{"id":15107,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nDiskriminerte person med nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Borettslag diskriminerte person med nedsatt bevegelsesevne da de avslo s\u00f8knad om utvidelse av parkeringsplass.<\/strong><\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om det innebar diskriminering at styret i et borettslag avslo s\u00f8knad om utvidelse av parkeringsplass for person med nedsatt bevegelsesevne.<\/p>\n

Ombudet mente at styret hadde ikke saklige grunner for \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knaden. Det var ikke begrunnet hvorfor utvidelsen ville inneb\u00e6re en ulempe for de andre andelseierne.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Borettslaget handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 avsl\u00e5 utvidelse av parkeringsplass for person med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1572<\/b><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 9. januar 2014<\/b><\/li>\n<\/ul>\n
    \n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n<\/div>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser til ombudet og er en oppsummering av de fakta og anf\u00f8rsler som ombudet anser som relevante for sin vurdering.<\/p>\n

    A har siden 1993 v\u00e6rt andelseier i Borettslaget B. Borettslaget best\u00e5r av 17 bygninger med 114 leiligheter.<\/p>\n

    I mai 2013 vedtok generalforsamlingen oppf\u00f8ring av nye garasjebygg i borettslaget. Den 14. august 2014 s\u00f8kte A om tilpasning av parkeringsplass K45. Avslaget fra borettslaget av 20. august ble blant annet begrunnet med at styret har mottatt godkjent rammes\u00f8knad og igangsettingstillatelse og prosjektet fullf\u00f8res etter de nevnte godkjennelser. A s klage ble opprettholdt av C den 18. september. Avslaget ble blant annet begrunnet med at utnyttelsesgraden av arealet er fullt utnyttet. I tillegg var halvparten av garasjene allerede ferdigstilt og betongplaten for resterende garasjer var ferdigstilt. A avtalte da med sin nabo, D, om \u00e5 bytte til parkeringsplass K23. Godkjenning fra styret var en forutsetning. Det ble sendt en s\u00f8knad til styret om godkjenning. Bakgrunnen for byttet av parkeringsplassene var at A skulle f\u00e5 en parkeringsplass p\u00e5 enden, som det ville v\u00e6re enkelt \u00e5 utvide. Styret tok ikke stilling til s\u00f8knaden om bytte.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A :<\/h3>\n

    A hevder at borettslagstyrets avslag p\u00e5 hennes s\u00f8knad om utvidelse av parkeringsplass K23 er i strid med borettslagsloven \u00a7 5-11(2) og forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    A opplyser at hun i 1996 fikk utstedt parkeringskort for forflytningshemmede p\u00e5 grunn av et alvorlig bekkenleddsyndrom. I \u00e5tte \u00e5r brukte hun rullestol men klarte \u00e5 trene seg opp til \u00e5 klare seg uten. A viser til at det er medisinsk dokumentert at hun har behov for \u00e5 \u00e5pne bild\u00f8ren helt opp for \u00e5 komme seg inn og ut av bilen. Hun kan fortsatt f\u00e5 tilbakefall hvor hun er avhengig av rullestol, men det er ikke bruken av rullestol som n\u00f8dvendiggj\u00f8r den ekstra plassen. En tilpasset parkeringsplass er, if\u00f8lge A , vesentlig for at hun skal kunne fungere i det daglige.<\/p>\n

    A hevder at det eneste som skal til for at garasjen blir brukbar for henne er at plassen utvides med 60 cm. Denne justeringen krever ikke noe ny s\u00f8knadsprosess. A opplyser at da hun fremsatte s\u00f8knaden sin var ikke garasjen bygget. A har ogs\u00e5 av eget tiltak byttet sin parkeringsplass til en endeplass i garasjerekken. A p\u00e5peker at en utvidelse av denne da ikke vil komme i konflikt med de \u00f8vrige andelseiernes rettigheter. Tiltaket vil heller ikke v\u00e6re til trengsel eller ulempe for de \u00f8vrige beboere. Ved henvisning til bilder over omr\u00e5det anf\u00f8res det at det ikke vil v\u00e6re upraktisk eller uhensiktsmessig i forhold til arealutnyttelsen i omr\u00e5det \u00e5 utvide garasjeplassen med 60 cm. Plassen ligger p\u00e5 enden av en garasjerekke og grenser ikke til et areal som realistisk sett kan utnyttes til andre form\u00e5l.<\/p>\n

    A understreker at styret ikke kan nekte henne utvidelse av garasjeplassen med mindre det foreligger saklige grunner for nektelsen. I lovkommentaren til borettslagsloven nevnes urimelig ulempe for andre andelseiere som et eksempel p\u00e5 en saklig grunn. A anf\u00f8rer at dersom det skulle vise seg at det er umulig \u00e5 utvide K23 med 60 cm eller at det skulle foreligge saklige grunner for \u00e5 nekte en utvidelse av garasjeplassen, s\u00e5 plikter styret \u00e5 tilrettelegge slik at A f\u00e5r en tilpasset utend\u00f8rs plass. Det er ikke gitt noen saklig grunn for avslaget.<\/p>\n

    A viser til at det er feil at hun s\u00f8kte om utvidelse av garasjeplassen for sent. Hun snakket med Z fra Q, prosjektleder X og W fra S kommune. Alle sa at det var mulig \u00e5 utvide garasjen, men at styret m\u00e5tte godkjenne det. Det gjorde ikke styret. Dette viser at selv om hun s\u00f8kte etter at utbyggingen ble vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen, s\u00e5 var det fortsatt mulig \u00e5 utvide garasjeplassen da hun s\u00f8kte 14. august 2014. A viser til at en utvidelse av parkeringsplass K23 i dag vil koste kr. 80-100 000,-. Dersom utvidelsen hadde blitt gjort da hun la frem sin s\u00f8knad, ville utgiftene ha kommet p\u00e5 kr. 15-20 000,-.<\/p>\n

    A anf\u00f8rer at borettslaget ikke har noe saklig grunn for \u00e5 nekte utvidelse og at avslaget derfor var i strid med borettslagsloven \u00a7 5-11(2). Avslaget innebar ogs\u00e5 en indirekte diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5, da hun ikke vil kunne benytte seg av plassen p\u00e5 lik linje med \u00f8vrige beboere. Det er heller ikke gitt noe saklig begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen. A viser til ombudets sak 09\/342 der ombudet konkluderte med at borettslagets konsekvente avslag til opparbeidelse av parkeringsplasser for boenhetene uten rom for individuelle vurderinger var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet vurderte det slik at parkeringsplassen ikke ville inneb\u00e6re en forfordeling av andelseierne. Klager ville f\u00e5 anledning til \u00e5 parkere n\u00e6rmere boenheten enn de andre, men det var begrunnet i n\u00f8dvendighet og ikke bekvemmelighet.<\/p>\n

    A understreker at hun ikke er enig i at den garasjeplassen hun er tildelt per i dag er en tilfredsstillende l\u00f8sning. Denne garasjeplassen er utend\u00f8rs og mye lenger fra hennes bolig enn K23 og for \u00f8vrig ogs\u00e5 K45. Hun blir n\u00f8dt til \u00e5 m\u00e5ke sn\u00f8, noe som er vanskelig p\u00e5 grunn av hennes leddplager. Hun f\u00e5r ikke sl\u00e5tt p\u00e5 fjernvarmen siden parkeringsplassen er s\u00e5 langt unna hennes bolig.<\/p>\n

    A mener at et s\u00e5 stort borettslag som B burde tilrettelegge for beboere som har behov for tilrettelegging. Det blir feil \u00e5 beskrive dette som likebehandling siden styret ikke tar hensyn til ulike behov.<\/p>\n

    Borettslaget B:<\/h3>\n

    Borettslaget B viser i sin redegj\u00f8relse til at borettslaget utvilsomt har grunnlag for \u00e5 motsette seg en utvidelse av borettslagets garasjebygg for tilpasning av garasjeplass K23. Borettslaget har oppfylt sine forpliktelser ved \u00e5 tilby A en fullgod utend\u00f8rs parkeringsplass.<\/p>\n

    If\u00f8lge borettslaget er det vanskelig \u00e5 se at et avslag p\u00e5 s\u00f8knaden fra borettslagets side vil v\u00e6re i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven dersom borettslaget har saklig grunn for \u00e5 nekte godkjenning etter borettslagsloven \u00a7 5-11(2).<\/p>\n

    Borettslaget presiserer at andelseierne ikke er eiere av parkeringsplassene. Garasjen er borettslagets eiendom og garasjeplassene er fellesareal hvor andelseierne f\u00e5r bruksrett etter tildeling fra borettslaget i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler i borettslaget for tildeling og disponering av garasjeplass. Andelseierne kan internt bytte plasser, men kan ikke varig knytte andre plasser til den enkelte bolig enn de som styret tildeler. Dette er sammenfallende med situasjonen i ombudets sak 09\/1311. <\/p>\n

    I et s\u00e5 stort borettslag kan det med jevne mellomrom oppst\u00e5 behov for enkelte andelseiere til tilpasning av bolig, parkering m.m. i forbindelse med nedsatt funksjonsevne. For borettslaget som har en plikt til \u00e5 ivareta alle andelseiernes interesser, fremst\u00e5r det som helt uhensiktsmessig og til dels umulig \u00e5 gj\u00f8re tilpasninger av garasjene i hvert tilfelle det oppst\u00e5r behov hos en andelseier for slik tilpasning. For borettslag og sameier gjelder et likebehandlingsprinsipp. Den l\u00f8sning som aksepteres for A , vil ogs\u00e5 andre andelseiere i samme situasjon kunne kreve.<\/p>\n

    Borettslaget viser videre til at den delen av garasjen som A \u00f8nsker utvidet allerede er oppf\u00f8rt med tak. Det mangler bare taksten, str\u00f8m og garasjeport. Hele garasjeanlegget er forventet ferdigstilt 1. desember 2014. Prosjektering, avtaler og godkjenning fra kommunen skjedde mange m\u00e5neder f\u00f8r A la frem sitt krav. Ombygginger og omprioriteringer utenfor generalforsamlingens vedtak er lite \u00f8nskelig og uhensiktsmessig. <\/p>\n

    Det er borettslagets vurdering at de har tilbudt A et tilfredsstillende parkeringsalternativ. Det vises til at A selv har s\u00f8kt om dette som en subsidi\u00e6r l\u00f8sning. I tillegg er dette en l\u00f8sning som gir borettslaget en n\u00f8dvendig fleksibilitet for justering ettersom behovene kan endres, og ikke minst i forhold til andre som skulle ha tilsvarende eller lignende behov. <\/p>\n

    Borettslaget understreker at det er borettslaget ved sine besluttende organer som innenfor lovens rammer m\u00e5 st\u00e5 fritt i avveiningen av ovennevnte hensyn og bestemme p\u00e5 hvilken m\u00e5te andelseiernes behov for tilpasning skal l\u00f8ses p\u00e5 borettslagets fellesarealer.<\/p>\n

    De saklige grunner for nektelse som borettslaget har anf\u00f8rt i sin korrespondanse med klagers advokat er at varig utvidelse er upraktisk og u\u00f8nsket i forhold til utnyttelse av arealet som er tilgjengelig for \u00e5 f\u00e5 nok parkeringsplasser, samt at dette har kommet opp s\u00e5 sent i prosjektet at det ogs\u00e5 er uhensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re endringer n\u00e5. Som svar p\u00e5 ombudets anmodning om en ytterligere presisering av innholdet i de saklige grunnene for avslaget viste borettslaget til det grunnleggende utgangspunktet om at borettslaget selv skal avgj\u00f8re lagets disponering av fellesareal. Det er styret som avgj\u00f8r hvordan tilpasninger etter borettslagsloven \u00a7 5-11(2) skal skje. Borettslagsloven \u00a7 5-11(2) hjemler ingen rett for A til selv \u00e5 bestemme hvor parkeringsplassen skal v\u00e6re, om deler av garasjen skal utvides osv., s\u00e5 lenge den l\u00f8sning borettslaget har valgt tilfredsstiller de behov plassen er ment \u00e5 ivareta.<\/p>\n

    Likebehandlingsprinsippet og hensynet til n\u00f8dvendig fleksibilitet for fremtidige tilpasninger og drift av borettslagets fellesanlegg er hensyn som m\u00e5 ivaretas og avveies mot A s \u00f8nske om tilpasning. Uavhengig av dette mener borettslaget at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere om styret har saklige grunner til \u00e5 nekte tiltaket siden styret har gitt godkjenning til en fungerende parkeringsl\u00f8sning p\u00e5 borettslagets eiendom. Hvis ombudet skulle mene at den enkelte s\u00f8ker selv har rett til \u00e5 bestemme hvilken del av felles eiendom som skal benyttes, s\u00e5 griper man inn i borettslagets grunnleggende rett til selv \u00e5 r\u00e5de over sin eiendom. Det vises til ombudets sak 09\/1311 som gjenspeiler de hensyn borettslaget har vist til og viktigheten av \u00e5 se nevnte bestemmelser i lys av borettslagets r\u00e5derett og forvaltning over egen eiendom.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/i><\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven <\/b><\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om styret i Borettslaget B handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knad fra A om utvidelse av garasjeplass.<\/p>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever ikke borettslagsloven, men har kompetanse til \u00e5 vurdere om et borettslag har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved \u00e5 avsl\u00e5 en s\u00f8knad om tiltak etter borettslagsloven \u00a7 5-11(2).<\/p>\n

    Borettslag har ikke plikt til universell utforming siden de ikke retter seg mot allmennheten, jf. forarbeidene (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 143):<\/p>\n

    \u00abEn rekke private virksomheter driver virksomheter som er rettet mot allmennheten. Butikker, hoteller, restauranter og transportvirksomheter for persontransport er eksempler p\u00e5 dette. Departementet er enig i utvalgets avgrensning mot borettslag, boligsameier og liknende og legger til grunn at disse ikke retter sitt tilbud mot allmennheten.\u00bb<\/i><\/p>\n

    Forskjellsbehandling i borettslag skal vurderes etter det generelle forbudet mot diskriminering. I forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 er forskjellsbehandling i borettslag nevnt som et eksempel p\u00e5 indirekte diskriminering (Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 101):<\/p>\n

    \u00abForhold som vil v\u00e6re omfattet av forbudet mot indirekte diskriminering vil for eksempel v\u00e6re en bedrifts formelle rutiner ved kundebehandling, et borettslags vedtekter om krav til deltakelse i fellesaktiviteter, bruk av fellesarealer og lignende, eller kvalifikasjonskrav ved ansettelser, men ogs\u00e5 mer uformelle krav og rutiner.\u00bb<\/i><\/p>\n

    Forbudet mot indirekte diskriminering kan utgj\u00f8re en sikkerhetsventil for fysisk tilrettelegging i tillegg til bestemmelsene om universell utforming og individuell tilrettelegging, jf. brev av 1. september 2010 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Likestillings- og diskrimineringsombudet, som igjen viser til utredning av advokat Ann-Helen Aar\u00f8. Etter ombudets mening styrker ogs\u00e5 den ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 9 ombudets mulighet til \u00e5 anvende diskrimineringsforbudet som sikkerhetsventil for fysisk tilrettelegging.<\/p>\n

    Det er ogs\u00e5 klart at forholdet i denne konkrete saken reguleres av borettslagsloven \u00a7 5-11 annet ledd:<\/p>\n

    \u00ab<\/i>Ein andelseigar kan med godkjenning fr\u00e5 styret gjennomf\u00f8re tiltak p\u00e5 eigedomen som trengst p\u00e5 grunn av nedsett funksjonsevne hos ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn.\u00bb<\/i><\/p>\n

    Bestemmelsen gir andelseier rett til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak p\u00e5 eiendommen som er n\u00f8dvendig p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, for eksempel opparbeidelse av parkeringsplass. Slike tiltak kan kun nektes dersom det foreligger en saklig grunn. Saklig grunn til \u00e5 nekte godkjenning kan for eksempel v\u00e6re at tiltaket medf\u00f8rer ulemper for andre andelseiere, jf. note til bestemmelsen p\u00e5 www.rettsdata.no av K\u00e5re Lilleholt.<\/p>\n

    Ut fra ordlyden i borettslagsloven \u00a7 5-11 annet ledd annet punktum kan det<\/p>\n

    synes som om saklig begrunnelse er det eneste vilk\u00e5ret som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at man kan nekte en andelseier \u00e5 utf\u00f8re n\u00f8dvendige tiltak p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Forarbeidene til bestemmelsene gir begrenset anvisning p\u00e5 hvilke elementer som ligger i saklighetsvurderingen (Ot. prp. nr. 30 (2002-2003) s. 249):<\/p>\n

    \u00abI andre leddet er det fastsett at andelseigaren har rett til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som trengst p\u00e5 grunn av funksjonshemming. <\/i>Tiltaka treng godkjenning fr\u00e5 styret, men godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn. Inne i bustaden kan andelseigaren stort sett gjennomf\u00f8re slike tiltak utan godkjenning. Det er andelseigaren sj\u00f8lv som m\u00e5 bere kostnaden med tiltaka, om det da ikkje f\u00f8lgjer av byggje- og finansieringsplanen, avtale eller offentlege vedtak at laget har plikt til \u00e5 gjennomf\u00f8re slike tiltak. Liknande f\u00f8resegner finst i eigarseksjonslova og husleigelova.\u00bb<\/i><\/p>\n

    Borettslagsloven \u00a7 5-11(2) h\u00e5ndheves som nevnt ikke av ombudet, men vurderingstemaet etter denne bestemmelsen og diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser om indirekte diskriminering vil i stor grad v\u00e6re sammenfallende. Det f\u00f8lger av ombudets og nemndas praksis at det m\u00e5 innfortolkes en uforholdsmessighetsvurdering i saklighetskravet etter borettslagsloven \u00a7 5-11(2), jf. ombudets sak 09\/342 og nemndas sak 17\/2011. Etter dette vil vurderingstemaet etter borettslagsloven \u00a7 5-11(2) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven v\u00e6re det samme.<\/p>\n

    A har vedlagt en legeerkl\u00e6ring p\u00e5 at hun har et bekkenleddsyndrom. Ombudet sl\u00e5r fast at A har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.<\/p>\n

    Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er om A er stilt d\u00e5rligere enn andre andelseiere ved at borettslaget avslo hennes s\u00f8knad om utvidelse av garasjeplass. <\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av styrets redegj\u00f8relse at deres praksis f\u00f8lger likebehandlingsprinsippet. Ombudet mener at styrets praksis er n\u00f8ytral, men at denne n\u00f8ytrale praksisen kan f\u00e5 en negativ virkning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. En praksis som konsekvent avviser tilrettelegging av parkeringsplass vil f\u00f8re til at mennesker med nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre. En slik praksis tar ikke hensyn til at ikke alle kan bruke en ordin\u00e6r parkeringsplass. Fordi A har bekkenleddsyndrom har hun behov for \u00e5 kunne \u00e5pne bild\u00f8ren helt n\u00e5r hun skal inn og ut av bilen. Hun vil derfor ikke kunne bruke en ordin\u00e6r parkeringsplass. Ombudet har merket seg at A er tilbudt en utend\u00f8rs parkeringsplass. Men en utend\u00f8rs parkeringsplass som er lenger unna A s bolig enn b\u00e5de K45 og K23 fremst\u00e5r som et d\u00e5rligere alternativ til en innend\u00f8rs parkeringsplass i n\u00e6rheten av hennes bolig. Spesielt p\u00e5 vinterstid og ettersom A i perioder er avhengig av rullestol.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av dette er ombudet kommet til at A stilles d\u00e5rligere enn de andre andelseierne i borettslaget ved at borettslaget avslo hennes s\u00f8knad om utvidelse av garasjeplass.<\/p>\n

    Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er om forskjellsbehandlingen er lovlig etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6 oppstiller tre kumulative vilk\u00e5r for at en forskjellsbehandling skal kunne anses som lovlig.<\/p>\n

    Unntaksadgangen<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og om det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for A , jf. lovens \u00a7 6. Det er styret som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at disse vilk\u00e5rene er oppfylt, jf. bevisbyrderegelen.<\/p>\n

    Borettslaget har anf\u00f8rt at de ikke trenger \u00e5 angi en saklig grunn for \u00e5 skulle avsl\u00e5 s\u00f8knaden og viser til deres r\u00e5derett og forvaltning over egen eiendom. Ved \u00e5 innvilge s\u00f8knaden s\u00e5 anf\u00f8res at man griper inn i borettslagets grunnleggende rett til selv \u00e5 r\u00e5de over egen eiendom. <\/p>\n

    Ombudet er enig med styret i at ombudet m\u00e5 vise stor varsomhet med \u00e5 gripe inn i styrets avgj\u00f8relser av hvordan fellesarealet skal disponeres. Samtidig som bruken av fellesareal m\u00e5 tilpasses de andre andelseierne, s\u00e5 er imidlertid styret uansett forpliktet til \u00e5 gi en saklig grunn dersom en andelseier \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak p\u00e5 fellesomr\u00e5det p\u00e5 grunn av nedsett funksjonsevne. Det at utvidelse vil gripe inn i eiendomsretten til fellesareal kan ikke alene v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 nekte gjennomf\u00f8ring av et tiltak etter borettslagsloven \u00a7 5-11(2). De tiltak som borettslagsloven \u00a7 5-11(2) tar sikte p\u00e5 er ut fra ordlyden tiltak som nettopp griper inn i eiendomsretten til fellesareal. Om borettslag kunne gi avslag p\u00e5 slike tiltak med henvisning til eiendomsretten ville rettigheten i borettslagsloven \u00a7 5-11(2) blitt illusorisk.<\/p>\n

    Borettslaget hevder at det vil v\u00e6re lite \u00f8nskelig med ombygging i forhold til utnyttelse av arealet. Borettslaget hevder ogs\u00e5 at det vil v\u00e6re uhensiktsmessig med ombygging, og viser til at prosjektering og godkjenning fra kommunen skjedde mange m\u00e5neder f\u00f8r A la frem sitt krav. Borettslaget mener ogs\u00e5 at det vil v\u00e6re til dels umulig \u00e5 gj\u00f8re tilpasninger av garasjene i hvert tilfelle det oppst\u00e5r behov for en andelseier for en slik l\u00f8sning.<\/p>\n

    Som nevnt ovenfor m\u00e5 styret gi en saklig grunn til hvorfor s\u00f8knaden ble avsl\u00e5tt. Som eksempel p\u00e5 en saklig grunn vil kan for eksempel v\u00e6re at tiltaket medf\u00f8rer ulemper for andre andelseiere. Borettslaget har imidlertid ikke i tilstrekkelig grad redegjort for hvorfor ombyggingen vil v\u00e6re uhensiktsmessig og\/eller umulig. Prosjektleder for garasjebygget, X, har opplyst til ombudet at det p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet kunne ha v\u00e6rt mulig \u00e5 utvide garasjeplassen A hadde byttet til seg, men at dette trengte godkjenning fra styret. Borettslaget har heller ikke vist til hvilke negative konsekvenser en slik utbygging ville medf\u00f8re for de andre andelseierne. Uavhengig av om borettslaget skulle frykte at andre andelseiere ogs\u00e5 vil \u00f8nske tilpasninger, s\u00e5 pliktet borettslaget \u00e5 foreta en vurdering av s\u00f8knaden og gi en saklig grunn for avslaget.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at avslaget p\u00e5 s\u00f8knaden om utvidelse ikke er begrunnet i saklige form\u00e5l.<\/p>\n

    Unntaksvilk\u00e5rene i lovens \u00a7 6 er som nevnte ovenfor kumulative. Selv om ombudet ikke kan se at forskjellsbehandlingen kan v\u00e6re tillatt etter unntaksadgangen i lovens \u00a7 6, s\u00e5 vil ombudet uansett knytte noen ytterligere kommentarer til saklighets- og uforholdsmessighetsvurderingen.<\/p>\n

    I sak 09\/1311 viste ombudet tilbakeholdenhet med \u00e5 p\u00e5legge boligsameiet \u00e5 foreta omdisponeringer som ville gripe direkte inn i de enkelte andelseiernes eiendomsrett. I saken ble det imidlertid anf\u00f8rt flere saklige grunner til hvorfor og hvordan omdisponeringen gjorde inngrep i andelseiernes eiendomsrett. I saken ble fellesarealet i garasjen brukt til snuplass for \u00e5 kj\u00f8re ut. Det ville v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8re ut om det ble opparbeidet en parkeringsplass der, men det ville bli vanskelig, for da m\u00e5tte en lukeparkere. I tillegg ble fellesarealet brukt i kortere tidsrom for \u00e5 skifte dekk og til inn- og utlasting av bil o.l. Styret kunne heller ikke omdisponere parkeringsplassene siden hver andelseier hadde r\u00e5derett over sin plass. Ombudet mente derfor at p\u00e5legg om opparbeidelse av en parkeringsplass p\u00e5 fellesarealet i garasjeanlegget var et inngrep i de andre andelseiernes eiendomsrett. A p\u00e5 sin side har selv byttet til seg den parkeringsplassen som best vil dekke hennes behov. I tillegg eies ikke parkeringsplassene av andelseierne slik at styret har full mulighet til \u00e5 omdisponere dem hvis det finner det n\u00f8dvendig. I foreliggende sak var det snakk om \u00e5 legge beslag p\u00e5 en mindre del av fellesarealet for at A skulle f\u00e5 benytte parkeringsplassen sin p\u00e5 lik linje med de andre andelseierne. Borettslaget har ikke opplyst om hvilke ulemper utvidelsen p\u00e5 60 cm ville medf\u00f8re for andelseierne, eller hvordan dette fellesarealet ble benyttet. Utvidelsen ville heller ikke f\u00f8re til at det ble f\u00e6rre parkeringsplasser i borettslaget, ut fra det ombudet har f\u00e5tt opplyst. I motsetning til i sak 09\/1311 er det heller ikke anf\u00f8rt av borettslaget at omr\u00e5det A \u00f8nsker \u00e5 utvide plassen sin p\u00e5 er av nevneverdig nytte for fellesskapet, og\/eller vist til hvilke negative konsekvenser en slik utbygging vil medf\u00f8re for de andre andelseierne. A sa seg ogs\u00e5 villig til \u00e5 betale det utvidelsen kostet p\u00e5 det tidspunkt hun sendte inn s\u00f8knaden.<\/p>\n

    Det er et relevant moment i forholdsmessighetsvurderingen at A er tilbudt en utend\u00f8rs parkeringsplass. En utend\u00f8rs parkeringsplass som er lenger unna As bolig fremst\u00e5r som nevnt ovenfor imidlertid ikke som et fullgodt alternativ til en innend\u00f8rs parkeringsplass i n\u00e6rheten av hennes bolig.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Borettslaget B handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 overfor A ved \u00e5 avsl\u00e5 hennes s\u00f8knad om tilrettelagt parkeringsplass.<\/p>\n

    Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 31. I ansettelsesforhold gjelder ansvaret uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides for diskrimineringen. P\u00e5 andre samfunnsomr\u00e5der gjelder ansvaret gjelder dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar, jf. loven \u00a7 28 bokstav e). Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 6. februar<\/b> 2015<\/b> om hvordan Borettslaget B foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom Borettslaget B velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Borettslag diskriminerte person med nedsatt bevegelsesevne da de avslo s\u00f8knad om utvidelse av parkeringsplass.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15107","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Borettslag diskriminerte person med nedsatt bevegelsesevne da de avslo s\u00f8knad om utvidelse av parkeringsplass.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Borettslag diskriminerte person med nedsatt bevegelsesevne da de avslo s\u00f8knad om utvidelse av parkeringsplass.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141752-borettslag-diskriminerte-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1752 Borettslag diskriminerte person med nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15107"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15107\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15107"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15107"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}