper.
    Ikke \u00e5 legge til rette for at A skal kunne drive med sin idrett, inneb\u00e6rer en forskjellsbehandling og diskriminering av henne fra kommunen. Hun har s\u00e5ledes rett p\u00e5 \u00e5 bli innvilget timer til bistand knyttet til deltakelse p\u00e5 landslaget i C.<\/p>\n

    B kommune:<\/h4>\n

    B kommune avviser at de ikke har foretatt en individuell vurdering av A sitt bistandsbehov. Kommunen mener avslaget ikke er i strid diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og\/eller CRPD.
    Kommunen opplyser at A lenge b\u00e5de har hatt et omfattende tjenestebehov og et tilbud om tjenester organisert via BPA, i tr\u00e5d med hennes egne \u00f8nsker. Ettersom hun kan disponere timene fritt innenfor rammene av tildelt bistand, m\u00e5 en kunne si at kommunens tjenestetilbud allerede av den grunn var individuelt tilrettelagt p\u00e5 en egnet m\u00e5te ut ifra hennes behov.
    I forbindelse med s\u00f8knadsbehandlingen, kartla kommunen A sitt uttalte behov for bistand. Det ble da brakt p\u00e5 det rene at hennes helsetilstand ikke hadde forverret seg. \u00d8kt bistandsbehov knyttet seg derimot til hennes deltakelse p\u00e5 landslaget i C. Kommunen kom etter en konkret vurdering til at en slik endring i aktivitetsniv\u00e5et ikke ga grunn til en utvidelse av tjenesteomfanget. Hennes individuelle behov ble her s\u00e5ledes hensyntatt.
    Kommunen opplyser \u00e5 ha ansvar for \u00e5 gi et forsvarlig og verdig tjenestetilbud, herunder legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid. At omfanget ligger p\u00e5 et forsvarlig niv\u00e5 har tidligere blitt bekreftet av Fylkesmannen i D to ganger. A s\u00f8kte ogs\u00e5 i 2009 om en utvidelse til Y timer BPA, og avslaget ble da som n\u00e5 stadfestet av klageinstansen som forsvarlig. Det er ingen grunn for \u00e5 hevde at avslaget diskriminerer A.
    Med gjeldende tjenestetilbudet har A minst fire timer daglig til disposisjon for \u00e5 kunne ivareta sin interesse for C. Dette utgj\u00f8r etter kommunens syn et betydelig bidrag til at hun skal kunne drive med idrett p\u00e5 lik linje med andre mennesker i samfunnet. Det kan imidlertid ikke v\u00e6re kommunens ansvar alene \u00e5 s\u00f8rge for at man skal kunne drive toppidrett. Flere akt\u00f8rer i samfunnet m\u00e5 p\u00e5 banen, og det er naturlig at idrettens egne organisasjoner har en stor del av ansvaret.
    Den 15. april 2014 var saksbehandler i kommunen i kontakt med landslagssjef E, som kunne opplyse at det varierer fra kommune til kommune hvor mye bistand som dekkes til den enkelte ut\u00f8ver. Fleridrettsforbundet dekker reisen til deltaker og assistenter. Det kan eventuelt s\u00f8kes st\u00f8tte fra frivillige organisasjoner.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Ombudets rolle<\/h4>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28.
    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 28 bokstav e.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h4>\n

    Det generelle diskrimineringsforbudet f\u00f8lger av \u00a7 5. Diskriminering er definert som direkte eller indirekte forskjellsbehandling. \u00a7 6 begrenser diskriminering til forskjellsbehandling som ikke har et saklig form\u00e5l, ikke er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og ikke er uforholdsmessig inngripende.
    Retten til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester f\u00f8lger av \u00a7 16. Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for \u00e5 sikre at personer med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r et likeverdig tilbud, jf. \u00a7 16 f\u00f8rste ledd andre punktum. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 16 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.
    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmedes barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 16 andre ledd.<\/p>\n

    Bevisregler<\/h4>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30.
    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.
    FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
    CRPD ble ratifisert av regjeringen 3. juni 2013 og tr\u00e5dte i kraft med virkning for Norge 3. juli 2013. For forhold som gjelder etter at CRPD ble ratifisert, er det \u00e5penbart at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal tolkes i lys av konvensjonen. Men det samme b\u00f8r ogs\u00e5 gjelde for forhold som fant sted f\u00f8r konvensjonen ble ratifisert.
    Form\u00e5let med CRPD er \u00e5 sl\u00e5 fast at de eksisterende menneskerettighetene ogs\u00e5 gjelder for mennesker med nedsatt funksjonsevne uten \u00e5 introdusere nye rettigheter. I tillegg inneb\u00e6rer signeringen av CRPD av regjeringen i 30. mars 2007 en forpliktelse til ikke \u00e5 opptre i strid med form\u00e5let med CRPD.
    Artikkel 3 inneholder grunnleggende prinsipper som skal anvendes ved tolkningen av bestemmelsene i konvensjonen. Relevante prinsipper i denne saken er bokstav
    a) respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til \u00e5 treffe egne valg, og uavhengighet,
    b) ikke-diskriminering,
    c) fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet,
    d) respekt for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og av menneskeheten, og
    e) like muligheter.
    Artikkel 30 omhandler retten til deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, forn\u00f8yelser og idrett. Partene skal treffe hensiktsmessige tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta p\u00e5 lik linje med andre i fritids- forn\u00f8yelses- og idrettsaktiviteter, herunder oppmuntre til og fremme deltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne i vanlige idrettsaktiviteter p\u00e5 alle niv\u00e5er, s\u00e5 langt det overhodet er mulig, jf. punkt 5. <\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Saken her reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om B kommunes avslag p\u00e5 A sin s\u00f8knad om ytterligere timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er i strid med plikten til egnet individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.
    Det er ikke tvilsomt at A har en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand og at den kommunale tjenesten hun har behov for er av varig art. Klager omfattes s\u00e5ledes av retten til individuell tilrettelegging av tjenestetilbudet. Uenigheten er knyttet til omfanget av tjenestetilbudet.
    Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 fatte vedtak om hvordan kommunen skal opptre for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 handle i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet kan heller ikke endre eller oppheve det underliggende forvaltningsvedtaket. V\u00e5r kompetanse begrenses til \u00e5 gi en uttalelse om hvorvidt avslaget inneb\u00e6rer ulovlig diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.
    Det framg\u00e5r av forarbeidene at klagemulighetene etter sektorlovgivningen b\u00f8r v\u00e6re utt\u00f8mt, slik de er i dette tilfellet, f\u00f8r ombudet realitetsbehandler saken, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 180.
    A er innvilget X timer BPA per uke. Seks timer benyttes til personlig stell og daglig gj\u00f8rem\u00e5l, mens fire timer gjenst\u00e5r til fritidsaktiviteter. Selv om aktivitetsniv\u00e5et hennes har \u00f8kt med \u00e5rene, har timetallet v\u00e6rt uendret. Klager anf\u00f8rer av den grunn at kommunen ikke har foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering av hennes s\u00e6rskilte bistandsbehov knyttet til deltakelse i \u00f8nskede fritidsaktiviteter, og at avslaget p\u00e5 s\u00f8knad om ytterligere timer BPA er i strid med tilretteleggingsplikten i dtl \u00a7 16.
    Det er i utgangspunktet klager som har bevisbyrden for at kommunen har handlet i strid med tilretteleggingsplikten, jf. bevisregelen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30. En p\u00e5stand fra A, eller den omstendighet at kommunen ikke har \u00f8kt tjenesteomfanget i takt med aktivitetsniv\u00e5et, er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden snur. P\u00e5standen m\u00e5 ogs\u00e5 st\u00f8ttes av andre omstendigheter som \u00abgir grunn til \u00e5 tro\u00bb at den tilretteleggingen kommunen har foretatt ikke er tilstrekkelig for henne.
    Ombudet vil f\u00f8rst bemerke at selv om A er innvilget BPA og dermed i utgangspunktet kan disponere timene fritt, inneb\u00e6rer ikke dette at kommunen n\u00f8dvendigvis har foretatt en egnet individuell tilrettelegging. Hvorvidt tilretteleggingsplikten er overholdt, m\u00e5 ogs\u00e5 etter ombudets syn vurderes ut i fra det tildelte tjenesteomfanget sett opp mot det s\u00e6rskilte tilretteleggingsbehovet.
    Klager anf\u00f8rer for det f\u00f8rste at kommunen ikke har foretatt en individuell vurdering av bistandsbehovet i etterkant av landslagsuttakelsen. Det kan ikke ombudet se at det er holdepunkter for. Av avslaget fremg\u00e5r at behovet for \u00f8kt assistanse anerkjennes. Samtidig viser kommunen til at det ikke foreligger noen endring i helsetilstanden som n\u00f8dvendiggj\u00f8r en utvidelse og at fylkesmannen tidligere har fastsl\u00e5tt at tildelte timetall dekker muligheten for en aktiv fritid p\u00e5 et forsvarlig niv\u00e5. Avslaget begrunnes med at et utvidet aktivitetstilbud knyttet til deltakelse p\u00e5 landslaget i C faller utenfor kommunens plikt til \u00e5 yte forsvarlige tjenester.
    Ombudet konstaterer ogs\u00e5 at Fylkesmannen, som klageinstans etter sektorlovgivningen, har stadfestet kommunens vurderinger som tilfredsstillende. Fylkesmannen er enig i kommunens argumenter om at A f\u00e5r dekket sine n\u00f8dvendige behov gjennom det niv\u00e5et hun har p\u00e5 tjenestene, og at bistand til deltakelse p\u00e5 landslaget i C ikke er en tjeneste som kommunen er forpliktet til \u00e5 yte, men derimot g\u00e5r utover det som kan forventes av en kommunal tjeneste. Ombudet bemerker at dersom de relevante sektormyndigheter i en klageomgang kommer til det ikke foreligger brudd p\u00e5 helse- og sosiallovgivningen, inneb\u00e6rer dette en klar presumsjon for at tilbudet
    ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.
    N\u00e5r det gjelder hva som ligger i en forsvarlig minstestandard, s\u00e5 vil det i all hovedsak basere seg p\u00e5 kommunens skj\u00f8nnsmessige vurderinger. Ombudet mangler kompetanse til \u00e5 endre, det vil si utvide eller innskrenke, kommunens plikter etter sektorlovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 44 (2008-2009) side 186. Ombudet m\u00e5 derfor v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderingene som tas, og har i praksis kun \u00e5pnet for \u00e5 overpr\u00f8ve faglige vurderinger i de tilfeller der de er fattet p\u00e5 \u00aburiktig eller sviktende grunnlag\u00bb, se sak 11\/816 og 12\/255. Ombudet kan ikke se at det er holdepunkter for dette i saken her.
    Klager anf\u00f8rer videre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) utvider kommunens plikt til \u00e5 yte tjenester overfor A. I likhet med klager, mener ombudet at muligheten for deltakelse i \u00f8nskede fritidsaktiviteter, herunder toppidrett, er viktig for livsutfoldelse uavhengig av fungering. At deltakelse i idrett p\u00e5 alle niv\u00e5er b\u00f8r ligge innenfor rammen av individuell tilrettelegging, samsvarer ogs\u00e5 best med CPRDs prinsipper om \u00e5 sikre fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet, herunder ved idrettsaktiviteter, jf. artikkel 3 og 30 punkt 5. En slik forst\u00e5else av loven kan imidlertid ikke legges til grunn.
    I likhet med fylkesmannen, konstaterer ombudet at CRPD isolert sett ikke utvider kommunens plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven til \u00e5 yte tjenester utover det som anes som forsvarlig. Den forplikter myndighetene til aktivt arbeid for \u00e5 sikre at personer med nedsatt funksjonsevne nyter likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter, men gir ingen nye rettigheter for enkeltpersoner. For \u00f8vrig er heller ikke dekning av assistanseutgifter ved fritidsaktiviteter i seg selv uttrykkelig fastsatt som en lovp\u00e5lagt tjeneste og kan etter ombudets mening ikke innfortolkes som en del av tjenestetilbudet. Som overfor nevnt, mangler ombudet kompetanse til \u00e5 utvide kommunens plikter etter sektorlovgivningen.
    Etter dette finner ombudet at det ikke er grunn til \u00e5 tro at A ikke har f\u00e5tt et likeverdig tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ombudet finner at kommunen har foretatt en individuell vurdering, og at tjenestetilbudet knytter seg til faglige vurderinger, som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve. Ombudet finner ikke at avslaget er fattet p\u00e5 uriktig eller sviktende grunnlag.
    Avslutningsvis vil ombudet bemerke at kommunens anf\u00f8rsel om at toppidrettsut\u00f8vere flest er avhengig av st\u00f8tte fra idrettens organisasjoner og sponsorer, jf. fremlagte saksfremlegg til kommunal klagenemnd, ikke n\u00f8dvendigvis vurderes som treffende. A sitt tilfelle dreier det seg om \u00e5 f\u00e5 bistand som henger sammen med hennes nedsatte funksjonsevne. Ombudet er derimot enige med kommunen hva gjelder at flere akt\u00f8rer i samfunnet b\u00f8r komme p\u00e5 banen for \u00e5 fremme deltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne i idrett p\u00e5 alle niv\u00e5er. For ordens skyld understrekes at idrettslag og andre frivillige organisasjoner ikke har noen plikt til \u00e5 foreta en individuell tilrettelegging for sine medlemmer, jf. Ot. Prp. Nr. 44 (2007-2008) side 181.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n

    B kommunes avslag p\u00e5 A sin s\u00f8knad om ytterligere timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er ikke i strid med plikten til egnet individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet tok stilling til om kommunen br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging av kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, da en person med omfattende bistandsbehov ikke fikk mer st\u00f8tte til deltakelse i toppidrett.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15076","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om kommunen br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging av kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, da en person med omfattende bistandsbehov ikke fikk mer st\u00f8tte til deltakelse i toppidrett.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/\",\"name\":\"15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om kommunen br\u00f8t plikten til individuell tilrettelegging av kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, da en person med omfattende bistandsbehov ikke fikk mer st\u00f8tte til deltakelse i toppidrett.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/","name":"15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15293\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/293 Egnet individuell tilrettelegging av BPA"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15076"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15076\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15076"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15076"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}