{"id":15178,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/","title":{"rendered":"14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nPolitih\u00f8gskolens krav til psykisk helse er ikke i strid med loven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Politih\u00f8gskolens krav til psykisk helse ved opptak er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok p\u00e5 eget initiativ Politih\u00f8gskolens medisinske opptakskrav opp til vurdering. Det fremg\u00e5r av pkt. 3.1 i opptakskravene at personer som har hatt en psykisk lidelse vil v\u00e6re tjenesteudyktige dersom dette vurderes \u00e5 kunne medf\u00f8re betydningsfull forh\u00f8yet s\u00e5rbarhet og\/eller at tjenesten ikke kan utf\u00f8res tilfredsstillende. Politih\u00f8gskolen har et veiledende krav til at s\u00f8kere m\u00e5 ha v\u00e6rt friskmeldte i minst 3 \u00e5r for \u00e5 kunne anses som tjenestedyktige.<\/p>\n

Ombudet vurderte hvorvidt opptakskravet inneb\u00e6rer diskriminering av personer med psykisk sykdom. Ombudet konkluderte med at Politih\u00f8gskolens medisinske opptakskrav punkt 3.1 ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet la til grunn at det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l \u00e5 stille krav til en s\u00f8kers psykisk og fysisk helse. Det avgj\u00f8rende for ombudets konklusjon er at det foretas en individuell vurdering av hver s\u00f8ker og at det er mulig \u00e5 fravike det veiledende kravet om at s\u00f8kere m\u00e5 ha v\u00e6rt friskmeldt i minst 3 \u00e5r. Dersom det skulle vise seg at det veiledende kravet praktiseres absolutt slik at ingen som har v\u00e6rt friskmeldt i mindre enn 3 \u00e5r gis avslag p\u00e5 opptak, vil opptakskravene kunne v\u00e6re i strid med forbudet mot diskriminering.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/286<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 3. februar 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    En mann med tidligere depresjon ble avvist som s\u00f8ker til Politih\u00f8gskolen fordi han ikke hadde v\u00e6rt friskmeldt i tre \u00e5r f\u00f8r han s\u00f8kte. Ombudet tok kontakt med psykiateren i saken for \u00e5 h\u00f8re om s\u00f8keren \u00f8nsket \u00e5 klage inn Politih\u00f8gskolen. Det \u00f8nsket han ikke, men ga likevel relevant informasjon til ombudet. Han s\u00f8kte om opptak til Politih\u00f8gskolen v\u00e5ren 2013, men fikk avslag fordi han ikke oppfylte de medisinske opptakskravene.<\/p>\n

    En legeerkl\u00e6ring fra hans fastlege var lagt ved s\u00f8knaden. Det fremg\u00e5r av legeerkl\u00e6ringen at han hadde en enkeltst\u00e5ende depressiv episode i mai\/juni 2012 p\u00e5 grunn av famili\u00e6re belastninger, og at han brukte medisiner til og med desember 2012 i henhold til retningslinjer. Fastlegens vurderte han som frisk b\u00e5de fysisk og psykisk. Fastlegen konkluderte med at det ikke var \u00f8kt fare for tilbakefall og at pasienten var skikket til \u00e5 gjennomf\u00f8re studier og senere arbeide som politi. Han klaget over avslaget. Vedtak ble opprettholdt 26. juni 2013. Begrunnelsen var f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abAvslaget er gitt p\u00e5 bakgrunn av psykisk lidelse. S\u00f8ker ble ikke godkjent av opptaksnemndas lege grunnet depresjon. S\u00f8ker ble behandlet for depresjon med samtaler og medikamenter v\u00e5ren 2012. S\u00f8ker er n\u00e5 friskmeldt. Det er en klart forh\u00f8yet risiko for tilbakefall og nye episoder det f\u00f8rste\/de f\u00f8rste \u00e5rene. Dette er en forh\u00f8yet s\u00e5rbarhet. S\u00f8ker m\u00e5 kunne dokumentere at han har v\u00e6rt frisk og ubehandlet i 3 \u00e5r f\u00f8r han kan vurderes p\u00e5 ny for opptak til Politih\u00f8gskolen. S\u00f8ker anses som ikke skikket for opptak, jfr. \u00abMedisinske krav ved opptak til Politih\u00f8gskolen\u00bb punkt 3.1.<\/em><\/p>\n

    Vedtak: Arbeidsutvalget viser til sakkyndig leges begrunnelse og tiltrer denne. Klagen tas ikke til f\u00f8lge.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Vedtaket kan tyde p\u00e5 at det er en generell frist p\u00e5 3 \u00e5r etter friskmelding for psykisk lidelse f\u00f8r opptak kan vurderes. Ombudet vurderte det slik at opptakskravene vil kunne reise sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering og tok derfor opp saken p\u00e5 eget initiativ, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

    Politih\u00f8gskolens anf\u00f8rsler: <\/h3>\n

    Det ble arrangert et m\u00f8te mellom ombudet og Politih\u00f8gskolen den 24. mars 2014. P\u00e5 m\u00f8tet redegjorde Politih\u00f8gskolen for den medisinske delen av sine opptakskrav.<\/p>\n

    P\u00e5 m\u00f8tet kom det frem at dersom en s\u00f8ker krysser av p\u00e5 skjema at man tidligere har hatt psykisk lidelse, vil det gj\u00f8res en individuell vurdering basert p\u00e5 informasjon fra s\u00f8ker og fastlege. Noen s\u00f8kere vil p\u00e5 bakgrunn av dette ikke tas med videre. Politih\u00f8gskolen understreket at et kryss alene ikke utelukker opptak, men man m\u00e5 da komme med mer informasjon. En lege vil s\u00e5 vurdere om man tas med videre eller ikke. Det er ikke gitt at et fysisk intervju med s\u00f8ker er n\u00f8dvendig dersom legen mener han\/hun har f\u00e5tt nok opplysninger skriftlig.<\/p>\n

    P\u00e5 m\u00f8tet ble det ogs\u00e5 vist til at legene som vurderer dette forholder seg til at det m\u00e5 ha g\u00e5tt en viss tid fra man har blitt frisk til man f\u00e5r opptak til skolen. N\u00e5r det gjaldt depresjon\/angstlidelse viste Politih\u00f8gskolen til at de brukte en grense p\u00e5 2-3 \u00e5r avhengig av hvor alvorlig syk man har v\u00e6rt. Det ble vist til at det er rom for skj\u00f8nn her. Vurderingen baserer seg p\u00e5 om s\u00f8ker har g\u00e5tt p\u00e5 medisiner, om medisineringen er avsluttet, om man har v\u00e6rt innlagt p\u00e5 poliklinikk og om det har blitt utarbeidet epikriser. Psykiateren fra Politih\u00f8gskolen viste til at n\u00e5r man har depresjon vil man kunne ha problemer med emosjoner, manglende impulskontroll og manglende evne til \u00e5 knytte kontakt.<\/p>\n

    Politih\u00f8gskolen redegjorde skriftlig for opptakskravene i brev av 11. april 2014 og 4. desember 2014. Nedenfor f\u00f8lger en oppsummering av disse brevene.<\/p>\n

    Opptakskravene ved Politih\u00f8gskolen er hjemlet i politiloven \u00a7 24 b med utfyllende regler knyttet til hvilke spesielle opptakskrav som gjelder ved Politih\u00f8gskolen, fastsatt av Politidirektoratet 4. juli 2008.<\/p>\n

    Avgj\u00f8relser i saker om egnethet tas av opptaksnemnda, et organ som oppnevnes av skolens styre, mens saksforberedelsen gj\u00f8res av Politih\u00f8gskolen ved studieavdelingen. I de tilfeller der s\u00f8knaden og dokumentasjonen til s\u00f8knaden viser at s\u00f8keren ikke oppfyller de medisinske krav, vil s\u00f8knaden bli avsl\u00e5tt av studieavdelingen uten videre behandling. I de tilfeller hvor dette ikke er \u00e5penbart, g\u00e5r s\u00f8knaden videre til opptaksnemndas lege for vurdering. Opptaksnemndas lege foretar etter pkt. 1.4 i det medisinske regelverket f\u00f8rst en vurdering basert p\u00e5 opplysninger gitt i et standardisert legeerkl\u00e6ringsskjema. F\u00f8rste del av skjemaet er en egenerkl\u00e6ring som fylles ut av s\u00f8ker om egen helsesituasjon, men andre del legen\/fastlegens opplysninger gjennom unders\u00f8kelse av s\u00f8ker. Opptaksnemndas lege vurderer ut fra de gitte opplysningene om s\u00f8keren antas \u00e5 fylle kravene til opptak ved Politih\u00f8gskolen. Lege som benyttes til denne vurderingen er psykiater.<\/p>\n

    Under opptakspr\u00f8vene foretar legen, i et fysisk m\u00f8te mellom legen og s\u00f8keren, en ny vurdering av om s\u00f8keren oppfyller de helsemessige kravene for opptak. Opptaksnemndas lege foretar vurderingene knyttet til psykiske helsekrav og sosial tilpasning etter de medisinske kravene i pkt. 3.1. Det f\u00f8lger av pkt 3.1 i de medisinske kravene at p\u00e5g\u00e5ende psykisk lidelse medf\u00f8rer udyktighet. Aktuell og tidligere alvorlig sinnslidelse\/psykotisk lidelse eksemplifisert i form av schizofreni eller bipolar affektiv lidelse medf\u00f8rer udyktighet. N\u00e5r det gjelder andre psykiske lidelser f\u00f8lger det av samme bestemmelse av det skal foretas en konkret skj\u00f8nnsmessig vurdering: dersom dette vurderes \u00e5 kunne medf\u00f8re betydningsfull forh\u00f8yet s\u00e5rbarhet og\/eller at tjenesten ikke kan utf\u00f8res tilfredsstillende.<\/p>\n

    Ved klagebehandlingen foretas det en ny uavhengig vurdering av en ny lege basert p\u00e5 de samme innhentede faktiske opplysninger, men legen kan p\u00e5 samme m\u00e5te som i den opprinnelige behandlingen be om ny dokumentasjon, eller gjennomf\u00f8ring av nye unders\u00f8kelser, for \u00e5 bygge avgj\u00f8relsen p\u00e5 en best mulig forankret forst\u00e5else av de medisinske forhold.<\/p>\n

    B\u00e5de under selve utdanningen p\u00e5 Politih\u00f8gskolens studiesteder og under praksis\u00e5ret (2. studie\u00e5r i den tre\u00e5rige utdanningen) vil studentene bli utsatt for \u00f8velser og faktiske hendelser som vil medf\u00f8re belastninger av s\u00e5 vel fysisk som psykisk karakter. Hensynet til publikum, til medstudenter og til s\u00f8kerens egen helse og sikkerhet taler for en grundig vurdering av s\u00f8kernes egnethet f\u00f8r de gjennomf\u00f8rer \u00f8velser eller sendes ut p\u00e5 oppdrag under praksisperioden av utdanningen. Det f\u00f8lger av politiloven \u00a7 24 c at Politih\u00f8gskolen skal foreta vurderinger under utdanningen knyttet til om studenten er skikket for tjeneste i politiet. Det vil inneb\u00e6re at om ikke vurderingen foretas, eller om man ikke foretar en riktig vurdering ved inntak, risikerer Politih\u00f8gskolen at de m\u00e5 bortvise studenten i utdanningsl\u00f8pet f\u00f8r vedkommende har fullf\u00f8rt bachelorutdanningen.<\/p>\n

    Forholdsmessighetsvurderingen, alts\u00e5 vurderingen av s\u00f8kerens interesse om \u00e5 f\u00e5 opptak p\u00e5 den ene siden og de interesser Politih\u00f8gskolen skal verne om etter politiloven \u00a7\u00a7 24 b og 24 c, er fors\u00f8kt balansert b\u00e5de i det medisinske reglementet og i praksisen etter de nevnte bestemmelser. Den robustheten og de andre krav som stilles til egnethet er stillet ut fra hva som kreves for \u00e5 kunne utf\u00f8re de alminnelige tjenesteoppgaver under praksis\u00e5ret og ute i ordin\u00e6r tjeneste etter endt utdanning. Skadevirkningene av en feilvurdering av den medisinske egnetheten vil kunne v\u00e6re sv\u00e6rt alvorlige og dette m\u00e5 ha avgj\u00f8rende vekt i den interesseavveining som skal foretas ogs\u00e5 etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Det m\u00e5 ogs\u00e5 vektlegges at i tvilssaker vil s\u00f8keren normalt ha en mulighet til \u00e5 s\u00f8ke om opptak p\u00e5 et senere tidspunkt \u2013 s\u00f8keren er alts\u00e5 ikke avsk\u00e5ret for alltid om \u00e5 bli tatt opp.<\/p>\n

    Politih\u00f8gskolen har p\u00e5 bakgrunn av Likestillings- og diskrimineringsombudets henvendelse foretatt en manuell gjennomgang av s\u00f8knadene til alle som ble tatt opp som studenter ved Politih\u00f8gskolen i Oslo i 2014, totalt 264 s\u00f8knader. Under gjennomgangen av s\u00f8knadene fant h\u00f8gskolen at 4 s\u00f8kere ble tatt opp som studenter selv om de krysset av i legeerkl\u00e6ringen for et av alternativene relatert til psykisk lidelse:
    \u2022 1 har krysset av for \u00abAngst\/depresjon\u00bb
    \u2022 1 har krysset av for \u00abAnnen psykisk lidelse (ADHD etc.)\u00bb
    \u2022 2 har krysset av for \u00abSpiseforstyrrelse\u00bb<\/p>\n

    Politih\u00f8gskolen opplyser at det er naturlig \u00e5 anta at det ogs\u00e5 p\u00e5 de andre lokasjonene er tatt opp studenter som har foretatt slik avkrysning, uten at Politih\u00f8gskolen har foretatt en tilsvarende manuell gjennomgang av s\u00f8knadene der.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder det aktuelle vedtaket p\u00e5peker Politih\u00f8gskolen at det i vedtaket som er fremlagt er vist til den konkrete sykdomshistorikken til s\u00f8keren. B\u00e5de dette brevet og vurderinger i andre saker bygger p\u00e5 etablert medisinfaglig kunnskap om at personer som har erfart psykisk lidelse i mange tilfeller har en s\u00e5rbarhet som gir \u00f8kt sannsynlighet for nye sykdomsepisoder. Dette er i medisinfaglig forstand beskrevet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder angst og depresjoner og ved psykoselidelser. Politih\u00f8gskolen har derfor valgt \u00e5 sette veiledende krav om at s\u00f8kere etter en sykdomsepisode ved slik sykdomshistorikk, m\u00e5 dokumentere en tidsperiode uten p\u00e5g\u00e5ende behandling p\u00e5 tre \u00e5r, der s\u00f8keren har v\u00e6rt frisk. Dette tidsintervallet er imidlertid ikke absolutt, og det foretas individuelle vurderinger av alle s\u00f8kere ut fra foreliggende sykehistorie.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    Diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. Forbudet gjelder ogs\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne hos en person som den som diskrimineres har tilknytning til.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter \u00a7 6 eller \u00a7 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 30.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Politih\u00f8gskolens krav til psykisk helse ved opptak er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) \u00a7 5.<\/p>\n

    Politih\u00f8gskolens medisinske krav til opptak stiller krav til psykisk helse i pkt. 3.1:<\/p>\n

    P\u00e5g\u00e5ende psykisk lidelse medf\u00f8rer udyktighet. B\u00e5de aktuell og tidligere alvorlig sinnslidelse \/ psykotisk lidelse som schizofreni eller bipolar affektiv lidelse medf\u00f8rer udyktighet. Sykehistorie med annen psykisk lidelse som eksempelvis angstlidelse, depressiv lidelse eller spiseforstyrrelse medf\u00f8rer udyktighet dersom dette vurderes \u00e5 kunne medf\u00f8re betydningsfull forh\u00f8yet s\u00e5rbarhet, og \/ eller at tjenesten ikke kan utf\u00f8res tilfredsstillende. Alvorlig personlighetsforstyrrelse medf\u00f8rer udyktighet. Misbruk av medikamenter og \/ eller alkohol medf\u00f8rer udyktighet. Bruk av illegale substanser medf\u00f8rer udyktighet.<\/p>\n

    Personer med psykiske lidelser har ikke samme mulighet til \u00e5 studere ved Politih\u00f8gskolen som personer uten psykiske lidelser. Politih\u00f8gskolens krav til psykisk helse stiller derfor personer med psykiske lidelser d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Politih\u00f8gskolens krav til psykisk helse ved opptak er saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. dtl \u00a7 6. Det er Politih\u00f8gskolen som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at kravet er lovlig. Hvordan opptakskravet praktiseres er relevant for vurderingen av om opptakskravet er lovlig.<\/p>\n

    Er de medisinske kravene saklig begrunnet?<\/h3>\n

    Tjeneste i politi og lensmannsetaten stiller krav til psykisk og fysisk helse. Under utdanningen vil studentene bli utsatt for \u00f8velser og faktiske hendelser som vil medf\u00f8re belastninger av s\u00e5 vel fysisk som psykisk karakter. S\u00f8kerne m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re utdanningen og v\u00e6re skikket til ansettelse etter endt utdanning. Opptakskravene ivaretar hensyn til publikum, medstudenter, instrukt\u00f8rer og til s\u00f8kerens egen helse og sikkerhet. Det fremg\u00e5r av lovens forarbeider at hensynet til helse og sikkerhet er et saklig form\u00e5l etter unntaksbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 107.<\/p>\n

    Er de medisinske kravene n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av yrket?<\/h3>\n

    Ombudet finner videre at det er n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en vurdering av s\u00f8kernes psykiske helse for \u00e5 ivareta hensynet til helse og sikkerhet. Hvilke krav til helse som er n\u00f8dvendige for politiyrket er ogs\u00e5 en faglig vurdering som ombudet m\u00e5 vise varsomhet med \u00e5 overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Er de medisinske kravene uforholdsmessige for de som rammes?<\/h3>\n

    Politih\u00f8gskolen har erkjent at de har et veiledende krav til at s\u00f8kere som har hatt psykisk lidelse m\u00e5 ha v\u00e6rt friskmeldt i opptil 3 \u00e5r for \u00e5 anses som skikket til \u00e5 s\u00f8ke opptak. Ombudet mener at dersom dette kravet praktiseres slik at alle s\u00f8kere som har v\u00e6rt til behandling for psykisk lidelse de siste tre \u00e5r f\u00e5r avslag p\u00e5 opptak uten noen form for individuell vurdering, s\u00e5 vil praktiseringen av opptakskravene kunne v\u00e6re uforholdsmessig og dermed i strid med forbudet mot diskriminering.<\/p>\n

    Ombudet uttalte i sak 10\/259, som gjaldt hvorvidt personer med ADHD blir diskriminert i forbindelse med forsvarets vurdering av tjenestedyktighet, at Forsvarets praksis ikke er uforholdsmessig inngripende overfor s\u00f8kere med ADHD siden det i en viss utstrekning \u00e5pnes for individuelle vurderinger. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (sak 25\/2011) hvor flertallet uttalte at det avgj\u00f8rende er at det faktisk er en reell adgang til individuell behandling.<\/p>\n

    Ombudet har behandlet to tidligere klager mot Politih\u00f8gskolen. I sak 09\/1176 hadde en s\u00f8ker blitt ansett som uskikket p\u00e5 grunn av manglende fargesyn. I sak 09\/1341 hadde s\u00f8ker blitt ansett som uskikket p\u00e5 grunn av ADHD. I begge sakene la ombudet vekt p\u00e5 at s\u00f8kerne gis to legevurderinger, at det er mulighet for \u00e5 klage og at det er en skj\u00f8nnsmessig adgang til \u00e5 fravike de medisinske kravene etter en individuell vurdering.<\/p>\n

    Politih\u00f8gskolen har opplyst at det veiledende kravet ikke er absolutt, og at det foretas individuelle vurderinger av alle s\u00f8kere ut fra foreliggende sykehistorie. Avslag betyr heller ikke at en er avsk\u00e5ret fra opptak for alltid. S\u00f8knader om opptak gjennomg\u00e5r vurdering hos studieavdelingen, opptaksnemnda og opptaksnemndas lege. Den som gj\u00f8r vurderingen i opptaksnemnda er en psykiater. Vurderingen baseres p\u00e5 innsendt medisinsk dokumentasjon. Opptaksnemnda innhenter flere opplysninger ved behov. Ved klagebehandling gj\u00f8res det en ny vurdering fra en ny psykiater.<\/p>\n

    Politih\u00f8gskolen har dokumentert at ikke alle som har hatt en psykisk lidelse gis avslag. Fire s\u00f8kere, som hadde hatt en psykisk lidelse (spiseforstyrrelse, annen psykisk lidelse og angst\/depresjon) fikk opptak i 2014 p\u00e5 en av Politih\u00f8gskolens lokasjoner. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 legge til grunn at antallet er st\u00f8rre dersom en i tillegg inkluderer tall fra de andre lokasjonene. P\u00e5 den annen side har ikke Politih\u00f8gskolen dokumentert at noen som har v\u00e6rt syk i l\u00f8pet av de siste tre \u00e5r likevel har kommet inn basert p\u00e5 individuell vurdering.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder vedtaket fra s\u00f8keren hvis avslag var grunnlaget for at ombudet tok praksisen opp til vurdering, s\u00e5 fremg\u00e5r det av vedtaket at s\u00f8keren hadde en enkeltst\u00e5ende depressiv episode og ble friskmeldt kort tid etter. Det fremg\u00e5r videre av vedtaket at s\u00f8keren fikk avslag fordi han ikke kunne dokumentere at han hadde v\u00e6rt friskmeldt de siste tre \u00e5r. Ombudet kan ikke se at det i vurderingen ble lagt vekt p\u00e5 at s\u00f8kers egen lege hadde vurdert s\u00f8keren som frisk, uten fare for tilbakefall. Politih\u00f8gskolen har anf\u00f8rt at det i vedtaket var foretatt en individuell vurdering basert p\u00e5 s\u00f8kers sykehistorikk. Ombudet har merket seg at det som fremg\u00e5r av h\u00f8gskolens individuelle vurdering kun er at man har sett hen til hvorvidt s\u00f8kers sykehistorikk viste om s\u00f8ker hadde v\u00e6rt friskmeldt de siste tre \u00e5r eller ikke. Ombudet vil imidlertid ikke ta endelig stilling til hvorvidt s\u00f8keren fikk en individuell vurdering ettersom det konkrete vedtaket ikke er gjenstand for klagebehandling. Selv om vedtaket kan tyde p\u00e5 at 3-\u00e5rskravet praktiseres som et absolutt krav gir ikke vedtaket alene nok grunnlag for \u00e5 konkludere med at 3-\u00e5rskravet praktiseres absolutt.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at Politih\u00f8gskolens opptakskrav til psykisk helse ikke inneb\u00e6rer ulovlig forskjellsbehandling av s\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne. Krav til psykisk helse er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l. Ombudet finner heller ikke opptakskravet uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes, da Politih\u00f8gskolen foretar individuelle vurderinger av skikkethet.<\/p>\n

    Ombudet oppfordrer likevel Politih\u00f8gskolen til \u00e5 jobbe aktivt for \u00e5 sikre at det foretas individuelle vurderinger slik at det veiledende 3-\u00e5rskravet ikke blir et absolutt krav i praksis.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Politih\u00f8gskolens krav til psykisk helse ved opptak er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Politih\u00f8gskolens krav til psykisk helse ved opptak er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15178","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Politih\u00f8gskolens krav til psykisk helse ved opptak er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/\",\"name\":\"14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL - Arkiv","og_description":"Politih\u00f8gskolens krav til psykisk helse ved opptak er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/","name":"14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-14286-politihogskolens-opptakskrav-er-ikke-i-strid-med-dtl\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/286 Politih\u00f8gskolens opptakskrav er ikke i strid med DTL"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15178"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15178\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15178"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15178"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}