{"id":15110,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/","title":{"rendered":"14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Klager hevdet at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad s\u00f8rget for egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Klager hevdet ogs\u00e5 at hun i den anledning ble forbig\u00e5tt til stilling som fagleder ved X. <\/strong><\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Z har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Kommunen handlet heller ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 i tilsettingsprosessen til stillingen som fagleder.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/586 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 5 og 26 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 26. november 2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A jobber som l\u00e6rer ved X skole. Hun har i tillegg til ordin\u00e6r undervisning i 80 % stilling funksjon som spesialpedagogisk koordinator ved skolen frem til hun ble sykmeldt i juni 2013 grunnet en sorgreaksjon. A ble 5 % friskmeldt i august 2013. Hun ble 100 % sykmeldt i februar 2014.
    I henhold til legeerkl\u00e6ring av 22. juni 2014 har A diagnosen Psykisk ubalanse krisereaksjon (P02).
    Det ble utlyst en funksjon som fagleder i 40 % stilling fra 1. mars 2014 og ut skole\u00e5ret 2013\/2014 med mulig forlengelse etter evaluering med enhetsleder. A s\u00f8kte p\u00e5 stillingen, men fikk den ikke.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A opplyser at hun i juni 2013 fikk en sorgreaksjon som gjorde at hun fikk vanskeligheter med \u00e5 v\u00e6re i sin gamle undervisningsstilling. Hun har fors\u00f8kt en gradert sykmelding p\u00e5 5 %, hvor hun har arbeidet med administrative spesialpedagogiske oppgaver og IT-oppgaver. A hevder at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad har s\u00f8rget for egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for henne. A viser til at det ble utlyst en intern 40 % stilling som fagleder. A s\u00f8kte p\u00e5 stillingen, en funksjon som if\u00f8lge A ville inneb\u00e6re optimal tilrettelegging for henne. Hun fikk imidlertid ikke stillingen, og hun hevder at leder ikke har kommet med noen begrunnelse for valget. Hun p\u00e5peker at alle tre s\u00f8kerne hadde ganske s\u00e5 likeverdig utdanning, men at personen som fikk stillingen har minst fartstid, b\u00e5de i yrkeslivet og p\u00e5 den aktuelle skolen. A hevder at hennes sykemelding er blitt brukt som et hinder for at hun ikke kunne starte i faglederstillingen.
    A mener at hun hadde fortrinnsrett til stillingen. A hevder at arbeidsgiver har brutt forskrift til tjenestemannsloven ved at de ikke tilsatte en s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne selv om det finnes bedre kvalifiserte s\u00f8kere til stillingen.
    N\u00e5r det gjelder arbeidsutpr\u00f8vingen viser A til at fastlegen har gitt uttrykkelig beskjed om at hun b\u00f8r f\u00e5 tilrettelagt jobb i form av mer administrative oppgaver. A beh\u00f8ver en liten administrativ stilling i tillegg til ordin\u00e6r undervisning. A ser ingen grunn til ytterligere helsemessige vurderinger. A opplyser at hun valgte \u00e5 trekke seg fra arbeidsutpr\u00f8ving ved Q skole i juni 2014 fordi det ville inneb\u00e6re en for stor belastning \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med nye kollegaer, elever og foreldre i en tid hun skal reise seg etter en vanskelig sorgprosess. A mener at omplassering eller utpr\u00f8ving i annen stilling ikke vil v\u00e6re tilrettelegging, da hun m\u00e5 forlate en arbeidsplass hun har hatt i mange \u00e5r, og hvor ansatte, elever og foreldre kjenner til hennes funksjonshemming og sorgtraume. \u00c5 skifte arbeidssted vil bli en ytterligere p\u00e5kjenning for henne. Hun hevder ogs\u00e5 at arbeidsgiver ikke har satt seg inn i de konsekvenser funksjonsnedsettelsen har for henne.
    A opplyser at hun var motivert til \u00e5 returnere til sitt ordin\u00e6re arbeidssted i juni 2014, men at hun fikk en psykisk knekk og ble videre sykemeldt fordi hun m\u00e5tte samarbeide med en enhetsleder hun har manglende tillit til.<\/p>\n

    \n
    Z:<\/h3>\n

    Kommunen avviser p\u00e5standen om at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Kommen viser til at A f\u00f8r sorgreaksjonen i 2013 har v\u00e6rt i tilrettelagt arbeidssituasjon i 80 % stilling p\u00e5 sin arbeidsplass. Arbeidsgiver opplyser at de i denne perioden fikk tilskudd til funksjonsassistanse fra NAV for \u00e5 best mulig legge til rette for A sin h\u00f8rselsnedsettelse. Skolen fikk ogs\u00e5 montert st\u00f8yabsorberende plater i tak p\u00e5 personalrom\/klasserom.
    Kommunen opplyser at det er foretatt jevnlige dialogm\u00f8ter med A og rektor etter at A ble 5 % friskmeldt i august 2013, i forhold til tilrettelegging av innholdet i arbeidsdagen ut fra friskmeldingsprosenten p\u00e5 5 %. Kommunen viser videre til at A har f\u00e5tt arbeid tilpasset hennes kompetanse innen IKT og spesialpedagogikk. Hun vil ikke arbeide direkte mot enkeltelever i klasserommet i f\u00f8rste fase, og f\u00e5r arbeidstid og mengde oppgaver tilpasset etter behov. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 \u00e5pnet for muligheten for at A skal kunne jobbe hjemmefra ved behov.
    Kommunen opplyser at det i juni 2014 ble gjort en foresp\u00f8rsel til rektor ved Q skole om at A skulle kunne f\u00e5 pr\u00f8ve ut sin arbeidsevne i forhold til administrative oppgaver. A hadde da v\u00e6rt 100 % sykmeldt siden 17. februar 2014. Kommunen opplyser at de flere ganger i denne perioden fors\u00f8kte \u00e5 komme i kontakt med A med tanke p\u00e5 arbeidsutpr\u00f8ving. Kommunen oppfattet det slik at A ikke \u00f8nsket arbeidsutpr\u00f8ving. A opplyste imidlertid at hun i juni 2014 var friskmeldt til \u00e5 starte i sin opprinnelige stilling. A startet imidlertid ikke p\u00e5 jobb og er fremdeles sykemeldt.
    N\u00e5r det gjelder tilsettingen til stilling som fagleder opplyser kommunen at alle som s\u00f8kte ble innkalt til intervju. En representant fra Utdanningsforbundet var ogs\u00e5 til stede p\u00e5 intervjuene. Kommunen hevder at personen som ble valgt ble vurdert \u00e5 v\u00e6re den best kvalifiserte for arbeidsoppgavene. Kommunen p\u00e5peker at Utdanningsforbundet, som var med i intervjurunden, ikke har kommet med innvendinger til hverken prosess eller utvelgelsesbeslutning. Kommunen gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at dette er en funksjon med det regelverk som gjelder for det, og ikke en stilling. Kommunen opplyser at det ikke foreligger skriftlig innstilling til utvelgelsen.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.
    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.
    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.
    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.
    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.
    Individuell tilrettelegging<\/strong><\/p>\n

    Arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling, samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 26 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.
    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 16 andre ledd\/\u00a7 17 andre ledd\/\u00a7 26 andre ledd.
    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.
    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om arbeidsgiver Z har oppfylt sin plikt til egnet individuell tilrettelegging for A i perioden etter at hun ble 5 % friskmeldt i august 2013, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26.
    Ombudet skal ogs\u00e5 ta stilling til om kommunen har utsatt A for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ikke fikk 40 %-stillingen som fagleder ved X skole, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.
    Ombudet vil knytte en merknad til anf\u00f8rslene om fortrinnsrett til stilling for arbeidstaker med redusert arbeidsevne i medhold av tjenestemannsloven. Ombudet h\u00e5ndhever ikke tjenestemannsloven, og kan dermed ikke ta stilling til hvorvidt A oppfylte vilk\u00e5rene for fortrinnsrett. Ombudet kan kun ta stilling til de diskrimineringsrettslige problemstillingene. Tilsettingssaken vil derfor bli vurdert etter forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.
    I henhold til legeerkl\u00e6ring av 22. juni 2014 har A diagnosen Psykisk ubalanse krisereaksjon (P02). Krisereaksjonen gj\u00f8r at hun ikke klarer \u00e5 st\u00e5 i en undervisningssituasjon overfor barn. Dette har medf\u00f8rt til at hun har v\u00e6rt 5 % friskmeldt siden august 2013. Ombudet legger til grunn at hun har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.
    Ombudet legger derfor til grunn at A har behov for, og krav p\u00e5 egnet tilrettelegging av arbeidsforholdet sitt, etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26. Arbeidsgiver plikter derfor \u00e5 tilrettelegge i rimelig grad for henne. Det betyr at graden av tilretteleggingen m\u00e5 veies opp mot de ulempene tilretteleggingen medf\u00f8rer.
    Sp\u00f8rsm\u00e5let om individuell tilrettelegging<\/strong><\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om A har f\u00e5tt en \u00abrimelig\u00bb\/\u00abegnet\u00bb individuell tilrettelegging i arbeidsforholdet etter at hun ble 5 % friskmeldt etter en sorgreaksjon sommeren 2013. Dette m\u00e5 avgj\u00f8res etter en konkret vurdering.
    N\u00e5r plikten f\u00f8rst foreligger, vil den kunne omfatte blant annet \u00e5 sette seg inn i hva diagnosen inneb\u00e6rer, \u00e5 g\u00e5 i dialog med den ansatte om mulige tiltak, og eventuelt \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med eksterne akt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om passende tilretteleggingstiltak, jf. for eksempel vedtak fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda i sak 21\/2007 s. 7. Rekkevidden av arbeidsgivers plikt m\u00e5 imidlertid sees i sammenheng med hvilken kjennskap arbeidsgiver har til arbeidstakers nedsatte funksjonsevne.
    Sp\u00f8rsm\u00e5let som ombudet m\u00e5 ta stilling til er om arbeidsgiver har gjennomf\u00f8rt tilstrekkelige tiltak for \u00e5 sikre tilrettelegging for As nedsatte funksjonsevne.
    Tilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer i utgangspunktet tilrettelegging p\u00e5 opprinnelig arbeidsplass, eventuelt med nye tilrettelagte arbeidsoppgaver. Ombudet ser at A, etter at hun ble 5 % friskmeldt, fikk arbeid tilpasset hennes kompetanse innen IKT og spesialpedagogikk. Hun arbeidet ikke direkte mot enkeltelever i klasserommet i f\u00f8rste fase, og fikk arbeidstid og mengde oppgaver tilpasset etter behov. Det fremg\u00e5r av referat fra dialogm\u00f8te at arbeidsgiver ogs\u00e5 \u00e5pnet ogs\u00e5 muligheten for at A skulle kunne jobbe hjemmefra ved behov. Ombudet har merket seg As opplysninger om at arbeidet med IKT og spesialpedagogikk kun utgjorde 1,5 timer redusert undervisning per uke, og at hun p\u00e5 ny\u00e5ret 2014 opplyste til arbeidsgiver at hun hadde behov for mer administrative arbeidsoppgaver. I henhold til dialogm\u00f8te i desember 2013 skulle A f\u00e5 oppf\u00f8lging av lege og psykolog, og gradvis \u00f8ke stillingsprosenten etter hvert n\u00e5r hun er i stand til det. A ble imidlertid 100 % sykmeldt i februar 2014. Arbeidsgiver har opplyst at de i perioden fra februar til arbeidsutpr\u00f8vingen i juni 2014 fors\u00f8kte \u00e5 komme i kontakt med A for \u00e5 iverksette arbeidsutpr\u00f8ving, men at A ikke \u00f8nsket slik utpr\u00f8ving.
    Tilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at i de tilfellene arbeidstakeren ikke kan fortsette i sitt arbeid skal det vurderes om arbeidstakeren kan utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor samme virksomhet.
    I juni 2014 sendte kommunen en foresp\u00f8rsel til annen skole om hvorvidt A kunne f\u00e5 pr\u00f8ve ut sin arbeidsevne p\u00e5 administrative oppgaver. Ombudet anser i dette tilfellet arbeidsutpr\u00f8ving etter en lengre sykemeldingsperiode med form\u00e5l om tilbakef\u00f8ring til arbeid som et tilretteleggingstiltak. Det er slik ombudet ser det klart at tilretteleggingsplikten etter \u00a7 12 f\u00f8rste ledd i dette tilfellet omfatter slik arbeidsutpr\u00f8ving. Det fremkommer av epost fra arbeidsgiver til A av 11. september 2014 at form\u00e5let med arbeidsutpr\u00f8vingen var \u00e5 avklare hvilken arbeidsbelastning A t\u00e5ler. Form\u00e5let med arbeidsutpr\u00f8vingen m\u00e5 etter ombudets mening f\u00e5 betydning for tilretteleggingspliktens innhold og utstrekning.
    A avslo imidlertid tilbudet om arbeidsutpr\u00f8ving. Ombudet har forst\u00e5else for at A mente at det ville inneb\u00e6re en for stor belastning \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med nye kollegaer, elever og foreldre i en tid hun skal reise seg etter en vanskelig sorgprosess. A opplyste at hun i stedet var friskmeldt til \u00e5 starte i sin opprinnelige stilling. A returnerte imidlertid ikke til arbeid fordi hun ikke maktet \u00e5 skulle samarbeide med enhetsleder som hun hadde manglende tillit til.
    A mener at optimal tilrettelegging for henne ville v\u00e6rt \u00e5 ansette henne i den utlyste 40 % -stillingen som fagleder ved skolen. Ombudet forst\u00e5r det slik at As anf\u00f8rsel om manglende tilrettelegging prim\u00e6rt knytter seg til at hun burde f\u00e5tt denne stillingen.
    Det fremg\u00e5r av lovens forarbeider, ot. prp. nr. 44 (2007-2008) side 181 at tilretteleggingstiltak skal utarbeides i samr\u00e5d med arbeidstakeren, jf. ovenfor. Det presiseres videre i forarbeidene p\u00e5 individuell tilrettelegging, har l\u00f8sninger kan finnes\u00bb. Dette inneb\u00e6rer etter ombudets mening likevel ikke at arbeidstakeren kan kreve et bestemt tiltak oppfylt, eller at tilretteleggingen utelukkende kan skje p\u00e5 egen arbeidsplass.
    Ved tilsettingssaker inneb\u00e6rer diskrimineringsforbudet at en s\u00f8ker ikke kan avvises p\u00e5 grunn av et behov for tilrettelegging. Arbeidsgiver m\u00e5, dersom s\u00f8keren ellers er kvalifisert for jobben, vurdere tilrettelegging for s\u00f8keren. Tilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer imidlertid ingen lovfestet fortrinnsrett p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Ombudet har merket seg at arbeidsgiver har anf\u00f8rt at faglederfunksjonen ikke var \u00e5 anse som en ordin\u00e6r stilling. Ombudet tar utgangspunkt i at dette var en stilling n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om tilrettelegging og eventuell forbig\u00e5else, men det er uansett ikke avgj\u00f8rende for ombudets vurdering nedenfor om dette var en stilling eller en funksjon.
    I det offentlige gjelder kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser, dvs at den best kvalifiserte s\u00f8keren skal ansettes. Arbeidsgiver kan imidlertid ansette en kvalifisert s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne i henhold til forskrift til tjenestemannsloven, som nevnt over. I denne forbindelse kan man si at tilretteleggingsplikten for arbeidsgiver inneb\u00e6rer \u00e5 vurdere tilsetting i medhold av forskriften. I denne saken har arbeidsgiver lagt til grunn at en annen s\u00f8ker var bedre kvalifisert enn A. Ombudet kan ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at A ikke ble vurdert som kvalifisert til stillingen. Stillingen ble imidlertid tilbudt en s\u00f8ker som arbeidsgiver mener er bedre kvalifisert. Ombudet finner ikke at det foreligger opplysninger som tilsier at hennes nedsatte funksjonsevne ble vektlagt i denne vurderingen, se ombudets vurdering nedenfor.
    Ombudet har i sin vurdering av hvorvidt arbeidsgiver har handlet i strid med plikten til egnet individuell tilrettelegging sett hen til at kommunen har foretatt tilretteleggingstiltak for A i form av administrative oppgaver og mindre undervisning. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 \u00e5pnet for at A kan f\u00e5 arbeide hjemmefra ved behov. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 kommet med konkret forslag til arbeidsutpr\u00f8ving for A, med tilpassede oppgaver (administrative).
    P\u00e5 denne bakgrunn har ombudet kommet til at Z har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging etter \u00a7 12 f\u00f8rste ledd overfor A.
    Ombudet har merket seg den anf\u00f8rte konflikten mellom A og enhetsleder. Ombudet oppfordrer partene til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 komme til en l\u00f8sning, med mulig bistand utenfra, som gj\u00f8r at A vil v\u00e6re i stand til \u00e5 returnere til arbeid og samarbeide med enhetslederen.
    Selv om ombudet konkluderer med at det ikke foreligger brudd p\u00e5 lovens \u00a7 26, s\u00e5 vil ombudet p\u00e5peke at tilretteleggingsplikten best\u00e5r s\u00e5 lenge A er ansatt i kommunen. I henhold til legeerkl\u00e6ring av 22. juni 2014 vil ikke A v\u00e6re i stand til \u00e5 g\u00e5 tilbake til undervisningsstilling forel\u00f8pig. Lege anbefaler at arbeidsgiver gir henne administrative arbeidsoppgaver og deretter gradvis opptrapping av arbeidsoppgaver avhengig av As psyke. Ombudet vil oppfordre partene til \u00e5 ha en bedre og tettere dialog, om mulig i samr\u00e5d med As lege, for \u00e5 kunne avklare friskmeldingsprosent og hvilke arbeidsoppgaver som A vil kunne beherske, slik at hun gradvis vil kunne returnere til arbeidslivet.
    S\u00e6rlig om positiv s\u00e6rbehandling<\/strong><\/p>\n

    A har anf\u00f8rt at hun uansett burde f\u00e5tt stillingen i medhold av forskrift til tjenestemannsloven. Ombudet h\u00e5ndhever som nevnt ikke denne forskriften, og kan derfor ikke ta stilling til om forskriften er brutt eller ikke.
    Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 7 har arbeidsgiver adgang til positiv s\u00e6rbehandling som bidrar til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, forutsatt at s\u00e6rbehandlingen opph\u00f8rer n\u00e5r form\u00e5let med den er oppn\u00e5dd. \u00c5 ansette en kvalifisert s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne til stillingen, fremfor andre som ville blitt ansett som bedre kvalifisert, vil v\u00e6re en form for positiv s\u00e6rbehandling. Bestemmelsen gir imidlertid kun en adgang, og ikke en rettslig plikt, for arbeidsgiver til positiv s\u00e6rbehandling. Det at kommunen ikke har benyttet seg av adgangen til positiv s\u00e6rbehandling etter lovens \u00a7 7, anses derfor ikke som diskriminering.
    Ble A diskriminert ved ansettelsesprosessen til 40 % stilling som fagleder ved X skole? Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er om det ble lagt lovstridig vekt As nedsatte funksjonsevne da hun s\u00f8kte p\u00e5 stilling som fagleder.
    Ombudet vil kort sl\u00e5 fast at det \u00e5 ikke bli tilsatt i en stilling er \u00e5 bli \u00abbehandlet d\u00e5rligere\u00bb i lovens forstand, jf. lovens \u00a7 5 annet ledd.
    Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at nedsatt funksjonsevne har hatt betydning for hvorvidt A ikke fikk stillingen, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 kommunen. Kommunen m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.
    En p\u00e5stand fra A er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 sykehuset. Klageren har i utgangspunktet bevisf\u00f8ringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og i sak 26\/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. Dette betyr at A m\u00e5 kunne vise til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at hennes nedsatte funksjonsevne ble vektlagt negativt ved tilsettingen.
    A erkjenner at alle tre s\u00f8kerne hadde ganske s\u00e5 likeverdig utdanning, men hevder at personen som fikk stillingen har minst fartstid, b\u00e5de i yrkeslivet og p\u00e5 den aktuelle skolen.
    Ombudet vil understreke at ombudet her ikke tar stilling til om A skulle blitt tilsatt i stillingen. Ombudet tar kun stilling til om det ble lagt lovstridig vekt p\u00e5 As nedsatte funksjonsevne p\u00e5 en m\u00e5te som er egnet til \u00e5 stille henne d\u00e5rligere i ansettelsesprosessen sammenliknet med andre kvalifiserte arbeidss\u00f8kere uten nedsatt funksjonsevne.
    Som nevnt over gjelder det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet for ansettelser i offentlig sektor. Dette inneb\u00e6rer at den best kvalifiserte kandidaten skal ansettes. Ombudet foretar ikke en fullstendig overpr\u00f8ving av arbeidsgiverens vurdering og kvalifikasjonene til s\u00f8kerne; arbeidsgiver er n\u00e6rmest til \u00e5 vurdere dette. Det ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 vurdere hvorvidt sykehusets vurderinger er objektivt riktige. Ombudet ser p\u00e5 om det er noe som tyder p\u00e5 at vurderingen arbeidsgiver har gjort, ikke fremst\u00e5r som saklig og balansert.
    Kommunen opplyser at personen som fikk stillingen har erfaring som konstituert rektor, og har tidligere vikariert i denne type stilling ved X skole i to tidligere perioder. Skolen viser til at personen som konstituert rektor har opparbeidet seg en kompetanse innen planlegging, skoleutvikling og vikararbeid som er viktig i funksjonen som fagleder. A har if\u00f8lge skolen ikke tilsvarende erfaring. Personen som ble ansatt har ogs\u00e5 erfaring med timeplanarbeid, hvilket framg\u00e5r som kriteriet i utlysningsteksten. Spesielt timeplanlegging er if\u00f8lge kommunen en omfattende jobb der erfaring er viktig. Ombudet har merket seg at A mener hun har de samme kvalifikasjoner. A opplyser at personen som ble ansatt har begrenset kompetanse med arbeid tilknyttet timeplanarbeid og vikarordning, og at arbeidet som her ble utf\u00f8rt var et teamarbeid, hvor blant annet A var involvert. A opplyser ogs\u00e5 at det var hun som skrev spesialpedagogiske vedtak og halv\u00e5rsplaner.
    Ombudet skal som nevnt ikke ta stilling til hvilken kandidat som var best kvalifisert til stillingen som fagleder, men derimot hvorvidt det ble lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 nedsatt funksjonsevne ved kommunens vurdering av hvem som var best kvalifisert til denne konkrete stillingen. Ombudet kan ikke se at det er fremkommet opplysninger som tilsier at det ble lagt vekt p\u00e5 As nedsatte funksjonsevne, eller at kommunens vurdering for \u00f8vrig fremst\u00e5r som d\u00e5rlig begrunnet og\/eller usaklig. Hvorvidt kommunen har vurdert As kompetanse i strid med regler for ansettelse i offentlig forvaltning, ligger utenfor ombudets kompetanse \u00e5 vurdere. En klage over eventuelle saksbehandlingsfeil her m\u00e5 behandles i forvaltningen, med Sivilombudsmannen i siste instans.
    P\u00e5 denne bakgrunn finner ikke ombudet at det er grunn til \u00e5 tro at kommunen la vekt p\u00e5 As nedsatte funksjonsevne i ansettelsesprosessen til stillingen som fagleder ved X skole.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    1. Z har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 f\u00f8rste ledd overfor A.
    2. Kommunen handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 overfor A i tilsettingsprosessen til stilling som fagleder ved X skole.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Klager hevdet at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad s\u00f8rget for egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Klager hevdet ogs\u00e5 at hun i den anledning ble forbig\u00e5tt til stilling som fagleder ved X.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15110","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klager hevdet at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad s\u00f8rget for egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Klager hevdet ogs\u00e5 at hun i den anledning ble forbig\u00e5tt til stilling som fagleder ved X.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/\",\"name\":\"14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess - Arkiv","og_description":"Klager hevdet at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad s\u00f8rget for egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Klager hevdet ogs\u00e5 at hun i den anledning ble forbig\u00e5tt til stilling som fagleder ved X.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/","name":"14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14586-klager-hevdet-at-arbeidsgiver-ikke-i-tilstrekkelig-grad-sorget-for-egnet-individuell-tilrettelegging-av-arbeidsplass-og-arbeidsoppgaver\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/586 Ga tilstrekkelig tilrettelegging og br\u00f8t ikke loven i tilsettingsprosess"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15110"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15110\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15110"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15110"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}