{"id":15176,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/","title":{"rendered":"12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nGa brukstillatelse, diskriminerte ikke
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Kommune diskriminerte ikke ved \u00e5 gi brukstillatelse til en bolig for person med nedsatt funksjonsevne.<\/strong><\/p>\n<\/section>\n

\n

A hevdet at B kommune hadde handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da det ga midlertidig brukstillatelse til Cs bolig n\u00e5r r\u00f8mningsveien i andre etasje ikke var tilstrekkelig og uteomr\u00e5dene ikke var universelt utformet.<\/p>\n

Ombudet kunne ikke se at det var fremlagt opplysninger om at Cs bolig var oppf\u00f8rt i strid med krav som f\u00f8lger av plan- og bygningsloven med forskrifter. N\u00e5r det gjaldt r\u00f8mningsforholdene hadde Sintef utarbeidet en rapport der Sintef konkluderte med at boligen tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og veiledningen til forskriften. P\u00e5 bakgrunn av denne rapporten hadde brannsjefen i B konkludert med at r\u00f8mningsforholdene i andre etasje utgj\u00f8r en akseptabel risiko. Dette var en faglig vurdering ombudet ikke hadde kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

B handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 \u00a7 4 ved \u00e5 godkjenne bygges\u00f8knad og innvilge midlertidig brukstillatelse for boligen til C.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 12\/910<\/b><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 \u00a7 4<\/b><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 17. desember 2014<\/b><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Fremstillingen av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 de opplysningene som er kommet frem under saksbehandlingen og som ombudet anser som relevant for sin vurdering.<\/p>\n

    A er bestefaren til C. C er 12 \u00e5r gammel og har en betydelig nedsatt funksjonsevne som f\u00f8lge av en hjerneskade. C fikk en forsikringsutbetaling fra Norsk Pasientskadeerstatning p\u00e5 6,8 millioner som ble forvaltet av D. Fylkesmannen og Justisdepartementet godkjente bruk av midlene til bygging av ny bolig med en leilighet til d\u00f8gnbasert avlastning. Det ble inng\u00e5tt en kontrakt med X i 2004 om bygging av en bolig tilpasset Cs nedsatte funksjonsevne. C sto oppf\u00f8rt som byggherre. Ergoterapeut i B deltok i planlegging og tilrettelegging blant annet med s\u00f8knader til Hjelpemiddelsentralen, som har finansiert heisen mellom f\u00f8rste og andre etasje.<\/p>\n

    C har tilrettelagt soverom og bad i f\u00f8rste etasje. Dette er en avlastningsleilighet med kommunal betjening for \u00e5 avlaste familien og for \u00e5 kunne trene opp funksjonsevnen hennes. \u00c5tte kommunalt ansatte jobber for C med opptrening, avlastning og \u00f8vrig praktisk bistand. To kommunalt ansatte er alltid til stede. Det er bygget et rom i tilknytning til soverommet der foreldrene kan sove n\u00e5r nattevakt fra kommunen ikke er til stede. I f\u00f8rste etasje er det ogs\u00e5 tilrettelagt kj\u00f8kken, stue og teknisk rom. I andre etasje er det tre soverom, bad og loftstue. Soverommene er tiltenkt Cs to mindre s\u00f8sken og foreldrene. Det er montert heis mellom stue i f\u00f8rste etasje og loftstue.<\/p>\n

    Etter bestilling fra D gjorde Sintef en vurdering av r\u00f8mningsforholdene i huset. I rapport av 2o. desember 2011 bemerker Sintef at tiltakshaver burde ha foretatt en grundigere risikovurdering for \u00e5 sikre at sikkerheten til C ble ivaretatt p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. R\u00f8mningsveien i andre etasje er en smal d\u00f8r fra loftstua til en balkong. D\u00f8ra er for smal for en rullestol. Sintef anser likevel ikke dette som en sikkerhetsrisiko, siden C uansett m\u00e5 ut av rullestolen for \u00e5 transporteres ned fra balkongen. Sintef foresl\u00e5r et automatisk brannalarm-anlegg med batteriback-up, eventuelt seriekoblede r\u00f8ykvarslere som er nett-tilkoblet med batteriback-up. Heisen fra f\u00f8rste til andre etasje skal ikke benyttes til evakuering, siden den ikke tilfredsstiller kravene til brannheis. Sintef konkluderer med at sikring av heisen er for kostbart i forhold til hva man oppn\u00e5r.<\/p>\n

    Selv om boligen er bygget for en person med nedsatt funksjonsevne som ikke kan evakuere seg selv og slik sett skal plasseres i risikoklasse 6, s\u00e5 konkluderer Sintef med at \u00absiden boligen er s\u00e5pass liten og kun beregnet for \u00e9n person som har behov for assistanse ved evakuering, vurderes det i tr\u00e5d med ytelseskrav gitt i REN veiledning 3. utgave 2003 til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 som tilstrekkelig at boligen er utf\u00f8rt i risikoklasse 4 og brannklasse 1.<\/i>\u00bb Sintef begrunner dette med at \u00abdet er lite meningsfylt \u00e5 tilrettelegge 2. etasje utover \u00abbes\u00f8ksstandard\u00bb for C. Normalt sover hvert familiemedlem i sin egen seng, i sitt eget rom, uavhengig av om de sover p\u00e5 samme plan som foreldre og s\u00f8sken. Det b\u00f8r ogs\u00e5 kunne v\u00e6re tilstrekkelig i dette tilfellet. Soverom i 1. etasje vil sikre kort vei til det fri ved en eventuell brann.<\/i>\u00bb<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av denne rapporten har brannsjefen i B konkludert med at r\u00f8mningsforholdene i andre etasje utgj\u00f8r en akseptabel risiko. Forutsetningen er at C ikke sover i andre etasje om natten, men i egen leilighet i f\u00f8rste etasje utf\u00f8rt i risikoklasse fire. Det er montert en redningssele p\u00e5 soverom mot nord og det er satt inn en festekrok for selen p\u00e5 balkongen. Brannsjefen mener likevel at den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 evakuere C fra andre etasje i en brannsituasjon er via balkong med assistanse fra brannvesenet. Ved en innvendig brann vil C da kunne oppholde seg i fri pusteluft i p\u00e5vente av videre evakuering til bakkeniv\u00e5. Brannvesenet vil v\u00e6re p\u00e5 stedet i l\u00f8pet av tre til fem minutter fra alarm. Brannstasjonen ligger omtrent 500 meter fra boligen. Tilsynsperson for C m\u00e5 da ta henne ut av rullestolen og evakuere henne til balkong. Videre vil brannvesenets mannskaper ta C ned til bakken p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te. Montert redningssele kan best\u00e5 som et supplement.<\/p>\n

    Fylkesmannen i E er erkl\u00e6rt inhabil og Fylkesmannen i F er settefylkesmann. D har imidlertid blitt omorganisert slik at det i dag er Fylkesmannen i E som innehar vergem\u00e5lsmyndigheten for innbyggere i B. Fylkesmannen har etter henvendelse fra ombudet svart at de ikke kan gi en redegj\u00f8relse for vurderinger som ble gjort av dav\u00e6rende D. Fylkesmannen har orientert ombudet om et vedtak fra Statens Sivilrettsforvaltning av 28. november 2013. Vedtaket sl\u00e5r fast at D ikke trengte \u00e5 akseptere fullmakten til A. Begrunnelsen er at verge ikke kan delegere sin kompetanse. Etter den tidligere vergem\u00e5lsloven m\u00e5 det oppnevnes en hjelpeverge n\u00e5r verge ikke kan ivareta den umyndiges interesser for en viss tid eller i visse saker. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at det ikke er en akseptabel brannsikring at C m\u00e5 vente p\u00e5 brannvesenet i tre til fem minutter. Det er ingen sikker back-up. Selv om den ideelle responstiden er tre til fem minutter, s\u00e5 kan ikke dette garanteres, og det kan v\u00e6re \u00e5rsaker som hindrer gjennomf\u00f8ringen av en slik responstid. If\u00f8lge A m\u00e5 boligen plasseres i risikoklasse seks, ikke fire.<\/p>\n

    A mener at B m\u00e5 v\u00e6re ansvarlig for ikke \u00e5 ha p\u00e5lagt totalentrepren\u00f8r X \u00e5 etablere en sikker r\u00f8mningsvei. A mener at B har utsatt C for indirekte diskriminering. D var en del av kommunens virksomhet og hadde ansvaret for at Cs rettigheter blir oppfylt, herunder Cs rettigheter n\u00e5r det gjelder bolig og uteareal.<\/p>\n

    A viser ogs\u00e5 til at utgangspunktet for kommunens planlegging og oppf\u00f8ring av boligen var at kommunene manglet en egnet avlastningsbolig for C. Huset er Cs, og det er tenkt at hun skal ha mulighet til \u00e5 bruke alle deler av huset.<\/p>\n

    A hevder ogs\u00e5 at uteomr\u00e5det rundt boligen ikke er universelt utformet. Det er ikke belysning p\u00e5 uteomr\u00e5det, og grusen som er benyttet er ikke sklisikker. Videre er det ikke montert varmepumpe for \u00e5 varme opp huset i tr\u00e5d med det C har behov for. Heisen mellom f\u00f8rste og andre etasje var heller ikke klar for bruk da brukstillatelsen ble innvilget. I tillegg er d\u00f8r\u00e5pningen p\u00e5 70 cm ut til balkongen i strid med byggtekniske krav.<\/p>\n

    B:<\/h3>\n

    B viser i sin redegj\u00f8relse til at de krav som kan stilles til huset er oppfylt og gjennomf\u00f8rt. Kommunen er derfor pliktig til \u00e5 gi b\u00e5de midlertidig brukstillatelse og ferdigattest. Det er enn\u00e5 ikke gitt ferdigtillatelse for uteomr\u00e5det. Dette er asfaltert\/hellelagt, men det mangler montering av lys p\u00e5 g\u00e5rdsplassen. Eiendommen ligger like inntil fylkesveg. Denne er belyst og denne belysningen lyser ogs\u00e5 opp store deler av g\u00e5rdsplassen til huset. En rullestolbruker har derfor ingen vansker med \u00e5 bruke g\u00e5rdsplassen.<\/p>\n

    Kommunen viser til at det ble s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 bygge et bolighus med to leiligheter i august 2006. F\u00f8rste etasje skulle innredes for s\u00f8kernes handikappede datter. I annen etasje skulle s\u00f8kernes \u00f8vrige familie bo. Det var p\u00e5 den tid ikke snakk om ekstra r\u00f8mningsvei fra andre etasje. Det var ikke s\u00f8kt om det og dette ble ikke forlangt fra kommunens side fordi C skulle bruke f\u00f8rste etasje. Begge leilighetene er fullt utstyrt og har hver for seg alle funksjoner som en leilighet skal ha.<\/p>\n

    Det viste seg at huset hadde f\u00e5tt setningsskader p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig byggegrunn. Huset ble revet. Det samme huset ble bygd opp igjen. Heller ikke denne gangen ble det s\u00f8kt om eller bygget en ekstra r\u00f8mningsvei fra andre etasje.<\/p>\n

    7. september 2009 ble det etter s\u00f8knad gitt byggetillatelse for innvendig heis i huset. Det var avsatt plass til denne heisen i huset slik at det ikke var behov for ombygginger for \u00e5 f\u00e5 dette til. Det er ikke noe, verken i s\u00f8knaden til Hjelpemiddelsentralen eller i bygges\u00f8knaden, som forteller at heisen skal benyttes av C for at hun skal oppholdeseg, det vil si sove, i andre etasje.<\/p>\n

    Kommunen viser til en e-post av 25. januar 2011 fra Y i dav\u00e6rende byggteknisk etat \u00abDet er ikke et krav til RK 6 (risikoklasse 6) for andre etasje. Om 1. etasje skal prosjekteres og utf\u00f8res i samsvar med kravene til RK 6 m\u00e5 v\u00e6re opp til den enkelte byggherre \u00e5 vurdere ut fra sitt eget behov<\/i>!\u00bb<\/p>\n

    Kommunen fastholder vurderingen til Sintef og brannsjef i B om at det er tilstrekkelig at boligen er utf\u00f8rt i risikoklasse fire og i brannklasse en. Det er dette som er normalt for et bolighus. Et automatisk brannalarmanlegg som er seriekoblet med batteriback-up og som i tr\u00e5d med Sintefs anbefaling dekker hele huset, er montert.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/i><\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h2>\n

    Klagen gjelder et forhold som fant sted f\u00f8r diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) av 21. juni 2013 tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014. Saken behandles derfor etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i dtl. \u00a7 4 n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles d\u00e5rligere, jf. dtl. \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. dtl \u00a7 13.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    A har fullmakt til \u00e5 representere C overfor ombudet. Ombudet f\u00f8lger i utgangspunktet saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 15. Forvaltningsloven \u00a7 12 gir enhver rett til \u00e5 la seg representere av en fullmektig. Cs foreldre er hennes verger. Faren har gitt A fullmakt til \u00e5 klage p\u00e5 Bs h\u00e5ndtering av boligsaken. Ombudet legger til grunn at As fullmakt m\u00e5 aksepteres for denne klagebehandlingen.<\/p>\n

    Ombudet kan ikke ta ikke stilling til om det er beg\u00e5tt saksbehandlingsfeil eller brudd p\u00e5 sektorlovgivning. Ombudet kan kun vurdere om B har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved \u00e5 godkjenne bygges\u00f8knaden for Cs bolig og ved \u00e5 utstede midlertidig brukstillatelse.<\/p>\n

    For at saken skal reise sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering m\u00e5 det kunne legges til grunn at C er blitt stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av kommunens godkjenning av bygges\u00f8knaden og utstedelse av midlertidig brukstillatelse. I saker som gjelder universell utforming etter bestemmelsene i dtl. 2013 \u00a7\u00a7 13-15 (og dtl 2008 \u00a7\u00a7 9-11) for virksomheter som er rettet mot allmennheten legger ombudet til grunn at kravet til universell utforming er oppfylt n\u00e5r byggtekniske krav som f\u00f8lger av plan- og bygningsloven med tilh\u00f8rende forskrifter og standarder er fulgt. P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 det legges til grunn at dersom private bygg tilfredsstiller byggtekniske krav som f\u00f8lger av lov og forskrift med tilh\u00f8rende standarder, s\u00e5 foreligger det ikke brudd p\u00e5 dtl \u00a7 4, det vil si at det ikke foreligger forskjellsbehandling. Det kan ikke stilles ytterligere byggtekniske krav til byggherrer med hjemmel i det generelle diskrimineringsforbudet i dtl 2008 \u00a7 4 (eller etter n\u00e5v\u00e6rende lov \u00a7 5), jf. legalitetsprinsippet. Dette m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8rende ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om kommunen selv har brutt dtl \u00a7 4 ved \u00e5 godkjenne bygges\u00f8knader og utstede brukstillatelse i medhold av plan- og bygningsloven.<\/p>\n

    Ombudet kan ikke se at det er fremlagt opplysninger som viser at Cs bolig er oppf\u00f8rt i strid med krav som f\u00f8lger av plan- og bygningsloven med forskrifter. N\u00e5r det gjelder r\u00f8mningsforholdene spesielt har Sintef utarbeidet en rapport der Sintef konkluderer med at boligen tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og veiledningen til forskriften. I rapporten er Cs bolig er vurdert opp mot byggtekniske krav og hvilke behov for fysisk tilrettelegging hun har ut fra planlagt bruk av boligen. P\u00e5 bakgrunn av denne rapporten har brannsjefen i B konkludert med at r\u00f8mningsforholdene i andre etasje utgj\u00f8r en akseptabel risiko. Dette er en faglig vurdering ombudet ikke har kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve. Ombudet kan dermed ikke se at det er lagt frem opplysninger som gir grunn til \u00e5 tro kommunens godkjenning av bygges\u00f8knad og utstedelse av midlertidig brukstillatelse har stilt C d\u00e5rligere enn andre som s\u00f8ker om byggetillatelser eller f\u00e5r innvilget brukstillatelser, men som ikke har behov for fysisk tilrettelegging av boligen.<\/p>\n

    Ombudet kan heller ikke se at det er lagt frem opplysninger som viser at C er stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av at midlertidig brukstillatelse er gitt f\u00f8r utebelysning var montert.<\/p>\n

    Det er ikke omtvistet at C har nedsatt funksjonsevne og at hun derfor har behov for individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. dtl 2008 \u00a7 12 fjerde ledd\/dtl 2013 \u00a7 16. Siden kommunen ikke hadde egnet avlastningsbolig, valgte hennes verger \u00e5 bygge egen bolig til henne. Dette kan reise sp\u00f8rsm\u00e5l om kommunen likevel har et ansvar for \u00e5 p\u00e5se at den boligen som bygges tilfredsstiller de behov C har med hensyn til fysisk utforming av boligen. N\u00e5r boligen som vist over tilfredsstiller byggtekniske krav, og de godkjenningene som er gitt bygger p\u00e5 faglige vurderinger som har sett hen til Cs individuelle tilretteleggingsbehov og planlagt bruk av boligen, s\u00e5 kan ikke ombudet se at det er holdepunkter for \u00e5 si at saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om brudd p\u00e5 kommunens plikt til individuell tilrettelegging av varige kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at B ikke har handlet i strid med dtl. 2008 \u00a7 4 da kommunen godkjente bygges\u00f8knad og ga midlertidig brukstillatelse til Cs bolig.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 \u00a7 4 ved \u00e5 godkjenne bygges\u00f8knad og innvilge midlertidig brukstillatelse for boligen til C.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Kommune diskriminerte ikke ved \u00e5 gi brukstillatelse til en bolig for person med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15176","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kommune diskriminerte ikke ved \u00e5 gi brukstillatelse til en bolig for person med nedsatt funksjonsevne.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/\",\"name\":\"12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig - Arkiv","og_description":"Kommune diskriminerte ikke ved \u00e5 gi brukstillatelse til en bolig for person med nedsatt funksjonsevne.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/","name":"12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-12910-kommune-diskriminerte-ikke-da-de-ga-brukstillatelse-til-bolig\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/910 Kommune diskriminerte ikke med midlertidig brukstillatelse til bolig"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15176"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15176\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15176"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15176"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}