{"id":15118,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/","title":{"rendered":"15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1.
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Kriminalomsorgens utdanningssenter har en praksis om \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knader fra personer med diabetes type 1 fra opptak til fengselsbetjentutdanningen.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om praksisen er diskriminerende. Ombudet slo fast at personer med diabetes type 1 er stilt d\u00e5rligere enn andre s\u00f8kere p\u00e5 grunn av sin funksjonsnedsettelse.
Ombudet vurderte da om vilk\u00e5rene for unntak fra forbudet mot diskriminering var oppfylt.
Ombudet mente at det er saklig \u00e5 stille krav til god helse for s\u00f8kere til fengselsbetjentutdanningen da kravet til god helse var begrunnet i egen og andres sikkerhet.
Ombudet mente imidlertid at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 avsl\u00e5 alle s\u00f8kere med diabetes type 1 fra opptak til utdanningen. Ombudet mente at de sikkerhetsmessige hensyn kan ivaretas ved at det gj\u00f8res en reell individuell vurdering av hver s\u00f8kers helsetilstand. Ombudet la avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at det jobber ekstrabetjenter i norske fengsler som har diabetes type 1. N\u00e5r fengsler kan tilrettelegge for at personer med diabetes type 1 kan jobbe som ekstrabetjenter, m\u00e5 ogs\u00e5 Kriminalomsorgens utdanningssenter kunne tilrettelegge utdanningen for personer med diabetes type 1.<\/p>\n

Konklusjon<\/h3>\n

Kriminalomsorgens utdanningssenter sin praksis ved \u00e5 avsl\u00e5 alle s\u00f8knader fra personer med diabetes 1 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.
Kriminalomsorgens utdanningssenter handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 gi A avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av at han har diabetes type 1.
Ombudet oppfordret Kriminalomsorgens utdanningssenter til \u00e5 revurdere sin praksis og gj\u00f8re en individuell vurdering av s\u00f8kere med diabetes type 1, herunder s\u00f8knaden til A.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/10<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 11. november 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har ansvar for \u00e5 utdanne fengselsbetjenter. Fengselsbetjentutdanningen er en to\u00e5rig l\u00f8nnet utdanning. Under utdanningen betegnes tjenestemennene som aspiranter. Under utdanningen er aspirantene midlertidig tilsatt i kriminalomsorgen. Aspirantene f\u00e5r teoretisk oppl\u00e6ring og praktisk oppl\u00e6ring gjennom praksisplass i et fengsel. Tjenestested er den enkelte region. Arbeidssted er fengsel, overgangsbolig, friomsorgskontor og senter for narkotikaprogram med domstolskontroll.<\/p>\n

    Under utdanningen er aspirantene tilsatt p\u00e5 pr\u00f8ve. Aspiranten kan sies opp med tre ukers frist hvis utdanningen ikke er fullf\u00f8rt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Dersom aspiranten fullf\u00f8rer og best\u00e5r utdanningen, har vedkommende plikt til \u00e5 gj\u00f8re tjeneste i full stilling i kriminalomsorgen i ett \u00e5r etter avsluttet utdanning.
    Aspirantopptaket skal gj\u00f8res kjent offentlig og inneholde en beskrivelse av stillingen, herunder kvalifikasjonskrav og helsekrav. Kvalifikasjonskravene til fengselsbetjentutdanningen fremg\u00e5r av aspirantforskriften \u00a7 3. Etter aspirantforskriften \u00a7 3(e) m\u00e5 s\u00f8kerne ha helse i tr\u00e5d med n\u00e6rmere regler fastsatt av KRUS. I aspirantforskriften \u00a7 3 annet ledd st\u00e5r det at KRUS gir n\u00e6rmere regler om kravene til helse og fysisk funksjonsniv\u00e5. Aspirantnemnda kan, etter individuell vurdering, dispensere fra helsekravet i bokstav e. KRUS har sendt forslag til medisinske opptakskrav til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 h\u00f8ring. Opptakskravene forventes vedtatt i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2015.
    S\u00f8kerne m\u00e5 legge frem en egenerkl\u00e6ring om helse og en legeattest. Aspirantnemnda vurderer s\u00f8kerne og avgj\u00f8r hvem som skal innkalles til intervju og hvem som, etter intervju og n\u00e6rmere bestemte pr\u00f8ver, f\u00e5r tilbud om tilsetting som aspirant. Opptakslegen, som er tilknyttet aspirantnemnda, vurderer om helsekravet er oppfylt for hver s\u00f8ker.
    A har s\u00f8kt p\u00e5 aspirantopptaket flere ganger. Etter avslaget i 2014, tok han kontakt med KRUS for \u00e5 f\u00e5 en begrunnelse for avslaget. Begrunnelsen for at han ikke ble ansett kvalifisert var at han har diabetes type 1.
    Ombudet har vurdert det n\u00f8dvendig av hensyn til sakens opplysning \u00e5 innhente opplysninger fra Diabetesforbundet. Klager samtykket til dette.
    Diabetesforbundet har kjennskap til flere personer med diabetes som jobber i fengsel, men som ikke f\u00e5r opptak p\u00e5 selve aspirantutdannelsen. Likevel f\u00e5r de\/har de f\u00e5tt tilbud om b\u00e5de vikarstillinger og faste stillinger hvor de utf\u00f8rer tiln\u00e6rmet samme oppgaver som de med fengselsbetjentutdannelse. Diabetesforbundet stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor KRUS ikke godtar aspiranter med diabetes type 1, n\u00e5r den fremtidige arbeidsgiveren til aspirantene mener det er greit \u00e5 ha ansatte med diabetes i fengslene. Argumentet om at sikkerhetshensynet ikke kan ivaretas dersom vedkommende har diabetes og det er en fare for hypoglykemi, er ikke et holdbart argument n\u00e5r de vet at det arbeider personer med diabetes i norske fengsler.
    Diabetesforbundet opplyser at i 2005 uttalte fengselsf\u00f8rstebetjent og rekrutteringsansvarlig ved KRUS til bladet Diabetes at \u00abs\u00f8kere til fengselsskolen eller Kriminalomsorgens utdanningssenter skal dokumentere god helse. Gjennom dette begrepet kan det \u00e5pnes for vurdering\u00bb. Videre sa han at \u00abDet er klart at de som har en velregulert og relativt problemfri diabetes ogs\u00e5 av aspirantnemda kan vurderes innenfor kravet god helse\u00bb. Diabetesdiagnosen diskvalifiserte alts\u00e5 ikke for opptak i 2005.
    Det er individuelle variasjoner i hvor f\u00f8lingsterskelen ligger og en entydig definisjon p\u00e5 hypoglykemi og risikoen for dette er vanskelig. I l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret har det skjedd store endringer i diabetesbehandlingen og nye insulintyper har redusert risikoen for hypoglykemi. Ny teknologi, som kontinuerlige glukosem\u00e5lere, gir helt andre muligheter for \u00e5 kontrollere svingninger i blodsukkeret. Diabetesforbundet mener at begrunnelsene for avslag til aspirantutdannelsen g\u00e5r i motsatt retning av den medisinske utviklingen som gir muligheter for bedre sykdomskontroll. De mener at aspirantnemda m\u00e5 revurdere begrunnelsene for avslag da det virker som om det er basert p\u00e5 foreldet kunnskap, s\u00e6rlig om muligheten for kontroll av blodsukkeret gjennom medisinske hjelpemidler. De mener at dersom en person har god diabeteskontroll s\u00e5 er det ingenting i veien for \u00e5 kunne arbeide som fengselsbetjent utfra kravene i aspirantforskriften og beskrivelsene av arbeidsoppgaver.
    Ombudet har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med Kriminalomsorgens yrkesforbund og Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund.
    Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) er en fagorganisasjon som er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og har omtrent 1600 yrkesaktive medlemmer. KY mener at personer med diabetes type 1 ikke er kvalifisert til opptak til fengselsskolen.
    Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er en partipolitisk uavhengig organisasjon tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge og LO Stat, og har mer enn 3000 medlemmer. NFF mener at personer med diabetes type 1 kan, etter en individuell vurdering av den enkelte, v\u00e6re kvalifisert til opptak til fengselsskolen.
    Videre har ombudet v\u00e6rt i kontakt med Kriminalomsorgsdirektoratet.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    A:<\/h4>\n

    A anf\u00f8rer at avslaget p\u00e5 hans s\u00f8knad om opptak til fengselsskolen er diskriminerende. Han er kritisk til at KRUS har ventet i flere \u00e5r p\u00e5 \u00e5 varsle han om at han aldri kommer til \u00e5 komme inn p\u00e5 fengselsbetjentutdanningen. Han blir jo ikke kvitt sin diabetes type 1. Hadde han f\u00e5tt svaret tidligere s\u00e5 ville han ha s\u00f8kt seg inn p\u00e5 en annen utdannelse og da v\u00e6rt godt i gang med en bachelorgrad. Han viser til at det st\u00e5r p\u00e5 nettsidene til KRUS at det gj\u00f8res en individuell vurdering av om s\u00f8kerne oppfyller kravet til god helse. Han mener at s\u00f8kerne m\u00e5 opplyses om at diabetes type 1 diskvalifiserer for opptak til utdanningen.
    A opplyser at det er mange symptomer og varseltegn som han vil kjenne f\u00f8r han opplever hypoglykemi. Derfor har han aldri hatt problemer med sykdommen i sin n\u00e5v\u00e6rende jobb som ekstrabetjent i X fengsel. Han viser til at det kom ut nye typer insulin for noen \u00e5r siden som har gjort det mye enklere \u00e5 holde et stabilt og fint blodsukker. Med de tiltak som han alltid har tatt (m\u00e5le blodsukker jevnt, spise mat jevnlig, alltid ha med druesukkertabletter osv.) s\u00e5 er sjansen for at han f\u00e5r anfall i en hvilken som helst situasjon p\u00e5 jobb veldig liten. Han b\u00f8r ikke vurderes p\u00e5 samme m\u00e5te som de som ikke har veldig god kontroll p\u00e5 sykdommen. Hendelsen med en annen ekstrabetjent med diabetes type 1 som fikk anfall p\u00e5 jobb burde ikke svekke A sin sak.
    At A har diabetes type 1 sto skrevet i CV-en han sendte til X fengsel da han s\u00f8kte jobb der. Han nevnte det ogs\u00e5 under intervjuet og opplyser at intervjuerne ikke sa noe p\u00e5 det. Han gikk derfor ut fra at det ikke var noe problem at han har diabetes type 1, og det har det heller ikke v\u00e6rt. Han har jobbet i X fengsel i flere \u00e5r og har kunnet utf\u00f8re alle de samme oppgavene som andre betjenter.
    A viser til at X fengsel har utstedt en god attest til han i forbindelse med hans s\u00f8knad p\u00e5 opptak til fengselsskolen.<\/p>\n

    Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS):<\/h4>\n

    KRUS viser i sin redegj\u00f8relse til at fengselsbetjentutdanningen er en grunnutdanning. Fengselsbetjentutdanningen har utelukkende til hensikt \u00e5 utdanne fengselsbetjenter. Det vil v\u00e6re uhensiktsmessig \u00e5 utdanne andre enn de som skal utf\u00f8re arbeid som fengselsbetjent. Alle som tilbys stilling som aspirant m\u00e5 derfor kunne tjenestegj\u00f8re i alle enheter i kriminalomsorgen.
    I mindre enheter er det normalt \u00e5 v\u00e6re kun to betjenter p\u00e5 jobb samtidig. Det er dermed viktig for aspirantnemnda \u00e5 vektlegge eksempelvis helseopplysninger annerledes enn hva X fengsel kan ha gjort. Fengslene er autonome enheter og kan i stor grad selv sette kriterier for tilsetting.
    KRUS opplyser at det foreligger ingen automatikk i at s\u00f8kere med vikarerfaring fra fengsel blir tilbudt aspirantstilling.
    Aspiranter under utdanning og fagl\u00e6rte fengselsbetjenter har et overordnet ansvar for \u00e5 ivareta sikkerheten for alle i et fengsel. Hovedarbeidsoppgavene er \u00e5 opprettholde ro, orden og sikkerhet gjennom ulike sikkerhets- og kontrolltiltak. I tillegg skal fengselsbetjentene bist\u00e5 i arbeidet med \u00e5 forebygge skadevirkninger av frihetsber\u00f8velsen, samt \u00e5 bidra med rehabiliteringsarbeid med innsatte under soning og tilbakef\u00f8ringsarbeid.
    De daglige gj\u00f8rem\u00e5lene til en fengselsbetjent og en ekstrabetjent er de samme. Det er de enkelte fengslene som bestemmer innholdet i arbeidsoppgavene. Men fengselsbetjentene har en faglig kompetanse som ekstrabetjentene ikke har. Sistnevnte vil derfor v\u00e6re underordnet fengselsbetjentene.
    En person med diabetes type 1 kan, med riktige forutsetninger, utf\u00f8re alle enkeltoppgaver en fengselsbetjent er tillagt. Arbeidsdagene i et fengsel er imidlertid ikke forutsigbare. Det m\u00e5 forventes at rutinene brytes av u\u00f8nskede hendelser. I slike tilfeller er det avgj\u00f8rende at de ansatte kan stole p\u00e5 hverandre, og at de opplever trygghet ved kollegers tilstedev\u00e6relse.
    Opptaksnemndas lege har avgitt f\u00f8lgende uttalelse:
    \u00abUndertegnede har som lege tilknyttet KRUS’ Aspirantnemnd blitt bedt om \u00e5 uttale meg om den medisinske vurderingen av s\u00f8kere med sukkersyke\/diabetes mellitus.
    I KRUS’ sine krav til opptak st\u00e5r det bla. under helse: Det er n\u00f8dvendig for fengselsbetjenter \u00e5 ha god fysisk og psykisk helse for \u00e5 kunne ivareta egen og andres sikkerhet i fengslene. Det stilles derfor relevante sp\u00f8rsm\u00e5l om s\u00f8keres helse i opptaksprosessen( … ).
    Aktuelle s\u00f8ker har type 1-diabetes – som er en tilstand med vedvarende forh\u00f8yet blodsukker som skyldes mangel p\u00e5 det blodsukkersenkende hormonet insulin. Det er en livslang\/kronisk tilstand der man er avhengig av \u00e5 tilf\u00f8re kroppen insulin eksternt.
    Sykdommen kan gi akutte komplikasjoner b\u00e5de ved episoder med forh\u00f8yet blodsukker (hyperglykemi) og ved episoder med for lavt blodsukker (hypoglykemi\/»f\u00f8ling»). Slike akutte komplikasjoner kan gi akutt funksjonstap og kan v\u00e6re potensielt d\u00f8delig. Selv om pasienter med insulinavhengig diabetes kan oppleve stor kontroll med sykdommen og sjelden oppleve akutte komplikasjoner – ligger det i sykdommens natur at slike tilfeller med akutt funksjonstap ikke helt kan utelukkes.
    Insulinavhengig diabetes vurderes strengt i forbindelse med mange «sertifiseringer» og helsekrav som settes til ulike utdannelser og yrker, nettopp i bakgrunn av ovenst\u00e5ende. Jeg har selv erfaring som lege fra opptaksprosesser i Forsvaret og til Politih\u00f8gskolen. I begge disse etater utelukkes kandidater med insulinkrevende diabetes for tjeneste\/opptak. Sitat fra medisinske krav for opptak til Politih\u00f8gskolen – under punktet stoffskifte og endokrine organer – ( … ) Sukkersyke medf\u00f8rer udyktighet.
    Selv om arbeid som fengselsbetjent ikke direkte kan sammenliknes med «operative» stillinger innen Forsvaret og Politiet vil betjenter i fengsel likevel kunne oppleve alvorlige og «skarpe» situasjoner, der for eksempel en «f\u00f8ling» -\/hypoglykemi-episode potensielt kan sette betjenten og hans\/hennes kollega(-er) i fare.
    S\u00f8kere med insulinavhengig diabetes vurderes s\u00e5ledes til ikke \u00e5 oppfylle helsekravene for opptak ved KRUS.\u00bb
    Kriminalomsorgens aspirantnemnd \u00f8nsker ikke \u00e5 p\u00e5ta seg ansvar for den \u00f8kte risikoen det vil medf\u00f8re \u00e5 tilsette personer med diabetes type 1. Ved diabetes type 1 foreligger det en \u00f8kt risiko for ikke \u00e5 kunne ivareta egen, innsattes, kollegaers og andres sikkerhet i fengslene. Det ligger i sykdommens natur at episoder med akutt funksjonstap ikke helt kan utelukkes, selv om tilstanden er godt regulert. Arbeid som fengselsbetjent inneb\u00e6rer turnus og nattarbeid, noe som kan v\u00e6re fysisk krevende og psykisk stressende. Dette kan bidra til en \u00f8kt risiko for situasjoner med funksjonstap. God diabetesbehandling kan redusere risiko for akutte komplikasjoner og funksjonstap, men man har ingen garanti for at slikt ikke vil kunne skje. Diabetes er ingen stabil tilstand, selv om den er velregulert. I arbeidshverdagen er sikkerhet til enhver tid overordnet andre oppgaver. Det vil fra tid til annen v\u00e6re uforsvarlig \u00e5 trekke seg tilbake for \u00e5 redusere fare for eller behandle symptomer p\u00e5 hypoglykemi. Kritiske hendelser og en konfliktfylt hverdag er vanlig i mange fengsler.
    Hovedarbeidsgiver for aspiranter under utdanning er Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Aspirantene plikter \u00e5 f\u00f8lge den fastsatte arbeidstiden som i hovedsak er turnus (skiftarbeid) i den praktisk-teoretiske delen av utdanningen, jf. aspirantforskriften \u00a7 23. For at aspirantene skal ha mulighet til \u00e5 tilegne seg n\u00f8dvendige kunnskaper og ferdigheter for \u00e5 bli skikket til tjeneste som fengselsbetjent er det ikke mulig \u00e5 tilrettelegge arbeidstiden eller arbeidsoppgaver under utdanningen. Arbeidstiden er obligatorisk og ved for h\u00f8yt frav\u00e6r i den teoretiske eller praktiske delen av utdanningen m\u00e5 aspirantene s\u00f8ke arbeidsgiver om \u00e5 ta igjen tapt undervisning\/ arbeid p\u00e5 et senere tidspunkt. I og med at Kriminalomsorgens aspirantnemnd og KRUS mener at en s\u00f8ker med diagnosen diabetes type 1 ikke er helsemessig skikket til \u00e5 st\u00e5 i stilling som aspirant, er det heller ikke hensiktsmessig \u00e5 tilrettelegge arbeidstid, arbeidsoppgaver eller lignende.
    Aspirantnemnda og KRUS har erfaring fra en klagesak til Sivilombudsmannen hvor en annen midlertidig ansatt i kriminalomsorgen hadde diagnosen diabetes type 1. Vedkommende fremla legeerkl\u00e6ring hvor det fremkom et meget velregulert og tilsynelatende uproblematisk sykdomsbilde. Likevel fikk vedkommende akutt hypoglykemi i tjenesten og m\u00e5tte ivaretas av kollegaer. Heldigvis oppstod denne akutte situasjonen i et st\u00f8rre fengsel i kriminalomsorgen, og det var anledning til \u00e5 fristille andre fra sin tjeneste, slik at vedkommende kunne transporteres til legevakt. Sivilombudsmannen mente at Aspirantnemndas vurderinger av klagerens helsetilstand og egnethet m\u00e5tte n\u00f8dvendigvis bero p\u00e5 et visst skj\u00f8nn, samt fengselsfaglige vurderinger. P\u00e5 bakgrunn av dette fant ikke Sivilombudsmannen grunnlag for \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i Aspirantnemndas vurderinger.
    Et forslag til medisinske opptakskrav til fengselsbetjentutdanningen er ute p\u00e5 h\u00f8ring. KRUS opplyser at opptakskravene ligner p\u00e5 de medisinske opptakskravene til Politih\u00f8gskolen. Opptakskravene forventes vedtatt i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2015.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h4>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.
    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.
    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.
    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.
    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.
    Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av l\u00e6rested, undervisning, l\u00e6remidler og eksamen for \u00e5 sikre likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter, jf. \u00a7 17 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 17 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.
    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 17 andre ledd.
    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.
    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Kriminalomsorgens utdanningssenter har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved \u00e5 gi A avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av at han har diabetes type 1.
    Ombudet sl\u00e5r f\u00f8rst kort fast at diabetes type 1 er en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.
    Er det grunn til \u00e5 tro at A er stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne?
    Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er om A er stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.
    Det er ikke bestridt at A har f\u00e5tt avslag p\u00e5 opptak til fengselsskolen fordi han har diabetes type 1. Muligheten til \u00e5 ta en utdanning er et gode. N\u00e5r medisinske krav forhindrer A fra \u00e5 kunne konkurrere om opptak til fengselsskolen stilles han d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

    Lovlig forskjellsbehandling<\/h4>\n

    Ikke all forskjellsbehandling er ulovlig. Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes av den, er lovlig, jf. dtl \u00a7 6. Det er KRUS som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt, jf. bevisbyrderegelen i dtl \u00a7 30.<\/p>\n

    Saklig form\u00e5l?<\/h4>\n

    If\u00f8lge KRUS er kritiske hendelser og en konfliktfylt hverdag vanlig i mange fengsler. Hovedarbeidsoppgavene til en fengselsbetjent er \u00e5 opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengslet. Til dette kreves det god fysisk og psykisk helse.
    Det fremg\u00e5r av lovens forarbeider at hensynet til helse og sikkerhet er saklig form\u00e5l etter unntaksbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 107.<\/p>\n

    N\u00f8dvendig og forholdsmessig?<\/h4>\n

    De krav som stilles til helse kan ikke v\u00e6re strengere enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og forskjellsbehandlingen m\u00e5 ikke v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles. Det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l er om ivaretakelsen av hensynet til sikkerhet gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 opprettholde dagens praksis med hensyn til personer som har diabetes type 1. I tillegg m\u00e5 det vurderes om praktiseringen er uforholdsmessig inngripende overfor personer som har diabetes type 1. Det er KRUS som skal sannsynliggj\u00f8re at dagens ordning er n\u00f8dvendig og forholdsmessig.
    Nemnda og ombudet har i tilsvarende saker lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 hvorvidt det gj\u00f8res en reell individuell vurdering av hver s\u00f8kers helse, jf. nemndas sak mot Forsvaret (25\/2011) og ombudets saker mot Politih\u00f8gskolen (09\/1176, 09\/1341 og 14\/286) og ombudets sak mot KRUS (10\/2095).
    I foreliggende sak gis det et skjematisk avslag p\u00e5 opptak til s\u00f8kere p\u00e5 grunn av en diagnose. I noen tilfeller vil imidlertid ogs\u00e5 en skjematisk regel v\u00e6re lovlig, for eksempel i ovennevnte sak 09\/1176 hvor Politih\u00f8gskolens krav til fargesyn ble ansett som lovlig selv om alle s\u00f8kere med nedsatt fargesyn ble diskvalifisert. Det avgj\u00f8rende er om det er rimelig \u00e5 forvente en individuell vurdering av s\u00f8kere med diabetes type 1.
    Det er enighet om at personer med diabetes type 1 vil alltid ha risiko for lavt blodsukker (hypoglykemi), uavhengig av hvor velregulert tilstanden er. Ved hypoglykemi, kan det oppst\u00e5 symptomer p\u00e5 f\u00f8ling. Symptomer p\u00e5 f\u00f8ling kan v\u00e6re alt fra svetting, skjelving, hjertebank, synsforstyrrelser og \u00f8kt matlyst eller sult (lett f\u00f8ling) til nedsatt bevissthet eller bevisstl\u00f8shet (alvorlig f\u00f8ling) (helsenorge.no). KRUS mener derfor at sykdommen gir \u00f8kt risiko for ikke \u00e5 kunne ivareta egen, innsattes, kollegaers og andres sikkerhet i fengslene. Dette gjelder s\u00e6rlig i mindre fengsler der det vil v\u00e6re uforsvarlig \u00e5 trekke seg tilbake for \u00e5 redusere fare for, eller behandle symptomer p\u00e5 hypoglykemi. KRUS viser ogs\u00e5 til et tilfelle der en midlertidig ansatt med diabetes type 1 fikk hypoglykemi p\u00e5 jobb og m\u00e5tte hentes med ambulanse.
    KRUS bekrefter imidlertid at personer med diabetes type 1 kan, med de riktige forutsetninger, utf\u00f8re alle enkeltoppgaver en fengselsbetjent er tillagt. B\u00e5de fagforeningene KY og NFF og interesseorganisasjonen Diabetesforbundet har opplyst at de kjenner til personer med diabetes type 1 som jobber i fengsel som ekstrabetjenter. A selv har jobbet som ekstrabetjent i X fengsel i flere \u00e5r. Han har opplyst arbeidsgiver om at han har diabetes type 1. If\u00f8lge A er arbeidsoppgavene hans tiln\u00e6rmet like som arbeidsoppgavene til fengselsbetjenter. X fengsel har ogs\u00e5 anbefalt ham til opptak til fengselsbetjentutdanningen. Flere fengsler mener alts\u00e5 at betjenter som har diabetes type 1 kan oppfylle kravet til god helse og v\u00e6re i stand til \u00e5 utf\u00f8re tiln\u00e6rmet like oppgaver som fengselsbetjenter. KRUS erkjenner ogs\u00e5 at hvert enkelt fengsel kan i stor grad fastsette egne tilsettingskriterier.
    KRUS opplyser at fengselsskolen er en grunnutdanning, og at alle aspiranter skal kunne tjenestegj\u00f8re ved alle enheter i kriminalomsorgen. Ettersom KRUS mener at personer med diabetes type 1 ikke er kvalifisert til \u00e5 tjenestegj\u00f8re ved alle enheter, s\u00e5 mener KRUS at det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere om det er mulig \u00e5 tilrettelegge.
    I sakene 09\/1341 og 09\/1176 konkluderte ombudet med at de medisinske kravene for opptak til Politih\u00f8gskolen var saklige og n\u00f8dvendige ut fra de funksjonskrav som stilles til polititjenestemenn som generalister. Ombudet finner imidlertid ikke at det i dette tilfellet fremst\u00e5r som n\u00f8dvendig med krav om tjenestegj\u00f8ring ved alle enheter. Ombudet mener at n\u00e5r det er mulig \u00e5 tilrettelegge for personer med diabetes type 1 i arbeidslivet, s\u00e5 b\u00f8r det kreves at KRUS gj\u00f8r en vurdering av om det er mulig \u00e5 tilrettelegge under utdanning, og dokumentere det hvis tilrettelegging skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt. KRUS har ikke anf\u00f8rt at det ikke er mulig \u00e5 skaffe praksisplass til aspiranter med diabetes type 1 i et st\u00f8rre fengsel for \u00e5 minimere risikoen for sikkerhetsfare. KRUS har heller ikke forklart p\u00e5 hvilken m\u00e5te det ene tilfellet som de har vist til der en betjent med diabetes type 1 fikk akutt hypoglykemi, utgjorde en fare for sikkerheten. KRUS har tvert i mot opplyst at siden hendelsen fant sted i et st\u00f8rre fengsel, var det mulig \u00e5 avverge eventuell sikkerhetsfare.
    Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at KRUS ikke har sannsynliggjort at det er n\u00f8dvendig \u00e5 skjematisk avskj\u00e6re alle s\u00f8kere med diabetes 1 fra opptak til fengselsskolen for \u00e5 ivareta sikkerhetsmessige hensyn.
    Ettersom ombudet har kommet til at KRUS sin praksis ikke er n\u00f8dvendig, og vilk\u00e5rene for \u00e5 anvende unntaksbestemmelsen s\u00e5ledes ikke er til stede, er det ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 ta stilling til om praksisen er \u00e5 anse som uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes. Ombudet vil likevel p\u00e5peke at praksisen inneb\u00e6rer en begrensning i den enkeltes muligheter for utdanning og arbeid som fengselsbetjent. Retten til utdanning er en grunnleggende menneskerett, jf. \u00d8SK art. 13 og CRPD artikkel 24. Personer med nedsatt funksjonsevne m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 ta en utdanning p\u00e5 lik linje med andre. Det skal mye til f\u00f8r det kan gj\u00f8res unntak fra dette.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n

    Kriminalomsorgens utdanningssenter sin praksis ved \u00e5 avsl\u00e5 alle s\u00f8kere med diabetes 1 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.
    Kriminalomsorgens utdanningssenter handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 gi A avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av at han har diabetes type 1.
    ***
    Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 31. I ansettelsesforhold gjelder ansvaret uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides for diskrimineringen. P\u00e5 andre samfunnsomr\u00e5der gjelder ansvaret gjelder dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette.
    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar, jf. loven \u00a7 28 bokstav e). Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene.
    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 1. desember 2015 om hvordan Kriminalomsorgens utdanningssenter foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom Kriminalomsorgens utdanningssenter velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
    Ombudet oppfordrer Kriminalomsorgens utdanningssenter til \u00e5 revurdere sin praksis og gj\u00f8re en individuell vurdering av s\u00f8kere med diabetes type 1, herunder s\u00f8knaden til A.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Kriminalomsorgens utdanningssenter har en praksis om \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knader fra personer med diabetes type 1 fra opptak til fengselsbetjentutdanningen.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15118","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kriminalomsorgens utdanningssenter har en praksis om \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knader fra personer med diabetes type 1 fra opptak til fengselsbetjentutdanningen.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/\",\"name\":\"15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1 - Arkiv","og_description":"Kriminalomsorgens utdanningssenter har en praksis om \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knader fra personer med diabetes type 1 fra opptak til fengselsbetjentutdanningen.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/","name":"15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-1510-a-klaget-pa-at-han-fikk-avslag-pa-opptak-til-fengselsbetjentutdanningen-pa-grunn-av-diabetes-type-1\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/10 A klaget p\u00e5 at han fikk avslag p\u00e5 opptak til fengselsbetjentutdanningen p\u00e5 grunn av diabetes type 1"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15118"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15118\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15118"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15118"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}