{"id":15184,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/","title":{"rendered":"13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn.<\/p>\n<\/section>\n

\n

En kvinnelig tannlege mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved at det var lagt til grunn et referanse\u00e5r hun var i foreldrepermisjon da fastl\u00f8nnen skulle beregnes. Sp\u00f8rsm\u00e5let oppsto da en fylkeskommune og Norsk tannlegeforening fremforhandlet en overgangsordning fra s\u00e6ravtaler om bonusl\u00f8nn til fastl\u00f8nn.<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at klager ikke var diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved at man brukte er referanse\u00e5r hun var i foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn.<\/p>\n

Ombudet mente det ikke var noen holdepunkter som tilsa at klager ville ha kommet under overgangsordningen dersom hun hadde jobbet hele \u00e5ret. Ombudet mente at klager ikke hadde jobbet mer noen tidligere \u00e5r. Endelig mente ombudet at klager ikke var stilt d\u00e5rligere ved \u00e5 ikke f\u00e5 utbetalt et gjennomsnitt av bonusen de andre hadde opparbeidet, da bonusen var resulatbasert.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 13\/2282<\/b><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 3<\/b><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 16. 09.2015<\/b><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om A er blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon i forbindelse med fremforhandling av en overgangsordning etter oppsigelse av s\u00e6ravtaler om bonusl\u00f8nn og godtgj\u00f8relse etter pr. capita-avtale og overgang til fastl\u00f8nn.<\/p>\n

    Ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten i B fylkeskommune har over mange \u00e5r hatt mulighet til merinntekt gjennom bruk av incentivl\u00f8nnsordninger. De to avtalene som har gitt st\u00f8rst inntektsgrunnlag har v\u00e6rt en bonusavtale og en pr. capita-avtale. Pr. capita var av fastere karakter og ga en m\u00e5nedlig utbetaling i tillegg til \u00f8vrig l\u00f8nn, uavhengig av hvor mange pasienter som faktisk ble behandlet den aktuelle m\u00e5neden. Godtgj\u00f8relse etter pr. capita ble medregnet i pensjonsgrunnlaget og i feriepengegrunnlaget.<\/p>\n

    Bonusl\u00f8nnen var en variabel l\u00f8nn som varierte avhengig av hva tannlegen faktisk produserte og var ikke med i pensjons-, foreldrepenge- eller feriepengegrunnlaget. Godtgj\u00f8relse etter bonusavtalen ble betalt etterskuddsvis.<\/p>\n

    Pr. capita-avtalen ble inng\u00e5tt med tanke p\u00e5 \u00e5 stabilisere tannhelsetjenesten. P\u00e5 90-tallet var det vanskelig \u00e5 rekruttere tannleger, og det var stor lekkasje til privat praksis. Pr. capita-avtalen definerte et basis\u00e5rsverk med et tilh\u00f8rende antall pasienter innenfor prioriterte grupper. Avtalen har v\u00e6rt et incitament til effektivisering, og tannlegen ble stimulert til \u00e5 behandle flere pasienter. Midlene til dekning av utgifter ble i praksis hentet fra vakante tannlegestillinger, dvs. at bemanningen har v\u00e6rt lavere enn pasientgrunnlaget skulle tilsi. Da alle tannlegestillinger var fylt opp med pasienter, gjenstod det i enkelte distrikt pasienter som ikke hadde f\u00e5tt tildelt tannlege. Disse ble fordelt blant \u00f8vrige tannleger etter kapasitet og interesse, der godtgj\u00f8ringen ble utbetalt pr. capita.<\/p>\n

    Arbeidsgiver \u00f8nsket mot slutten av 2012 \u00e5 avslutte disse avtalene grunnet flere ulike forhold. Etter en prosess med oppsigelse av avtalene, ble det i forbindelse med ordin\u00e6re lokale forhandlinger h\u00f8sten 2013 fremforhandlet en overgangsordning, og denne ble nedfelt i protokoll av 14. november 2013.<\/p>\n

    I protokollen fremg\u00e5r blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abForhandlingene har sin bakgrunn i oppsigelse av s\u00e6ravtalene om pr. capita og bonus. Forhandlingene dreier seg om grunnl\u00f8nns\u00f8kning og overgangsordning til erstatning for de oppsagte s\u00e6ravtalene [\u2026] Ved \u00e5rets 5.2 forhandlinger leverte NTF f\u00f8lgende krav: Alle tannleger med 10 \u00e5rs ansiennitet heves til minimum 685 000,-. \u00d8vrige gis en \u00f8kning p\u00e5 6 %. [\u2026].<\/p>\n

    Overgangsordning:<\/h4>\n

    Det tas utgangspunkt i \u00e5rsl\u00f8nn pr 31. desember 2013. Overgangsordningen omhandler differansen mellom \u00e5rsl\u00f8nn pr. 31. desember 2013 og samlet l\u00f8nnsutbetaling (\u00e5rsl\u00f8nn, pr. capita og bonus) 2012. For de tannlegene som har gjenst\u00e5ende differanse p\u00e5 inntil 100 000,- strykes denne. Som kompensasjon gis det for \u00e5tte navngitte personer et fastl\u00f8nnstillegg p\u00e5 kr 15 000,-, med virkning fra 1. januar 2014, vedlegg 3 til protokollen. Det etableres ikke ytterligere overgangsordning for tannleger som i 2012 hadde en samlet incentivgodtgj\u00f8ring p\u00e5 100 000,- eller mindre. [\u2026]<\/p>\n

    NTFs krav om regulering av fastl\u00f8nn opp til kr 685 000,- for tannleger med 10 \u00e5rs ansiennitet og 6 % for \u00f8vrige tannleger er innfridd. Utover dette fremg\u00e5r reguleringene av fastl\u00f8nn av protokollen\u00bb.<\/p>\n

    Bel\u00f8psgrensen for hvem som skulle omfattes av overgangsordningen var et forhandlingsresultat og ble satt til kr. 100 000,- i \u00abgjenst\u00e5ende differanse\u00bb. Gruppen som hadde en gjenst\u00e5ende differanse p\u00e5 inntil kr. 100 000,- bestod av 28 tannleger, og det var kun \u00e5tte som fikk kompensasjon p\u00e5 kr. 15 000,-, da de hadde gjenst\u00e5ende differanse p\u00e5 mellom kr. 60 000,- og kr. 100 000,-.<\/p>\n

    A var ferdig utdannet tannlege i 2001, og jobbet som tannlege fra dette \u00e5ret. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har hun f\u00e5tt tre barn. Barn nummer tre ble f\u00f8dt i mars 2011. Hun hadde permisjon ut \u00e5ret med ul\u00f8nnet permisjon fra november\/desember til 21. mai 2012. Etter dette var hun tilbake i 80 prosent stilling, med ammepermisjon to timer pr. dag fram til 1. mars 2013. Hennes incentivgodtgj\u00f8relse var p\u00e5 kr. 47 700,- og hun hadde en grunnl\u00f8nn p\u00e5 kr. 600 000,- i 2012. A hadde gjenst\u00e5ende differanse p\u00e5 kr. -2 600,-.<\/p>\n

    Den norske tannlegeforening (NTF) tok i brev av 5. mai 2014 til B fylkeskommune opp problemstillingen om at A var i permisjon i \u00abreferanse\u00e5ret som ble brukt ved konvertering av intensivordningen til fastl\u00f8nn\u00bb. Av brevet fremg\u00e5r videre: \u00abDette har f\u00f8rt til at hun kommer d\u00e5rligere ut enn andre det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. Den norske tannlegeforening beklager at vi ikke tenkte p\u00e5 mulige utslag som dette under forhandlingene og ber n\u00e5 arbeidsgiver \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av om Breivik-A kan kompenseres. Et naturlig utgangspunkt vil v\u00e6re kolleger med om lag samme ansiennitet, og som det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 sammenligne med. Etter v\u00e5re opplysninger ligger de nevnte i l\u00f8nnsspennet fra kr 686 000,- til kr 778 100,-\u00bb.<\/p>\n

    Til dette svarte B Fylkeskommune i brev av 11. juli 2014 at fylkeskommunen har v\u00e6rt i dialog med A og NTF, samt at: \u00abDet betyr at vi ogs\u00e5 i denne tidsperioden vurderte konsekvensene for A. Vil deler ikke p\u00e5standen om at det er As foreldrepermisjon som gj\u00f8r at hun kommer d\u00e5rlig ut i denne sammenheng. Partene var i felleskap enige om \u00e5 legge inntekts\u00e5ret 2012 til grunn for forhandlingene. Vi la videre til grunn at tannleger med 10 \u00e5rs ansiennitet som hovedregel skulle ha en minimuml\u00f8nn p\u00e5 kr. 685 000,-, men ingen skulle f\u00e5 mer enn 10 prosent l\u00f8nns\u00f8kning. For A medf\u00f8rte dette at hennes l\u00f8nn ble endret fra kr 600 000,- til kr 660 000,-. Dette er en \u00e5rsl\u00f8nn som er 12 600,- h\u00f8yere enn samlet l\u00f8nn (grunnl\u00f8nn i 100 prosent og incentivl\u00f8nnsutbetaling) i 2012. Det er p.t. 10 tannleger med ti \u00e5rs ansiennitet eller mer som ikke har en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 kr 685 000 kroner. Vi stiller oss derfor undrende til tannlegeforeningens opplysninger om l\u00f8nnsspenn for sammenlignbare stillinger, og \u00f8nske om vurdering av l\u00f8nns\u00f8kning til kr 729 000\u00bb. Det fremg\u00e5r videre i brevet at A har f\u00e5tt utbetalt pr. capita i permisjonstiden, men ikke har opparbeidet seg bonus de f\u00f8rste fem m\u00e5nedene i 2012. Videre f\u00f8lger det: \u00abHva som har v\u00e6rt mulig \u00e5 opparbeide de siste m\u00e5nedene i 2012 avhenger av hvorvidt det er tilgang p\u00e5 ledige pr. capita- og bonuspasienter i denne perioden, alts\u00e5 uavhengig av f\u00f8dselspermisjonen. Samlet incentivl\u00f8nnsutbetaling i 2012 er benyttet i forhandlingene, men kun til \u00e5 ansl\u00e5 hvorvidt den enkelte tannlege kom inn under overgangsordningen eller ikke. Disse tallene har ikke v\u00e6rt med i vurderingen av grunnl\u00f8nns\u00f8kningen\u00bb. <\/p>\n

    A kom ikke inn under overgangsordningen da hun hadde tjent for lite til dette i 2012.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    A v\/advokat:<\/h4>\n

    Advokat C hevder p\u00e5 vegne av A at hun p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon i 2012 kommer d\u00e5rligere ut enn sine kollegaer ved at det ikke er tatt hensyn til hennes permisjon under forhandlingene, og at hun senere har hatt en lavere l\u00f8nnsutvikling.<\/p>\n

    Det er perioden i 2012 som er av interesse da den var et viktig grunnlag for l\u00f8nnsfastsettelsen som igjen danner grunnlaget for henvendelsen til ombudet. A var enten i full permisjon eller i redusert stilling grunnet amming hele \u00e5ret.<\/p>\n

    Etter at innholdet i forhandlingsprotokollen ble kjent, ble det klart at A hadde sakket akterut i forhold til de som det har v\u00e6rt naturlig \u00e5 sammenligne seg med. A er i gruppen som har mer enn 10 \u00e5rs ansiennitet. Det er vist til protokollen der det fremg\u00e5r at kravet fra Den norske Tannlegeforeningen om fastl\u00f8nn opp til kr. 685 000,- for tannleger med 10 \u00e5rs ansiennitet og 6 prosent for \u00f8vrige tannleger er innfridd. Det hevdes at dette ikke er riktig og et viktig punkt for A.<\/p>\n

    Advokat C viser til brev fra B fylkeskommune av 11. juli 2015, der fylkeskommunen anf\u00f8rer f\u00f8lgende: \u00abEn vurdering i retning av det tannlegeforeningen her \u00f8nsker vil kunne f\u00e5 konsekvenser langt utover denne konkrete saken, i det ingen tannleger her har opprettholdt sin bonusutbetaling under foreldrepermisjonen. Dette er en ren produksjonsgodtgj\u00f8ring. Med tanke p\u00e5 likebehandling finner vi det derfor vanskelig \u00e5 gj\u00f8re unntak i denne enkeltsaken\u00bb.<\/p>\n

    Videre viser klager til at det ikke kan leses ut ifra protokollen av 14. november 2014 at ingen skulle f\u00e5 mer enn 10 prosent l\u00f8nns\u00f8kning. Problemstillingene i denne saken ble ikke spesielt fremmet i forhandlingene, som tannlegeforeningen har redegjort for i sitt brev til fylkeskommunen.<\/p>\n

    A har f\u00e5tt lavere l\u00f8nnsutvikling fordi hun delvis har v\u00e6rt i full permisjon og delvis har hatt permisjon i forbindelse med amming. Det kunne ha v\u00e6rt benyttet en form for gjennomsnittsbetraktning som kunne forhindret dette utslaget for A. Det er ikke enkelt \u00e5 ansl\u00e5 hvor mye lavere l\u00f8nnsutviklingen er per i dag, men at det ved protokollens signering var minst kr. 35 000,- i forhold til As hovedanf\u00f8rsel. Det vises ogs\u00e5 til at NTF har benyttet kr. 729 000,- for den gruppen det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. Det er ogs\u00e5 en konsekvens av mindrel\u00f8nnsutviklingen at man blir hengende etter andre over tid. A har etter senere l\u00f8nnsjusteringer ikke kommet opp i den omtalte minstel\u00f8nn.<\/p>\n

    Det er videre anf\u00f8rt at selv om det er legitime grunner til forandringen i avl\u00f8nningen, s\u00e5 kan det ikke rettferdiggj\u00f8re at man ikke har tatt de n\u00f8dvendige hensyn, som begge parter har erkjent at ikke har blitt tatt i denne saken. N\u00e5r man endrer l\u00f8nnssystemet burde det v\u00e6re relativt enkelt \u00e5 finne grunnlag som ivaretar en situasjon der permisjonen tenkes bort. A har i tillegg til redusert l\u00f8nn i 2012, som var en p\u00e5regnelig situasjon, ogs\u00e5 senere f\u00e5tt redusert l\u00f8nn i forhold til personer det er naturlig \u00e5 sammenligne med. Det er vist til at D, som hadde reell l\u00f8nn p\u00e5 kr. 834 600,- i 2014 og kr. 846 300,- i 2015. Det tas forbehold om avl\u00f8nning som klinikksjef, men at de ikke kan se andre grunner til forskjeller i disse sakene. Per dags dato har A og D omtrent samme antall pasienter.<\/p>\n

    A har hatt en l\u00f8nnsnedgang ved at hun i 2011 hadde 205 pr. capita-pasienter, som utgjorde kr. 74 825,- pr. \u00e5r. Dette ga henne en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 kr. 674 000,- f\u00f8r avtalen ble sagt opp (grunnl\u00f8nn pluss pr. capita). Etter dette ble ny l\u00f8nn kr. 660 000,- og bonusen falt selvf\u00f8lgelig bort. Fylkeskommunen har ikke tatt hensyn til at A hadde ul\u00f8nnet permisjon frem til 21. mai 2012, og det ble ikke utbetalt pr. capita mens hun var i ul\u00f8nnet permisjon. Det er heller ikke tatt hensyn til at hun hadde en 80 prosent stilling, noe som har gjort det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 bonusutbetalinger p\u00e5 det niv\u00e5et som ga grunnlag for overgangsordningen.<\/p>\n

    Dersom det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 til en rettferdig og likestilt praksis, b\u00f8r man se p\u00e5 hele ordningen p\u00e5 nytt. Det er ikke tatt hensyn til at kvinner i en periode i livet har foreldrepermisjon, og kanskje en periode med ul\u00f8nnet permisjon. Dette fordi man eksempelvis m\u00e5 vente p\u00e5 barnehageplass, og at man av den grunn kommer skjevt ut i forhold til andre.<\/p>\n

    B fylkeskommune:<\/h4>\n

    B fylkeskommune avviser at den har forskjellsbehandlet A i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    Fylkeskommunen opplyser at det ble gjennomf\u00f8rt tre forhandlingsm\u00f8ter, og at det ikke er alt fra forhandlingsm\u00f8tene som ble protokollf\u00f8rt. Det er protokollens beskrivelse av konsekvensene for den enkelte som er det endelige resultatet. Dette er blant annet grunnen til at begrensningen p\u00e5 10 prosent \u00f8kning i l\u00f8nn ikke er nedfelt i protokollen, men er tatt i betraktning n\u00e5r resultatet for den enkelte er protokollf\u00f8rt. Tannlegeforeningens krav ble i hovedsak innfridd, og kravene ble justert noe p\u00e5 individniv\u00e5. Resultatet avviker derfor noe fra protokollteksten for den enkelte tannlege. Flere ansatte n\u00e5dde ikke \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 kr. 685 000,- fordi ingen skulle f\u00e5 mer enn 10 prosent l\u00f8nns\u00f8kning. Dette f\u00f8lger av navnelistene, men er ikke beskrevet spesifikt i protokollen.<\/p>\n

    Det ble ikke av noen av partene dr\u00f8ftet hensynet til ansatte som av ulike \u00e5rsaker ikke hadde \u00abfull uttelling\u00bb p\u00e5 incentivavtalene, og partene var enige om at 2012 skulle v\u00e6re utgangspunktet for overgangsordningen. Protokollen er ikke ment \u00e5 skulle gi en ren l\u00f8nnsutvikling, men er ment som kompensasjon for bortfall av inntekt. Inntektsreduksjonen skulle v\u00e6re forutsigbar og strekke seg over noe tid.<\/p>\n

    Muligheten til \u00e5 arbeide med pr. capita og st\u00f8rrelsen p\u00e5 bonusproduksjon for den enkelte ansatte har variert av ulike \u00e5rsaker. Kompensasjonsordningen inneholder f\u00f8lgende elementer: grunnl\u00f8nns\u00f8kning, tillegg til ansatte som har v\u00e6rt klinikksjefer eller hatt narkosearbeid, overgangsordninger for enkeltansatte avhengig av inntektsgrunnlag.<\/p>\n

    Fylkeskommunen presiserer at det ikke er l\u00f8nns\u00f8kning i vanlig forstand, men kompensasjon for inntektsbortfall. Flere tannleger har over \u00e5r hatt betydelig inntjening gjennom incentivavtalene, og protokollen er f\u00f8rst og fremst for \u00e5 ivareta disse. Alle ansatte har hatt en betydelig redusert samlet l\u00f8nnsutbetaling etter oppsigelse av incentivavtalene ble sagt opp, selv om grunnl\u00f8nnen har \u00f8kt.<\/p>\n

    Det er korrekt at problemstillingen rundt personer i permisjon ikke var et tema i forhandlingene. Det er videre ikke etablert en lokal l\u00f8nnsramme som tilsier at ansatte med mer enn 10 \u00e5rs ansiennitet skal ha en minstel\u00f8nn p\u00e5 kr. 685 000,- for fremtiden.<\/p>\n

    A hadde en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 kr. 600 000,- f\u00f8r forhandlingene, som er \u00e5 forst\u00e5 som grunnl\u00f8nn i 100 prosent stilling for et helt \u00e5r. \u00c5rsl\u00f8nn er ikke det faktiske bel\u00f8pet som blir utbetalt det enkelte \u00e5r. A arbeider 80 prosent. Gjennom grunnl\u00f8nns\u00f8kning oppn\u00e5dde hun en ny grunnl\u00f8nn som var kr. 13 000,- h\u00f8yere enn samlet l\u00f8nnsutbetaling i 2012. Dette er da grunnl\u00f8nn pluss incentiv. Det var ikke aktuelt \u00e5 forhandle ytterligere l\u00f8nns\u00f8kning for henne, hennes inntektsbortfall var dekket inn. Slik de vurderer det er problemstillingen hvorvidt A hadde jobbet mer p\u00e5 incentivordningen i 2012 dersom hun ikke var fem m\u00e5neder i permisjon.<\/p>\n

    Fylkeskommunen opplyser at A i 2012 hadde en grunnl\u00f8nn p\u00e5 kr. 600 000,- og incentivgodtgj\u00f8ring p\u00e5 kr. 47 700,-, hvorav kr. 11 000,- var bonusutbetaling. Det er feil at hun hadde fast l\u00f8nn p\u00e5 kr. 674 000,- f\u00f8r avtalene ble sagt opp. I 2011 hadde hun en fast l\u00f8nn p\u00e5 kr. 600 000,- og resten var incentivgodtgj\u00f8ring, som er en variabel inntekt. Det er kun \u00e5rsl\u00f8nnen p\u00e5 kr. 600 000,- som arbeidsgiver har hatt innflytelse p\u00e5, da resten er incentivgodtgj\u00f8ring.<\/p>\n

    D hadde grunnl\u00f8nn p\u00e5 kr. 620 000,- og incentivgodtgj\u00f8ring p\u00e5 kr. 298 000,-, hvorav kr. 130 000,- var bonusutbetalinger. Dersom de omregner As bonusutbetaling til 100 prosent stilling og 12 m\u00e5neders virkning s\u00e5 ville hun hypotetisk sett med samme innsats og effektivitet gjennom \u00e5ret oppn\u00e5dd en bonusutbetaling p\u00e5 cirka kr. 21 000,-. Differansen mellom A og D hadde v\u00e6rt mer enn kr. 100 000,-. Dette synliggj\u00f8r betydelig forskjell i effektivitet og innsats. Det er alts\u00e5 andre forhold enn tid til r\u00e5dighet som har hatt innvirkning p\u00e5 hvor mye den enkelte tannlege har tjent p\u00e5 incentivordningen. Det er umulig \u00e5 si hvorvidt A hadde v\u00e6rt i stand til \u00e5 produsere p\u00e5 lik linje med D. Overgangsordningen har s\u00f8rget for at A ikke har f\u00e5tt reall\u00f8nnsnedgang. Ny \u00e5rsl\u00f8nn er h\u00f8yere enn hva \u00e5rsl\u00f8nn pluss incentiv tidligere var. Hun hadde kr. 647 000,-, og har n\u00e5 kr. 674 200,-. D hadde kr. 919 000,-, og har i dag kr. 851 000,-. A har \u00f8kt med 4,2 prosent, mens D har hatt en nedgang p\u00e5 7,4 prosent. A har ikke hatt bortfall av inntekt. Selv om formell kompetanse og ansiennitet mellom disse er tiln\u00e6rmet likt, er effektivitet, innsats og oppfyllelse av kriterier vurdert ulikt mellom de to.<\/p>\n

    Fra A begynte i 2007 har hun hatt 50 prosent l\u00f8nns\u00f8kning, som tilsvarer 7 prosent \u00f8kning i gjennomsnitt pr. \u00e5r. Fylkeskommunen mener den har ivaretatt sine forpliktelser ved \u00e5 vurdere og sikre l\u00f8nnsutvikling for ansatte i foreldrepermisjon.<\/p>\n

    Utvikling i incentivl\u00f8nn avhenger av den enkeltes innsats og produksjon. Pr. capita-avtalene har variert fra \u00e5r til \u00e5r, slik at det er uvisst om det hadde v\u00e6rt rom for utvikling av As pr. capita-avtale. Bonusene er avhengige av den enkeltes effektivitet og interesse, og det er ogs\u00e5 uvisst om denne avtalen kunne ha gitt h\u00f8yere uttelling.<\/p>\n

    Grunnlaget for overgangsordningen totalt i fylkeskommunen var en incentivl\u00f8nnsutbetaling i 2012 p\u00e5 kr 6,3 millioner fordelt p\u00e5 43 av 51 tannleger. Utbetalingene varierte fra kr. 1 500,- til kr. 527 000,-. Fylkeskommunen finner det urimelig at en slik gjennomsnittsberegning skal benyttes der gjennomsnittet kommer p\u00e5 kr. 146 000,-. Forskjellen i godtgj\u00f8relsen f\u00f8lger av den enkeltes effektivitet\/produktivitet, kompetanse, erfaring, samt interesse for \u00e5 jobbe innenfor incentivl\u00f8nnsordningen. For pr. capita var det en forutsetning at det var ledig pr. capita-pasienter til fordeling i det aktuelle distriktet tannlegen var. Ansatte i foreldrepermisjon fikk utbetalt pr. capita-godtgj\u00f8ring i permisjon, mens bonus var en variabel inntekt og ble ikke regnet inn i foreldrepengene. Pr. capita er fylkeskommunale driftsmidler, mens bonus er fordeling av inntjening i tannlegeteamene. A har uansett f\u00e5tt godtgjort hele sitt inntektstap gjennom protokollen.<\/p>\n

    Fylkeskommunen opplyser at det er teoretisk mulig \u00e5 beregne basert p\u00e5 gjennomsnitt av hva andre har tjent i bonuser eller beregne bonusutbetaling p\u00e5 et tidligere \u00e5r, men umulig i praksis. Bonusavtalen var betinget av at inntjening hadde funnet sted f\u00f8r utbetaling var aktuelt. Den inntjente bonuspotten ble fordelt til ansatte med andel av inntjeningen den enkelte selv hadde generert av betaling fra pasienter. Bruk av gjennomsnittsberegning ville enten ha generert utgifter for fylkeskommunen eller f\u00e5tt som konsekvens at \u00f8vrige ansatte ikke ville f\u00e5tt sin rettmessige del av potten. Dette mener fylkeskommunen er urimelig i forhold til de store variasjonene det har v\u00e6rt av bonusutbetalinger. Sykemeldte har heller ikke f\u00e5tt noen gjennomsnittsberegning eller annen andel av potten.<\/p>\n

    Det er et l\u00f8nnsspenn i gruppen som har l\u00f8nnsansiennitet fra 2001 og tidligere p\u00e5 kr. 294 000,-. Disse tallene er ikke n\u00f8dvendigvis sammenlignbare da mange i gruppen har f\u00e5tt betydelig kompensasjon for inntektsbortfall.<\/p>\n

    Det er 17 tannleger i fylkeskommunen som har ansiennitet fra 2001 eller tidligere, der gjennomsnittsl\u00f8nnen er kr. 713 000,-. Av disse er det 10 som har en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 under kr. 750 000,-. Av disse 10 er det tre som har en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 under kr. 685 000,-. Syv av de 17 er omfattet av overgangsordningen, og fem av de syv tjener mer enn kr. 750 000,-.<\/p>\n

    A n\u00e5dde ikke opp i prioritering i 2014, og fikk ikke individuelt tillegg, men likevel en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 2,15 prosent.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloveneller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h4>\n

    Den 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene av 21. juni 2013 nr. 59, i kraft. Fra samme tidspunkt ble lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene av 9. juni 1978 nr. 45, opphevet. Ettersom saken gjelder et forhold som inntraff f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft, vil den vurderes etter likestillingsloven av 1978.<\/p>\n

    Likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, eller setter en kvinne i en d\u00e5rligere stilling enn hun ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av graviditet eller f\u00f8dsel, eller setter en kvinne eller mann i en d\u00e5rligere stilling enn vedkommende ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3 annet ledd.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet, jf. likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    I s\u00e6rlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let, jf. likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet legger innledningsvis til grunn at ingen av partene i forhandlingene har tatt h\u00f8yde for eventuelle ulemper for personer i foreldrepermisjon ved \u00e5 legge 2012 til grunn som referanse\u00e5r ved vurdering av hvem som skulle falle inn under den bestemte overgangsordningen. Ombudet viser til partenes redegj\u00f8relser, der dette fremkommer. Selv om overgangsordningen er resultat av forhandlinger mellom B fylkeskommune og NTF, har fylkeskommunen ansvar for at overgangsordningen og l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret skjedde i samsvar med likestillingsloven.<\/p>\n

    Da saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon, herunder permisjon utover den lovforbeholdte delen, vil den vurderes etter reglene om indirekte diskriminering, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 111.<\/p>\n

    Ombudet p\u00e5peker at det er vanskelig \u00e5 ta stilling til om partene hadde etablert en annen type overgangsordning ved avvikling av incentivavtalene dersom foreldrepermisjon hadde v\u00e6rt et hensyn som ble vurdert under forhandlingene. Ombudet vil likevel bemerke at en ordning der et bestemt \u00e5r legges til grunn isolert sett vil kunne v\u00e6re egnet til \u00e5 stille personer i foreldrepermisjon d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Advokat C hevder at A i dag har lavere l\u00f8nn enn personer det er naturlig \u00e5 sammenligne henne med n\u00e5r det gjelder ansiennitet mv., og trekker s\u00e6rlig frem D som har en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 kr. 682 000,-, og som hadde en reell l\u00f8nn p\u00e5 kr. 834 000,- i 2014 og kr. 846 300,- i 2015.<\/p>\n

    Ettersom A ikke kom inn under overgangsordningen, og som f\u00f8lge av dette i dag har lavere l\u00f8nn enn for eksempel D og E, er A slik sett \u00abstilt d\u00e5rligere\u00bb enn de som kom inn under overgangsordningen.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er dermed om det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at A er stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon. Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at det er \u00e5rsakssammenheng mellom foreldrepermisjon og ammepermisjon og det faktum at A ikke ble omfattet av overgangsordningen og derfor har lavere l\u00f8nn, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 B fylkeskommune. Fylkeskommunen m\u00e5 i s\u00e5 fall sannsynliggj\u00f8re at diskriminering likevel ikke har skjedd.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av praksis fra ombudet og nemnda at for at det skal foreligge omstendigheter som gir \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at det har funnet sted en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av graviditet\/foreldrepermisjon, m\u00e5 klagers p\u00e5stand st\u00f8ttes av hendelsesforl\u00f8pet og sakens ytre omstendigheter. Dette beror p\u00e5 en konkret vurdering. En p\u00e5stand fra klager, eller den omstendighet at hun var i foreldrepermisjon p\u00e5 det tidspunktet en eventuell forskjellsbehandling skal ha funnet sted, er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 innklagede. Klageren har i utgangspunktet bevisf\u00f8ringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26\/2006, som senere er lagt til grunn av en samlet nemnd.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at A arbeider i 80 prosent stilling, og ombudet kan f\u00f8lgelig ikke vurdere hennes incentivgodtgj\u00f8relse basert p\u00e5 en 100 prosent stilling.<\/p>\n

    Det er p\u00e5 det rene at A hadde ul\u00f8nnet permisjon til 21. mai 2012 og to timer ammefri hver dag ut \u00e5ret i 2012. Hun kunne dermed ikke opparbeide seg incentivgodtgj\u00f8relse for tiden hun tok ut permisjon. Ombudet er imidlertid enig med fylkeskommunen i at det ikke er mulig \u00e5 vite om A hadde opparbeidet seg mer incentivgodtgj\u00f8ring og kommet inn under overgangsordningen dersom man ser bort fra uttak av permisjon og deretter ammefri dette \u00e5ret. Ombudet viser til at selv om A i 2012 totalt hadde en l\u00f8nn p\u00e5 kr. 647 000,-, s\u00e5 hadde hun \u00e5ret f\u00f8r en l\u00f8nn p\u00e5 kr. 674 000,-. Dersom man hadde lagt til grunn \u00e5ret f\u00f8r, ville hun fremdeles ikke ha kommet inn under overgangsordningen, der bel\u00f8psgrensen var p\u00e5 kr. 100 000,- i differanse, jf. protokollen av 14. november 2013.<\/p>\n

    Ombudet finner dermed ikke at A kom d\u00e5rligere ut p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon ved at referanse\u00e5ret 2012 ble lagt til grunn \u2013 i stedet for et annet \u00e5r \u2013 ettersom det ikke er fremlagt noen holdepunkter for at A hadde tjent mer p\u00e5 incentivordningene tidligere \u00e5r.<\/p>\n

    Dersom man legger til grunn at A hadde arbeidet med samme intensitet og effektivitet i 12 m\u00e5neder i 100 prosent stilling, ville hun if\u00f8lge fylkeskommunens beregninger ha tjent cirka kr. 21 000,- mer. Ombudet bemerker at hun heller ikke da ville ha kommet inn under overgangsordningen.<\/p>\n

    Ombudet kan dermed vanskelig se at A hadde kommet inn under overgangsordningen p\u00e5 det aktuelle tidspunktet dersom man ser bort fra uttak av permisjon og deretter ammefri.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg at A i dag har omtrent like mange pasienter som D. Ombudet vil bemerke at dette isolert sett kan gi en indikasjon p\u00e5 at det var As uttak av foreldrepermisjon og deretter ammefri som var \u00e5rsaken til at hun i 2012 ikke kunne opparbeide seg st\u00f8rre incentivgrunnlag for \u00e5 komme inn under ordningen.<\/p>\n

    Ombudet viser i den forbindelse til at advokat C p\u00e5 vegne av A har anf\u00f8rt at det mest rettferdige vil v\u00e6re \u00e5 gi A et l\u00f8nnstillegg basert p\u00e5 et gjennomsnitt av det andre tannleger som har tilsvarende praksis og erfaring har.<\/p>\n

    Ombudet p\u00e5peker imidlertid at ordningen var en kompensasjonsordning for bortfall av tilleggsinntekt. If\u00f8lge tidligere praksis har bonuser som gis i form av utbetalinger for konkrete resultater den enkelte har oppn\u00e5dd, i utgangspunktet blitt ansett \u00e5 v\u00e6re lovlig forskjellsbehandling, jf. unntaksbestemmelsen i \u00a7 3 fjerde ledd. Ombudet viser til sak 2011\/609, der f\u00f8lgende ble uttalt: \u00ab\u2026prestasjonsbasert bonus skal betales ut kun for den tiden man har arbeidet\u00bb. Ombudet fant i den aktuelle saken at det var lovlig forskjellsbehandling at klager ikke fikk utbetalt bonus p\u00e5 grunn av frav\u00e6r som f\u00f8lge av pappapermisjon.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger ogs\u00e5 av forarbeidene til en endring i likestillingsloven at arbeidsgiver kan ha adgang til \u00e5 vektlegge frav\u00e6r i foreldrepermisjon n\u00e5r det gjelder bonus for den enkeltes oppn\u00e5dde resultater, jf. Prop. 126 L (2011\u20132012) s. 20.<\/p>\n

    Det er slik ombudet ser det dermed ingen holdepunkter for at de opprinnelige incentivavtalene \u2013 som er bakgrunnen for overgangsordningen med kompensasjon \u2013 var i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    Ettersom den oppsagte bonusavtalen var knyttet til innsats og effektivitet, er ombudet enige med fylkeskommunen i at det er vanskelig \u00e5 sammenligne A med andre som ikke var i permisjon den perioden. Ombudet viser til at det er en betydelig forskjell mellom bonusen D hadde opparbeidet seg i 2012 og l\u00f8nnen til A, ogs\u00e5 dersom det forutsettes at A hadde jobbet 100 prosent i 12 m\u00e5neder. Det er ogs\u00e5 en betydelig forskjell mellom A og andre tannleger, der den totale incentivgodtgj\u00f8relsen varierte fra kr. 1 500,- til kr. 527 000,-.<\/p>\n

    Ettersom overgangsordningen skulle kompensere for inntektsbortfall som f\u00f8lge av at disse avtalene ble sagt opp, er det p\u00e5 det rene at kompensasjonen vil sl\u00e5 ulikt ut for den enkelte. Ombudet vil trekke frem at det kun er 7 av 17 tannleger med ansiennitet fra 2001 eller tidligere som er omfattet av overgangsordningen, slik at A ikke er alene om ikke \u00e5 bli omfattet. Ombudet vil ogs\u00e5 bemerke at bonusordninger p\u00e5 et generelt grunnlag vil sl\u00e5 skjevt ut for enkelte, uten at dette beh\u00f8ver \u00e5 ha noen tilknytning til foreldrepermisjon.<\/p>\n

    Ombudet legger etter dette derfor til grunn at A ikke har rett p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt kompensasjon for et tillegg hun selv ikke har opparbeidet. I dette ligger ogs\u00e5 at det ikke er i strid med likestillingsloven at A ikke f\u00e5r uttelling gjennom et l\u00f8nnstillegg basert p\u00e5 et gjennomsnitt av det andre tannleger har opparbeidet.<\/p>\n

    Ombudet finner derfor at det ikke foreligger grunn til \u00e5 tro at A er blitt stilt d\u00e5rligere enn sine kolleger ved at det ikke er tatt h\u00f8yde for at hun var i foreldrepermisjon inntil 21. mai 2012 og deretter hadde ammefri.<\/p>\n

    Ombudets konklusjon<\/h3>\n

    Ombudets konklusjon er f\u00f8lgelig at det ikke foreligger diskriminering av A p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon og ammepermisjon ved at 2012 ble brukt som referanse\u00e5r under forhandlingene ved oppsigelse av s\u00e6ravtalene.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15184","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/\",\"name\":\"13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn - Arkiv","og_description":"Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/","name":"13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-132282-klager-var-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-foreldrepermisjon-ved-beregning-av-fastlonn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/2282 Klager var ikke diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved beregning av fastl\u00f8nn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15184"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15184\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15184"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15184"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}