{"id":15127,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141677","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/","title":{"rendered":"14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) sine retningslinjer for utredning, diagnostisering og medisinsk behandling av transpersoner.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet konkluderte med at det ikke er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet \u00e5 kreve diagnose f\u00f8r det kan gis medisinsk behandling.<\/p>\n

Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med at NBTS sin utredning av gutten saken gjaldt ikke var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet. Ombudet mente at NBTS sitt avslag p\u00e5 behandling ble gjort p\u00e5 bakgrunn av en tilstrekkelig grundig og individuell vurdering.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1677<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 5<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    Saken gjelder Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) sin utredning, diagnostisering og medisinsk behandling av A.
    I oktober 2012 henviste barneklinikken p\u00e5 Haukeland sykehus A til NBTS for utredning av diagnosen transseksualisme i barndom (F 64.2). Han ble innkalt til inntaksvurdering ved NBTS i mai 2012. Inntaksvurderingen ble gjort av overlege C, psykolog D og psykiater E. Etter inntakssamtalen ble det bestemt at A skulle henvises til lokalt BUP for videre utredning. Parallelt ble han henvist til barneendokrinologisk utredning.
    NBTS avgjorde p\u00e5 bakgrunn av utredningen at A ikke skulle f\u00e5 pubertetsutsettende behandling og brystkirurgi. B (moren til A) og A klaget avslaget inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus for brudd p\u00e5 retten til n\u00f8dvendig helsehjelp i pasientrettighetsloven. Fylkesmannen konkluderte med at As rett til n\u00f8dvendig helsehjelp var oppfylt. Fylkesmannen la i sin avgj\u00f8relse vekt p\u00e5 at A ikke har f\u00e5tt fastsatt endelig diagnose. Videre ble det vektlagt at A hadde f\u00e5tt tilbud om fortsatt oppf\u00f8lging og fortl\u00f8pende vurdering ved NBTS i samarbeid med lokal BUP.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    B og A:<\/h4>\n

    B og A mener at behandlingen A fikk p\u00e5 Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) var forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet. De har i hovedsak gjort gjeldende at A ikke har f\u00e5tt pubertetsutsettende behandling og at han ikke har f\u00e5tt fjernet brystene. B mener ogs\u00e5 at NBTS, gjennom sin h\u00e5ndtering av saken, undergraver A sin rett til \u00e5 definere seg selv.<\/p>\n

    A ble registrert i Folkeregisteret som jente ved f\u00f8dselen, men har hele livet f\u00f8lt seg som en gutt. Familien har siden han var liten jobbet for \u00e5 f\u00e5 skole og omgivelser til \u00e5 bruke riktig pronomen og s\u00f8rge for at A ble inkludert i kompisenes aktiviteter n\u00e5r klassen eller skolefritidsordningen dro p\u00e5 turer eller hadde aktiviteter hvor barna var delt inn etter kj\u00f8nn.<\/p>\n

    B og A har uttrykt klart overfor NBTS at A \u00f8nsket pubertetsutsettende behandling og brystkirurgi. Da A fikk menstruasjon, var beskjeden fra NBTS at det var for sent \u00e5 sette i gang pubertetsutsettende behandling. A fikk isteden p-piller for \u00e5 hindre menstruasjon, men dette har ikke v\u00e6rt en tilfredsstillende l\u00f8sning.<\/p>\n

    Manglende pubertetsutsettende behandling og kirurgi av bryster har utgjort en fysisk og psykisk belastning for A. Ubehaget ved \u00e5 komme i feil pubertet har v\u00e6rt stor. Blant annet har han m\u00e5tte bruke en stram vest for \u00e5 skjule brystene. Bruk av vesten har hatt konsekvenser for As livsutfoldelse. Blant annet har han hatt vansker med deltakelse i sosiale sammenhenger som for eksempel overnattingsturer med korpset, deltakelse i gymtimen og andre fysiske aktiviteter. Han engster seg mye for at andre skal oppdage at han har kommet i feil pubertet, og har brukt mye tid og energi p\u00e5 \u00e5 bekymre seg.<\/p>\n

    B mener at legene p\u00e5 NBTS hverken har h\u00f8rt eller sett A. NBTS har ikke gjort en tilstrekkelig individuell vurdering, da de aldri gir kj\u00f8nnshormoner til barn under 16 \u00e5r og kirurgi gis ikke f\u00f8r barnet er fylt 18. NBTS sitter med all makt i m\u00f8te med personer som er f\u00f8dt i feil kropp og \u00f8nsker kj\u00f8nnskorrigerende behandling.<\/p>\n

    B har tilslutt forklart at hun til ingen nytte har bedt overlege C ved NBTS om ikke \u00e5 kalle A for \u00abjente\u00bb, \u00abdatter\u00bb, \u00abhun\u00bb og \u00abhenne\u00bb. Ogs\u00e5 i journalen hos NBTS blir A omtalt som jente. B har opplevd C som respektl\u00f8s, nedlatende og arrogant og at hun har manglet forst\u00e5else for barn med kj\u00f8nnsdysfori.<\/p>\n

    Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS):<\/h4>\n

    NBTS har redegjort for saken i brev av 22. september 2015. Innledningsvis skriver de at dette har v\u00e6rt en krevende sak som har reist viktige prinsipielle problemstillinger og hvor det har v\u00e6rt diskusjon i fagmilj\u00f8et.<\/p>\n

    NBTS har videre opplyst at det er en forutsetning for \u00e5 starte pubertetsutsettende behandling at pasienten fyller de diagnostiske kriteriene for transseksualisme i barndommen (F64.2). Pubertetsutsettende behandling ble ikke startet fordi det ikke var stilt diagnose. Isteden ble hormonell behandling for menstruasjon satt i gang.<\/p>\n

    I sp\u00f8rsm\u00e5let om brystkirurgi har NBTS vist til at det ikke finnes nasjonale eller internasjonale retningslinjer for kirurgiske inngrep for personer under 18 \u00e5r med diagnosen F64.2. NBTS har aldri utf\u00f8rt brystkirurgi p\u00e5 mindre\u00e5rige.<\/p>\n

    For \u00f8vrig har NBTS vist til Fylkesmannens avgj\u00f8relse av 19. juni 2014. F\u00f8lgende fremg\u00e5r av Fylkesmannens konklusjon:<\/p>\n

    Fylkesmannen finner at NBTS har foretatt vurderinger p\u00e5 bakgrunn av grundig kjennskap til pasientens helseforhold over tid og gjennom grundige unders\u00f8kelser. Fylkesmannen finner videre at sykehuset har foretatt en konkret og individuell vurdering av hvorvidt pasienten b\u00f8r starte opp p\u00e5 pubertetsutsettende hormonbehandling. Sykehuset har etter Fylkesmannens vurdering gjennomf\u00f8rt b\u00e5de utredning og behandling p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Sykehuset har benyttet relevant fagkompetanse i de beslutninger som er fattet underveis i behandlingsforl\u00f8pet. Fylkesmannen legger vekt p\u00e5 at pasienten ikke har en endelig fastsatt diagnose. Vi legger videre vekt p\u00e5 at pasienten har tilbud om fortsatt oppf\u00f8lging og fortl\u00f8pende vurdering ved NBTS i et tett samarbeid med lokal BUP. Fylkesmannen legger videre vekt p\u00e5 at NBTS har fulgt sine interne retningslinjer ved utredningen av barnet.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Trakassering p\u00e5 grunnlag av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk er forbudt, jf. \u00a7 8. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.<\/p>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 22 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) forskjellsbehandlet A p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet da de avslo pubertetsutsettende behandling og brystkirurgi. Videre skal ombudet vurdere om A ble utsatt for trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet.
    Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014. A startet sin behandling p\u00e5 NBTS i mai 2012, og vurderingen av om A skulle f\u00e5 pubertetsutsettende behandling og brystkirurgi ble vurdert av NBTS f\u00f8rste gang f\u00f8r lovens ikrafttredelse.<\/p>\n

    Selv om NBTS diagnostisering og vurderingen av pubertetsutsettende behandling og brystkirurgi startet f\u00f8r ikrafttredelsen av loven har ombudet kommet til at diskrimineringsloven om seksuell orientering kommer til anvendelse i dette tilfellet. For ombudet har det v\u00e6rt avgj\u00f8rende at A har v\u00e6rt til kontinuerlig utredning ved NBTS fra og med inntakssamtalen i 2012 frem til i dag. Videre ble sp\u00f8rsm\u00e5let om pubertetsutsettende behandling og brystkirurgi endelig avgjort av Fylkesmannen etter lovens ikrafttredelse. P\u00e5 denne bakgrunn har ombudet kommet til at saken m\u00e5 avgj\u00f8res etter diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk.<\/p>\n

    Ombudet g\u00e5r s\u00e5 videre til \u00e5 vurdere om manglende pubertetsutsettende behandling og kirurgi utgjorde forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet etter diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 5.<\/p>\n

    Personer med et misforhold mellom opplevd kj\u00f8nnsidentitet og sitt kroppslige kj\u00f8nn vil kunne \u00f8nske medisinsk behandling for \u00e5 gj\u00f8re noe med dette misforholdet. Etter dagens praksis ved NBTS er det oppstilt et krav om diagnose for \u00e5 kunne motta kj\u00f8nnsbekreftende helsehjelp. Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet vil v\u00e6re om krav om diagnose for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8nnsbekreftende behandling i seg selv er forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet.<\/p>\n

    Ombudet ser at det er en n\u00e6r sammenheng mellom \u00e5 bli diagnostisert med transseksualisme og muligheten til \u00e5 leve ut sin kj\u00f8nnsidentitet. For mange transpersoner vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende for livsutfoldelsen \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8nnsbekreftende behandling. Ombudet legger til grunn at rett til helsehjelp og medisinsk behandling er betinget av et medisinsk behov og at dette utgangspunktet gjelder for alle personer. At det oppstilles et krav om at det m\u00e5 foreligge diagnose for \u00e5 starte medisinsk behandling er dermed en del av et faglig skj\u00f8nn som ligger til helsemyndighetene \u00e5 vurdere. Etter ombudets vurdering er derfor ikke kravet om diagnose egnet til \u00e5 stille noen d\u00e5rligere i lovens forstand.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel vise til rapporten Rett til rett kj\u00f8nn \u2013 helse til alle kj\u00f8nn. Rapporten er skrevet av en ekspertgruppe p\u00e5 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ekspertgruppen hadde i oppgave \u00e5 gjennomg\u00e5 eksisterende utrednings- og behandlingstilbud til personer som opplever kj\u00f8nnsinkongruens og kj\u00f8nnsdysfori og vurdere behovene for, og foresl\u00e5 endringer i, dagens pasient- og behandlingstilbud, samt eventuelle andre tiltak for \u00e5 sikre helhetlige og gode pasientforl\u00f8p i alle deler av helsetjenestene. Ekspertgruppens anbefaling g\u00e5r blant annet ut p\u00e5 at det gis tilbud om helsehjelp til flere grupper som opplever kj\u00f8nnsdysfori enn det som er tilfelle i dag. Selv om ekspertutvalgets anbefaling kan tilsi at NBTS ikke b\u00f8r stille like strengt krav om diagnose for \u00e5 f\u00e5 medisinsk behandling som praksis er i dag, er dette et medisinskfaglig skj\u00f8nn som ligger utenfor det ombudet har anledning til \u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n

    Ombudet mener etter dette at det ikke er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet i lovens \u00a7 5 \u00e5 kreve diagnose for \u00e5 motta medisinsk behandling.<\/p>\n

    Med utgangspunkt i at kravet om diagnose ikke i seg selv er i strid med diskrimineringsvernet, vil ombudet ta stilling til om utredningen av A likevel var i strid med forbudet mot diskriminering. Ombudet skal foreta en konket vurdering av om utredningen av A var tilstrekkelig individuell og forsvarlig.<\/p>\n

    NBTS har i sin redegj\u00f8relse for ombudet i hovedsak vist til at de ikke har kunnet stille diagnosen F64.2 transseksualisme i barndom. De mener det ikke er anledning til \u00e5 foreta kirurgiske inngrep eller gi hormonbehandling uten at diagnose foreligger. Det fremg\u00e5r av \u00f8vrig dokumentasjon i saken at NBTS har gjennomf\u00f8rt en inntakssamtale hvor det ble vurdert behov for ytterligere utredning hos BUP og endokrinologisk utredning. NBTS har videre fulgt opp konklusjonene i inntakssamtalen med vurdering av A i tverrfaglig team hvert halv\u00e5r siden mai 2012.<\/p>\n

    Fylkesmannen fant i sin vurdering av saken at NBTS hadde foretatt en konkret og individuell vurdering av hvorvidt pasienten b\u00f8r starte opp p\u00e5 pubertetsutsettende hormonbehandling. Fylkesmannen mente vurderingen var gjort p\u00e5 bakgrunn av grundig kjennskap til pasientens helseforhold, gjennom grundige unders\u00f8kelser og at det var benyttet relevant fagkompetanse i de beslutninger som er fattet underveis i behandlingsforl\u00f8pet. Fylkesmannen la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at A ikke hadde f\u00e5tt en endelig fastsatt diagnose, og at det var gitt tilbud om fortsatt oppf\u00f8lging og fortl\u00f8pende vurdering ved NBTS i et tett samarbeid med lokal BUP.<\/p>\n

    Ombudet legger p\u00e5 bakgrunn av dette til grunn at det ble foretatt en individuell vurdering av om A fylte de diagnostiske kriteriene for behandling. Ombudet kan vanskelig overpr\u00f8ve NBTS\u2019 faglige kompetanse p\u00e5 dette omr\u00e5det. Ombudets adgang til \u00e5 sette til side slike vurderinger er begrenset til tilfeller hvor vurderingen fremst\u00e5r som utenforliggende og usaklig. Ombudet kan ikke se at det er holdepunkter for at NBTS\u2019 vurdering er fattet p\u00e5 et uriktig eller sviktende grunnlag.<\/p>\n

    Ombudet har etter dette kommet til at avslaget p\u00e5 pubertetsutsettende behandling og brystkirurgi ble gjort p\u00e5 bakgrunn av en tilstrekkelig grundig og individuell utredning av A. Ombudet legger dermed til grunn at NBTS ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 5 ved \u00e5 avsl\u00e5 pubertetsutsettende behandling og brystkirurgi.<\/p>\n

    Ombudet g\u00e5r s\u00e5 over til \u00e5 vurdere opplysningene om at overlege C har brukt feil pronomen n\u00e5r hun omtaler A og at feil pronomen brukes i journalen. Feil pronomenbruk reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet.<\/p>\n

    Ombudet har p\u00e5 bakgrunn av de opplysningene som har fremkommet snakket med A om hvordan han har opplevd feil pronomenbruk. Etter det ombudet kan forst\u00e5 er det i hovedsak B som har opplevd bruk av feil pronomen og at A i liten grad har merket dette direkte. N\u00e5r det gjelder bruk av feil pronomen i journaler, er det ikke lagt frem dokumentasjon som underbygger dette. Siden A ikke selv har gitt uttrykk for at han har opplevd pronomenbruk som krenkende, kan ombudet ikke konkludere med at lovens forbud mot trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet er overtr\u00e5dt.
    Ombudet finner derfor ikke grunn til \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av om feil pronomenbruk utgj\u00f8r trakassering i henhold til diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 8. Ombudet vil likevel bemerke at NBTS har et ansvar for \u00e5 anerkjenne kj\u00f8nnsidentiteten til pasienter som ikke har f\u00e5tt, eller kommer til \u00e5 f\u00e5, diagnosen transseksuell. Ombudet har forst\u00e5else for at NBTS fokuserer p\u00e5 \u00e5 stille diagnose med utgangspunkt i det kj\u00f8nn pasienten er f\u00f8dt med. Kj\u00f8nnsidentitet i lovens forstand er imidlertid mer vidtfavnende enn de som har diagnosen transseksuell. Ogs\u00e5 den selvopplevde kj\u00f8nnsidentiteten er vernet etter diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk, jf. Prop. 88 L. (2012-2013) side 119.<\/p>\n

    Lovens \u00a7 8 forbyr trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet. Trakassering omfatter blant annet ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkede, nedverdigende og ydmykende. Ombudet har ikke tatt stilling til om feil pronomenbruk kan utgj\u00f8re brudd p\u00e5 lovens trakasseringsbestemmelse. Det fremst\u00e5r imidlertid som klart at bruk av pronomen som ikke stemmer overens med pasientens egen kj\u00f8nnsidentitet etter omstendighetene kan utgj\u00f8re trakassering i lovens forstand.<\/p>\n

    De pasientene NBTS har til utredning og behandling kan v\u00e6re i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon. Helsepersonell som jobber med diagnostisering st\u00e5r i et maktforhold til personer som er til utredning for diagnosen transseksuell, fordi diagnosen er grunnlaget for den kj\u00f8nnsbekreftende behandlingen. Det f\u00f8lger av Prop. 88 L. (2012-2013) side 162 at trakassering kan ha sammenheng med maktforhold og maktstrukturer. Maktforholdet mellom de som gj\u00f8r utredningen og pasienten vil kunne gj\u00f8re at handlinger og ytringer som ellers ikke faller inn under lovens trakasseringsbestemmelse likevel m\u00e5 anses som trakassering.<\/p>\n

    Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at helsepersonell som er i kontakt med personer som er til utredning for transseksualisme b\u00f8r v\u00e6re varsomme med hvordan de omtaler pasientene. Det gjelder i muntlig og skriftlig kommunikasjon direkte med pasienten, s\u00e5 vel som i pasientjournaler, da dette er skriftlig materiale som pasienten har rett til \u00e5 f\u00e5 innsyn i.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n
      \n
    • Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 5 ved utredning, diagnostisering og medisinsk behandling av A. <\/span><\/li>\n
    • Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk \u00a7 8. <\/span><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Saken gjaldt Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) sine retningslinjer for utredning, diagnostisering og medisinsk behandling av transpersoner.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15127","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) sine retningslinjer for utredning, diagnostisering og medisinsk behandling av transpersoner.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/\",\"name\":\"14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) sine retningslinjer for utredning, diagnostisering og medisinsk behandling av transpersoner.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/","name":"14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141677\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1677 Krav om diagnose var ikke diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nnsidentitet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15127"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15127\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15127"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15127"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}