{"id":15134,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-15184","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/","title":{"rendered":"15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En student klaget p\u00e5 at han ikke fikk individuell tilrettelegging av undervisning og eksamen da han studerte ved h\u00f8gskolen.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Studenten anf\u00f8rte at han ikke fikk egnet tilrettelegging av undervisningen ved at forelesninger ble flyttet fra auditorium til klasserom i hans siste \u00e5r av bachelorstudiet, ved at lysforholdene i klasserom ikke ble forbedret, ved at ikke all undervisning i enkeltemner ble flyttet til auditorium, ved at hev-\/senk-bordene var forsinket til studiestart, og ved at hev-\/senk-bordene ikke ga en god sittestilling. Videre anf\u00f8rte studenten at han ikke fikk egnet tilrettelegging av eksamen ved at det flere ganger ble utlevert en pc med for liten skjerm og skriftlige oppgaver med for d\u00e5rlig trykk.
Ombudet vurderte at h\u00f8gskolen hadde gitt studenten den tilretteleggingen han hadde s\u00f8kt om. Flytting av forelesninger til klasserom ble kompensert ved at studenten fikk hev-\/senk-bord og mulighet til \u00e5 bruke kamera for \u00e5 se tavlen, studenten klaget ikke over lysforholdene under befaring, forsinkelsen av hev-\/senk-bordene var utenfor h\u00f8gskolens kontroll, det ble fors\u00f8kt \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 studentens klage over bordene, studenten hadde ikke s\u00f8kt om en st\u00f8rre pc-skjerm , og d\u00e5rlig trykk p\u00e5 eksamensoppgaver ble rettet opp i.
Studenten anf\u00f8rte ogs\u00e5 at han ble trakassert\/diskriminert ved at personlige opplysninger ble offentliggjort i klasserom og overfor hans veileder. Ombudet konkluderte med at det stod p\u00e5stand mot p\u00e5stand n\u00e5r det gjaldt hendelsen i klasserommet. Ombudet konkluderte videre med at videresending av opplysninger om studentens tilretteleggingsbehov til hans veileder ikke var av en slik alvorlighetsgrad at det reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering eller trakassering.<\/p>\n

Konklusjon<\/h3>\n

1. H\u00f8gskolen B har ikke handlet i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
2. H\u00f8gskolen B har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering og\/eller diskriminering i samme lov.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/184<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 17 (tilrettelegging av utdanning), \u00a7 5 (forbud mot diskriminering), \u00a7 8 (forbud mot trakassering) <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 16. september 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    A har v\u00e6rt student ved H\u00f8gskolen B (h\u00f8gskolen) i to ulike perioder. Den f\u00f8rste perioden var som bachelorstudent fra 2008 til 2012. Den andre perioden var h\u00f8sten 2014 da A tok to enkeltemner ved h\u00f8gskolen.
    A klaget p\u00e5 manglende tilrettelegging til h\u00f8gskolen den 24. februar 2015. I brev av 3. mars 2015 svarte h\u00f8gskolen med at de hadde overholdt tilretteleggingsplikten overfor A:
    \u00abI di sak, har du gjennom heile studiel\u00f8pet hatt dei tilpassingar og tilretteleggingar i undervisning og eksamen som vi har kunna gjera innanfor rammene vi driv etter. Det er klart at ein gjerne kan \u00f8nskja seg eit end\u00e5 betre tilbod, men slik vi tenkjer n\u00e5r vi skal gjere tilretteleggingar, er at vi ogs\u00e5 skal ta hensyn til dei \u00f8vrige studentane som vi har.
    I denne konkrete saka meiner eg at vi har halde oss til dei f\u00f8ringane som ligg i h\u00f8gskolen sin Handlingsplan for studentar med nedsett funksjonsevne. Det er likevel alltid ei utfordring \u00e5 skulle gi best mogleg tilrettelegging for studentar med nedsett funksjonsevne, n\u00e5r vi samtidig ogs\u00e5 skal sikra at resten av studentmassen skal f\u00e5 eit s\u00e5 godt tilbod som mogleg. Viser her til diskrimineringslova sin \u00a7 17 som b\u00e5de heimlar retten til at studenten skal ha tilrettelegging, men ogs\u00e5 heimlar retten til institusjonen om \u00e5 vurdere kostnader og til \u00e5 sj\u00e5 dette opp mot verksemda sine ressursar.\u00bb<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    A:<\/h4>\n

    A er sterkt svaksynt. A gav beskjed til skolen om tilretteleggingsbehovet sitt b\u00e5de f\u00f8r studiestart i 2008 og i 2014. Han hadde tenkt \u00e5 ta et fag p\u00e5 v\u00e5ren 2015, men p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig tilrettelegging fra h\u00f8gskolen sin side f\u00f8lte han at det ikke var mulig \u00e5 ta den utdanningen han ville ta p\u00e5 h\u00f8gskolen.
    A hevder at h\u00f8gskolen ikke har v\u00e6rt flinke til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 ham. Han har fortalt h\u00f8gskolen hva som skal til for \u00e5 tilrettelegge for ham. Men istedenfor \u00e5 gj\u00f8re det, kommer h\u00f8gskolen med sine egne l\u00f8sninger som ikke tar hensyn til de hjelpemidlene han har. For eksempel foreslo h\u00f8gskolen at det ble bygget et t\u00e5rn til kameraet som A bruker som hjelpemiddel og at USB-kabelen ble forlenget slik at A kunne sitte ved et vanlig bord. A og r\u00e5dgiver fra NAV p\u00e5pekte at kameraet m\u00e5tte styres manuelt slik at en t\u00e5rnbygging ikke ville ha noen hensikt.
    A anf\u00f8rer at h\u00f8gskolen har handlet i strid med sin plikt til \u00e5 gi ham individuell tilrettelegging av undervisning og eksamen.<\/p>\n

    Tilrettelegging av undervisning under bachelorstudiet fra 2008 til 2012<\/strong><\/p>\n

    I hans tredje studie\u00e5r fra 2011 til 2012 ble utdanningen flyttet fra auditorium med skr\u00e5 benker til vanlige klasserom der han ikke hadde mulighet til \u00e5 f\u00e5 med seg undervisningen. Det ble h\u00f8gskolen gjort oppmerksomme p\u00e5, men det ble klart at det var \u00abumulig\u00bb \u00e5 endre timeplanen.
    A mener at undervisning i auditorium med skr\u00e5tt gulv er det eneste som gj\u00f8r det mulig for han \u00e5 f\u00e5 med seg den samme forelesingen som alle de andre studentene f\u00e5r. A og h\u00f8gskolen ble enige om \u00e5 pr\u00f8ve et alternativ med hev\/senk-bord, men dette var ikke et godt alternativ, da \u00bc av tavla var dekket av hodene til personene som satt p\u00e5 f\u00f8rste rad. Med hev\/senk-bordet kom ikke kameraet h\u00f8yt nok til \u00e5 f\u00e5 fri bane til tavla. Det var ikke f\u00f8r synspedagogen p\u00e5pekte at flytting av forelesningene til klasserom innebar diskriminering at noen av forelesningene ble flyttet til auditorium.<\/p>\n

    Tilrettelegging av undervisning h\u00f8sten 2014<\/strong><\/p>\n

    A klager over at undervisningen i enkeltemnene han skulle studere h\u00f8sten 2014 skulle foreg\u00e5 i klasserom og ikke i auditorium. Etter en runde med m\u00f8ter, var det kun 8 av 25 forelesninger som ble flyttet til auditorium. Han fulgte med p\u00e5 timeplanen i auditorium a til d og det var til tider \u00e5pne timer i disse rommene som hans forelesninger kunne ha blitt flyttet til. Forelesingene kunne ogs\u00e5 ha blitt flyttet til senere p\u00e5 ettermiddagen.
    A mener at klasserommene hadde d\u00e5rlig belysning. I ett av klasserommene var bare 40 % av tavlen opplyst. If\u00f8lge A ble utbedring av lysene i enkelte klasserom p\u00e5begynt etter at undervisningen var ferdig for h\u00f8stsemesteret 2014.
    A klager over at hev\/senk-bordene ikke var kommet p\u00e5 plass f\u00f8r i september 2014. P\u00e5 m\u00f8tet f\u00f8r semesterstart var vaktmesteren ogs\u00e5 kritisk til hvorfor h\u00f8gskolen ikke hadde s\u00f8rget for \u00e5 ha bordene p\u00e5 plass tidligere.
    If\u00f8lge A var heller ikke l\u00f8sningen med hev\/senk-bord tilfredsstillende. Stolene kunne ikke justeres opp nok til at han kunne sitte uten \u00e5 henge med armene p\u00e5 bordet. Alternativet var da \u00e5 st\u00e5, men hev\/senk-bordet kunne ikke justeres h\u00f8yt nok og han ble st\u00e5ende krumrygget over pc-en. Han gjorde h\u00f8gskolen oppmerksom p\u00e5 dette, men ingenting ble gjort.
    Tilrettelegging av eksamen under bachelorstudiet fra 2008 til 2012<\/strong><\/p>\n

    A hevder at av totalt over 20 eksamener han har hatt, har et f\u00e5tall v\u00e6rt tilrettelagt godt nok.
    Flere ganger ble det utlevert eksamensoppgaver med d\u00e5rlig trykk\/svak skrift. Gjentatte ganger varslet han h\u00f8gskolen om dette.
    P\u00e5 en eksamen m\u00e5tte A vente en time p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en pc med korrekt programvare og deretter nesten tre timer f\u00f8r han fikk komplett oppgavesamling der all tekst var leselig. A har lagt ved e-postkorrespondanse med NAV for \u00e5 vise at han tok dette opp.
    Tilrettelegging av eksamen h\u00f8sten 2014<\/strong><\/p>\n

    P\u00e5 en eksamen h\u00f8sten 2014 ble det utdelt en b\u00e6rbar pc med 13 tommer skjerm der skriften var s\u00e5 liten at han ikke kunne lese hva som stod p\u00e5 skjermen. PC-en han selv har brukt i undervisningssituasjonen har en skjerm p\u00e5 15,6 tommer. Tidligere brukte han en p\u00e5 17 tommer, og skriften p\u00e5 denne PC-en var justert opp med 150 til 200 % av hva den normalt er p\u00e5 en vanlig pc som standardinnstilling. Han ba om en ekstern skjerm, noe han fikk. Dette hjalp noe, men teksten var fortsatt s\u00e5 liten at han ikke kunne lese igjennom eksamensoppgaven han leverte inn. H\u00f8gskolen sa da at dette var den eneste st\u00f8rrelsen av b\u00e6rbare pc-er de hadde. Han klaget ogs\u00e5 over lysforholdene og ble da plassert midt i rommet under den eneste lampen som var i rommet.
    A la ved en attest om nedsatt syn ved s\u00f8knad om tilrettelegging av eksamen. A mener at det m\u00e5 g\u00e5 an \u00e5 bruke normalt folkevett og ikke gi ut en pc med s\u00e5 liten skrift p\u00e5 en eksamen. Han leverte ikke noe formell klage over dette. Men han og NAV varslet h\u00f8gskolen utallige ganger om at en slik pc ikke ville v\u00e6re av nytte. Han meldte i fra b\u00e5de personlig og via telefon til h\u00f8gskolen. P\u00e5 slutten av studiet meldte A mest fra til sin kontaktperson i NAV. Vedkommende tok dette videre til h\u00f8gskolen mens A fikk tilbakemelding fra studentr\u00e5dgiver om at dette skulle ordnes. A mener at han var i god tro n\u00e5r han s\u00f8kte om tilrettelegging p\u00e5 eksamen og at h\u00f8gskolen forstod hans funksjonshemning etter alle m\u00f8tene de hadde hatt ang\u00e5ende tilrettelegging.
    Trakassering<\/strong><\/p>\n

    A anf\u00f8rer at han ble utsatt for trakassering ved at taushetsbelagte opplysninger om ham ble gjort tilgjengelig overfor klassen og veilederen hans.
    A hadde rett p\u00e5 \u00abekstra\u00bb timer p\u00e5 tomannsh\u00e5nd i de fagene han trodde det ville v\u00e6re mest hjelp i. Dette ble planlagt f\u00f8r semesterstart og han fikk beskjed om foreleserne var villige og hadde anledning til dette. I ett av fagene fikk han ikke h\u00f8re noe f\u00f8r foreleser kom inn i klasserommet og sa at \u00abdet var en svaksynt student i klassen som trengte ekstra undervisning og om noen var villige til \u00e5 ta denne jobben\u00bb. Det ble ikke oppgitt navn, men han var den eneste i klasserommet som stod oppreist med en pc og et kamera p\u00e5 et bord. Han hadde gitt h\u00f8gskolen beskjed om at det var uaktuelt for han \u00e5 f\u00e5 ekstra undervisning av medstudenter da disse ogs\u00e5 l\u00e6rte faget for f\u00f8rste gang. Han f\u00f8lte seg krenket da taushetsbelagt informasjon ble gitt bort uten hans tillatelse. Han meldte ifra til h\u00f8gskolen og NAV. A mener \u00e5 huske at han ikke fikk lese- og skrivehjelp i dette faget.
    A viser ogs\u00e5 til at taushetsbelagt informasjon ble videresendt til hans veileder uten hans samtykke.<\/p>\n

    H\u00f8gskolen B:<\/h4>\n

    H\u00f8gskolen opplyser at det er utfordrende \u00e5 svare p\u00e5 anf\u00f8rslene som knytter seg til bachelorstudiet til A fra 2008 til 2012 siden dette ligger langt tilbake i tid. H\u00f8gskolen svarer derfor i hovedsak p\u00e5 de anf\u00f8rslene som knytter seg til h\u00f8sten 2014.
    H\u00f8gskolen har i sin handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne klare f\u00f8ringer p\u00e5 hvordan bygningsmassen skal v\u00e6re utformet. Det er planfestet gjennomgang av hele bygningsmassen p\u00e5 begge campus sammen med representanter fra FFO, statsbygg, drift og studentr\u00e5dgiver annethvert \u00e5r. I planen ligger ogs\u00e5 klare f\u00f8ringer og ansvarsfordeling i forhold til opptak, tilrettelegging under studiet, tilrettelegging ved eksamen, fysiske forhold, samarbeid, service og informasjon.
    If\u00f8lge h\u00f8gskolen ser det i stor grad ut som om A har g\u00e5tt utenom h\u00f8gskolen sine systemer i sin klagebehandling. Han skriver at det har v\u00e6rt klaget via telefon og muntlig, noe som er vanskelig \u00e5 spore i ettertid. Klagene ser ut til \u00e5 ha g\u00e5tt til NAV, og deretter har de i noe grad blitt formidlet fra NAV til studentr\u00e5dgiver. Klagene har v\u00e6rt fulgt opp direkte mot det som det er blitt klaget over, enten det har v\u00e6rt eksamener eller undervisning.
    Tilrettelegging av undervisning under bachelorstudiet fra 2008 til 2012<\/strong><\/p>\n

    Under bachelorstudiet til A fra 2008 til 2012 var det tidligere studentr\u00e5dgiver som arbeidet en god del med ham for \u00e5 finne frem til egnede tilpassinger. Det foreligger mye dokumentasjon fra det arbeidet som hun gjorde. Denne informasjonen ble ogs\u00e5 brukt som utgangspunkt for undervisningsplanleggingen da A s\u00f8kte om nytt opptak. Studentr\u00e5dgiver deltok p\u00e5 flere samarbeidsm\u00f8ter med NAV og synspedagog for \u00e5 komme fram til gode l\u00f8sninger sammen med A. Hun var ogs\u00e5 involvert i \u00e5 finne lese- og sekret\u00e6rhjelp til A i ulike fag blant fagl\u00e6rerne p\u00e5 h\u00f8gskolen. Det ble gjennomf\u00f8rt flere samtaler og m\u00f8ter med A som omfattet blant annet kartlegging og tilrettelegging i forhold til ulike hjelpemidler, samarbeid med NAV\/synspedagog, involvering av driftsseksjonen og timeplanleggere.
    H\u00f8gskolen iverksatte flere tiltak for \u00e5 tilrettelegge for A under bachelorstudiet hans. Dette var blant annet; <\/p>\n

      \n
    • Nytt lyssystem over tavler p\u00e5 auditorium F,<\/li>\n
    • Individuell utdanningsplan fra og med v\u00e5rsemesteret 2010,<\/li>\n
    • Innvilget \u00e5 skrive bacheloroppgaven alene (gruppeoppgave) (2012),<\/li>\n
    • Innvilget utsatt frist for innlevering av bacheloroppgaven (2012),<\/li>\n
    • Lese og skrivehjelp i undervisningssituasjon (midler via NAV),<\/li>\n
    • L\u00f8yve til \u00e5 bruke kamera i klasserommet,<\/li>\n
    • M\u00f8ter med fagl\u00e6rere for \u00e5 tilrettelegge undervisningssituasjonen, blant annet ved at l\u00e6rere tilpasset tekstens st\u00f8rrelse og plassering p\u00e5 tavlen, instruerte medstudentene om ikke \u00e5 sette seg p\u00e5 f\u00f8rste rad og tilpasset kameraet til A.<\/li>\n<\/ul>\n

      Det er riktig at undervisningen p\u00e5 et tidspunkt h\u00f8sten 2011 ble flyttet fra auditorium til klasserom. Det er mulig at det da var behov for nye tilpasninger. De har imidlertid g\u00e5tt gjennom endringene i timeplanen sammen med saksbehandler for disse og de finner ingen opplysninger p\u00e5 at tilrettelegging ikke var flyttet n\u00e5r undervisningsrom ble byttet.
      Tilrettelegging av undervisning h\u00f8sten 2014<\/strong><\/p>\n

      Det stemmer at A ga beskjed til skolen om tilretteleggingsbehovet sitt f\u00f8r han begynte p\u00e5 enkeltemnestudiene h\u00f8stsemesteret 2014. H\u00f8gskolen kjente ogs\u00e5 til hans tilretteleggingsbehov fra tidligere og det ble derfor tatt aff\u00e6re med en gang. Det ble avholdt to m\u00f8ter og felles befaring med synspedagog i klasserom f\u00f8r A faktisk fikk tilbud om studieplass. Fristen for \u00e5 s\u00f8ke om tilrettelegging for studier i h\u00f8stsemesteret er 1. september.
      I forhold til enkeltemner h\u00f8sten 2014 tok h\u00f8gskolen frem tilretteleggingstiltakene fra As tidligere studieforhold. Det ble ogs\u00e5 gjort ytterligere tilpassinger i samr\u00e5d med A.
      H\u00f8gskolen gikk til innkj\u00f8p av 5 hev-\/senk- bord og stoler til de rommene hvor undervisningen var planlagt \u00e5 foreg\u00e5 der det ikke var skr\u00e5tt gulv. P\u00e5 grunn av forsinkelse hos leverand\u00f8r kom dessverre ikke bordene fram i tide til f\u00f8rste forelesning, som var den 26. august 2014. Bordene og stolene var p\u00e5 plass i begynnelsen av september.
      N\u00e5r det gjelder stol og bord, s\u00e5 var h\u00f8yden p\u00e5 disse slik at de m\u00e5tte fungere sammen. A mente at bordet ikke kom h\u00f8yt nok til at kameraet fanget opp alt som stod p\u00e5 tavlen, og at stolen ikke ga en god nok ergonomisk sittestilling. Dette ble ikke fulgt opp da h\u00f8gskolen ikke hadde samme oppfatning som A. H\u00f8gskolen vurderte likevel \u00e5 kj\u00f8pe inn nytt utstyr. Men grunnet erfaring om lang leveringstid ville A ikke f\u00e5 hjelpemidlene f\u00f8r helt p\u00e5 slutten av eller etter endt studium. Derfor \u00f8nsket de \u00e5 diskutere mulige l\u00f8sninger. Dette fant h\u00f8gskolen vanskelig. Allerede f\u00f8rste forslag som de hadde om \u00e5 heve kameraet ble avvist og brukt av A som eksempel p\u00e5 kunnskapsl\u00f8shet hos h\u00f8gskolen. De f\u00f8lte derfor at de ikke kom s\u00e6rlig mye lenger.
      I flere omganger ble timeplan\/romplan gjennomg\u00e5tt for \u00e5 finne egnede lokaler. De flyttet alle forelesningene p\u00e5 X til nytt rom. Denne flyttingen var mulig, da undervisningen gikk p\u00e5 sen ettermiddagstid. H\u00f8gskolen flyttet 8 av totalt 25 forelesninger i X til auditorium med skr\u00e5tt golv.
      For \u00e5 kunne tilby A et rom med tilstrekkelig utsyn og lys, ble hele klassen som tok enkeltemnet X flyttet sammen med A til et nytt klasserom som tilfredsstilte lysbehovet. Dette var sv\u00e6rt ressurskrevende. H\u00f8gskolen arbeidet mange timer for \u00e5 f\u00e5 kabalen til \u00e5 g\u00e5 opp for \u00e5 kunne bytte undervisningsrom. Campus har et rom-ressursproblem p\u00e5 dagtid. N\u00e5r en klasse flyttes etter at timeplan for semesteret er lagt, medf\u00f8rer dette en dominoeffekt av flyttinger. I tillegg til at rom ble byttet, ble ogs\u00e5 tidspunkter for andre klassers undervisning flyttet. Dette var problematisk siden h\u00f8gskolen bruker eksterne timel\u00e6rere p\u00e5 noe av undervisningen. Noen av l\u00e6rerne m\u00e5tte da ha nye avtaler.
      H\u00f8gskolen mener at tilretteleggingen inne i klasserommet gikk greit \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass.
      Under evalueringsm\u00f8tet den 15. september 2014 hadde h\u00f8gskolen og A en befaring sammen. De gikk gjennom undervisningsrommene der A testet kameraet opp mot tavlen. Ved befaringen etter m\u00f8tet, var det kun rom 1077 som de fant hadde for lite lys. Undervisningen ble derfor flyttet fra dette rommet. \u00d8vrige rom ble ikke kommentert i befaringen.
      H\u00f8gskolen forholder seg til de krav til lys-styrke som f\u00f8lger av EN 12464-1. Det er krav om lys-styrke 300 lux p\u00e5 dagtid og 500 lux p\u00e5 ettermiddag\/kveldstid i undervisningsrom. I tillegg forholder h\u00f8gskolen seg til krav om universell utforming som f\u00f8lger av NS-1101-2;2009. Konkrete lysm\u00e5linger gjort i 2014 viser at rommene 1077, 1092 og 1094 har lysstyrke p\u00e5 rundt 320 lux. Auditoriene D, C og E har m\u00e5linger p\u00e5 over 400 lux. Auditorium F fikk oppdatert sine tavle-lys etter klage fra A.
      Tilrettelegging av eksamen under bachelorstudiet fra 2008 til 2012<\/strong><\/p>\n

      Tilretteleggingen p\u00e5 eksamen saksbehandles spesielt ut fra den vedlagte dokumentasjonen studenten legger ved s\u00f8knaden. Den sakkyndige dokumentasjonen skal si noe om typen tilrettelegging, og s\u00f8knaden om tilrettelegging skal v\u00e6re i tr\u00e5d med anbefalingen. Det skal s\u00f8kes hvert semester.
      H\u00f8gskolen mener at det er usannsynlig at A p\u00e5 en eksamen skal ha ventet i fire timer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 alt p\u00e5 plass. H\u00f8gskolen har snakket med de som har v\u00e6rt eksamensansvarlige tilbake til 2008, men ingen kjenner til hendelsen. De kan derfor bare svare p\u00e5 generelt grunnlag at n\u00e5r h\u00f8gskolen arrangerer eksamen, er eksamensteamet i \u00abalarmberedskap\u00bb for at akkurat denne type ting ikke skal skje, og dersom noe slikt skulle skje, f\u00e5r det prioritet fremfor alt annet. Det kompenseres uansett med tidstillegg p\u00e5 minst den tiden studenten har mistet. Alternativt kan det arrangeres en ny eksamen, etter klage innen tre uker. Det ble ikke levert klage p\u00e5 formelle feil fra A p\u00e5 noen av de over 20 eksamener han avla.
      H\u00f8gskolen har g\u00e5tt gjennom alle s\u00f8knadene til A. A s\u00f8kte om PC, utvidet tid, kalkulatorprogammet TI smartwiew TI-84 plus og skriftst\u00f8rrelse p\u00e5 minimum 12. Vedlagt s\u00f8knadene var dokumentasjon fra lege som beskrev synshemmingen. Det l\u00e5 ingen vedlegg som sa noe om verken st\u00f8rre skjerm eller forst\u00f8rret skrift, og det var ingen informasjon om dette til saksbehandler p\u00e5 eksamenskontoret fra hverken studentr\u00e5dgiver eller fra A.
      H\u00f8gskolen har funnet to klager fra A. Den ene klagen gjelder for liten PC-skjerm ved eksamen, og den andre klagen d\u00e5rlig trykk p\u00e5 eksamensoppgaven. Klagene ble fulgt opp.
      Tilrettelegging av eksamen h\u00f8sten 2014<\/strong><\/p>\n

      Ogs\u00e5 for h\u00f8sten 2014 innvilget h\u00f8gskolen s\u00f8knaden til A om bruk av PC og utvidet tid p\u00e5 eksamen, skriftsst\u00f8rrelse 12 og kalkulatorprogrammet TI smartwiew TI-84 plus for PC til bruk p\u00e5 eksamen.
      P\u00e5 eksamen den 24. november 2014 ble det utlevert en b\u00e6rbar PC med 13 tommers skjerm, med Office-pakke og uten nett-tilgang. Dette er den vanlige m\u00e5ten \u00e5 gi tilrettelegging p\u00e5 n\u00e5r det s\u00f8kes om PC. Tildelingen var i tr\u00e5d med s\u00f8knaden til A. A hadde i de foreg\u00e5ende fire studie\u00e5r p\u00e5 Bachelorutdanningen hatt denne tilretteleggingen (13 tommers skjerm), uten \u00e5 fremme klage over den og hadde heller ikke s\u00f8kt om noe annet. Da A inne i eksamenslokalet reagerte p\u00e5 for liten skjerm, ble det tatt aff\u00e6re og skaffet til veie en 24 tommers skjerm omg\u00e5ende. I tillegg klaget A over lyset i lokalet. A fikk da en ny plass i eksamenslokalet, n\u00e6r vinduet og under lysarmaturet. Hendelsen tok omtrent 15 minutter og startet f\u00f8r eksamen var i gang. A ble ogs\u00e5 gitt 15 minutter tillegg i eksamenstid.
      Trakassering<\/strong><\/p>\n

      H\u00f8gskolen har snakket med foreleseren. Hun kan ikke huske \u00e5 ha spurt etter studenter som kunne gi ekstraundervisning til A. Dersom dette har skjedd, s\u00e5 er det klart uheldig dersom ikke A p\u00e5 forh\u00e5nd er blitt informert om at sp\u00f8rsm\u00e5let ville bli stilt. Men det er vanskelig \u00e5 hente informasjon om konkrete hendelser s\u00e5 langt tilbake i tid. A fikk ressurs fra Hjelpemiddelsentralen og fra NAV til lese- og skrivehjelp i undervisningssituasjonen. Her ble det brukt fagtilsatte for \u00e5 gj\u00f8re jobben, ikke studentassistenter.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h3>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.
      Klagen behandles delvis etter den reviderte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013 og delvis etter den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008<\/h4>\n

      Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.
      Trakassering p\u00e5 grunnlag av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, jf. \u00a7 6 annet ledd.
      Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted brudd p\u00e5 bestemmelsene i \u00a7 4 eller \u00a7 6, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen, sannsynliggj\u00f8r at den likevel ikke har funnet sted slikt brudd, jf. \u00a7 13.
      Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter, jf. \u00a7 12 annet ledd. Plikten etter \u00a7 12 annet ledd omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 12 femte ledd. <\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013<\/h4>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.
      Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.
      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.
      Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.
      Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.
      Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av l\u00e6rested, undervisning, l\u00e6remidler og eksamen for \u00e5 sikre likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter, jf. \u00a7 17 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 17 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.
      Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 17 andre ledd.
      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.
      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      FNs konvensjon for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)<\/h4>\n

      CRPD artikkel 5 forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der. Enhver form for diskriminering er forbudt, herunder \u00e5 bli nektet rimelig tilrettelegging, jf. artikkel 2.
      CRPD artikkel 24(5) bestemmer at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal f\u00e5 tilgang til h\u00f8yere utdanning uten diskriminering og p\u00e5 lik linje med andre. Dette omfatter en plikt til \u00e5 sikre rimelig tilrettelegging ut fra den enkeltes behov.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h3>\n

      A har synshemning. Ombudet legger til grunn at han har nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens (dtl) forstand.
      Ombudet skal ta stilling til om H\u00f8gskolen B har sikret rimelig tilrettelegging av undervisning og eksamen for A.
      For at ombudet skal vurdere klagen m\u00e5 klagemulighetene v\u00e6re utt\u00f8mt. A sendte en klage til h\u00f8gskolen den 24. februar 2015, og fikk svar i brev av 3. mars 2015. Ombudet har merket seg at A ikke klaget formelt p\u00e5 forholdene da de oppstod under studieperioden hans, og at flere av forholdene han har klaget p\u00e5 til ombudet ikke har v\u00e6rt til vurdering hos h\u00f8gskolens klagenemnd. Ombudet finner imidlertid, p\u00e5 bakgrunn av hans klage av 24. februar, at ombudet kan foreta en vurdering av den tilrettelegging A har f\u00e5tt ved h\u00f8gskolen.
      A klager delvis over manglende tilrettelegging fra 2008 til 2012 og delvis over manglende tilrettelegging h\u00f8sten 2014. Ombudet behandler anf\u00f8rselen om manglende tilrettelegging fra 2008 til 2012 etter dtl av 2008 \u00a7 12, og anf\u00f8rselen om manglende tilrettelegging h\u00f8sten 2014 etter dtl av 2013 \u00a7 17.
      Ombudet skal ogs\u00e5 ta stilling om H\u00f8gskolen B har handlet i strid med forbudet mot trakassering eller diskriminering ved at opplysninger om As synshemning ble offentliggjort i klasserom og overfor hans veileder. Ombudet behandler disse to anf\u00f8rslene om trakassering\/diskriminering etter dtl av 2008 \u00a7 4 og \u00a7 6.<\/p>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging<\/h4>\n

      At A har behov for tilrettelegging av undervisning og i eksamenssituasjonen er ikke omstridt. Det sentrale vurderingstemaet er om A har f\u00e5tt en rimelig individuell tilrettelegging ved h\u00f8gskolen i forbindelse med bachelorstudiet fra 2008 til 2012 og i forbindelse med enkeltemnestudier h\u00f8sten 2014.
      Form\u00e5let med tilretteleggingsplikten er at alle skal ha like muligheter og rettigheter uavhengig av funksjonsnedsettelse. Da m\u00e5 man se p\u00e5 hva man kan gj\u00f8re for \u00e5 sikre den enkeltes muligheter og rettigheter uavhengig av individuelle forutsetninger. Ettersom tilretteleggingen skal utf\u00f8res for hvert enkelt individ, m\u00e5 det foretas en konkret vurdering av hva som er rimelig, og hva som im\u00f8tekommer individets konkrete behov, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 181 og 264. Hva som er rimelig tilrettelegging i A sitt tilfelle beror p\u00e5 en konkret vurdering av hans tilretteleggingsbehov.
      I vurderingen m\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging vurderes i lys av forholdene ved h\u00f8gskolen, hvor hensynet til h\u00f8gskolens s\u00e6rlige ansvar overfor studenten gj\u00f8r seg sterkt gjeldende, og noe som vil f\u00e5 konsekvenser for hvilke tiltak som kan kreves. Lovgiver anser \u00abh\u00f8yere utdanning og institusjonens ivaretakelse av kompetansebygging som av grunnleggende betydning b\u00e5de for den enkeltes videre liv og for samfunnet\u00bb, jf. Ot.prp.nr. 44 (2007-2008) side 184. Ombudet bemerker ogs\u00e5 at retten til utdanning er en grunnleggende rettighet i det norske samfunnet. Dette fremg\u00e5r av FNs konvensjon for \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 13 nr. 2 bokstav c, samt CRPD artikkel 24 nr. 5.
      A klager over at h\u00f8gskolen har ignorert ham og hans erfaringer som svaksynt. H\u00f8gskolen mener imidlertid at de har iverksatt tilretteleggingstiltak i samr\u00e5d med A. A ble fulgt opp av en studentr\u00e5dgiver b\u00e5de under bachelorstudiet og h\u00f8sten 2014. Han beskrev sine tilretteleggingsbehov og h\u00f8gskolen fors\u00f8kte \u00e5 tilrettelegge for ham ut fra hans behov. A sine s\u00f8knader om tilrettelegging under eksamen ble innvilget. Det synes derfor som at h\u00f8gskolen gjorde en konkret vurdering da de iverksatte tilretteleggingstiltak overfor A.
      Ombudet er enig med A i at det er han som svaksynt student som har de beste forutsetningene for \u00e5 vite hvilke tilretteleggingstiltak som er n\u00f8dvendig. Det er derfor det f\u00f8lger av forarbeidene at personer med tilretteleggingsbehov har plikt til \u00e5 medvirke til \u00e5 finne egnede l\u00f8sninger, jf. (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 264). Imidlertid betyr ikke retten til \u00e5 f\u00e5 medvirke at pliktsubjektet skal ta innspillet til f\u00f8lge. Pliktsubjektet kan \u00ab(\u2026) velge blant ulike effektive tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet. Det er imidlertid en forutsetning at dette skjer i samr\u00e5d med den som skal nyttiggj\u00f8re seg tiltaket, og at vedkommendes synspunkt blir h\u00f8rt. Den som tilrettelegger har imidlertid adgang til \u00e5 velge det minst kostbare eller byrdefulle tiltaket, s\u00e5 lenge tiltaket faktisk dekker tilretteleggingsbehovet\u00bb (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 181). Dette ble lagt til grunn i ombudets sak 10\/52, hvor ombudet uttalte at den som er ansvarlig kan velge mellom ulike tiltak som har som form\u00e5l \u00e5 dekke tilretteleggingsbehovet. At man ikke f\u00e5r den tilretteleggingen en ber om, inneb\u00e6rer alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten.
      A har anf\u00f8rt at han ikke fikk egnet tilrettelegging av undervisningen ved at forelesninger ble flyttet fra auditorium til klasserom i hans siste \u00e5r av bachelorstudiet, ved at lysforholdene i klasserom ikke ble forbedret, ved at ikke all undervisningen ble flyttet til auditorium, ved at hev-\/senk-bordene var forsinket til studiestart, og ved at hev-\/senk-bordene ikke ga en god sittestilling.
      A har anf\u00f8rt at han ikke fikk egnet tilrettelegging av eksamen ved at det flere ganger ble utlevert en pc med for liten skjerm og skriftlige oppgaver med for d\u00e5rlig trykk. Ombudet behandler As anf\u00f8rsler vedr\u00f8rende tilrettelegging av undervisningen hver for seg og anf\u00f8rslene vedr\u00f8rende tilrettelegging av eksamen samlet.
      Handlet h\u00f8gskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved \u00e5 flytte forelesninger fra auditorium til klasserom skole\u00e5ret 2011\/2012?
      A anf\u00f8rer at flere forelesninger ble flyttet fra auditorium til klasserom siste \u00e5ret av bachelorstudiet hans fra 2011 til 2012. H\u00f8gskolen viser til at det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 hvorfor forelesningene ble flyttet fordi forholdet ligger langt tilbake i tid. H\u00f8gskolen kan likevel opplyse om at de iverksatte en del tilretteleggingstiltak i klasserommene som forelesningene ble flyttet til; utbytting av lys-systemet over tavler p\u00e5 auditorium F, lese- og skrivehjelp, l\u00f8yve til \u00e5 bruke kamera i klasserommet. I tillegg hadde A m\u00f8ter med fagl\u00e6rere for \u00e5 avtale at l\u00e6rerne blant annet tilpasset tekstens st\u00f8rrelse og plassering p\u00e5 tavlen.
      Ombudet er enig med h\u00f8gskolen i at forholdet ligger langt tilbake i tid.
      A har ikke levert noe formell klage over forholdet og det foreligger derfor ingen vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let fra sektormyndighetene. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn ikke at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 kunne ta stilling til om h\u00f8gskolen handlet i strid med tilretteleggingsplikten p\u00e5 dette punkt.
      Handlet h\u00f8gskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved ikke \u00e5 forbedre lysforholdene i klasserom h\u00f8sten 2014?
      A anf\u00f8rer at lysforholdene i klasserommene ikke var tilfredsstillende. H\u00f8gskolen viser imidlertid til at de holdt en befaring sammen med A i alle rommene han skulle ha undervisning, og at de fant at det var kun ett klasserom som hadde for d\u00e5rlig lys. Undervisningen ble derfor flyttet fra dette rommet. A hevder imidlertid overfor ombudet at lysforholdene i de \u00f8vrige rommene ikke var tilfredsstillende. If\u00f8lge h\u00f8gskolen ble ikke \u00f8vrige rom kommentert i befaringen. A har ikke benektet dette overfor ombudet. Medvirkningsplikten inneb\u00e6rer at dersom det foresl\u00e5s tilretteleggingstiltak som den som har behov for tilrettelegging mener ikke er tilfredsstillende, m\u00e5 vedkommende gi klart uttrykk for det og foresl\u00e5 andre l\u00f8sninger. Ut fra sakens opplysninger kan det se ut til at A ga beskjed om at lysforhold i ett av klasserommene ikke var bra nok, og at h\u00f8gskolen derfor s\u00f8rget for at undervisning ble flyttet til klasserom med bedre lys. Dersom ytterligere utbedringer var n\u00f8dvendig, burde dette ha v\u00e6rt p\u00e5pekt av A under befaringen.
      Ombudet har merket seg h\u00f8gskolens opplysning om at lysforholdene var i tr\u00e5d med kravet til universell utforming. Til dette vil ombudet p\u00e5peke at plikten til rimelig individuell tilrettelegging m\u00e5 ses i lys av plikten til universell utforming, og etter forarbeidene er den individuelle tilretteleggingen et supplement til kravet om generell tilrettelegging i \u00a7 13 (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 263):
      \u00abTil grunn for denne vurderingen ligger det at plikten til generell tilrettelegging ikke kan ta h\u00f8yde for alle individuelle forskjeller, og at det p\u00e5 noen omr\u00e5der er ekstra viktig \u00e5 sikre tilgjengelighet for alle. Plikten til generell tilrettelegging kan heller ikke alltid im\u00f8tekomme alle former for funksjonsnedsettelser. Der den enkelte har behov som g\u00e5r ut over plikten til generell tilrettelegging, vil plikten til rimelig individuell tilrettelegging utl\u00f8ses.\u00bb
      Det er s\u00e5ledes ikke tilstrekkelig \u00e5 vise til at lysforholdene tilfredsstilte kravene til universell utforming. I dette tilfellet finner imidlertid ombudet at h\u00f8gskolen har foretatt en individuell tilrettelegging for \u00e5 sikre tilfredsstillende lysforhold, i form av befaring med A med etterf\u00f8lgende utbedringer\/flytting av klasserom.
      P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at h\u00f8gskolen ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt n\u00e5r det gjelder lysforholdene i klasserommene.
      Handlet h\u00f8gskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved at hev-\/senk-bordene ble levert etter studiestart?
      A klager over at hev-\/senk-bordene i klasserommene ikke var p\u00e5 plass til skolestart h\u00f8sten 2014. H\u00f8gskolen la imidlertid inn en bestilling som skulle garantere at bordene skulle v\u00e6re p\u00e5 plass til studiestart. H\u00f8gskolen viser til at bordene var forsinket fra leverand\u00f8rens side. A mener at bordene burde ha blitt bestilt tidligere n\u00e5r h\u00f8gskolen visste om As tilretteleggingsbehov fra hans tidligere studier.
      H\u00f8gskolen har ikke opplyst n\u00e5r bordene ble bestilt, men ombudet har ingen grunn til \u00e5 betvile h\u00f8gskolens intensjon om \u00e5 iverksette tilrettelegging fra studiestart. Det var utenfor h\u00f8gskolens kontroll at bordene var forsinket. Bordene og stolene var ogs\u00e5 p\u00e5 plass relativt kort tid etter studiestart.
      P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at h\u00f8gskolen ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt ved at hev-\/senk-bordene ble levert etter studiestart.
      Handlet h\u00f8gskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved at de ikke bestilte nye hev\/senk-bord til klasserom?
      A klager videre over at hev-\/senk-bordene ikke var egnet tilrettelegging for ham, siden bordene ikke ga en god ergonomisk sittestilling og heller ikke gjorde det mulig \u00e5 f\u00e5 med hele tavla. H\u00f8gskolen opplyser at de hadde en annen oppfatning av bordenes egnethet. P\u00e5 bakgrunn av A sin klage vurderte imidlertid h\u00f8gskolen \u00e5 kj\u00f8pe inn nytt utstyr, men if\u00f8lge h\u00f8gskolen ville ikke nytt utstyr komme p\u00e5 plass f\u00f8r etter at semesteret var ferdig. H\u00f8gskolen fors\u00f8kte derfor \u00e5 finne andre l\u00f8sninger. H\u00f8gskolen opplyser imidlertid at det ikke var mulig \u00e5 finne andre l\u00f8sninger, da A brukte deres fors\u00f8k p\u00e5 en alternativ l\u00f8sning (forlengelse av kameraet A brukte) som et eksempel p\u00e5 at h\u00f8gskolen ikke hadde tilstrekkelig kunnskap\/kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det.
      Ombudet legger her avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at nytt utstyr ikke ville kommet p\u00e5 plass f\u00f8r etter at undervisningen i emnene A studerte var ferdig. Tilretteleggingens effekt ville derfor ha v\u00e6rt sv\u00e6rt liten. I tillegg fors\u00f8kte h\u00f8gskolen \u00e5 finne andre egnede l\u00f8sninger i samarbeid med A.
      P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at h\u00f8gskolen ikke har handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt ved at de ikke bestilte nye hev\/senk-bord til klasserom.
      Handlet h\u00f8gskolen i strid med sin tilretteleggingsplikt ved ikke \u00e5 flytte alle forelesningene i enkeltemnene A tok h\u00f8sten 2014 til auditorium?
      A anf\u00f8rer at alle forelesninger i enkeltemnene han tok h\u00f8sten 2014 burde ha blitt flyttet til et auditorium. H\u00f8gskolen bestrider ikke at dette var den beste l\u00f8sningen, men h\u00f8gskolen anf\u00f8rer at det ikke var mulig \u00e5 flytte flere forelesninger til auditorium. H\u00f8gskolen viser til at de brukte mye ressurser p\u00e5 \u00e5 flytte de forelesningene som det var mulig \u00e5 flytte, og at dette hadde store ringvirkninger for andre studenter. If\u00f8lge h\u00f8gskolen har de et rom-ressursproblem p\u00e5 dagtid. I tillegg bruker de eksterne forelesere som m\u00e5 ha nye avtaler dersom tiden for deres forelesninger flyttes.
      Tilretteleggingsplikten er begrenset til tilrettelegging som vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt. Begrensningen er en sikkerhetsventil og skal ikke tolkes for vidt, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 265. Det m\u00e5 gj\u00f8res en helhetsvurdering hvor man i praksis vil sammenlikne hvor egnet tiltaket er i forhold til hvilke ulemper det p\u00e5legger pliktsubjektet. Vurderingen av hva som er en uforholdsmessig byrde m\u00e5 derfor tolkes i lys av rimelighetsvurderingen. Etter \u00a7 26 annet ledd skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5:<\/p>\n

        \n
      • Tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmedes barrierer<\/li>\n
      • De n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen<\/li>\n
      • Virksomhetens ressurser<\/li>\n<\/ul>\n

        Etter ordlyden er ikke opplistingen utt\u00f8mmende.
        I forarbeidene er det uttalt at behovet for tilrettelegging og hva som oppn\u00e5s med tilretteleggingen skal v\u00e6re \u201csentrale elementer\u201d i forholdsmessighetsvurderingen. Videre vil det v\u00e6re et moment i vurderingen hvilken nytteverdi tilretteleggingen har for personen, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 265. \u201cEt tiltak som bare bedrer situasjonen marginalt, vil lettere fremst\u00e5 som en uforholdsmessig byrde(\u2026)\u201d, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 265. Dette var nok et underliggende moment i LDO 11\/1491 hvor flytting av klasserom medf\u00f8rte kortere tid til friminutt. Alternativet var kortere tid til undervisning. Man s\u00e5 her at nytteverdien av tiltaket kanskje ikke var s\u00e5 stor.
        A opplyser at undervisning i auditorium der det var skr\u00e5tt golv og bedre lysforhold, var den eneste m\u00e5ten han kunne f\u00e5 med seg den samme forelesningen som de andre studentene.
        Ombudet m\u00e5 veie tilretteleggingens effekt opp mot de praktiske utfordringene. Ombudet legger til grunn at h\u00f8gskolen har forklart seg godt nok om hvorfor det ikke var mulig \u00e5 flytte flere forelesninger. H\u00f8gskolen la ned mye arbeid i \u00e5 flytte en tredjedel av forelesningene til auditorium. I tillegg ble de tidligere tilretteleggingstiltakene fra bachelorstudiet tatt opp igjen (l\u00f8yve til \u00e5 bruke kamera, m\u00f8ter med fagl\u00e6rere ang\u00e5ende tilrettelegging mv.) i tilknytning til den undervisningen som ble gjennomf\u00f8rt i klasserom. Det ble i tillegg bestilt hev- og senk-bord for \u00e5 sikre at A kunne se tavlen.
        P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at h\u00f8gskolen ikke handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt ved ikke \u00e5 flytte alle forelesningene i enkeltemnene A tok h\u00f8sten 2014 til auditorium.
        Har h\u00f8gskolen handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt overfor A ved gjennomf\u00f8ring av eksamener under bachelorstudiet og h\u00f8sten 2014?
        A anf\u00f8rer at han fikk utdelt en for liten skjerm p\u00e5 pc under flere eksamener b\u00e5de under bachelorstudiet og h\u00f8sten 2014, og at han fikk skriftlige oppgaver med s\u00e5 svakt trykk at de var uleselige for ham. H\u00f8gskolen viser til at han ikke har stilt krav om en st\u00f8rre pc-skjerm i sin s\u00f8knad om tilrettelegging og heller ikke klaget formelt over dette tidligere. A sier at han har sagt fra om dette utallige ganger.
        Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om det kunne forventes at h\u00f8gskolen gjorde endringer n\u00e5r A ikke s\u00f8kte konkret om st\u00f8rre pc-skjerm ved eksamen. H\u00f8gskolen innvilget alle tilretteleggingstiltakene som A s\u00f8kte om til eksamen hvert semester. Det er sannsynlig at A ville f\u00e5tt eksamen tilrettelagt slik han \u00f8nsket dersom han hadde uttrykkelig s\u00f8kt om st\u00f8rre skjerm og bedre trykk p\u00e5 oppgavene. A hadde foranledning til \u00e5 gj\u00f8re dette da han m\u00e5tte fylle ut en ny s\u00f8knad hvert semester.
        En person med nedsatt funksjonsevne har plikt til \u00e5 medvirke til \u00e5 finne \u201chensiktsmessige l\u00f8sninger\u201d (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 264). B\u00e5de ombudet og nemnda har i tidligere saker lagt til grunn at tilretteleggingsplikten ikke rekker lenger enn medvirkningsplikten som f\u00f8lger med retten til individuell tilrettelegging, jf. ombudets sak 12\/286 og nemndas sak 39\/2013:
        \u00abMedvirkningsplikten tilsier at n\u00f8dvendig behov for tilrettelegging tilkjennegis av studenten f\u00f8r eksamen blir avviklet. As anf\u00f8rsel om at tilretteleggingstiltakene hun fikk innvilget var generelle og ikke basert p\u00e5 hennes individuelle behov for tilrettelegging, kan ikke f\u00f8re frem, s\u00e5 lenge tilretteleggingen var i samsvar med hennes s\u00f8knad. Hadde A behov for skrivehjelp eller diktafon under eksamen, burde hun ha s\u00f8kt om slik tilrettelegging i god tid f\u00f8r eksamen.\u00bb
        Man kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor studentr\u00e5dgiveren ikke fortalte A at han ikke ville f\u00e5 st\u00f8rre skjerm med mindre han uttrykkelig s\u00f8kte om dette. Men As medvirkningsplikt inneb\u00e6rer at han m\u00e5 si ifra om sine tilretteleggingsbehov. Det er ikke tilstrekkelig \u00e5 dokumentere at en har nedsatt funksjonsevne. Man m\u00e5 ogs\u00e5 foresl\u00e5 tilretteleggingstiltak. Hovedgrunnen bak medvirkningsplikten er at det er personen selv som vet hvilken tilrettelegging som vil fungere. Hvis A hadde behov for st\u00f8rre skjerm under eksamen og bedre trykk p\u00e5 skriftlige oppgaver, burde han ha s\u00f8kt om slik tilrettelegging f\u00f8r eksamen.
        Ombudet har for \u00f8vrig merket seg h\u00f8gskolens opplysning om at da A h\u00f8sten 2014 reagerte p\u00e5 for liten skjerm, s\u00e5 ble det tatt aff\u00e6re og skaffet en 24 tommers skjerm omg\u00e5ende. H\u00f8gskolen har erkjent at A ved ett tilfelle da han var bachelorstudent, ved en feil fikk utdelt PC (med 13 tommers skjerm) uten at kalkulatorprogrammet TI smartwiew TI-84 plus var installert. Denne maskinen ble imidlertid if\u00f8lge h\u00f8gskolen byttet ut s\u00e5 snart en oppdaget hva som hadde skjedd. N\u00e5r det gjelder situasjonen hvor A p\u00e5st\u00e5r at det tok flere timer f\u00f8r han fikk korrekt programvare og oppgavesamling der all tekst var leselig, s\u00e5 anser h\u00f8gskolen det lite sannsynlig at dette har skjedd. H\u00f8gskolen viser til at de har rutiner som skal sikre at nettopp slikt ikke skal skje. H\u00f8gskolen kan ikke ytterligere redegj\u00f8re for det konkrete forholdet ettersom forholdet ligger langt tilbake i tid. Ombudet finner at det her st\u00e5r p\u00e5stand mot p\u00e5stand.
        P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at h\u00f8gskolen ikke har handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt n\u00e5r det gjelder eksamensgjennomf\u00f8ringene overfor A.
        Har h\u00f8gskolen handlet i strid med forbudet mot trakassering eller diskriminering?
        A anf\u00f8rer at han ble krenket ved at foreleser Q ga ut taushetsbelagte opplysninger om ham. H\u00f8gskolen har snakket med Q som ikke kan huske \u00e5 ha sagt det A hevder at hun skal ha sagt.
        A hevder at han meldte fra om dette. Han har imidlertid ikke dokumentert dette eller presisert hvordan eller til hvem han meldte fra. Som nevnt over er ikke en p\u00e5stand tilstrekkelig for \u00e5 gi grunn til \u00e5 tro at trakassering eller diskriminering har skjedd. Ombudet har derfor ikke grunnlag for \u00e5 legge hverken den ene eller andre versjonen til grunn.
        P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at h\u00f8gskolen ikke har handlet i strid med forbudet mot trakassering eller diskriminering.
        Har h\u00f8gskolen handlet i strid med forbudet mot diskriminering eller trakassering ved at personlige opplysninger om at A ble sendt til hans veileder?
        A hevder videre at han ble krenket ved at h\u00f8gskolen sendte taushetsbelagte opplysninger om ham til hans veileder. Han har lagt ved en e-post for \u00e5 dokumentere dette. H\u00f8gskolen har ikke kommentert denne anf\u00f8rselen.
        Ombudet mener at det var uheldig at veilederen fikk mer informasjon om A enn det som var n\u00f8dvendig. Ombudet har forst\u00e5else for at A opplevde dette som krenkende, men finner ikke at handlingen er av tilstrekkelig alvorlighetsgrad til at den rammes av trakasseringsforbudet. Forholdet reiser heller ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering.
        P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at h\u00f8gskolen ikke har handlet i strid med forbudet mot diskriminering eller trakassering ved at personlige opplysninger om A ble sendt til hans veileder. <\/p>\n

        Konklusjon<\/h3>\n
          \n
        1. \n

          H\u00f8gskolen B har ikke handlet i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven overfor A.<\/p>\n<\/li>\n

        2. \n

          H\u00f8gskolen B har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot trakassering og\/eller diskriminering overfor A.<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          En student klaget p\u00e5 at han ikke fikk individuell tilrettelegging av undervisning og eksamen da han studerte ved h\u00f8gskolen.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15134","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En student klaget p\u00e5 at han ikke fikk individuell tilrettelegging av undervisning og eksamen da han studerte ved h\u00f8gskolen.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"36 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/\",\"name\":\"15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning - Arkiv","og_description":"En student klaget p\u00e5 at han ikke fikk individuell tilrettelegging av undervisning og eksamen da han studerte ved h\u00f8gskolen.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"36 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/","name":"15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15184\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/184 H\u00f8gskole diskriminerte ikke student med synshemning"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15134"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15134\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15134"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15134"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}