{"id":15187,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/","title":{"rendered":"14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nAvslo familiegjenforening, br\u00f8t ikke loven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet kom fram til at Utlendingsnemnda ikke br\u00f8t likestillingsloven da de avslo s\u00f8knad om familiegjenforening ved ekteskap.<\/p>\n<\/section>\n

\n

SEIF hevder at Utlendingsnemnda (UNE) i B sin sak ikke har foretatt en konkret, individuell vurdering av ektemannens sak, men utelukkende har begrunnet avslaget med at B er flere \u00e5r eldre enn sin ektemann, A. SEIF hevder at utlendingsmyndigheten sin praksis i omg\u00e5elsesekteskapssaker virker diskriminerende overfor kvinner.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at UNE ikke handlet i strid med likestillingsloven da Bs ektefelle sin s\u00f8knad om familiegjenforening ble avsl\u00e5tt. Ombudet finner heller ikke at utlendingsmyndighetens praksis i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/1716<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 5<\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 7. november 2014<\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    B giftet seg i januar 2014 med A som er borger av Marokko. Utlendingsnemnda (UNE) avslo i vedtak av 14. mai 2014 s\u00f8knad om familiegjenforening fra As ektemann. UNE fant det mest sannsynlig at det hovedsakelige form\u00e5let med inng\u00e5elsen av ekteskapet har v\u00e6rt \u00e5 etablere et grunnlag for opphold i riket for A.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    B<\/h3>\n

    Selvhjelp for innvandrere (SEIF) hevder at Utlendingsnemnda (UNE) ikke har foretatt en konkret, individuell vurdering av ektemannens sak. Avslaget virker if\u00f8lge SEIF kategorisk. SEIF viser til at avslaget ikke er begrunnet i annet enn aldersforskjellen mellom partene og hva som anses for typiske ekteskapstradisjoner i Marokko, samt at marokkanere anses \u00e5 ha et stort utvandringspotensiale. Det p\u00e5pekes at UNE har konkludert i saken uten \u00e5 ha snakket med B sin ektemann, A. SEIF anser det som sv\u00e6rt usannsynlig at det ville v\u00e6rt avslag i denne saken dersom herboende var mann og A kvinne, og omstendighetene for \u00f8vrig var sammenliknbare.<\/p>\n

    SEIF ber ogs\u00e5 ombudet vurdere om det er hensiktsmessig \u00e5 foreta en vurdering av utlendingsmyndighetenes praksis i slike saker.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder UNEs redegj\u00f8relse p\u00e5pekes at det reelle tallet for hvor mye h\u00f8yere sannsynlighet det er for pro forma avslag i saker hvor referansen er kvinne enn n\u00e5r referansen er mann, er 2,4 (60\/25). Dette kommer p\u00e5 toppen av generelt h\u00f8yere avslagsprosent med kvinnelig referanse. SEIF hevder at UDI og UNE f.eks foretar sjelden pro forma vurderinger om s\u00f8knaden uansett kan avsl\u00e5s av andre grunner, slik som at inntektskravene ikke er oppfylt. Pro forma sakene gjelder s\u00e5ledes kun de s\u00f8knadene om familiegjenforening hvor underholdskravet er oppfylt.<\/p>\n

    SEIF viser til at lagmannsretten nylig behandlet en lignende sak og hvor lagmannsretten blant annet uttalte at \u00abEtter lagmannsrettens vurdering er imidlertid ikke en aldersforskjell p\u00e5 19 \u00e5r, et forutg\u00e5ende bekjentskap p\u00e5 syv m\u00e5neder og s\u00e6reieavtale s\u00e5 vidt atypiske at disse forholdene alene tilsier at form\u00e5let med ekteskapet mest sannsynlig har v\u00e6rt utsikt til opphold i Norge.\u00bb<\/em><\/p>\n

    SEIF viser ogs\u00e5 til annen sak i lagmannsretten hvor det blant annet ble uttalt at \u00abLagmannsretten legger til grunn at det ved vurderingen etter utlendingsloven \u00a7 40 skal v\u00e6re rom for et vidt spekter av variasjon, b\u00e5de med hensyn til ektefellenes alder, personlige forutsetninger og form\u00e5l, jf. Borgarting lagmannsretts dom 8. november 2010 (LB-2010-56326). En kan ikke uten videre trekke den slutning fra atypiske situasjoner at ekteskapet ikke er reelt, selv om det gir grunnlag for mistanke.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Utlendingsnemnda:<\/h3>\n

    Utlendingsnemnda (UNE) avviser p\u00e5standen om at kj\u00f8nn p\u00e5virker resultatet i saker som gjelder omg\u00e5elsesekteskap. UNE hevder at de i alle saker om familieinnvandring foretar en konkret, individuell vurdering av en rekke objektive momenter. S\u00e5 er ogs\u00e5 if\u00f8lge UNE gjort i A sin sak.<\/p>\n

    UNE viser til sin redegj\u00f8relse i sak 14\/424, som ogs\u00e5 gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering i sak om omg\u00e5elsesekteskap. UNE opplyste i den saken at alle slike saker avgj\u00f8res skj\u00f8nnsmessig p\u00e5 bakgrunn av en helhetsvurdering av en rekke objektive kriterier. Det tas ved vurderingen hensyn til at b\u00e5de form\u00e5let med ekteskapsinng\u00e5else og formen for ekteskapelig samliv kan variere som f\u00f8lge av for eksempel kulturforskjeller.<\/p>\n

    UNE viser i sak 14\/424 til forarbeidene til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s. 187 flg. F\u00f8lgende objektive momenter er del av helhetsvurderingen:<\/p>\n

      \n
    • Hvilken kontakt har det v\u00e6rt mellom partene f\u00f8r ekteskapsinng\u00e5elsen, b\u00e5de med hensyn til varighet, karakter og omfang.<\/li>\n
    • Hvilke kunnskaper partene har om hverandre.<\/li>\n
    • Hvorvidt partene kan gi samsvarende opplysninger om hvordan de har blitt kjent med hverandre og hvilken kontakt som har v\u00e6rt mellom dem mv.<\/li>\n
    • Om partene kan kommunisere p\u00e5 et felles spr\u00e5k.<\/li>\n
    • Aldersforskjellen mellom partene.<\/li>\n
    • Om penger er betalt for ekteskapsinng\u00e5elsen uten at dette kan forklares med grunnlag i medgifttradisjoner.<\/li>\n
    • Hvorvidt referansepersonen har en tidligere ekteskapelig historie som kan gi grunnlag for mistanke om proforma eller tilsvarende.<\/li>\n
    • Om en av partene har en tidligere livsledsager som skal bo i samme husstand som partene.<\/li>\n
    • Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingene.<\/li>\n
    • Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inng\u00e5tt ved bruk av tvang eller utnytting, eksempelvis at partene er klart ujevne i mental virkning.<\/li>\n
    • Om den som s\u00f8ker oppholdstillatelse p\u00e5 grunnlag av ekteskapet, tidligere har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 opphold p\u00e5 annet grunnlag, for eksempel p\u00e5 grunnlag av s\u00f8knad om asyl, og om ekteskapet er inng\u00e5tt i n\u00e6r tilknytning til et avslag p\u00e5 annen s\u00f8knad.<\/li>\n<\/ul>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet h\u00e5ndhever lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene (likestillingsloven), jf. \u00a7 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

      Likestillingsloven<\/h3>\n

      Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

      Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av graviditet, f\u00f8dsel og adopsjon, samt foreldrepermisjon forbeholdt det ene kj\u00f8nn omfattes ikke av unntaksbestemmelsen. Vernet mot slik forskjellsbehandling er tiln\u00e6rmet absolutt.<\/p>\n

      Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 27.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap virker diskriminerende overfor kvinner, og om Utlendingsnemnda har handlet i strid med likestillingsloven da s\u00f8knad om familiegjenforening med Bs ektefelle ble avsl\u00e5tt.<\/p>\n

      Utlendingsmyndighetenes praksis i omg\u00e5elsesekteskapssaker Ombudet viser her til vurdering i sak 14\/424. UNE har erkjent at det er h\u00f8yere avslag i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap der herboende er kvinne, men opplyser imidlertid at alle s\u00f8knader om familiegjenforening gjennom ekteskapsinng\u00e5else avgj\u00f8res etter en skj\u00f8nnsmessig helhetsvurdering p\u00e5 bakgrunn av en rekke objektive momenter. Ombudet kan ikke se at disse momentene som danner grunnlag for utlendingsmyndighetens vurdering tilsier at det foreligger diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Ombudet uttalte i sak 14\/424 blant annet at:<\/p>\n

      \u00abOmbudet kan imidlertid ikke se bort fra at n\u00e5r det gjelder vurderinger om hvorvidt ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingene og om aldersforskjellen mellom partene er stor, s\u00e5 vil det at herboende er kvinne, og spesielt dersom hun er eldre enn mannen som s\u00f8ker familieinnvandring, v\u00e6re et moment som blir vektlagt i vurderingen. Ombudet vil imidlertid bemerke at det vil kunne v\u00e6re saklig \u00e5 vektlegge slike forhold ved vurderingen av sannsynligheten for omg\u00e5elsesekteskap, men da sammenholdt med en konkret vurdering av individuelle forhold i det enkelte tilfellet. Det er vanskelig \u00e5 sammenligne ulike vedtak om omg\u00e5elsesekteskap for \u00e5 kunne si noe generelt om praksisen, da b\u00e5de de generelle og individuelle forhold som utlendingsmyndighetene baserer sin vurdering p\u00e5 vil variere fra sak til sak og landomr\u00e5de til landomr\u00e5de. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve slike faglige vurderinger. For \u00e5 ta stilling til om det vil kunne v\u00e6re snakk om diskriminering, m\u00e5 ombudet se p\u00e5 det konkrete vedtaket og om utlendingsmyndighetene har foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering. Dersom flere konkrete saker viser at individuelle vurderinger ikke blir gjort, at kj\u00f8nn er avgj\u00f8rende for avslagene og at ny informasjon om ekteskapspraksiser i ulike landomr\u00e5der ikke blir tatt hensyn til, s\u00e5 vil det kunne danne grunnlag for \u00e5 si at praksisen generelt er diskriminerende.\u00bb<\/em><\/p>\n

      Ombudet kan ikke se at det er fremlagt opplysninger i denne saken som gir grunnlag for \u00e5 konkludere med at utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap generelt er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

      Er Utlendingsnemndas vedtak i As sak i strid med likestillingsloven?<\/h3>\n

      Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har anf\u00f8rt at UNE i A sin sak ikke har foretatt en konkret, individuell vurdering av ektemannens sak. SEIF hevder at avslaget ikke er begrunnet i annet enn aldersforskjellen mellom partene og hva som anses for typiske ekteskapstradisjoner i Marokko, samt at marokkanere anses \u00e5 ha et stort utvandringspotensiale. Det p\u00e5pekes at UNE har konkludert i saken uten \u00e5 ha snakket med B sin ektemann, A.<\/p>\n

      Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve de faglige vurderinger utlendingsmyndighetene gj\u00f8r. Ombudet kan imidlertid vurdere om kj\u00f8nn er vektlagt i strid med likestillingsloven og om B og hennes ektefelle har f\u00e5tt en tilstrekkelig individuell vurdering av saken sin basert p\u00e5 de objektive momentene UNE har vist til.<\/p>\n

      I henhold til UNEs vedtak av 14. mai 2014 er det flere forhold som ligger bak avslaget. UNE har merket seg at referansepersonen og klageren bestemte seg for \u00e5 inng\u00e5 ekteskap sv\u00e6rt kort tid etter at de m\u00f8ttes fysisk for f\u00f8rste gang. A fridde under referansepersonens andre bes\u00f8k. Dette kan if\u00f8lge UNE anses som et uttrykk for en oppholdshensikt fra As side. N\u00e5r det gjelder omstendighetene for hvordan partene m\u00f8tte hverandre, finner UNE det sv\u00e6rt p\u00e5fallende at klageren tok kontakt med referansepersonen p\u00e5 facebook kun etter \u00e5 ha sett et bilde av henne. UNE har ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at referansepersonen er 18 \u00e5r eldre enn klageren, og at det i henhold til marokkansk kultur og tradisjon er sv\u00e6rt atypisk at en ung marokkansk mann gifter seg men en kvinne som er 18 \u00e5r eldre. UNE viser til rapport fra Landinfo hvor det fremg\u00e5r at ekteskap som er inng\u00e5tt p\u00e5 tvers av de sosiale normene ses p\u00e5 med betydelig skepsis av omgivelsene, og at viljen til \u00e5 bryte disse normene m\u00e5 ses i lys av hva som eventuelt oppn\u00e5s ved \u00e5 bryte dem. Det nevnes eksplisitt i rapporten at \u00f8nsket om utvandring er stort hos mange marokkanere, og at et ukonvensjonelt ekteskap m\u00e5 veies opp mot muligheten til \u00e5 emigrere, b\u00e5de av ektefellen selv og hans eller hennes familie. UNE p\u00e5peker videre at ekteskapet ogs\u00e5 er i strid med den tradisjonelle rollefordelingen mellom kvinner og menn i Marokko ved at referansepersonen har v\u00e6rt skilt en gang tidligere og har ett barn fra tidligere forhold. UNE har ogs\u00e5 merket seg at A er uten fast jobb og inntekt, og at marokkanske menn for \u00e5 kunne gifte seg skal kunne fors\u00f8rge en familie. Selv om partene har vist \u00e5 ha kjennskap til hverandre gjennom de opplysninger som ble gitt i intervjuene, fant likevel UNE at ovennevnte momenter sett i sammenheng med sakens \u00f8vrige opplysninger, og omstendighetene rundt ekteskapet, taler for at hovedform\u00e5let med \u00e5 inng\u00e5 ekteskapet var \u00e5 sikre oppholdstillatelse, ikke et reelt familieliv.<\/p>\n

      Ombudet har merket seg at det at herboende er kvinne, og eldre enn mannen som s\u00f8ker familieinnvandring, har v\u00e6rt et moment i UNE sin vurdering av om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til A. Ombudet har som nevnt ovenfor p\u00e5pekt at det vil kunne v\u00e6re saklig \u00e5 vektlegge slike forhold ved vurderingen av sannsynligheten for omg\u00e5elsesekteskap, en faglig vurdering ombudet ikke har kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve, men da sammenholdt med en konkret vurdering av individuelle forhold i det enkelte tilfellet. Ombudet finner \u00e5 legge til grunn at B sin ektefelle har f\u00e5tt en tilstrekkelig individuell vurdering av saken sin, da en rekke konkrete forhold er dr\u00f8ftet i vedtaket, herunder hvordan de m\u00f8ttes, omstendigheter rundt ekteskapet, samt individuelle forhold ved b\u00e5de A og referansepersonen knyttet opp mot kultur og tradisjon i Marokko. Ombudet vil p\u00e5peke at den omstendighet at A ikke fikk redegj\u00f8re muntlig for sin sak i UNE ikke i seg selv tilsier at det er snakk om brudd p\u00e5 diskrimineringslovgivningen.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      1. Utlendingsmyndighetenes praksis i saker som gjelder familieinnvandring p\u00e5 grunn av ekteskap er ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

      2. Utlendingsnemnda handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 da Bs ektefelles s\u00f8knad om familiegjenforening ble avsl\u00e5tt i vedtak av 14. mai 2014.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet kom fram til at Utlendingsnemnda ikke br\u00f8t likestillingsloven da de avslo s\u00f8knad om familiegjenforening ved ekteskap.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15187","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet kom fram til at Utlendingsnemnda ikke br\u00f8t likestillingsloven da de avslo s\u00f8knad om familiegjenforening ved ekteskap.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/\",\"name\":\"14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv","og_description":"Ombudet kom fram til at Utlendingsnemnda ikke br\u00f8t likestillingsloven da de avslo s\u00f8knad om familiegjenforening ved ekteskap.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/","name":"14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141716-utlendingsmyndigheten-brot-ikke-likestillingsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1716 Utlendingsmyndigheten br\u00f8t ikke likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15187"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15187\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15187"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15187"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}