{"id":15203,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/","title":{"rendered":"11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Klager hevder at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin tilretteleggingsplikt slik at hun kunne beholde sin stilling som familiekonsulent i kommunen, og ved at kommunen ikke har tilrettelagt for annet arbeid.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet er kommet til at arbeidsgiver Y kommune ikke har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd overfor klager. <\/p>\n

Ombudet har s\u00e6rlig lagt vekt p\u00e5 at det var enighet om at hun ikke kunne utf\u00f8re oppgavene i familiekonsulent stillingen. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 gjort det de kan for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne andre arbeidsoppgaver til arbeidstakeren. <\/p>\n

Ombudet understreket at tilretteleggingsplikten ikke er ment \u00e5 strekkes s\u00e5 langt at den forplikter arbeidsgiver til opprette en ny stilling dersom det ikke er et behov, eller ta arbeid fra andre for \u00e5 lage en tilpasset stilling til arbeidstakeren. <\/p>\n

Saksnummer: 11\/2335
Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.
Dato for uttalelse: 19. desember 2012.<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Ombudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om individuell tilrettelegging i arbeidslivet.
    Sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser med vedlegg. <\/p>\n

    X er utdannet familieterapeut og har jobbet som familiekonsulent i 50 prosent stilling i Y kommune avdeling R\u00e5dgivning siden 2007. X har en kneskade i h\u00f8yre kne. Den 28. januar 2009 ble X sykemeldt 60 prosent som f\u00f8lge av en kneproteseoperasjon. Den 24. februar ble sykemeldingen utvidet til 100 prosent. Hun gjennomf\u00f8rte en ny operasjon i 2010 for \u00e5 fjerne arrvev og f\u00e5 \u00f8kt bevegelighet. Fra januar 2010 mottok hun arbeidsavklaringspenger fra NAV (AAP). Hun har fremdeles smerter og begrenset bevegelsesmulighet, og hun kan kun g\u00e5 korte avstander.<\/p>\n

    X hadde jevnlige samtaler med n\u00e6rmeste leder og NAV under sykemeldingsperioden. Den 1. januar 2011 ble det foretatt en omorganisering i kommunen og X sin stilling ble underlagt Barne- og familieenheten(BFE). <\/p>\n

    V\u00e5ren 2011 var X klar til \u00e5 komme tilbake i arbeid i en 20 prosent stilling som familiekonsulent. BFE utarbeidet en \u00aboppl\u00e6ringsplan\u2013 arbeidspraksis i ordin\u00e6r virksomhet\u00bb og \u00abregistreringsskjema for tiltaksarrang\u00f8rer\u00bb i samarbeid med X, ansattes representant og NAV 27. mai 2011. Arbeidsplanen skulle gjennomf\u00f8res over en tre m\u00e5neders periode som et arbeidsavklaringstiltak. I henhold til planen skulle X bist\u00e5\/jobbe i mottak med r\u00e5d og veiledning, samt bist\u00e5\/jobbe sammen med familiekonsulentene i enkeltsaker. M\u00e5let med arbeidspraksisen var at X skulle komme tilbake i 50 prosent stilling som familiekonsulent.<\/p>\n

    X startet i arbeidspraksis den 14. juni 2011. Hun ba om tre tilretteleggingstiltak; arkivskap p\u00e5 eget kontor, parkeringsplass i kjelleren, og oppl\u00e6ring p\u00e5 mottaksavdelingen. Det er enighet om at kommunen ikke innfridde disse tilretteleggings\u00f8nskene.<\/p>\n

    X begynte etterutdanning i kommunikasjon p\u00e5 A h\u00f8yskole i august 2011 etter avtale med NAV. Hensikten med etterutdanningen er \u00e5 f\u00e5 kompetanseheving til stilling som familiekonsulent og eventuelt andre stillinger i kommunen. X fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad om permisjon uten l\u00f8nn for studiene.<\/p>\n

    X tok initiativ til samtale med arbeidsgiver i september, etter tre m\u00e5neders arbeidspraksis, fordi hun ikke var tilfreds med tilretteleggingen i arbeidspraksisen. Den 22. september 2011 ble det avholdt et m\u00f8te mellom X og n\u00e6rmeste leder etter anmodning fra X. Det er ikke skrevet referat fra m\u00f8tet. <\/p>\n

    Det ble avholdt et nytt m\u00f8te med X, arbeidsgiver, NAV, Hovedverneombud og HR-avdelingen den 13. oktober 2011 og den 24. november 2011. I referatet fra 13. oktober 2011 st\u00e5r det at X meldte fra til leder at hun ikke vil kunne komme tilbake i arbeid i 50 prosent stilling som familiekonsulent, men hun \u00f8nsket \u00e5 diskutere alternative arbeidsoppgaver. Videre st\u00e5r det at det blir for store krav til fysisk bevegelse n\u00e5r det gjelder m\u00f8ter ute av huset og lange avstander p\u00e5 arbeidsplassen. Videre st\u00e5r det at:
    \u00abArbeidsgiver ser ikke at enheten har ledige ressurser til \u00e5 opprette en ny 50 prosent stilling. De stillingene som er ledige i enheten er ikke arbeidstager kvalifisert for og det kreves h\u00f8y grad av fleksibilitet til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 barn og unges arenaer. Etterutdanningen X tar anses ikke til \u00e5 gj\u00f8re henne kvalifisert til alternative stillinger i enheten. X gir uttrykk for at hun i liten grad \u00f8nsker en merkantil stilling.\u00bb<\/p>\n

    Det ble avtalt et nytt m\u00f8te i oktober for \u00e5 diskutere omstillinger i andre virksomheter i kommunen.<\/p>\n

    Den 2. februar 2012 ble det avholdt et m\u00f8te med X, NAV og arbeidsgiver. I referatet st\u00e5r det f\u00f8lgende: <\/p>\n

    \u00abKommunen har 25 personer p\u00e5 omstilling og har i dag ikke et tilbud om stilling til X per dags dato. Virksomheten har derfor blitt bedt om \u00e5 ytterligere fors\u00f8ke \u00e5 finne et tilbud til X. Virksomhetsleder informerer om at vi n\u00e5 har f\u00e5tt en ledig merkantil stilling da en har s\u00f8kt om permisjon. X f\u00e5r tilbud om \u00e5 starte umiddelbart en dag i uken og s\u00e5 \u00f8ke p\u00e5 til 50 %.<\/p>\n

    X informerer om at hun ikke opplever at virksomheten har lagt tilstrekkelig til rette for henne i forhold til \u00e5 gi en tilpasset arbeidssituasjon\u2026<\/p>\n

    X \u00f8nsker betenkningstid p\u00e5 hvorvidt hun tar i mot tilbudet om en merkantil stilling. Det avtales at hun gir en tilbakemelding innen 3 uker fra dags dato. Hun blir anbefalt av NAV \u00e5 hvorvidt hun \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke ytterligere permisjon opp mot hvorvidt hun \u00f8nsker \u00e5 takke ja til den merkantile stillingen.\u00bb<\/p>\n

    Den merkantile stilling innebar at X skulle bist\u00e5 ekspedisjonen begge steder, arkivere, ta telefonen og drive postbehandling. Hun m\u00e5 arbeide p\u00e5 to forskjellige steder i kommunen. Stillingen er permanent og inneb\u00e6rer at hun har en kveldsvakt i uken til kl. 20 00 i forbindelse med Helsestasjon for ungdom. X tok ikke i mot tilbudet om den merkantile stillingen fordi hun mente det ville skape liten tilh\u00f8righet \u00e5 jobbe p\u00e5 to steder og hun \u00f8nsket ikke kveldsvakt. HMS-r\u00e5dgiver orienterte X per telefon den 19. mars 2012 om at den merkantile stillingen kan bli knyttet til en arbeidsplass, samt at de vil s\u00f8ke bistand fra bedriftshelsetjenesten. X takket likevel nei til stillingen.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    X:<\/h3>\n

    X hevder at Y kommune ikke har oppfylt sin tilretteleggingsplikt. I forbindelse med hennes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme tilbake p\u00e5 arbeid, opplevde hun at arbeidsgiver viste manglende vilje for \u00e5 tilrettelegge hennes arbeidssituasjon. X p\u00e5peker at Y kommune er en IA bedrift, og at kommunen dermed er forpliktet til \u00e5 tilrettelegge for arbeidstaker ved sykefrav\u00e6r. <\/p>\n

    Tilrettelegging i stillingen som familiekonsulent
    \n<\/h3>\n

    X opplever at ingen av tiltakene i oppl\u00e6ringsplanen som ble utarbeidet, er oppfylt, og at arbeidsgiver heller ikke im\u00f8tekom hennes konkrete \u00f8nsker om tilrettelegging. <\/p>\n

    Da hun kom tilbake p\u00e5 jobb i 20 prosent stilling etter sykemeldingen hadde hun tre tilretteleggings\u00f8nsker, 1) parkeringsplass i garasjeanlegg i kjelleren, 2) arkiv p\u00e5 eget kontor, 3) oppl\u00e6ring p\u00e5 mottak. Ingen av de foresl\u00e5tte tiltakene ble innfridd. X m\u00e5tte parkere utenfor jobben. Dette fungerte om morgenen da det stort sett er ledig parkeringsplasser, men det er vanskelig \u00e5 finne ledig parkeringsplass n\u00e5r hun kommer tilbake fra eksterne m\u00f8ter. Dette f\u00f8rer til at hun m\u00e5 g\u00e5 lenger enn n\u00f8dvendig noe som vil v\u00e6re belastende for kneet. De andre ansatte i BFE parkerer i et parkeringshus som ligger et stykke unna kontoret, men det er for langt unna for X. Arkivet ble ikke flyttet til kontoret. Flere ansatte fikk likevel lov til ha sine arkiv p\u00e5 egne kontorer. <\/p>\n

    X mener at kommunen heller ikke fulgte opp oppf\u00f8lgingsplanen som ble utarbeidet av NAV i samarbeid med X og arbeidsgiver. N\u00e5r det gjelder oppgaven om \u00e5 bist\u00e5 de andre familiekonsulentene er hun enig i at det ikke var mulig. Den type arbeid er sv\u00e6rt relasjonsbetinget overfor familiene, og det er viktig med god oversikt i sakene. Det ble derfor vanskelig \u00e5 utf\u00f8re enkeltoppdrag og v\u00e6re stedfortreder for andre familiekonsulenter slik som avtalt i oppl\u00e6ringsplanen. <\/p>\n

    Hun fikk imidlertid ikke oppl\u00e6ring p\u00e5 mottak som avtalt. Hun reagerer p\u00e5 at det ble inng\u00e5tt avtale om oppl\u00e6ring p\u00e5 mottak dersom det aldri var intensjonen at hun skulle jobbe der. Hun fikk heller ikke beskjed om at hun ikke var kvalifisert til \u00e5 sitte i mottak. Dette ble f\u00f8rst et tema p\u00e5 m\u00f8tet i september. X mener hun er kompetent til \u00e5 jobbe i mottak og viser til sin arbeidserfaring som familiekonsulent. En av arbeidsoppgavene hennes var \u00e5 veilede familiene som s\u00f8kte om kommunale tilbud. Hun hadde ogs\u00e5 veiledningssamtaler med foreldre som hadde barn med nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    X mener at arbeidsgiver i m\u00f8tet 22. september uttrykte motvilje mot \u00e5 tilrettelegge for henne i mottak p\u00e5 grunn av muligheten for at hun kunne bli syk, og fordi hun startet p\u00e5 etterutdanning. Hun mener at hun ble forespeilet mulighet for alternativ jobb i mottak i januar 2011, i samtale med arbeidsgiver. X p\u00e5peker at arbeidsgiver beklaget manglende oppl\u00e6ring i m\u00f8tet i oktober. <\/p>\n

    Tilrettelegging for andre oppgaver<\/h3>\n

    Kommunen har ikke vurdert hennes tilretteleggingsbehov i den merkantile stillingen. Hun har ikke blitt spurt om hva slags tilrettelegging hun har behov for. Den tilbudte jobben vil bety at hun m\u00e5 bevege seg mellom to etasjer i en smal vindeltrapp med en brannd\u00f8r i begge ender. Dette er umulig siden hun er avhengig av krykker. Hun tok det opp p\u00e5 m\u00f8te 12. mars 2012 og arbeidsgiver skal da ha sagt at s\u00e5nn er det bare. <\/p>\n

    X er uenig i at hun ikke har kompetanse til \u00e5 inneha en annen stilling i BFE. Hun opplever at kommunen motarbeider hennes \u00f8nske om kompetanseheving, herunder en p\u00e5begynt deltids etterutdanning ved h\u00f8yskolen i Z. <\/p>\n

    Hun har ikke f\u00e5tt negative tilbakemeldinger p\u00e5 sin arbeidsutf\u00f8relse.
    X fikk ikke delta p\u00e5 et kurs om habilitering for barn og unge i 2011 som alle i teamet p\u00e5 ti stykker skulle p\u00e5. Hun fikk beskjed om at hun ikke var prioritert til kurset. Hun fikk heller ikke invitasjon til julebord og to dagers seminar.<\/p>\n

    Y kommune:<\/h3>\n

    Y kommune mener at de har overholdt sin tilretteleggingsplikt overfor X.<\/p>\n

    Stillingen som familiekonsulent inneb\u00e6rer at man m\u00e5 reise ut til bruker\/familie og gi bistand i familiens hjem, samt delta i m\u00f8ter med andre faginstanser. Det er ikke mulig \u00e5 tilrettelegge slik at man ikke reiser ut til familiene, eller deltar i m\u00f8ter utenfor kontorstedet. Arbeidsgiver er av den oppfatning at X er enig i denne vurderingen. <\/p>\n

    Mottaket ble opprettet 20. mai 2011 i forbindelse med ny omorganisering. Hensikten med mottaket er \u00e5 tilby innbyggerne i kommunen felles tjenester for barn og unge. X har i m\u00f8te med arbeidsgiver bedt om permanent tilrettelegging i en 40 prosent stilling tilknyttet mottaket i Barne- og familieenheten. P\u00e5 det tidspunktet da X ytret \u00f8nske om en stilling i mottaket var tilbudet nytt og rutiner under utpr\u00f8ving. <\/p>\n

    I arbeidspraksisperioden fikk X oppgaver i mottaket som tilsvarte 20 prosent av hennes 50 prosent stilling, alts\u00e5 en 10 prosent stilling. M\u00e5lsetningen var at X skulle komme tilbake til sin opprinnelige stilling som familiekonsulent, i 50 prosent. Det viste seg etterhvert at det var vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re en systematisk faglig oppl\u00e6ring. <\/p>\n

    Tilretteleggingen var midlertidig p\u00e5 bakgrunn av avtalen med NAV. X ble ikke lovet en stilling i mottaket. Etableringen av mottaket ble gjennomf\u00f8rt uten tilf\u00f8rsel av nye stillinger i virksomheten og det var derfor ingen \u00e5pning for \u00e5 tilby X en stilling ved mottaket. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt g\u00e5r ikke s\u00e5 langt at arbeidsgiver er forpliktet til \u00e5 opprette en ny stilling. <\/p>\n

    For \u00e5 sikre kontinuitet i tilbudet ble personalet til mottaket hentet fra de ressursene som var i virksomheten. For \u00e5 sikre en faglig forsvarlig tjeneste er mottaket betjent av psykologer, barnevernspedagoger, helses\u00f8stre, familieveileder som i tillegg har veiledningskompetanse. X er dermed ikke kompetent til stillingen.<\/p>\n

    Det ble overflyttet en person fra den merkantile avdelingen, men det var kun en utpr\u00f8ving i forbindelse med arbeidsgivers \u00f8vrige personalforvaltning. Utpr\u00f8vingen skulle ikke endre p\u00e5 sammensetningen ved mottaket. <\/p>\n

    Y kommune har i 2011 hatt 25 omstillingskandidater til vurdering. Per dags dato er det 18 omstillingskandidater som av helsemessige \u00e5rsaker ikke kan komme tilbake til ordin\u00e6r jobb. Alle ledige stillinger i kommunen blir vurdert av omstillingsutvalget opp mot aktuelle omstillingskandidater f\u00f8r de lyses ut. Omstillingsutvalget best\u00e5r av to HMS \u2013 r\u00e5dgivere i HR avdelingen og to hovedtillitsvalgte. X ble fortl\u00f8pende vurdert til andre ledige stillinger. I l\u00f8pet av h\u00f8sten 2011 og v\u00e5ren 2012 ble det ikke meldt inn egnede stillinger. Virksomhetsleder i barne- og familieenheten ble p\u00e5 nytt henstilt til \u00e5 vurdere muligheter i egen enhet. HMS-r\u00e5dgiver orienterte X om dette per telefon.<\/p>\n

    X ble tilbudt en 50 prosent merkantil\/administrativ stilling i BFE den 2. februar 2012 som hun kunne tiltre umiddelbart. Kommunen mener at det er et godt tilbud. Dette er en stilling som X var kompetent til, og hvor hensynet til fysisk tilrettelegging kan ivaretas p\u00e5 en god m\u00e5te. Kommunen vurderte andre muligheter for en bedre fysisk tilrettelegging ved at X er tilknyttet et arbeidssted i BFEs lokaler. Det ble ogs\u00e5 opplyst at de ville s\u00f8ke bistand fra bedriftshelsetjenesten for \u00e5 vurdere de fysiske tilretteleggingstiltak konkret. Ettersom X avviste tilbudet fikk de ikke diskutert den fysiske tilretteleggingen. <\/p>\n

    X er ikke kompetent til andre stillinger. Samtlige stillinger i enheten bortsett fra de merkantile stillingene, krever minimum bachelorgrad, og\/eller mastergrad. Utdanningen X \u00f8nsket permisjon til vil heller ikke gj\u00f8re henne kompetent til andre stillinger i kommunen. <\/p>\n

    Hun fikk avslag p\u00e5 utvidet permisjon fordi tidspunktet var uheldig da hun skulle tilbakef\u00f8res til arbeidet, samtidig som virksomheten var i en krevende etableringsfase.<\/p>\n

    X har anledning til \u00e5 parkere p\u00e5 egen plass for funksjonshemmede foran lokalene til BFE. Dette har v\u00e6rt b\u00e5de praktisk og hensiktsmessig n\u00e5r hun jobber i en vesentlig lavere stillingsprosent. Dersom X kommer tilbake i h\u00f8yere stillingsprosent vil det bli tilrettelagt for en parkeringsplass i kjelleren.<\/p>\n

    P\u00e5 grunnlag av sensitive opplysninger kan man ikke ha arkivskap p\u00e5 kontoret.<\/p>\n

    X fikk ikke delta p\u00e5 kurs for familiekonsulentene fordi hun p\u00e5 dette tidspunktet hadde gitt beskjed om at hun ikke lenger kunne fungere i stillingen som familiekonsulent. Virksomhetsleder s\u00e5 det som lite hensiktsmessig bruk av penger n\u00e5r stillingen var erstattet med en vikar som ble prioritert til kurset. Hvis hun kommer tilbake p\u00e5 jobb i samme stilling vil hun f\u00e5 kurs. <\/p>\n

    Leder har beklaget at X ikke ble invitert til m\u00f8ter og seminarer mens hun var sykemeldt\/i permisjon. Det har ikke v\u00e6rt en bevisst unnlatelse fra leders side. N\u00e5r det gjelder p\u00e5standen om utestengelse fra seminar og julebord p\u00e5pekes det at de fant sted i en krevende oppstartfase for enheten. X var ikke den eneste som ikke kom med p\u00e5 felles e-post lister fra f\u00f8rste dag. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag
    \n<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.
    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/p>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Plikt til individuell tilrettelegging<\/h3>\n

    Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd. <\/p>\n

    Plikten til individuell tilrettelegging omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingene av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmede barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene og virksomhetens ressurser, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 femte ledd. <\/p>\n

    Bestemmelsen om delt bevisbyrde<\/h3>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever ikke IA-avtalen. Ombudet skal ta stilling til om Y kommune har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n

    X har operert inn en kneprotese som f\u00f8lge av en kneskade. Kneskaden inneb\u00e6rer at hun ikke kan g\u00e5 langt. Det er ikke tvilsomt at kneskaden er \u00e5 anse som en nedsatt fysisk funksjonsevne som er vernet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. <\/p>\n

    Arbeidsgiver er forpliktet til \u00e5 foreta det som er praktisk og \u00f8konomisk mulig for \u00e5 sikre at en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling, samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre. Tilretteleggingsplikten avgrenses mot det som vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for arbeidsgiver jf. \u00a7 12 femte ledd. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i tre saker, se
    nemndas vedtak i sak 21\/2007, 40\/2009 og 22\/2011 (tilgjengelig p\u00e5 www.diskrimineringsnemnda.no<\/span>.) angitt en norm for tilretteleggingsplikten:<\/p>\n

    \u201dTilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer at arbeidsgiver, n\u00e5r de blir informert om at en arbeidstaker har f\u00e5tt stilt en diagnose som kan influere p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet, setter seg inn i hva denne diagnosen inneb\u00e6rer. <\/p>\n

    Arbeidsgiver m\u00e5 da, i samr\u00e5d med arbeidstakeren, vurdere hva som kan gj\u00f8res for konkret \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker. Dette gjelder b\u00e5de arbeidstakere med stort frav\u00e6r, og ansatte som er tilstede p\u00e5 arbeidsplassen, men hvor funksjonsnedsettelsen gir andre
    utslag enn sykefrav\u00e6r\u201d. <\/p>\n

    Tilrettelegging for stilling som familiekonsulent<\/h3>\n

    M\u00e5let med avtalen om arbeidspraksis som ble inng\u00e5tt i mai 2011, var at X skulle tilbake i 50 prosent stilling som familiekonsulent. Etter at X startet i arbeidspraksis ble det raskt klart at hun ikke kunne g\u00e5 tilbake til stillingen som familiekonsulent, fordi den inneb\u00e6rer mye tid ute blant brukere og i eksterne m\u00f8ter. Dette ville medf\u00f8re for stor fysisk belastning for henne. Dette er partene enige om.<\/p>\n

    X og Y kommune har noe forskjellig forst\u00e5else av om arbeidspraksisen skulle lede til fast stilling i mottak. Den uenigheten er ikke avgj\u00f8rende for ombudet, ettersom sp\u00f8rsm\u00e5let om tilrettelegging under arbeidspraksis uansett er relevant \u00e5 vurdere opp mot arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Selv om arbeidspraksisen er et samarbeid med NAV, er det arbeidsgiver som har hovedansvaret for tilretteleggingen. <\/p>\n

    X foreslo konkrete tiltak for tilrettelegging, som parkeringsplass i kjelleren, arkivskap p\u00e5 kontoret, og oppl\u00e6ring p\u00e5 mottak. X p\u00e5peker at hun ikke fikk n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring p\u00e5 mottaket, og heller ikke parkeringsplass i kjelleren eller arkivskap p\u00e5 kontoret. Det er enighet om at de tiltakene X foreslo, ikke ble gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder parkeringsplass, mener kommunen at hun kunne benytte handikapplass rett utenfor lokalet, og at hun vil f\u00e5 parkeringsplass i kjelleren dersom hun kommer tilbake til samme stilling som hun hadde. N\u00e5r det gjelder arkivskap, hevder kommunen at det etter arkivloven ikke kan v\u00e6re p\u00e5 den enkeltes kontor av hensyn til sensitive opplysninger. <\/p>\n

    B\u00e5de parkeringsplass og arkivskap p\u00e5 kontoret kunne bidra til gj\u00f8re det enklere for X \u00e5 utf\u00f8re arbeidet sitt. P\u00e5 den andre siden vil ikke dette alene bidra til at X kunne komme tilbake i stilling som familiekonsulent. X har selv erkjent at det er den eksterne m\u00f8tevirksomheten som er \u00e5rsaken til at hun ikke kan st\u00e5 i stillingen. Selv om arbeidsgiver kunne ha gjennomf\u00f8rt enkle tiltak som parkeringsplass i kjeller og arkivskap p\u00e5 kontor, har ombudet kommet til at dette ikke er tilstrekkelig til \u00e5 konstatere at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin tilretteleggingsplikt.<\/p>\n

    Det som etter ombudets vurdering er mer relevant for sp\u00f8rsm\u00e5let om Y kommune har oppfylt sin tilretteleggingsplikt for X, er om tiltakene i oppl\u00e6ringsplanen ble fulgt opp. X hevder at oppl\u00e6ringsplanen ikke ble gjennomf\u00f8rt som avtalt, verken n\u00e5r det gjelder oppgaver eller oppl\u00e6ring. Hun mener at manglende oppl\u00e6ring p\u00e5 mottak har fratatt henne muligheten til \u00e5 kvalifisere til stillingen p\u00e5 mottak. Hun mener ogs\u00e5 arbeidsgiveren ikke ser de kvalifikasjonene hun har, og at hun er kvalifisert til \u00e5 jobbe i mottak. <\/p>\n

    Kommunen p\u00e5 sin side har anf\u00f8rt at mottaket var nyetablert og at de testet nye rutiner, noe som f\u00f8rte til at oppl\u00e6ringen av X ble vanskelig. Etter kommunens vurdering er heller ikke X kvalifisert til \u00e5 jobbe p\u00e5 mottak. Oppl\u00e6ringsplanens opprinnelige m\u00e5l var derfor ikke realistisk \u00e5 n\u00e5. Det kommunen deretter jobbet for, var at X skulle f\u00e5 pr\u00f8ve ut oppgaver for \u00e5 se hva hun kunne arbeide med p\u00e5 permanent basis.<\/p>\n

    Arbeidspraksis er et tidsavgrenset tiltak for \u00e5 vurdere arbeidstakere og deres arbeidsevne, med et m\u00e5l om at vedkommende skal kunne komme tilbake i ordin\u00e6rt arbeid; enten i opprinnelig stiling, eller i annet arbeid. Det inneb\u00e6rer en l\u00f8pende vurdering av arbeidstakeren og vedkommendes arbeidsevne, og man vil kunne konkludere med at opprinnelig m\u00e5l med planen ikke lar seg gjennomf\u00f8re, slik tilfellet var i denne saken. N\u00e5r oppgaver og oppl\u00e6ringstiltak fastsettes, er det likevel viktig at disse er av en slik art at arbeidstakeren kan pr\u00f8ve ut oppgaver og at arbeidsgiveren har mulighet til \u00e5 gi n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring. Det er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende at arbeidsgiver har en l\u00f8pende dialog med arbeidstakeren og at de sammen kommer fram til n\u00f8dvendige og hensiktsmessige tilpasninger av planen.<\/p>\n

    Ombudet ser at det har v\u00e6rt uklarheter med hensyn til informasjon og dialog med X om arbeidsgiverens vurdering av hennes kvalifikasjoner for en stilling i mottak, avklaring av forventninger om slik stilling, de reelle mulighetene for oppl\u00e6ring og tildeling av oppgaver. Det kan synes uheldig at det ble avtalt at hun skulle bist\u00e5 i mottak, n\u00e5r arbeidsgiver uansett mente at hun ikke var kvalifisert for disse oppgavene, og hun ikke var innforst\u00e5tt med denne vurderingen da praksistiden startet. <\/p>\n

    Ombudet mener likevel at Y kommune har oppfylt tilretteleggingsplikten overfor X i stillingen som familiekonsulent. Det kan heller ikke stilles like strenge krav til en midlertidig arbeidspraksis som til et permanent tilretteleggingstiltak. Ombudet har s\u00e6rlig lagt vekt p\u00e5 at det var enighet om at hun ikke kunne utf\u00f8re oppgavene i familiekonsulent stillingen og at mottaksoppgavene i hovedsak ikke var en del av stillingens arbeidsoppgaver. Dette leder oss imidlertid over i neste dr\u00f8ftelse om hvorvidt arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til \u00e5 tilrettelegge for annet arbeid i kommunen. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt omfatter ogs\u00e5 en vurdering av om arbeidstakeren kan utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor samme virksomhet. <\/p>\n

    Tilrettelegging i form av annet arbeid i kommunen<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Y kommune i tilstrekkelig grad har oppfylt sin plikt til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne andre oppgaver til X.<\/p>\n

    Utgangspunktet i denne vurderingen vil ogs\u00e5 v\u00e6re at det er virksomheten som kan velge blant ulike tiltak som dekker tilretteleggingsbehovet, forutsatt at tilretteleggingen skjer i samr\u00e5d med arbeidstakeren som skal nyttiggj\u00f8re seg av tiltaket. I Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) st\u00e5r det at endring av oppgavene kan v\u00e6re av organisatorisk art.<\/p>\n

    Ombudet har forst\u00e5tt det slik at X \u00f8nsket en permanent stilling i mottaksavdeling. Arbeidsgiver mener imidlertid at X ikke er kompetent til \u00e5 jobbe i mottaksavdelingen. Kommunen mener uansett at de ikke har ressurser til \u00e5 opprette en 40 prosent stilling til X i mottaket. Kommunen har ogs\u00e5 vist til at utdanningen X tar, ikke vil gj\u00f8re henne kompetent til andre stillinger i kommunen.<\/p>\n

    I forarbeidene til tidligere arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5 (Ot.prp.nr. 49 (2004-2005) s. 327), som har blitt videref\u00f8rt i DTL. \u00a7 12 presiseres f\u00f8lgende: \u00abTilretteleggingsplikten g\u00e5r imidlertid ikke s\u00e5 langt at arbeidsgiver m\u00e5 s\u00f8rge for for. eksempel oppl\u00e6ring av en funksjonshemmet arbeidstaker som ikke har tilstrekkelig kompetanse eller p\u00e5 andre m\u00e5ter ikke er egnet til \u00e5 inneha en stilling. Det er kun i den grad en arbeidstaker med funksjonshemming er kvalifisert til \u00e5 inneha en bestemt stilling at tilretteleggingsplikten blir aktualisert. Bestemmelsen om tilretteleggingsplikt er ikke en bestemmelse om positiv s\u00e6rbehandling. Bestemmelsen skal sikre at arbeidstakere med funksjonshemminger gis de samme mulighetene som andre arbeidstakere.\u00bb Ombudet legger til grunn at dette ogs\u00e5 kan innfortolkes i dtl. \u00a7 12 som er en videref\u00f8ring av tidligere arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5. <\/p>\n

    N\u00e5r arbeidsgiver vurderer det slik at arbeidsplassen ikke har ressurser til annet arbeid i kommunen, og at arbeidstaker ikke har tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene i den \u00f8nskede stillingen, vil ombudet v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurdering. Ombudet peker her p\u00e5 at arbeidsgivers plikt er begrenset til \u00e5 iverksette tiltak som er rimelige og ikke uforholdsmessig byrdefulle, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste og femte ledd. Etter ombudets vurdering er ikke tilretteleggingsplikten ment \u00e5 strekkes s\u00e5 langt at den forplikter arbeidsgiver til opprette en ny stilling dersom det ikke er et behov, eller ta arbeid fra andre for \u00e5 lage en tilpasset stilling til arbeidstakeren som har behov for tilrettelegging. Y kommune vil derfor ikke v\u00e6re forpliktet til \u00e5 opprette en stilling for X i mottaksavdelingen.<\/p>\n

    Y kommune har imidlertid kommet med et konkret forslag til en alternativ stilling, med merkantile oppgaver. X takket imidlertid nei til tilbudet. Ombudet ser at kommunen foreslo en merkantil stilling som X ville ha problemer med \u00e5 komme til uten heis. Kommunen hadde en oppfordring til \u00e5 ha tenkt gjennom en l\u00f8sning for hvordan dette kunne la seg gjennomf\u00f8re f\u00f8r tilbudet ble gitt, men har ogs\u00e5 understreket at de aldri kom s\u00e5 langt som til \u00e5 diskutere mulige l\u00f8sninger for fysisk tilrettelegging for stillingen f\u00f8r X takket nei.<\/p>\n

    Ombudet understreker at begge parter har et ansvar for at tilrettelegging kommer i stand. I Ot.prp.nr.44 (2007-2008) s. 108 uttales det at \u00abDersom den enkelte ikke bidrar til \u00e5 avklare behov og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i dialog om egnede l\u00f8sninger, er det den enkelte som m\u00e5 b\u00e6re konsekvensene ved manglende tilrettelegging\u00bb. Arbeidstaker har en medvirkningsplikt til \u00e5 fors\u00f8ke de foresl\u00e5tte midlertidige tiltakene, som har som form\u00e5l \u00e5 avklare hvilke arbeidsoppgaver arbeidstakeren kan h\u00e5ndtere. <\/p>\n

    Ombudet er etter en helhetsvurdering kommet til at kommunen har oppfylt sin tilretteleggingsplikt ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne annet arbeid til X. Ved vurderingen har ombudet ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at X ikke har fors\u00f8kt \u00e5 gjennomf\u00f8re de konkrete tiltakene kommunen tilb\u00f8d henne. <\/p>\n

    Manglende invitasjon til seminar, kurs, julebord <\/h3>\n

    X hevder at hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne da hun ikke ble invitert til julebord og seminar, og ikke fikk delta p\u00e5 kurs. For \u00e5 konstatere diskriminering, m\u00e5 det foreligge \u00e5rsakssammenheng mellom forskjellsbehandlingen og den nedsatte funksjonsevnen. Det er klager som har bevisbyrden. For \u00e5 konstatere diskriminering m\u00e5 p\u00e5standen underbygges av ytre omstendigheter. X har imidlertid ikke vist til omstendigheter som underbygger p\u00e5standen om diskriminering. Y kommune har forklart at \u00e5rsaken til at hun ikke ble invitert p\u00e5 julebord og seminar var tekniske feil i forbindelse med invitasjon, og at flere falt ut av adresselisten. Kursene hun s\u00f8kte p\u00e5, var ikke relevante i forhold til de oppgavene hun p\u00e5 det tidspunktet hadde.<\/p>\n

    Ombudet finner dermed ikke grunn til \u00e5 tro at X sin nedsatte funksjonsevne er \u00e5rsaken til at hun ikke ble invitert p\u00e5 seminar\/julebord etc.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n
      \n
    1. Y kommune handlet ikke i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 overfor X i stillingen som familiekonsulent.<\/li>\n
    2. Y kommune handlet ikke i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 da de ikke fant annet arbeid til X. <\/li>\n
    3. Y kommune handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 ved manglende invitasjon til kurs\/julebord\/seminar etc.<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Klager hevder at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin tilretteleggingsplikt slik at hun kunne beholde sin stilling som familiekonsulent i kommunen, og ved at kommunen ikke har tilrettelagt for annet arbeid.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15203","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klager hevder at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin tilretteleggingsplikt slik at hun kunne beholde sin stilling som familiekonsulent i kommunen, og ved at kommunen ikke har tilrettelagt for annet arbeid.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"22 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/\",\"name\":\"11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging - Arkiv","og_description":"Klager hevder at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin tilretteleggingsplikt slik at hun kunne beholde sin stilling som familiekonsulent i kommunen, og ved at kommunen ikke har tilrettelagt for annet arbeid.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"22 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/","name":"11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112335-kommune-handlet-ikke-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/2335: Kommune handlet ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15203"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15203\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15203"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15203"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}