{"id":15179,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/","title":{"rendered":"14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess – diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/5 Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess – diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Kvinnen jobbet som analytiker i et fondsforvaltningsselskap. Hun ble valgt ut som overtallig, og fikk tilbud om en sluttpakke. Hun var gravid og skulle ut i foreldrepermisjon, og mente at dette var \u00e5rsaken til at nettopp hun ble utvalgt.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Hun viste til at hun hadde god kompetanse, og lengre ansiennitet enn en mannlig analytiker p\u00e5 samme avdeling, som ikke ble ansett som overtallig. I tillegg ble det ansatt en mannlig analytiker kort tid etter nedbemanningsprosessen var avsluttet. Hun mente at hennes nasjonale opprinnelse ogs\u00e5 ble vektlagt. Selskapet hevdet at hun ble utvalgt av andre \u00e5rsaker. Selskapet viste blant annet til at hun hadde f\u00e5tt negativ tilbakemelding p\u00e5 sin arbeidsinnsats, og at det var n\u00f8dvendig \u00e5 redusere bemanningen p\u00e5 kvinnens avdeling.
Ombudet kom til at omstendighetene ga grunn til \u00e5 tro at graviditeten og den kommende permisjonen hadde blitt vektlagt. Det fantes ikke skriftlig dokumentasjon fra nedbemanningsprosessen, og ombudet kom til at selskapet ikke hadde klart \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det var andre forhold som var \u00e5rsaken til at kvinnen ble ansett som overtallig.
Ombudet mente at det ikke var grunn til \u00e5 tro at kvinnens nasjonale opprinnelse hadde blitt vektlagt i utvelgelsen.<\/p>\n

Ombudets konklusjon<\/h3>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet fram til at X AS handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 3 da A ble ansett som overtallig og tilbudt en sluttavtale i forbindelse med omstillingsprosessen. X AS br\u00f8t imidlertid ikke diskrimineringsloven \u00a7 4 om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet i den forbindelse.<\/p>\n

Selskapet klagde p\u00e5 ombudets uttalelse, se Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 36\/2015. Nemnda kom til at det ikke var grunn til \u00e5 tro at diskriminering hadde skjedd, og omgjorde ombudets uttalelse. <\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/5<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: likestillingsloven (1978) \u00a7 3 og diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 4<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 11. mars 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    A ble i 2007 ansatt som analytiker hos X AS (X). I 2012 gjennomf\u00f8rte X en omstillingstillingsprosess, hvor blant annet nedbemanning av overtallige ved frivillige ordninger ble gjennomf\u00f8rt som et alternativ til oppsigelser. A inngikk 9. november 2012 en avtale med X om avslutning av arbeidsforhold (\u00absluttavtale\u00bb). Det framg\u00e5r av avtalen at A skulle fratre stillingen senest 1. desember 2012, og at hun fra 11. desember 2012 skulle ut i permisjon i forbindelse med f\u00f8dsel. Etter permisjonen skulle ordin\u00e6r oppsigelsestid avvikles. A skulle f\u00e5 l\u00f8nn ut oppsigelsestiden samt etterl\u00f8nn. Arbeidsforholdet ble formelt avsluttet i februar 2014.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    A:<\/h4>\n

    A hevder at hun i nedbemanningsprosessen ble diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet og nasjonal opprinnelse. Hun var gravid da hun ble ansett som overtallig, og er av koreansk opprinnelse.
    Hun har uttalt at hun var den eneste analytikeren som ble ansett som overtallig og dermed tilbudt sluttavtale. Hun hadde ikke kortest ansiennitet, hadde god kompetanse og hadde f\u00e5tt gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiver. Den eneste begrunnelsen hun fikk for at hun ble ansett som overtallig, var at teamet hun jobbet p\u00e5 var for stort sett i forhold til st\u00f8rrelsen p\u00e5 fondene.
    X har i ettertid vist til at hun hadde f\u00e5tt en advarsel for brudd p\u00e5 egenhandelsbestemmelsen. Etter hennes syn kan dette ikke v\u00e6re relevant. Hun var ikke kjent med bestemmelsen og sa selv fra om forholdet.
    X har uttalt at hun sluttet frivillig. Hun er uenig i X\u2019 framstilling. Hun fikk beskjed om at hun var overtallig og at hun ville bli oppsagt om hun ikke aksepterte tilbudet om sluttpakke. Hun mener at hun ikke hadde et reelt valg om \u00e5 kunne fortsette i stillingen, og hun f\u00f8lte seg presset til \u00e5 inng\u00e5 sluttavtalen.
    Kort tid etter at hun gikk ut i permisjon ble det utlyst en stilling som analytiker. X ansatte en norsk mann. Selv om den nye stillingen var p\u00e5 et annet team enn det hun jobbet p\u00e5, viser dette at hun i realiteten ikke var overtallig. Arbeidsoppgavene til den nyansatte er de samme som hun hadde.
    Hun mener p\u00e5 denne bakgrunn at \u00e5rsaken til at hun ble valgt ut som overtallig, var at hun var gravid p\u00e5 tidspunktet for nedbemanningen. Hun er av koreansk opprinnelse, noe hun mener ogs\u00e5 kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak.<\/p>\n

    X AS\/ Z ved personaldirekt\u00f8r B og advokat C:<\/h4>\n

    X har uttalt at A ikke ble oppsagt. Hun sa selv opp sin stilling i forbindelse med at de inngikk en avtale om etterl\u00f8nn. Tilbudet om \u00e5 inng\u00e5 sluttavtalen sto hun fritt til \u00e5 akseptere eller avsl\u00e5. A signerte avtalen etter eget \u00f8nske. Det er etter X\u2019 syn derfor ikke grunnlag for \u00e5 si at hun ble diskriminert.
    X gjennomf\u00f8rte i 2012 en omfattende omstillingsprosess. De ansatte ble informert om prosessen i et allm\u00f8te 25. oktober 2012. Bakgrunnen for omstillingsprosessen var at selskapet hadde negativ utvikling i forvaltningskapital, relativt h\u00f8ye personalkostnader sett i forhold til selskapets inntekter, og \u00f8konomisk underskudd. Form\u00e5let med omstillingsprosessen var \u00e5 sikre videre drift av selskapet. Flere endringer ble gjennomf\u00f8rt, og ett av tiltakene var \u00e5 redusere bemanningen i samtlige enheter. For \u00e5 unng\u00e5 oppsigelser, ville selskapet i f\u00f8rste omgang tilby sluttpakker til overtallige medarbeidere, i kombinasjon med karrierer\u00e5dgivning. Dersom den m\u00e5lsatte nedbemanningen ikke ble n\u00e5dd ved frivillig inng\u00e5else av sluttavtaler, ville de overtallige bli oppsagt.
    F\u00f8lgende kriterier ble lagt til grunn i vurderingen av hvilke ansatte som var overtallige:<\/p>\n

      \n
    • Kvalifikasjoner<\/li>\n
    • Sosiale eller andre forhold som kunne p\u00e5virke den enkeltes omstillingsmulighet<\/li>\n
    • Ansiennitet<\/li>\n<\/ul>\n

      I X Norge fikk 11 ansatte tilbud om en sluttpakke som f\u00f8lge av overtallighet. Av disse jobbet to stykker p\u00e5 investeringsavdelingen, hvor A var ansatt. De som ble definert som overtallige var jevnt fordelt i forhold til avdelingstilh\u00f8righet og kj\u00f8nn. De fleste var i aldersgruppen 30 til 40 \u00e5r. X hadde samtaler med samtlige medarbeidere. I prosessen deltok X\u2019 hovedverneombud, konsernets tillitsvalgte og konsernets HR-avdeling.
      I investeringsavdelingen er de ansatte organisert i team. Teamene arbeider spesialisert med fond i ulike geografiske markeder. A arbeidet som analytiker p\u00e5 det globale teamet. I tillegg til overtallighetskriteriene ble det i utvelgelsen lagt vekt p\u00e5 de ulike teamenes\/fondenes forvaltningskapital. Fondene til det globale teamet ble vurdert som sm\u00e5 sett i forhold til antall ansatte. Det var derfor naturlig \u00e5 redusere antall ansatte p\u00e5 dette teamet, slik at forholdet mellom bemanningen og forvaltningskapitalen\/inntektene ble riktig.
      I vurderingen av As kompetanse ble det lagt vekt p\u00e5 at hennes leder gjentatte ganger hadde hatt samtaler med henne der det ble formidlet at selskapet ikke var forn\u00f8yd med hennes arbeidsinnsats. Det er derfor ikke riktig, slik A hevder, at hun utelukkende hadde mottatt gode tilbakemeldinger p\u00e5 sitt arbeid. Tilbakemeldingene ble imidlertid gitt muntlig, og er ikke dokumentert skriftlig. Hun hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt en advarsel for brudd p\u00e5 egenhandelsbestemmelsen. As leder, investeringsdirekt\u00f8r D, hadde flere samtaler med henne underveis i omstillingsprosessen. Han informerte henne om hvorfor hun ble vurdert som overtallig.
      Det er riktig at det ble ansatt en analytiker i investeringsavdelingen etter at omstillingsprosessen var avsluttet i 2012. Stillingen ble utlyst i juni 2013. Den som ble ansatt startet 1. august 2013. Bakgrunnen for ansettelsen var at selskapets styre \u00f8nsket \u00e5 forbedre avkastningen p\u00e5 fondene \u00abX Norden\/Norge\u00bb. Rekrutteringen ble iverksatt etter at styret fant det forsvarlig \u00e5 styrke bemanningen p\u00e5 definerte satsningsomr\u00e5der. Den utlyste stillingen var ikke den samme som A hadde f\u00f8r hun sluttet. Hun arbeidet p\u00e5 det globale teamet og hadde ansvar for asiatiske aksjer. Denne stillingen er ikke erstattet. Personen som ble ansatt kunne bidra umiddelbart i arbeidet med \u00e5 forbedre avkastningen for Norden\/Norge-fondene.
      A ville faglig sett hatt kompetanse til \u00e5 dekke den utlyste stillingen som analytiker. Hun ville ha blitt vurdert som aktuell for stillingen dersom behovet for ansettelsen hadde v\u00e6rt til stede h\u00f8sten 2012. Hun aksepterte imidlertid sluttpakken seks m\u00e5neder forut for prosessen som f\u00f8rte til nyrekrutteringen. A s\u00f8kte heller ikke p\u00e5 den utlyste stillingen. Den som fikk stillingen er uansett etter X\u2019 syn bedre kvalifisert enn A.
      A varslet ikke om den p\u00e5st\u00e5tte diskrimineringen, selv om X har retningslinjer for varsling.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h3>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om hvor vidt et forhold er i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven om etnisitet, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1 og nr. 2.<\/p>\n

      Likestillingsloven<\/h4>\n

      Den nye likestillingsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014 (likestillingsloven av 21. juni 2013). Loven videref\u00f8rer i all hovedsak den gamle likestillingsloven (likestillingsloven av 9. juni 1978). Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og vurderes derfor formelt etter likestillingsloven av 1978.
      Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/em>
      Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, eller setter en kvinne i en d\u00e5rligere stilling enn hun ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av graviditet eller f\u00f8dsel, eller setter en kvinne eller en mann i en d\u00e5rligere stilling enn vedkommende ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3 annet ledd nr. 2. Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er sv\u00e6rt begrenset. Vernet mot graviditetsdiskriminering i arbeidslivet er tiln\u00e6rmet absolutt.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven om etnisitet<\/h4>\n

      Den nye diskrimineringsloven om etnisitet tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014 (diskrimineringsloven av 21. juni 2013). Loven videref\u00f8rer i all hovedsak den gamle diskrimineringsloven (likestillingsloven av 3. juni 2005). Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og vurderes derfor formelt etter diskrimineringsloven av 2005.
      Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn er forbudt, se \u00a7 4. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon.
      Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidstakere p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over.
      Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, er tillatt, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

      Regler om bevisbyrde<\/em><\/p>\n

      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16 og diskrimineringsloven \u00a7 10.
      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig. Det er imidlertid ikke krav om sannsynlighetsovervekt. Det vil si at det ikke m\u00e5 v\u00e6re mer sannsynlig at diskriminering har skjedd enn at det ikke har skjedd, for at bevisbyrden skal g\u00e5 over p\u00e5 arbeidsgiveren.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h3>\n

      Innledningsvis vil ombudet presisere at det ikke er mulig \u00e5 avtale seg bort fra diskrimineringsvernet, se nemndas vedtak i sak 26\/2009. Dette gjelder ogs\u00e5 for s\u00e5kalte sluttpakker. Ombudet kan derfor pr\u00f8ve saken fullt ut etter diskrimineringslovverket.
      Ombudet h\u00e5ndhever kun kapittel 13 i arbeidsmilj\u00f8loven, og kan derfor ikke ta stilling til om andre bestemmelser i arbeidsmilj\u00f8loven er brutt i X\u2019 omstillingsprosess.
      Ombudet skal ta stilling til om A ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av graviditet\/foreldrepermisjon i strid med likestillingsloven \u00a7 3 da hun ble ansett som overtallig. Ombudet skal videre ta stilling til om hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet (nasjonal opprinnelse) i strid med diskrimineringsloven av 2005 \u00a7 4.
      Ombudet bemerker at det ikke kreves noen diskriminerende hensikt for at diskrimineringsforbudet skal kunne v\u00e6re overtr\u00e5dt. Det er tilstrekkelig at det inntrer en diskriminerende virkning, se Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak i sak 43\/2009.<\/p>\n

      Ble A diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet\/foreldrepermisjon?<\/em><\/p>\n

      X har dokumentert at \u00e5rsaken til omstillingen som ble gjennomf\u00f8rt var selskapets behov for \u00e5 redusere bemanningen. De ansatte som ble vurdert som overtallige, skulle f\u00e5 tilbud om en sluttavtale. Dersom den \u00f8nskede nedbemanningen ikke ble n\u00e5dd ved frivillige avtaler, ville de overtallige bli sagt opp.
      Ombudet sl\u00e5r kort fast at det \u00e5 bli ansett som overtallig og f\u00e5 tilbud om en sluttavtale er \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere enn de \u00f8vrige ansatte, dersom alternativet til \u00e5 inng\u00e5 avtalen ville v\u00e6re oppsigelse, eller dersom tilbudet gis for \u00e5 f\u00e5 medarbeideren til selv \u00e5 si opp stillingen sin. Dersom hele eller deler av \u00e5rsaken til at medarbeideren blir ansett som overtallig og tilbudt sluttavtalen er at hun er gravid og skal ut i foreldrepermisjon, er dette ulovlig forskjellsbehandling.
      Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er grunn til \u00e5 tro at As graviditet og forest\u00e5ende foreldrepermisjon helt eller delvis var \u00e5rsaken til at hun ble ansett som overtallig og tilbudt en sluttavtale.
      A har uttalt at hun var den eneste analytikeren som ble ansett som overtallig, og at hun hadde lengre ansiennitet enn andre medarbeidere som ikke ble ansett som overtallige. Hun har videre uttalt at det ikke er riktig at hun hadde f\u00e5tt negativ tilbakemelding fra sin leder, og at dette ikke ble tatt opp da hun fikk tilbudet om sluttpakken.
      Ombudet presiserer at p\u00e5stander alene ikke er tilstrekkelig til at ombudet kan konkludere med at det er grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd. Ombudet mener at As p\u00e5stander, opplysningene som foreligger i saken og omstendighetene for \u00f8vrig, samlet sett gir grunn til \u00e5 tro at As graviditet og forest\u00e5ende foreldrepermisjon ble vektlagt ved avgj\u00f8relsen om hvem som var \u00e5 anse som overtallig.
      Ombudet viser til at X hadde stilt opp kriterier for overtallighet som de ansatte skulle vurderes etter. Det framg\u00e5r av dokumentasjonen som ombudet har mottatt at kriteriene for utvelgelsen var kvalifikasjoner, sosiale forhold og ansiennitet. Det framg\u00e5r videre at begrunnelsen for utvelgelse ved overtallighet skulle gis skriftlig.
      X har i forbindelse med ombudets saksbehandling uttalt at momentene som inngikk i vurderingen av A som overtallig, var at hun hadde f\u00e5tt negativ tilbakemelding fra sin leder og en advarsel for brudd p\u00e5 egenhandelsbestemmelsen. Ombudet kan imidlertid ikke se at X har dokumentert at A hadde f\u00e5tt negative tilbakemeldinger p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet. X har heller ikke lagt fram dokumentasjon som viser hvordan A ble vurdert opp mot kriteriene ansiennitet og sosiale forhold.
      Ombudet har lagt vekt p\u00e5 at X selv stilte opp de nevnte kriteriene forut for omstillingsprosessen, og at det g\u00e5r fram at begrunnelsen skulle gis skriftlig til den ansatte. N\u00e5r X ikke har begrunnet vurderingen av A som overtallig i tr\u00e5d med kriteriene og heller ikke har lagt fram dokumentasjon som viser at dette ble gjort i prosessen, mener ombudet at det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 tro at As graviditet ble vektlagt negativt.
      Ombudet viser videre til at X lyste ut en stilling som analytiker cirka sju m\u00e5neder etter at A underskrev sluttavtalen. X har begrunnet dette med at det ikke var behov for en analytiker da A ble vurdert som overtallig, og at det i juni 2013 ble ansett som n\u00f8dvendig og forsvarlig \u00e5 rekruttere en ny analytiker. Uten at det er avgj\u00f8rende for ombudets konklusjon, finner ombudet det p\u00e5fallende at det s\u00e5 kort tid etter gjennomf\u00f8ringen av nedbemanningen ble satt i gang rekruttering av en analytiker.
      Ombudet har merket seg at X har vist til at det var et s\u00e6rlig behov for \u00e5 redusere bemanningen p\u00e5 det globale teamet. Ombudet finner ikke at dette alene kan begrunne hvorfor A ble ansett som overtallig.
      P\u00e5 bakgrunn av dette, og i mangel av skriftlig dokumentasjon som viser det motsatte, har ombudet kommet til at det er grunn til \u00e5 tro at X, i vurderingen av hvem som ble ansett som overtallig, la vekt p\u00e5 at A var gravid og skulle ut i foreldrepermisjon.
      Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 arbeidsgiver, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at diskriminering likevel ikke har skjedd. Det betyr at X m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det var andre forhold enn As graviditet og forest\u00e5ende foreldrepermisjon som var avgj\u00f8rende for at hun ble ansett som overtallig.
      Har X sannsynliggjort at As graviditet og forest\u00e5ende foreldrepermisjon ikke ble vektlagt negativt da hun ble ansett som overtallig?
      X har uttalt at momentene som inngikk i vurderingen av A som overtallig, var at hun hadde f\u00e5tt negativ tilbakemelding fra sin leder og en advarsel for brudd p\u00e5 en egenhandelsbestemmelse. X har videre vist til at det var et s\u00e6rlig behov for \u00e5 redusere bemanningen p\u00e5 det globale teamet.
      Etter ombudets syn er dette i utgangspunktet saklige momenter som kan inng\u00e5 i en helhetlig overtallighetsvurdering. Ombudet kan imidlertid ikke se at X har sannsynliggjort at As graviditet og forest\u00e5ende foreldrepermisjon ikke ble vektlagt negativt da hun ble vurdert som overtallig. Ombudet viser til at X ikke har dokumentert for ombudet at vurderingen av A som overtallig ble begrunnet ut fra hovedkriteriene ansiennitet, kvalifikasjoner og sosiale forhold. Forholdene X viser til som avgj\u00f8rende for vurderingen er heller ikke dokumentert skriftlig eller p\u00e5 annen m\u00e5te.
      Ombudet bemerker at det ikke er et generelt krav om at arbeidsgiver m\u00e5 dokumentere negative tilbakemeldinger som gis til en arbeidstaker. I vurderingen av om diskriminering har skjedd, m\u00e5 det imidlertid stilles krav til dokumentasjon n\u00e5r bevisbyrden i en diskrimineringssak g\u00e5r over p\u00e5 arbeidsgiver, det vil si at arbeidsgiver b\u00e6rer tvilsrisikoen. Ombudet viser i denne sammenheng til Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak i sak 5\/2011, hvor nemnda uttalte at forhold som skal sannsynliggj\u00f8re at graviditet likevel ikke har blitt vektlagt, m\u00e5 framg\u00e5 av dokumenter eller p\u00e5 annen m\u00e5te v\u00e6re etterpr\u00f8vbare. Nemnda viste til at den tidligere ikke har godtatt forklaringer om manglende personlig egnethet uten n\u00e6rmere dokumentasjon, se nemndas vedtak i sak 7\/2006 og 10\/2007. Det framg\u00e5r videre av nemndas uttalelse i sak 5\/2011 at selv om det kan v\u00e6re vanlig at man ikke skriver notater fra uformelle samtaler, kan ikke det ha betydning for hva som kreves av dokumentasjon n\u00e5r arbeidsgiver skal sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd. Saken gjaldt en ansettelsesprosess, men ombudet mener at de samme krav til dokumentasjon m\u00e5 gjelde n\u00e5r en arbeidstaker vurderes som overtallig.
      Ombudet har etter dette kommet til at X handlet i strid med forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av graviditet og foreldrepermisjon da A ble vurdert som overtallig og tilbudt en sluttavtale.<\/p>\n

      Ble A diskriminert p\u00e5 grunn av etnisitet?<\/em><\/p>\n

      A mener at hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse. Ombudet kan ikke se at As p\u00e5stand st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig. Det at det ble ansatt en norsk mann i stillingen som ble utlyst cirka sju m\u00e5neder etter at hun sluttet, er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er grunn til \u00e5 tro at diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet er skjedd. Stillingen var offentlig utlyst, men A s\u00f8kte ikke p\u00e5 stillingen. X har vist til at den som fikk stillingen ble ansatt p\u00e5 bakgrunn av sine kvalifikasjoner, og at A ville ha blitt ansett som faglig kvalifisert for stillingen dersom hun hadde s\u00f8kt.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h3>\n
        \n
      1. \n

        X AS handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3, da A ble ansett som overtallig og tilbudt en sluttavtale i forbindelse med omstillingsprosessen.<\/p>\n<\/li>\n

      2. \n

        X AS br\u00f8t ikke diskrimineringsloven \u00a7 4 om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet da A ble ansett som overtallig og tilbudt en sluttavtale i forbindelse med omstillingsprosessen.<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Kvinnen jobbet som analytiker i et fondsforvaltningsselskap. Hun ble valgt ut som overtallig, og fikk tilbud om en sluttpakke. Hun var gravid og skulle ut i foreldrepermisjon, og mente at dette var \u00e5rsaken til at nettopp hun ble utvalgt.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15179","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess - diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess - diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kvinnen jobbet som analytiker i et fondsforvaltningsselskap. Hun ble valgt ut som overtallig, og fikk tilbud om en sluttpakke. Hun var gravid og skulle ut i foreldrepermisjon, og mente at dette var \u00e5rsaken til at nettopp hun ble utvalgt.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/\",\"name\":\"14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess - diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess – diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess - diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess - diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv","og_description":"Kvinnen jobbet som analytiker i et fondsforvaltningsselskap. Hun ble valgt ut som overtallig, og fikk tilbud om en sluttpakke. Hun var gravid og skulle ut i foreldrepermisjon, og mente at dette var \u00e5rsaken til at nettopp hun ble utvalgt.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/","name":"14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess - diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-145kvinne-ble-utvalgt-som-overtallig-i-nedbemanningsprosess-diskriminert-pa-grunn-av-graviditet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/5Kvinne ble utvalgt som overtallig i nedbemanningsprosess – diskriminert p\u00e5 grunn av graviditet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15179"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15179\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15179"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15179"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}