{"id":15104,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/","title":{"rendered":"14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nUtlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om Utlendingsmyndighetens praksis i omg\u00e5elsesekteskapssaker virker diskriminerende overfor kvinner.<\/p>\n<\/section>\n

\n

SEIF hevder at utlendingsmyndigheten sin praksis i omg\u00e5elsesekteskapssaker virker diskriminerende overfor kvinner, og at Utlendingsnemnda (UNE) i B sin sak har unnlatt \u00e5 ta en rekke omstendigheter til betraktning, men lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at B er en kvinne og eldre enn sin ektemann.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at utlendingsmyndigheten sin praksis i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap ikke er i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Ombudet finner heller ikke at utlendingsmyndigheten handlet i strid med likestillingsloven da Bs ektefelle sin s\u00f8knad om familiegjenforening ble avsl\u00e5tt.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n
    \n
  1. Utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap er ikke i strid med likestillingsloven av 21. juni 2013 \u00a7 5.<\/li>\n
  2. Utlendingsnemnda handlet ikke i strid med likestillingsloven av 9. juni 1978 \u00a7 3 da Bs ektefelles s\u00f8knad om familiegjenforening ble avsl\u00e5tt i vedtak av 4. september 2013.<\/li>\n<\/ol>\n

    Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets uttalelse. Nemndas referanse er 61\/2014<\/p>\n

      \n
    • Saksnummer: 14\/424<\/strong><\/li>\n
    • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
    • Dato for uttalelse: 6. oktober 2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

      OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

      Sakens bakgrunn<\/h2>\n

      B inngikk i mars 2011 ekteskap med borger fra Gambia. Utlendingsnemnda (UNE) avslo i vedtak av 4. september 2013 s\u00f8knad om familiegjenforening fra Bs ektemann. UNE fant det klart sannsynlig at han ikke ville ha inng\u00e5tt ekteskapet med B dersom muligheten for en oppholdstillatelse ikke hadde v\u00e6rt til stede.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      Selvhjelp for innvandrere og flyktninger:<\/h3>\n

      Selvhjelp for innvandrere og flyktninger hevder at Utlendingsdirektoratet (UDI)og Utlendingsnemnda (UNE) sin praksis i pro forma-saker virker diskriminerende overfor kvinner, ettersom pro forma-mistanke fra myndighetene forbundet med aldersforskjell prim\u00e6rt skjer i saker hvor kvinner er eldst. SEIF viser til at andel avslag begrunnet i pro forma i 2010 var 4,5 ganger h\u00f8yere for kvinnelige herboende enn for mannlige herboende. Det hevdes at tall for 2011 og 2012 viser samme tendens. SEIF viser ogs\u00e5 til at h\u00f8yere andel pro forma avslag for herboende kvinner kommer p\u00e5 toppen av h\u00f8yere andel avslag generelt i familiegjenforeningssaker med herboende kvinner. Dette fordi mange saker avsl\u00e5s p\u00e5 grunn av krav til herboendes inntekt, og fordi menn har h\u00f8yere snittinntekt, er det flere kvinner enn menn som ikke oppfyller inntektskravene.<\/p>\n

      SEIF hevder at UNE i sin vurdering av den konkrete saken har unnlatt \u00e5 ta en rekke omstendigheter til betraktning. SEIF mener at forklaringene partene avga var like detaljerte og samsvarende som er vanlig i andre tilsvarende saker.<\/p>\n

      SEIF viser til at lagmannsretten nylig behandlet en lignende sak og hvor lagmannsretten blant annet uttalte at Etter lagmannsrettens vurdering er imidlertid ikke en aldersforskjell p\u00e5 19 \u00e5r, et forutg\u00e5ende bekjentskap p\u00e5 syv m\u00e5neder og s\u00e6reieavtale s\u00e5 vidt atypiske at disse forholdene alene tilsier at form\u00e5let med ekteskapet mest sannsynlig har v\u00e6rt utsikt til opphold i Norge.<\/q><\/em><\/p>\n

      SEIF viser ogs\u00e5 til annen sak i lagmannsretten hvor det blant annet ble uttalt at: \u00abLagmannsretten legger til grunn at det ved vurderingen etter utlendingsloven \u00a7 40 skal v\u00e6re rom for et vidt spekter av variasjon, b\u00e5de med hensyn til ektefellenes alder, personlige forutsetninger og form\u00e5l, jf. Borgarting lagmannsretts dom 8. november 2010 (LB-2010-56326). En kan ikke uten videre trekke den slutning fra atypiske situasjoner at ekteskapet ikke er reelt, selv om det gir grunnlag for mistanke.\u00bb<\/q><\/em><\/p>\n

      Utlendingsnemnda:<\/h3>\n

      Utlendingsnemnda (UNE) avviser p\u00e5standen om at kj\u00f8nn p\u00e5virker resultatet i saker som gjelder omg\u00e5elsesekteskap.<\/p>\n

      UNE opplyser at slike saker avgj\u00f8res skj\u00f8nnsmessig p\u00e5 bakgrunn av en
      helhetsvurdering av en rekke objektive kriterier. Det tas ved vurderingen hensyn
      til at b\u00e5de form\u00e5let med ekteskapsinng\u00e5else og formen for ekteskapelig samliv
      kan variere som f\u00f8lge av for eksempel kulturforskjeller.<\/p>\n

      UNE viser til forarbeidene til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s. 187 flg. F\u00f8lgende objektive momenter er del av helhetsvurderingen:<\/p>\n

        \n
      • Hvilken kontakt har det v\u00e6rt mellom partene f\u00f8r ekteskapsinng\u00e5elsen, b\u00e5de med hensyn til varighet, karakter og omfang.<\/li>\n
      • Hvilke kunnskaper partene har om hverandre.<\/li>\n
      • Hvorvidt partene kan gi samsvarende opplysninger om hvordan de har blitt kjent med hverandre og hvilken kontakt som har v\u00e6rt mellom dem mv.<\/li>\n
      • Om partene kan kommunisere p\u00e5 et felles spr\u00e5k.<\/li>\n
      • Aldersforskjellen mellom partene.<\/li>\n
      • Om penger er betalt for ekteskapsinng\u00e5elsen uten at dette kan forklares med grunnlag i medgifttradisjoner.<\/li>\n
      • Hvorvidt referansepersonen har en tidligere ekteskapelig historie som kan gi grunnlag for mistanke om proforma eller tilsvarende.<\/li>\n
      • Om en av partene har en tidligere livsledsager som skal bo i samme husstand som partene.<\/li>\n
      • Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingene.<\/li>\n
      • Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inng\u00e5tt ved bruk av tvang eller utnytting, eksempelvis at partene er klart ujevne i mental virkning.<\/li>\n
      • Om den som s\u00f8ker oppholdstillatelse p\u00e5 grunnlag av ekteskapet, tidligere har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 opphold p\u00e5 annet grunnlag, for eksempel p\u00e5 grunnlag av s\u00f8knad om asyl, og om ekteskapet er inng\u00e5tt i n\u00e6r tilknytning til et avslag p\u00e5 annen s\u00f8knad.<\/li>\n<\/ul>\n

        UNE presiserer at de i alle saker foretar en konkret, individuell vurdering av momentene i saken. S\u00e5 er ogs\u00e5 gjort i B sin sak. N\u00e5r det gjelder B sin sak viser UNE til begrunnelsen i vedtaket av 4. september 2013.<\/p>\n

        Rettslig grunnlag<\/h2>\n

        Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 1.<\/p>\n

        Likestillingsloven<\/h3>\n

        Fra 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny likestillingslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videref\u00f8res diskrimineringsvernet i likestillingsloven av 9. juni 1978. Utlendingsnemndas avslag p\u00e5 Bs ektefelles s\u00f8knad om familieinnvandring fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i likestillingsloven 1978. Sp\u00f8rsm\u00e5let om utlendingsmyndighetene sin praksis generelt i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap er i strid med likestillingsloven vil bli behandlet etter ny likestillingslov.<\/p>\n

        Likestillingsloven av 9. juni 1978<\/h3>\n

        Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet, jf. \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

        Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er sv\u00e6rt begrenset. Forbudet mot indirekte forskjellsbehandling er ikke like absolutt som forbudet mot direkte forskjellsbehandling. Indirekte forskjellsbehandling kan i s\u00e6rlige tilfeller tillates dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let, jf. likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

        Likestillingsloven av 21. juni 2013<\/h3>\n

        Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

        Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

        Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

        Bevisregler<\/h3>\n

        Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering.<\/p>\n

        En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h2>\n

        Ombudet skal ta stilling til om utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap virker diskriminerende overfor kvinner, og om Utlendingsnemnda har handlet i strid med likestillingsloven av 9. juni 1978 \u00a7 3 da s\u00f8knad om familiegjenforening med Bs ektefelle ble avsl\u00e5tt.<\/p>\n

        Utlendingsmyndighetenes praksis i omg\u00e5elsesekteskapssaker<\/h3>\n

        UNE erkjenner at det er h\u00f8yere avslag i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap der herboende er kvinne. UNE opplyser imidlertid at alle s\u00f8knader om familiegjenforening gjennom ekteskapsinng\u00e5else avgj\u00f8res etter en skj\u00f8nnsmessig helhetsvurdering p\u00e5 bakgrunn av en rekke objektive momenter.<\/p>\n

        UNE har redegjort for de objektive momenter som vektlegges i vurderingen slik de fremg\u00e5r av forarbeidene til utlendingsloven. Kj\u00f8nn er ikke nevnt som et moment som skal vektlegges. Ombudet kan ikke se at disse momentene som danner grunnlag for utlendingsmyndighetens vurdering tilsier at det foreligger diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. UNE har presisert at de i alle saker om familieinnvandring foretar en konkret, individuell vurdering av disse momentene.<\/p>\n

        Ombudet kan imidlertid ikke se bort fra at n\u00e5r det gjelder vurderinger om hvorvidt ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingene og om aldersforskjellen mellom partene er stor, s\u00e5 vil det at herboende er kvinne, og spesielt dersom hun er eldre enn mannen som s\u00f8ker familieinnvandring, v\u00e6re et moment som blir vektlagt i vurderingen.Ombudet vil imidlertid bemerke at det vil kunne v\u00e6re saklig \u00e5 vektlegge slike forhold ved vurderingen av sannsynligheten for omg\u00e5elsesekteskap, men da sammenholdt med en konkret vurdering av individuelle forhold i det enkelte tilfellet. Det er vanskelig \u00e5 sammenligne ulike vedtak om omg\u00e5elsesekteskap for \u00e5 kunne si noe generelt om praksisen, da b\u00e5de de generelle og individuelle forhold som utlendingsmyndighetene baserer sin vurdering p\u00e5 vil variere fra sak til sak og landomr\u00e5de til landomr\u00e5de. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve slike faglige vurderinger. For \u00e5 ta stilling til om det vil kunne v\u00e6re snakk om diskriminering, m\u00e5 ombudet se p\u00e5 det konkrete vedtaket og om utlendingsmyndighetene har foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering. Dersom flere konkrete saker viser at individuelle vurderinger ikke blir gjort, at kj\u00f8nn er avgj\u00f8rende for avslagene og at ny informasjon om ekteskapspraksiser i ulike landomr\u00e5der ikke blir tatt hensyn til, s\u00e5 vil det kunne danne grunnlag for \u00e5 si at praksisen generelt er diskriminerende.<\/p>\n

        Ombudet kan imidlertid ikke se at det er fremlagt opplysninger i saken som gir grunnlag for \u00e5 konkludere med at utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap generelt er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

        Er Utlendingsnemndas vedtak i Bs sak i strid med likestillingsloven?<\/h3>\n

        Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har anf\u00f8rt at UNE i Bs sak har unnlatt \u00e5 ta en rekke omstendigheter til betraktning i sin vurdering. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve de vurderinger utlendingsmyndighetene gj\u00f8r. Ombudet kan imidlertid vurdere om kj\u00f8nn er vektlagt i strid med likestillingsloven og om B og hennes ektefelle har f\u00e5tt en tilstrekkelig individuell vurdering av saken sin basert p\u00e5 de objektive momentene UNE har vist til.<\/p>\n

        I henhold til UNEs vedtak av 4. september 2013 er det flere forhold som ligger bak avslaget. UNE viser blant annet til at ektemannen kommer fra et land med stort utvandringspotensiale. Det p\u00e5pekes at han fridde til B uten \u00e5 ha m\u00f8tt henne i levende live. UNE stiller seg undrende til et frieri f\u00f8r partene har m\u00f8tt hverandre, og viser til den relativt store aldersforskjellen, de store ulikhetene p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, inkludert kulturell og religi\u00f8s bakgrunn og tilh\u00f8righet, utdanningsniv\u00e5 og familieforhold. UNE har ogs\u00e5 merket seg at partene hadde hastverk med \u00e5 inng\u00e5 ekteskap, og at partene ikke tilbrakte nettene sammen under Bs opphold i Gambia i 2011, og med unntak for en natt, heller ikke etter at de ble viet. UNE stiller seg videre undrende til at partene ikke har tatt initiativ til noe nytt bes\u00f8k i Gambia fra Bs side. UNE mener partene forklarer seg lite troverdig p\u00e5 flere punkter p\u00e5 dette omr\u00e5det. UNE p\u00e5peker ogs\u00e5 at partene har gitt ulike opplysninger om mulighetene for kommunikasjon dem i mellom.<\/p>\n

        Ombudet kan ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at Bs ektefelle ikke har f\u00e5tt en tilstrekkelig individuell vurdering av saken sin, da en rekke konkrete forhold er dr\u00f8ftet i vedtaket.<\/p>\n

        Ombudet mener videre at det fremg\u00e5r av vedtaket at det var andre forhold enn Bs kj\u00f8nn som var avgj\u00f8rende for avslaget p\u00e5 familiegjenforening. Ombudet viser til at H\u00f8yesterett uttalte i sak 2013\/1275, som gjaldt sak med sp\u00f8rsm\u00e5l om brudd p\u00e5 likestillingsloven ved ansettelse i Forsvaret, at det m\u00e5 ha v\u00e6rt lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 et kj\u00f8nn for at det skal v\u00e6re brudd p\u00e5 likestillingsloven:<\/p>\n

        (55) Likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3 har ikke som form\u00e5l \u00e5 sikre at kvalifikasjonsprinsippet blir oppfylt. Form\u00e5let er kun \u00e5 sikre at kvinner og menn ikke blir stilt ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn. Derfor har bestemmelsen et \u00e5rsakskrav \u2013 forskjellsbehandling er bare i strid med loven dersom den skyldes at det er lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 kj\u00f8nn (ombudets understreking). (95)Sakspapirene har enkelte formuleringer som kan tyde p\u00e5 at det ble lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 kj\u00f8nn. N\u00e5r man vurderer alle omstendigheter samlet og i lys av min konklusjon om at det var saklig og forsvarlig \u00e5 anse Dedichen som den mest kvalifiserte s\u00f8keren til stillingen, har jeg likevel kommet til at argumentet om at hun var kvinne, bare var et tilleggsargument, og ikke avgj\u00f8rende for utnevnelsen. Utnevnelsen er da ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3.<\/em><\/q><\/p>\n

        Ombudet kan ikke se at kj\u00f8nn har v\u00e6rt vektlagt i s\u00e6rlig grad i Bs sak, og finner uansett at det ikke har v\u00e6rt tillagt avgj\u00f8rende vekt. Ombudet legger dermed til grunn at B ikke er blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven ved UNEs behandling av ektemannens s\u00f8knad om familieinnvandring.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Ombudet tok stilling til om Utlendingsmyndighetens praksis i omg\u00e5elsesekteskapssaker virker diskriminerende overfor kvinner.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15104","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om Utlendingsmyndighetens praksis i omg\u00e5elsesekteskapssaker virker diskriminerende overfor kvinner.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/\",\"name\":\"14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om Utlendingsmyndighetens praksis i omg\u00e5elsesekteskapssaker virker diskriminerende overfor kvinner.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/","name":"14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14424-utlendingsmyndighetens-praksis-i-familiegjenforeningssaker-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/424 Utlendingsmyndighetens praksis i familiegjenforeningssaker er ikke diskriminerende"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15104"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15104\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15104"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15104"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}