{"id":15162,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/","title":{"rendered":"14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Norges Blindeforbund Hedmark klaget over at flere steder i Brumunddal sentrum ikke er tilgjengelige for personer med synshemning.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Etter at saken var klaget inn til ombudet gjorde Ringsaker kommune flere utbedringer. Partene var enige om at trappene ved Gudahl og Brio-butikken var i tr\u00e5d med kravene til universell utforming. Det partene var uenige om, var hvorvidt torgplassen og sitteamfiet rundt torgplassen var i tr\u00e5d med kravene til universell utforming.<\/span><\/p>\n

Blindeforbundet mente at det m\u00e5 monteres rekkverk rundt \u00f8verste del av sitteamfiet. Ombudet mener at byggteknisk forskrift ikke krever et rekkverk n\u00e5r niv\u00e5forskjellen er mindre enn 50 cm per trinn. Kommunens markering av niv\u00e5forskjellen tilfredsstiller de kravene til universell utforming som er stilt i byggteknisk forskrift.<\/p>\n

Blindeforbundet mente ogs\u00e5 at det m\u00e5 monteres h\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider av trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet. Ombudet mente at h\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider vil kunne medf\u00f8re vanskeligheter for personer med bevegelseshemming.<\/p>\n

Videre klaget Blindeforbundet over manglende markering av trappeneser og nederste og \u00f8verste del av trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet. Kommunen hadde ikke kommentert hvorfor trappene ikke var i tr\u00e5d med kravene i byggteknisk forskrift. Ombudet ga derfor Blindeforbundet medhold i denne delen av klagen.<\/p>\n

Blindeforbundet mente at gangveiene gjennom torgplassen m\u00e5tte merkes visuelt og holdes fri for m\u00f8blering. Ringsaker kommune mente at det ikke er \u00f8nskelig \u00e5 lede synshemmede gjennom torgplassen p\u00e5 grunn av variert m\u00f8blering i forbindelse med aktiviteter. Ombudet var enig med Blindeforbundet da torgplassen er et omr\u00e5de rettet mot allmennheten.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n
    \n
  1. Trappene ved Gudahl og Brio-butikken tilfredsstiller krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13, da kommunen har gjort utbedringer i form av \u00e5 etablere oppmerksomshetsfelt nedenfor trappene, taktile og visuelle farefelt p\u00e5 toppen av trappene og foretatt kontrastmerking av trappeneser.<\/li>\n
  2. Sitteamfiets \u00f8verste del tilfredsstiller krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13, da niv\u00e5forskjellen er markert visuelt og taktilt.<\/li>\n
  3. Ringsaker kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 p\u00e5 grunn av at gangsonene over torgplassen ikke er visuelt merket og brukes til m\u00f8blering.<\/li>\n
  4. Ringsaker kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 p\u00e5 grunn av at trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet ikke har visuelt og taktilt farefelt foran \u00f8verste trinn og kontrastmerking p\u00e5 trappeforkant p\u00e5 \u00f8vrige inntrinn.<\/li>\n<\/ol>\n
      \n
    • Saksnummer: 14\/1165 <\/strong><\/li>\n
    • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 <\/strong><\/li>\n
    • Dato for uttalelse: 29. mai 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

      OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

      Sakens bakgrunn<\/h2>\n

      Brumunddal er en by i Ringsaker kommune. Blinderforbundet klager over flere fysiske l\u00f8sninger ved utearealene i Brumunddal sentrum.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      Blindeforbundet:<\/h3>\n

      Blindeforbundet anf\u00f8rer at to trappeomr\u00e5der i Brumunddal sentrum ikke er universelt utformet. Disse ble anlagt i 2011 og er meget farlige \u00e5 ferdes i for publikum. Blindeforbundet h\u00f8rer stadig om uhell og nesten-uhell i trappeomr\u00e5dene, b\u00e5de fra synshemmede og andre.<\/p>\n

      Blindeforbundet klaget opprinnelig p\u00e5 f\u00f8lgende forhold ved trappene ved Gudahl og Briobutikken.<\/p>\n

        \n
      • trappene mangler taktile oppmerksomshetsfelt nedenfor trappene<\/li>\n
      • trappene mangler taktile og visuelle farefelt p\u00e5 toppen av trappene<\/li>\n
      • trappeneser er ikke markert<\/li>\n
      • trinn er ikke like h\u00f8ye og like brede<\/li>\n<\/ul>\n

        Blindeforbundet er enig med Ringsaker kommune om at trappeomr\u00e5dene ved Gudahl og Briobutikken, etter utbedring, oppfyller krav i TEK97 og TEK10 og endelig har blitt gjort trygge \u00e5 ferdes i for kommunens innbyggere. Blindeforbundet bemerker likevel at til tross for at Blindeforbundet ikke anbefalte knapper og marsipanbr\u00f8d p\u00e5 farefelt og oppmerksomhetsfelt, har kommunen benyttet disse materialene. Materialene er ikke godt egnet utend\u00f8rs og \u00bc av marsipanbr\u00f8dene ved Briobutikken er blitt borte etter kun to m\u00e5neder.<\/p>\n

        I tillegg er det anlagt nye trappeomr\u00e5der og trapper i sentrum som er feil utf\u00f8rt. Blindeforbundet klager p\u00e5 f\u00f8lgende forhold ved de nye trappeomr\u00e5dene:<\/p>\n

          \n
        • Trapper, kanter og niv\u00e5forskjeller som mangler oppmerksomhets \u2013 og varselfelt<\/li>\n
        • Trapper, kanter og niv\u00e5forskjeller som er feilmerkede<\/li>\n
        • Mangel p\u00e5 rekkverk<\/li>\n<\/ul>\n

          Blindeforbundet er sterkt uenig i Ringsaker kommunes konklusjon om at bankplassen er gjort universelt utformet. Det er store niv\u00e5forskjeller p\u00e5 trappetrinnene. Blindeforbundet har m\u00e5lt trinnene og h\u00f8yeste niv\u00e5forskjell er p\u00e5 48,5 cm. Det er regelmessig ferdsel p\u00e5 Elvepromenaden og amfiet b\u00f8r derfor sikres p\u00e5 toppen. Det kan ikke v\u00e6re tvil om at dette er et uteareal for allmennheten som m\u00e5 utformes slik at brukerne trygt kan oppholde seg i det fri, jf. TEK97 \u00a7 7-42. Amfiet kunne ogs\u00e5 lett oppgraderes til TEK10. Blindeforbundet viser til Regjeringens visjon om et universelt utformet Norge innen 2025 og Handlingsplan for universell utforming og \u00f8kt tilgjengelighet av mai 2009.<\/p>\n

          Videre klager Blindeforbundet p\u00e5 at trappene ikke har taktilte farefelt foran \u00f8verste trinn. Det er anlagt et felt med striper som egentlig er et oppmerksomhetsfelt, ikke et farefelt. Disse er ogs\u00e5 montert i feil avstand til trapp og har feil bredde.<\/p>\n

          Brosteinrekken som kommunen \u00f8nsker skal ha en funksjon som ledelinje fungerer ikke som en ledelinje i praksis. Brosteinrekka p\u00e5 toppen av amfiet har fem lyktestolper plassert jevnt fordelt i rekka. En ledelinje kan heller ikke g\u00e5 p\u00e5 kanten av et farlig omr\u00e5de. Ledelinjer m\u00e5 v\u00e6re riktig utformet og riktig plassert. Hvis ikke, utgj\u00f8r de en fare for de som ferdes der og gir en falsk trygghet. Blindeforbundet viser til at ogs\u00e5 blinde og svaksynte m\u00e5 ha mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 torget og ta del i de aktiviteter som foreg\u00e5r der. Det er ikke i tr\u00e5d med standarden universell utforming at denne gruppen ekskluderes fra torget. Gangsonene over torget har liten fargekontrast. I desember 2014 var det plassert 15 boder p\u00e5 torget. En bod og en b\u00e5lpanne var plassert i gangsonene. M\u00f8blering i gangsonene m\u00e5 unng\u00e5s.<\/p>\n

          Blindeforbundet er uenig i at det skal legges farefelt inntil de sorte hellene p\u00e5 h\u00f8yre side av torget fordi farefelt vil indikere at dette er en trapp. F\u00f8rerhunder vil ikke kunne skille mellom h\u00f8ye og lave trinn og vil lede den blinde rett ut i amfiet i stedet for trappa.<\/p>\n

          Det er videre niv\u00e5forskjeller p\u00e5 andre siden av gangvegen\/stigningen og disse m\u00e5 ogs\u00e5 merkes.<\/p>\n

          Det er ikke tilfredsstillende med varselfelt og fargekontraster for \u00e5 beskytte folk mot fallskader. Om vinteren er alt hvitt, ogs\u00e5 de sorte granitthellene. Hele amfiet m\u00e5 derfor sikres med rekkverk og alle kanter og niv\u00e5forskjeller m\u00e5 merkes med kontrastfarge. Blindeforbundet bemerker at kommunen mente at trappeomr\u00e5dene ved Gudahl og Briobutikken var sitteamfier, men snudde i ettertid og tilpasset omr\u00e5dene til universell utforming. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 gj\u00f8res med amfiet p\u00e5 torget. Det b\u00f8r v\u00e6re enhetlig koding p\u00e5 et s\u00e5 lite omr\u00e5de som Brumunddal sentrum. Folk flest oppfatter ogs\u00e5 amfiet p\u00e5 torget som trapper. Blindeforbundet har foresl\u00e5tt montering av tunge, store blomsterkasser eller rekkverk som kan skrus av i forbindelse med en forestilling. Blindeforbundet stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan kommunen kan bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 fylle p\u00e5 og fjerne grus for \u00e5 lage sk\u00f8ytebane og ikke p\u00e5 demontering av rekkverk\/blomsterkasser en eller to ganger i \u00e5ret da scenen brukes til forestilling.<\/p>\n

          Blindeforbundet viser ogs\u00e5 til at det m\u00e5 monteres rekkverk p\u00e5 begge sider i begge trapper fra torget\/m\u00f8bleringssonen og opp til scenen\/bakeribygget. Der mangler det rekkverk p\u00e5 begge sider. Rampe og trapp i det nord\u00f8stlige hj\u00f8rnet p\u00e5 torget er ikke hovedatkomst til bakeribygget.<\/p>\n

          Ringsaker kommune:<\/h3>\n

          Etter henvendelse fra Blindeforbundet, har kommunen utbedret trappeomr\u00e5dene ved Gudahl og Briobutikken. Trappeomr\u00e5dene ble prosjektert og bygget i 2009 etter byggteknisk forskrift av 1997 (TEK97). Kommunen sl\u00e5r fast at trappeomr\u00e5det ved Gudahl og trappeomr\u00e5det ved Briobutikken oppfyller kravene i b\u00e5de Tek97 og TEK10 med hensyn til taktil og visuell merking og h\u00e5ndlister\/rekkverk.<\/p>\n

          Torget og bankplassen er prosjektert i 2013 og bygget etter byggteknisk forskrift av 2010 (TEK10). Omr\u00e5det best\u00e5r av et amfi i halvsirkel med sittetribune i stein. Amfiet omkranser en plass som er belagt med brostein og er tenkt benyttet som scene. Langs \u00f8verste niv\u00e5 av amfiet g\u00e5r elvepromenaden langs elva Brumundal. Gjennom amfiet er det etablert tre smale trapper med en h\u00e5ndlist p\u00e5 en side. Det er ogs\u00e5 atkomst til \u00f8vre del av amfiet fra begge sider via trinnl\u00f8s gangveg fra gateplan. Amfiet og plassen er ikke byggverk i TEK97s forstand. Amfiet og plassen skal derfor kun oppfylle det generelle sikkerhetskravet til utearealer gitt i TEK97 \u00a7 7-42.<\/p>\n

          N\u00e5r det gjelder sikring og merking av amfiets \u00f8verste niv\u00e5, vil Ringsaker kommune fjerne de taktile farefeltene langs amfiet fra vegkrysset til trappen og foran trappens \u00f8verste trinn og erstatte disse med brostein. Denne utbedringen vil lede synshemmede fra gangfeltet til promenaden og amfiet. Stripen med brostein vil utgj\u00f8re en taktil og visuell avgrensing som varsler om niv\u00e5forskjellen mot amfiet og fungere som ledelinje p\u00e5 elvepromenaden mot amfiet. P\u00e5 andre siden mot elven er det montert rekkverk. Hverken TEK97 eller TEK10 stiller krav til rekkverk langs sitteamfi. Rekkverk vil ikke bli montert da det ville hindre atkomst til sitteplassene i amfiet. Det kan tenkes andre l\u00f8sninger enn rekkverk og varselfelt for \u00e5 indikere niv\u00e5forskjellen, for eksempel forh\u00f8yet kantstein. En slik l\u00f8sning vil medf\u00f8re snublefare for alle brukere, og er vurdert \u00e5 utgj\u00f8re en st\u00f8rre risiko for skader enn den valgte l\u00f8sningen med varselfelt.<\/p>\n

          Sitteamfiet p\u00e5 torget og p\u00e5 bankplassen er vurdert ut fra sitteamfiets form\u00e5l og med hensyn til tilgjengelighet for alle grupper, herunder funksjonsfriske, svaksynte\/blinde og mennesker med bevegelseshemming. L\u00f8sningen som er valgt er vurdert \u00e5 v\u00e6re den som gir best tilgjengelighet, uten at dette g\u00e5r ut over sikkerheten til noen gruppe.<\/p>\n

          N\u00e5r det gjelder trappene i amfiet, vil Ringsaker kommune etablere taktil oppmerksomhetsfelt inntil nederste trinn. Det er h\u00e5ndlist p\u00e5 den ene siden av trappene. Det vil ikke bli etablert h\u00e5ndlister p\u00e5 den andre siden av trappel\u00f8pene da det vil vanskeliggj\u00f8re atkomsten til amfiets mellomniv\u00e5er.<\/p>\n

          For \u00e5 lette ferdselen for mennesker uten funksjonshemning som \u00f8nsker \u00e5 krysse torget diagonalt, er det lagt ned snarveier av gatestein med saget topp og slettere overflate. Snarveiene leder blant annet til gangtrinnene i sitteamfiet. Kontrasten mellom gatesteinene er likevel liten og utgj\u00f8r derfor ikke et m\u00f8nster som gir villedende informasjon.<\/p>\n

          Torget som helhet er universelt utformet i henhold til reglene i plan og bygningsloven og TEK 10. Selve torgplassen, omtalt som m\u00f8bleringssone, er ca 250 kvadratmeter. Plassen har som form\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en aktivitetssone for vekslende aktiviteter og arrangementer for allmenheten gjennom hele \u00e5ret. P\u00e5 torget arrangeres det ukentlige aktiviteter. Hver helg er det kulturelle innslag og\/eller aktiviteter der. Hensikten med disse aktivitetene er \u00e5 skape et rom og en anledning for gode felles opplevelser i bymilj\u00f8et for alle som oppholder seg der. Aktivitetene varierer fra marked til sk\u00f8ytebane, fra is-skulpturpark til konsertarena. Med en slik variasjon i aktiviteter synes det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 m\u00f8blere torget fast. Vedlagt f\u00f8lger diverse fotografier som viser eksempler p\u00e5 aktivitet p\u00e5 torget. Da de ulike aktivitetene fordrer ulik m\u00f8blering er ikke torgplassen definert som gangsone og universelt utformet for dette form\u00e5let.<\/p>\n

          Oppsummert vil Ringsaker kommune foreta f\u00f8lgende utbedringer p\u00e5 torget: – h\u00e5ndlister p\u00e5 trapp og rampe i torgets nord\u00f8stlige hj\u00f8rne – varselfelt i begge ender av rampen vil bli fjernet og erstattet med smal granittlist – varselfelt i begge ender av stigende gangsone vil bli fjernet og erstattet med smal granittlist – det vil bli etablert taktilt og visuelt varselfelt innenfor \u00f8verste trinn av sitteamfi mot det stigende gangfeltet<\/p>\n

          I f\u00f8lge kommunen vil utbedringene utf\u00f8res s\u00e5 snart som mulig. Materialene er bestilt, men det forventes en lengre leveringstid p\u00e5 enkelte av disse. Arbeidene er forventet ferdigstilt i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2015.<\/p>\n

          Rettslig grunnlag<\/h2>\n

          Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

          Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

          Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 tredje ledd p\u00e5legger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd p\u00e5 plikten til universell utforming etter \u00a7 13 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

          Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. \u00a7 13 andre ledd.<\/p>\n

          Plikten til universell utforming rekker s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. \u00a7 13 tredje ledd f\u00f8rste punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen m\u00e5tte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medf\u00f8rer. Det f\u00f8lger av loven at det s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.<\/p>\n

          Brudd p\u00e5 plikten til universell utforming regnes som diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n

          Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30 andre ledd bokstav b).<\/p>\n

          Ombudets vurdering<\/h2>\n

          Ombudet vil innledningsvis sl\u00e5 fast at Brumunddal sentrum er et omr\u00e5de som er rettet mot allmennheten. Dette omfatter blant annet trapper i uteareal, torgplassen og sitteamfiet. Ringsaker kommune har plikt til \u00e5 tilrettelegge Brumunddal sentrum p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til uteomr\u00e5dene.<\/p>\n

          Ombudet tar ikke stilling til om Brumunddal sentrum som s\u00e5dan er universelt utformet. Ombudet tar kun stilling til om trappeomr\u00e5dene ved Gudahl og Brio-butikken, torgplassen og sitteamfiet er universelt utformet.<\/p>\n

          Er trappeomr\u00e5dene ved Gudahl og Brio-butikken universelt utformet?<\/h3>\n

          Blindeforbundet klaget p\u00e5 at trappene mangler b\u00e5de taktile oppmerksomhetsfelt nedenfor trappene, og taktile og visuelle farefelt p\u00e5 toppen av trappene. Blindeforbundet klager ogs\u00e5 p\u00e5 at trappeneser ikke er markert og at trinnene ikke er like h\u00f8ye og brede.<\/p>\n

          Byggteknisk forskrift \u00a7 8-10(1) bestemmer at trapp i uteareal skal v\u00e6re lett og sikker \u00e5 g\u00e5 i. Trapp i uteareal med krav om universell utforming skal i tillegg ha rekkverk med h\u00e5ndlist p\u00e5 begge sider som f\u00f8lger hele trappel\u00f8pet og avsluttes etter f\u00f8rste og siste trinn med avrundet kant, jf. \u00a7 8-10(2)(b), og taktilt og visuelt farefelt foran \u00f8verste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkering p\u00e5 trappeforkant p\u00e5 \u00f8vrige inntrinn, jf. \u00a7 8-10(2)(c).<\/p>\n

          Etter at saken ble innklaget, har Ringsaker kommune gjort utbedringer. Partene er n\u00e5 enige om at trappeomr\u00e5dene er universelt utformet. Blindeforbundet bemerker likevel at til tross for at Blindeforbundet ikke anbefalte knapper og marsipanbr\u00f8d p\u00e5 farefelt og oppmerksomhetsfelt, har kommunen benyttet disse materialene. Materialene er ikke godt egnet utend\u00f8rs og \u00bc av marsipanbr\u00f8dene ved Briobutikken er blitt borte etter kun to m\u00e5neder.<\/p>\n

          P\u00e5 bakgrunn av de foretatte utbedringer finner ombudet \u00e5 legge til grunn at kravet til universell utforming er oppfylt p\u00e5 dette punkt. Ombudet oppfordrer imidlertid Ringsaker kommune til \u00e5 vedlikeholde farefelt og oppmerksomhetsfelt, herunder s\u00f8rge for at det settes p\u00e5 nye elementer dersom noen l\u00f8sner.<\/p>\n

          Er torgplassen universelt utformet?<\/h3>\n

          Det neste ombudet skal ta stilling til er om torgplassen i Brumunddal sentrum tilfredsstiller kravet til universell utforming.<\/p>\n

          Det er uenighet om det kan stilles krav til universell utforming av gangsonene over torget. Kommunen mener at de etablerte gangsonene over torget er snarveier for ikke-funksjonshemmede. Blindeforbundet mener p\u00e5 sin side at torget er rettet mot allmennheten og mener derfor at gangsonene m\u00e5 ha bedre kontrastmerking. Blindeforbundet viser til at m\u00f8nsteret i gategrunnen p\u00e5 torget ikke har tydelig avgrenset gangsone eller n\u00f8dvendig ledelinje.<\/p>\n

          Byggteknisk forskrift \u00a7 8-2(1) bestemmer at uteareal for allmennheten skal v\u00e6re universelt utformet. Byggteknisk forskrift \u00a7 8-5 angir generelle krav til gangatkomst og ganglinjer i uteareal. \u00a7 8-5(2) bestemmer at sentrale ganglinjer som g\u00e5r over torg skal ha tydelig avgrenset gangsone eller n\u00f8dvendig ledelinje. Det er ikke krav til universell utforming av uteareal som etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse, jf. byggteknisk forskrift \u00a7 8-2(2).<\/p>\n

          Kommunen anf\u00f8rer at torget ikke er egnet for blinde og svaksynte. I veiledning til TEK10 \u00a7 8-2(2) fra Direktoratet for Byggkvalitet nevnes klatrevegg, fotballbane, ballbinge som eksempler p\u00e5 uteoppholdsareal som er uegnet for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg nevnes atkomstvei til et uteoppholdsareal for et byggverk for publikum: \u00abEt uteomr\u00e5de som vil bli dominert av atkomstveier for \u00e5 oppfylle kravene om stigningsforhold, vil v\u00e6re uhensiktsmessig for allmennheten generelt. Det samme gjelder dersom terrenginngrep vil \u00f8delegge hele utearealet.\u00bb<\/p>\n

          Torget i Brumunddal sentrum synes ikke \u00e5 v\u00e6re et uteoppholdsareal som er uegnet for personer med nedsatt funksjonsevne i forskriftens forstand. Merking av gangveiene vil heller ikke \u00ab\u00f8delegge hele utearealet\u00bb. De ulike aktivitetene kan fortsatt gjennomf\u00f8res selv om gangsonene merkes og holdes fri for m\u00f8blering. Ombudet mener derfor at byggteknisk forskrift stiller krav til universell utforming av torgplassen.<\/p>\n

          P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at gangsonene over torgplassen i Brumunddal sentrum ikke er universelt utformet.<\/p>\n

          Vil krav om universell utforming av torgplassen inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde?<\/h3>\n

          Ombudet m\u00e5 deretter vurdere om Ringsaker kommune har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medf\u00f8rer at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming av torgplassen. Det er Ringsaker kommune som har bevisbyrden for at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gj\u00f8re torgplassen universelt utformet, jf. bevisbyrdebestemmelsen i \u00a7 30. I vurderingen av om utbedring vil v\u00e6re uforholdsmessig, ser ombudet hen til form\u00e5let med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som blant annet er \u00e5 bygge ned samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes (\u00a7 1).<\/p>\n

          Ringsaker kommune har vist til at det vil v\u00e6re en fare for sikkerheten til personer med synshemning dersom de blir ledet inn i torgplassen. Det er mange aktiviteter som finner sted p\u00e5 torgplassen, og m\u00f8bleringen varierer fra gang til gang. Blindeforbundet har p\u00e5 sin side anf\u00f8rt at kommunen kunne ha stilt krav til at gangsonene m\u00e5 v\u00e6re en m\u00f8bleringsfri sone.<\/p>\n

          Ombudet mener at Ringsaker kommune ikke har sannsynliggjort at universell utforming av torgplassen vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde. Selv om det ikke er mulig \u00e5 ha faste m\u00f8bleringssoner p\u00e5 torgplassen, mener ombudet at det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 sikre at gangsonen over torgplassen holdes fri for m\u00f8blering.<\/p>\n

          Det fremg\u00e5r av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at det b\u00f8r vises tilbakeholdenhet med \u00e5 akseptere overbeskyttende holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne som saklige, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007 2008) side 107. Det p\u00e5pekes at ogs\u00e5 mennesker med nedsatt funksjonsevne i utgangspunktet m\u00e5 kunne velge \u00e5 utsette seg for ulike typer risiko, p\u00e5 samme m\u00e5te som andre. I ombudets sak 12\/1347, ble en person med synshemning nektet adgang p\u00e5 et utested. Utestedet anf\u00f8rte at personen ble nektet adgang p\u00e5 grunn av at hans egen sikkerhet kunne st\u00e5 i fare i et lokale med s\u00e5 uoversiktlige omgivelser. Ombudet aksepterte ikke denne begrunnelsen som saklig og oppfordret utestedet til \u00e5 vurdere andre tiltak for \u00e5 ivareta hensynet til gjestenes sikkerhet.<\/p>\n

          Som i ovennevnte sak 12\/1347, mener ombudet at bevegelsesfriheten og livsutfoldelsen til personer med nedsatt funksjonsevne i Brumunddal ikke kan begrenses av hensyn til deres egen sikkerhet.<\/p>\n

          Ringsaker kommune har ikke dokumentert hvorfor det vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gj\u00f8re gangsonene tydelig avgrenset visuelt. Ombudet legger derfor til grunn at det ikke er sannsynliggjort at utbedring av gangsonene vil v\u00e6re et uforholdsmessig krav.<\/p>\n

          P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at Ringsaker kommune ikke har sannsynliggjort at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gj\u00f8re gangsonene tydelig avgrenset visuelt og holde de fri fra m\u00f8blering slik at ogs\u00e5 personer med synshemning kan benytte torgplassen.<\/p>\n

          Er sitteamfiet universelt utformet?<\/h3>\n

          Ombudet skal ta stilling til om sitteamfiet i Brumunddal sentrum tilfredsstiller kravet til universell utforming. Ombudet vil f\u00f8rst vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let om sikring av sitteamfiets \u00f8verste del, og deretter sp\u00f8rsm\u00e5l om rekkverk og merking av trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet.<\/p>\n

          Sikring av sitteamfiets \u00f8verste del<\/h3>\n

          Det er uenighet om hvilke krav det skal stilles til sikring av sitteamfiet p\u00e5 torget. Blindeforbundet mener at det m\u00e5 etableres rekkverk eller tilsvarende tiltak p\u00e5 toppen av amfiet. Ringsaker kommune mener p\u00e5 sin side at byggteknisk forskrift ikke stiller krav til rekkverk for sikring av et sitteamfi.<\/p>\n

          Ringsaker kommune har bestemt \u00e5 fjerne de taktile farefeltene langs amfiet fra vegkrysset til trappen og foran trappens \u00f8verste trinn og erstatte disse med brostein. Kommunen mener at stripen med brostein vil utgj\u00f8re en taktil og visuell avgrensing som varsler om niv\u00e5forskjellen mot amfiet og fungere som ledelinje p\u00e5 elvepromenaden mot amfiet.<\/p>\n

          Byggteknisk forskrift \u00a7 8-4(1) bestemmer at uteoppholdsareal skal etter sin funksjon v\u00e6re egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper. Forskriftens \u00a7 8-4(3) bestemmer at uteoppholdsareal skal utformes slik at fare for personer unng\u00e5s. Niv\u00e5forskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges. For uteoppholdsareal med krav om universell utforming gjelder i tillegg et krav om at opparbeidet utend\u00f8rs niv\u00e5forskjell skal v\u00e6re sikret og\/eller merket visuelt og taktilt, jf. \u00a7 8-4(5)(b).<\/p>\n

          I Direktoratet for byggkvalitet sin veiledning til bestemmelsen, st\u00e5r det f\u00f8lgende:<\/p>\n

          Faremomenter som trafikk, sammenst\u00f8t og fall m\u00e5 vurderes med hensyn til sikringstiltak. Der uteoppholdsareal ligger inntil h\u00f8ydeforskjeller som ved opphold eller lek kan utgj\u00f8re fare, er sikring n\u00f8dvendig. Type sikringstiltak vil v\u00e6re avhengig av h\u00f8ydeforskjell og underlag.<\/p>\n

          P\u00e5 torg og plasser der det anlegges trinn og niv\u00e5forskjeller m\u00e5 disse merkes. Niv\u00e5forskjeller mellom terrasser eller gateniv\u00e5 m\u00e5 sikres mot fall, enten ved at man blir gjort oppmerksom p\u00e5 niv\u00e5forskjellen ved markering eller ved at det sikres med rekkverk.<\/p>\n

            \n
          1. Niv\u00e5forskjeller som kan utgj\u00f8re fare m\u00e5 sikres.<\/li>\n
          2. Niv\u00e5forskjell p\u00e5 mer enn 0,5 m og der det er hardt underlag, m\u00e5 sikres med rekkverk eller liknende slik at fall forebygges.<\/li>\n
          3. Kant mot niv\u00e5forskjell og trinn m\u00e5 merkes taktilt og visuelt.<\/li>\n<\/ol>\n

            Blindeforbundet har lagt frem m\u00e5lene p\u00e5 niv\u00e5forskjellene p\u00e5 trinnene. Niv\u00e5forskjellene er ikke p\u00e5 mer enn 0,5 meter per trinn. Ombudet har v\u00e6rt i kontakt med Direktoratet for byggkvalitet som opplyser at veilederen sikter til niv\u00e5forskjell per trinn, ikke den totale niv\u00e5forskjellen. Forskriften krever alts\u00e5 ikke at det monteres rekkverk eller liknende foran \u00f8verste del av sitteamfiet. Forskriften krever imidlertid at niv\u00e5forskjellen markeres visuelt og taktilt.<\/p>\n

            Ombudet mener at stripen med brostein som kommunen viser til at vil utgj\u00f8re en taktil og visuell avgrensing som varsler om niv\u00e5forskjellen mot amfiet og fungere som ledelinje p\u00e5 elvepromenaden mot amfiet, er tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille forskriftens krav til sikring.<\/p>\n

            P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at sitteamfiets \u00f8verste del tilfredsstiller kravene til universell utforming.<\/p>\n

            Er trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet universelt utformet?<\/h3>\n

            Blindeforbundet har ogs\u00e5 klaget over flere forhold ved de tre smale trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet. Blindeforbundet klager over at det ikke er rekkverk med h\u00e5ndlist p\u00e5 begge sider, at det ikke er samme h\u00f8yde p\u00e5 opptrinn, synlig kontrastmerking p\u00e5 trappeforkant p\u00e5 inntrinn, taktilt og visuelt farefelt p\u00e5 \u00f8verste trinn og at det ikke er oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn.<\/p>\n

            Ringsaker kommune viser til at de vil ikke etablere h\u00e5ndlister p\u00e5 andre siden av trappel\u00f8pene da det vil vanskeliggj\u00f8re atkomsten til amfiets mellomniv\u00e5er. Det Ringsaker kommune vil gj\u00f8re for \u00e5 bedre tilgjengeligheten i trappene, er \u00e5 etablere taktil oppmerksomhetsfelt inntil nederste trinn. I tillegg skal brosteinene langs toppen av amfiet fungere som et farefelt, se over.<\/p>\n

            Byggteknisk forskrift \u00a7 8-10(1) bestemmer at trapp i uteareal skal v\u00e6re lett og sikker \u00e5 g\u00e5 i. Trapp i uteareal med krav om universell utforming skal i tillegg ha rekkverk med h\u00e5ndlist p\u00e5 begge sider som f\u00f8lger hele trappel\u00f8pet og avsluttes etter f\u00f8rste og siste trinn med avrundet kant, jf. \u00a7 8-10(2)(b), og taktilt og visuelt farefelt foran \u00f8verste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkering p\u00e5 trappeforkant p\u00e5 \u00f8vrige inntrinn, jf. \u00a7 8-10(2)(c).<\/p>\n

            I tillegg til at trappene har kun rekkverk med h\u00e5ndlist p\u00e5 den ene siden, har ikke trappene taktilt og visuelt farefelt foran \u00f8verste trinn, og heller ikke kontrastmerking p\u00e5 trappeforkant p\u00e5 \u00f8vrige inntrinn. Ombudet mener at brosteinene langs toppen av amfiet ikke tilfredsstiller forskriftens krav til farefelt.<\/p>\n

            P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at trappene ikke er universelt utformet ved at det ikke er h\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider av trappene, ikke er taktilt og visuelt farefelt foran \u00f8verste trinn, og heller ikke kontrastmerking p\u00e5 trappeforkant p\u00e5 \u00f8vrige inntrinn.<\/p>\n

            Vil krav om universell utforming av trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet v\u00e6re uforholdsmessig?<\/h3>\n

            Ombudet m\u00e5 deretter vurdere om Ringsaker kommune har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medf\u00f8rer at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming av trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet. Det er Ringsaker kommune som har bevisbyrden for at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gj\u00f8re sitteamfiet universelt utformet.<\/p>\n

            Ombudet vil i det f\u00f8lgende dele opp vurderingen i sp\u00f8rsm\u00e5let om h\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider av trappene vil v\u00e6re uforholdsmessig og sp\u00f8rsm\u00e5let om visuell og taktil merking av trappene vil v\u00e6re uforholdsmessig.<\/p>\n

            H\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider av trappene<\/h3>\n

            Personer med synshemning har behov for at det g\u00e5r h\u00e5ndlister langs begge sider av trappene som g\u00e5r gjennom amfiet. Ringsaker kommune har p\u00e5 sin side vist til at sitteamfiet er konstruert slik at det ivaretar tilgjengelighet for alle grupper, herunder funksjonsfriske, svaksynte\/blinde og mennesker med bevegelseshemming.<\/p>\n

            Ombudet mener at et krav om h\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider av trappen vil i dette tilfellet v\u00e6re uforholdsmessig. Dersom det etableres h\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider av trappen, vil det vanskeliggj\u00f8re fremkommeligheten for personer med bevegelseshemning betraktelig. H\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider kan stenge store deler av sitteamfiet for personer som har vanskeligheter med \u00e5 g\u00e5 opp de h\u00f8ye trinnene. Dette vil ikke v\u00e6re i tr\u00e5d med lovens form\u00e5l om \u00e5 hindre bygging av nye samfunnsskapte barrierer. Det fremg\u00e5r av dtl. \u00a7 13 annet ledd at med universell utforming menes at virksomhetens funksjons skal benyttes av flest mulig. Ombudet m\u00e5 ta hensyn til de ulike funksjonskrav til ulike brukergrupper. Hensynet til optimal sikring av trappene for personer med synshemning m\u00e5 i dette tilfelle vike for hensynet til fremkommelighet for personer med bevegelseshemning.<\/p>\n

            P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at krav til h\u00e5ndlister p\u00e5 begge sider av trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde.<\/p>\n

            Visuell og taktil merking av trappene<\/h3>\n

            Ringsaker kommune har ikke kommentert hvorfor det ikke kan etableres varselfelt foran trappenes \u00f8verste trinn og hvorfor trappenes inntrinn ikke kan merkes med kontraster. Kommunen har dermed ikke sannsynliggjort at disse tiltakene vil v\u00e6re uforholdsmessige.<\/p>\n

            P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at krav til visuell og taktil merking av trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet ikke vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde.<\/p>\n

            Konklusjon<\/h2>\n
              \n
            1. Trappene ved Gudahl og Brio-butikken tilfredsstiller krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13, da kommunen har gjort utbedringer i form av \u00e5 etablere oppmerksomshetsfelt nedenfor trappene, taktile og visuelle farefelt p\u00e5 toppen av trappene og foretatt kontrastmerking av trappeneser.<\/li>\n
            2. Sitteamfiets \u00f8verste del tilfredsstiller krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13, da niv\u00e5forskjellen er markert visuelt og taktilt.<\/li>\n
            3. Ringsaker kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 p\u00e5 grunn av at gangsonene over torgplassen ikke er visuelt merket og brukes til m\u00f8blering.<\/li>\n
            4. Ringsaker kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 p\u00e5 grunn av at trappene som g\u00e5r gjennom sitteamfiet ikke har visuelt og taktilt farefelt foran \u00f8verste trinn og kontrastmerking p\u00e5 trappeforkant p\u00e5 \u00f8vrige inntrinn.<\/li>\n<\/ol>\n

              ***<\/p>\n

              Dersom Ringsaker kommune ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere \u00e5 bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd p\u00e5 plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 7. Nemnda har ogs\u00e5 kompetanse til \u00e5 p\u00e5legge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Ringsaker kommune ikke f\u00f8lger et p\u00e5legg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til \u00e5 ilegge en l\u00f8pende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              Norges Blindeforbund Hedmark klaget over at flere steder i Brumunddal sentrum ikke er tilgjengelige for personer med synshemning.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15162","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Norges Blindeforbund Hedmark klaget over at flere steder i Brumunddal sentrum ikke er tilgjengelige for personer med synshemning.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/\",\"name\":\"14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum - Arkiv","og_description":"Norges Blindeforbund Hedmark klaget over at flere steder i Brumunddal sentrum ikke er tilgjengelige for personer med synshemning.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/","name":"14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141165-sporsmal-om-universell-utforming-av-brumunddal-sentrum\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1165: Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Brumunddal sentrum"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15162"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15162\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15162"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15162"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}