{"id":15201,"date":"2015-01-01T00:00:00","date_gmt":"2015-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2015-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2015-01-01T00:00:00","slug":"2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\nArbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om fylkeskommunen hadde handlet i strid med plikten til tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 og forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. <\/p>\n<\/section>\n

\n

A fikk nedsatt h\u00f8rsel i 2007. Hun ba om tilrettelegging p\u00e5 sin arbeidsplass i fylkeskommunen. Hun ble omplassert til tre nye stillinger. Deretter fikk hun tilbud om en ny omplassering, men denne ble trukket. Tilbudet ble gitt p\u00e5 nytt under ombudets behandling av saken, men A takket nei. Etter dette, ble hun oppsagt. A anf\u00f8rte at arbeidsgiver hadde brutt tilretteleggingsplikten da de tiltak som ble iverksatt ikke var egnet tilrettelegging for A. A anf\u00f8rte ogs\u00e5 at oppsigelsen var en gjengjeldelse for at hun sa hun vurderte \u00e5 klage til ombudet.<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at fylkeskommunen ikke hadde handlet i strid med tilretteleggingsplikten. Fylkeskommunen hadde pr\u00f8vd ut flere tilretteleggingstiltak og omplassert A tre ganger. Ombudet fant det bevist at det var samarbeidsproblemer som var \u00e5rsaken til at tilretteleggingen ikke fungerte. Ombudet konkluderte videre med at fylkeskommunen ikke hadde handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse. Ombudet mente at det ikke var \u00e5rsakssammenheng mellom det at A sa hun vurderte \u00e5 klage til ombudet og det at hun ble oppsagt. Fylkeskommunen hadde dokumentert at det var samarbeidsproblemene som var \u00e5rsaken til at A ble oppsagt.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n
    \n
  1. B fylkeskommune har ikke handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A.<\/li>\n
  2. B fylkeskommune har ikke handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 overfor A.<\/li>\n<\/ol>\n
      \n
    • Saksnummer: 14\/1852<\/strong><\/li>\n
    • Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 og \u00a7 26 <\/strong><\/li>\n
    • Dato for uttalelse: 3. juli 2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

      OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

      Ombudet har mottatt store mengder informasjon i saken. Ombudet har g\u00e5tt gjennom alle dokumentene. Det f\u00f8lgende er en oppsummering av de opplysninger som ombudet anser som relevante for ombudets vurdering.<\/p>\n

      Sakens bakgrunn<\/h2>\n

      A har hatt nedsatt h\u00f8rsel p\u00e5 venstre \u00f8re siden hun var barn. I 2007 fikk hun p\u00e5vist progredierende h\u00f8rseltap p\u00e5 h\u00f8yre \u00f8re. A har i dag ingen lyd i noen frekvensomr\u00e5der. I tillegg til redusert lydvolum og forvrenging av lyd, er hun ogs\u00e5 lyd\u00f8mfintlig.<\/p>\n

      I 2007 jobbet A ved C videreg\u00e5ende skole i B fylkeskommune. Hun ble omplassert til D, deretter til E videreg\u00e5ende skole, og deretter til F. I januar 2014 ble A permittert med l\u00f8nn. Sommeren 2014 ble A tilbudt en stilling, men denne ble senere trukket tilbake. Hun ble innkalt til et dr\u00f8ftelsesm\u00f8te som ble avholdt i september 2014. Siden oktober 2014 har hun v\u00e6rt sykemeldt. I mars 2015 ble A tilbudt en stilling som r\u00e5dgiver underlagt visse betingelser. A aksepterte ikke tilbudet. Ansettelsesforholdet i fylkeskommunen ble deretter avsluttet.<\/p>\n

      Partene er uenige om A har f\u00e5tt egnet individuell tilrettelegging ved C vgs. og de \u00f8vrige stillinger i fylkeskommunen som A senere ble omplassert til. Partene er ogs\u00e5 uenige i \u00e5rsaken til at As ansettelsesforhold ble avsluttet.<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A:<\/h3>\n

      A hevder at B fylkeskommune har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging og forbudet mot gjengjeldelse.<\/p>\n

      Plikten til individuell tilrettelegging<\/h4>\n

      A er av den oppfatning at fylkeskommunen ikke har iverksatt konkrete tiltak tilpasset hennes behov. I den utstrekning tiltak har blitt iverksatt, har ikke tiltakene v\u00e6rt effektive eller egnet. Tiltakene har v\u00e6rt generelle og innebar ikke individuell tilrettelegging ut fra As diagnose. Selv om arbeidsgiver ikke har plikt til \u00e5 etterkomme As forslag til tilrettelegging, har ikke arbeidsgiver p\u00e5 noe tidspunkt iverksatt tiltak som er egnet for As situasjon. P\u00e5 grunn av stadige omstillinger s\u00e5 har det fremst\u00e5tt som uklart hvem som har hatt ansvar for As tilrettelegging. Fylkeskommunen har ikke i tilstrekkelig grad satt seg inn i hva As diagnose g\u00e5r ut p\u00e5 og hvilke tiltak som kan v\u00e6re hensiktsmessige for en person i hennes situasjon. Omplassering til stadig nye arbeidsplasser med nytt akustisk milj\u00f8, nye arbeidsoppgaver og nye kollegaer og ledere og stadige evalueringer er lite egnet for en h\u00f8rselshemmet arbeidstaker som h\u00f8rer bedre kjente stemmer i trygge og velkjente forhold.<\/p>\n

      A mener at b\u00e5de hennes og fylkeskommunens redegj\u00f8relse viser at hun gjentatte ganger har lagt frem sakkyndige uttalelser, tatt initiativ til tilrettelegging, foresl\u00e5tt alternative l\u00f8sninger og selv bidratt med l\u00f8sninger som bruk av h\u00f8rselvern, \u00f8reklokker som tar bort bakgrunnsst\u00f8y mv. Hun hadde alt \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt arbeidet. Fylkeskommunen p\u00e5 sin side omstilte henne hele tre ganger uten \u00e5 gi hennes n\u00e6rmeste ledere informasjon om h\u00f8rselshemningen hennes. Hun ble ikke orientert om at hun alene var ansvarlig for \u00e5 informere ved omplassering til ny arbeidsplass.<\/p>\n

      A hevder at arbeidsgiver ikke har satt seg inn i hva hennes diagnose g\u00e5r ut p\u00e5 og at det ikke er tilrettelagt p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig for henne \u00e5 st\u00e5 i arbeid. A viser til f\u00f8lgende tiltak som arbeidsgiver burde ha benyttet seg av:<\/p>\n

        \n
      • IA-koordinator i NAV<\/li>\n
      • H\u00f8rselsr\u00e5dgiver ved NAV Arbeidslivssenter<\/li>\n
      • H\u00f8rsels- og arbeidsplassr\u00e5dgivere ved NAV Hjelpemiddelsentral i B<\/li>\n
      • Syns- og audiopedagogisk tjeneste<\/li>\n
      • Tilskuddsordninger fra NAV<\/li>\n
      • Tilretteleggingsgaranti fra NAV, herunder tilretteleggingstilskudd, unntak fra arbeidsgiverperioden for arbeidstakere med kronisk sykdom<\/li>\n
      • Flere andre ordninger som A har orientert arbeidsgiver om<\/li>\n
      • Utarbeidelse, gjennomf\u00f8ring og evaluering av oppf\u00f8lgingsplan<\/li>\n<\/ul>\n

        Arbeidsgiver har kun lagt til rette for at A kunne jobbe redusert tid, delta p\u00e5 eksterne h\u00f8rselsfaglige kurs og oppl\u00e6ring. Tiltakene har alts\u00e5 g\u00e5tt ut p\u00e5 at A ikke skulle v\u00e6re p\u00e5 jobb og kan derfor ikke anses som tilrettelegging i lovens forstand.<\/p>\n

        C vgs.<\/h3>\n

        A jobbet som elevinspekt\u00f8r ved C vgs. Etter at h\u00f8rselsproblemene oppstod og hun fikk behov for tilrettelegging, fortsatte hun som f\u00f8r og fikk ingen tilrettelegging.<\/p>\n

        I august 2008 innhentet A en uttalelse fra syns- og audiopedagogisk tjeneste. I uttalelsen av 28. august 2008 st\u00e5r det blant annet at arbeidsgiver m\u00e5 ta hensyn til h\u00f8rselstapet og det foresl\u00e5s f\u00f8lgende tiltak:<\/p>\n

          \n
        • Akustisk tilrettelegging av rom<\/li>\n
        • Tilgjengelige tekniske hjelpemidler<\/li>\n
        • Skriftliggj\u00f8re beskjeder, m\u00f8teplaner og informasjonsutveksling<\/li>\n
        • Legge viktige m\u00f8ter og samtaler til formiddag<\/li>\n
        • Bruke fasttelefon i stedet for mobiltelefon og begrense telefonsamtaler<\/li>\n<\/ul>\n

          A hevder at ingen av tiltakene som syns- og audiopedagogisk tjeneste anbefalte har blitt fors\u00f8kt.<\/p>\n

          A avviser fylkeskommunens anf\u00f8rsel om at NAV-r\u00e5dgiver og fastlege skal ha sagt at undervisning ikke var forenlig med h\u00f8rselstap. A mener at rektor s\u00e5 bort fra h\u00f8rselsfaglige r\u00e5d og avgj\u00f8relse i dialogm\u00f8te og bestemte seg for \u00e5 jobbe for \u00e5 overf\u00f8re A til en annen stilling. I samtaler med A skal rektor ha sagt at tilrettelegging med mikrofoner ville v\u00e6re en belastning for elevene og gj\u00f8re skolen mindre attraktiv, og bad A betenke sin stilling flere ganger.<\/p>\n

          A ble deretter omplassert til en administrativ stilling i D.<\/p>\n

          D<\/h3>\n

          Det ble ikke foretatt noen former for tilrettelegging i perioden 2009 til medio 2011. I denne perioden var A sv\u00e6rt plaget med st\u00f8y. A var \u00e5pen for \u00e5 benytte kontor som var ledig p\u00e5 grunn av ferieavvikling, sykefrav\u00e6r eller lignende. Dette ble aldri tilbudt. A kunne ogs\u00e5 i liten grad gj\u00f8re bruk av tilbudet om hjemmekontor.<\/p>\n

          Etter hvert \u00f8nsket A \u00e5 jobbe med noe mer relevant ut fra hennes utdanning og bakgrunn. Hun hadde ogs\u00e5 i perioden 2011-2012 tatt kurs og studert, og gjennomf\u00f8rt ytterligere oppl\u00e6ring i tegnspr\u00e5k. Hun fikk tilbud om stilling som l\u00e6rer p\u00e5 E vgs. med oppstart i august 2012.<\/p>\n

          E vgs.<\/h3>\n

          A hevder at hun ikke fikk tilrettelegging p\u00e5 E vgs. If\u00f8lge A ble det klart allerede i januar 2013 at hun skulle overf\u00f8res til en tilsvarende stilling p\u00e5 en annen skole. Det gikk en hel sommer uten at A visste om og eventuelt hvor hun skulle jobbe fra og med august.<\/p>\n

          F<\/h3>\n

          I august 2013 ble det klart at A skulle omplasseres til stilling som r\u00e5dgiver ved F. A svarte ledelsen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om tilretteleggingsbehov i et m\u00f8te. Hun sa ogs\u00e5 at hun ikke kunne ta stilling til aktuelle tilretteleggingstiltak p\u00e5 generelt grunnlag uten \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 arbeidsplassen og pr\u00f8vd ut forholdene.<\/p>\n

          3. september 2013 fikk A invitasjon til \u00e5 delta p\u00e5 personalseminar. I svaret skrev hun at hun \u00f8nsker tolk. Hun ble deretter innkalt til et m\u00f8te der arbeidsgiver stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved behovet for tolk. A opplevde stemningen i m\u00f8tet som sv\u00e6rt anspent.<\/p>\n

          To dager etter at A tiltr\u00e5dte, ble det gjennomf\u00f8rt en vernerunde. A ble ikke nevnt blant de som verneombudet skulle gjennomf\u00f8re samtaler med, s\u00e5 A ba om \u00e5 f\u00e5 delta. A opplyste verneombudet om at hun \u00f8nsket \u00e5 klage p\u00e5 personalseksjonens manglende tilrettelegging og at hun vurderte \u00e5 klage til ombudet.<\/p>\n

          I evalueringsm\u00f8tet den 16. desember 2013 omhandlet store deler av m\u00f8tet As personlighet. Arbeidsgivers opplevelse av A som hyperkritisk og konfronterende er aldri blitt tatt opp med A. A fikk ikke svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva arbeidsgiver mener hun gj\u00f8r som oppfattes som konfronterende.<\/p>\n

          I siste evalueringsm\u00f8te den 26. januar 2014 besluttet personaldirekt\u00f8ren \u00e5 innvilge A permisjon med l\u00f8nn. Dette var imot \u00f8nsket til A som ville fortsette \u00e5 v\u00e6re i jobb. A bekrefter at hun takket nei til \u00e5 fortsette i stillingen, men begrunnelsen for dette var de uriktige p\u00e5standene fremsatt av personalseksjonen. Manglende begrunnelse for hva det var ved A som var et arbeidsmilj\u00f8problem gjorde at A opplevde p\u00e5standene som umulig \u00e5 h\u00e5ndtere og hun s\u00e5 ingen annen utvei enn \u00e5 takke nei til \u00e5 fortsette i stillingen.<\/p>\n

          NAV innkalte til et samarbeidsm\u00f8te mellom fylkeskommunen, fastlege og A den 18. mars 2014. If\u00f8lge personaldirekt\u00f8ren har de fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge for at A skal bli v\u00e6rende i arbeid, men at de ikke lykkes fordi A angivelig er konfliktskapende og sv\u00e6rt kritisk.<\/p>\n

          V\u00e5ren 2014 ble det gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en egnet stilling til A. I juni 2014 fikk A beskjed om at det kunne bli aktuelt med ansettelse. I juli ble det avholdt et m\u00f8te mellom personaldirekt\u00f8ren og A hvor stillingsbr\u00f8k og gradvis utvidelse ble diskutert. I m\u00f8te med ledelsen noen dager senere ble det konkludert med at A skal begynne i 100 % stilling som spesialr\u00e5dgiver. Overf\u00f8ringen var betinget av at det ble tilf\u00f8rt l\u00f8nnsmidler og administrative kostnader til stillingen.<\/p>\n

          I juli informerer A sin nye leder om at hun forel\u00f8pig vil starte opp i 50 % stilling. 13. august 2014 fikk A beskjed om at overf\u00f8ringen var kansellert med bakgrunn i As konfronterende stil og problemer i tidligere stillinger. A fikk ogs\u00e5 informasjon om at fylkeskommunen \u00f8nsket \u00e5 avslutte arbeidsforholdet. A mener at det ikke stemmer at hun unnlot \u00e5 informere om at hun ville bli delvis sykemeldt ved tiltredelse. I referat fra m\u00f8te 1. juli informerte hun om at hun ville starte opp i 50 % og eventuelt utvide stillingsprosenten etter hvert. A mener at person- eller relasjonsmessige forhold ikke var noe tema p\u00e5 m\u00f8tet 10. juli. Hun mener ogs\u00e5 at de lederne som er brukt som referanse aldri har v\u00e6rt As ledere. A har utelukkende gode attester fra ledere som har hatt henne som ansatt.<\/p>\n

          Til tross for inng\u00e5ende kjennskap til As h\u00f8rselsutfordringer og behov for tilrettelegging, gjorde ikke personalseksjonen noe for \u00e5 dempe mulige misforst\u00e5elser. A mener at det kan v\u00e6re personalseksjonens manglende oppf\u00f8lging som kan ha skapt konflikt. A understreker at munnavlesning medf\u00f8rer konsentrert stirring og noen personer kan oppleve dette som sjenerende. Hun m\u00e5 anstrenge seg til det ytterste for \u00e5 oppfatte innholdet i det som blir sagt og m\u00e5 ofte sp\u00f8rre om igjen. A lurer p\u00e5 om noen i fylkeskommunen oppfattet hennes anstrengelser som en konfliktskapende atferd.<\/p>\n

          15. august 2014 ble det avholdt et m\u00f8te der A ble orientert om at hun ville bli innkalt til et dr\u00f8ftelsesm\u00f8te i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 15-1. A fikk forlenget permisjon med l\u00f8nn i tiden frem til dr\u00f8ftelsesm\u00f8tet. Dr\u00f8ftelsesm\u00f8te ble avholdt 19. september 2014. A har v\u00e6rt sykemeldt siden midten av oktober 2014 uten at hun har blitt fulgt opp av arbeidsgiver i sykemeldingsperioden.<\/p>\n

          Forbudet mot gjengjeldelse<\/h3>\n

          If\u00f8lge A opplevde hun en gjengjeldelse fra arbeidsgiver da hun klaget p\u00e5 manglende tilrettelegging til verneombudet i september 2013. A sa at hun vurderte \u00e5 klage til ombudet, men at hun \u00f8nsket \u00e5 gi fylkeskommunen anledning til selv \u00e5 rydde opp. Etter dette fikk hun ingen tilrettelegging og hadde lite eller ingen kontakt med sin n\u00e6rmeste leder. Det var etter denne hendelsen at personaldirekt\u00f8ren m\u00f8tte opp hos fastlegen, at hun ble fortalt at hun er konfronterende og at hun ble innkalt til dr\u00f8ftelsesm\u00f8te og senere sagt opp. A har n\u00e5 falt ut av arbeidslivet p\u00e5 grunn av sprikende CV og manglende referanser fra de siste \u00e5rene.<\/p>\n

          A har jobbet i fylkeskommunen siden 1996. Ingen av p\u00e5standene om hennes personlighet er noen gang fremsatt eller dr\u00f8ftet med henne forut for vernerunden i 2013. A kjenner seg ikke igjen i arbeidsgivers beskrivelse av henne. Hun har fremlagt gode attester fra tidligere arbeidsforhold i fylkeskommunen. Alle attestene viser at hun har gode samarbeidsevner. Hun har ikke f\u00e5tt opplyst hva det er ved hennes atferd som er problematisk, og hun har aldri f\u00e5tt en advarsel eller mulighet til eventuelt \u00e5 endre sin atferd. Hun har utelukkende f\u00e5tt positive tilbakemeldinger skriftlig og muntlig for m\u00e5ten hun har utf\u00f8rt sitt arbeid og opptr\u00e5dt p\u00e5 i fylkeskommunen frem til h\u00f8rselsproblemene ble avdekket og hun fikk behov for tilrettelegging.<\/p>\n

          A har opplevd p\u00e5standene fra fylkeskommunen, utst\u00f8tingen fra arbeidslivet og truslene om oppsigelse som en tilleggsbelastning.<\/p>\n

          B fylkeskommune:<\/h3>\n

          Individuell tilrettelegging<\/h4>\n

          Fylkeskommunen hevder at det ikke foreligger noen faktiske forhold eller ytre omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det foreligger brudd p\u00e5 retten til individuell tilrettelegging. Fylkeskommunen hevder at de over lang tid har gjort betydelige tilretteleggingstiltak i henhold til \u00f8nsker og krav fra A og hennes r\u00e5dgivere, inkludert utpr\u00f8ving i flere stillinger.<\/p>\n

          De ulike arbeidsutpr\u00f8vingene har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 bakgrunn av innspill fra \u00f8nsker fra A om hvilke arbeidsoppgaver hun kunne tenke seg \u00e5 utf\u00f8re. Videre viser fylkeskommunen til at det er arbeidsgiver som kan velge mellom ulike effektive tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet, ikke arbeidstaker. Dtl \u00a7 26 p\u00e5legger ingen plikt til \u00e5 samarbeide med andre akt\u00f8rer. Fylkeskommunen viser til at det avgj\u00f8rende er om tiltakene som er iverksatt er tilstrekkelige for \u00e5 oppfylle lovens krav, ikke hva fylkeskommunen ideelt sett kunne ha gjort. Uavhengig av dette s\u00e5 har fylkeskommunen samarbeidet med NAV og As fastlege og innhentet bistand fra syns- og audiopedagogisk tjeneste ved at det ble holdt et foredrag i 2008. Det stemmer ikke at fylkeskommunen ikke har benyttet seg av ulike tilskuddsordninger i regi av NAV. Fylkeskommunen viser til at de har benyttet seg av blant annet TULT-midler og s\u00f8kt om teksttelefon og tolk.<\/p>\n

          At fylkeskommunen skal ha valgt bort effektive tiltak er en udokumentert p\u00e5stand. I tillegg har ikke A dokumentert at hennes opplisting av tiltak faktisk ville v\u00e6rt effektive tiltak. I forkant av samtlige omplasseringer har personalseksjonen v\u00e6rt i kontakt med As nye ledere og opplyst om hennes diagnose og behov for tilrettelegging. Det har i tillegg v\u00e6rt lagt til rette for at A kunne befare kontoret, arbeidslokaler osv. og gjennomf\u00f8re samtaler med lederne f\u00f8r hun ble omplassert.<\/p>\n

          Fylkeskommunen mener at A ikke har overholdt pliktene i arbeidsforholdet, noe som gjentatte ganger har ledet til konflikt med kollegaer og overordnede. Fylkeskommunen mener det er p\u00e5fallende at A klager til ombudet over ett \u00e5r etter at hun kontaktet verneombudet om manglende tilrettelegging. Det er Fylkeskommunens oppfatning at A fors\u00f8ker \u00e5 intervenere i den p\u00e5g\u00e5ende personalsaken mot henne.<\/p>\n

          C vgs.<\/h3>\n

          De tilretteleggingstiltak som fylkeskommunen gjennomf\u00f8rte ved C vgs. er f\u00f8lgende:<\/p>\n

            \n
          • Tilbud om undervisning i mindre grupper med elever<\/li>\n
          • Unng\u00e5 sammensl\u00e5ing av klasser<\/li>\n
          • Vurdering av omplassering til andre stillinger, blant annet til ny stilling ved eksamenskontoret<\/li>\n
          • Utarbeidelse av oppf\u00f8lgingsplan med m\u00e5l om \u00f8kning av stilling fra 40 til 50 %<\/li>\n
          • Fri hver onsdag<\/li>\n
          • Akustikkm\u00e5ling som konkluderte med at alle rommene var egnet til bruk for h\u00f8rselshemmede<\/li>\n
          • Foredrag fra audiopedagog<\/li>\n
          • Utdeling av brosjyrer i kollegiet<\/li>\n
          • En plakat ble satt opp p\u00e5 oppslagstavla om hvordan man kunne ta hensyn til og vise forst\u00e5else for h\u00f8rselshemming<\/li>\n<\/ul>\n

            Det faktum at oppf\u00f8lgingsplan ble utarbeidet ett \u00e5r etter at A fikk p\u00e5vist sin h\u00f8rselshemning er ikke grunnlag for \u00e5 konstatere brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten. Fylkeskommunen var i dialog med A allerede i februar 2008 for \u00e5 diskutere l\u00f8sninger. N\u00e5r det gjelder malene for oppf\u00f8lgingsplan fra Arbeidstilsynet og NAV s\u00e5 viser fylkeskommunen til at det ikke er noe lovp\u00e5lagt plikt til \u00e5 ta i bruk disse.<\/p>\n

            Stillingen som elevinspekt\u00f8r er en stilling der tett oppf\u00f8lging og samarbeid med elevene er sentralt. Det var derfor n\u00f8dvendig at A var til stede for elevene i st\u00f8rst mulig grad og at hun m\u00e5tte v\u00e6re noe til stede ved skolen hver dag, unntatt onsdag. Fylkeskommunen fors\u00f8kte alts\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for A i den stillingen hun hadde. Det var ikke \u00f8konomiske midler for \u00e5 opprettholde en stilling som elevinspekt\u00f8r uten undervisning ved C vgs.<\/p>\n

            Fylkeskommunen har ikke klart \u00e5 fremskaffe rapporten fra Hjelpemiddelsentralens akustikkm\u00e5ling. Fylkeskommunen har ikke f\u00e5tt avklart hvorfor det ikke ble installert mikrofoner i klasserom p\u00e5 C vgs., men antar at det kan ha sammenheng med at bygningene p\u00e5 den tiden var sv\u00e6rt gamle og at det forel\u00e5 planer om nybygg\/opprusting av bygningene. Skolen var p\u00e5 den tiden lokalisert i leide lokaler. Ny skole ble reist og tatt i bruk i 2010. I tillegg ble det tidlig avklart at A selv \u00f8nsket en stilling som ikke innebar undervisning.<\/p>\n

            Det var enighet mellom A og fylkeskommunen at A skulle omplasseres til stilling som ikke innebar undervisning \u2013 en stilling som spesialr\u00e5dgiver ved D. Til tross for denne enigheten kontaktet A Arbeidstilsynet vedr\u00f8rende manglende tilrettelegging ved C vgs. Fylkeskommunen viser i tillegg til at Arbeidstilsynet besluttet ikke \u00e5 gi p\u00e5legg til fylkeskommunen.<\/p>\n

            D<\/h3>\n

            De tilretteleggingstiltak som fylkeskommunen gjennomf\u00f8rte ved D er f\u00f8lgende:<\/p>\n

              \n
            • NAV innvilget TULT-midler<\/li>\n
            • Det ble gitt informasjon til As kollegaer<\/li>\n
            • NAV ga tilretteleggingsgaranti<\/li>\n
            • Arbeidsgiver s\u00f8kte Hjelpemiddelsentralen om teksttelefon og skrivetolk<\/li>\n
            • De ble gitt permisjon med l\u00f8nn for at A kunne delta p\u00e5 ulike kurs og til gjennomf\u00f8ringen av ulike behandlinger<\/li>\n
            • Arbeidsgiver la til rette for at A kunne ha med to skrivetolker p\u00e5 julebordet<\/li>\n
            • Flere m\u00f8ter om tilrettelegging<\/li>\n
            • Tilbud om hjemmekontor<\/li>\n
            • Permisjon med l\u00f8nn for \u00e5 f\u00f8lge undervisning i og dekning av utgifter til pensum og semesteravgift<\/li>\n
            • Ombygging av et kontor slik at A skulle f\u00e5 tilgang til et stillerom<\/li>\n
            • Fysisk tilrettelegging av kontoret til A<\/li>\n
            • Installering av visuell brannvarsling<\/li>\n
            • Mulighet for \u00e5 innrede eget hvilerom<\/li>\n
            • Tilbud om trening i arbeidstiden<\/li>\n
            • Permisjon med l\u00f8nn for \u00e5 gjennomf\u00f8re utplassering ved E vgs. som ledd i utdannelsen<\/li>\n
            • Det ble iverksatt ulike tiltak for \u00e5 dempe st\u00f8y fra blant annet anleggsarbeid, blant annet ble det lagt teppe p\u00e5 gulvet, hengt opp st\u00f8ydempere p\u00e5 veggene, kj\u00f8pt inn spesialsydde gardiner og det ble isolert i veggene for \u00e5 redusere st\u00f8y mellom kontorene<\/li>\n<\/ul>\n

              Det ble ikke utarbeidet ny oppf\u00f8lgingsplan da det var en l\u00f8pende dialog mellom partene med hensyn til oppf\u00f8lging og tilrettelegging for A. Fylkeskommunen hevder at de tilrettela for A, men at hun aldri var forn\u00f8yd med tiltakene som ble foresl\u00e5tt\/iverksatt, uten at hun redegjorde n\u00e6rmere for hvilke tiltak hun mente kunne v\u00e6re effektive.<\/p>\n

              If\u00f8lge Fylkeskommunen var ikke A tilfreds med arbeidsoppgavene og \u00f8nsket andre oppgaver i tr\u00e5d med hennes kompetanse. Som ledd i \u00e5 tilrettelegge for A og for at A skulle oppn\u00e5 relevant praksis, opprettet fylkeskommunen en stilling ved E vgs. som A kunne tiltre. Stillingen var ment som arbeidsutpr\u00f8ving, samtidig som det skulle gi A relevant praksis innenfor utdannelsen hun var i ferd med \u00e5 ta.<\/p>\n

              E vgs<\/h3>\n

              De tilretteleggingstiltak som fylkeskommunen gjennomf\u00f8rte ved E vgs. er f\u00f8lgende:<\/p>\n

                \n
              • Redusert arbeidstid<\/li>\n
              • Vedtak p\u00e5 TULT<\/li>\n
              • Det ble lagt til rette for at A kunne arbeide halv dag med elever og halv dag med kontorarbeid<\/li>\n<\/ul>\n

                Fylkeskommunen mener at den aldri ble gjort oppmerksom p\u00e5 at A hadde behov for installering av mikrofoner i klasserom, og at lytteutstyret A hadde f\u00e5tt fra Hjelpemiddelsentralen ikke var tilstrekkelig. Det var derfor det aldri ble installert mikrofoner p\u00e5 E vgs.<\/p>\n

                A ga uttrykk for at hun kunne v\u00e6re interessert i \u00e5 jobbe ved X vgs. der hun hadde hospitert tidligere. I en oppf\u00f8lgingssamtale fikk A informasjon om en ledig stilling ved F. Avtalen var at A skulle ha et m\u00f8te med lederen for F. As h\u00f8rselshemning ble dr\u00f8ftet i dette m\u00f8tet. A opplyste at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 ta spesielle hensyn utover at hun fikk bruke h\u00f8reapparat og at de som henvendte seg til henne m\u00e5tte snakke langsomt.<\/p>\n

                F<\/h3>\n

                De tilretteleggingstiltak som fylkeskommunen gjennomf\u00f8rte ved F er f\u00f8lgende:<\/p>\n

                  \n
                • Permisjon med l\u00f8nn for \u00e5 f\u00f8lge undervisning i tegnspr\u00e5k<\/li>\n
                • Tolk p\u00e5 personalseminar<\/li>\n
                • Redusert arbeidstid<\/li>\n<\/ul>\n

                  Fylkeskommunen forklarer at m\u00f8tet A ble innkalt til etter at hun ba om tolk ved personalseminaret var foranlediget av det tidligere m\u00f8tet mellom henne og lederen der A ikke opplyste om behov for tolk. Det ble aldri nedlagt forbud mot bruk av tegnspr\u00e5k.<\/p>\n

                  Tre uker etter tiltredelse intervenerte A over verneombudet med anklager om at personalavdelingen i fylkeskommunen utsatte henne for diskriminering. Fylkeskommunen er uenig i at A ikke fikk v\u00e6re med p\u00e5 vernerunden. Verneombudet skulle bare snakke med de som hadde arbeidet lengst ved F f\u00f8rst. Fylkeskommunen mener at i stedet for \u00e5 bidra til gode samarbeidsforhold og en ny start s\u00e5 valgte A igjen konflikt i form av en utilb\u00f8rlig intervensjon.<\/p>\n

                  I evalueringsm\u00f8te i desember 2013 ble As konfronterende v\u00e6rem\u00f8te tatt opp. A ble tilbudt \u00e5 fortsette i stillingen ved F frem til 1. juni 2014, men hun takket nei. Fylkeskommunen anf\u00f8rer at avslutningen av As ansettelsesforhold ved F ikke skyldes forhold som knytter seg til den individuelle tilretteleggingen, men As egen manglende innordning og konfliktskapende atferd.<\/p>\n

                  Fylkeskommunen m\u00e5tte derfor vurdere om det fantes andre ledige stillinger som A kunne tre inn i. I mellomtiden ble A gitt permisjon med l\u00f8nn. V\u00e5ren 2014 ble det gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en egnet stilling for A. Blant annet ble A orientert om at fylkeskommunen vurderte \u00e5 opprette en stilling for henne.<\/p>\n

                  Det ble avholdt et m\u00f8te mellom A og leder i juli 2014. Det ble oppstilt flere klare betingelser for en eventuell tiltredelse. A underslo opplysninger om tidligere konfliktfylt forhold da hun jobbet der fra 2001 til 2006 og at hun ikke kunne fylle mer enn en 80 % stilling. To ledere, som har jobbet sammen med A, ga tilbakemelding p\u00e5 at As v\u00e6rem\u00e5te med hensyn til kommunikasjon og samhandling ikke var forenlig med ansettelse.<\/p>\n

                  Fylkeskommunen mener at \u00e5rsaken til at fylkeskommunen ikke kan finne en egnet stilling til A har ingen sammenheng med hennes h\u00f8rselshemming. \u00c5rsaken er As egen p\u00e5virkning p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et, herunder hennes konfronterende v\u00e6rem\u00e5te overfor b\u00e5de kollegaer og andre. Fylkeskommunen hevder at A bryter egne plikter i arbeidsforholdet, herunder medvirkningsplikten og lojalitetsplikten.<\/p>\n

                  Fylkeskommunen har lagt ved referat fra samtaler med syv ulike ledere for A. Alle bekrefter at A har en konfronterende v\u00e6rem\u00e5te og at hun er vanskelig \u00e5 samarbeide med.<\/p>\n

                  Forbudet mot gjengjeldelse<\/h3>\n

                  Fylkeskommunen avviser As p\u00e5stand om at hun er utsatt for gjengjeldelse. Personalsak med sikte p\u00e5 mulig avslutning av As ansettelsesforhold ble f\u00f8rst innledet ved innkalling til dr\u00f8ftelsesm\u00f8tet som ble avholdt 19. august 2014. Dette var omtrent 11 m\u00e5neder etter at A uttrykte at hun ville klage p\u00e5 fylkeskommunens behandling av henne. \u00c5rsaken til at det ble reist personalsak mot A var ikke det at hun ville klage p\u00e5 fylkeskommunen, men As p\u00e5virkning p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et og hennes konfronterende v\u00e6rem\u00e5te, i tillegg til at hun avslo fylkeskommunens siste tilbud om \u00e5 tiltre i en stilling.<\/p>\n

                  Rettslig grunnlag<\/h2>\n

                  Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

                  Saken gjelder delvis forhold f\u00f8r dtl av 21. juni 2013 og delvis forhold f\u00f8r dtl av 20. juni 2008. F\u00f8r dtl av 20. juni 2008 tr\u00e5dte i kraft var diskrimineringsvernet inntatt i arbeidsmilj\u00f8lovens kapittel 13. Ombudet hadde kompetanse til \u00e5 behandle klagesaker etter arbeidsmilj\u00f8lovens kap. 13. Av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Ot.prp.nr. 44 (2007-2008) s. 182-83, fremg\u00e5r det at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er en \u00abvideref\u00f8ring av gjeldende rett etter arbeidsmilj\u00f8loven\u00bb og at \u00abforslaget videref\u00f8rer gjeldende rett, og at den nye ordlyden er ment \u00e5 ha det samme materielle innhold som arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5, og skal forst\u00e5s p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te.\u00bb Innholdet i tilretteleggingsplikten i dtl av 20. juni 2008 \u00a7 12 ble videref\u00f8rt i dtl av 21. juni 2013 \u00a7 26, jf. Prop.88 L (2012-2013) s. 182.<\/p>\n

                  Ombudet behandler sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsgiver har overholdt sin plikt til \u00e5 gi individuell tilrettelegging som et vedvarende forhold. Saken behandles derfor formelt sett etter reglene i dtl av 21. juni 2013.<\/p>\n

                  Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

                  Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd. Forbudet gjelder diskriminering p\u00e5 grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

                  Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

                  Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

                  Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

                  Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

                  Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 21. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, oppl\u00e6ring og kompetanseutvikling, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og opph\u00f8r av ansettelsesforholdet.<\/p>\n

                  Arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 26 f\u00f8rste ledd. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 26 regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

                  Retten gjelder tilrettelegging som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 26 andre ledd.<\/p>\n

                  Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 forbyr \u00e5 gj\u00f8re gjengjeld mot noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 denne lov, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke dersom klageren har opptr\u00e5dt grovt uaktsomt.<\/p>\n

                  Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omEigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 30.<\/p>\n

                  En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omEigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

                  Ombudets vurdering<\/h2>\n

                  Ombudet skal ta stilling til om B fylkeskommune har overholdt sin plikt til \u00e5 gi individuell tilrettelegging til A. Ombudet skal ogs\u00e5 ta stilling til om B fylkeskommune har handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse. Klagen gjelder tilrettelegging over en lengre periode. Siden arbeidsgiver har en l\u00f8pende plikt til \u00e5 sikre individuell tilrettelegging, vil ombudet foreta en samlet vurdering av tilretteleggingen fra A fikk tilretteleggingsbehov i 2007 og til ansettelsesforholdet ble avsluttet v\u00e5ren 2015.<\/p>\n

                  Individuell tilrettelegging<\/h3>\n

                  Som nevnt over er det sl\u00e5tt fast i dtl \u00a7 26 f\u00f8rste ledd at arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at de kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre.<\/p>\n

                  Form\u00e5let med tilretteleggingsplikten er ikke \u00e5 gi s\u00e6rlige rettigheter, men \u00e5 sikre like muligheter for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. For \u00e5 oppn\u00e5 likebehandling kreves det at arbeidsgiver iverksetter konkrete tiltak tilpasset arbeidstakers behov. Om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt har Likestillings- og diskrimineringsnemnda i flere saker uttalt at n\u00e5r en ansatt informerer arbeidsgiver om at vedkommende har f\u00e5tt stilt en diagnose som kan influere p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet, har arbeidsgiver plikt til \u00e5 sette seg inn i hva denne diagnosen inneb\u00e6rer. Arbeidsgiver m\u00e5 da i samr\u00e5d med arbeidstakeren vurdere hva som konkret kan gj\u00f8res for \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker, jf. nemndas saker nr. 21\/2007, 40\/2009 og 22\/2011.<\/p>\n

                  Det er ikke bestridt at A har nedsatt funksjonsevne og behov for individuell tilrettelegging.<\/p>\n

                  A hevder at fylkeskommunen ikke har iverksatt egnet individuell tilrettelegging av hennes arbeidsplass og arbeidsoppgaver ved C vgs., D, E vgs. og F. A har nevnt flere tilretteleggingstiltak som hun har foresl\u00e5tt, men som fylkeskommunen ikke har fulgt opp. A hevder at arbeidsgiver ikke har satt seg inn i hva hennes diagnose g\u00e5r ut p\u00e5 og at det ikke er tilrettelagt p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig for henne \u00e5 st\u00e5 i arbeid. Fylkeskommunen hevder p\u00e5 sin side at de har tilrettelagt for A i tr\u00e5d med hennes \u00f8nsker og forslag.<\/p>\n

                  Ut fra dokumentasjonen som ombudet har f\u00e5tt forelagt, s\u00e5 fremg\u00e5r det at fylkeskommunen har pr\u00f8vd ut tilrettelegging over lang tid. Det ble fors\u00f8kt tilrettelegging av eksisterende arbeid ved C vgs., men det var ikke \u00f8konomisk mulig \u00e5 ha A som elevinspekt\u00f8r uten at hun underviste, og det var enighet om at undervisning var vanskelig p\u00e5 grunn av h\u00f8rselshemningen. Hun \u00f8nsket ogs\u00e5 selv en stilling uten undervisning. Det var heller ikke praktisk mulig \u00e5 bruke mikrofoner i undervisningen p\u00e5 grunn av gruppearbeid o.l.<\/p>\n

                  Selv om oppf\u00f8lgingsplan ble utarbeidet sent, s\u00e5 fremst\u00e5r det som at det var en l\u00f8pende dialog om tilrettelegging fra h\u00f8rselsproblemene oppstod. Partene var enige om at A skulle omplasseres til en stilling i D. Selv om tilretteleggingen ser ut til \u00e5 ha kommet i stand noe sent etter As tiltredelse, s\u00e5 har fylkeskommunen gjort flere tiltak for \u00e5 legge til rette for As h\u00f8rselshemning ved D. Mye av st\u00f8yen som A var plaget med, fremsto som praktisk umulig \u00e5 gj\u00f8re noe med. Ombudet finner det bevist at fylkeskommunen iverksatte det som var mulig for \u00e5 dempe st\u00f8y.<\/p>\n

                  Partene var enige om at A skulle omplasseres til en stilling med mer relevante arbeidsoppgaver i forhold til hennes kompetanse. A hadde deretter arbeidsutpr\u00f8ving ved E vgs. og ved F. Hun takket nei til \u00e5 fortsette ved F p\u00e5 grunn av at personaldirekt\u00f8ren tok opp med henne at hun hadde en konfronterende stil som lett kunne skape utfordringer for arbeidsmilj\u00f8et. Personalseksjonen jobbet deretter for \u00e5 finne en annen stilling til A. En tiltenkt stilling ble trukket tilbake etter at to tidligere kollegaer bekreftet \u00e5 ha hatt samarbeidsproblemer med A da hun var fra 2001 til 2006. A ble s\u00e5 sykemeldt og klaget saken inn for ombudet. Etter at ombudet hadde hatt saken til behandling i noen m\u00e5neder, s\u00e5 ble A igjen tilbudt en stilling i fylkeskommunen. A aksepterte ikke tilbudet og Fylkeskommunen avsluttet arbeidsforholdet hennes.<\/p>\n

                  Det er sl\u00e5tt fast i forarbeidene at arbeidsgiver har rett til \u00e5 velge mellom ulike tilretteleggingstiltak, s\u00e5 lenge de tiltak som arbeidsgiver velger \u00e5 ta i bruk dekker tilretteleggingsbehovet (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 181). Arbeidsgiver kan velge det minst kostbare eller byrdefulle tiltaket. Arbeidsgivers plikt til \u00e5 dekke tilretteleggingsbehovene g\u00e5r ikke s\u00e5 langt som \u00e5 gi arbeidsgiver plikt til \u00e5 iverksette optimale tiltak. Det er heller ikke klart hvorvidt de foresl\u00e5tte tiltakene som ikke ble pr\u00f8vd ut av fylkeskommunen (som innhenting av eksterne r\u00e5dgivere) ville ha f\u00f8rt til at A kunne fortsette \u00e5 jobbe i fylkeskommunen, tatt i betraktning den lange tiden som er g\u00e5tt og de store samarbeidsproblemene mellom henne og ledelsen. Det avgj\u00f8rende er om As behov har blitt vurdert og om tiltak har blitt iverksatt.<\/p>\n

                  Ombudet er enig med fylkeskommunen i at betydelige tilretteleggingstiltak av ulik art har blitt pr\u00f8vd ut over lang tid. Selv om arbeidsgiver ikke har plikt til \u00e5 opprette en ny stilling som ledd i tilretteleggingen (jf. blant annet ombudets sak 10\/710), har fylkeskommunen likevel gjort dette. Det fremst\u00e5r for ombudet som at grunnen til at tilretteleggingen ikke har fungert er samarbeidsproblemer, og ikke manglende egnet tilrettelegging fra fylkeskommunens side.<\/p>\n

                  If\u00f8lge forarbeidene til dtl \u00a7 26 har arbeidstaker plikt til \u00e5 bidra til \u00e5 kartlegge tilretteleggingsbehovet og finne l\u00f8sninger (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 181). A har gjort mye for \u00e5 bidra til \u00e5 klarlegge sine tilretteleggingsbehov overfor fylkeskommunen. Medvirkningsplikten synes derfor i utgangspunktet \u00e5 v\u00e6re oppfylt.<\/p>\n

                  Medvirkningsplikten inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at en m\u00e5 pr\u00f8ve ut de tiltakene som arbeidsgiver foresl\u00e5r. Ombudet legger videre til grunn at medvirkning inneb\u00e6rer at forslag til tilretteleggingstiltak m\u00e5 tas opp p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er egnet til \u00e5 skape samarbeidsproblemer og vanskeliggj\u00f8re tilretteleggingen. Det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om en del av de samarbeidsproblemene som oppstod er en direkte f\u00f8lge av at A ba om tilrettelegging. I enkelte tilfeller kan det se ut som at ledere har oppfattet As rettmessige krav om tilrettelegging som konfliktskapende atferd. P\u00e5 den annen side viser alle ledere som har uttalt seg om samarbeidsproblemene ogs\u00e5 til andre hendelser som ikke har noe med As h\u00f8rselshemning og tilretteleggingsbehov \u00e5 gj\u00f8re. I tillegg har samarbeidsproblemene v\u00e6rt et faktum siden As ansettelse i 2001, f\u00f8r hun fikk behov for tilrettelegging.<\/p>\n

                  F\u00f8rst i desember 2013 ble A informert om at hun er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 samarbeide med. I attestene A har lagt frem, fremg\u00e5r det derimot at hun er flink til \u00e5 samarbeide. At hun aldri har f\u00e5tt noe kritikk for sine samarbeidsevner f\u00f8r desember 2013 er heller ikke bestridt av fylkeskommunen. Ombudet mener at dersom samarbeidsproblemene har v\u00e6rt s\u00e5 store og konstante gjennom As ansettelsesperiode som fylkeskommunen anf\u00f8rer, s\u00e5 burde problemene v\u00e6rt tatt opp p\u00e5 et mye tidligere tidspunkt. Et godt samarbeid er en gjensidig forpliktelse.<\/p>\n

                  I nemndas sak nr. 21\/2007 konkluderte nemnda med at arbeidsgiver hadde brutt tilretteleggingsplikten. B hadde blitt oppsagt p\u00e5 grunn av samarbeidsproblemer. Samarbeidsproblemene var en f\u00f8lge av Bs diagnose. Nemnda uttalte at arbeidsgiver ikke gjorde noe s\u00e6rskilt for \u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8se de samarbeidsproblemene som oppstod mellom B og andre kolleger slik at B kunne fortsette i sitt opprinnelige arbeid. Vedtaket fra nemnda viser at arbeidsgiver har et ansvar for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se samarbeidsproblemer som vanskeliggj\u00f8r tilrettelegging, og at dersom arbeidsgiver ikke har gjort noe for \u00e5 l\u00f8se disse samarbeidsproblemene, s\u00e5 kan det inneb\u00e6re brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten. Hvor langt arbeidsgivers ansvar strekker seg der samarbeidsproblemene ikke skyldes selve funksjonshemmingen er imidlertid ikke fastsl\u00e5tt i nemndas vedtak i ovennevnte sak.<\/p>\n

                  Ombudet har ikke mulighet til \u00e5 fastsl\u00e5 hvorvidt tilretteleggingen ville ha fungert bedre dersom fylkeskommunen hadde fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se samarbeidsproblemene p\u00e5 et tidligere stadium. Selv om noe av samarbeidsproblemene kan ha oppst\u00e5tt p\u00e5 grunn av h\u00f8rselshemningen, slik A beskriver, s\u00e5 kan ikke ombudet se at samarbeidsproblemene en direkte f\u00f8lge av h\u00f8rselshemningen som i ovennevnte sak. If\u00f8lge fylkeskommunen har ledelsen og A hatt samarbeidsproblemer i mange \u00e5r f\u00f8r A fikk nedsatt h\u00f8rsel.<\/p>\n

                  Ombudet mener at fylkeskommunen har dokumentert at grunnen til at tilretteleggingen ikke fungerte var samarbeidsproblemene, og ikke manglende tilrettelegging. Selv om godt samarbeid mellom partene er en viktig faktor for \u00e5 sikre at tilretteleggingen blir egnet, s\u00e5 vil ikke d\u00e5rlig samarbeid uten videre tilsi at tilretteleggingsplikten etter dtl \u00a7 26 er brutt.<\/p>\n

                  I denne saken mener ombudet at fylkeskommunen har overholdt tilretteleggingsplikten etter dtl \u00a7 26, selv om det har v\u00e6rt samarbeidsproblemer. Det har v\u00e6rt l\u00f8pende dialog mellom partene i hele perioden om tilretteleggingen, og ulike tiltak og stillinger har v\u00e6rt pr\u00f8vd ut. Selv om ombudet ikke kan se at samarbeidsproblemene i seg selv har v\u00e6rt et tema i denne dialogen, s\u00e5 legger ombudet til grunn at As arbeidssituasjon har blitt evaluert og diskutert mellom arbeidsgiver og A i disse samtalene, og at fylkeskommunen har pr\u00f8vd \u00e5 legge til rette for at hun skulle f\u00e5 egnet arbeid i fylkeskommunen. Hvorvidt fylkeskommunen har brutt andre arbeidsrettslige regler, er utenfor ombudets kompetanse \u00e5 ta stilling til.<\/p>\n

                  P\u00e5 bakgrunn av ovenst\u00e5ende mener ombudet at B fylkeskommune ikke har handlet i strid med tilretteleggingsplikten i dtl. \u00a7 26.<\/p>\n

                  Forbudet mot gjengjeldelse<\/h3>\n

                  Dtl \u00a7 9 bestemmer at det er forbudt \u00e5 gj\u00f8re gjengjeld mot noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 denne lov, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Forbudet mot gjengjeldelse gjelder ogs\u00e5 ved klage p\u00e5 brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten, jf. Ot.prp.nr.44(2007-2008) s. 119.<\/p>\n

                  Ombudet skal ta stilling til om oppsigelsen av A er en gjengjeldelse for at hun ga uttrykk for at hun ville fremme en klage p\u00e5 diskriminering mot fylkeskommunen. Ombudet tar ikke stilling til om oppsigelsen er saklig i arbeidsmilj\u00f8lovens forstand.<\/p>\n

                  For at forbudet mot gjengjeldelse skal komme til anvendelse, er det et vilk\u00e5r at det er fremmet klage eller at det er gitt uttrykk for at klage vil bli fremmet, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 119. Forarbeidene understreker p\u00e5 s. 119 at det m\u00e5 legges til grunn en vid forst\u00e5else av hva som skal anses som en klage. A sa til verneombudet at hun ans\u00e5 fylkeskommunens behandling av henne som diskriminering. Ombudet mener at dette m\u00e5 tilfredsstille lovens krav om at det m\u00e5 v\u00e6re gitt uttrykk for at klage vil bli fremmet.<\/p>\n

                  If\u00f8lge forarbeidene til bestemmelsen m\u00e5 det v\u00e6re en \u00e5rsakssammenheng mellom klagen og gjengjeldelseshandlingen (Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 118. Forarbeidene nevner tidsaspektet som ett av flere momenter i vurderingen av om det foreligger \u00e5rsakssammenheng mellom klagen og handlingen. Det gikk ikke lang tid fra A ga uttrykk for at hun ville fremme en klage til hun fikk beskjed om at hun hadde en konfronterende stil. Fylkeskommunen jobbet likevel videre med \u00e5 finne egnet arbeid for A. Det gikk nesten ett \u00e5r fra A ga uttrykk for at hun ville fremme en klage til fylkeskommunen innledet en personalsak mot henne med tanke p\u00e5 \u00e5 avslutte As ansettelsesforhold. Dette taler mot at hun er blitt utsatt for gjengjeldelse p\u00e5 grunn av klagen.<\/p>\n

                  I forarbeidene er det presisert at forbudet mot gjengjeldelse ikke skal innskrenke arbeidsgivers styringsrett i forhold til \u00e5 gi advarsler og gjennomf\u00f8re oppsigelser p\u00e5 ellers saklig grunnlag, jf. Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 119. Fylkeskommunen har lagt frem utf\u00f8rlig dokumentasjon p\u00e5 at det har v\u00e6rt store samarbeidsproblemer mellom A og hennes tidligere ledere. Alle As ledere har bekreftet personalseksjonens anf\u00f8rsler om at samarbeidsproblemer har vanskeliggjort tilpassingen etter at h\u00f8rselsproblemene oppstod. Ombudet har ikke holdepunkter for \u00e5 overpr\u00f8ve fylkeskommunens vurdering av samarbeidet mellom ledelsen og A.<\/p>\n

                  P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at det ikke foreligger \u00e5rsakssammenheng mellom oppsigelsen og det at A ga uttrykk for at hun ville klage p\u00e5 fylkeskommunen.<\/p>\n

                  Konklusjon<\/h2>\n
                    \n
                  1. B fylkeskommune har ikke handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 overfor A.<\/li>\n
                  2. B fylkeskommune har ikke handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 overfor A.<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                    Ombudet tok stilling til om fylkeskommunen hadde handlet i strid med plikten til tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 og forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[27],"class_list":["post-15201","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-27"],"yoast_head":"\n14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om fylkeskommunen hadde handlet i strid med plikten til tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 og forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"33 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2015-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om fylkeskommunen hadde handlet i strid med plikten til tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 26 og forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"33 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2015-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2015-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2015-141852-arbeidsgiver-diskriminerte-ikke-ansatt-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/1852: Arbeidsgiver diskriminerte ikke ansatt med nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15201"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15201\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15201"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15201"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}