{"id":15200,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-15993","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/","title":{"rendered":"15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A s\u00f8kte p\u00e5 opptak til Politih\u00f8gskolen. Hun fikk avslag. Opptakslegen mente at det var fare for tilbakefall av psykisk sykdom blant annet fordi hun hadde blitt behandlet for psykisk sykdom for under ett \u00e5r siden. Hun klaget p\u00e5 avslaget.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Politih\u00f8gskolen inviterte henne til en samtale med en annen opptakslege. Opptakslegen skrev ned et notat fra samtalen med A. Ogs\u00e5 denne opptakslegens vurdering var at det var fare for tilbakefall. A ble ikke ansett som robust nok til \u00e5 gjennomf\u00f8re utdanningen og arbeide som politi. A klaget avslaget inn til ombudet. Hun anf\u00f8rte at hun hadde blitt diskriminert fordi hun ikke hadde f\u00e5tt en individuell vurdering av sin s\u00f8knad om opptak.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Ombudet mente at A hadde blitt stilt d\u00e5rligere enn andre s\u00f8kere p\u00e5 grunn av As tidligere psykiske sykdom. Ombudet tok da stilling til om forskjellsbehandlingen likevel var saklig, n\u00f8dvendig og forholdsmessig. Ombudet kom til at det er saklig \u00e5 stille krav til at s\u00f8kere har en psykisk robusthet for opptak til Politih\u00f8gskolen. Ombudet kom ogs\u00e5 til at det var n\u00f8dvendig \u00e5 gi A avslag p\u00e5 opptak, og at avslaget heller ikke var uforholdsmessig inngripende for henne. Ombudet la avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at Politih\u00f8gskolen hadde gjort en reell individuell vurdering av As s\u00f8knad.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Politih\u00f8gskolen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 avsl\u00e5 din s\u00f8knad p\u00e5 opptak til Politih\u00f8gskolen. <\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 15\/993<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 29. oktober 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    A s\u00f8kte p\u00e5 opptak til Politih\u00f8gskolen. Den 6. mai 2015 fikk hun avslag p\u00e5 medisinsk grunnlag. Det fremg\u00e5r av avslagsbrevet at opptaksnemndas lege har vurdert at hun ikke tilfredsstiller de medisinske kravene for opptak pkt. 3.1. Begrunnelsen er f\u00f8lgende:
    \u00abDet er under ett \u00e5r siden depressiv episode behandlet med medikamenter i spesialisthelsetjeneste. Det vurderes derfor fortsatt \u00e5 v\u00e6re \u00f8kt risiko for tilbakefall.\u00bb
    Politidirektoratet har fastsatt medisinske krav for opptak til Politih\u00f8gskolen. I pkt. 3.1 st\u00e5r det f\u00f8lgende:
    \u00abP\u00e5g\u00e5ende psykisk lidelse medf\u00f8rer udyktighet. B\u00e5de aktuell og tidligere alvorlig sinnslidelse \/ psykotisk lidelse som schizofreni eller bipolar affektiv lidelse medf\u00f8rer udyktighet. Sykehistorie med annen psykisk lidelse som eksempelvis angstlidelse, depressiv lidelse eller spiseforstyrrelse medf\u00f8rer udyktighet dersom dette vurderes \u00e5 kunne medf\u00f8re betydningsfull forh\u00f8yet s\u00e5rbarhet, og\/eller at tjenesten ikke kan utf\u00f8res tilfredsstillende. Alvorlig personlighetsforstyrrelse medf\u00f8rer udyktighet. Misbruk av medikamenter og \/ eller alkohol medf\u00f8rer udyktighet. Bruk av illegale substanser medf\u00f8rer udyktighet.\u00bb
    A klaget p\u00e5 avslaget. Hun ble da tilbudt en samtale med Politih\u00f8gskolens sakkyndige lege. Samtalen fant sted den 1. juni 2015. Det ble nedtegnet et notat fra samtalen. I notatet konkluderer legen med at A ikke er skikket for opptak til Politih\u00f8gskolen:
    \u00abEtter undertegnedes oppfatning er hun p\u00e5 denne bakgrunn s\u00e5rbar for tilbakefall og nye episoder av psykisk lidelse, og er for lite robust til \u00e5 kunne forventes \u00e5 takle de p\u00e5kjenninger utdanning og yrke vil by p\u00e5.\u00bb
    5. juni 2015 fikk A avslag p\u00e5 sin klage. Avslaget var basert p\u00e5 opptakslegens vurdering:
    \u00abEtter opptakslegens vurdering av innsendt dokumentasjon, og etter gjennomf\u00f8rt samtale med s\u00f8ker, fremst\u00e5r s\u00f8ker som s\u00e5rbar for tilbakefall og nye episoder av psykisk lidelse, og for lite robust til \u00e5 kunne forventes \u00e5 takle de p\u00e5kjenninger utdanningen og yrket vil by p\u00e5.\u00bb<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    A:<\/h4>\n

    A hevder at hun ikke har f\u00e5tt en individuell vurdering av sin s\u00f8knad. Hun mener at avslaget er uforholdsmessig inngripende for henne.
    A viser til at to leger bekrefter at hun er frisk. Det fremg\u00e5r av en legeerkl\u00e6ring fra voksenpsykiatrisk avdeling at A var til behandling for symptomer p\u00e5 depresjon og angst gjennom 13 samtaler i 2014. I tillegg ble hun behandlet med medisiner fra v\u00e5ren til h\u00f8sten 2014. If\u00f8lge legen responderte hun godt p\u00e5 behandling og fra august 2014 viste hun ingen symptomer p\u00e5 angst eller depresjon. Behandlingen ble avsluttet h\u00f8sten 2014.
    Dr. X bekrefter i legeerkl\u00e6ring av 29. april 2015 at A har ingen psykiske plager i dag. I en senere legeerkl\u00e6ring av 7. mai 2015 skriver dr. X at han vurderer faren for tilbakefall som meget liten. X skriver at A har ikke \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle depresjon\/angst sammenlignet med den \u00f8vrige befolkning.
    Videre viser A til at hun fikk muntlig beskjed fra Politih\u00f8gskolen at hun ville v\u00e6re kvalifisert for opptak dersom hun hadde v\u00e6rt behandlingsfri i et halvt \u00e5r. Men avslaget p\u00e5 opptak begrunnes med at det er under ett \u00e5r siden avsluttet behandling.
    A mener at opptakslegen ikke kan konkludere med at det er fare for tilbakefall og at hun ikke er robust nok til \u00e5 takle utdanningen og yrket da det ikke var helt klart hva legen ville frem til i samtalen og fordi han kun har m\u00f8tt henne \u00e9n gang. A mener at det oppsto flere misforst\u00e5elser under samtalen. Legen skal ha sagt at en ikke blir henvist til DPS uten \u00e5rsak. A skal ha gjentatt flere ganger at hun ble henvist p\u00e5 grunn av angst\/depresjon. A viser til at hun er uenig i legens vurdering av henne som umoden og ikke i stand til \u00e5 reflektere over egne f\u00f8lelser. Hun vet godt hva det vil si \u00e5 v\u00e6re deprimert og ha angst. Hun trodde at legen visste hva som l\u00e5 i begrepene og at han heller s\u00e5 etter \u00e5rsakene for hva som trigget symptomene. Hun viser ogs\u00e5 til at legen flere ganger gjentok at han syntes det var rart at hun ikke hadde noen problemer med \u00e5 spise eller andre kroppslige reaksjoner, noe hun ikke forsto hva han mente med.<\/p>\n

    Politih\u00f8gskolen:<\/h4>\n

    Politih\u00f8gskolen viser i sin redegj\u00f8relse til at det ble gjort en individuell vurdering av hvorvidt A er skikket til opptak.
    Etter at A p\u00e5klaget avslaget, ble hennes s\u00f8knad vurdert p\u00e5 nytt av en annen opptakslege (spesialist i psykiatri). A ble gitt anledning til \u00e5 m\u00f8te til en samtale med opptakslegen. Samtalen var av lengre varighet og det ble foretatt en grundig vurdering b\u00e5de p\u00e5 bakgrunn av As innsendte dokumentasjon og p\u00e5 bakgrunn av samtalen. Opptakslegen vurderte at A b\u00e5de har en personlighet som noe umoden og lite integrert, samt psykisk lidelse relativt kort tilbake i tid. Etter opptakslegens vurdering er A for lite robust til \u00e5 kunne forventes \u00e5 takle de p\u00e5kjenninger utdanning og yrke vil by p\u00e5. A ble derfor ikke ansett som skikket for opptak i henhold til vilk\u00e5rene i \u00abMedisinske krav ved opptak til Politih\u00f8gskolen\u00bb pkt. 3.1.
    Politih\u00f8gskolen viser til at det er tidligere redegjort for ombudet at Politih\u00f8gskolen har praktisert veiledende krav om at s\u00f8kere med psykisk lidelse m\u00e5 ha v\u00e6rt funksjonsfriske, uten behov for behandling og medisiner, i opptil 3 \u00e5r. Det er videre redegjort for at dette kravet ikke er absolutt, og at det foretas individuelle vurderinger ut fra foreliggende sykehistorie. I de tilfeller hvor man har kunnet gi veiledende og individuelle krav til behandlingsfri periode, har dette sammenheng med etablert medisinskfaglig kunnskap om at personer som har erfart psykisk sykdom i mange tilfeller har \u00f8kt s\u00e5rbarhet\/\u00f8kt sannsynlighet for nye sykdomsepisoder.
    Politih\u00f8gskolen finner ikke holdepunkter for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 at A skal ha f\u00e5tt beskjed om at Politih\u00f8gskolen stiller krav til en behandlingsfri periode p\u00e5 et halvt \u00e5r. I de tilfeller det vil v\u00e6re mulig \u00e5 gi denne type veiledning er det opptakslege som m\u00e5 foreta en konkret vurdering basert p\u00e5 s\u00f8kers dokumenterte sykehistorie, og vurdere hvor lenge s\u00f8keren b\u00f8r ha v\u00e6rt funksjonsfrisk f\u00f8r det kan gis opptak til Politih\u00f8gskolen. Politih\u00f8gskolen gir ikke slik veiledning p\u00e5 telefon uten at opptakslege er forespurt og har kunnet foreta en slik vurdering basert p\u00e5 s\u00f8kers dokumenterte sykehistorie.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h3>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h4>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.
    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.
    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.
    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.
    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.
    Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.
    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Politih\u00f8gskolen har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 avsl\u00e5 A opptak til Politih\u00f8gskolen.
    Stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne?
    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om A er stilt d\u00e5rligere enn andre og hvorvidt det har sammenheng med hennes sykdomshistorikk. Muligheten til \u00e5 ta utdanning er et gode. De som blir avsk\u00e5ret fra \u00e5 konkurrere om opptak til en utdanning, er stilt d\u00e5rligere enn andre s\u00f8kere.
    A har ikke symptomer p\u00e5 psykisk sykdom og har derfor ikke nedsatt funksjonsevne per i dag. A har f\u00e5tt avslag p\u00e5 opptak p\u00e5 grunn av at hun har tidligere hatt psykisk sykdom og fordi opptakslegen vurderer at det er fare for tilbakefall i fremtiden. Diskriminering p\u00e5 grunn av tidligere og antatt nedsatt funksjonsevne anses ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. dtl \u00a7 5.
    P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at A er stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av tidligere og antatt nedsatt funksjonsevne.
    Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til, er hvorvidt det kan gj\u00f8res unntak fra forbudet mot diskriminering. Dtl \u00a7 6 oppstiller tre vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne likevel ikke skal anses som diskriminering. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den det gjelder.
    Saklig form\u00e5l?
    Ombudet har behandlet flere klager n\u00e5r det gjelder mot Politih\u00f8gskolens medisinske opptakskrav (09\/1176, 09\/71341 og 14\/286). I disse sakene alle sakene har ombudet kommet til at kravet til psykisk helse er saklig av hensynet til helse og sikkerhet. egen og andres sikkerhet.Ombudet har i disse sakene kommet til at Det fremg\u00e5r av lovens forarbeider at hensynet til helse og sikkerhet er et saklig form\u00e5l etter unntaksbestemmelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 107.I sak 14\/286 la ombudet til grunn at psykisk robusthet er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne utf\u00f8re jobben som polititjenestemann.
    Ombudet mener at det er saklig \u00e5 stille krav til at s\u00f8kere til Politih\u00f8gskolen ikke har risiko for tilbakefall av psykisk sykdom.
    N\u00f8dvendig?
    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det var n\u00f8dvendig \u00e5 gi A avslag p\u00e5 opptak for \u00e5 ivareta det saklige form\u00e5let..
    Det f\u00f8lger av ombudets og nemndas praksis at det vil kunne v\u00e6re er diskriminerende med skjematiske regler som avskj\u00e6rer en gruppe fra \u00e5 s\u00f8ke om opptak til en utdanning p\u00e5 grunn av en diagnose (ombudets saker 09\/1176, 09\/1341, 14\/286, 10\/2095 og nemndas sak 25\/2011). Det som er avgj\u00f8rende for ombudets vurdering, er hvorvidt beslutningen om \u00e5 avvise As s\u00f8knad ble foretatt p\u00e5 bakgrunn av en skjematisk utvelgelse eller Ombudet m\u00e5 derfor ta stilling til om Politih\u00f8gskolen har gjort en individuell vurdering av As s\u00f8knad.
    Ombudet har ingen forutsetninger for \u00e5 ta stilling til om det er skjedd misforst\u00e5elser som har virket negativt p\u00e5 opptakslegens vurdering av A, slik A anf\u00f8rer. Ombudets oppgave er \u00e5 p\u00e5se at det faktisk er gjort en individuell vurdering. Det er Politih\u00f8gskolen ved opptakslegen som er n\u00e6rmest til \u00e5 foreta den individuelle vurderingen. Ombudet har meget begrenset mulighet til \u00e5 overpr\u00f8ve resultatet av en individuell vurdering. de helse\/ og politifaglige vurderinger som ligger til grunn for vurderingen av en s\u00f8ker.
    Etter at A klaget p\u00e5 avslaget ble s\u00f8knaden vurdert p\u00e5 nytt av en annen opptakslege (spesialist i psykiatri). Opptakslegen gjennomf\u00f8rte ogs\u00e5 en samtale med A, og det er nedtegnet et noks\u00e5 omfattende notat fra denne samtalen.
    Ombudet har merket seg at P\u00e5 den ene siden er det noen mangler ved vurderingen til opptakslegen. Ddet er ikke ble innhentet ytterligere opplysninger om As sykdomshistorikk, til tross for at opptakslegen skriver at det er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re en vurdering med de f\u00e5 opplysningene som han satt med. Det er heller Det er kun gjennomf\u00f8rt \u00e9n samtale mellom Bakke og opptakslegen. Videre er det ikke lagt vekt p\u00e5 erkl\u00e6ringen til As fastlege som erkl\u00e6rer at risikoen for tilbakefall er minimal, og at A ikke har h\u00f8yere risiko for \u00e5 f\u00e5 symptomer p\u00e5 psykisk sykdom enn befolkningen for \u00f8vrig. Ombudet mener imidlertid at
    P\u00e5 den annen side det fremg\u00e5r av opptakslegens notat at det ble foretatt en konkret og individuell vurdering av As skikkethet for opptak. Vurderingen er basert p\u00e5 As innsendte dokumentasjon\/erkl\u00e6ringer og p\u00e5 bakgrunn av samtalen. st\u00e5r vurderingen til opptakslegen som grundig. Opptakslegen har tatt hensyn til As sykdomshistorikk, herunder symptomer og hvilken behandling hun har f\u00e5tt og erkl\u00e6ringene hun la frem. Opptakslegen gjennomf\u00f8rte ogs\u00e5 en samtale p\u00e5 omtrent en time med Bakke. Det er nedtegnet et noks\u00e5 omfattende notat fra samtalen mellom Bakke og opptakslegen, som er gjengitt over.
    Det er lagt vekt p\u00e5 at det er under ett \u00e5r siden A fikk behandling. Avslaget er imidlertid ikke utelukkende basert p\u00e5 dette. Det er opptakslegens vurdering av As personlige egenskaper sammen med det faktum at det er under ett \u00e5r siden hun fikk behandling, som gj\u00f8r at A vurderes som s\u00e5rbar for tilbakefall. Politih\u00f8gskolen benekter ogs\u00e5 at det er krav om behandlingsfri periode p\u00e5 et halvt \u00e5r. Videre opplyser Politih\u00f8gskolen at det heller ikke er noe krav til behandlingsfri periode p\u00e5 ett \u00e5r. Det er ikke avgj\u00f8rende at det er kort tid siden sykdom. Det er kun ett av flere momenter i vurderingen.
    Ombudet mener at Politih\u00f8gskolen har sannsynliggjort at det er foretattgjort en individuell vurdering av om As tidligere psykisk sykdom medf\u00f8rer fare for \u00f8kt s\u00e5rbarhet i m\u00f8te med de fysiske og psykiske p\u00e5kjenningene som ligger til politiyrket.
    Ombudet er kommet til at avslaget var n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta hensynet til Bakkes egen og andres sikkerhet. Ombudet kan ikke se at de saklige form\u00e5l kunne v\u00e6rt oppn\u00e5dd med mindre inngripende tiltak.
    Ikke uforholdsmessig inngripende?
    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det \u00e5 nekte A opptak til Politih\u00f8gskolen fremst\u00e5r samlet sett som rimelig. Det m\u00e5 gj\u00f8res en interesseavveining mellom As interesser og interessene til Politih\u00f8gskolen, og, i dette tilfellet, ogs\u00e5 hensynet til samfunnet som polititjenestemenn skal ivareta.
    \u00c5 bli nektet \u00e5 ta en utdanning er et stort inngrep i den enkeltes frihet. A opplyser at hun har b\u00e5de trent og tatt opp fag for \u00e5 kunne komme inn p\u00e5 Politih\u00f8gskolen.
    P\u00e5 den annen side er kravene til helse satt fordi utdanningen er fysisk og psykisk krevende. har oOpptakslegen har gjort en konkret og individuell vurdering av hvorvidt A vil v\u00e6re i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re utdanningen og jobbe som polititjenestemann etter endt utdanning. N\u00e5r opptakslegens vurdering er at A ikke er rustet til dette, m\u00e5 hensynet til A her vike for samfunnets interesser.
    Ombudet er kommet til at avslaget ikke var uforholdsmessig inngripende overfor A.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Politih\u00f8gskolen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 5 ved \u00e5 avsl\u00e5 A opptak til Politih\u00f8gskolen.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    A s\u00f8kte p\u00e5 opptak til Politih\u00f8gskolen. Hun fikk avslag. Opptakslegen mente at det var fare for tilbakefall av psykisk sykdom blant annet fordi hun hadde blitt behandlet for psykisk sykdom for under ett \u00e5r siden. Hun klaget p\u00e5 avslaget.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15200","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A s\u00f8kte p\u00e5 opptak til Politih\u00f8gskolen. Hun fikk avslag. Opptakslegen mente at det var fare for tilbakefall av psykisk sykdom blant annet fordi hun hadde blitt behandlet for psykisk sykdom for under ett \u00e5r siden. Hun klaget p\u00e5 avslaget.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/\",\"name\":\"15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad - Arkiv","og_description":"A s\u00f8kte p\u00e5 opptak til Politih\u00f8gskolen. Hun fikk avslag. Opptakslegen mente at det var fare for tilbakefall av psykisk sykdom blant annet fordi hun hadde blitt behandlet for psykisk sykdom for under ett \u00e5r siden. Hun klaget p\u00e5 avslaget.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/","name":"15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-15993\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/993 Politih\u00f8gskolen br\u00f8t ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de avslo s\u00f8knad"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15200"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15200\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15200"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15200"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}