{"id":15197,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/","title":{"rendered":"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n<\/section>\n
\n

En mann p\u00e5 60 \u00e5r s\u00f8kte p\u00e5 en stilling som r\u00e5dmann i en kommune. Han ble innkalt til intervju, men ikke innstilt. Mannen mente at han ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av alder. Han viste til uttalelser om s\u00f8kernes alder under intervjuet, og at kandidatene som ble innstilt var yngre enn ham (51 og 52 \u00e5r). Kommunen mente at kandidaten som fikk stillingen var bedre kvalifisert.
Ombudet mente p\u00e5 bakgrunn av opplysningene i saken at det er mest sannsynlig at det var andre \u00e5rsaker enn mannens alder som var avgj\u00f8rende for beslutningen om ikke \u00e5 ansette ham i stillingen som r\u00e5dmann.<\/p>\n

Ombudets konklusjon<\/h3>\n

A ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder da han ikke fikk tilbud om stillingen som r\u00e5dmann i X kommune.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/355<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1<\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 20. oktober 2015<\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    X kommune utlyste i oktober 2014 en stilling ledig fra juni 2015 som r\u00e5dmann. S\u00f8knadsfristen var 15. november 2014. Utlysningsteksten l\u00f8d som f\u00f8lger (utdrag sitert):
    V\u00e5r nye r\u00e5dmann har utdanning p\u00e5 h\u00f8yskole\/universitetsniv\u00e5, har ledererfaring og er en tydelig, m\u00e5lrettet og handlekraftig leder med god kunnskap om \u00f8konomistyring. Du har visjoner, er glad i mennesker, tenker positivt, er modig og har interesse for lokalsamfunnsutvikling.<\/em>
    R\u00e5dmannens oppgaver vil bl.a. omfatte: <\/em>
    \u00c5 videreutvikle organisasjonen med tydelige m\u00e5l og visjoner med blikk for god styring, godt samarbeid og krav til resultat.<\/em>
    \u00d8konomistyring, ressursutnytting og driftstilpasning for \u00e5 sikre driftsbalanse og et \u00f8konomisk handlingsrom som gir forsvarlig tjenestekvalitet og gj\u00f8r nye satsinger mulig.<\/em>
    \u00c5 styrke kommunikasjon og samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv for \u00e5 skape nye, kompetansebaserte arbeidsplasser.<\/em>
    Bidra til tydelige roller og godt samspill mellom politisk og administrativ ledelse.<\/em>
    Intervjuutvalget, som sto for ansettelsesprosessen med utlysning, intervju og tilsetting, besto av personalsjef B, ordf\u00f8rer C, formannskapsrepresentant D og hovedtillitsvalgt E.
    Det var totalt 12 s\u00f8kere til stillingen. Fire s\u00f8kere ble innkalt til intervju: F (51 \u00e5r), G (52 \u00e5r), H (59 \u00e5r) og A (60 \u00e5r).
    F\u00f8lgende om prosessen framg\u00e5r av saksframlegget til behandlingen av kommunestyret:
    \u00abVurdering:
    Stillingen som r\u00e5dmann har v\u00e6rt ut[l]yst med s\u00f8knadsfrist den 15. november 2015. Etter fristens utl\u00f8p var det innkommet 11 s\u00f8kere til r\u00e5dmannsstillingen. Det ble utsendt s\u00f8kerliste til alle organisasjonene for evt. uttalelse om hvem som burde innkalles til intervju. S\u00f8kerliste og uttalelser ble deretter framlagt i formannskapsm\u00f8te den 03. desember 2014, hvor X formannskap hadde en gjennomgang av s\u00f8knader og uttalelser. Det ble enighet om at det skulle innkalles 4 til intervju og at personalsjef B skulle ta kontakt og avtale tid for intervju med de utvalgte kandidatene. Utvalget skulle selv foreta intervjuene i l\u00f8pet av des\/januar i hht. plan for gjennomf\u00f8ring.
    Etter intervjurundene og utsjekking av referanser, ble det foretatt en helhetsvurdering i hht. kriterier\/utlysningstekst, fleksibilitet og personlig egnethet til denne stillingen.
    [\u2026]
    Intervjuutvalgets innstilling:<\/p>\n

      \n
    1. \n

      F tilsettes som r\u00e5dmann i X kommune fom. 01.08.2015. [\u2026]<\/p>\n<\/li>\n

    2. \n

      Hvis F ikke tar stillingen, tilbys stillingen til G. [\u2026]\u00bb<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n

      Det framg\u00e5r at kommunestyret vedtok intervjuutvalgets innstilling med 15 stemmer mot \u00e9n, det vil si at F ble tilsatt som r\u00e5dmann.
      Kompetansen til kandidatene som ble innkalt til intervju er f\u00f8lgende (utdrag sitert fra utvidet s\u00f8kerliste):
      F:
      Utdanning:
      1986 Naturinventering og samfunnsplanl. —.
      1999 \u00d8k\/adm., H\u00f8yskolen i —
      1994-98 Div. naturfag
      2013 Lokalsamfunnsutvikling \u2014 H\u00f8gskolen i —
      2002 Off. administrasjon og ledelse, H\u00f8yskolen i —.
      Praksis:
      08.86-08.88 Konsulent, — kommune
      08.88-01.92 Milj\u00f8vernleder, — kommune
      05.92-05.00 Milj\u00f8vernleder — kommune
      05.00-09.07 Fagleder, regulering og planlegger, — kommune
      09.07-03.13 Teknisk-n\u00e6ringssjef, X kommune
      03.13- R\u00e5dmann — kommune
      A (klageren):
      Utdanning:
      1982 Samfunnsvitenskapelig embetseksamen, Univ. —
      1985 Spes.ped. 1. og 2. avd., — l\u00e6rerh\u00f8gskole
      1991 Ledelsesstudiet NKS H\u00f8gskole 1991
      1996 Prosjektstyring Univ. —
      1997 Prosjektledelse Univ. —
      1998 Spes.ped hovedfag, Univ. —
      2007 Kommunal \u00f8konomi og ledelse, H\u00f8gsk. —.
      Praksis:
      08.80-12.81 L\u00e6rer, — vg. skole
      06.82-06.83 Attf\u00f8ringssekret\u00e6r, Arb.kont for —
      06.83-03.87 Yrkesrettleiar
      03.87-08.89 Adm. Leder — og — arbeidssamvirke
      08.89-02.92 Helse- og sosialsjef, — kommune
      02.92-09.99 Pleie, rehab. Og omsorgssjef, — kommune
      09.99- Kommunal sjef, — kommune
      G:
      Utdanning:
      1980-82 Agronomkurs, — landbruksskole
      1993 Agroteknikk, teknikk\/\u00f8konomi
      1995-96 Studiekompetanse, — vg. skole
      1998-00 \u00d8konomi og administrasjon v\/H\u00f8gskolen —
      00-02 Sivil\u00f8konom, H\u00f8gskolen i —
      Praksis:
      1982-83 Korporal\/lagf\u00f8rer \u2014 forsvaret
      1983 Fagarbeider Statens vegvesen
      1984-85 Jordbruksavl\u00f8ser
      1996 Fagkons. N\u00e6ringsavd. — kommune
      1997-98 G\u00e5rdsbestyrer
      1999-00 Fagarbeider anlegg- sommerjobb
      01-02 Fagarbeider — g\u00e5rd \u2014 helg og vikar
      02-03 Kommunekasserer, — komm.
      03-07 \u00d8konomisjef\/kom.kasserer, — kom.
      07-10 \u00d8konomileder\/avd.leder, —
      10-forts. \u00d8konomisjef — kommune
      H:
      Utdanning:
      1976-77 Ett\u00e5rig agronomkurs
      1977-81 Kandidateks. Norges landbruksskole
      1987-88 Bedrifts\u00f8konomi, H\u00f8gskolesentret i —
      Praksis:
      1981-82 F\u00f8rstesekr. Norges landbruksh\u00f8gskole
      1982-83 Konsulent, Direktoratet for Arbeidstils.
      1983-1990 Fylkesagronom, Fylkesmannen i —
      1990-93 Prosjektleder — kommune
      1993-96 Fylkesagronom, Fylkesmannen i —
      1996-forts. Daglig leder —. <\/p>\n

      Ombudet har ogs\u00e5 mottatt kandidatenes s\u00f8knad og CV, disse gjengis ikke her.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

      A:<\/h4>\n

      A mener at han ble diskriminert p\u00e5 grunn av alder da han ikke fikk tilbud om stillingen som r\u00e5dmann.
      A har vist til flere uttalelser som skal ha kommet fram under intervjuet som st\u00f8tte for p\u00e5standen om at alderen hans ble vektlagt. Ordf\u00f8rer C skal ha sagt at \u00abdette er et reelt intervju\u00bb, og senere skal C ha referert til en samtale hvor han skal ha sagt at \u00abkommunen har mange gode s\u00f8kere, men det er bare gamlinger\u00bb. A mener at C har moderert uttalelsen i forbindelse med klagen til ombudet.
      Formannskapsrepresentant D uttalte i intervjuet at arbeidstakere begynte nedtrapping til pensjonisttilv\u00e6relsen n\u00e5r de fylte 55 \u00e5r og stod i jobb for \u00e5 forbedre sin pensjon. D kom med denne uttalelsen i forbindelse med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor A befant seg i karrierel\u00f8pet og om As arbeidskapasitet. Kommunen har ikke lagt fram dokumentasjon som viser at samme uttalelse ble framsatt under intervju av de \u00f8vrige kandidatene.
      A mener at han oppfylte alle stillingens krav og at han var bedre kvalifisert enn de andre s\u00f8kerne. Han har h\u00f8yere samfunnsvitenskapelig utdanning og profesjonsstudiet i spesialpedagogikk, samt videreutdanning i kommunal \u00f8konomi og ledelse, prosjektstyring og -ledelse. Han har videre 29 \u00e5rs ledererfaring, hvorav 24 \u00e5r i mellomstore kommuner. Han jobber n\u00e5 som kommunalsjef i — kommune, er stedfortreder for r\u00e5dmannen og har v\u00e6rt konstituert som r\u00e5dmann en kort periode. Han har ledererfaring som omfatter \u00f8konomi-, personal-, utviklings-, og resultatansvar. Som kommunalsjef i — har han eksempelvis ansvar for seks driftsenheter, cirka 400 ansatte og budsjett p\u00e5 cirka 350 millioner kroner. Regnskapet viser at enhetene har et mindreforbruk\/overskudd p\u00e5 cirka 9,5 millioner kroner.
      I l\u00f8pet av yrkeskarrieren har han initiert og hatt ansvar for omfattende driftstilpasninger og strukturendringer, og hatt ansvar for implementering av store nasjonale reformer, blant annet HVPU-reformen, psykiatrireformen, fastlegereformen, NAV-reformen, kompetansel\u00f8ftet, samhandlingsreformen med flere. Han blir ogs\u00e5 benyttet som kommunerepresentant i interkommunale og regionale utviklings- og samarbeidstiltak, og er oppnevnt av r\u00e5dmannsutvalget i KS — til et overordnet samarbeidsorgan mellom kommunene i — og Bufetat, region —.
      En tidligere overordnet skrev f\u00f8lgende i sin attest:
      \u00ab[\u2026]har A lagt for dagen et fint, konstruktivt r\u00e5dgivningsarbeid og har hatt evne og vilje til utmerket samarbeid med helse- og trygdemyndigheter, attf\u00f8ringsinstitusjoner, bedrifter, skoleverk m.fl.\u00bb
      Hans forrige overordnede hos n\u00e5v\u00e6rende arbeidsgiver skrev f\u00f8lgende:
      \u00abHan er kreativ, har analytiske egenskaper og stor arbeidskapasitet. Han viser utholdenhet og robusthet i de situasjoner der det kreves. Han har p\u00e5 en utmerket m\u00e5te ledet sine tjenester og driftsenheter gjennom en tid med betydelig omstilling. Jeg gir A mine beste anbefalinger.\u00bb
      A mener at hans kvalifikasjoner og erfaring gir et godt kunnskapsgrunnlag for \u00e5 kunne ivareta alle r\u00e5dmannens oppgaver som X kommune fremhever som viktige. Ledelse ut\u00f8ves etter metoder og prinsipp uavhengig av fag\/avdeling. Etter As syn er det urimelig at lang ledererfaring fra helse og omsorg skal vektlegges i hans disfav\u00f8r.
      Kommunen har til ombudet uttalt at den best kvalifiserte s\u00f8keren ble tilsatt. Etter As syn ble det imidlertid i utlysningen ikke stilt krav om \u00abkjennskap og erfaring med n\u00e6ringsvirksomhet og best kjennskap til X kommune\u00bb eller \u00abpersonlige egenskaper og egnethet\u00bb, slik kommunen synes \u00e5 ha lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5. Det framg\u00e5r heller ikke av utlysningen at \u00e9n type ledererfaring er viktigere enn andre. Kommunen har ikke dokumentert at stillingens krav ble endret underveis i prosessen. Kommunen kan derfor ha lagt vekt p\u00e5 utenforliggende\/usaklige hensyn i sin vurdering.
      Kommunen har flere steder vist til en \u00abhelhetlig og samlet\u00bb vurdering, men det er ikke framlagt dokumentasjon som viser hvilke konkrete vurderinger som ble gjort og som var avgj\u00f8rende for at F og G ble innstilt. Kommunen har ikke lagt fram tidsn\u00e6r dokumentasjon fra noen steg av ansettelsesprosessen. Dette bidrar til \u00e5 svekke kommunens troverdighet.
      X kommune kontaktet ikke As referanser. Unnlatelsen stiller ham d\u00e5rligere enn de yngre kandidatene, og viser at han ikke ble vurdert som en reell kandidat til stillingen. Heller ikke referansene til s\u00f8keren p\u00e5 59 \u00e5r ble kontaktet, det vil si at referansene til de to eldste intervjuede kandidatene ikke ble kontaktet. Dette indikerer at alder kan ha blitt vektlagt ved tilsettingen, og at intervjuet ikke var reelt.
      A mener videre at X kommune p\u00e5 foresp\u00f8rsel ikke ga ham opplysningene han hadde krav p\u00e5 i forbindelse med ansettelsesprosessen, og videre at den utvidede s\u00f8kerlisten han fikk tilsendt var upresis og mangelfull n\u00e5r det gjaldt opplysninger om de \u00f8vrige s\u00f8kernes utdanning osv. Dette kan ha v\u00e6rt et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre innsyn i sakens omstendigheter.
      Kommunens f\u00f8rste svar til ombudet, hvor kommunen opplyser om at han har v\u00e6rt gift med F og at dette skulle ha en sammenheng med klagen, er usaklig og framst\u00e5r som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 manipulere ombudet. Det er ingen saklige grunner for at kommunen skulle komme med hentydninger av slik art.<\/p>\n

      X kommune ved personalsjef B:<\/h4>\n

      X kommune avviser As p\u00e5stander om at han ble diskriminert p\u00e5 grunn av alder ved ansettelsen av ny r\u00e5dmann i X kommune.
      N\u00e5r det gjelder uttalelsen ordf\u00f8rer C skal ha kommet med, kjenner verken C eller andre medlemmer av intervjuutvalget igjen uttalelsen slik A gjengir den. C vedkjenner at han uttalte at det var en h\u00f8y gjennomsnittsalder p\u00e5 s\u00f8kerne, uten \u00e5 si at dette var negativt.
      Det er riktig at formannskapsmedlem D satte fram en generell p\u00e5stand om at arbeidstakere begynner \u00e5 trappe ned og tenke p\u00e5 pensjonisttilv\u00e6relsen allerede fra 55 \u00e5r. Denne p\u00e5standen ble framlagt alle som var til intervju for \u00e5 f\u00e5 fram hvor de befant seg i karrierel\u00f8pet og fortelle om hvordan de s\u00e5 for seg tiden framover med tanke p\u00e5 videre karriere og arbeidskapasitet.
      Intervjuutvalget innkalte de av s\u00f8kerne som var aktuelle for tilsetting til intervju, herunder A. Etter gjennomf\u00f8ring av intervju og en samlet vurdering av kandidatene ble referanseintervju gjennomf\u00f8rt for F og G. Dersom disse to kandidatene etter referanseintervjuet ikke var aktuelle, skulle utvalget g\u00e5 videre med utsjekking av kandidatene A og H.
      Intervjuutvalget hadde en enstemmig innstilling til tilsettingsmyndigheten (kommunestyret). Medlemmene i intervjuutvalget var enige om at F var den som hadde de \u00f8nskede egenskapene og den beste kunnskapen\/erfaringen som r\u00e5dmann, og at hun var den personen kommunen var ute etter. Dette i henhold til en helhetsvurdering av hennes kvalifikasjoner opp mot utlysningstekst, samt intervju og tilbakemelding. F var den eneste med r\u00e5dmannserfaring. Hun hadde kjennskap til og erfaring med n\u00e6ringsvirksomhet, og best kjennskap til X kommune gjennom tidligere arbeidsforhold som teknisk- og n\u00e6ringssjef.
      G ble innstilt som en god nummer to. Han manglet erfaring som r\u00e5dmann, men hadde god \u00f8konomisk kunnskap og erfaring fra n\u00e6ringsarbeid, samt gode tilbakemeldinger og kapasitet.
      N\u00e5r det gjelder As kvalifikasjoner, har personalsjefen uttalt at A formelt sett var kvalifisert, men at F ble ansett som best kvalifisert ut fra hennes personlige egenskaper og erfaring. Personalsjefen har i tillegg uttalt at intervjuet med A ikke ga den tilbakemeldingen utvalget \u00f8nsket. A hadde en solid kompetanse innen helse- og omsorg, men han var ikke den personen de var \u00abute etter\u00bb, og A hadde ikke den beste kjennskap til n\u00e6ringsliv og \u00f8vrige avdelinger og tjenester. Referansene ble av denne grunn ikke kontaktet.
      N\u00e5r det gjelder As p\u00e5stander om at han ikke fikk innsyn da han ba om det, har kommunen vist til at saken ikke var behandlet i kommunestyret da A sendte saken til ombudet. A fikk tilsendt sakspapirene etter at disse var sendt ut og personalsjefen tilbake p\u00e5 jobb etter noen dagers frav\u00e6r.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h3>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmilj\u00f8loven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 4.<\/p>\n

      Arbeidsmilj\u00f8loven<\/h4>\n

      Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av alder. Direkte diskriminering er i lovens forarbeider definert slik, Ot.prp. nr.
      49 (2004\u20132005) s. 325:
      \u00abMed direkte diskriminering menes s\u00e5ledes at en person av grunner nevnt i \u00a7 13-1 behandles d\u00e5rligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon.\u00bb
      Forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder er ikke absolutt. Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, er ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av alder, se arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-3- andre ledd.
      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8.
      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h3>\n

      Ombudet skal ta stilling til om A ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av alder da han ikke fikk tilbud om stillingen som r\u00e5dmann i X kommune.
      Vernet mot diskriminering gjelder p\u00e5 alle stadier i en ansettelsesprosess, herunder ansettelse, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-2 f\u00f8rste ledd. Det \u00e5 ikke f\u00e5 tilbud om en stilling er \u00e5 bli behandlet d\u00e5rligere enn andre i en tilsvarende situasjon. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om \u00e5rsaken til forskjellsbehandlingen var As alder.
      Det er klageren som i f\u00f8rste omgang har bevisf\u00f8ringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26\/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. Dette betyr at A m\u00e5 vise til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at alderen hans ble vektlagt negativt ved vurderingen av hvem som skulle tilbys stillingen. En p\u00e5stand fra A, eller den omstendighet at A var eldre enn personen som fikk stillingen, er ikke i seg selv tilstrekkelig til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 kommunen.
      Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at alder har hatt avgj\u00f8rende betydning for vurderingen av hvem som skulle f\u00e5 tilbud om stillingen som r\u00e5dmann, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 X kommune. X kommune m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.<\/p>\n

      Er det grunn til \u00e5 tro at As alder ble vektlagt negativt ved ansettelsen?<\/h4>\n

      A har som st\u00f8tte for sin p\u00e5stand vist til uttalelser som skal ha kommet fram under intervjuet. Ordf\u00f8rer C skal ha sagt at \u00abdette er et reelt intervju\u00bb, og at det \u00abvar mange gode s\u00f8kere, men det er bare gamlinger\u00bb som beskrivelse av s\u00f8kerne til stillingen. C har i forbindelse med klagesaken uttalt at han ikke kjenner seg igjen i uttalelsene slik A gjengir disse, men han vedkjenner \u00e5 ha sagt at det var en h\u00f8y gjennomsnittsalder p\u00e5 s\u00f8kerne, uten \u00e5 si at dette var negativt. Personalsjef B har uttalt at ingen i intervjuutvalget kjenner seg igjen i uttalelsene slik A gjengir dem. Ombudet kan ikke ta stilling til om As versjon av uttalelsen er mer sannsynlig enn Cs versjon. Det at to av de eldste s\u00f8kerne, herunder A, ble innkalt til intervju er en ytre omstendighet som taler mot at alder ble vektlagt negativt. Ombudet mener likevel at uttalelsen om s\u00f8kernes alder kan indikere at alder har v\u00e6rt et tema.
      Formannskapsmedlem D vedkjenner \u00e5 ha kommet med en p\u00e5stand om at arbeidstakere begynner \u00e5 trappe ned og forberede seg til pensjonisttilv\u00e6relsen allerede fra 55-\u00e5rsalderen. D hevder at p\u00e5standen skal ha blitt framlagt alle som var til intervju, for \u00e5 f\u00e5 fram hvor s\u00f8keren befant seg i karrierel\u00f8pet og hvordan vedkommende s\u00e5 for seg karrieren videre og egen arbeidskapasitet. Selv om en slik p\u00e5stand eventuelt ble lagt fram til alle kandidatene som var p\u00e5 intervju, mener ombudet at en slik uttalelse kan virke stigmatiserende overfor eldre arbeidss\u00f8kere og gi inntrykk av at disse har en lavere arbeidskapasitet enn yngre arbeidss\u00f8kere. I tillegg er det p\u00e5 det rene at kandidatene som ble innstilt var yngre enn de to som ikke ble innstilt, henholdsvis 51 og 52 \u00e5r vs. 59 og 60 \u00e5r. P\u00e5 bakgrunn av Cs uttalelse om at det var en h\u00f8y gjennomsnittsalder p\u00e5 s\u00f8kerne, Ds p\u00e5stand om eldre arbeidstakere, samt alderssammensetningen til kandidatene som ble innstilt, mener ombudet at A har klart \u00e5 vise til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at alder hadde betydning for kommunens vurdering av hvem som skulle f\u00e5 tilbud om stillingen. Ombudet legger her vekt p\u00e5 at terskelen for at det skal foreligge grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd, er ment \u00e5 v\u00e6re lav fra lovgivers side. Bevisbyrden g\u00e5r da over p\u00e5 X kommune som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at alder likevel ikke var avgj\u00f8rende for beslutningen om ikke \u00e5 ansette A i stillingen som r\u00e5dmann.
      Forvaltningspraksis og rettspraksis viser at det stilles visse krav til dokumentasjon for arbeidsgivers vurderinger som ligger til grunn for avgj\u00f8relser i en ansettelsessak. Ombudet viser til H\u00f8yesteretts avgj\u00f8relse inntatt i Rt. 2012 side 424 (\u00abNav Sm\u00f8la\u00bb). Saken gjaldt en ansettelsesprosess, og sp\u00f8rsm\u00e5let var om en s\u00f8ker med gode kvalifikasjoner ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av sin alder. H\u00f8yesterett uttalte i avsnitt 44 at:
      \u00abBevisbed\u00f8mmelsen m\u00e5 skje i lys av det jeg for min del vil betrakte som en til dels uheldig saksbehandling i ansettelsessaken. Jeg har allerede nevnt at kvalifikasjonsprinsippet ble satt til side. Dokumentasjonen av de aktuelle utvelgelseskriterier og vurderinger som har v\u00e6rt gjort, er dessuten mangelfull. Jeg har vanskelig for \u00e5 se at Nav Sm\u00f8la forholdt seg til alminnelig god forvaltningsskikk n\u00e5r man ikke sikret noen form for dokumentasjon omkring grunnlaget for ikke \u00e5 innkalle A. Hans kvalifikasjoner ga etter mitt syn en s\u00e6rlig sterk oppfordring til dette.\u00bb
      Selv om ovennevnte sak gjaldt en arbeidss\u00f8ker som ikke ble innkalt til intervju p\u00e5 tross av at han var sv\u00e6rt godt kvalifisert, og det var p\u00e5 det rene at det ikke var fullt samsvar mellom kravene i stillingsannonsen og de egentlige utvelgelseskriteriene, finner ombudet at dommen ogs\u00e5 har relevans n\u00e5r det gjelder dokumentasjon omkring grunnlaget for hvorfor en s\u00f8ker ikke f\u00e5r tilbud om en stilling etter \u00e5 ha blitt innkalt til intervju.
      Kommunen har ikke dokumentert vurderingene som l\u00e5 bak intervjuutvalgets beslutning om ikke \u00e5 tilby A stillingen, og under henvisning til saken sitert over, kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om kommunen har forholdt seg til alminnelig god forvaltningsskikk og hvorvidt den har sannsynliggjort at alder ikke ble vektlagt. Det er likevel ikke slik at mangel p\u00e5 tidsn\u00e6r og etterpr\u00f8vbar dokumentasjon i seg selv f\u00f8rer til at ombudet kan komme til at diskriminering har skjedd n\u00e5r bevisbyrden har g\u00e5tt over p\u00e5 arbeidsgiver. Ombudet m\u00e5 foreta en konkret vurdering av hva som er mest sannsynlig ut fra opplysningene som foreligger i saken. H\u00f8yesterett uttalte i ovennevnte dom (avsnitt 40) f\u00f8lgende om prinsipper for den konkrete bevisbed\u00f8mmelsen:
      \u00abAt bevisbyrde snus, har alts\u00e5 betydning for hvem tvil g\u00e5r utover. Beviskravet er det samme som ellers – alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det er heller ikke holdepunkter for at det gjelder spesielle prinsipper for den konkrete bevisbed\u00f8mmelsen, likevel slik at det gjennomg\u00e5ende vil ha liten selvstendig bevisverdi at arbeidsgiver forsikrer at det ikke har funnet sted diskriminering. I sammenheng blant annet med det som finnes av begivenhetsn\u00e6re bevis, og de slutninger som kan trekkes av mer objektive forhold, vil likevel forklaringer fra de som deltok i ansettelsesprosessen, ha bevismessig interesse.\u00bb
      Intervjuutvalget ved personalsjef B har i ettertid redegjort for hvorfor F ble vurdert som den best kvalifiserte kandidaten. I tr\u00e5d med sitatene over vil forklaringen fra intervjuutvalget i sammenheng med de slutninger som kan trekkes av utlysningsteksten, samt opplysningene som framg\u00e5r av utvidet s\u00f8kerliste og kandidatenes s\u00f8knad\/CV, ha bevismessig interesse for ombudets vurdering.
      Ombudet viser videre til H\u00f8yesteretts dom inntatt i Rt. 2014 side 402 (\u00abKontreadmiral\u00bb), hvor H\u00f8yesterett uttalte f\u00f8lgende om bevisvurderingen og hvilken adgang domstolene har til \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers faglige skj\u00f8nn (avsnitt 68 til 70):
      \u00abDet f\u00f8lger av min redegj\u00f8relse for de rettslige utgangspunkter at det under bevisvurderingen ofte vil v\u00e6re sentralt hvilke kvalifikasjonskrav som gjaldt for stillingen, og om den som ble ansatt, var den som best oppfylte disse kravene.
      Arbeidsgiveren bestemmer i kraft av sin styringsrett hvilke kvalifikasjoner som skal kreves for ansettelse, og hvordan ulike kvalifikasjonskrav skal veies mot hverandre. Domstolene skal ikke overpr\u00f8ve om arbeidsgiverens beslutninger innenfor rammene for styringsretten er p\u00e5krevde eller optimale. Derimot kan domstolene overpr\u00f8ve om det foreligger misbruk av styringsretten, jf. blant annet Rt-2011-841 avsnitt 58. Det inneb\u00e6rer at domstolene m\u00e5 kunne foreta en saklighets- og forsvarlighetskontroll av kvalifikasjonskravene.
      Domstolene m\u00e5 ved bevisvurderingen i utgangspunktet ogs\u00e5 kunne pr\u00f8ve hvorvidt de kvalifikasjonskrav som arbeidsgiveren har stilt, faktisk er oppfylt. Kvalifikasjonsvurderinger vil imidlertid ofte inneb\u00e6re elementer av faglig skj\u00f8nn. Ikke minst gjelder dette for stillinger p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5, og ganske s\u00e6rlig for stillinger p\u00e5 topplederniv\u00e5. Ved overpr\u00f8ving av arbeidsgivers faglige skj\u00f8nn m\u00e5 domstolene vise tilbakeholdenhet med \u00e5 sette sine vurderinger over arbeidsgivers. Ogs\u00e5 i denne relasjon m\u00e5 domstolskontrollen begrenses til en saklighets- og forsvarlighetskontroll.
      Ombudets adgang til \u00e5 overpr\u00f8ve kommunens faglige skj\u00f8nn n\u00e5r det gjelder vurderingen av hvem som var best kvalifisert er begrenset. Ombudet viser til H\u00f8yesteretts dom inntatt i Rt. 2014 side 402 (\u00abKontreadmiral\u00bb) sitert over. Det f\u00f8lger ogs\u00e5 av ombudets og nemndas praksis at ombudet og nemnda m\u00e5 v\u00e6re tilbakeholdne med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurderinger ang\u00e5ende s\u00f8kernes faglige og personlige egnethet til den aktuelle stillingen, jf. blant annet nemndas sak 12\/2014. Tilsettende myndighet har en stor grad av skj\u00f8nnsfrihet til \u00e5 fastsl\u00e5 hvilke kvalifikasjoner som er relevante for en aktuell stilling og som derfor skal vektlegges, jf. H\u00f8yesteretts dom sitert over, og nemndas sak 12\/2014. Det kan imidlertid reises sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering dersom arbeidsgivers vurderinger og skj\u00f8nn framst\u00e5r som usaklig eller uforsvarlig.
      B\u00e5de A og F har utdannelse p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 og betydelig ledererfaring. Det er ikke bestridt at begge var kvalifisert for stillingen. Avgj\u00f8relsen om hvem som var best kvalifisert beror p\u00e5 et utpreget faglig skj\u00f8nn. Intervjuutvalget ved personalsjef B har til ombudet redegjort for hvorfor F ble vurdert som best kvalifisert til stillingen som r\u00e5dmann:
      Vi har tilsatt den personen vi mener er best kvalifisert til stillingen som r\u00e5dmann i X kommune, utfra en helhetlig vurdering av kompetanse, erfaring (den vi tilsatte er den eneste med r\u00e5dmannserfaring), kjennskap og erfaring med n\u00e6ringsvirksomhet og best kjennskap til X kommune gjennom tidligere arbeidsforhold som teknisk- og n\u00e6ringssjef. Det er ogs\u00e5 tatt hensyn til hvordan vi fikk tilbakemelding fra intervjuet, og personlige egenskaper og egnethet, og ikke minst i henhold til v\u00e5r utlysning.\u00bb
      Ombudet har kommet til at det er mest sannsynlig at det var andre forhold enn As alder som var avgj\u00f8rende for at han ikke fikk tilbud om stillingen som r\u00e5dmann.
      Ombudet viser til at det framg\u00e5r av opplysningene i saken at F var den eneste som hadde erfaring som r\u00e5dmann fra en annen kommune, slik kommunen har uttalt. Selv om A riktignok har v\u00e6rt fungerende r\u00e5dmann i en kort periode (tre m\u00e5neder), og i flere \u00e5r v\u00e6rt stedfortreder for r\u00e5dmannen i — kommune, hadde F p\u00e5 ansettelsestidspunktet v\u00e6rt tilsatt som r\u00e5dmann i om lag to \u00e5r. Til As merknad om at det ikke framg\u00e5r av stillingsutlysningen at \u00e9n type ledererfaring er mer relevant for stillingen, bemerker ombudet at hva som er \u00e5 regne som mest relevant erfaring er en skj\u00f8nnsmessig vurdering som ombudet som nevnt ovenfor vanskelig kan overpr\u00f8ve.
      Ombudet viser videre til at det i utlysningen, under beskrivelsen av r\u00e5dmannens oppgaver, blant annet fremheves at r\u00e5dmannen skal styrke kommunikasjon og samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv for \u00e5 skape nye, kompetansebaserte arbeidsplasser. Selv om beskrivelsen av arbeidsoppgavene ikke framst\u00e5r som absolutte krav til kompetanse, sier denne delen av utlysningen noe om hvilke underliggende kvalifikasjoner\/egenskaper som vil kunne vektlegges i vurderingen av kandidatenes kompetanse og hvem av dem som er best kvalifisert.
      Kommunen har til ombudet uttalt at det etter intervjuet ble klart at A ikke var den personen kommunen \u00f8nsket som r\u00e5dmann. Kommunen har i sin begrunnelse uttalt at As kunnskaper om hva kommunen og n\u00e6ringslivet er ble klarlagt i intervjuet, og at hans erfaring dreide seg mest om helse og omsorg. A har ikke bestridt at han hovedsakelig har erfaring fra helse- og omsorgssektoren, men han er uenig i hvordan kommunen har vurdert\/vektlagt hans kompetanse. Hvordan arbeidsgiver vurderer og vektlegger en s\u00f8kers kompetanse er som nevnt en vurdering som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve.
      Ombudet bemerker likevel at F med sin bakgrunn som r\u00e5dmann har overordnet erfaring fra alle fagfelt i en kommune. Hun har videre v\u00e6rt tilsatt som teknisk- og n\u00e6ringssjef i X kommune, og det framg\u00e5r av hennes CV at hun har v\u00e6rt milj\u00f8vernleder og fagleder innenfor regulering og arealplanlegging. Dette er objektive forhold som etter ombudets syn tilsier at hun har kunnskap om n\u00e6ringslivet, slik kommunen \u00f8nsket, og at hun har en bredere fagkrets enn A. Selv om det ikke st\u00e5r uttrykkelig i utlysningen at kjennskap til X kommune vil kunne v\u00e6re en fordel, er det etter ombudets syn ikke usaklig eller utenforliggende \u00e5 legge vekt p\u00e5 dette. Kommunens begrunnelse for hvorfor F ble ansett som den best kvalifiserte st\u00f8ttes av de \u00f8vrige opplysningene i saken. Vurderingen framst\u00e5r etter ombudets syn som saklig og forsvarlig, selv om den er mangelfullt dokumentert.
      Slik ombudet forst\u00e5r A, mener han at det ikke framgikk av utlysningen at personlige egenskaper\/egnethet ville bli vektlagt. Ombudet er uenig i dette. Ombudet viser til at det i utlysningen er angitt hvilke personlige egenskaper som \u00f8nskes av den nye r\u00e5dmannen. I det f\u00f8rste avsnittet beskrives kommunens nye r\u00e5dmann som en \u00abtydelig, m\u00e5lrettet og handlekraftig leder\u00bb som har \u00abhar visjoner, er glad i mennesker, tenker positivt, er modig og har interesse for lokalsamfunnsutvikling\u00bb osv. Videre kan dette leses ut fra beskrivelsen av r\u00e5dmannens oppgaver. Kommunen har ikke sagt noe konkret om hvordan F og As personlige egenskaper ble vurdert opp mot utlysningen, men kommunen har heller ikke anf\u00f8rt at Fs personlige egenskaper var avgj\u00f8rende for vurderingen av hvem som var best kvalifisert. Det kommunen har fremhevet som avgj\u00f8rende for hvorfor F ble vurdert som best kvalifisert er hennes kvalifikasjoner opp mot utlysningsteksten, og s\u00e6rlig hennes erfaring som r\u00e5dmann og teknisk-\/n\u00e6ringssjef.
      A mener at han ble behandlet d\u00e5rligere ved at referansene ikke ble kontaktet. Til dette bemerker ombudet at kommunen har uttalt at den gjennomf\u00f8rte referanseintervjuer med kandidatene som etter intervjuet ble vurdert som best kvalifisert. Som nevnt er dette en vurdering som arbeidsgiver er n\u00e6rmest til \u00e5 ta. Det er samtidig ikke et direkte krav om at referansene til alle kandidater som har v\u00e6rt p\u00e5 intervju m\u00e5 kontaktes. Arbeidsgivers inntrykk av s\u00f8keren etter avholdt intervju er en del av kvalifikasjonsvurderingen. At referanser ikke er kontaktet vil derfor i utgangspunktet kun reise sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering der s\u00f8keren ogs\u00e5 etter intervjuet framst\u00e5r som best kvalifisert.
      Ombudet finner etter dette at kommunens samlede vurdering av F som best kvalifisert st\u00f8ttes av objektive forhold, jf. sitatet fra H\u00f8yesteretts uttalelse i Rt. 2012 side 424 over. Kommunens vurderinger og skj\u00f8nn framst\u00e5r etter dette ikke som usaklig eller uforsvarlig. Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at det er mest sannsynlig at det var andre \u00e5rsaker enn As alder som var avgj\u00f8rende for beslutningen om ikke \u00e5 ansette ham i stillingen som r\u00e5dmann.
      Ombudet foretar ikke en fullstendig overpr\u00f8ving av arbeidsgiverens vurdering og kvalifikasjonene til s\u00f8kerne, ettersom det ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 vurdere hvorvidt kommunens vurderinger er objektivt riktige. Hvorvidt kommunen har vurdert As kompetanse i strid med regler i offentlig forvaltning, eller foretatt andre saksbehandlingsfeil, ligger utenfor ombudets kompetanse \u00e5 vurdere. En klage over eventuelle saksbehandlingsfeil her m\u00e5 behandles i forvaltningen, med Sivilombudsmannen i siste instans.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h3>\n

      A ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder da han ikke fikk tilbud om stillingen som r\u00e5dmann i X kommune.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder En mann p\u00e5 60 \u00e5r s\u00f8kte p\u00e5 en stilling som r\u00e5dmann i en kommune. Han ble innkalt til intervju, men ikke innstilt. Mannen mente at han ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av alder. Han viste til uttalelser om s\u00f8kernes alder under intervjuet, […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15197","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder En mann p\u00e5 60 \u00e5r s\u00f8kte p\u00e5 en stilling som r\u00e5dmann i en kommune. Han ble innkalt til intervju, men ikke innstilt. Mannen mente at han ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av alder. Han viste til uttalelser om s\u00f8kernes alder under intervjuet, […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/\",\"name\":\"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder - Arkiv","og_description":"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder En mann p\u00e5 60 \u00e5r s\u00f8kte p\u00e5 en stilling som r\u00e5dmann i en kommune. Han ble innkalt til intervju, men ikke innstilt. Mannen mente at han ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av alder. Han viste til uttalelser om s\u00f8kernes alder under intervjuet, […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/","name":"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15355-soker-til-en-stilling-som-radmann-ble-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-alder\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/355 S\u00f8ker til en stilling som r\u00e5dmann ble ikke diskriminert p\u00e5 grunn av alder"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15197"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15197\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15197"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15197"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}