{"id":15152,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-14388","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/","title":{"rendered":"14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Klageren, A, er utdannet lege. A \u00f8nsker \u00e5 bli spesialist i f\u00f8dselshjelp og kvinnesykdommer. Hun s\u00f8kte i 2015 p\u00e5 fem utlyste stillinger ved Kvinneklinikken p\u00e5 X sykehus. Avdelingslederen var kjent med As religi\u00f8se tilh\u00f8righet, og spurte A om hun kom til \u00e5 benytte seg av retten til \u00e5 reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep. A svarte bekreftende p\u00e5 dette. Hun fikk ikke tilbud om noen av stillingene hun s\u00f8kte p\u00e5.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at sykehuset hadde lov til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let til A. Det \u00e5 utf\u00f8re aborter er blant arbeidsoppgavene til legene som arbeider ved Kvinneklinikken. Ombudet mente likevel at det \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om en leges standpunkt til abort etter omstendighetene kan gi grunn til \u00e5 tro at det har skjedd forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion. Ombudet presiserte at reservasjoner ikke alltid er religi\u00f8st begrunnet, men ombudet mente at reservasjoner som skyldes religi\u00f8s overbevisning kan reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion. Ut fra omstendighetene i ansettelsesprosessen mente ombudet at sykehuset under rekrutteringen til enkelte av stillingene hadde lagt vekt p\u00e5 det at A ville reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter. Ombudet uttalte at det i visse tilfeller kan v\u00e6re saklig \u00e5 vektlegge dette, men at sykehuset ikke hadde klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det var n\u00f8dvendig i akkurat dette tilfellet. Ombudet kom til at X sykehus handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion, jf. diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, overfor A i ansettelsesprosessen i mai 2014.<\/p>\n

Etter at ombudet hadde uttalt seg om dette, kom sykehuset og A til en l\u00f8sning. A fikk tilbud om et vikariat, noe hun takket ja til.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/388<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 (religion)<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 8. juli 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    A er utdannet lege. Hun har gjennomf\u00f8rt deler av spesialistutdanning i f\u00f8dselshjelp og kvinnesykdommer, og \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8re utdanningen. Hun bor i Y, og s\u00f8kte i 2014 p\u00e5 fem utlyste vikariater som lege i spesialisering (LiS) ved Kvinneklinikken p\u00e5 X sykehus i Y. Hun fikk ikke tilbud om noen av stillingene. Avdelingsleder ved Kvinneklinikken, B, foretok ansettelsene.<\/p>\n

    A er medlem av et kirkesamfunn. I stillinger ved andre sykehus har hun benyttet seg av retten til \u00e5 reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep.<\/p>\n

    Avdelingsleder B kjente til As religi\u00f8se tilh\u00f8righet, og det framg\u00e5r av e-postutveksling mellom partene at avdelingslederen i forbindelse med et uutlyst vikariat spurte A om hun ville reservere seg dersom hun ble ansatt ved X sykehus.<\/p>\n

    S\u00e6rbestemmelser for LiS-leger \u2013 utlysning, rangering og ansettelse<\/h4>\n

    Det er i overenskomst mellom arbeidsgiverforeningen Spekter og Den norske legeforeningen gitt s\u00e6rskilte bestemmelser for leger som er midlertidig ansatt i stilling som lege i spesialisering, se overenskomsten del A2 kapittel 6. Bestemmelsene om hvilke stillinger som skal utlyses, og hvordan s\u00f8kerne ansettes er som f\u00f8lger (utdrag sitert):<\/p>\n

    \u00a7 6.1 Utlysning<\/strong><\/p>\n

    Lege i spesialisering i midlertidig stilling<\/p>\n

    Alle stillinger med varighet utover 6 m\u00e5neder skal utlyses.
    Ved utlysning skal det opplyses om bl.a. f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \n
    • spesialitet<\/li>\n
    • rotasjonsordninger<\/li>\n
    • tjenestested<\/li>\n<\/ul>\n

      [\u2026]<\/p>\n

      \u00a7 6.2 Rangering og ansettelse<\/strong>
      Ansettelse av leger i spesialisering foretas etter rangering basert p\u00e5 faglige kvalifikasjoner. Partene er enige om at dagens ordning og praksis n\u00e5r det gjelder fortrinnsrett, videref\u00f8res. Med fortrinnsrett menes at de tre s\u00f8kere som har minst tellende tjeneste igjen til spesialiteten, skal ha fortrinn til \u00e5 bli rangert foran \u00f8vrige s\u00f8kere. Helseforetaket velger fritt blant de tre s\u00f8kerne som mangler minst tellende tjeneste for \u00e5 bli ferdig spesialist. Vitenskapelige meritter b\u00f8r telle med ved denne vurderingen. Tillitsvalgte for Den norske legeforening har rett til \u00e5 uttale seg til rangeringen f\u00f8r ansettelse foretas.<\/p>\n

      P\u00e5 Den norske legeforeningens nettsider st\u00e5r f\u00f8lgende utdypende merknader til bestemmelsene om utlysning og ansettelse:
      Om A2 \u00a7 6.1<\/strong><\/p>\n

        \n
      • Etter bestemmelsen skal alle stillinger med varighet utover 6 m\u00e5neder utlyses, og n\u00e5r stillinger er utlyst plikter arbeidsgiver \u00e5 f\u00f8lge rangeringsreglene etter \u00a7 6.2 (med unntak for fordypningsstillinger, der gjelder ikke \u00a7 6.2). Se ark \u201dRangering og ansettelse av lege i spesialisering\u201d.<\/li>\n
      • Ledige legestillinger over 6 m\u00e5neders varighet skal utlyses nasjonalt. Med «utlyst tjeneste» menes tjeneste i stilling som har v\u00e6rt utlyst ved annonse i landsdekkende medium, dvs. landsdekkende aviser, Legeforeningens tidsskrift og nettsteder som leger benytter for \u00e5 finne ledige stillinger f.eks. legejobber.no. Ogs\u00e5 nav.no og finn.no aksepteres. Vi anbefaler annonsering i Legeforeningens tidsskrift som det sted hvor majoriteten av leger i hele landet holder seg oppdatert p\u00e5 ledige stillinger.<\/li>\n
      • Arbeidsgiver har ikke samme plikt til \u00e5 f\u00f8lge A2 \u00a7 6.2 ved tilsettinger i stillinger med kortere varighet enn 6 m\u00e5neder. Slike kortvarige vikariater kan besettes uten utlysning og uten at man f\u00f8lger reglene om rangering og ansettelse i A2 \u00a7 6.2. [\u2026]<\/li>\n<\/ul>\n

        Fortrinnsrett<\/h4>\n

        Dette gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om fortrinnsrett til \u00e5 bli rangert til stilling som lege i spesialisering.
        Det er fortrinnsrett til alle stillinger som lege i spesialisering, med unntak av fordypningsstillingene.
        Reglene om fortrinnsrett inneb\u00e6rer at de tre s\u00f8kerne som har minst tellende tjeneste igjen til den spesialiteten de er under utdanning til skal rangeres. Arbeidsgiver velger s\u00e5 fritt blant de tre rangerte. En forutsetning for \u00e5 bli rangert er at tjeneste ved den aktuelle avdelingen vil bli tellende til spesialiteten legen holder p\u00e5 med. Eksempelvis vil dette medf\u00f8re at man ved rangering av ledig stilling p\u00e5 en indremedisinsk avdeling vil m\u00e5tte rangere en lege som mangler 12 md sykehustjeneste for \u00e5 bli spesialist i allmennmedisin foran leger som skal bli spesialister i indremedisin, men som mangler 13 md eller mer p\u00e5 \u00e5 bli spesialist. [\u2026]<\/p>\n

        Ved flere ansettelser samtidig<\/h4>\n

        Arbeidsgiver har anledning til \u00e5 foreta flere ansettelser samtidig. Det er to m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5:<\/p>\n

          \n
        1. \n

          Ta hver enkelt stilling for seg, men da slik at stilling nr 1 gj\u00f8res ferdig f\u00f8rst, deretter nr 2 osv, slik at alle som har s\u00f8kt p\u00e5 alle stillingene, blir vurdert etter rangeringsreglene. Dvs. at de 2 rangerte som ikke f\u00e5r stilling nr 1 skal v\u00e6re med p\u00e5 rangeringen til stilling nr 2 osv.<\/p>\n<\/li>\n

        2. \n

          Rangere til flere stillinger samtidig. Da \u00f8kes antall rangerte med 1 for hver stilling man skal ansette i. Skal man ansette 1 stilling, rangerer arbeidsgiver 3 personer. Ved 2 ansettelser rangerer arbeidsgiver 4 personer, ved 3 stillinger rangeres 5 personer osv. Arbeidsgiver velger fritt blant de rangerte. Denne fremgangsm\u00e5ten forutsetter imidlertid at det er snakk om ansettelse i samme type stillinger, alts\u00e5 stillinger av like lang varighet. Hvis det er ledig en 4- \u00e5rsstilling og et vikariat p\u00e5 1 \u00e5r, kan ikke arbeidsgiver velge den som er rangert som nr 4 til 4-\u00e5rsstillingen.<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n

          Ved vurdering av hvem som har minst tellende tjeneste til spesialiteten og dermed hvem som skal rangeres f\u00e5r vi ofte f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Er det den spesialiteten legen holder p\u00e5 med som legges grunn, eller den spesialiteten avdelingen representerer? Svaret er at det er den spesialiteten legen holder p\u00e5 med, som er avgj\u00f8rende.<\/p>\n

          En s\u00f8ker til en utlyst stilling som LiS-lege m\u00e5, for \u00e5 kunne rangeres, legge ved et skjema (\u00ablegeskjema\u00bb) som viser hvor langt s\u00f8keren har kommet i spesialiteten.<\/p>\n

          Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

          A:<\/h4>\n

          A mener at hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion da X sykehus spurte om hun reserverer seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep. Hun mener videre at det at hun reserverer seg kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at hun ikke fikk tilbud om noen av stillingene hun s\u00f8kte p\u00e5. Hun er avhengig av \u00e5 kunne jobbe ved Kvinneklinikken for \u00e5 bli ferdig spesialist i f\u00f8dselshjelp og kvinnesykdommer. Det er derfor viktig for henne \u00e5 f\u00e5 avklart om X sykehus handlet i strid med diskrimineringsloven.
          A har tidligere jobbet ved kvinneklinikken ved Z sykehus, og ved \u00c6 sykehus. Hun ble ikke spurt om hun ville reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep da hun s\u00f8kte p\u00e5 stillinger ved disse sykehusene. Selv om hun benyttet seg av sin lovbestemte rett til \u00e5 reservere seg, f\u00f8rte ikke dette til problemer med driften. Hun utf\u00f8rte alle oppgavene utenom \u00e5 ordinere medisiner ved medikamentell abort, eventuelt \u00e5 skrive under som ansvarlig lege eller utf\u00f8re selve inngrepet ved kirurgisk abort. De fleste aborter er i dag medikamentelle.
          A har vist til at X sykehus ikke har opplyst om det at hun reserverte seg ville f\u00f8re til vanskeligheter for sykehusets drift. Da hun spurte den tillitsvalgte ved sykehuset, uttalte han at han ikke kjente til noen LiS-leger som hadde reservert seg. A mener at sykehuset ikke hadde saklig grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let i ansettelsesprosessen.
          A har s\u00f8kt p\u00e5 flere stillinger ved X sykehus. I januar\/februar 2014 s\u00f8kte hun p\u00e5 to utlyste vikariater ved Kvinneklinikken (varighet 12 og 18 m\u00e5neder). Hun fikk ikke tilbud om ansettelse. Hun har f\u00e5tt opplyst at dette skyldtes at legeskjemaet hun hadde lagt ved ikke var utfylt, og at hun derfor ikke ble rangert med fortrinnsrett. Hun fikk imidlertid i samtale med den tillitsvalgte som jobber p\u00e5 avdelingen opplyst at hun ut fra CV-en burde ha v\u00e6rt rangert \u00f8verst p\u00e5 fortrinnsrettslisten. Sykehuset hadde i en tidligere ansettelsesprosess f\u00e5tt oversendt skjemaet. Hun burde ha f\u00e5tt beskjed dersom det var tekniske problemer ved oversendelsen.
          I etterkant av ansettelsesprosessen i februar snakket hun og avdelingsleder B ved Kvinneklinikken sammen per telefon for \u00e5 diskutere muligheten for at A kunne komme inn i et uutlyst vikariat i perioden fra mars til mai. A hevder at stemningen i samtalen snudde da hun p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hun ville utf\u00f8re aborter svarte at hun ville reservere seg mot dette. Hun mener at det er p\u00e5fallende at det etter denne samtalen likevel ikke skulle ansettes en lege i det uutlyste vikariatet. A synes at avdelingslederens uttalelse om at det var n\u00f8dvendig med oppl\u00e6ring og at det derfor ikke likevel var aktuelt \u00e5 ansette noen i det uutlyste vikariatet er lite troverdig. Hun hadde lang erfaring og ville ikke trenge mye oppl\u00e6ring f\u00f8r hun kunne g\u00e5 vakter alene. A har videre vist til at en kollega p\u00e5 legevakten, uten erfaring fra gynekologi\/f\u00f8dselshjelp, senere fortalte at hun skulle begynne \u00e5 jobbe p\u00e5 kvinneklinikken.
          Rekruttering til legejobber skjer ofte ved at man ansettes i et uutlyst vikariat, for s\u00e5 \u00e5 bli ansatt i etterf\u00f8lgende utlyste vikariater. A har uttalt at hun i samtalene med avdelingslederen fikk motstridende informasjon om rekrutteringsprosessen og sykehusets behov for eksterne vikarer. A mener at hun bevisst holdes utenfor systemet, og at dette skyldes at hun reserverer seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter.
          I april ble det utlyst \u00e9n fast stilling og to vikariater av 12 m\u00e5neders varighet. A s\u00f8kte ogs\u00e5 p\u00e5 disse, og ble rangert som nummer to til den faste stillingen. Hun burde i tr\u00e5d med reglene om ansettelse ha blitt rangert \u00f8verst med fortrinnsrett til vikariatene. Likevel fikk hun ikke tilbud om ansettelse. De som fikk tilbud om stillingene hadde gjennomf\u00f8rt vesentlig mindre tellende tjeneste enn det hun hadde.
          Avdelingslederen har uttalt at andre s\u00f8kere ble ansett som bedre kvalifisert, men A ble ikke innkalt til et formelt intervju, og referansene ble ikke kontaktet. Avdelingslederen hadde, etter As syn, ikke et forsvarlig grunnlag for \u00e5 kunne vurdere hvem som var best kvalifisert og personlig egnet. A mener at dette viser at hun ikke ble reelt vurdert til noen av stillingene.<\/p>\n

          X sykehus HF ved avdelingsleder for Kvinneklinikken, B:<\/h4>\n

          Avdelingsleder B avviser p\u00e5standen om at det at A reserverer seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep ble vektlagt negativt i ansettelsesprosessen.
          Avdelingslederen har vist til at sykehuset ikke har generelle rutiner for hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles p\u00e5 intervju. Det har imidlertid v\u00e6rt vanlig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om en s\u00f8ker reserverer seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter, da sykehuset plikter \u00e5 gi et forsvarlig pasienttilbud og driftens behov tilsier at arbeidsoppgaver som er av avgj\u00f8rende betydning for enheten m\u00e5 dekkes. Det er s\u00e6rlig viktig ved kortvarige LiS-vikariater, hvor n\u00f8dvendige arbeidsoppgaver skal dekkes, at den som ansettes faktisk kan utf\u00f8re arbeidsoppgavene ved avdelingen. Ved faste ansettelser er det i st\u00f8rre grad anledning til \u00e5 tilrettelegge.
          Sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt til andre s\u00f8kere, ikke bare til A. Etter at avdelingsleder ble gjort oppmerksom p\u00e5 problemstillingen i forbindelse med klagen til ombudet, har hun sluttet \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let.
          Avdelingsleder uttaler at abort h\u00f8rer til en av de oppgavene Kvinneklinikken n\u00e6rmest daglig m\u00e5 forholde seg til. Det er vanskelig \u00e5 si n\u00f8yaktig hvor mange som kan reservere seg uten at det blir et reelt problem for sykehuset. Jo flere som reserverer seg, desto st\u00f8rre utfordringer blir det \u00e5 legge opp arbeidsplaner. Spesielt s\u00e5rbare vil avdelingen v\u00e6re i ferieavvikling n\u00e5r kun halvparten av legene er tilstede, mens omfanget av aborter ikke endres. Det vil if\u00f8lge avdelingslederen v\u00e6re en vesentlig utfordring for avdelingen dersom fire av legene reserverer seg.
          Avdelingsleder skriver videre at da A s\u00f8kte hadde sykehuset \u00e9n lege ved Kvinneklinikken som reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter. Etter at A s\u00f8kte har sykehuset ansatt en overlegevikar som ogs\u00e5 reserverer seg og som opplyste om dette i s\u00f8knadsprosessen.
          Det ble ikke innkalt noen s\u00f8kere til intervju p\u00e5 vikariatene. Ansettelsene skjedde i tr\u00e5d med bestemmelsene om leger i spesialisering i overenskomsten mellom Spekter og Den norske legeforening. Alle s\u00f8kerne ble rangert etter hvor lang tjeneste de hadde til spesialiteten innen kvinnesykdommer og f\u00f8dselshjelp. Helseforetaket kan velge fritt blant de tre s\u00f8kerne som mangler minst tellende tjeneste. Legeforeningens tillitsvalgte deltok i rangeringen og fikk uttale seg i ansettelsesprosessen. \u00c5rsaken til at A ikke ble tilbudt noen av vikariatene var at andre s\u00f8kere ble ansett bedre kvalifisert etter en helhetsvurdering, hvor utdanning, kompetanse og personlig egnethet ble vektlagt.
          Om utlysning og ansettelse i januar\/februar 2014:
          A ble ikke rangert med fortrinnsrett, da hun i s\u00f8knaden ikke hadde lagt ved legeforeningens skjema med oversikt over tellende tjeneste. S\u00f8keren som hadde minst tellende tjeneste igjen til spesialiteten, og dermed var rangert \u00f8verst p\u00e5 fortrinnslisten, ble ansatt.
          Om det uutlyste vikariatet (1. mars til 5. mai 2014):
          Avdelingsleder B har uttalt at vikariatet var av s\u00e5pass kort varighet at hun i samr\u00e5d med de andre LiS-legene ved avdelingen besluttet \u00e5 la stillingen st\u00e5 ledig. Det \u00e5 l\u00e6re opp en ny person i rutiner og prosedyrer tar flere uker. LiS-legene \u00f8nsket heller \u00e5 arbeide noe mer i denne korte perioden.
          Avdelingsleder B har vist til at det f\u00f8lger av overenskomsten mellom Legeforeningen og Spekter at sykehuset ikke plikter \u00e5 lyse ut stillinger med kortere varighet enn seks m\u00e5neder, og at man ved uutlyste stillinger ikke plikter \u00e5 f\u00f8lge reglene om rangering og ansettelse.
          Om utlysning og ansettelse i april\/mai 2014:
          \u00c9n fast stilling og to vikariater med 12 m\u00e5neders varighet var utlyst i april 2014. I tr\u00e5d med overenskomsten ble s\u00f8kerne til den faste stillingen rangert f\u00f8rst og ansettelsen gjennomf\u00f8rt, deretter ble s\u00f8kerne til vikariatene rangert. N\u00e5r det er to vikariater av lik lengde, skal det rangeres fire kandidater hvor arbeidsgiver velger fritt hvem av disse som skal ansettes.
          S\u00f8keren som hadde minst tellende tjeneste igjen til spesialiteten, C, ble ansatt i den faste stillingen. C var allerede ansatt i et vikariat ved avdelingen.
          Ikke alle s\u00f8kerne til den faste stillingen var aktuelle for vikariatene. Til de to vikariatene ble A (rangert som nr. 2 til den faste stillingen), D (rangert som nr. 5), E (nr. 6) og F (nr. 7) rangert med fortrinnsrett. D og E fikk tilbud om ansettelse, og takket ja. Begge var allerede ansatt i vikariater ved avdelingen og fikk disse forlenget. Avdelingsleder B har uttalt at i valget mellom \u00e5 forlenge et vikariat til en allerede ansatt person og \u00e5 ansette en ny person, valgte hun \u00e5 forlenge vikariatene til de som allerede var ansatt ved avdelingen.<\/p>\n

          Rettslig grunnlag<\/h3>\n

          Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

          Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h4>\n

          Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum.
          Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8.
          Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.
          Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd tredje punktum.
          Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.
          Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 16. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling og ansettelse.
          Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr arbeidsgiver \u00e5 be arbeidss\u00f8kere om \u00e5 gi opplysninger om hvordan de stiller seg til religi\u00f8se eller kulturelle sp\u00f8rsm\u00e5l, se \u00a7 17. Unntaket for dette gjelder dersom innhenting av slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter, se \u00a7 17 f\u00f8rste ledd bokstav a. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, m\u00e5 dette angis i utlysningen av stillingen, se \u00a7 17 andre ledd.
          Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 24.
          En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

          Ombudets vurdering<\/h3>\n

          Ombudet skal ta stilling til om A ble forskjellsbehandlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet da hun ble spurt om hun ville reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter i forbindelse med s\u00f8knad p\u00e5 ledige stillinger ved Kvinneklinikken ved X sykehus, og ved at hun ikke fikk tilbud om ansettelse som LiS-lege ved Kvinneklinikken.<\/p>\n

          1. Sp\u00f8rsm\u00e5let om reservasjon<\/h4>\n

          Ombudet mener at sp\u00f8rsm\u00e5let i utgangspunktet vil v\u00e6re omfattet av forbudet mot \u00e5 innhente opplysninger om hvordan en arbeidss\u00f8ker stiller seg til religi\u00f8se eller kulturelle sp\u00f8rsm\u00e5l, jf. diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 17, i og med at synet p\u00e5 abort ofte begrunnes i religion eller livssyn hos den enkelte. Det er imidlertid lov til \u00e5 innhente slike opplysninger dersom det er begrunnet i stillingens karakter, se \u00a7 17 f\u00f8rste ledd bokstav a.
          Ved Kvinneklinikken er det \u00e5 utf\u00f8re svangerskapsavbrudd blant oppgavene til legene som jobber der. Etter ombudets syn vil det, ved ansettelser av leger som skal jobbe p\u00e5 Kvinneklinikken, v\u00e6re begrunnet i stillingens karakter \u00e5 sp\u00f8rre om hvorvidt legen \u00f8nsker \u00e5 reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter. Ombudet viser for \u00f8vrig til forarbeidene til abortloven (Ot.prp. nr. 38 (1974-1975)), hvor det p\u00e5 side 30 st\u00e5r f\u00f8lgende om \u00a7 14 (om legens rett til \u00e5 reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep):
          Svangerskapsavbrudd vil selv p\u00e5 en gynekologisk avdeling normalt bare v\u00e6re en mindre del av det arbeid som utf\u00f8res der, og det vil som regel ikke volde st\u00f8rre vansker om en lege, eller et par av sykepleierne skulle be seg fritatt for \u00e5 assistere ved svangerskapsavbrudd. Dersom et flertall skulle \u00f8nske det, vil det imidlertid oppst\u00e5 store arbeidsmessige belastninger for de andre som da blir n\u00f8dt til \u00e5 utf\u00f8re eller assistere ved et st\u00f8rre antall svangerskapsavbrudd. Situasjonen vil kunne bli spesielt vanskelig ved avdelinger hvor det er f\u00e5 leger og sykepleiere. Etter f\u00f8rste ledd er fylkeskommunen p\u00e5lagt plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at kvinnene kan f\u00e5 utf\u00f8rt svangerskapsavbrudd. Det er derfor n\u00f8dvendig at de ansettende myndigheter blir gjort kjent med i hvilken utstrekning helsepersonell \u00f8nsker seg fritatt for \u00e5 assistere ved eller utf\u00f8re svangerskapsavbrudd da det vil bli n\u00f8dvendig \u00e5 ta tilb\u00f8rlig hensyn til dette forhold ved tilsetting av nye leger og sykepleiere.
          I abortforskriften \u00a7 17 om stillingsutlysning og opplysning om reservasjonsrett st\u00e5r f\u00f8lgende:
          For \u00e5 sikre sykehuseiers plikter etter abortloven \u00a7 14, kan det ved utlysing av stillinger for helsepersonell fastsettes i ansettelsesvilk\u00e5rene at de som ansettes m\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 p\u00e5ta seg de plikter og oppgaver som p\u00e5hviler avdelingen\/institusjonen, herunder svangerskapsavbrudd. Helsepersonell som s\u00f8ker stilling ved sykehus eller annen institusjon hvor svangerskapsavbrudd vil kunne bli utf\u00f8rt, skal p\u00e5 anmodning oppgi om de \u00f8nsker seg fritatt fra \u00e5 utf\u00f8re eller assistere ved svangerskapsavbrudd.
          Ombudet viser videre til at avdelingsleder har uttalt at abort h\u00f8rer til en av de oppgavene Kvinneklinikken n\u00e6rmest daglig m\u00e5 forholde seg til. Avdelingsleder har videre uttalt at sykehuset plikter \u00e5 gi et forsvarlig pasienttilbud, og at driftens behov tilsier at arbeidsoppgaver som er av avgj\u00f8rende betydning for enheten m\u00e5 dekkes.
          Etter ombudets syn hadde X sykehus adgang til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let. Ombudet mener imidlertid at dersom arbeidsgiveren innhenter slike opplysninger i ansettelsesprosessen, og arbeidss\u00f8keren deretter ikke blir ansatt, kan dette etter omstendighetene gi grunn til \u00e5 tro at arbeidss\u00f8kerens \u00f8nske om \u00e5 fritas fra \u00e5 utf\u00f8re aborter ble vektlagt til skade for vedkommende i avgj\u00f8relsen om hvem som skulle ansettes, se ombudets uttalelse i sak 09\/2205. S\u00e6rlig vil dette kunne v\u00e6re tilfelle dersom den aktuelle avdelingen har sv\u00e6rt f\u00e5 eller ingen ansatte som reserverer seg. Etter ombudets mening b\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5let av denne grunn ikke stilles, med mindre det ut fra sykehusets driftssituasjon reelt sett er n\u00f8dvendig \u00e5 vektlegge dette i ansettelsesprosessen, noe som m\u00e5 vurderes konkret. Det b\u00f8r da ogs\u00e5 opplyses om dette i stillingsutlysningen, slik at s\u00f8kerne p\u00e5 et tidlig tidspunkt i ansettelsesprosessen blir gjort kjent med at dette vil kunne bli vektlagt.<\/p>\n

          2. Sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling ved ansettelse til de ledige stillingene<\/h4>\n

          Ombudet m\u00e5 f\u00f8rst ta stilling til om A ble stilt d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen skyldtes religion.
          Ombudet sl\u00e5r kort fast at det \u00e5 ikke f\u00e5 tilbud om ansettelse er \u00ab\u00e5 bli behandlet d\u00e5rligere\u00bb i diskrimineringslovens forstand. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om forskjellsbehandlingen skyldtes religion, er det \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan en lege som s\u00f8ker p\u00e5 en stilling p\u00e5 et sykehus stiller seg til \u00e5 utf\u00f8re abort, og eventuelt vektlegge svaret, i utgangspunktet en n\u00f8ytral handling\/praksis som ikke direkte er knyttet til religion eller livssyn. Ombudet viser til at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten av samvittighetsgrunner kan be om \u00e5 bli fritatt fra \u00e5 utf\u00f8re svangerskapsavbrudd, se lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) \u00a7 14. Det kan med andre ord v\u00e6re andre \u00e5rsaker enn religion\/livssyn til at en lege \u00f8nsker \u00e5 fritas fra \u00e5 utf\u00f8re aborter.
          I praksis vil det ofte v\u00e6re nettopp religi\u00f8s tilh\u00f8righet eller livssyn som er bakgrunnen for at en lege ber om fritak fra \u00e5 utf\u00f8re aborter. Sp\u00f8rsm\u00e5l om reservasjon vil derfor kunne reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion eller livssyn. A har selv opplyst om at hun er medlem av et kirkesamfunn, og at det \u00e5 utf\u00f8re aborter ikke er forenlig med hennes religi\u00f8se overbevisning.
          Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at det at A p\u00e5 grunn av sin religi\u00f8se overbevisning reserverer seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter har hatt betydning for X sykehus\u2019 avgj\u00f8relse om hvem som skulle f\u00e5 tilbud om ansettelse, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 X sykehus. X sykehus m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering likevel ikke har skjedd.
          Det er A som i f\u00f8rste omgang m\u00e5 vise til ytre omstendigheter som st\u00f8tter hennes p\u00e5stand om at hun ikke fikk tilbud om ansettelse fordi hun av religi\u00f8se \u00e5rsaker reserverer seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep.
          Flere av As p\u00e5stander er avvist av X sykehus. Dette gjelder s\u00e6rlig As gjengivelse av samtaler hun skal ha hatt med avdelingsleder og tillitsvalgt i forbindelse med ansettelsesprosessene til stillingene hun s\u00f8kte p\u00e5. Ombudet kan ikke ta stilling til om As p\u00e5stander om hva som skal ha blitt sagt er mer sannsynlig enn avdelingslederens avvisning av p\u00e5standene, i og med at det ikke foreligger ytterligere dokumentasjon som kan underbygge uttalelsene.
          Det som etter ombudets syn er klart, er at avdelingsleder viste til As religi\u00f8se tilh\u00f8righet og stilte sp\u00f8rsm\u00e5let om As syn p\u00e5 abort. Dette framg\u00e5r av e-postutveksling mellom partene. Det er uenighet mellom partene hvordan sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt, men avdelingsleder har bekreftet at hun stilte sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er videre klart at A ikke fikk tilbud om noen av stillingene.
          Stillingene utlyst i januar\/februar (12 og 18 m\u00e5neders varighet)
          Avdelingsleder har uttalt at A ikke hadde lagt ved et utfylt legestillingsskjema, som er et formelt krav for \u00e5 kunne bli rangert, og at tillitsvalgte av denne grunn valgte ikke \u00e5 rangere A. Tillitsvalgte har i etterkant av ansettelsesprosessen i en e-post til A skrevet at de hadde problemer med \u00e5 rangere henne fordi de manglet legestillingsskjemaet. A hevder p\u00e5 sin side at hun fylte ut og lastet opp skjemaet som et vedlegg til s\u00f8knaden, men at det er vanskelig \u00e5 kontrollere s\u00f8knaden etter at den er sendt via datasystemet som sykehuset benytter. Hun hevder videre at tillitsvalgt ved avdelingen skal ha sagt at hun i utgangspunktet sto \u00f8verst p\u00e5 rangeringslisten p\u00e5 bakgrunn av opplysningene hun hadde oppgitt i CV-en.
          Ombudet har mottatt rangeringslisten. A st\u00e5r sammen med fem andre s\u00f8kere oppf\u00f8rt under punktet \u00abUten legestillingsskjema\u00bb. A og \u00e9n annen s\u00f8ker er markert med sp\u00f8rsm\u00e5lstegn under punktene for tellende tjeneste, uten n\u00e6rmere kommentarer.
          Avdelingsleder har til ombudet opplyst om at kandidaten som var rangert \u00f8verst p\u00e5 listen ble ansatt i ett av de to utlyste vikariatene. Ombudet har ikke f\u00e5tt informasjon om hvem som ble ansatt i det andre vikariatet som var utlyst, men det framg\u00e5r av e-postutveksling mellom partene at to interne s\u00f8kere ved avdelingen ble ansatt.
          Ansettelsesprosessen er etter ombudets syn uoversiktlig og mangelfullt dokumentert, og det framst\u00e5r som noe underlig at sykehuset ikke kontaktet A for \u00e5 f\u00e5 tilsendt et korrekt utfylt legeskjema dersom det var slik at opplysningene hun hadde oppgitt i CV-en tilsa at hun skulle ha blitt rangert \u00f8verst p\u00e5 fortrinnslisten. Ombudet bemerker at det er arbeidss\u00f8kerens ansvar \u00e5 legge ved informasjonen som er n\u00f8dvendig for at arbeidsgiveren skal kunne vurdere s\u00f8knaden. Dersom det imidlertid kan skje tekniske feil ved oversendelsen eller i arbeidsgiverens systemer, og det er vanskelig for arbeidss\u00f8keren \u00e5 kontrollere at alle n\u00f8dvendige vedlegg har blitt vedlagt i korrekt stand, mener ombudet at arbeidsgiveren b\u00f8r kontakte s\u00f8keren for \u00e5 f\u00e5 tilsendt dokumentasjonen som kreves.
          Etter ombudets syn er det imidlertid ikke vist til holdepunkter som gir grunn til \u00e5 tro at det var As religi\u00f8se tilh\u00f8righet som var \u00e5rsaken til at hun ikke ble rangert eller kontaktet om manglende legestillingsskjema. Slik ombudet forst\u00e5r partenes forklaringer diskuterte de sp\u00f8rsm\u00e5let om abort etter at A hadde f\u00e5tt beskjed om at hun ikke fikk tilbud om ansettelse i vikariatene som var utlyst i januar\/februar. Andre s\u00f8kere sto dessuten ogs\u00e5 oppf\u00f8rt uten utfylt legestillingsskjema p\u00e5 rangeringslisten.
          Det uutlyste vikariatet
          N\u00e5r det gjelder det uutlyste vikariatet for perioden mars til mai, hevder A at stemningen i samtalen hvor de diskuterte vikariatet snudde br\u00e5tt da hun uttalte at hun ville reservere seg, og hun synes det er p\u00e5fallende at det plutselig ikke skulle ansettes noen likevel i den aktuelle perioden. B\u00e5de A og den tillitsvalgte har uttalt at LiS-legene som allerede var ansatt ved avdelingen ble spurt om de \u00f8nsket at det skulle ansettes en person, men at de heller \u00f8nsket \u00e5 dekke opp ved \u00e5 jobbe ekstra i den korte perioden. B har uttalt at dette var bakgrunnen for beslutningen om \u00e5 la stillingen st\u00e5 ledig i den korte perioden. Ombudet kan ikke se at As p\u00e5stand st\u00f8ttes av omstendighetene eller opplysningene for \u00f8vrig n\u00e5r det gjelder det uutlyste vikariatet, og finner dermed ikke at det er grunn til \u00e5 tro at religion ble vektlagt ved beslutningen om ikke \u00e5 ansette noen.
          Stillingene utlyst i april (\u00e9n fast stilling, to vikariater)
          For stillingene som var utlyst i april, mener ombudet at det er grunn til \u00e5 tro at As syn p\u00e5 det \u00e5 utf\u00f8re aborter ble vektlagt. Ombudet viser til at A var rangert \u00f8verst p\u00e5 fortrinnslisten, det vil si at hun hadde minst tellende tjeneste igjen til spesialiteten. S\u00f8kerne som fikk tilbud om stillingene hadde, etter det ombudet kan se av rangeringslisten, seks (D) og ni (E) m\u00e5neder kortere avlagt tjeneste enn A.
          X sykehus m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at det at A p\u00e5 grunn av sin religi\u00f8se tilh\u00f8righet reserverer seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter ikke hadde betydning for avgj\u00f8relsen om hvem som skulle f\u00e5 tilbud om ansettelse i disse stillingene.
          Avdelingsleder, som foretok ansettelsene, har uttalt at hun vurderte s\u00f8kerne som fikk tilbud om stillingene som bedre kvalifisert og personlig egnet enn A. Hun har videre uttalt at de som ble ansatt allerede var ansatt i vikariater ved avdelingen, og at hun derfor valgte \u00e5 forlenge vikariatene.
          Ombudet legger derfor til grunn at A ikke ble vurdert som aktuell for stillingen. I og med at A var rangert \u00f8verst ved at hun hadde minst tellende tid igjen, mener ombudet at det ville v\u00e6rt naturlig \u00e5 sjekke hennes kvalifikasjoner. If\u00f8lge kvalifikasjonsprinsippet som gjelder for ansettelser i det offentlige skal den best kvalifiserte kandidaten ansettes. Ombudet mener at avdelingslederen, uten \u00e5 kalle inn A til et intervju eller kontakte referansene hennes, ikke hadde et forsvarlig grunnlag for \u00e5 vurdere As kvalifikasjoner og personlige egnethet. Det er ikke tilstrekkelig at hun kjente til A fra turnustjenesten de hadde sammen i 2002-2003. Ombudet er derfor kommet til at X sykehus ikke har klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at As religi\u00f8st begrunnede reservasjon mot abort ikke ble vektlagt negativt ved avgj\u00f8relsen om hvem som skulle f\u00e5 tilbud om ansettelse i de utlyste vikariatene. Det foreligger dermed i utgangspunktet brudd p\u00e5 diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.
          Ikke all forskjellsbehandling er ulovlig. Ombudet m\u00e5 ta stilling til om forskjellsbehandlingen p\u00e5 grunn av As religion var lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7. Vilk\u00e5rene er at forskjellsbehandlingen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og at den ikke var uforholdsmessig inngripende overfor A. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt.
          Ombudet legger til grunn at form\u00e5let om \u00e5 kunne ivareta driften er saklig, jf. ovenfor. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det av hensyn til driften av avdelingen var n\u00f8dvendig for X sykehus \u00e5 vektlegge det at A ville reservere seg dersom hun ble ansatt.
          Avdelingsleder B har opplyst om at \u00e9n lege ved avdelingen hadde reservert seg p\u00e5 tidspunktet da A s\u00f8kte. Videre har avdelingslederen uttalt at det ville v\u00e6re en vesentlig utfordring dersom fire av legene p\u00e5 avdelingen reserverte seg. Sykehuset har imidlertid ikke dokumentert at fire leger hadde reservert seg p\u00e5 dette tidspunktet, eller at situasjonen for \u00f8vrig var slik at en ansettelse av A ville g\u00e5 utover driften. Avdelingslederen har derimot uttalt at sykehuset etter at A s\u00f8kte hadde ansatt en overlegevikar som reserverte seg, og at hun har sluttet \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let etter at hun ble gjort oppmerksom p\u00e5 problemstillingen i forbindelse med saken hos ombudet. Dette st\u00f8tter ombudets syn om at det ikke var n\u00f8dvendig ut fra sykehusets drift \u00e5 vektlegge As reservasjon. Ombudet kan p\u00e5 denne bakgrunn ikke se at det var n\u00f8dvendig \u00e5 vektlegge det at A ville reservere seg for \u00e5 oppn\u00e5 det saklige form\u00e5let om forsvarlig drift.
          Det er etter dette ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 ta stilling til om det var uforholdsmessig inngripende overfor A \u00e5 vektlegge dette. Ombudet vil likevel bemerke at A er avhengig av \u00e5 kunne jobbe som LiS-lege ved en kvinneklinikk for \u00e5 f\u00e5 fullf\u00f8rt spesialiteten i kvinnesykdommer og f\u00f8dselshjelp, og at slik forskjellsbehandling vil kunne f\u00f8re til \u00f8konomiske og yrkesmessige konsekvenser for henne.
          Vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsen er etter dette ikke oppfylt, og forskjellsbehandlingen er dermed i strid med diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6.<\/p>\n

          Konklusjon<\/h3>\n

          X sykehus handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion, jf. diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6, overfor A i ansettelsesprosessen i mai 2014.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          Klageren, A, er utdannet lege. A \u00f8nsker \u00e5 bli spesialist i f\u00f8dselshjelp og kvinnesykdommer. Hun s\u00f8kte i 2015 p\u00e5 fem utlyste stillinger ved Kvinneklinikken p\u00e5 X sykehus. Avdelingslederen var kjent med As religi\u00f8se tilh\u00f8righet, og spurte A om hun kom til \u00e5 benytte seg av retten til \u00e5 reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep. A svarte bekreftende p\u00e5 dette. Hun fikk ikke tilbud om noen av stillingene hun s\u00f8kte p\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15152","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klageren, A, er utdannet lege. A \u00f8nsker \u00e5 bli spesialist i f\u00f8dselshjelp og kvinnesykdommer. Hun s\u00f8kte i 2015 p\u00e5 fem utlyste stillinger ved Kvinneklinikken p\u00e5 X sykehus. Avdelingslederen var kjent med As religi\u00f8se tilh\u00f8righet, og spurte A om hun kom til \u00e5 benytte seg av retten til \u00e5 reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep. A svarte bekreftende p\u00e5 dette. Hun fikk ikke tilbud om noen av stillingene hun s\u00f8kte p\u00e5.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"27 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/\",\"name\":\"14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter - Arkiv","og_description":"Klageren, A, er utdannet lege. A \u00f8nsker \u00e5 bli spesialist i f\u00f8dselshjelp og kvinnesykdommer. Hun s\u00f8kte i 2015 p\u00e5 fem utlyste stillinger ved Kvinneklinikken p\u00e5 X sykehus. Avdelingslederen var kjent med As religi\u00f8se tilh\u00f8righet, og spurte A om hun kom til \u00e5 benytte seg av retten til \u00e5 reservere seg mot \u00e5 utf\u00f8re abortinngrep. A svarte bekreftende p\u00e5 dette. Hun fikk ikke tilbud om noen av stillingene hun s\u00f8kte p\u00e5.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"27 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/","name":"14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14388\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/388 Lege ble diskriminert p\u00e5 grunn av religion i ansettelsesprosess fordi hun reserverte seg mot \u00e5 utf\u00f8re aborter"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15152"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15152\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15152"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15152"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}