{"id":15147,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/","title":{"rendered":"14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A hevdet at utvelgelsen av henne til kartlegging og p\u00e5legg om kompetanseheving i norsk innebar diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\/spr\u00e5k. <\/p>\n<\/section>\n

\n

A mente det ikke var grunn til \u00e5 kartlegge hennes norskniv\u00e5 og p\u00e5legge kompetanseheving da hun hadde bodd i Norge i nesten 30 \u00e5r, jobbet i Sykehjemsetaten i 28 \u00e5r, studert p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 i Norge og aldri mottatt noe klage eller tilbakemelding p\u00e5 at hennes norskkunnskaper ikke var tilfredsstillende. <\/p>\n

Ombudet kom til at A hadde blitt forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av sin etnisitet. Ombudet tok deretter stilling til om forskjellsbehandlingen var lovlig. For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig, m\u00e5 det v\u00e6re b\u00e5de saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Sykehjemsetaten la frem dokumentasjon p\u00e5 tilbakemeldinger fra flere ansatte i administrasjonen og fra As n\u00e6rmeste leder som alle hadde opplevd spr\u00e5klige utfordringer i samtale med A. Ombudet mente derfor at Sykehjemsetaten hadde dokumentert at forskjellsbehandlingen av A var saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Oslo kommune Sykehjemsetaten har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 ved \u00e5 velge ut A til kartlegging med etterf\u00f8lgende krav om kompetanseheving i norsk.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1147 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 22. mai 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Siden 1987 har A jobbet for Sykehjemsetaten i Oslo kommune. I 2011 ble A ansatt som avdelingssykepleier p\u00e5 B Sykehjem. Hun har personalansvar for mange ansatte, og ansvar for \u00e5 kommunisere direkte med overordnet administrativ ledelse, spesialkonsulenter innen HR og administrasjonen for \u00f8vrig.<\/p>\n

    A rapporterer til institusjonssjef C ved B sykehjem. Institusjonssjefene rapporterer videre til omr\u00e5dedirekt\u00f8r, som igjen er underlagt sentral ledelse med direkt\u00f8r i Sykehjemsetaten som \u00f8verste leder.<\/p>\n

    I juni 2013 bestemte Sykehjemsetaten at alle sykepleiere skal ha norskniv\u00e5 C1\/C2, og at spr\u00e5kniv\u00e5et skal v\u00e6re dokumentert med Bergenstesten for de sykepleiere som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Sykehjemsetaten hadde engasjert Folkeuniversitetet til \u00e5 kartlegge de ansattes spr\u00e5kkompetanse og til \u00e5 gjennomf\u00f8re en kompetanseheving i norsk. Sykehjemsetaten benyttet seg av innspill fra flere ansatte i ledelsen og administrasjonen i utvelgelsen av ansatte til kartlegging. Etter at Folkeuniversitetet hadde gjennomf\u00f8rt kartleggingen i desember 2013, sendte de en oppsummering til Sykehjemsetatens administrasjon. En av de som ble kartlagt var avdelingssykepleier A. If\u00f8lge Folkeuniversitetet hadde A et norskniv\u00e5 p\u00e5 B2, som er lavere enn C1. Hun ble derfor p\u00e5lagt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 spr\u00e5kkurs og ta Bergenstesten for \u00e5 dokumentere sitt spr\u00e5kniv\u00e5. A fikk imidlertid utsatt norskkurset under forutsetning av at hun meldte seg selv opp til Bergenstesten. Hun unnlot \u00e5 melde seg opp til Bergenstesten og klaget p\u00e5legget om kompetanseheving i norsk inn for ombudet.<\/p>\n

    Etter at ombudet tok saken til behandling, har Sykehjemsetaten frafalt kravet om at alle ansatte, som kartleggingen viste ikke hadde tilfredsstillende norskniv\u00e5, m\u00e5 ta Bergenstesten. Den 26. juni 2014 sendte etaten et brev til alle ansatte som hadde blitt valgt ut til kartlegging og kompetanseheving. Brevet inneholdt en oppfordring til \u00e5 signere en vedlagt frivillig avtale for kompetanseheving i norsk. Det fremg\u00e5r av avtalen at dets form\u00e5l er \u00e5 sikre at den som har deltatt p\u00e5 kurs oppn\u00e5r og vedlikeholder det niv\u00e5 som stillingen krever. I avtalens punkt 3. st\u00e5r det at arbeidstakeren har plikt til \u00e5 oppfylle de krav til norskkunnskaper stillingen krever i henhold til gjeldende stillingsbeskrivelse. I avtalens punkt 4 st\u00e5r det at Sykehjemsetaten ved behov skal tilrettelegge for tilbud om oppl\u00e6ring\/kurs for kompetanseheving i norsk spr\u00e5k, tilby arbeidstaker \u00e5 f\u00e5 teste og dermed gi dokumentasjon p\u00e5 tilfredsstillende spr\u00e5kniv\u00e5 og innvilge permisjon med l\u00f8nn for alle som deltar p\u00e5 spr\u00e5kkurs eller avlegger tester. A har ikke skrevet under p\u00e5 denne avtalen.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A anf\u00f8rer at Sykehjemsetaten har handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, ved \u00e5 p\u00e5legge henne \u00e5 gjennomf\u00f8re kompetanseheving i norsk. A mener at hun er forskjellsbehandlet sett i forhold til tilsvarende norske arbeidstakere.<\/p>\n

    A opplyser at hun i desember 2013 ble oppringt av en person fra Folkeuniversitetet som \u00f8nsket \u00e5 stille henne tre sp\u00f8rsm\u00e5l. A besvarte sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 en sp\u00f8rrende m\u00e5te, uten \u00e5 vite hvorfor hun ble stilt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Den 10. januar 2014 mottok hun en «invitasjon» fra arbeidsgiver til oppl\u00e6ring i norsk og i pasientsikkerhet. A avviste invitasjonen med den begrunnelse at hun ikke s\u00e5 noen hensikt i \u00e5 ta kurset. A mener at det i den videre mailveksling ble lagt et visst press p\u00e5 henne til \u00e5 delta p\u00e5 kurset. A viser til at det i en e-post av januar 2014 fra hennes leder ble avklart at A ikke trengte \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 kurset. Lederen viste til at A hadde delvis permisjon i forbindelse med et masterstudium der hun ville b\u00e5de skrive og snakke norsk. Hun ble da str\u00f8ket fra deltakerlisten p\u00e5 kurset.<\/p>\n

    Den 27. januar ble A innkalt til sin institusjonssjef og fikk klar beskjed om at hun likevel m\u00e5tte avlegge Bergenstesten innen utgangen av \u00e5ret 2014. A ble meget overrasket og spurte hvorfor. Hun fikk da beskjed om at hennes spr\u00e5kkunnskaper i norsk var blitt kartlagt av Folkeuniversitetet. A hadde imidlertid ikke f\u00e5tt informasjon fra arbeidsgiver om at Folkeuniversitetet skulle foreta noen vurdering av hennes norskkunnskaper. A hevder at dette ikke fremst\u00e5r som noen seri\u00f8s spr\u00e5ktest som kan gi grunnlag for videre oppf\u00f8lging fra arbeidsgiver, og at det er \u00e5penbart at en slik fremgangsm\u00e5te kan virke forvirrende p\u00e5 en person.<\/p>\n

    A opplyser at hun aldri har mottatt noen klager p\u00e5 sine norskkunnskaper\/spr\u00e5k fra arbeidsgiver eller fra andre. A har bodd i Norge i nesten 30 \u00e5r, og har arbeidet i forskjellige stillinger i Oslo kommune fra 1987. Videre har A tatt en lang rekke utdanninger. Allerede ved eksamen p\u00e5 D videreg\u00e5ende skole fikk A karakteren 4 i norsk skriftlig og muntlig. Senere har hun blant annet gjennomf\u00f8rt bachelorgraden i sykepleie og tatt mastergrad ved E. A mener at det er helt usannsynlig at det foreligger noen saklig grunn for at hun skal ha behov for \u00e5 gjennomg\u00e5 en Bergenstest n\u00e5r hun har lang arbeidserfaring fra Oslo kommune, gjennomf\u00f8rt studier p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 og aldri f\u00e5tt klager p\u00e5 sitt spr\u00e5k.<\/p>\n

    I redegj\u00f8relsen fra Sykehjemsetaten, avsnitt 4, fremg\u00e5r det at fungerende omr\u00e5dedirekt\u00f8r skal ha hatt en samtale med A hvor omr\u00e5dedirekt\u00f8r angivelig skal ha hatt store problemer med \u00e5 forst\u00e5 hva A sa. A bemerker at p\u00e5 m\u00f8te mellom Oslo kommune, A og hennes advokat i september 2014, ga hennes institusjonsleder uttrykk for at hun ikke hadde noe \u00e5 innvende med hensyn til As spr\u00e5k. Dette er i overenstemmelse med hva institusjonsleder ogs\u00e5 ga uttrykk for i en telefonsamtale med As advokat forut for m\u00f8tet. P\u00e5 m\u00f8tet ba A og hennes advokat Sykehjemsetaten om \u00e5 dokumentere As eventuelle spr\u00e5kvansker. Sykehjemsetatens representanter ga da uttrykk for at det ikke forel\u00e5 dokumentasjon som kunne fremlegges. As advokat stilte sp\u00f8rsm\u00e5l til representantene fra Sykehjemsetaten om de kunne konkretisere hvilke mangler de fant ved As spr\u00e5klige ferdigheter, men sp\u00f8rsm\u00e5let ble ikke besvart.<\/p>\n

    A mener at p\u00e5standen til fungerende omr\u00e5dedirekt\u00f8r om hennes spr\u00e5k er lite troverdig. Hun viser til at det ikke ville v\u00e6rt mulig for henne \u00e5 avlegge en rekke eksamener p\u00e5 opp til mastergrads niv\u00e5 i Norge dersom hun ikke kunne uttrykke seg forst\u00e5elig p\u00e5 norsk. N\u00e5r det gjelder personalkonsulenten som angivelig hadde negative erfaringer med As spr\u00e5kkunnskaper, viser A til at personalkonsulenten ikke p\u00e5 noe tidspunkt fremmet noen klage p\u00e5 hennes spr\u00e5klige ferdigheter.<\/p>\n

    Oslo kommune Sykehjemsetaten:<\/h3>\n

    Sykehjemsetaten avviser p\u00e5standen om at de har handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet. Sykehjemsetaten viser i sin redegj\u00f8relse til at beslutningen om at A skulle kartlegges av Folkeuniversitetet med tanke p\u00e5 kompetanseheving var basert p\u00e5 en individuell vurdering av hennes norskniv\u00e5.<\/p>\n

    Arbeidsgiver har et ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for kompetanseheving n\u00e5r behovet er tilstede, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 4-2. I henhold til arbeidsavtalen i Oslo kommune punkt 13 er alle ansatte forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re de kurs og den oppl\u00e6ring kommunen til enhver tid bestemmer. Kompetansehevingen skjer i arbeidstiden, og ansatte f\u00e5r permisjon fra arbeid og normal l\u00f8nn for \u00e5 delta.<\/p>\n

    Etaten bemerker at arbeidsgiver har g\u00e5tt bort fra \u00e5 kreve at ansatte som har gjennomf\u00f8rt norskkurset ogs\u00e5 m\u00e5 ta Bergenstesten. Men det at arbeidstaker har gjennomf\u00f8rt norskkurs er ikke i seg selv dokumentasjon p\u00e5 at stillingens spr\u00e5kkrav er oppn\u00e5dd og at det ikke lenger er grunnlag for en plan med utviklingsm\u00e5l. A har imidlertid nektet \u00e5 gjennomf\u00f8re b\u00e5de norskkurset og Bergenstesten, samt utarbeide en utviklingsplan med sin leder.<\/p>\n

    Ved utvelgelse til kartlegging og norskkurs benyttet etaten seg av innspill fra b\u00e5de omr\u00e5dedirekt\u00f8r, avdelingsdirekt\u00f8rene for henholdsvis kvalitet\/ personal og organisasjon, samt institusjonssjefer og spesialkonsulenter ved disse avdelingene. Innspillene fra to spesialkonsulenter (hvorav en fungerte som omr\u00e5dedirekt\u00f8r), ble avgj\u00f8rende for utvelgelsen av A. At utvelgelsen av A baserer seg p\u00e5 en individuell vurdering av hennes norskkompetanse og ikke p\u00e5 etnisk bakgrunn eller lignende, underbygges ogs\u00e5 av at kun 12 av 38 avdelingssykepleiere med annen etnisk bakgrunn enn norsk, ble valgt ut til spr\u00e5kkartleggingen.<\/p>\n

    Etter arbeidsgivers opplegg var alle institusjonssjefer og avdelingssykepleiere informert om kartleggingen p\u00e5 en felles samling som ble avholdt i september 2013. A er avdelingssykepleier, og skulle derfor v\u00e6rt informert. Alle ber\u00f8rte ansatte skulle v\u00e6rt informert p\u00e5 forh\u00e5nd av sin leder. Etaten har forst\u00e5else for at det er uheldig om denne informasjonen ikke ble gitt. Om A ikke var informert p\u00e5 forh\u00e5nd, beklager Sykehjemsetaten dette.<\/p>\n

    Bakgrunnen for at A kom p\u00e5 listen over kandidater som skulle kartlegges var at fungerende omr\u00e5dedirekt\u00f8r sommeren 2013, F, hadde en telefonsamtale med klager, hvor kommunikasjonen var meget utfordrende. Omr\u00e5dedirekt\u00f8r hadde store utfordringer med \u00e5 forst\u00e5 hva A sa og uttrykte bekymring for dette ovenfor personalavdelingen i etaten. Spesialkonsulenten for det aktuelle sykehjemmet, G, hadde samme erfaring med A. G har hatt tett og l\u00f8pende kontakt med A i forbindelse med ansettelsesprosesser og andre HR-relaterte saker. Til illustrasjon av kontakten mellom spesialkonsulent og A har Sykehjemsetaten vedlagt en del e-poster fra tidsrommet 2011-2013. Kommunikasjonen var s\u00e5 d\u00e5rlig at det vanskeliggjorde det vanlige samarbeidet med administrasjonen. Ogs\u00e5 G hadde derfor orientert omr\u00e5dedirekt\u00f8r om at A hadde behov for norskoppl\u00e6ring.<\/p>\n

    Etaten p\u00e5peker at spesialkonsulentene i etatens kvalitetsavdeling og avdeling personal og organisasjon sitter med konkret kjennskap til flere av avdelingssykepleiernes spr\u00e5kniv\u00e5. For As del kan det for eksempel nevnes at hun l\u00f8pende og ukentlig gj\u00f8r telefon- og e-posthenvendelser direkte til spesialkonsulentene vedr\u00f8rende personalmessige forhold. Spesialkonsulentene har tett og l\u00f8pende kontakt med de enkelte avdelingssykepleierne innenfor sine respektive ansvarsomr\u00e5der. Slik l\u00f8pende kontakt omhandler for eksempel bistand til avdelingssykepleierne vedr\u00f8rende rekruttering, kompetansekartlegging, permisjonss\u00f8knader, bruk av velferdsreglement, oppf\u00f8lging av sykefrav\u00e6r\/IA-aktiviteter, tariffsp\u00f8rsm\u00e5l, disiplin\u00e6rsaker m.m. Kontakten mellom de respektive spesialkonsulentene og avdelingssykepleierne ved sykehjemmene g\u00e5r b\u00e5de pr telefon, pr e-post og gjennom fysiske m\u00f8ter. Spesialkonsulentene f\u00e5r dermed ogs\u00e5 anledning til \u00e5 danne seg et bilde av avdelingssykepleiernes spr\u00e5kferdigheter, b\u00e5de skriftlig og muntlig. Dette gjelder ogs\u00e5 for As del.<\/p>\n

    Sykehjemsetaten mener de ikke har grunnlag for \u00e5 betvile de varslinger som kom fra spesialkonsulentene forut for at A ble plukket ut til kartlegging. Varslingene ble da ogs\u00e5 bekreftet av Folkeuniversitetets objektive kartleggingssamtale med A, utf\u00f8rt av Folkeuniversitetets profesjonelle pedagoger.<\/p>\n

    Etaten opplyser at kartleggingen scoret A til \u00e5 ha et niv\u00e5 tilsvarende B2, hvilket er d\u00e5rligere enn hva stillingen hennes krever. Kravet til en avdelingssykepleiers (sykepleiers) spr\u00e5kkompetanse er definert i stillingsbeskrivelsen som C1\/C2, dvs, h\u00f8yere niv\u00e5. Som det fremg\u00e5r av vedlegget til Folkeuniversitetets e-post av 9. desember 2013, ble As muntlige spr\u00e5kkompetanse i norsk vurdert til niv\u00e5 «B2». Folkeuniversitetets kartlegging viste derfor at A ikke hadde tilfredsstillende spr\u00e5kkompetanse som kreves for hennes stilling som avdelingssykepleier og for ivaretakelse av pasientsikkerheten. Etaten opplyser ogs\u00e5 at hun hadde et av de svakeste resultatene blant de som ble kartlagt. De fleste l\u00e5 p\u00e5 niv\u00e5 B2\/C1 eller Cl. Av de 13 avdelingssykepleierne som var med p\u00e5 kartleggingen var det bare tre personer (herunder A) som ikke ble rangert h\u00f8yere enn B2. Som f\u00f8lge av dette ble A p\u00e5meldt et 48 timers kompetansehevingsprogram i norsk som ogs\u00e5 fungerte som et forberedende kurs for Bergenstesten. Dette var en beslutning tatt i samr\u00e5d med As omr\u00e5dedirekt\u00f8r. A ble orientert om at hun var p\u00e5meldt norskkurset i e-post fra sin institusjonssjef C av 13. januar 2014. C hadde da nylig (1. januar 2014) tiltr\u00e5dt som institusjonssjef. A var imidlertid uenig i at hun hadde behov for tilf\u00f8rsel av norskkompetanse og protesterte i e-post til C.<\/p>\n

    Etaten opplyser at A p\u00e5 dette tidspunktet allerede hadde frav\u00e6r knyttet til at hun var deltidsstudent p\u00e5 et mastergradsstudium. For hennes institusjonssjef C var det ikke \u00f8nskelig med ytterligere kursfrav\u00e6r hos avdelingssykepleieren. C argumenterte i e-post til omr\u00e5dedirekt\u00f8r av januar 2014 for at A burde fritas for norskkurset, fordi A allerede var innvilget fridager i forbindelse med deltidsstudiet, samt at avdelingen A ledet trengte den kompetanse som hun var i ferd med \u00e5 tilegne seg. Etaten viser til at C i e-posten ikke synes \u00e5 ta stilling til As reelle norskkunnskaper eller behov for norskkurs, utover \u00e5 uttale «at for \u00e5 delta i studier p\u00e5 universitet m\u00e5 man vel forutsette at man har gode norskkunnskaper som er av niv\u00e5 p\u00e5 Bergensniv\u00e5et». Sykehjemsetaten p\u00e5peker at de har flere ansatte som har gjennomf\u00f8rt h\u00f8yskolestudier uten \u00e5 ha best\u00e5tt Bergenstesten.<\/p>\n

    P\u00e5 grunn av institusjonssjefens e-post av januar 2014, ble det besluttet at A skulle fritas for norskkurset, forutsatt at hun ble oppmeldt til Bergenstesten i mai 2014. Hun ble informert om dette av sin institusjonssjef i m\u00f8te den 27. januar 2014. Man oppn\u00e5dde dermed at A, ved siden av deltidstudiene, var mest mulig tilgjengelig for avdelingen, samtidig som man opprettholdt kvalitetssikringen ved at hun skulle gjennomf\u00f8re Bergenstesten senere p\u00e5 v\u00e5ren 2014. Det ble ogs\u00e5 avholdt et m\u00f8te 27. januar 2014 mellom A og hennes institusjonssjef C, hvor de to ble enige om at A selv skulle s\u00f8rge for oppmelding til Bergenstesten. I starten av mai 2014 tok institusjonssjef C kontakt med A for \u00e5 f\u00e5 bekreftet at hun var oppmeldt til Bergentesten, slik de hadde blitt enige om i m\u00f8tet i januar 2014. A svarte da at hun hadde unnlatt \u00e5 melde seg opp til testen, fordi hun ans\u00e5 det «ikke som n\u00f8dvendig». If\u00f8lge etaten hadde A ingen tanker eller forslag til hvordan hun kunne h\u00f8yne sitt norskniv\u00e5 og motsatte seg ethvert tiltak for heving av norskkompetansen.<\/p>\n

    Sykehjemsetaten viser ogs\u00e5 til to hendelser som fant sted etter at A hadde blitt p\u00e5lagt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 spr\u00e5kkurs og ta Bergenstesten. Den f\u00f8rste hendelsen fant sted i september 2014. Spesialkonsulent i HR, H, og seniorkonsulent i HR hadde et m\u00f8te ved B sykehjem. Da A skulle fremlegge en sak som gjaldt hennes egen avdeling, opplevde spesialkonsulent i HR at det var sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forst\u00e5 A. Spesialkonsulenten tok derfor kontakt med institusjonssjefen for \u00e5 f\u00e5 klarhet i hendelsen. Det fremkom da at dette var en viktig sak som m\u00e5tte f\u00f8lges opp videre.<\/p>\n

    Den andre hendelsen fant sted i oktober 2014. As institusjonssjef C hadde et m\u00f8te med sine avdelingssykepleiere hvor de i fellesskap dr\u00f8ftet og reflekterte over en spesiell hendelse p\u00e5 sykehjemmet som reiste en etisk problemstilling. Hendelsen hadde skjedd p\u00e5 den avdelingen A selv ledet og relaterte seg til to av hennes mannlige underordnede. C kjente selv saken, men ba A redegj\u00f8re for forholdet overfor de andre deltakerne p\u00e5 m\u00f8tet. P\u00e5 grunn av As manglende norskkunnskaper var det imidlertid ikke mulig for verken C eller de andre deltakerne \u00e5 forst\u00e5 hva A fors\u00f8kte \u00e5 fortelle dem. Hendelsen medf\u00f8rte at C besluttet \u00e5 f\u00f8lge opp A ved jevnlig \u00e5 v\u00e6re tilstede i hennes avdelingsm\u00f8ter.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

    Ny diskrimineringslov tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014. A ble valgt ut til kartlegging av sitt norskniv\u00e5 i 2013. Hun ble s\u00e5 kartlagt gjennom en telefonsamtale med Folkeuniversitetet i desember 2013. Avgj\u00f8relsen om at A skulle p\u00e5legges kompetanseheving ble tatt i januar 2014. Vurderingstema for ombudet er om utvelgelsen av A til kartlegging med etterf\u00f8lgende p\u00e5legg om kompetanseheving i norsk var i strid med diskrimineringsloven om etnisitet. P\u00e5legget om kompetanseheving er ogs\u00e5 et vedvarende forhold. Saken behandles derfor formelt sett etter ny diskrimineringslov.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 16. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Sykehjemsetatens beslutning om \u00e5 velge ut A til kartlegging med etterf\u00f8lgende p\u00e5legg om kompetanseheving, var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet.<\/p>\n

    Diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k er omfattet av forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg at avtalen om kompetanseheving i utgangspunktet er frivillig. Sykehjemsetaten har imidlertid p\u00e5pekt at det er et krav at avdelingssykepleiere har norskniv\u00e5 C1\/C2. Sykehjemsetaten har videre vist til at som arbeidstaker i Sykehjemsetaten, har A plikt til \u00e5 oppn\u00e5 og vedlikeholde et tilfredsstillende norskniv\u00e5 for hennes stilling, og plikt til \u00e5 dokumentere at norskniv\u00e5et er tilfredsstillende. A har etter Sykehjemsetatens oppfatning ikke godt nok norskniv\u00e5 og m\u00e5 derfor ha kompetanseheving. Ombudet legger derfor til grunn at det foreligger et p\u00e5legg om kompetanseheving for de arbeidstakere, herunder A, som ikke kan dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper.<\/p>\n

    Ombudet tar ikke stilling til om A ikke hadde gode nok spr\u00e5kkunnskaper og derfor b\u00f8r ha kompetanseheving i norsk. Ombudet tar heller ikke stilling til hvilket norskniv\u00e5 som er n\u00f8dvendig for avdelingsledere i Sykehjemsetaten. Det ombudet skal ta stilling er om utvelgelsen av A til kartlegging og kompetanseheving innebar diskriminering av A.<\/p>\n

    Stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av spr\u00e5k?<\/h3>\n

    I utgangspunktet inneb\u00e6rer ikke krav om kompetanseheving i seg selv at man stilles d\u00e5rligere. Ombudet finner imidlertid i dette tilfellet at det \u00e5 bli valgt ut og p\u00e5lagt kompetanseheving for \u00e5 utf\u00f8re arbeid som man selv opplever at man behersker godt, inneb\u00e6rer at man er stilt d\u00e5rligere i diskrimineringslovens forstand. Ombudet legger her avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 klagers subjektive opplevelse av \u00e5 bli p\u00e5lagt un\u00f8dvendig kompetanseheving.<\/p>\n

    Det var spr\u00e5kkunnskapene som var avgj\u00f8rende for hvem som ble valgt ut og p\u00e5lagt kompetanseheving. P\u00e5legget om kompetanseheving gjelder i praksis kun for de ansatte som har et annet morsm\u00e5l enn norsk. Forskjellsbehandlingen har dermed sammenheng med etnisitet\/spr\u00e5k.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at utvelgelsen av A til kartlegging og kompetanseheving i norsk innebar en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt, jf. diskrimineringsloven \u00a7 7. Dersom etatens spr\u00e5kkrav er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for A, er forskjellsbehandlingen tillatt. Det er Sykehjemsetaten som arbeidsgiver som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt, jf. bevisbyrdebestemmelsen i diskrimineringsloven \u00a7 24.<\/p>\n

    Har forskjellsbehandlingen et saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

    Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til, er om det er saklig \u00e5 stille krav til at ansatte i Sykehjemsetaten m\u00e5 ha gode norskkunnskaper, herunder om A og andre ansatte kan gis p\u00e5legg om kompetanseheving i norsk.<\/p>\n

    Forarbeidene til diskrimineringsloven sl\u00e5r fast at det i mange tilfeller vil v\u00e6re lovlig \u00e5 stille krav til at arbeidstakere behersker norsk i varierende grad, avhengig av stillingens karakter (Ot.prp.nr.33 (2004-2005) s. 90):<\/p>\n

    \u00abDepartementet vil derfor understreke at det vil kunne v\u00e6re lovlig adgang til \u00e5 stille krav om norskkunnskaper i en rekke situasjoner, for eksempel i tilknytning til ansettelser mv. I mange typer arbeid vil det v\u00e6re relevant \u00e5 kreve gode norskkunnskaper, for eksempel i stillinger der det er behov for \u00e5 ha en god spr\u00e5kforst\u00e5else av hensyn til personsikkerhet.\u00bb<\/p>\n

    Hva som anses som lovlig forskjellsbehandling er n\u00e6rmere forklart p\u00e5 s. 103-104 i forarbeidene:<\/p>\n

    \u00abKrav til spr\u00e5kkunnskaper vil i mange tilfeller v\u00e6re b\u00e5de saklig og n\u00f8dvendig \u00e5 stille, for eksempel innenfor arbeidslivet. Slike tilfeller vil da ikke rammes av diskrimineringsforbudet. Departementet legger til grunn at det m\u00e5 vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvorvidt spr\u00e5kkunnskaper er et saklig kriterium i forhold til form\u00e5let som \u00f8nskes oppn\u00e5dd. \u2026 I arbeidslivet vil spr\u00e5kkrav kunne v\u00e6re saklig dersom det begrunnes i den enkelte stilling. Det vil i denne vurderingen v\u00e6re avgj\u00f8rende hvor sentralt spr\u00e5ket er i forhold til ut\u00f8velsen av arbeidet. I enkelte yrker kan spr\u00e5k v\u00e6re et viktig arbeidsredskap, mens det i andre yrker ikke har avgj\u00f8rende betydning. Det vil eksempelvis v\u00e6re forskjell p\u00e5 hvilke spr\u00e5kkrav som stilles til en l\u00e6rer og en renholder p\u00e5 en skole. Jo mer verbal og utadrettet en jobb er, jo mer relevant vil det v\u00e6re \u00e5 legge vekt p\u00e5 spr\u00e5ket. I de aller fleste jobber er imidlertid kommunikasjonen internt ogs\u00e5 viktig, og det vil s\u00e5ledes som oftest v\u00e6re behov for at den ansatte har en viss spr\u00e5kbeherskelse. Departementet vil likevel fremheve at spr\u00e5klige barrierer i en del mindre verbale yrker kan overvinnes for eksempel gjennom bruk av engelsk eller ved \u00e5 benytte tospr\u00e5klige kolleger som tolker.\u00bb<\/p>\n

    Sykehjemsetaten har anf\u00f8rt at gode norskkunnskaper og god kommunikasjon mellom pasient, p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell er av avgj\u00f8rende betydning for pasientenes sikkerhet. Etaten viser til konkrete eksempler fra sine ansatte hvor pasienter og p\u00e5r\u00f8rende har hatt vanskeligheter med \u00e5 forklare og bli forst\u00e5tt av helsepersonellet. Personellet i helseinstitusjoner m\u00e5 ofte ta avgj\u00f8relser og valg om pasientenes helsemessige situasjon, og samtidig videreformidle informasjon til p\u00e5r\u00f8rende. I en slik stilling vil derfor gode kommunikasjonsevner, herunder spr\u00e5kkunnskaper v\u00e6re viktig.<\/p>\n

    Etter ombudets vurdering er hensynet til pasientenes sikkerhet og behovet for god kommunikasjon med pasienter og p\u00e5r\u00f8rende uten tvil et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen n\u00f8dvendig? P\u00e5legg om kompetanseheving vil ikke anses som et lovlig krav dersom det saklige form\u00e5let kan oppn\u00e5s med andre, mindre inngripende tiltak.<\/p>\n

    Som nevnt ovenfor vil det v\u00e6re saklig \u00e5 stille krav til norskkunnskaper hos helsepersonell for \u00e5 sikre pasientenes rettigheter og sikkerhet. Arbeidsgivers skj\u00f8nn danner utgangspunktet for hvilke krav som kan stilles til de ansatte og hvilke p\u00e5legg som kan gis om kompetanseheving. Det er imidlertid ikke klart ut fra avtalen som Sykehjemsetaten oppfordrer arbeidstakerne \u00e5 signere hva p\u00e5legget om kompetanseheving omfatter. Ombudet har derfor ikke grunnlag for \u00e5 vurdere om form\u00e5let med kompetanseheving kunne ha blitt oppn\u00e5dd med mindre inngripende tiltak.<\/p>\n

    For at utvelgelsen av A for kompetanseheving skal anses som n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 de saklige form\u00e5lene, m\u00e5 arbeidsgiver dokumentere at As spr\u00e5klige niv\u00e5 er utilfredsstillende. Det som er avgj\u00f8rende for ombudets vurdering, er hvorvidt beslutningen om \u00e5 kartlegge As spr\u00e5kniv\u00e5 ble foretatt p\u00e5 bakgrunn av en skjematisk utvelgelse eller etter en konkret vurdering av hennes spr\u00e5kniv\u00e5.<\/p>\n

    A viser til at Folkeuniversitetets kartlegging besto av en kort telefonsamtale der hun ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l. A opplyser at hun ikke ble informert, hverken f\u00f8r eller under samtalen, om at dette var en kartlegging av hennes norskniv\u00e5. Sykehjemsetaten viser imidlertid til at alle avdelingsledere skulle ha blitt informert p\u00e5 et fellesm\u00f8te. I tillegg viser etaten til at As n\u00e6rmeste leder fikk beskjed om \u00e5 orientere A om dette. Ombudet mener at det er uheldig dersom A ikke fikk beskjed om at hennes norskniv\u00e5 skulle kartlegges i forkant av telefonsamtalen med Folkeuniversitetet, men at dette ikke er avgj\u00f8rende for ombudets konklusjon.<\/p>\n

    Ombudet merker seg at A har bodd i Norge i nesten 30 \u00e5r. Hun har studert p\u00e5 universitetsniv\u00e5. Videre har A lang arbeidserfaring fra Sykehjemsetaten. A viser til at hun ikke har f\u00e5tt noen klager p\u00e5 sine spr\u00e5kkunnskaper i denne perioden. Alle disse forhold taler for at A har gode norskkunnskaper. Ombudet er imidlertid enig med Sykehjemsetaten i at utdanning fra Norge ikke n\u00f8dvendigvis betyr at en har gode norskkunnskaper. Utdanning fra Norge kan imidlertid v\u00e6re en indikasjon p\u00e5 at norskkunnskapene er gode. Det er opp til Sykehjemsetaten \u00e5 f\u00f8re bevis for at A likevel har spr\u00e5klige utfordringer.<\/p>\n

    Ombudets sak 14\/153 gjaldt ogs\u00e5 p\u00e5legg fra Sykehjemsetaten om kompetanseheving i norsk for en avdelingssykepleier med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ombudet kom til at Sykehjemsetaten ikke hadde lagt frem dokumentasjon p\u00e5 at etaten hadde et forsvarlig grunnlag for \u00e5 foreta en individuell vurdering av klagers spr\u00e5kkunnskaper. Foreliggende sak skiller seg imidlertid fra sak 14\/153 ved at det i denne saken er lagt frem dokumentasjon p\u00e5 at det ble foretatt en individuell vurdering av A.<\/p>\n

    Sykehjemsetaten har vist til to erkl\u00e6ringer, fra spesialkonsulent i HR, H, og institusjonssjef C, hvor det fremg\u00e5r at administrasjonen hadde kommunikasjonsvansker med A. I disse erkl\u00e6ringene er det imidlertid vist til hendelser som fant sted etter at A hadde blitt valgt ut til kartlegging og p\u00e5lagt kompetanseheving. Selv om erkl\u00e6ringene viser at det har v\u00e6rt utfordringer med hensyn til spr\u00e5k, s\u00e5 var ikke erkl\u00e6ringene en del av grunnlaget for at A ble valgt ut til kartlegging. Disse erkl\u00e6ringene kan derfor ikke anses som bevis for at etaten foretok en individuell vurdering av As spr\u00e5kniv\u00e5 f\u00f8r hun ble kartlagt og p\u00e5lagt kompetanseheving i norsk.<\/p>\n

    Sykehjemsetaten har imidlertid opplyst at det var anbefalingene fra to spesialkonsulenter som var grunnlaget for beslutningen om \u00e5 plukke ut A til kartlegging. Sykehjemsetaten viser til at spesialkonsulent, F (som da fungerte som omr\u00e5dedirekt\u00f8r for A), varslet om As mangelfulle norskkompetanse etter en telefonsamtale med henne p\u00e5 forsommeren 2013. F skrev ikke referat fra samtalen med A, eller hennes varsel til etatens personalavdeling, men F har i ettertid redegjort for samtalen i en erkl\u00e6ring som er sendt ombudet. Erkl\u00e6ringen er imidlertid datert januar 2015 og er s\u00e5ledes ikke begivenhetsn\u00e6r. Selv om ombudet finner det uheldig at det ikke ble skrevet referat fra spesialkonsulentens opplevelse av samtalen, og etterf\u00f8lgende varsel til personalavdelingen, s\u00e5 finner ombudet uansett at erkl\u00e6ringen tilsier at det ble foretatt en konkret og individuell vurdering av As norskkunnskaper forut for kartleggingen. Sykehjemsetaten viser ogs\u00e5 til at spesialkonsulent i HR, G, som har hatt tett og l\u00f8pende kontakt med A i forbindelse med ansettelsesprosesser og andre HR-relaterte saker, og som orienterte omr\u00e5dedirekt\u00f8r om at A hadde behov for norskoppl\u00e6ring. Selv om det ikke foreligger skriftlig dokumentasjon p\u00e5 henvendelsen fra G til omr\u00e5dedirekt\u00f8r, s\u00e5 finner ombudet at ogs\u00e5 dette bidrar til \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at arbeidsgiver foretok en konkret og individuell vurdering av As spr\u00e5kkunnskaper. Ombudet har ikke grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 spesialkonsulentenes vurderinger av As norskkunnskaper. At to konsulenter hver for seg har samme oppfatning, samt at to andre etterp\u00e5 mener det samme, tilsier samlet sett at hun etter arbeidsgivers oppfatning hadde d\u00e5rlige spr\u00e5kferdigheter.<\/p>\n

    Sykehjemsetaten viser for \u00f8vrig til at kun 12 av 38 ikke etnisk norske avdelingssykepleiere ble valgt ut til kartlegging. Det at ikke alle ikke etnisk norske ansatte ble valgt ut til kartlegging underbygger Sykehjemsetatens anf\u00f8rsel om at det ble foretatt en individuell vurdering av A.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at Sykehjemsetaten har sannsynliggjort at det ble foretatt en konkret og individuell vurdering av As norskkunnskaper. Ombudet kan ikke se at det saklige form\u00e5let kunne v\u00e6rt oppn\u00e5dd med mindre inngripende tiltak.<\/p>\n

    Hvor inngripende er utvelgelsen og p\u00e5legget om kompetanseheving overfor A?<\/h3>\n

    Som nevnt ovenfor, vil det kunne oppleves som inngripende \u00e5 bli utvalgt til kartlegging og p\u00e5lagt kompetanseheving for \u00e5 utf\u00f8re arbeid som man selv opplever at man behersker godt.<\/p>\n

    Ombudet m\u00e5 her veie hensynet til klager opp mot hensynet til god kommunikasjon mellom klager, pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og administrasjonen i etaten. Ombudet mener at det er \u00e5penbart at hensynet til god kommunikasjon inneb\u00e6rer at p\u00e5legg om kompetanseheving, p\u00e5 bakgrunn av en individuell vurdering av As spr\u00e5kferdigheter, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor henne.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Oslo kommune Sykehjemsetaten har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 ved \u00e5 velge ut A til kartlegging med etterf\u00f8lgende krav om kompetanseheving i norsk.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    A hevdet at utvelgelsen av henne til kartlegging og p\u00e5legg om kompetanseheving i norsk innebar diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\/spr\u00e5k.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15147","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A hevdet at utvelgelsen av henne til kartlegging og p\u00e5legg om kompetanseheving i norsk innebar diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\/spr\u00e5k.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/\",\"name\":\"14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv","og_description":"A hevdet at utvelgelsen av henne til kartlegging og p\u00e5legg om kompetanseheving i norsk innebar diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet\/spr\u00e5k.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/","name":"14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141147-sykehjemsetaten-diskriminerte-ikke-en-avdelingssykepleier-pa-grunn-av-sprak\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1147: Sykehjemsetaten diskriminerte ikke en avdelingssykepleier p\u00e5 grunn av spr\u00e5k"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15147"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15147\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15147"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15147"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}