{"id":15091,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/","title":{"rendered":"14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\nKvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\n<p><span>Ombudet tok stilling om et brannvesen hadde brutt ulike bestemmelser i likestillingsloven, og kom fram til at brannvesenet hadde brutt likestillingsloven p\u00e5 flere omr\u00e5der.<\/span><\/p>\n<\/section>\n<section>\n<p>Ombudet tok stilling om et brannvesen hadde brutt ulike bestemmelser i likestillingsloven. Kvinnen hadde klagd p\u00e5 seksuell trakassering fra en brannmester. Ombudet kom etter en konkret vurdering til at brannvesenet ikke hadde gjort nok for \u00e5 forebygge seksuell trakassering og trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n<p>Ombudet pekte p\u00e5 at brannvesenet m\u00e5tte etablere egne rutiner for \u00e5 sikre at de ansatte f\u00e5r kunnskap om hvordan de skal g\u00e5 fram dersom de opplever trakassering, og hvordan selskapet skal h\u00e5ndtere slike saker. Ombudet pekte ogs\u00e5 p\u00e5 at kravene til arbeidsgiver om \u00e5 forebygge skjerpes i tilfeller hvor det har v\u00e6rt problemer med trakassering.<\/p>\n<p>Siden brannvesenet hadde tatt tak i saken ved \u00e5 gi brannmesteren en advarsel, i tillegg til at han ble degradert, kom ombudet til at tiltakene som var iverksatt var tilstrekkelige til \u00e5 oppfylle plikten til \u00e5 forhindre trakassering.<\/p>\n<p>Ombudet kom til at en engangsuttalelse fra en overordnet leder om at \u00abkvinnfolk ikke har noe i brannvesenet \u00e5 gj\u00f8re\u00bb var trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. I denne vurderingen sto maktforholdet mellom partene sentralt.<\/p>\n<p>Ombudet kom videre til at kvinnen hadde blitt utsatt for gjengjeldelse ved at hun hadde blitt nektet \u00e5 g\u00e5 kurs og blitt fratatt en vakt. Videre vurderte ombudet det slik at kvinnen hadde blitt diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn fordi hun ikke hadde f\u00e5tt tilpasset verneutstyr og garderobe.<\/p>\n<p>Ombudet konkluderte med at det forel\u00e5 brudd p\u00e5 likestillingsloven \u00a7\u00a7 5, 8, 9 og 25.<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Saksnummer: 14\/1303<\/strong><\/li>\n<li><strong>Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7\u00a7 5, 8, 9, 25.<\/strong><\/li>\n<li><strong>Dato for uttalelse: 09.03.15<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<h1>OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n<h2>Sakens bakgrunn<\/h2>\n<p>A fikk praksisplass i brannvesen X i august 2010. Praksisperioden hadde en varighet p\u00e5 9 m\u00e5neder. Etter endt praksisperiode har hun arbeidet som tilkallingsvikar i brannvesen X.<\/p>\n<p>A opplyser at hun ble utsatt for seksuell trakassering fra en overordnet brannmester, B, i l\u00f8pet av praksisperioden. Hun varslet om dette til dav\u00e6rende brannsjef Z, etter \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5 laveste niv\u00e5.<\/p>\n<p>Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om det foreligger brudd p\u00e5 ulike bestemmelser i likestillingsloven.<\/p>\n<p>Ombudet har mottatt omfattende dokumentasjon i saken. Gjengivelsen av partenes anf\u00f8rsler vil derfor begrenses til det som anses n\u00f8dvendig for \u00e5 vurdere om det har skjedd brudd p\u00e5 likestillingsloven.<\/p>\n<h2>Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n<h3>A:<\/h3>\n<p>A hevder hun har blitt diskriminert og trakassert i sitt arbeidsforhold.<\/p>\n<p>A viser til f\u00f8lgende hendelser:<\/p>\n<ol>\n<li>Seksuell trakassering fra en overordnet. Hun mener ledelsen har bagatellisert hendelsene og motarbeidet henne over tid.<\/li>\n<li>At hun er utsatt for gjengjeldelse etter at hun varslet om hendelsene i punkt 1. Hun viser til at hun har blitt nektet \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs, og at hun aktivt har blitt hindret i \u00e5 skaffe seg kurs p\u00e5 eget initiativ. A mener ogs\u00e5 at hun har blitt fors\u00f8kt presset ut av brannvesen X.<\/li>\n<li>Da hun begynte i jobben fikk hun ikke tilpasset verneutstyr. Hun m\u00e5tte bruke t\u00f8y som var beregnet for hennes mannlige kollegaer, og som var alt for stort. Dette resulterte i at hun snublet p\u00e5 grunn av lange bukseben i en r\u00f8ykdykkerinnsats. Ankelen er fremdeles skadet og hun har blitt anbefalt operasjon. Etter dette fikk hun verneutstyr i riktig st\u00f8rrelse. Enda senere fikk hun reservet\u00f8y i riktig st\u00f8rrelse.<\/li>\n<li>Hun ble kalt inn til samtale med dav\u00e6rende brannsjef og dav\u00e6rende beredskapsleder fordi de hadde h\u00f8rt rykter om at mannlige kollegaer hadde sett henne i boxershorts og trenings-bh. Hendelsen skjedde i forbindelse med en \u00f8velse i overflateredning, hvor de m\u00e5tte skifte til redningsdrakter. Kollegaene hennes hadde ogs\u00e5 kun boxershorts og ingen av kollegaene f\u00f8lte seg ukomfortable i en slik situasjon. A mener omskiftningen var n\u00f8dvendig for effektiv innsats. Brannsjefen og beredskapslederen sa de var bekymret for hvordan hun fremsto. Ingen av de mannlige kollegaene eller utrykningslederen ble kalt inn til samtale.<\/li>\n<li>En periode fra saken i punkt 1 ble kjent til for ca \u00bd \u00e5r siden fikk hun tildelt skifteplass for utrykningst\u00f8y i en gammel grovdusj, som er b\u00e5de m\u00f8kkete og har rist p\u00e5 gulvet. Den var sv\u00e6rt liten og ikke egnet til form\u00e5let. F\u00f8r dette skiftet hun sammen med de andre kollegaene. Hun skriver at de ikke skiftet alt t\u00f8yet, slik at det \u00e5 v\u00e6re to kj\u00f8nn p\u00e5 samme sted var uproblematisk. Hun mener at det uansett kunne det v\u00e6rt l\u00f8st ved at hun fikk et skjermet hj\u00f8rne av garderoben.<\/li>\n<li>Hun opplyser at en kollega av henne spurte henne i p\u00e5h\u00f8r av dav\u00e6rende beredskapsleder om hva hun egentlig gjorde i denne jobben. Det ble uttalt at: \u00abKvinnfolk er jo uansett ikke brukandes til en dritt!\u00bb. Beredskapslederen bare gliste av kommentaren.<\/li>\n<li>I e-post fra As tillitsvalgt i brannvesen X av 1. september 2014 st\u00e5r det at brannsjefen har uttalt til noen kollegaer at: \u00abkvinnfolk har ikke noe i brannvesenet \u00e5 gj\u00f8re!\u00bb. A klager p\u00e5 dette utsagnet.<\/li>\n<\/ol>\n<h4>1. Seksuell trakassering og bagatellisering fra arbeidsgiver<\/h4>\n<p>Etter at hun fortalte tidligere brannsjef Z om trakasseringen, ble A kalt inn til m\u00f8te. M\u00f8tet endte med at det ble skrevet en avtale om at B fratr\u00e5dte stillingen som brannmester og ble satt ned til konstabel. B fikk muligheten til \u00e5 sende epost via Z om at han frivillig fratr\u00e5dte stillingen, grunnet et \u00f8nske om mindre ansvar. A opplyser at Z sa at han ikke kunne fortelle de ansatte den sanne grunnen til fratredelsen, men at hun stod fritt til \u00e5 gj\u00f8re dette selv. Han oppfordret henne til \u00e5 gj\u00f8re dette. A opplyser at hun valgte \u00e5 fortelle de andre i beredskapen om forholdene. En kollega valgte \u00e5 konfrontere B, noe som f\u00f8rte til at B dro fra jobb midt i vakten. A ble oppringt av kollegaen fordi han og resten av laget var redd for hva B kunne finne p\u00e5. Hun blir oppfordret til \u00e5 l\u00e5se d\u00f8ra hjemme eller komme for \u00e5 sove p\u00e5 stasjonen. Dette f\u00f8rte til at hun ble livredd, og ikke fikk sove p\u00e5 flere netter.<\/p>\n<p>Etter \u00e5 ha mottatt redegj\u00f8relse fra Xs advokat i saken, skriver A at hun synes det er vondt \u00e5 lese at X fors\u00f8ker \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at hun har skyld i den seksuelle trakasseringen. A skriver at det er bevist utover enhver tvil at det har skjedd seksuell trakassering, noe B selv har innr\u00f8mmet. Hun vil derfor ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette.<\/p>\n<p>Hun reagerer p\u00e5 at det antydes at hun har hatt et forhold til en av brannmestrene p\u00e5 X p\u00e5 bakgrunn av en mail som skulle ha blitt sendt. Hun skriver at p\u00e5standen er uten rot i virkeligheten, og at hun \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 tilsendt denne e-posten slik at hun kan im\u00f8teg\u00e5 dette punktet. Hun tilbakeviser ogs\u00e5 punktet om at hun skulle ha f\u00e5tt noen fordeler som f\u00f8lge av trakasseringssaken.<\/p>\n<h4>2. Gjengjeldelse p\u00e5 grunn av varsling<\/h4>\n<p><strong>2.1 Perioden etter at hun varslet om trakassering <\/strong><\/p>\n<p>A opplyser at h\u00e5ndteringen av denne personalsaken, samt en rekke andre beslutninger og avgj\u00f8relser gjennom \u00e5rene f\u00f8rte til at Z m\u00e5tte fratre sin stilling og jobbe p\u00e5 forebyggende avdeling frem til han oppn\u00e5dde pensjonsalder.<\/p>\n<p>Etter at Z gikk av ble C konstituert brannsjef. A skriver at C er en god kamerat av B, og at hun kontaktet ham for et m\u00f8te. Bakgrunnen var situasjonen med B, og den generelt d\u00e5rlige kommunikasjonen mellom henne og C. A skriver at hun sendte to tekstmeldinger og en e-post, men at disse ble avsl\u00e5tt. C skylder p\u00e5 en hektisk timeplan. Hun kontaktet derfor fagforeningen, som tok en telefon til C. M\u00f8te ble deretter satt opp dagen etter. A opplyser at C tok med seg konstituert beredskapssjef H p\u00e5 m\u00f8tet, uten at hun ble informert om dette. Hun m\u00f8tte derfor alene. De opplyste at de ikke \u00f8nsket videre kjennskap til saken med A, siden tidligere brannmester B hadde tatt beslutningene og den var ferdigbehandlet. A skriver at C avkreftet at det var d\u00e5rlig kommunikasjon mellom dem. P\u00e5 slutten av m\u00f8tet ble hun beordret til \u00e5 skrive under p\u00e5 en forh\u00e5ndskrevet avtale, hvor det sto at personalsaken var ute av verden og at hun heretter skulle bidra til mer ro og orden. A viser til at hun skrev under fordi hun ikke f\u00f8lte at hun hadde noe valg, og at hun var av den oppfatning at B aldri skulle bli noe annet enn brannkonstabel.<\/p>\n<p>A uttaler at hun og de andre kunne merke en tydelig forskjell i hum\u00f8ret til B v\u00e5ren 2014. Hun skriver at B fortalte en brannmester at han var glad fordi han hadde sonet ferdig straffen sin. Han fortalte om en skriftlig avtale som ble skrevet i slutten av 2011, hvor det stod at han etter to \u00e5r sto fritt til \u00e5 s\u00f8ke stilling som brannmester og underbrannmester. A hadde ikke f\u00e5tt opplysninger om denne avtalen. Hun ringte derfor fagforeningen og tidligere brannmester, Z, som bekreftet at en slik avtale var skrevet. Kort tid etter ble det utlyst en stilling som underbrannmester.<\/p>\n<p>A opplyser at hun informerte personalansvarlig, D, om at det ville p\u00e5virke henne psykisk hvis B kom tilbake i en lederstilling. A sa at hun slet p\u00e5 jobb fordi hun f\u00f8lte seg utilpass og krenket. Personalsjefen sa at hun ville ta dette videre med brannsjefen, E. Hun ba om \u00e5 bli kontaktet f\u00f8r p\u00e5ske, slik at hun kunne vite hvordan hun skulle forholde seg til situasjonen og hva de tenker \u00e5 gj\u00f8re. A skriver at hun ikke ble kontaktet, og at hun enda ikke har h\u00f8rt noe. Hun opplyser at stillingen som underbrannmester enn\u00e5 ikke er blitt besatt, av \u00e5rsaker som er ukjent for henne.<\/p>\n<p>Slik A ser det ble ikke B nedgradert, men omorganisert. Hun viser til at han fikk beholde sin gamle l\u00f8nn da han gikk fra brannmester til konstabel. Hun mener det er et rimelig krav at X s\u00f8rger for at B ikke kommer i en posisjon hvor han kan lede henne eller andre kvinner i fremtiden. Hun mener det burde blitt unng\u00e5tt at hun ble skadelidende i form av f\u00e6rre vikarvakter siden de ikke jobbet p\u00e5 samme skift og skiftlag. For henne har denne saken v\u00e6rt sv\u00e6rt belastende og til tider fremkalt sterk frykt for hva B kan v\u00e6re i stand til \u00e5 gj\u00f8re. Hun skriver at n\u00e5r brannvesenet ikke virker interessert i \u00e5 skaffe seg full oversikt i saken, og vurderer \u00e5 ansette ham som underbrannmester, f\u00f8les det som de legitimerer trakasseringen.<\/p>\n<p><strong>2.2 Grunnkurs og organisering av arbeid<\/strong><\/p>\n<p>A skriver at hun \u00f8nsket \u00e5 melde seg p\u00e5 grunnkurs for \u00e5 \u00f8ke sin kompetanse innen redningstjenesten i 2011. C sa at de ikke sendte vikarer, kun fast ansatte. If\u00f8lge A manglet ingen av de fast ansatte grunnkurs p\u00e5 dette tidspunktet. Hun skriver at det ogs\u00e5 var mulig \u00e5 melde seg p\u00e5 kurset som privatperson, noe hun \u00f8nsket. For \u00e5 f\u00e5 denne muligheten m\u00e5tte brannsjefen bekrefte ved en underskrift at hun tilh\u00f8rte hans brannvesen. C nektet \u00e5 gj\u00f8re dette. A opplyser at hun ogs\u00e5 tilb\u00f8d seg \u00e5 betale kost og losji selv, og at hun ikke ville kreve l\u00f8nn under det \u00e5tte uker lange oppholdet. Til tross for dette ble hennes \u00f8nske likevel avvist og hun fortsatte \u00e5 jobbe som tilkallingsvikar.<\/p>\n<p>Hun opplyser videre at hun i 2012 tok initiativ til et m\u00f8te med A og C for \u00e5 f\u00e5 til en bedre arbeidsordning. Dette f\u00f8rte til at hun ble tatt av vikarlisten. Da hun konfronterer dav\u00e6rende beredskapssjef om hvorfor, fikk hun sp\u00f8rsm\u00e5l om hun var klar for \u00e5 begynne igjen. Hun opplyste om at hun aldri hadde blitt spurt om hun \u00f8nsket \u00e5 bli tatt av vikarlisten.<\/p>\n<p>A opplyser at de ansatte i brannvesen X h\u00f8sten 2013 ble oppfordret av kompetanseansvarlig til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs, dersom de \u00f8nsket bredere kompetanse. A skriver at hun viste interesse for et deltidsgrunnkurs som skulle holdes i regi av deres brannvesen. Hun ga uttrykk for at hun kunne delta uten kostnad for selskapet. Kompetanseansvarlig ble overrasket over at hun ikke hadde kurset, da det var p\u00e5krevd for vikarer. Hun fikk opplyst at det var minst tre ledige plasser p\u00e5 kurset, og ble oppfordret til \u00e5 s\u00f8ke skriftlig. F\u00f8r hun fikk svar p\u00e5 s\u00f8knaden var kompetanseansvarlig i kontakt med C. Hun fikk vite at C ikke \u00f8nsket at hun tilegnet seg dette kurset, og hun fikk derfor avslag p\u00e5 s\u00f8knaden.<\/p>\n<p>I juni 2014 ble det bestemt av X at alle som jobbet som vikarer i brannvesenet skulle ha grunnkurs. Vilk\u00e5ret skulle gjelde fra 1. september 2014. A skriver at hun var den eneste av vikarene som ikke hadde grunnkurs, og den eneste det nye vilk\u00e5ret ville g\u00e5 utover. Hun opplyser videre at det ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om denne avgj\u00f8relsen fra tillitsvalgt og andre brannmestere, men at ledelsen har st\u00e5tt ved avgj\u00f8relsen. Dette kravet ville f\u00f8re til at hun ikke kunne jobbe mer, og var bakgrunnen for klagen til LDO.<\/p>\n<p>A mener brannvesenet aktivt har hindret henne i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs, selv om hun var villig til \u00e5 betale selv. Hun mener det ikke kan tolkes som noe annet enn en gjengjeldelse. Hun anf\u00f8rer at det er urimelig \u00e5 kreve at hun skal selge huset, ta med seg mann og barn og flytte et annet sted for \u00e5 bli deltisbrannkonstabel. Hun hevder at brannvesenet har satt henne i en umulig situasjon. Hun peker p\u00e5 at de skriver at de vil foretrekke personer med grunnkurs dersom de skal ansette noen, men at de ikke vil gi grunnkurs hvis man ikke er fast ansatt. Siden hun er den eneste uten grunnkurs p\u00e5 stasjonen, vil dette si at alle de andre vikarene har et fortrinn fremfor henne dersom det blir ledig stilling.<\/p>\n<p>A skriver at kravet til grunnkurs for vikarer kom kort tid etter at hun hadde spurt D om det var tilfelle at de vurderte \u00e5 ansette B som underbrannmester. D bekreftet at de gjorde det, hvorp\u00e5 A gjorde det klart at hun synes det var helt uakseptabelt. Ansettelsen av underbrannmester ble utsatt og nye krav til vikarer iverksatt. A mener det er naturlig \u00e5 se dette i sammenheng, og at dette er nok en gjengjeldelse. D lovet \u00e5 ta henvendelsen hennes opp med brannsjefen, og sa hun forsto hennes synspunkt. A skriver at hun fremdeles venter p\u00e5 tilbakemelding.<\/p>\n<p>X har skrevet i sin tilbakemelding til LDO at kravet om grunnkurs ogs\u00e5 ville f\u00e5 konsekvenser for en annen vikar. A skriver at det ikke har v\u00e6rt mulig for henne eller noen av hennes kollegaer \u00e5 finne ut hvilken annen vikar som ikke har grunnkurs. Alle vikarene hevder \u00e5 ha det. Hun hevder det er helt klart at hun var den eneste som ville bli rammet av denne avgj\u00f8relsen.<\/p>\n<p>A uttaler at siden hun var den eneste vikaren som ikke har grunnkurs s\u00e5 ville dette v\u00e6re en effektiv m\u00e5te \u00e5 nekte henne fast ansettelse p\u00e5, siden alle andre s\u00f8kere ville v\u00e6re bedre kvalifisert enn henne. Derfor blir det usaklig \u00e5 hindre henne i \u00e5 ta n\u00f8dvendig utdannelse med denne begrunnelse.<\/p>\n<h4>Rutiner for h\u00e5ndtering av seksuell trakassering<\/h4>\n<p>A skriver at selskapet ikke har noen rutiner for h\u00e5ndtering av seksuell trakassering eller lignende forhold. Det er i alle fall ikke mulig \u00e5 finne noe slikt i HMS-systemet p\u00e5 brannstasjonen.<\/p>\n<h4>Vernet\u00f8y<\/h4>\n<p>A skriver at det ikke var tilgjengelig vernet\u00f8y i hennes st\u00f8rrelse da hun startet i firmaet. Det hun fikk utdelt var for stort, noe som medf\u00f8rte at hun snublet i for lange bukseben. I tillegg var jakken og hanskene for store, noe som skapte utfordringer for henne i innsats. Hun ba lederne og verneombudet om tilpasset verneutstyr flere ganger, men fikk til svar at dette var for dyrt. F\u00f8rst etter en arbeidsulykke h\u00f8sten 2011, hvor hun falt ned en trapp og \u00f8dela ankelen som f\u00f8lge av den lange vernebuksen, ble det g\u00e5tt til innkj\u00f8p av passende vernet\u00f8y. Passende jakke kom senere, da den jakken hun hadde var blitt \u00f8delagt. Reservet\u00f8y fikk hun f\u00f8rst sommeren 2014. Etter As mening skal det ikke ta over et \u00e5r \u00e5 fremskaffe vernet\u00f8y som passer. Hun opplyser ogs\u00e5 at ingen av hennes mannlige kollegaer m\u00e5tte bruke utstyr som ikke passet.<\/p>\n<h4>Garderobeforhold<\/h4>\n<p>Etter \u00e5 ha mottatt tilbakemelding fra X p\u00e5 vegne av advokat F valgte A \u00e5 komme med en ytterligere tilbakemelding vedr\u00f8rende garderobeforholdene p\u00e5 brannstasjonen.<\/p>\n<p>A skriver at det er riktig at brannstasjonen ikke er optimalt utformet med tanke p\u00e5 garderobefasiliteter. Hun skriver at det er to former for garderober. En brukes i forbindelse med dusjing og trening. Her er man naken, og denne er forbeholdt hennes mannlige kollegaer. Den andre er utrykningsgarderoben. I denne garderoben skiftes det fra stasjonsuniform til utrykningst\u00f8y. Her er man ikke naken, men kler av seg til undert\u00f8y i enkelte sammenhenger. Hun skriver at det var i denne garderoben en av hennes mannlige kollegaer f\u00f8lte det ubehagelig at hun var til stede. Hun m\u00e5tte derfor skifte i en liten grovdusj. A skriver at grovdusjen er et lite rom hvor man skyller av den verste forurensningen fra kl\u00e6r og st\u00f8vler etter brann, f\u00f8r det skal vaskes. Hun skriver at rommet ikke egner seg til \u00e5 skifte i fordi det er forurenset, trangt og med en rist p\u00e5 gulvet, samtidig som det er tiln\u00e6rmet lydtett. P\u00e5 grunn av dette var det umulig for henne \u00e5 h\u00f8re hvilke beskjeder som ble gitt ved utrykning. Hun mener det var et helt un\u00f8dvendig tiltak \u00e5 bli henvist til \u00e5 bruke grovdusjen til et av- og p\u00e5kledningsrom for verneutstyr, da andre l\u00f8sninger \u00e5penbart var bedre. A skriver at tiltaket ble iverksatt etter at hun klaget p\u00e5 trakasseringen fra B. N\u00e5 har hun f\u00e5tt tildelt et usjenert hj\u00f8rne i garderoben hvor de andre er igjen. Dette hj\u00f8rnet er slik utformet at hennes kollegaer har mulighet til \u00e5 skifte uten at hun ser dem, og er en mye bedre l\u00f8sning.<\/p>\n<p>A skriver at det er riktig at det er dusj p\u00e5 soverommene, og at det er en akseptabel l\u00f8sning for \u00e5 kunne skifte til treningst\u00f8y og dusje usjenert. Hun mener imidlertid at det ikke er optimalt, da man drar med seg forurensing fra innsatser inn p\u00e5 soverommet for \u00e5 dusje etter brann. Dette er likevel en l\u00f8sning som er den beste i dag, og som hun bruker. Hun opplyser at det er sant at hun ved en anledning har tatt badstue sammen med sine kollegaer. Hun hevder at det var kollegaene som inviterte henne, og at alle hadde treningst\u00f8y eller dekkende undert\u00f8y p\u00e5. A skriver at dette var helt ok for alle parter, og at det skjedde en gang. Hun har aldri dusjet sammen med sine mannlige kollegaer, eller delt garderobe med disse. Hun skriver at de aldri har sett hverandre nakne, og at hun synes det er sv\u00e6rt alvorlig og meget krenkende at slikt hevdes i et brev til LDO.<\/p>\n<p>A har lagt ved et brev fra beredskapsavdelingen ved X, hvor 15 av hennes kollegaer har skrevet under. I dette st\u00e5r det at ingen har opplevd hennes oppf\u00f8rsel som fl\u00f8rtende eller upassende. De skriver at de aldri har opplevd at hun har spilt p\u00e5 det at hun er kvinne for \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e6rfordeler. Det er heller ingen som har hatt et kj\u00e6reste- eller seksuelt forhold til henne, eller v\u00e6rt gjort fors\u00f8k p\u00e5 det. Hun har aldri delt dusj eller garderobe med noen av dem, og ingen har sett henne naken. De skriver at de reagerer sterkt p\u00e5 ledelsens p\u00e5stander rundt dette.<\/p>\n<h4>Vakter<\/h4>\n<p>A skriver at det er grunn til \u00e5 tro at det er flere vakter hun ble fratatt p\u00e5 grunn av klagen, men hun holder seg til det som kan f\u00f8res bevis for. Dagen hun viser til er 24. juni 2014, og ikke datoen advokaten viser til i sin redegj\u00f8relse.<\/p>\n<p>Tillitsvalgt i X, G, skriver at da lederen fikk vite at A ville ta vakten, sa han at han skulle fikse det p\u00e5 en annen m\u00e5te. L\u00f8sningen ble at vakten ble delt i to, og at siste del ble gitt til en deltidsbrannmann som aldri har v\u00e6rt der f\u00f8r. G skriver at i dette tilfellet ble internkontrollforskriften brutt, fremfor \u00e5 gi A flere vakter.<\/p>\n<h4>Utbetaling av l\u00f8nn<\/h4>\n<p>A mener det er urimelig at hun skulle m\u00e5tte vente en m\u00e5ned ekstra p\u00e5 l\u00f8nn fordi X gj\u00f8r en feil. Hun skriver at det er fullt mulig \u00e5 f\u00e5 til en etterbetaling og at hennes mannlige kollegaer f\u00e5r dette. Hun skriver at det er riktig at det ordnet seg, men det var etter press.<\/p>\n<h3>KS Advokatene ved F p\u00e5 vegne av X:<\/h3>\n<p>Advokat F avviser As p\u00e5stander om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse.<\/p>\n<h4>Trakassering<\/h4>\n<p>Advokat F skriver at if\u00f8lge D hadde brannsjefen selv erfaringer med A som gjorde at han kunne ha en forst\u00e5else for synspunktene til B. A spilte p\u00e5 at hun er kvinne i sin kontakt med menn. D hadde selv sett en sms hvor det sto noe som at \u00abhello handsome, dette fiksar vi saman\u00bb. Dav\u00e6rende brannsjef var om lag 30 \u00e5r eldre enn A og en slik kommunikasjonsform fra en ung vikar til sin \u00f8verste sjef fremst\u00e5r som spesiell og utfordrende i et lederperspektiv. Et annet tilfelle var da en av brannmestrene ved en feiltakelse sendte ut en e-post til en gruppe, men der e-posten kun var tiltenkt A, der innholdet ga sterke indikasjoner p\u00e5 at det var s\u00e6rlig n\u00e6r kontakt mellom A og denne brannmesteren.<\/p>\n<h4>H\u00e5ndtering av trakasseringssak<\/h4>\n<p>Advokat F skriver at det er mange som har tatt hensyn til A. Han viser til at det har v\u00e6rt utfordrende for ledelsen av selskapet \u00e5 ta hensyn til trakasseringen, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 komme i en situasjon hvor A f\u00e5r fordeler ikke andre vikarer f\u00e5r.<\/p>\n<p>Advokat F opplyser at B ble degradert fra brannmester til brannkonstabel som f\u00f8lge av at han hadde skrevet trakasserende tekstmeldinger til A. Han fikk ogs\u00e5 en skriftlig advarsel fra X.<\/p>\n<p>Han uttaler videre at trakasseringssaken ble h\u00e5ndtert etter vanlig HMSprosedyre i selskapet. A hadde skrevet avviksmelding 6. oktober 2011. Etter dette hadde brannsjefen samtale med A om forholdet. Brannsjefen vurderte at saken var et brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven, likestillingsloven og straffeloven. I tillegg forel\u00e5 det brudd p\u00e5 interne regler i selskapet. Den 13. oktober 2011 hadde brannsjefen en samtale med B, blant annet om hans syn p\u00e5 kvinnelige brannkonstabler.<\/p>\n<p>Selskapet vurderer det slik at de har rutiner om trakassering m.m. Det er derfor ikke utarbeidet egne prosedyrer for tilfeller av seksuell trakassering. Nye tilfeller vil bli unders\u00f8kt s\u00e5 godt som mulig og avsluttet slik saken er opplyst. N\u00e5r det gjelder saksbehandlingen vil det ikke v\u00e6re vesentlige forskjeller om saken gjelder rus, underslag eller trakassering. De unders\u00f8ker om det foreligger grunnlag for en reaksjon, og m\u00e5 komme med en reaksjon som er saklig slik saken er opplyst.<\/p>\n<p>Advokat F skriver at det ikke er grunnlag for \u00e5 hevde at reaksjonen mot B, i form av advarsel og degradering er uforholdsmessig mild og slik sett trakasserende ovenfor A. Han skriver at det tvert imot er en risiko for at en oppsigelse ville blitt underkjent av domstolene.<\/p>\n<p>Advokat F skriver at det ikke finnes hjemmel for \u00e5 forby B \u00e5 s\u00f8ke ledige stillinger i selskapet som brannkonstabel, men at han har et forhold med trakassering p\u00e5 CVen selvsagt vil telle negativt for ham. Hvis han f\u00e5r en slik stilling, vil det fortsatt v\u00e6re mulig \u00e5 skjerme A slik at hun slipper \u00e5 jobbe med B. Gitt disse forutsetninger, skriver advokat F at det ikke vil bli regnet som trakasserende for A at B f\u00e5r stilling som brannmester igjen.<\/p>\n<h4>Vernet\u00f8y<\/h4>\n<p>X har opplyst at de ikke hadde alt verneutstyr i As st\u00f8rrelse, og at dette m\u00e5tte skaffes. Selskapet har ikke opplysninger som tilsier at dette tok uforholdsmessig lang tid eller at den lange tidsbruken var begrunnet i et \u00f8nske om \u00e5 ramme A. Advokat F skriver at det ikke l\u00e5 noe diskriminerende eller trakasserende i at A ikke fikk tilpasset vernet\u00f8y med en gang.<\/p>\n<h4>Garderobeforhold<\/h4>\n<p>Advokat F opplyser at brannstasjonen i brannvesen X ikke har to garderober, og at brannstasjonen ble bygd p\u00e5 en tid der en ikke tok h\u00f8yde for at man ogs\u00e5 m\u00e5tte ha garderobeanlegg for kvinnelige brannkonstabler. Etter X sitt syn hadde A et alternativ til garderobe, siden det var soverom med dusj p\u00e5 brannstasjonen. Det var avklart med verneombud at disse soverommene kunne brukes i forbindelse med dusjing, selv om det ikke var optimalt. A valgte selv ikke \u00e5 benytte seg av dette alternativet. Hun dusjet og tok sauna sammen med de mannlige brannkonstablene. F skriver at det X kunne kritiseres for var at det ikke ble avklart med det \u00f8vrige mannskapet om det var greit for dem at A valgte \u00e5 dele garderobeanlegg med dem.<\/p>\n<p>F mener p\u00e5 bakgrunn av dette at det ikke er grunnlag for \u00e5 hevde at X har diskriminert eller trakassert A fordi hun ikke hadde egen tilgang til garderobe og dusj.<\/p>\n<h4>Grunnkurs<\/h4>\n<p>Selskapet har hatt som praksis \u00e5 tildele utdanning kun til fast ansatte. I og med at A var vikar har hun ikke f\u00e5tt tilbud om grunnkurs. Det har heller ingen andre vikarer f\u00e5tt. Advokat F skriver at det er likebehandling p\u00e5 dette punkt. Siden kravet til grunnkurs gjelder begge kj\u00f8nn, kan det ikke v\u00e6re diskriminerende.<\/p>\n<p>Advokat F opplyser videre at det er mange av vikarene som har grunnkurs. \u00c5rsaken til dette er at de ofte har fast stilling som brannmannskap hos en annen arbeidsgiver, og at de f\u00e5r videreutdanningen sin der.<\/p>\n<p>Bakgrunnen for Xs praksis om at tilbud om utdanning f\u00f8rst blir gitt etter at en er fast ansatt er det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet som gjelder ved offentlige ansettelser. En vikar med grunnkurs vil ofte bli vurdert som best kvalifisert til fast stilling sammenlignet med andre vikarer. Selskapet har derfor ikke \u00f8nsket \u00e5 legge til rette for at vikarer med god r\u00e5d kunne kj\u00f8pe seg til en bedre posisjon gjennom \u00e5 betale grunnkurset selv. X er ikke kjent med at andre har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 ta kurs for egen regning.<\/p>\n<p>Selskapet har opplyst A om at det er en annen vei til grunnkurs. Hun har f\u00e5tt opplyst, i e-post av 4. november 2013, at ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 stilling som deltidsmannskap vil hun f\u00e5 grunnkurs dersom hun f\u00e5r stillingen.<\/p>\n<p>Advokat F opplyser at selskapet har hatt en revisjon av kompetanseplanene sine, og bestemt seg for at kompetansen til vikarene skal \u00f8kes. Det vil derfor bli stilt vilk\u00e5r om grunnkurs ogs\u00e5 for vikarene. De vikarene som ikke har grunnkurs, vil f\u00e5 tilbud om dette for egen kostnad.<\/p>\n<p>Selskapet tilbakeviser at de nye reglene kun ville g\u00e5 ut over A. Det var en person til de nye kravene kunne f\u00e5tt konsekvenser for. Forskjellen mellom han og A var at han ikke er r\u00f8ykdykker, noe A er. Denne personen kunne derfor ta vikaroppdrag uten grunnkurs.<\/p>\n<h4>Utsagn om kvinner<\/h4>\n<p>Selskapet er ikke kjent med episoden hvor en kollega skal ha uttalt at \u00abkvinnfolk er jo ikke brukandes til en dritt\u00bb, og kan ikke kommentere denne p\u00e5 annen m\u00e5te enn at det er uakseptabelt.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder utsagnet fra n\u00e5v\u00e6rende brannsjef om at man ikke burde ha kvinner i brannvesenet, bekrefter han \u00e5 ha sagt dette. Utsagnet skal imidlertid ikke bli tolket trakasserende. Utsagnet skal tolkes i den konteksten at A har sterk innvirkning p\u00e5 noen av mannskapet. Utsagnet skal tolkes som en frustrasjon over at noen av mannskapet ikke er tilstrekkelig karakterfaste i m\u00f8te med en kvinnelig kollega. Det er alts\u00e5 ikke en kritikk mot A.<\/p>\n<h4>Vakter<\/h4>\n<p>Det blir hevdet at A har blitt fratatt en vakt. Selskapet legger til grunn at det blir referert til et tilfelle fra 13. juli i \u00e5r. At A i dette tilfellet ikke fikk g\u00e5 en vakt, skyldes reglene i arbeidsmilj\u00f8loven om overtid. A hadde da g\u00e5tt for mange vakter etter hverandre. Selv om hun ikke fikk arbeide vakten, fikk hun l\u00f8nn. Selskapet mener at det ikke er grunnlag for \u00e5 hevde at selskapet har trakassert A ved \u00e5 frata henne denne vakten.<\/p>\n<h4>Utbetaling av l\u00f8nn<\/h4>\n<p>Selskapet opplyser at A tok kontakt 28. august fordi hun mente hun ikke hadde f\u00e5tt utbetalt alt hun hadde krav p\u00e5. Mandag 1. september tok D tak i dette, og oppdaget at det ikke bare var slik at A ikke hadde f\u00e5tt utbetalt alt hun mente \u00e5 ha krav p\u00e5, men ogs\u00e5 at A selv hadde glemt \u00e5 f\u00f8re opp ytterligere timer. Alt ble rettet og alt var utbetalt 12. september. Selskapet mener feilen ble korrigert s\u00e5 raskt som praktisk mulig, og at dette ikke medf\u00f8rer brudd p\u00e5 likestillingsloven.<\/p>\n<h4>Tilrettelegging<\/h4>\n<p>Advokat F skriver at det ikke er tvil om at A har m\u00f8tt p\u00e5 noen utfordringer som vikar i X. Han skriver at alle fasiliteter ikke var tilrettelagt for begge kj\u00f8nn, men at selskapet har lagt til rett for dette innenfor realistiske rammer. I den grad tilretteleggingen ikke var s\u00e5 god som en skulle ha \u00f8nsket, skyldes ikke dette diskriminering, men hva som har v\u00e6rt praktisk mulig \u00e5 f\u00e5 til.<\/p>\n<h2>Rettslig grunnlag<\/h2>\n<p>Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n<h3>Likestillingsloven<\/h3>\n<p>Den 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny likestillingslov i kraft. Den nye loven videref\u00f8rer i all hovedsak reglene som fremgikk av den tidligere loven. Rettsreglene og rettstilstanden er derfor i stor grad er den samme. Ettersom A opplyser om at hun fremdeles opplever \u00e5 bli diskriminert av brannvesen X, er diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5lene saken reiser del av et p\u00e5g\u00e5ende forhold. P\u00e5 denne bakgrunn vil de nye bestemmelsene i lov av 2013 i utgangspunktet legges til grunn i vurderingen av saken.<\/p>\n<p>Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n<p>Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n<p>Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n<p>Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n<p>Trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og seksuell trakassering er forbudt, jf. \u00a7 8 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n<p>Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, jf. \u00a7 8 andre ledd f\u00f8rste punktum.<\/p>\n<p>Med seksuell trakassering menes u\u00f8nsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer, jf. \u00a7 8 andre ledd andre punktum.<\/p>\n<p>Ombudet h\u00e5ndhever ikke forbudet mot seksuell trakassering i \u00a7 8, jf. \u00a7 26 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n<p>Arbeidsgiver skal forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre at det forekommer trakassering i strid med \u00a7 8, jf. \u00a7 25. Denne bestemmelsen h\u00e5ndheves av ombudet, jf. \u00a7 26.<\/p>\n<p>Det fremg\u00e5r av likestillingsloven \u00a7 9 at \u00abdet er forbudt \u00e5 gj\u00f8re gjengjeld mot noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 denne loven (\u2026)\u00bb. Hvilke handlinger som regnes som gjengjeldelser beror p\u00e5 en konkret vurdering. Generelt kan man si at handlinger og uttalelser som medf\u00f8rer skade eller ubehag for den enkelte, regnes som gjengjeldelse. Typetilfeller som vil kunne rammes av forbudet kan v\u00e6re oppsigelse, degradering, mindre spennende arbeidsoppgaver, omplassering, \u00f8kt arbeidsbelastning, urimelige krav til overtid med mer, jf. Ot.prp. nr. 35 (2004\u20132005).<\/p>\n<p>Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27.<\/p>\n<p>En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n<h2>Ombudets vurdering<\/h2>\n<p>Ombudet skal ta stilling til om har skjedd brudd p\u00e5 ulike bestemmelser i likestillingsloven i perioden A har jobbet for brannvesen X.<\/p>\n<p>Etter ombudets vurdering reiser denne saken f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n<ol>\n<li>Har brannvesen X oppfylt plikten om \u00e5 forebygge trakassering?<\/li>\n<li>Har brannvesen X oppfylt plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering?<\/li>\n<li>Har brannvesen X utsatt A for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet om seksuell trakassering?<\/li>\n<li>Har brannvesen X diskriminert A i strid med likestillingslovens \u00a7 5 da hun ikke fikk tilpasset verneutstyr eller garderobe for utrykning?<\/li>\n<li>Har brannvesen X trakassert A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven \u00a7 8?<\/li>\n<\/ol>\n<p>De ulike problemstillingene vil tas opp punktvis.<\/p>\n<h3>1. Forebygge trakassering<\/h3>\n<p>Ombudet tar f\u00f8rst stilling til om brannvesen X har oppfylt plikten til \u00e5 forebygge trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og seksuell trakassering.<\/p>\n<p>Ordlyden \u00abforebygge\u00bb tilsier at det m\u00e5 gj\u00f8res tiltak av preventiv karakter for \u00e5 hindre at trakassering skjer. Det fremg\u00e5r av forarbeidene til den nye loven, Prp. 88 L (2012-2013) s.172 at likestillingsloven \u00a7 25 videref\u00f8rer den tidligere rettstilstanden p\u00e5 omr\u00e5det. Det er derfor relevant \u00e5 se p\u00e5 forarbeidene til den tidligere loven, hvor innholdet i plikten til \u00e5 forebygge seksuell trakassering st\u00e5r forklart:<\/p>\n<p>\u00abRelevante forebyggingstiltak vil blant annet kunne v\u00e6re \u00e5 organisere virksomheten p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, opprette internt klageorgan eller kontrollsystem, iverksette holdningskampanjer, utarbeide retningslinjer og informasjonsmateriell, eller foreta helt konkrete handlinger som for eksempel \u00e5 fjerne pornografiske bilder fra veggene. Den ansvarlige b\u00f8r gj\u00f8re det klart at seksuell trakassering ikke tolereres i virksomheten, og opplyse hvilke negative konsekvenser dette kan ha b\u00e5de for den som rammes direkte, og for milj\u00f8et rundt. Hvilken strategi man b\u00f8r velge vil kunne variere etter de ulike typer virksomheter og etter omstendighetene i det enkelte tilfellet. Hva som vil ha betydning er for eksempel den p\u00e5st\u00e5tte trakasseringens art og omfang, organisasjonens eller arbeidsplassens st\u00f8rrelse og utforming, og arbeidsstyrkens sammensetning\u00bb (Ot. prp. nr. 77 (2000-2001) pkt. 9.7.3.3.).<\/p>\n<p>Brannvesen X opplyser at de ikke har egne prosedyrer for saker om seksuell trakassering, men at saken ble h\u00e5ndtert i tr\u00e5d med vanlige HMS-prosedyrer.<\/p>\n<p>Ombudet mener dette ikke er tilstrekkelig. X m\u00e5 etablere egne rutiner for hvordan de skal hindre at lignende problemer oppst\u00e5r i framtiden. I dette ligger b\u00e5de \u00e5 sikre at ansatte f\u00e5r kunnskap om hvordan de skal g\u00e5 fram dersom de opplever trakassering, og hvordan selskapet skal h\u00e5ndtere lignede saker.<\/p>\n<p>Brannvesen X la, etter sine unders\u00f8kelser av p\u00e5standen om seksuell trakassering, til grunn at B hadde brutt likestillingsloven \u00a7 8a. At det er konkludert med at det har skjedd trakassering gj\u00f8r at kravene til arbeidsgiver i forhold til \u00e5 forebygge skjerpes.<\/p>\n<p>Slik ombudet vurderer saken burde det blitt satt i gang forebyggingstiltak i selskapet etter det ble kjent at det hadde foreg\u00e5tt trakassering. Ombudet kan ikke se at generelle tiltak for \u00e5 forebygge er blitt iverksatt.<\/p>\n<p>Innsendt dokumentasjon viser ogs\u00e5 at brannvesen X er en mannsdominert arbeidsplass, og brannsjefen har selv har uttalt at noen av mennene \u00abikke er tilstrekkelig karakterfaste i m\u00f8te med en kvinnelig kollega\u00bb. Dette viser at det er et stort behov for at det blir utarbeidet egne rutiner for \u00e5 forebygge trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og seksuell trakassering. Disse burde ogs\u00e5 belyse hva trakassering er, og hvilke holdninger selskapet har til dette. Trakassering en stor p\u00e5kjenning for den som blir utsatt for dette, slik at plikt til forebygging er s\u00e6rlig viktig. Ombudet viser til uttalelsene i forarbeidene om hvilke tiltak som kan iverksettes for \u00e5 forhindre at det oppst\u00e5r lignende problemer i fremtiden.<\/p>\n<p>Etter ombudets syn har ikke X oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge trakassering.<\/p>\n<h3>2. S\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering<\/h3>\n<p>Det fremg\u00e5r av forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.77 s. 115, at n\u00e5r det gjelder plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering inneb\u00e6rer dette at arbeidsgiver m\u00e5 gripe fatt i aktuelle problemer og utrede hva som har skjedd og komme frem til en l\u00f8sning. Det st\u00e5r videre at det er tilstrekkelig at den ansvarlige har fors\u00f8kt \u00e5 hindre trakasseringen; det kreves ikke at trakasseringen faktisk er forhindret.<\/p>\n<p>A mener saken har blitt h\u00e5ndtert d\u00e5rlig, og ombudet har ikke f\u00e5tt tilsendt dokumentasjon p\u00e5 at A har blitt fulgt opp i perioden etter at hun varslet om trakassering. Ombudet mener det er kritikkverdig at brannvesen X ikke s\u00f8rget for \u00e5 ha et st\u00f8tteapparat for A i perioden etter at hun varslet om trakasseringen.<\/p>\n<p>A fikk ikke informasjon om at det var avtalt at B kunne s\u00f8ke p\u00e5 lederstillinger to \u00e5r etter trakasseringen hadde skjedd. Det er heller ikke bestridt at hun snakket med D om hvordan As tilbakekomst ville p\u00e5virke henne psykisk, uten at hun fikk noen oppf\u00f8lging etter dette.<\/p>\n<p>De nevnte punkter taler etter ombudets mening i retning av at brannvesen X ikke tok oppf\u00f8lgingen av A tilstrekkelig alvorlig.<\/p>\n<p>Innsendt dokumentasjon viser imidlertid at det ble iverksatt andre tiltak i saken etter at A varslet om seksuell trakassering. Det ble avholdt m\u00f8ter, og A ble omorganisert fra brannmester til brannkonstabel. Han fikk ogs\u00e5 en arbeidsrettslig advarsel fra brannvesen X. Ombudet mener at omorganiseringen som ble iverksatt viser at X tok varslingen p\u00e5 alvor. Omorganiseringen fra brannmester til brannkonstabel og at det ble gitt en advarsel gir signaler om at trakassering f\u00e5r konsekvenser. Ombudet har forst\u00e5else for at brannsjefen p\u00e5 grunn av personalhensyn og taushetsplikt ikke kunne fortelle de andre ansatte om \u00e5rsaken til at B ble omorganisert.<\/p>\n<p>Slik ombudet har forst\u00e5tt det opph\u00f8rte Bs trakassering av A etter at hun varslet ledelsen. Tiltakene som ble iverksatt fra X var f\u00f8lgelig tilstrekkelige for \u00e5 hindre ytterligere trakassering fra ham.<\/p>\n<p>Forarbeidene til bestemmelsen trekker i retning av at plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering prim\u00e6rt dreier seg om \u00e5 finne ut av hva som har skjedd og \u00e5 stoppe trakasseringen. Oppf\u00f8lgingen av den enkelte ligger ikke i kjernen av bestemmelsen. P\u00e5 bakgrunn av dette har ombudet etter en konkret vurdering kommet til at brannvesen X har gjort nok for \u00e5 \u00abs\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering\u00bb.<\/p>\n<p>Ombudet gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den manglende oppf\u00f8lgingen av A kan inneb\u00e6re brudd p\u00e5 andre bestemmelser i arbeidsmilj\u00f8loven. Dette kan ikke ombudet ta n\u00e6rmere stilling til.<\/p>\n<p>Siden B per i dag ikke har blitt tilsatt i en lederstilling, kan ikke ombudet ta stilling til hvilke hypotetiske diskrimineringsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l hans eventuelle gjeninntredelse kan reise.<\/p>\n<h3>3. Har X utsatt A for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet om seksuell trakassering?<\/h3>\n<p>Ombudet skal videre ta stilling til om X har utsatt A for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet om seksuell trakassering. A har forklart at hun ikke fikk g\u00e5 p\u00e5 kurs, eller muligheten til \u00e5 ta kurs for egen regning. Hun viser ogs\u00e5 til at selskapet har fors\u00f8kt \u00e5 presse henne ut ved \u00e5 innf\u00f8re nye vilk\u00e5r for \u00e5 jobbe som vikar. Hun peker videre p\u00e5 at hun ble fratatt vakter og ikke fikk utbetaling av l\u00f8nn til rett tid.<\/p>\n<p>Det fremg\u00e5r av likestillingsloven \u00a7 9 at det er forbudt \u00e5 gj\u00f8re gjengjeld mot noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 loven.<\/p>\n<p>Ombudet finner det klart at A klaget over brudd p\u00e5 likestillingsloven da hun varslet dav\u00e6rende brannsjef om seksuell trakassering i 2011.<\/p>\n<p>Som nevnt over vil det m\u00e5tte bero p\u00e5 en konkret vurdering n\u00e5r man skal ta stilling til hvilke handlinger som regnes som gjengjeldelse. Typetilfeller som vil kunne rammes av forbudet kan v\u00e6re oppsigelse, degradering, mindre spennende arbeidsoppgaver, omplassering, \u00f8kt arbeidsbelastning, urimelige krav til overtid med mer, jf. Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. pkt. 4.6.2. For at handlingene skal kunne rammes av forbudet mot gjengjeldelse, m\u00e5 det v\u00e6re en \u00e5rsakssammenheng mellom klagen p\u00e5 brudd p\u00e5 loven og handlingene.<\/p>\n<p>Ombudet mener at selskapets manglende vilje til \u00e5 bidra til at A fikk g\u00e5 grunnkurs for \u00e5 f\u00e5 formalkompetanse som brannkonstabel var en klar ulempe for A, og en handling som kan v\u00e6re i strid med likestillingslovens forbud mot gjengjeldelse. Det samme gjelder vilk\u00e5ret om at vikarer m\u00e5tte ha grunnkurs for \u00e5 fortsette i brannvesen X. Ombudet gj\u00f8r i denne forbindelse oppmerksom p\u00e5 at et slikt kompetansekrav i seg selv ikke kan regnes som en gjengjeldelseshandling, men at kravet kan inneb\u00e6re gjengjeldelse dersom det kun g\u00e5r ut over \u00e9n eller et f\u00e5tall. Ombudet mener ogs\u00e5 at fratakelse av vakter og utbetaling av l\u00f8nn til feil tidspunkt kan v\u00e6re gjengjeldelshandlinger.<\/p>\n<p>Siden utbetalingen av l\u00f8nn ble ordnet opp i kort tid etter A ga beskjed om at det forel\u00e5 feil, mener ombudet at konsekvensene av dette ikke er s\u00e5 inngripende at ombudet ser det n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om det kan regnes som en gjengjeldelseshandling.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet blir etter dette om det er grunn til \u00e5 tro at det er \u00e5rsakssammenheng mellom den ugunstige behandlingen A ble utsatt for i form av nektet deltakelse p\u00e5 grunnkurs og manglende tilbud om vakter og det forhold at det ble fremmet klage om seksuell trakassering.<\/p>\n<h4>Grunnkurs<\/h4>\n<p>A tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om grunnkurs samme h\u00f8st som hun varslet om seksuell trakassering. Hun ble nektet \u00e5 delta p\u00e5 dette. Tidsaspektet taler etter ombudets mening for at grunnen for nektelsen kan v\u00e6re klagen hun fremmet. I ettertid har hun tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5let om grunnkurs flere ganger, men f\u00e5tt avslag.<\/p>\n<p>I vurderingen av om det har skjedd en gjengjeldelseshandling m\u00e5 ombudet vurdere om det er andre grunner til behandlingen enn gjengjeldelse, det vil si om arbeidsgiver har en saklig og fornuftig forklaring p\u00e5 handlingen.<\/p>\n<p>Selskapets forklaring p\u00e5 at A ikke fikk kurs har v\u00e6rt at hun er vikar, og at de kun gir utdanning til fast ansatte. \u00c5rsaken til at de ikke ville bidra til at hun kunne ta kurset for egen regning, har v\u00e6rt at de ikke \u00f8nsker at vikarer med god r\u00e5d ikke skal kunne kj\u00f8pe seg fordeler andre vikarer ikke hadde. De viser her til kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser.<\/p>\n<p>Fra h\u00f8sten 2014 skulle selskapet innf\u00f8re et krav om at alle vikarer m\u00e5tte ha grunnkurs for \u00e5 jobbe i X, noe som ville f\u00f8rt til at A ikke kunne jobbe der mer.<\/p>\n<p>For ombudet fremst\u00e5r Xs forklaring p\u00e5 hvorfor A ikke kunne f\u00e5 grunnkurs som paradoksal og noe s\u00f8kt.<\/p>\n<p>Konsekvensene av deres forklaring er at A vil f\u00e5 store vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 en fast stilling i brannvesenet p\u00e5 grunn av kvalifikasjonsprinsippet ved at hun da vil stille bak s\u00f8kere som har dette kurset. Nektelsen f\u00f8rer ogs\u00e5 til at hun ikke f\u00e5r formalkompetansen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 bli brannkonstabel.<\/p>\n<p>At en ansatt vikar f\u00e5r utdannelsen som er p\u00e5krevd for \u00e5 bli fagl\u00e6rt, regnes normalt sett som en stor fordel for et selskap. Dette spesielt n\u00e5r vikaren \u00f8nsker \u00e5 ta utdanningen for egen regning, slik A tilb\u00f8d seg \u00e5 gj\u00f8re i dette tilfellet.<\/p>\n<p>X har vist til at de ikke \u00f8nsket at vikarer med god r\u00e5d skulle kunne kj\u00f8pe seg fordeler andre ikke har. Etter ombudets mening virker denne begrunnelsen noe oppkonstruert og s\u00f8kt, siden en vikars kursdeltakelse ville v\u00e6rt til deres fordel. Ombudet mener at n\u00e5r man ser dette argumentet i sammenheng med at X selv innf\u00f8rte et krav om at alle vikarer m\u00e5tte ha grunnkurs for \u00e5 jobbe der, fremst\u00e5r dette som en gjengjeldelse ovenfor A. F\u00f8rst ble hun nektet \u00e5 ta kurset, deretter innf\u00f8res det et krav om at alle m\u00e5 ha det. Konsekvensene av X praksis ville v\u00e6rt at A ville bli st\u00e5ende uten jobb. Det er ord mot ord mellom partene om hvorvidt innf\u00f8ringen av kravet om grunnkurs ville f\u00e5 konsekvenser for andre enn A. X skriver at det var en annen ikke navngitt person kravet ville g\u00e5 ut over. Han var imidlertid ikke r\u00f8ykdykker, slik at han likevel kunne ta vikaroppdrag uten grunnkurs. Etter ombudets mening viser dette at det i realiteten kun var A kravet om grunnkurs ville g\u00e5 ut over.<\/p>\n<p>Det at X n\u00e5 har endret sin praksis, slik at vikarer b\u00e5de kan ta grunnkurs og betale for det selv, gj\u00f8r ogs\u00e5 at selskapets opprinnelige forklaring p\u00e5 hvorfor A ikke fikk ta kurset fremst\u00e5r som oppkonstruert.<\/p>\n<p>A hadde gitt utrykk for at hun ikke \u00f8nsket at B skulle bli leder igjen. Innf\u00f8ringen av kravet ville kun g\u00e5 ut over A, og ville f\u00f8rt til at hun ikke kunne jobbe der mer. Dermed ville det bli lettere for B \u00e5 gjeninntre i en lederstilling.<\/p>\n<p>Ombudet finner etter dette at det er grunn til \u00e5 tro at bakgrunnen for at A ikke fikk g\u00e5 p\u00e5 grunnkurs, og at det ble innf\u00f8rt et krav om grunnkurs, var en ulovlig gjengjeldelse overfor henne.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let etter dette blir om X har sannsynliggjort at det var andre \u00e5rsaker enn gjengjeldelse som l\u00e5 til grunn for den ugunstige behandlingen.<\/p>\n<p>X viser til at ingen andre vikarer har blitt gitt mulighet til \u00e5 ta grunnkurs, og at det er likebehandling p\u00e5 dette punkt. X har imidlertid ikke fremskaffet dokumentasjon p\u00e5 at andre vikarer har \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 grunnkurs, X skriver ogs\u00e5 selv at mange av vikarene har grunnkurs fra f\u00f8r, siden de hadde fast stilling som brannmannskap. N\u00e5r det gjelder innf\u00f8ringen av kravet om grunnkurs, har ikke X sannsynliggjort at dette ville g\u00e5 ut over andre enn A.<\/p>\n<p>Ombudet legger etter dette til grunn at X har utsatt A for ulovlig gjengjeldelse i strid med likestillingsloven \u00a7 9.<\/p>\n<h4>Fratakelse av vakter<\/h4>\n<p>A mener det er flere vakter hun har blitt fratatt. Hun har imidlertid begrenser seg til at hun ikke fikk en vakt 24. juni 2014, siden det er denne hun kan f\u00f8re bevis for. Hun har ogs\u00e5 vist til at hun p\u00e5 et tidspunkt ble tatt ut av vikarpoolen mot sin vilje.<\/p>\n<p>Det at A har f\u00e5tt vikarvakter fra X i flere \u00e5r etter at hun klaget p\u00e5 seksuell trakassering, taler mot at hun har blitt utsatt for en gjengjeldelse i forbindelse med punktene hun viser til.<\/p>\n<p>X har imidlertid ikke kommentert tilbakemeldingene fra A vedr\u00f8rende vikarpoolen og vakten 24. juni, dette til tross for at ombudet s\u00e6rskilt ba X om \u00e5 kommentere hennes beskrivelse av hvorfor hun ikke fikk jobbe vakten 24. juni. At As oppfatning av saken ikke har blitt bestridt, trekker i retning av at det er omstendighetene rundt trakasseringssaken som er \u00e5rsaken til at hun ikke fikk vakten. Tillitsvalgt i brannvesen X, G, har ogs\u00e5 bekreftet at hun ikke fikk jobbe vakten. Han skriver at ledelsen valgte \u00e5 dele vakten i to, i stedet for \u00e5 la A jobbe. Sett i sammenheng med ombudets dr\u00f8ftelse og konklusjon over vedr\u00f8rende grunnkurs. gir dette inntrykk av at X har fors\u00f8kt \u00e5 presse A ut av selskapet. Dette gir etter ombudets mening grunn til \u00e5 tro at brannvesen X har utsatt A for ulovlig gjengjeldelse. Ombudet kan ikke se at brannvesen X har sannsynliggjort at det er andre grunner for at hun ble fjernet fra vikarpoollisten eller ikke fikk jobbe vakten 24. juni.<\/p>\n<h3>4, Har brannvesen X diskriminert A i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da hun ikke fikk tilpasset verneutstyr eller garderobe for utrykning.<\/h3>\n<p>Som nevnt over er diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn forbudt, jf. likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n<h4>Verneutstyr<\/h4>\n<p>Det tok ett \u00e5r fra A begynte i selskapet til hun fikk tilpasset verneutstyr. A var den eneste kvinnen i firmaet. Brannvesen X har ikke fremlagt dokumentasjon p\u00e5 at manglende verneutstyr var et problem for \u00f8vrige i selskapet. Hun ble f\u00f8lgelig stilt d\u00e5rligere enn sine mannlige kollegaer. Ombudet kan heller ikke se at det foreligger omstendigheter som gj\u00f8r at unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 kommer til henvendelse. Det lar seg ikke forsvare at det tok s\u00e5 lang tid \u00e5 fremskaffe utstyr, og ombudet ser p\u00e5 det som sv\u00e6rt kritikkverdig at det m\u00e5tte en ulykke til f\u00f8r utstyr ble anskaffet. Ombudet viser i denne forbindelse til arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 3-2 (2) hvor det st\u00e5r at arbeidsgiver skal s\u00f8rge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers r\u00e5dighet.<\/p>\n<p>Ombudet konkluderer med at brannvesen X forskjellsbehandlet A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da hun ikke fikk verneutstyr som passet.<\/p>\n<h4>Garderobe<\/h4>\n<p>For ombudet er det ikke tvilsomt at A ble stilt d\u00e5rligere enn sine mannlige kollegaer da hun i en lengre periode m\u00e5tte skifte til utrykningst\u00f8y i en grovdusj, som ikke var tilpasset til dette form\u00e5let. L\u00f8sningen f\u00f8rte ogs\u00e5 til at A ikke kunne h\u00f8re hvilke beskjeder som ble gitt ved utrykning.<\/p>\n<p>Garderobeordningen er derfor i utgangspunktet i strid med likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Det er da opp til X \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at garderobel\u00f8sningen hadde et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som ble valgt var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og at det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd, jf. \u00a7 16.<\/p>\n<p>Ombudet finner det saklig at Y \u00f8nsket \u00e5 ha utskiftningsgarderober i ulike rom av bluferdighetshensyn. Sp\u00f8rsm\u00e5let det m\u00e5 tas stilling til er om garderobel\u00f8sningen som ble valgt var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te; fantes det andre m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let p\u00e5? A viser til at hun n\u00e5 benytter et mer usjenert hj\u00f8rne i utskiftningsgarderoben, og at dette fungerer tilfredsstillende for alle parter. X har ikke tilbakevist dette. Ettersom det fantes andre l\u00f8sninger, burde disse blitt benyttet. Denne l\u00f8sningen fremst\u00e5r heller ikke som uforholdsmessig overfor X.<\/p>\n<p>Etter dette legger ombudet til grunn at brannvesen X forskjellsbehandlet A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da hun m\u00e5tte bytte til utrykningst\u00f8y i en grovdusj.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om tilgang til dusj s\u00e5 mener ombudet at det faktum at hun m\u00e5 dusje p\u00e5 et av soverommene ikke i seg selv medf\u00f8rer brudd p\u00e5 loven. Ombudet legger til grunn at det ikke finnes separate garderober og dusjfasiliteter. Dersom virksomheten skal bygge om eller bytte lokaler, m\u00e5 imidlertid tilrettelegging for begge kj\u00f8nn v\u00e6re n\u00f8dvendig.<\/p>\n<h3>5. Har X trakassert A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven \u00a7 8?<\/h3>\n<p>Ombudet skal ogs\u00e5 ta stilling til om A har blitt trakassert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 8 andre ledd.<\/p>\n<p>A har vist til en uttalelse fra en kollega og en fra n\u00e5v\u00e6rende brannsjef.<\/p>\n<p>I forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.35 (2004-2005) punkt 7.6.2.2, st\u00e5r det at maktforholdet mellom partene kan ha betydning for om atferden er trakasserende eller ikke. Det vises til at dersom en arbeidsgiver trakasserer en underordnet en gang kan dette v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 konstatere ulovlig trakassering. Det kreves imidlertid en viss alvorlighetsgrad.<\/p>\n<p>X har ikke erkjent at de kjenner til tilfellet A viser til, hvor en kollega skulle ha kommet med nedverdigende ytringer. P\u00e5 bakgrunn av at det er ord mot ord mellom partene, kan ikke ombudet legge den ene forklaringen til grunn som mer sannsynlig enn den andre. Ombudet vil derfor ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om X har utsatt A for trakassering da brannsjefen uttalte at \u00abkvinnfolk har ikke noe i brannvesenet \u00e5 gj\u00f8re!\u00bb<\/p>\n<p>Et slikt vil utsagn vil etter ombudets mening virke krenkende og nedverdigende ovenfor kvinner som utf\u00f8rer arbeid i brannvesenet. Det at det sies at kvinner ikke har noe der \u00e5 gj\u00f8re, tilsier at man mener at de ikke gj\u00f8r en like god jobb som menn. Ettersom A var den eneste kvinnen i X, er det slik ombudet ser det naturlig at utsagnet ble tolket som en kritikk av henne. Som eksempel p\u00e5 kj\u00f8nnstrakassering blir det i forarbeidene til loven nettopp vist til at \u00abkvinnelige arbeidstakere stemples som udugelige fordi de er kvinner eller mobbes p\u00e5 annen m\u00e5te fordi de er kvinner\u00bb, jf. Ot.prp.nr.35 (2004-2005) punkt 7.6.2.3.<\/p>\n<p>Brannvesen X viser til at utsagnet ikke skulle tolkes trakasserende. Loven oppstiller imidlertid ikke et krav om at det m\u00e5 foreligge hensikt om \u00e5 trakassere.<\/p>\n<p>Basert p\u00e5 maktforholdet mellom partene og utsagnet brannsjefen kom med, mener ombudet at engangsuttalelsen fra brannsjefen var trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven \u00a7 8.<\/p>\n<p>Ombudet vil avslutningsvis bemerke at tiln\u00e6rmelsen brannvesen X har hatt til saken under klagebehandlingen hos ombudet, underbygger v\u00e5r oppfatning om at hun har blitt nedverdiget og krenket p\u00e5 grunn av sitt kj\u00f8nn. Vi viser i denne forbindelse til flere p\u00e5stander som har blitt fremsatt fra X overfor ombudet, p\u00e5stander som det ikke er fremlagt dokumentasjon eller bevis for. X har blant annet hevdet at A tok sauna og dusjet naken sammen med sine kollegaer. X har videre insinuert at hun har hatt et litt for godt forhold til ulike ledere. Det har blitt vist til e-poster som skulle blitt sendt, men som det ikke er fremlagt bevis for.<\/p>\n<p>A har nektet for at de ulike hendelsene har funnet sted. Etter at p\u00e5standene ble fremsatt har A innhentet en uttalelse fra 15 av sine kollegaer. Det st\u00e5r det blant annet at det er ingen som hadde opplevd hennes oppf\u00f8rsel som fl\u00f8rtende eller upassende, eller at hun har brukt det at hun er kvinne for \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e6rfordeler. De skriver ogs\u00e5 at hun aldri har delt dusj eller garderobe med dem, og at ingen har sett henne naken. Kollegaene skriver at de reagerer sterkt p\u00e5 ledelsens p\u00e5stander rundt dette.<\/p>\n<p>I etterkant av dette har brannvesen X innr\u00f8mmet at de ikke har dokumentasjon p\u00e5 p\u00e5standen om at A har dusjet sammen med \u00f8vrige kollegaer ved brannstasjonen. Selskapet tilbakeviste at felles dusjing hadde foreg\u00e5tt. Brannsjefen beklaget overfor henne og de \u00f8vrige ansatte at dette ble tatt opp. Brannsjefen hevder at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 kvalitetssikre sentrale momenter i saken, siden det er mange medarbeidere som har sluttet i selskapet.<\/p>\n<p>Etter ombudets mening er det sv\u00e6rt kritikkverdig at slike alvorlige p\u00e5stander blir fremsatt uten at det finnes noen form for dokumentasjon. Det er da n\u00e6rliggende \u00e5 anse dette som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 undergrave As troverdighet ved \u00e5 tegne et nedsettende bilde av henne, med eksempler som skulle beskrive hennes adferd i forhold til det motsatte kj\u00f8nn. Sett i sammenheng med de \u00f8vrige forholdene ombudet har funnet bevist og som utgj\u00f8r brudd p\u00e5 likestillingsloven, underbygger dette ombudets delkonklusjoner, samtidig som det blir tydelig hvilken belastning denne saken m\u00e5 ha v\u00e6rt for A.<\/p>\n<h2>Konklusjon<\/h2>\n<ol>\n<li>Brannvesen X har brutt plikten \u00e5 forebygge trakassering jf. likestillingsloven \u00a7 25.<\/li>\n<li>Brannvesen X har ikke brutt plikten til \u00e5 \u00abs\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering\u00bb, jf. likestillingsloven \u00a7 25.<\/li>\n<li>Brannvesen X har diskriminert A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da hun ikke fikk tilpasset vernet\u00f8y eller utrykningsgarderobe.<\/li>\n<li>Brannvesen X har utsatt A for ulovlig gjengjeldelse i strid med likestillingsloven \u00a7 9 etter at hun varslet om seksuell trakassering.<\/li>\n<li>Brannvesen X har trakassert A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven \u00a7 8.<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ombudet tok stilling om et brannvesen hadde brutt ulike bestemmelser i likestillingsloven, og kom fram til at brannvesenet hadde brutt likestillingsloven p\u00e5 flere omr\u00e5der.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15091","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling om et brannvesen hadde brutt ulike bestemmelser i likestillingsloven, og kom fram til at brannvesenet hadde brutt likestillingsloven p\u00e5 flere omr\u00e5der.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"46 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/\",\"name\":\"14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling om et brannvesen hadde brutt ulike bestemmelser i likestillingsloven, og kom fram til at brannvesenet hadde brutt likestillingsloven p\u00e5 flere omr\u00e5der.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"46 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/","name":"14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141303-kvinnelig-ansatt-diskriminert-i-brannvesen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1303 Kvinnelig ansatt diskriminert i brannvesen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15091"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15091\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15091"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15091"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}