{"id":15177,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/","title":{"rendered":"14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nForskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerende for dyslektikere
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved at den ikke \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re unntak for kravet om to fremmedspr\u00e5k ved studiespesialiserende studieprogram i videreg\u00e5ende skole overfor elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at individuell tilrettelegging ikke vil gi likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Klager hevder at kravet om at alle elever p\u00e5 studiespesialisering ved videreg\u00e5ende skole m\u00e5 ha to fremmedspr\u00e5k er indirekte diskriminerende overfor elever med dysleksi, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) \u00a7 5annet ledd.<\/p>\n

Ombudet legger til grunn at elever med dysleksi, fordi deres vansker er knyttet til spr\u00e5k og avkoding, opplever kravet om to fremmedspr\u00e5k som spesielt krevende og utfordrende. Ombudet legger til grunn at elever med dysleksi som f\u00e5r tilstrekkelig individuell tilrettelegging i utgangspunktet ikke stilles d\u00e5rligere enn andre elever i lovens forstand. Det ombudet skal ta stilling til, er om forskriften til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 er diskriminerende overfor de elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at tilrettelegging ikke vil kunne sikre likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter ettersom regelverket ikke \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re unntak for kravet om to fremmedspr\u00e5k<\/p>\n

Ombudet finner at de form\u00e5l som ligger bak kravet er saklig. Ombudet g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 en vurdering av om kravet er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 de saklige form\u00e5l, ettersom ombudet mener at det vil v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at tilrettelegging ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig, at regelverket ikke \u00e5pner for at det kan foretas konkrete og individuelle vurderinger av om det kan gj\u00f8res unntak fra kravet om to fremmedspr\u00e5k.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, der nemnda opprettholdt ombudets konklusjon. Saksreferanse er 73\/2015<\/p>\n

Konklusjon:<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at regelverket, ved at det ikke \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re unntak for kravet om to fremmedspr\u00e5k ved studiespesialiserende studieprogram i videreg\u00e5ende skole, er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/2458<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse:11. juni 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n
    \n

    OMBUDETS UTTALELSE <\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder hvorvidt kravet til to fremmedspr\u00e5k p\u00e5 studiespesialiserende i videreg\u00e5ende skole medf\u00f8rer en indirekte diskriminering av elever med dysleksi.<\/p>\n

    Alle elever i studiespesialisering m\u00e5 ha to fremmedspr\u00e5k for \u00e5 f\u00e5 studiekompetanse. Krav til fremmedspr\u00e5k er regulert i forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 \u00abOppl\u00e6ring i framandspr\u00e5k i vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring\u00bb:<\/p>\n

    \u00abElevar i vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring som held fram med det same framandspr\u00e5ket som dei har hatt i grunnskolen, skal f\u00f8lgje l\u00e6replanen for framandspr\u00e5k fellesfag, niv\u00e5 II. Elevar som begynner med eit nytt framandspr\u00e5k, skal f\u00f8lgje l\u00e6replanen for framandspr\u00e5k fellesfag, niv\u00e5 I. Elevar som p\u00e5 ungdomstrinnet ikkje har hatt oppl\u00e6ring i framandspr\u00e5k i grunnskolen, skal ha oppl\u00e6ring b\u00e5de i niv\u00e5 I og i niv\u00e5 II i l\u00e6replanen n\u00e5r dei begynner med framandspr\u00e5k i vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring.\u00bb<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    Klager hevder at kravet til to fremmedspr\u00e5k p\u00e5 studiespesialiserende i videreg\u00e5ende skole medf\u00f8rer indirekte diskriminering av elever med dysleksi. Dette kravet f\u00f8rer til at elever med dysleksi i praksis m\u00e5 velge bort studiespesialiserende fag. Dysleksi Norge har ogs\u00e5 uttalt seg i saken og st\u00f8ttet opp under klagen til A.<\/p>\n

    Klager p\u00e5peker at alle elever som \u00f8nsker \u00e5 ta studiespesialiserende utdanningsprogram m\u00e5 ha et fremmedspr\u00e5k i tillegg til engelsk. Det \u00e5 mestre norsk hovedm\u00e5l og engelsk er allerede krevende for en dyslektiker. P\u00e5 ungdomsskolen blir elever med dysleksi derfor r\u00e5det til \u00e5 ta fordypning i engelsk i stedet for ett fremmedspr\u00e5k til. Utfordringen blir at dersom en elev ikke velger fremmedspr\u00e5k p\u00e5 ungdomstrinnet, m\u00e5 han\/hun ta igjen dette p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Dette inneb\u00e6rer i praksis at elever med dysleksi f\u00e5r et sv\u00e6rt krevende utdanningsforl\u00f8p dersom de \u00f8nsker \u00e5 ta studiespesialiserende utdanningsprogram. Gjeldene regler inneb\u00e6rer at elever som er hardt rammet av dysleksi i praksis utestenges fra muligheten til \u00e5 velge utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Klager anf\u00f8rer at kravet om to fremmedspr\u00e5k inneb\u00e6rer at valget om studieprogram for dyslektikere i realiteten ikke handler om \u00e5 velge etter evner og interesser, men etter funksjonshemming.<\/p>\n

    Elever som ikke har valgt fremmedspr\u00e5k p\u00e5 ungdomsskolen f\u00e5r ogs\u00e5 kortere tid til \u00e5 gjennomf\u00f8re kompetansem\u00e5lene i fremmedspr\u00e5k, ettersom de m\u00e5 gjennomf\u00f8re de samme m\u00e5lene p\u00e5 kun tre \u00e5r.<\/p>\n

    Klager hevder at elever med dysleksi ogs\u00e5 stilles d\u00e5rligere ettersom de ikke har samme mulighet til \u00e5 mestre spr\u00e5ket, og s\u00e5ledes bruker enormt mye tid og krefter p\u00e5 et ekstra fremmedspr\u00e5k p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Dette g\u00e5r ut over hva de presterer i andre fag. Kravet om flere fremmedspr\u00e5k st\u00e5r ikke i forhold til dyslektikeres belastning i form av \u00f8kt risiko for \u00e5 stryke (i andre fremmedspr\u00e5k) og dermed droppe ut av videreg\u00e5ende, redusert mulighet til \u00e5 kvalifisere seg til h\u00f8yere utdanning (p\u00e5 grunn av et karaktersnitt som trekkes ned grunnet svake prestasjoner i to fremmedspr\u00e5k og feilprioritering av elevens tid og krefter som kan gi svakere prestasjoner ogs\u00e5 i andre fag), og redusert mulighet til \u00e5 kvalifisere seg og delta i arbeidslivet uten krav til andre fremmedspr\u00e5k.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder dyslektikeres krav p\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring, spesialundervisning og tilrettelegging, s\u00e5 mener klager at denne tilretteleggingen ikke i tilstrekkelig grad gj\u00f8r det mulig for hardt rammede dyslektikere \u00e5 l\u00e6re seg et nytt fremmedspr\u00e5k. For noen elever vil det selv ikke med tilrettelegging og spesialundervisning v\u00e6re mulig \u00e5 klare to spr\u00e5kfag. Klager p\u00e5peker at det i andre tilfeller \u00e5pnes for at en kan oppn\u00e5 generell studiekompetanse uten \u00e5 ha to spr\u00e5kfag. Det vises til at for elever som velger yrkesfag med allmennfaglig p\u00e5bygning er det ikke et krav med to fremmedspr\u00e5k. At det finnes andre veier til studiekompetanse taler imot at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha et konsekvent krav til to fremmedspr\u00e5k p\u00e5 studiespesialiserende. Klager p\u00e5peker at dyslektikere i dag kan s\u00f8ke fritak fra sidem\u00e5l, slik at de kan konsentrere seg om \u00e5 mestre hovedm\u00e5l p\u00e5 et funksjonelt niv\u00e5, uten at dette g\u00e5r utover vitnem\u00e5l og poengberegning. Kun en fritaksordning fra to fremmedspr\u00e5k vil kunne gi denne gruppen elever like utdanningsmuligheter som elever uten nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder inntaksordninger som skal fungere som sikkerhetsventil p\u00e5peker klager at man ikke har garanti for at man kommer inn gjennom
    sikkerhetsventilen i samordna opptak. \u00c5 v\u00e6re avhengig av sikkerhetsventilen
    for \u00e5 f\u00e5 tilgang til utdanning og arbeidsliv, skaper stor usikkerhet og lite
    motivasjon.<\/p>\n

    Kravet om to fremmedspr\u00e5k medf\u00f8rer, if\u00f8lge klager, at elevene utsettes for en omfattende psykisk belastning gjennom manglende mestring i skolehverdagen. Det medf\u00f8rer en uforholdsmessig belastning \u00e5 kreve at en elev g\u00e5r gjennom 3 \u00e5r p\u00e5 skole med daglige nederlag fordi de kanskje kan benytte seg av en sikkerhetsventil. Dette er ikke et reelt valg, og f\u00f8rer til at mange i stedet velger yrkesfag. Det kan v\u00e6re \u00f8deleggende for en elevs psykiske helse \u00e5 bli utsatt for flere \u00e5r med fagvansker og nederlag i skolen.<\/p>\n

    Klagerne p\u00e5peker at elever med dysleksi uansett ikke vil ha mulighet til \u00e5 tilegne seg god kompetanse i faget. I beste fall kan de med hardt arbeid f\u00e5 st\u00e5karakter. Opparbeidet kompetanse vil de ikke ha praktisk nytte av videre i livet. \u00c5 m\u00e5tte fokusere p\u00e5 et tredje spr\u00e5k vil tvert imot kunne medf\u00f8re at de f\u00e5r d\u00e5rligere kunnskaper i norsk eller engelsk, som de kunne hatt mer fokus p\u00e5 gjennom fordypning.<\/p>\n

    Klagerne stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt et tredje spr\u00e5k er en s\u00e5 viktig \u00abforutsetning for kommunikasjon og deltagelse p\u00e5 flere omr\u00e5der\u00bb, at det kan forsvare sin rolle som avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 studiekompetanse, og sterkt begrense elever med lese- og skrivevansker sine utdannings- og yrkesvalg. De ettersp\u00f8r dokumentasjon p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av at alle elever m\u00e5 mestre et fremmedspr\u00e5k i tillegg til engelsk for \u00e5 kunne g\u00e5 p\u00e5 studiespesialiserende utdanningsprogram. Klager mener det urimelig med et regelverk som medf\u00f8rer at dyslektikere f\u00e5r store problemer med \u00e5 kvalifisere seg for h\u00f8yere utdanning og arbeidsliv som IKKE krever andre fremmedspr\u00e5k.<\/p>\n

    Kunnskapsdepartementet:<\/h3>\n

    Departementet avviser p\u00e5standen om at kravet om to fremmedspr\u00e5k er i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Departementet opplyser at det i dag ikke er noe regelverk som gir elever med dysleksi eller andre lese- og skrivevansker rett til \u00e5 bli fritatt fra oppl\u00e6ring i noen fag i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det finnes ikke noen rett til \u00e5 bli fritatt for oppl\u00e6ring eller vurdering i spr\u00e5kfag p\u00e5 studieforberedende, for verken dyslektikere eller andre.<\/p>\n

    Departementet p\u00e5peker at samordna opptak har ordninger som gj\u00f8r at elever kan komme inn p\u00e5 videre studier selv om han eller hun har for lav poengsum eller ikke har generell studiekompetanse. Disse ordningene fungerer som en sikkerhetsventil for elever som av ulike bestemte \u00e5rsaker ikke fikk h\u00f8y nok poengsum eller vitnem\u00e5l p\u00e5 videreg\u00e5ende. Elever med dysleksi kan omfattes av disse ordningene.<\/p>\n

    Departementet planlegger ikke \u00e5 endre kravet til to fremmedspr\u00e5k i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Departementet p\u00e5peker at dagens ordninger er et uttrykk for at spr\u00e5kfag, sammen med lese- og skriveferdigheter, er viktige og prioriterte omr\u00e5der. Spr\u00e5kkompetanse gir mulighet til samfunnsdeltakelse i en videre forstand enn bare innenfor Norge. I en verden med \u00f8kende mobilitet og samhandling er kompetanse i flere spr\u00e5k og forst\u00e5else for kulturer en forutsetning for kommunikasjon og deltagelse p\u00e5 flere omr\u00e5der. Bakgrunnen for \u00e5 styrke spr\u00e5koppl\u00e6ringen i fremmedspr\u00e5k utover engelsk var blant annet unders\u00f8kelser som viser at gode kunnskaper i engelsk og andre fremmedspr\u00e5k er viktige for den enkeltes deltagelse i arbeidslivet, i forbindelse med studier, i sin \u00f8vrige samfunnsdeltakelse og i sitt private liv. Satsningen p\u00e5 fremmedspr\u00e5k har hatt bred st\u00f8tte i b\u00e5de fagmilj\u00f8er og p\u00e5 Stortinget, se blant annet St. meld. Nr 23 (2007-2008) og Innst. S. nr. 10 (2008-2009).<\/p>\n

    Departementet p\u00e5peker at dagens regelverk ivaretar og balanserer flere ulike hensyn og behov. Satsningen p\u00e5 spr\u00e5kferdigheter er en \u00f8nsket politikk, og regleverket reflekterer dette. P\u00e5 samme tid er elever med dysleksi ivaretatt gjennom en rekke ordninger. Departementet mener at individuelle behov for st\u00f8tte og tilrettelegging for elever med dysleksi i videreg\u00e5ende skole er ivaretatt gjennom blant annet mulighet til \u00e5 velge ulike utdanningsprogrammer, tilpasset oppl\u00e6ring og spesialundervisning, tilgang til utstyr og s\u00e6rskilte regler for blant annet eksamenssituasjon, fritak for vurdering i visse fag og s\u00e6rskilte ordninger for inntak til h\u00f8yere utdanning. Sammen med tilpasset oppl\u00e6ring skal spesialundervisning, som kan inneb\u00e6re avvik fra den ordin\u00e6re l\u00e6replanen, gi den enkelte elev tilfredsstillende utbytte av oppl\u00e6ringen, og bidra til at den enkelte elev kan gjennomf\u00f8re sitt oppl\u00e6ringsl\u00f8p og f\u00e5 den kompetansen dette inneb\u00e6rer. Departementet er derfor uenig i anf\u00f8rselen om at elever med dysleksi ikke har en reell rett til studiekompetanse.<\/p>\n

    Departementet har ogs\u00e5 flere konkrete satsninger og tiltak rettet mot elever mot skrive- og lesevansker. Blant annet skal disse elevene sikres gratis tilgang til PC og n\u00f8dvendig programvare. Departementet vil ogs\u00e5 bevilge midler til utvikling av talegjenkjenningsprogrammer. Regjeringen skal dessuten lage en ny lesestrategi for hele grunnskolen, hvor innsatsen skal rettes mot lese- og skriveoppl\u00e6ring p\u00e5 de f\u00f8rste \u00e5rstrinnene, samt at kvaliteten p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen skal heves, hvilket vil bidra til at elever med dysleksi fanges opp tidligere og f\u00e5r den st\u00f8tte, veiledning og tilrettelegging som de beh\u00f8ver.<\/p>\n

    Departementet erkjenner at regelverket ikke oppfylles like godt i alle skoler og kommuner, og at ikke alle elever opplever at regelverkets minstekrav etterleves i det daglige. Dette er et problem som departementet vil m\u00f8te p\u00e5 flere ulike m\u00e5ter. \u00c5rsaken til at regelverket ikke oppfylles fullt ut er sammensatt. Departementet p\u00e5peker imidlertid at svak regelverketterlevelse ikke beh\u00f8ver bety at regelverket eller forutsetningen det bygger p\u00e5 er feil, og at regelverket m\u00e5 endres.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn avnedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av l\u00e6rested, undervisning, l\u00e6remidler og eksamen for \u00e5 sikre likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter, jf. \u00a7 17 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 17 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 17 andre ledd.<\/p>\n

    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)<\/h3>\n

    FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 24 innf\u00f8rer plikten til \u00e5 sikre et inkluderende utdanningssystem for \u00e5 virkeliggj\u00f8re retten til utdanning. De sentrale delene av artikkel 24 er her artikkel 24 nr. 1 bokstav a), b) og c) og nr. 2 bokstav a), som har f\u00f8lgende ordlyd i den norske oversettelsen:<\/p>\n

    \n

    1. Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning. Med sikte p\u00e5 \u00e5 virkeliggj\u00f8re denne rettigheten uten diskriminering, og p\u00e5 basis av like muligheter, skal partene sikre et inkluderende utdanningssystem p\u00e5 alle niv\u00e5er, samt livslang l\u00e6ring, som tar sikte p\u00e5:<\/p>\n

    a) at menneskets potensial og forst\u00e5elsen av dets verdighet og egenverdi utvikles fullt ut, og at respekten for menneskerettighetene, de grunnleggende friheter og det menneskelige mangfold styrkes,<\/p>\n

    b) at mennesker med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r utvikle sin personlighet, sine anlegg og sin kreativitet, s\u00e5 vel som sine psykiske og fysiske evner, fullt ut,<\/p>\n

    c) at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir i stand til \u00e5 delta effektivt i et fritt samfunn.<\/p>\n

    2. For \u00e5 virkeliggj\u00f8re denne rettighet skal partene sikre<\/p>\n

    a) at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke stenges ute fra det allmenne utdanningssystemet p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og at barn med nedsatt funksjonsevne ikke stenges ute fra obligatorisk og gratis grunnskoleundervisning eller fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n<\/blockquote>\n

    Konvensjonen ble ratifisert av Norge 3. juni 2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og praksis oppfyller de forpliktelser som f\u00f8lger av konvensjonen, jf. diskriminineringsombudsloven \u00a7 1 tredje ledd nr. 3. Ratifikasjon tilsier at norsk rett, s\u00e5 langt mulig, skal tolkes slik at den blir i samsvar med de forpliktelser som f\u00f8lger av konvensjonen.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om kravet i forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 om at alle elever p\u00e5 studiespesialisering ved videreg\u00e5ende skole m\u00e5 ha to fremmedspr\u00e5k er indirekte diskriminerende overfor elever med dysleksi, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) \u00a7 5 annet ledd.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sak 9\/2006 lagt til grunn at nemnda har kompetanse til \u00e5 uttale seg om det foreligger strid mellom diskrimineringslovene og annen lovgivning. Nemnda viser til forarbeidene til diskrimineringsombudsloven hvor nemndas kompetanse kun er begrenset n\u00e5r det gjelder domstolenes d\u00f8mmende virksomhet. Nemnda la ogs\u00e5 i sak 45\/2013 til grunn at den hadde kompetanse til \u00e5 gi en uttalelse om det forel\u00e5 motstrid mellom diskrimineringslovene og annen lovgivning.<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at ombudet har kompetanse til \u00e5 komme med en uttalelse om det foreligger motstrid mellom forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Ombudet vil kort sl\u00e5 fast at dysleksi er \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.<\/p>\n

    Det er ikke bestridt at elever med dysleksi, fordi deres vansker er knyttet til spr\u00e5k og avkoding, opplever kravet om to fremmedspr\u00e5k som spesielt krevende og utfordrende. Ombudet legger til grunn at kravet om to fremmedspr\u00e5k stiller elever med dysleksi d\u00e5rligere enn andre elever som ikke har lese- og skrivevansker.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg departementets opplysninger om at elever med dysleksi har rett til tilpasset oppl\u00e6ring og spesialundervisning, og hvilke tilretteleggingstiltak som tilbys. Det m\u00e5 derfor legges til grunn at elever med dysleksi som f\u00e5r tilstrekkelig individuell tilrettelegging i utgangspunktet ikke stilles d\u00e5rligere enn andre elever i lovens forstand. Det ombudet skal ta stilling til, er etter dette om forskriften til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 er diskriminerende overfor de elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at tilrettelegging ikke vil kunne sikre likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter ettersom regelverket ikke \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re unntak for kravet om to fremmedspr\u00e5k<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at regelverket virker indirekte diskriminerende overfor disse elevene og at forskjellsbehandlingen har sammenheng med nedsatt funksjonsevne. Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet deretter skal ta stilling til er om forskjellsbehandlingen er tillatt etter unntaksbestemmelsen i dtl \u00a7 6. Det fremg\u00e5r av bestemmelsen at forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering.<\/p>\n

    Saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

    Departementet opplyser at dagens ordninger er et uttrykk for at spr\u00e5kfag, sammen med lese- og skriveferdigheter, er viktige og prioriterte omr\u00e5der. Departementet viser til at spr\u00e5kkompetanse gir mulighet til samfunnsdeltakelse i en videre forstand enn bare innenfor Norge. I en verden med \u00f8kende mobilitet og samhandling er kompetanse i flere spr\u00e5k og forst\u00e5else for kulturer en forutsetning for kommunikasjon og deltagelse p\u00e5 flere omr\u00e5der. Departementet opplyser at styrking av spr\u00e5koppl\u00e6ringen i fremmedspr\u00e5k utover engelsk er viktige for den enkeltes deltagelse i arbeidslivet, i forbindelse med studier, i sin \u00f8vrige samfunnsdeltakelse og i sitt private liv. Ombudet legger til grunn at de form\u00e5l som ligger bak kravet om to fremmedspr\u00e5k er saklige.<\/p>\n

    N\u00f8dvendig?<\/h3>\n

    Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let er om et absolutt krav om to fremmedspr\u00e5k er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 disse form\u00e5l, eller om disse form\u00e5l kan sikres tilstrekkelig p\u00e5 annen m\u00e5te.<\/p>\n

    Departementet opplyser at satsningen p\u00e5 fremmedspr\u00e5k har hatt bred st\u00f8tte i b\u00e5de fagmilj\u00f8er og p\u00e5 Stortinget, og viser blant annet til St. meld. nr. 23 (2007- 2008) og Innst. S. nr. 10 (2008-2009), og at dagens regelverk ivaretar og balanserer flere ulike hensyn og behov. Satsningen p\u00e5 spr\u00e5kferdigheter er en \u00f8nsket politikk, og regelverket reflekterer dette.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg klagers anf\u00f8rsler om at det i andre tilfeller \u00e5pnes for at en kan oppn\u00e5 generell studiekompetanse uten \u00e5 ha to spr\u00e5kfag. Ombudet er enig i at det faktum at det finnes andre veier til studiekompetanse, uten to fremmedspr\u00e5k, taler imot at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha et konsekvent krav til to fremmedspr\u00e5k p\u00e5 studiespesialiserende retning.<\/p>\n

    Ombudet har ogs\u00e5 merket seg klagers bemerkning om at elever med dysleksi uansett ikke vil ha mulighet til \u00e5 tilegne seg god kompetanse i det tredje spr\u00e5ket som de vil ha praktisk nytte av videre i livet. I beste fall kan de med hardt arbeid f\u00e5 st\u00e5karakter. \u00c5 m\u00e5tte fokusere p\u00e5 et tredje spr\u00e5k vil tvert imot kunne medf\u00f8re at de f\u00e5r d\u00e5rligere kunnskaper i norsk eller engelsk, som de kunne hatt mer fokus p\u00e5 gjennom fordypning.<\/p>\n

    Ombudet ser det det kan reises sp\u00f8rsm\u00e5l om det er n\u00f8dvendig \u00e5 kreve at elever med sterk dysleksi skal ha to fremmedspr\u00e5k for \u00e5 oppn\u00e5 de saklige form\u00e5l, herunder i hvilken grad begrensede kunnskaper i et tredje fremmedspr\u00e5k vil bidra til \u00e5 oppn\u00e5 de saklige form\u00e5l, og om de saklige form\u00e5lene bedre kan oppn\u00e5s p\u00e5 annen m\u00e5te, for eksempel ved at disse elevene heller fordyper seg ytterligere i engelsk. Ombudet finner imidlertid ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i en vurdering av dette sp\u00f8rsm\u00e5let her, ettersom ombudet finner at kravet om to fremmedspr\u00e5k, slik det praktiseres i dag, er uforholdsmessig inngripende overfor elevers om er hardt rammet av dysleksi.<\/p>\n

    Uforholdsmessig inngripende?<\/h3>\n

    Ombudet m\u00e5 foreta en avveining av det positive form\u00e5let som sikres ved forskjellsbehandlingen og den negative virkningen for den eller de som forskjellsbehandles. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 fremst\u00e5 som en rimelig l\u00f8sning, samlet sett.<\/p>\n

    Ombudet har i sin vurdering lagt vekt p\u00e5 at elever med sterk grad av dysleksi, ettersom de ikke har samme mulighet til \u00e5 mestre spr\u00e5ket, vil bruke mye tid og krefter p\u00e5 et ekstra fremmedspr\u00e5k p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, og at dette g\u00e5r ut over hva de presterer i andre fag. Klager har p\u00e5pekt at kravet om flere fremmedspr\u00e5k medf\u00f8rer \u00f8kt risiko for \u00e5 droppe ut av videreg\u00e5ende og redusert mulighet til \u00e5 kvalifisere seg til h\u00f8yere utdanning. Bakgrunnen for det er at karaktersnittet vil kunne trekkes ned grunnet svake prestasjoner i det andre fremmedspr\u00e5k og feilprioritering av elevens tid og krefter som kan gi svakere prestasjoner ogs\u00e5 i andre fag. Kravet medf\u00f8rer ogs\u00e5 redusert mulighet til \u00e5 kvalifisere seg og delta i arbeidslivet innenfor yrker der dyslektikere i utgangspunktet har gode muligheter til \u00e5 lykkes. Kravet til et tredje spr\u00e5kfag medf\u00f8rer i praksis at elever med sterk grad av dysleksi som \u00f8nsker akademisk utdannelse blir tvunget til \u00e5 velge yrkesfaglige linjer. Klager har ogs\u00e5 p\u00e5pekt at kravet om to fremmedspr\u00e5k vil kunne medf\u00f8re at elevene utsettes for en omfattende psykisk belastning gjennom manglende mestring i skolehverdagen.<\/p>\n

    Departementet mener at elever med dysleksi har en reell rett til studiekompetanse, og viser til at elever med dysleksi ivaretas gjennom en rekke ordninger. Klager har p\u00e5 sin side p\u00e5pekt at for noen elever vil det selv ikke med tilrettelegging og spesialundervisning v\u00e6re mulig \u00e5 klare to spr\u00e5kfag. Departementet viser ogs\u00e5 til at Samordna opptak har s\u00e6rskilte ordninger for inntak til h\u00f8yere utdanning som gj\u00f8r at elever kan komme inn p\u00e5 videre studier selv om han eller hun har lav poengsum eller ikke har generell studiekompetanse. Klager p\u00e5peker at man ikke har garanti for at man kommer inn gjennom sikkerhetsventilen i samordna opptak, og at det \u00e5 v\u00e6re avhengig av sikkerhetsventilen for \u00e5 f\u00e5 tilgang til utdanning og arbeidsliv, skaper stor usikkerhet og lite motivasjon.<\/p>\n

    Skole- og utdanningsinstitusjoner har etter oppl\u00e6ringsloven og dtl \u00a7 17 en plikt til \u00e5 foreta egnet individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at en elev med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter. Ombudet legger imidlertid til grunn, som nevnt over, at for de av elevene som er sterkt rammet av dysleksi, s\u00e5 vil ikke individuell tilrettelegging v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 sikre likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter. Ombudet har sett hen til de fordeler som s\u00f8kes oppn\u00e5dd ved \u00e5 p\u00e5legge elever som er hardt rammet av dysleksi \u00e5 ha to fremmedspr\u00e5k, og veiet disse fordelene opp mot de ulemper dette kravet medf\u00f8rer for disse elevene, herunder hvor mye tid og krefter disse elevene m\u00e5 bruke p\u00e5 dette faget og dets konsekvenser det medf\u00f8rer for andre fag og karakterer, og videre konsekvenser for utdanning og yrkesliv. Ombudet stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om i hvilken grad de saklige form\u00e5l oppn\u00e5s overfor disse elevene ved at de p\u00e5legges \u00e5 ha et tredje spr\u00e5kfag som de, p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne, uansett har begrenset mulighet til \u00e5 tilegne seg god kompetanse i. Ombudet har ogs\u00e5 sett hen til FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne som gir plikt til \u00e5 sikre et inkluderende utdanningssystem for \u00e5 virkeliggj\u00f8re retten til utdanning. Ombudet finner etter en helhetsvurdering at det er uforholdsmessig inngripende overfor elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at tilrettelegging ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig, at regelverket ikke \u00e5pner for at det kan foretas konkrete og individuelle vurderinger av om det kan gj\u00f8res unntak fra kravet om to fremmedspr\u00e5k.<\/p>\n

    Etter en samlet vurdering er ombudet derfor kommet til at vilk\u00e5rene for tillatt forskjellsbehandling ikke er til stede.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved at den ikke \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re unntak for kravet om to fremmedspr\u00e5k ved studiespesialiserende studieprogram i videreg\u00e5ende skole overfor elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at individuell tilrettelegging ikke vil gi likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter.<\/p>\n

    Vi ber om tilbakemelding innen 17. juli 2015 om hvordan Kunnskapsdepartementet foresl\u00e5r \u00e5 f\u00f8lge opp saken, dersom departementet velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved at den ikke \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re unntak for kravet om to fremmedspr\u00e5k ved studiespesialiserende studieprogram i videreg\u00e5ende skole overfor elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at individuell tilrettelegging ikke vil gi likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15177","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved at den ikke \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re unntak for kravet om to fremmedspr\u00e5k ved studiespesialiserende studieprogram i videreg\u00e5ende skole overfor elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at individuell tilrettelegging ikke vil gi likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/\",\"name\":\"14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere - Arkiv","og_description":"Forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-10 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved at den ikke \u00e5pner for \u00e5 gj\u00f8re unntak for kravet om to fremmedspr\u00e5k ved studiespesialiserende studieprogram i videreg\u00e5ende skole overfor elever som er s\u00e5 hardt rammet av dysleksi at individuell tilrettelegging ikke vil gi likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/","name":"14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-142458-forskrift-til-opplaringsloven-diskriminerer-dyslektikere\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/2458 Forskrift til oppl\u00e6ringsloven diskriminerer dyslektikere"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15177"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15177\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15177"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15177"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}