{"id":15111,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/","title":{"rendered":"14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at Fredrikstad kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5 overfor klager ved konstituering av avdelingsleder.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda var enig med ombudets konklusjon. Les nemndas sak her<\/span>. <\/p>\n<\/section>\n

\n

B\u00e5de ombudet og nemnda konkluderte med at Fredrikstad kommune hadde diskriminert en kvinne X p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon ved at hun ikke fikk mulighet til \u00e5 bli vurdert for konstituering i avdelingssjefsstilling.<\/p>\n

Kvinnen var ansatt som overingeni\u00f8r i Fredrikstad kommune i 100 prosent stilling. P\u00e5 grunn av omsorg for sm\u00e5 barn jobbet hun i 70 prosent stilling. P\u00e5 klagetidspunktet var det fem ansatte i avdelingen, hvorav klager var eneste kvinne. Avdelingssjef stillingen besto av 70 prosent lederoppgaver og 30 prosent fagoppgaver. En mann ble konstituert i stillingen. Den kvinnelige klageren hadde klart lengre arbeidserfaring som overingeni\u00f8r enn mannen som ble konstituert. Kommunen hadde ogs\u00e5 som svar til kvinnen uttalt at stillingsst\u00f8rrelsen ble ansett som et relevant moment ved kvalifikasjonsvurdering.<\/p>\n

Nemndas vurdering<\/h3>\n

Nemnda la til grunn at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av omsorgsansvar utover foreldrepengeperioden, er omfattet av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. If\u00f8lge kommunen utmerket mannen seg ut fra sine personlige egenskaper til konstitueringen. Kommunen kunne imidlertid ikke konkretisere hva som gjorde kvinnen mindre personlig egnet enn mannen som ble innstilt. I klageomgangen har kommunen anf\u00f8rt at kommunen \u00abav bekvemmelighetsgrunner\u00bb fremhevet at kvinnen ikke kunne fylle avdelingssjefsstillingen 100 prosent, men at dette ikke var den reelle begrunnelsen for kommunens valg. Kommunen har opplyst at arbeidsgiver valgte \u00e5 bruke argumentet knyttet til deltidsarbeid for \u00e5 \u00abunng\u00e5 st\u00f8y\u00bb.<\/p>\n

Kommunen ga under nemndas behandling ingen konkrete opplysninger om kvinnens personlige egenskaper som kunne gitt nemnda innsikt i hvorfor denne begrunnelsen ville medf\u00f8rt den hevdede «st\u00f8y» fra klagers side. N\u00e5r disse manglende utfyllende opplysningene ses i sammenheng med at nemnda vektlegger tidsn\u00e6r dokumentasjon, som i denne saken er tilkjennegir en annen begrunnelse, har nemnda kommet til at kommunen ikke har sannsynliggjort at det var andre \u00e5rsaker enn kvinnens omsorgspermisjon som var grunnen til at kvinnen ble utelukket fra en vurdering.<\/p>\n

I likhet med ombudet mente nemnda at et krav om 100 prosent tilstedev\u00e6relse for en lederstilling oppfyller et saklig form\u00e5l. Kommunen har imidlertid ikke sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 utelukke kvinnen i den foreliggende situasjonen. Arbeidsgiver burde ha avklart med kvinnen om hun var villig \u00e5 avslutte omsorgspermisjonen tidligere dersom hun fikk tilbud om konstitueringen. Forskjellsbehandlingen var dermed ikke n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 14\/1709<\/li>\n
  • \nLovgrunnlag<\/strong>: Likestillingsloven \u00a7 5<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse fra LDO<\/strong>: 18. mai 2015 <\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved konstituering av avdelingsleder for en periode p\u00e5 seks m\u00e5neder. Videre reiser saken sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av omsorg for sm\u00e5 barn.<\/p>\n

    X er ansatt som overingeni\u00f8r ved avdeling Y i Fredrikstad kommune. X har siden 1. oktober 2010 s\u00f8kt om og f\u00e5tt innvilget redusert arbeidstid til 70 prosent stilling etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 10-2 pkt. 4. Begrunnelsen er omsorg for sm\u00e5 barn og et \u00f8nske om \u00e5 jobbe fire dager med 6,5 time og fri hver fredag.<\/p>\n

    H\u00f8sten 2014 ble det klart at avdelingssjef ikke kunne jobbe 100 prosent i stillingen f\u00f8r begynnelsen av 2015. Han har v\u00e6rt 50 prosent sykemeldt fra 12. desember 2013. Virksomhetsleder besluttet at de m\u00e5tte konstituere en person i stillingen for perioden 1.9.2014 til 1.2.2015.<\/p>\n

    Y orienterte tillitsvalgte om behovet for konstitueringen i et m\u00f8te den 26. august 2014. Tilstede fra fagforeningene var NITO (X), Juristforbundet og Fagforbundet. Det ble orientert om at A skulle opereres h\u00f8sten 2014 og at han sannsynligvis ville komme tilbake i 50 prosent stilling. Det ble videre orientert om at de \u00f8nsket \u00e5 konstituere B p\u00e5 grunn av kompetanse og egnethet.<\/p>\n

    I et internt m\u00f8tereferat utarbeidet av kommunen st\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abTillitsvalgte NITO ga uttrykk for Bs bakgrunn som dataingeni\u00f8r, mens avdelingssjefsstillingen var sett opp mot byggteknisk bakgrunn. Tilsettingsmyndighet gjentok at han \u00f8nsket \u00e5 konstituere B etter en totalvurdering.<\/em><\/p>\n

    NITO sa seg uenig i tilsettingen og virksomhetsleder skulle sjekke ut tilsettingsmyndighetene sentralt.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Saken ble ikke n\u00e6rmere dr\u00f8ftet. Den 4. september 2014 fikk ansatte beskjed om at B var konstituert i stillingen. X mener hun er best kvalifisert til stillingen, og at hun er forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Basert p\u00e5 tilsendt CV fra kommunen har X og B f\u00f8lgende bakgrunn: X har en bachelorgrad i bygg og anleggsteknikk fra \u00d8stfold ingeni\u00f8rh\u00f8gskole fra 1989. Hun har ca. 25 \u00e5rs erfaring som ingeni\u00f8r hos flere forskjellige arbeidsgivere fra 1989 til i dag innen fagomr\u00e5de bygg og anlegg. Hun har hatt stillinger som planingeni\u00f8r, avdelingsingeni\u00f8r, byggesaksbehandler, ingeni\u00f8r og overingeni\u00f8r hos forskjellige arbeidsgivere. Hun ble ansatt i sin n\u00e5v\u00e6rende stilling i kommunen som overingeni\u00f8r i 2010.<\/p>\n

    B har en bachelorgrad i informatikk og automatisering fra H\u00f8gskolen i \u00d8stfold innen fagomr\u00e5det \u00f8konomistyring, innovasjon og bedriftsledelse fra 2004. Etter dette har han tatt 60 studiepoeng med prosjektledelse, deretter har han 10 studiepoeng med taksering\/forvaltning og 15 studiepoeng med personalledelse. Fra 2014 har han 30 studiepoeng med forvaltning og utvikling av eiendom ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold. B jobbet fra 2001 til 2007 som assistent ved boveiledningstjenesten i Fredrikstad kommune i en null til 50 prosent stilling. Fra 2007 til 2011 jobbet han som f\u00f8rstekonsulent i kommunens avdeling for teknisk drift. B ble ansatt i sin n\u00e5v\u00e6rende stilling som overingeni\u00f8r i 2011.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    X<\/h3>\n

    X hevder hun ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da en mannlig kollega, B, ble konstituert som avdelingsleder fremfor henne.<\/p>\n

    X hevder hun er bedre kvalifisert enn B b\u00e5de teoretisk, praktisk og personlig, og at hun burde blitt konstituert. Videre mener hun at hennes reduserte stilling p\u00e5 grunn av omsorg for sm\u00e5 barn ikke kan v\u00e6re til hinder for at hun kan fungere i lederstillingen. Hun viser i den forbindelse til at det tidligere har v\u00e6rt ledere som har jobbet i 80 prosent stilling i kommunen. Uansett s\u00e5 ville hun ha vurdert \u00e5 ikke s\u00f8ke om omsorgspermisjon dersom hun fikk tilbud om \u00e5 bli konstituert i stillingen.<\/p>\n

    Prosess<\/h3>\n

    Konstitueringen av B var diskutert og besluttet i organisasjonen f\u00f8r man innkalte de tillitsvalgte til dr\u00f8fting den 26. august 2014. Dette var i realiteten et informasjonsm\u00f8te. Akademikerforeningene stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om prosess og kandidat. Virksomhetsleder Y redegjorde for at kun de som var kvalifiserte ble spurt. Y forlot m\u00f8tet for \u00e5 sjekke opp sp\u00f8rsm\u00e5lene om prosess med personalavdelingen, men returnerte ikke. Tilbakemelding ble f\u00f8rst gitt i e-post den 4. oktober 2014, der det sto at B var konstituert. Det interne referatet kommunen har vist til har ikke blitt oversendt til organisasjonene.<\/p>\n

    I hennes avdeling er det fem ansatte, og hun er den eneste kvinnen. X hevder at alle de mannlige kollegene hennes har blitt spurt muntlig om de kunne tenke seg \u00e5 bli konstituert. Hun er den eneste som ikke ble spurt, eller gitt anledning til \u00e5 s\u00f8ke. N\u00e5r hun har tatt opp med virksomhetsleder Y at hun ikke har f\u00e5tt anledning til \u00e5 s\u00f8ke, f\u00e5r hun til svar at hun ikke er kvalifisert. Hun har ikke f\u00e5tt noen begrunnelse utover dette. Det finnes heller ingen saksmappe hun kan be om innsyn i. Behandlingen har v\u00e6rt muntlig, og hun har ingen klagerett.<\/p>\n

    Bedre kvalifisert<\/h3>\n

    X er utdannet byggingeni\u00f8r og har 25 \u00e5rs relevant erfaring. Hun har v\u00e6rt ansatt som byggforvalter i Fredrikstad kommune i fem \u00e5r. Hun mener hun er bedre kvalifisert enn B, som er utdannet dataingeni\u00f8r. Han har jobbet som dataingeni\u00f8r inntil han for tre \u00e5r siden fikk jobb som forvalter. Hans jobb har til n\u00e5 v\u00e6rt lite byggteknisk rettet. Ingen av de to har ledererfaring, men X har inntil nylig v\u00e6rt tillitsvalgt for NITO, noe hun mener er en betydelig fordel som avdelingsleder. X er uenig i at B sin bachelor i informatikk og automatisering er relevant. Hun viser til at dette er oppgaver de ikke har i avdelingen. Hennes bachelor i bygg og anlegg m\u00e5 sammenlignes med hans nylige etterutdanning i forvaltning og utvikling av eiendom. Hun understreker at hun har 25 \u00e5rs erfaring som ingeni\u00f8r og ikke fem \u00e5r som kommunen skriver. Hun mener ogs\u00e5 at ansvaret hun har p\u00e5tatt seg som tillitsvalgt og kunnskapen hun har f\u00e5tt om lov og avtaleverk m\u00e5 v\u00e6re kvalifiserende til lederstilling. Hun mener at kommunen ikke redegj\u00f8r godt nok for hvorfor B er bedre egnet og viser til at kommunen bruker ord som \u00abpekte seg ut\u00bb og at \u00abdet var naturlig\u00bb. X mener dette er en underlig begrunnelse, og at hun er forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    X mener at kvalifikasjonsprinsippene i Hovedtariffavtalen (HTA) gjelder selv om det dreier seg om en konstituering jf. HTA \u00a7 13 og \u00a7 2.2 og l\u00f8nnskapitlene i 3 og 5.<\/p>\n

    Hun avviser at stillingen som avdelingsleder er en lederstilling, da den er plassert under kapittel 5 i HTA. De lederoppgaver som avdelingsleder har er dermed subdelegert fra virksomhetsleder. Virksomhetsleder har dermed det egentlige lederansvaret. Avdelingslederstillingen har i utgangspunktet fagrettede oppgaver, b\u00e5de administrativt og en byggeportef\u00f8lje tilsvarende hva de \u00f8vrige 4 ansatte p\u00e5 avdelingen ogs\u00e5 har. X hevder p\u00e5 denne bakgrunn at hun er betydelig bedre kvalifisert enn B.<\/p>\n

    Omsorgspermisjon<\/h3>\n

    N\u00e5r det gjelder kommunens argument om at det var behov for en leder i 100 prosent stilling, viser hun til at det for andre ansatte ikke har v\u00e6rt til hinder \u00e5 jobbe redusert og samtidig v\u00e6re konstituert i en lederstilling. Hun viser til at tidligere HMS ansvarlig for seksjonen, som hadde betydelig ansvar i stillingen ogs\u00e5 var konstituert i flere lederstillinger. Dette til tross for at han hadde jobbet i 80 prosent stilling f\u00f8r og under konstitueringen.<\/p>\n

    Hennes omsorgspermisjon har ikke v\u00e6rt til hinder for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt arbeidet som byggforvalter. Hun viser ellers til at hennes permisjon l\u00f8p ut 30. september 2014, og hvis hun var aktuell for konstituering kunne permisjonen blitt avsluttet tre uker tidligere. Dette burde blitt avklart i samtale med henne. Det blir derfor feil \u00e5 hevde at hun ikke var kvalifisert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon. Hun vurderte f\u00f8rst \u00e5 s\u00f8ke om permisjon etter at konstitueringen var avklart, nettopp fordi en slik permisjon ville gj\u00f8re henne uaktuell.<\/p>\n

    X viser til Hovedavtalens \u00a7 7 punkt 5 om at kvinner skal rekrutteres til lederstillinger. X p\u00e5peker at hun ikke kjenner til noen slik plan.<\/p>\n

    Fredrikstad kommune:<\/h3>\n

    Fredrikstad kommune bestrider at X ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Avdelingen hadde behov for en avdelingssjef i 100 prosent stilling. Virksomhetsleder Y vurderte det slik at det ville v\u00e6re uheldig for avdelingen \u00e5 ha en leder i 50 prosent stilling over lengre tid. Avdelingen hadde behov for \u00f8kt lederkapasitet, og kommunen \u00f8nsker at lederstillinger skal v\u00e6re 100 prosent.<\/p>\n

    Arbeidsgivers styringsrett og prosess<\/h3>\n

    Konstituering i stilling f\u00f8lger av arbeidsgivers styringsrett som tilsier at tilsettingsmyndigheten kan fatte vedtak om midlertidig tilsetting i overordnet stilling n\u00e5r en stilling vil bli st\u00e5ende ledig utover et tidsrom p\u00e5 en m\u00e5ned ved sykdom, permisjon mv. Konstituering nyttes kun der en arbeidstaker kan fylle stillingen fullt ut og har de kvalifikasjonene som kreves. Det vises i den forbindelse til hovedtariffavtalens kapittel 1. \u00a7\u00a7 13-1 og 13-4. Det er urimelig \u00e5 kreve utlysning\/kunngj\u00f8ring av en midlertidig konstituering i stillingen da tilsettingsprosessen ville ta lang tid, og det var behov for omg\u00e5ende ledelse av avdelingen.<\/p>\n

    Tilsettingsmyndigheten m\u00e5 vurdere behovet for konstituering og hvilke konsekvenser det vil ha for avdelingen \u00e5 bli st\u00e5ende uten leder over noe tid. Kvalifikasjonsprinsippet blir i den forbindelse noe s\u00f8kt fordi det ikke er en ordin\u00e6r s\u00f8knadsprosess og valg mellom kandidater knyttet til konstitueringen. Det er imidlertid alltid et \u00f8nske \u00e5 finne den best kvalifiserte s\u00f8keren.<\/p>\n

    Kommunen mener at saken ble orientert om og dr\u00f8ftet med tillitsvalgte den 26. august 2014. Det interne referatet fra m\u00f8tet om saken viser at ansatte ble h\u00f8rt, men at synspunkter fra enkelte organisasjoner ikke ble tatt til f\u00f8lge.<\/p>\n

    Konstituering av B var saklig begrunnet i vurdering av formell kompetanse, egnethet for stillingen, samt muligheten for \u00e5 fylle hele lederstillingen. Det er rimelig \u00e5 ha som utgangspunkt at ledere m\u00e5 ha 100 prosent stilling. Kommunen bestrider at X er bedre kvalifisert enn B. C er den ingeni\u00f8ren med lengst ansiennitet innenfor omr\u00e5det. Han ble f\u00f8rst konsultert, men han \u00f8nsket ikke \u00e5 konstitueres. B pekte seg ut som en egnet leder i Ys frav\u00e6r. Kommunen er uenig med X i at hennes fem \u00e5rs erfaring som byggforvalter er mer kvalifiserende enn Bs tre \u00e5rs erfaring innenfor samme omr\u00e5det. Kommunen er videre uenig i at X sitt tillitserverv gj\u00f8r henne mer kvalifisert til lederstillingen. Erfaring fra arbeidsomr\u00e5det med to \u00e5r mer enn B er heller ikke noe som er utslagsgivende i en vurdering av hvem som skal konstitueres. Dette er en lederstilling og ikke en fagstilling. Det vises til at B er tilsatt i samme avdeling som X og ble tilsatt p\u00e5 bakgrunn av sin fagkompetanse. Han er overingeni\u00f8r som X, og har i tillegg etterutdanning innen forvaltning, utvikling av eiendom og noe personalledelse.<\/p>\n

    Kommunen er uenig at avdelingssjef ikke er en lederstilling. Det er bare ledere p\u00e5 niv\u00e5 med virksomhetsledere og etatsledere som er plassert i forhandlingskapittel 3. I henhold til ny organisering med etater og virksomheter, er stillingen B er konstituert i, plassert i HTA kapittel 3.<\/p>\n

    Virksomhetsleder la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at ledere m\u00e5 ha en 100 prosent stilling i kommunen. X har siden 1. oktober 2010 s\u00f8kt om og f\u00e5tt innvilget redusert arbeidstid til 70 prosent stilling i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 10-2 pkt. 4. Den siste s\u00f8knaden ble innvilget 25. september 2014 med virkning fra 1. oktober 2014 til 1. oktober 2015.<\/p>\n

    X har anf\u00f8rt at hun vet om flere ledere som arbeider i redusert stilling. Hovedprinsippet i kommunen er at ledere skal ha 100 prosent stilling. Det m\u00e5 imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er mulig \u00e5 lede avdelingen eller virksomheten i redusert stilling for en periode. I dette tilfelle ble det vurdert slik at det var behov for en leder i 100 prosent stilling. Kommunen skriver i redegj\u00f8relse av 11. februar 2015 at stillingsst\u00f8rrelse inng\u00e5r i egnethetsvurderingen.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet. Det er fremdeles slik at langt flere kvinner enn menn tar ut omsorgspermisjon, og vektlegging av slikt frav\u00e6r vil derfor ramme kvinner i st\u00f8rre grad enn menn. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av uttak av omsorgspermisjon og andre forhold som kan knyttes til omsorg for sm\u00e5 barn, omfattes dermed av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven, jf. ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001). Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av deltid, uavhengig av permisjonsuttak, kan ogs\u00e5 inneb\u00e6re indirekte diskriminering av kvinner, da det er langt flere kvinner enn menn som arbeider deltid.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da en mannlig kollega ble konstituert som avdelingsleder fremfor henne. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet blir om det finnes omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at Fredrikstad kommune la negativt vekt p\u00e5 kj\u00f8nn ved utvelgelsen av hvem som skulle konstitueres til avdelingslederstillingen.<\/p>\n

    X har 70 prosent stilling p\u00e5 grunn av omsorg for sm\u00e5 barn. Hun viser til at hun er eneste kvinne p\u00e5 avdelingen og at hun er den eneste som ikke er forespurt om konstituering. Kommunen hevder imidlertid at de kun har spurt to mannlige medarbeidere. Det er ikke fremlagt bevis som underbygger at alle de mannlige medarbeiderne er spurt.<\/p>\n

    Kommunen skriver imidlertid uttrykkelig i redegj\u00f8relsen til ombudet at den som skal konstitueres i stillingen m\u00e5 fylle en 100 prosent stilling. I tillegg opplyser kommunen i redegj\u00f8relse av 11. februar 2015 at de ikke alene har sett p\u00e5 kvalifikasjoner, men at stillingsst\u00f8rrelse inng\u00e5r i egnethetsvurderingen.<\/p>\n

    Kommunens uttalelser gir grunn til \u00e5 tro at kommunen mente at X uansett ikke var kvalifisert p\u00e5 grunn av hennes reduserte stilling. Slik ombudet ser det ble hun da avsk\u00e5ret fra \u00e5 bli vurdert som aktuell kandidat for konstituering. Som f\u00f8lge av det vil hun g\u00e5 glipp av faglig utvikling og ledererfaring som gj\u00f8r at man ved en senere anledning vil kunne kvalifisere seg til en lederstilling. Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at det er grunn til \u00e5 tro at X er stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av uttak av omsorgspermisjon ved kommunens vurdering av hvem som skulle konstitueres. Som nevnt ovenfor vil forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon inng\u00e5 i forbudet mot indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5 andre ledd tredje punkt, da det er flere kvinner enn menn som tar ut omsorgspermisjon.<\/p>\n

    Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 kommunen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om kommunen har sannsynliggjort at de i sin vurdering av hvem som skulle konstitueres har lagt vekt p\u00e5 andre grunner enn omsorgspermisjonen.<\/p>\n

    Kommunen hevder at B var bedre kvalifisert enn X p\u00e5 bakgrunn av kvalifikasjoner og personlig egnethet. Ved alminnelige tilsettingssaker i det offentlige gjelder kvalifikasjonsprinsippet. Ved konstituering for en kortere periode som seks m\u00e5neder gjelder ikke samme krav til utlysning og intervjuprosess som ved alminnelige tilsettingssaker. Det er heller ikke unormalt at konstituering gjennomf\u00f8res uformelt uten utlysning og uten intervju, slik kommunen har gjort i denne saken. N\u00e5r det ikke stilles slike krav, er det naturlig at arbeidsgiver har st\u00f8rre frihet og adgang til \u00e5 foreta en selvstendig vurdering av hvem som skal konstitueres, enn ved alminnelige tilsettingssaker. Et utgangspunkt vil likevel v\u00e6re at man s\u00f8ker \u00e5 ansette den best kvalifiserte til stillingen. Dette er kommunen enig i.<\/p>\n

    Hvis B fremst\u00e5r som bedre kvalifisert enn X vil det underbygge at kommunen likevel har lagt vekt p\u00e5 andre grunner enn omsorgspermisjon i sin vurdering. Ombudet har p\u00e5 bakgrunn av de opplysningene som er fremlagt for ombudet, foretatt en sammenligning av Xs kvalifikasjoner sett opp mot Bs kvalifikasjoner. X har mye lengre arbeidserfaring enn B som ingeni\u00f8r\/overingeni\u00f8r. Hun har 25 \u00e5rs erfaring som ingeni\u00f8r\/overingeni\u00f8r fra 1990. Det ser videre ut til at X har mer spisset kompetanse n\u00e5r det gjelder avdelingens arbeid innen fagomr\u00e5det bygg. Ut fra det ombudet forst\u00e5r har B jobbet som overingeni\u00f8r siden 2011. Han ble ansatt i kommunen i 100 prosent stilling fra 2007 som 1. konsulent, men det er litt uklart for ombudet om det var som ingeni\u00f8r eller i en annen stilling. Ombudet finner det uansett ikke tvilsomt at X har mye lengre arbeidserfaring enn B som ingeni\u00f8r. Ombudet understreker likevel at lang arbeidserfaring ikke n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re utslagsgivende ved tilsetting i lederstilling.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder B sin etterutdanning innen ledelse, er ombudet enig i at det gir han en tilleggskompetanse som er verdifull ved konstituering i lederstilling. X har vist til at hun har v\u00e6rt tillitsvalgt og at det gir henne ledererfaring. Ombudet er ikke enig i at det gir ledererfaring p\u00e5 samme m\u00e5te.<\/p>\n

    Ombudet synes det er vanskelig \u00e5 si hvem som fremst\u00e5r som best kvalifisert til stillingen ut fra dokumentasjonen som er fremlagt. Selv om B har noe lederutdanning mener ombudet at kommunen i liten grad har konkretisert hvorfor B er best egnet. X har vist til et m\u00f8te mellom tillitsvalgte og virksomhetsleder der det ble informert om konstitueringen. Da tillitsvalgte, blant annet X, stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om prosess og deres vurdering av hvorfor B var best egnet, valgte kommunen \u00e5 ikke svare. Kommunen har heller ikke konkretisert dette i redegj\u00f8relse til ombudet.<\/p>\n

    Det faktum at kommunen selv opplyser at stillingsandel har v\u00e6rt et kriterium for egnethetsvurdering tilsier etter ombudets vurdering at det er sannsynliggjort at tilstedev\u00e6relse har hatt en vesentlig betydning i deres vurdering. Ombudet kommer derfor til at det er mest sannsynlig at X sin omsorgspermisjon har hatt betydning for utvelgelsen og at hun er indirekte forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn kj\u00f8nn.<\/p>\n

    All forskjellsbehandling er imidlertid ikke ulovlig. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om kommunen har sannsynliggjort at unntaksvilk\u00e5rene for forskjellsbehandling kommer til anvendelse. Forskjellsbehandling som oppfyller et saklig form\u00e5l, som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og som st\u00e5r i et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 sett opp mot hvor inngripende det er overfor den som forskjellsbehandles, anses som lovlig, jf. likestillingsloven \u00a7 6. De tre vilk\u00e5rene er kumulative. Det betyr at alle tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig. Ombudet m\u00e5 ta stilling til om kommunens begrunnelse for \u00e5 bruke 100 prosent tilstedev\u00e6relse som kriterium for konstituering fremst\u00e5r som saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Det er kommunen som m\u00e5 dokumentere dette. If\u00f8lge forarbeidene til likestillingsloven (ot.prp. nr. 77 s. 38) er diskrimineringsvernet riktignok strengere der det er snakk om foreldrepermisjoner enn der det er snakk om omsorgspermisjoner.<\/p>\n

    Ombudet er ikke i tvil om at 100 prosent tilstedev\u00e6relse for en leder oppfyller et saklig form\u00e5l. Det avgj\u00f8rende for ombudets vurdering er om det i tilstrekkelig grad er redegjort for hvorfor forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig og forholdsmessig.<\/p>\n

    Hvorvidt forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l beror p\u00e5 om det foreligger andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til \u00e5 oppfylle form\u00e5let med forskjellsbehandlingen, jf. ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 101. I denne vurderingen blir det sentralt om det kunne tilrettelegges for at X kunne utf\u00f8rt arbeidet som leder i 70 prosent stilling.<\/p>\n

    Konstitueringen er nettopp begrunnet i et akutt behov for 100 prosent tilstedev\u00e6relse fordi dav\u00e6rende leder var 50 prosent sykemeldt. Det vil v\u00e6re lite form\u00e5lstjenlig \u00e5 konstituere en person som jobber 70 prosent stilling, n\u00e5r det ikke har fungert med en leder i 50 prosent stilling.<\/p>\n

    X har anf\u00f8rt at det tidligere har v\u00e6rt ledere som har jobbet reduserte stillinger. I denne saken har imidlertid leder jobbet 50 prosent siden 12. desember 2012. Kommunen har dermed fors\u00f8kt \u00e5 ha en leder i redusert stilling i ca. \u00e5tte m\u00e5neder f\u00f8r de besluttet \u00e5 konstituere en leder i stillingen. Etter ombudets syn har kommunen dermed vurdert konkret over en \u00e5tte m\u00e5neders periode at det ikke er tilstrekkelig \u00e5 ha en leder som jobber i 50 prosent stilling.<\/p>\n

    X p\u00e5peker imidlertid at hun ikke ville s\u00f8kt om omsorgspermisjon h\u00f8sten 2014 dersom hun fikk tilbud om \u00e5 bli konstituert. Hun kunne ogs\u00e5 avslutte den innvilgede omsorgspermisjonen tidligere, dersom konstituering ble aktuelt. X mener arbeidsgiver burde avklart dette med henne f\u00f8r de besluttet hvem som skulle konstitueres. Kommunen har ikke kommentert dette.<\/p>\n

    Ombudet mener at kommunen p\u00e5 en enkel og rask m\u00e5te kunne og burde avklart med X om hun kom til \u00e5 s\u00f8ke om videre omsorgspermisjon for sm\u00e5 barn. Etter ombudets vurdering hadde kommunen handlingsalternativer, som kunne sikret at de oppn\u00e5dde form\u00e5let om \u00e5 ha en leder som var 100 prosent tilstede, p\u00e5 en m\u00e5te som ikke ville v\u00e6re s\u00e5 inngripende overfor X. X ville da f\u00e5tt en mulighet til \u00e5 bli vurdert for stillingen.<\/p>\n

    Etter ombudets vurdering har kommunen ikke sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    Ettersom unntaksvilk\u00e5rene er kumulative er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til om forskjellsbehandlingen var uforholdsmessig. Ombudet er etter dette kommet til at unntaksvilk\u00e5rene ikke er oppfylt, og at X ble diskriminert p\u00e5 grunn av uttak av omsorgspermisjon.<\/p>\n

    Ombudet vil understreke at vi ikke har tatt stilling til om X burde blitt konstituert dersom hun valgte \u00e5 ikke ta omsorgspermisjon. Ombudet har konkludert med at hun ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon, ved at hun ble utelukket fra vurderingen, uten at kommunen avklarte om hun kom til \u00e5 s\u00f8ke videre omsorgspermisjon.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Fredrikstad kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5 overfor X ved konstituering av avdelingsleder.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at Fredrikstad kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5 overfor klager ved konstituering av avdelingsleder.
    \nSaken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda var enig med ombudets konklusjon. Les nemndas sak her.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15111","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at Fredrikstad kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5 overfor klager ved konstituering av avdelingsleder. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda var enig med ombudets konklusjon. Les nemndas sak her.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/\",\"name\":\"14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at Fredrikstad kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5 overfor klager ved konstituering av avdelingsleder. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda var enig med ombudets konklusjon. Les nemndas sak her.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/","name":"14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141709-kvinne-diskriminert-pa-grunn-av-omsorgspermisjon\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1709 Kvinne diskriminert p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15111"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15111\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15111"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15111"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}