{"id":15205,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/","title":{"rendered":"12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A datert 10. mars 2012. A ba ombudet vurdere om han ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved X kommunes tildeling av to fastlegehjemler h\u00f8sten 2011.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet til at X kommune handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 ved tildeling av fastlegehjemler p\u00e5 C og D legekontor.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra dette brevet er mottatt, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Saksnummer: 12\/548
Dato: 24.oktober 2012.
Lov: likestillingsloven \u00a7 3<\/span>.<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Ombudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes redegj\u00f8relser til ombudet.<\/p>\n

    X kommune utlyste to fastlegehjemler med s\u00f8knadsfrist 25. juli 2011. Det ble opplyst at hjemlene skulle lokaliseres ved C legekontor og D legekontor. I utlysningsteksten er det ikke oppgitt kvalifikasjonskrav utover at s\u00f8kere m\u00e5 beherske norsk for muntlig og skriftlig kommunikasjon.<\/p>\n

    Kommunen har i prosessen vist til rammeavtale om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene, ASA 4310 (heretter Rammeavtalen). Avtalen er inng\u00e5tt mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske legeforeningen.<\/p>\n

    Avtalen sier i punkt 5.5 f\u00f8lgende om tildeling av avtalehjemler:<\/p>\n

    \u00abKommunens tildeling av avtalehjemmel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, \u00a7 2 f\u00f8rste ledd litra b og skal skje etter kommunehelsetjenesteloven \u00a7 4-2. Vedtak treffes av kommunen, normalt etter uttalelse fra samarbeidsutvalget.<\/p>\n

    Ved tildeling av hjemmel lokalisert til gruppepraksis skal gjenv\u00e6rende legers uttalelse tillegges stor vekt, s\u00e5fremt det er lagt vekt p\u00e5 saklige kriterier i henhold til kommunehelsetjenesteloven \u00a7 4-2. Med saklige kriterier menes bl.a faglig kompetanse og erfaring, samarbeidsevner, kj\u00f8nns- og alderssammensetning og evne til \u00e5 drive privat praksis. Representant for gruppepraksisen skal inviteres til \u00e5 delta i intervjuer av aktuelle kandidater\u00bb<\/p>\n

    Ved utl\u00f8p av s\u00f8knadsfristen var det 13 s\u00f8kere. En av s\u00f8kerne trakk sin s\u00f8knad, slik at det av utvidet s\u00f8kerliste fremg\u00e5r at det var 12 s\u00f8kere, seks menn og seks kvinner. Samtlige s\u00f8kere ble innkalt p\u00e5 intervju.<\/p>\n

    Kommuneoverlegen holdt f\u00f8rst en intervjurunde der en representant fra hvert av legekontorene var til stede. Kommuneoverlegen utarbeidet en innstilling etter intervjurunden, og sendte denne til de to legekontorene 14. september 2011. A var da innstilt som nummer \u00e9n til begge hjemlene. Z var innstilt som to og Y var innstilt som nummer tre. Kommuneoverlegen ba i innstillingsbrevet legekontorene velge \u00e9n av de tre \u00f8verste kandidatene p\u00e5 listen.<\/p>\n

    De tre kandidatenes kvalifikasjoner fremg\u00e5r av utvidet s\u00f8kerliste. <\/p>\n

    S\u00f8kerlisten viser at A i tillegg til legeutdanningen har master i helseadministrasjon. Oversikten over hans yrkeserfaring ser slik ut:<\/p>\n

      \n
    • 15.07.2001 – 15.07.2002, Turnuslege X<\/li>\n
    • 15.08.2002 – 15.02.2003, Turnuslege, X<\/li>\n
    • 15.02.2003 – 27.03.2007, Fastlege, Selvstendig\/X kommune<\/li>\n
    • 15.08.2004 -15.07.2005, Lege, Forsvaret<\/li>\n
    • 15.01.2006 – 15.07.2006, Lege, Afghanistan<\/li>\n
    • 16.04.2007 – 29.07.2007, LiS Sykehuset X, psykiatrisk avd<\/li>\n
    • 30.07.2007- 23.03.2009, LiS Sykehuset X. Ortopedisk avdeling<\/li>\n
    • 23.03.2009 – 15.10.2009, Prosjektarbeid. Helse S\u00f8r\/\u00d8st og X kommune<\/li>\n
    • 17.10.2009 – 14.05.2011, Ass. Kommuneoverlege. X kommune<\/li>\n
    • 16.05.2011 – Fastlegevikar, X kommune<\/li>\n<\/ul>\n

      Y er utdannet lege og oversikten over hennes yrkeserfaring ser
      slik ut:<\/p>\n

        \n
      • 20.08.2006 -, Lege, Legevakta i, X. Kommune<\/li>\n
      • 20.02.2006 – 15.08.2006, Lege, UiO, Legevakta i X<\/li>\n
      • 15.08.2004 \u2013 14.02.2006, Turnuslege, X Sykehus, Distrikt C Legekontor. X Kommune<\/li>\n
      • 16.02.2004 – 25.07.2004, Medisinstudent med lisens, X, Klinikk for ortopedi og revmatologi<\/li>\n
      • 09.06.2003 – 20.07.2003, Medisinstudent med lisens, Sykehuset X, Nevrologisk avdeling<\/li>\n<\/ul>\n

        Z er utdannet lege og oversikten over yrkeserfaringen ser slik ut:<\/p>\n

          \n
        • 15. 06. 2005 -15.01.2006, Legevikar, Forsvaret<\/li>\n
        • 15.08.2008 – 21.06.2011, Fastlege X kommune. X kommune fram til juni 2010, s\u00e5 sj\u00f8lvstendig n\u00e6ringsdrivande<\/li>\n
        • 16.08.2008 – 21.06.2011, Helsestasjonslege, X kommune<\/li>\n<\/ul>\n

          De to legekontorene holdt ny intervjurunde med de innstilte kandidatene. Den 26. september 2011 fikk kommuneoverlegen en e-post fra C legekontor der det sto: \u00abEtter en samlet vurdering \u00f8nsker C legekontor at Z tildeles fastlegestillingen som er tillagt v\u00e5rt senter\u00bb.<\/p>\n

          D legekontor sendte en e-post til kommuneoverlegen 13. oktober 2011 der det sto: \u00abD legekontor har n\u00e5 avsluttet sin vurdering av de innstilte til stillingen som fastlege i X kommune med kontorsted D legekontor. Y innstilles som fastlege ved D legekontor\u00bb.<\/p>\n

          Kommuneoverlegen sendte tilbud om fastlegehjemmel til Z og Y henholdsvis 27. september 2011 og 18. oktober 2011. Z var i innstillingen av 14. september 2011 innstilt som nummer to og Y var innstilt som nummer tre.<\/p>\n

          Ombudet har mottatt kopi av begrunnelsen fra D og C legekontor datert henholdsvis 3. og 5. november 2011.<\/p>\n

          D viser i sin begrunnelse til Rammeavtalen, og at de la vekt p\u00e5 personlig egnethet, samarbeidsevner og kj\u00f8nnssammensetning. De viser til at de la avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan kandidatene ville forholde seg til en eventuell konflikt p\u00e5 legekontoret. Y utmerket seg med sitt svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og hun hadde i tillegg usedvanlig gode referanser. D legekontor har utdypet sin begrunnelse i brev til ombudet av 18. april 2012. Her vises det til at kontoret best\u00e5r av tre menn og en kvinnelig lege. Legekontoret har 3700 pasienter, og mange kvinnelige pasienter \u00f8nsker en kvinnelig lege. Legekontoret fremholder at det likevel var deres vurdering av personlig egnethet, herunder samarbeidsevner og evne til konflikth\u00e5ndtering som var avgj\u00f8rende for deres valg og ikke kj\u00f8nn.<\/p>\n

          C legekontor skriver at tre mannlige leger driver legekontoret, og at det \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 inn en kvinnelig lege som en valgmulighet for pasientene. I tillegg viste det til at det vil v\u00e6re nyttig for arbeidsfellesskapet \u00e5 ha en variert legegruppe. C legekontor har utdypet sin begrunnelse til ombudet i brev av 23. april 2012. Det viste her til at de har 4500 pasienter, og at de har vektlagt at erfaringsmessig vil en del av disse foretrekke kvinnelig lege. De viste ogs\u00e5 til at kontorets kj\u00f8nnssammensetning var en del av begrunnelsen til kommunen for \u00e5 bli tildelt en ny hjemmel.<\/p>\n

          A ble ikke tildelt fastlegehjemmel, og p\u00e5klaget vedtaket. Kommuneoverlegen opprettholdt sitt opprinnelige vedtak, og saken ble deretter behandlet i kommunal klagenemnd. R\u00e5dmannen fant at tildelingsprosessen ved C legekontor skulle v\u00e6rt foretatt p\u00e5 nytt, men at dette ikke er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re ettersom hjemmelen allerede er tiltr\u00e5dt. Klager fikk dermed ikke medhold i at tildelingene ble kjent ugyldige, og at han skal tildeles en hjemmel.<\/p>\n

          A har i sin klage vist til flere mulige saksbehandlingsfeil i kommunens behandling av saken. Det er blant annet manglende begrunnelser, manglende innsyn og sen saksbehandling fra kommunen som medf\u00f8rer at klageadgangen ikke blir reell.<\/p>\n

          Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

          A:<\/h3>\n

          A hevder han ble forbig\u00e5tt ved tildeling av fastlegehjemler p\u00e5 D og C legekontor p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

          Til st\u00f8tte for dette viser A til at han er bedre kvalifisert enn de to kvinnelige legene som ble tildelt de ledige hjemlene. Han viser s\u00e6rlig til at han, i motsetning til de to kvinnene, har spesialistgodkjenning i allmennmedisin, at han har lengre praksis og at han i tillegg til legeutdanningen har mastergrad i helseledelse. Han viser videre til at han var innstilt som nummer en til begge hjemlene etter intervjurunde med kommuneoverlege B og representant fra hvert av legekontorene.<\/p>\n

          A viser ogs\u00e5 til at kommunen ikke har gitt noen selvstendig begrunnelse for sitt vedtak, utover \u00e5 vise til en kopi av legekontorenes begrunnelser.<\/p>\n

          Begrunnelsene fra legekontorene ble ikke innhentet f\u00f8r vedtakene var fattet. <\/p>\n

          A viser ogs\u00e5 til at den etterf\u00f8lgende begrunnelsen fra legekontorene viser at begge kontorene har lagt vekt p\u00e5 kj\u00f8nn.<\/p>\n

          X kommune:<\/h3>\n

          X kommune gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at kommuneoverlegen som var saksansvarlig har sluttet i stillingen, og at r\u00e5dgiveren som skrev saksfremlegget til kommunen ikke er tilgjengelig p\u00e5 grunn av permisjon. Det er derfor vanskelig \u00e5 gj\u00f8re rede for vurderinger som er gjort underveis i prosessen. X kommune har i sin redegj\u00f8relse vist til det som f\u00f8lger av r\u00e5dmannens saksfremlegg til kommunal klagenemnd datert 14. februar 2012.<\/p>\n

          N\u00e5r det gjelder de tre s\u00f8kerne legekontorene ble bedt om \u00e5 velge mellom, viser kommunen til at de mente det ikke var store forskjeller mellom kandidatene.<\/p>\n

          Rent objektivt sett er det A som har lengst ansiennitet og praksis. Kommuneoverlegen har likevel vurdert det slik at det var sm\u00e5 forskjeller mellom kandidatene n\u00e5r det gjaldt relevant erfaring og praksis.<\/p>\n

          P\u00e5 grunn av de relativt sm\u00e5 forskjellene i kompetanse valgte kommunen \u00e5 legge vekt p\u00e5 ogs\u00e5 andre forhold, som kj\u00f8nnssammensetning og personlig egnethet. I denne vurderingen ble det lagt stor vekt p\u00e5 begrunnelsene fra D og C legekontor, og det ble gjort vedtak i tr\u00e5d med deres \u00f8nsker.<\/p>\n

          Rettslig grunnlag<\/h2>\n

          Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

          Likestillingsloven<\/h3>\n

          Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n

          Med direkte forskjellsbehandling menes blant annet handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn jf. likestillingsloven \u00a7 3 annet ledd nr. 1. Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er sv\u00e6rt begrenset. <\/p>\n

          Unntaksadgangen m\u00e5 utledes av ulovfestete saklighetsprinsipper, jf. Ot.prp nr. 33 (1977-1978) s. 10 og Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s. 27.<\/p>\n

          Likestillingsloven \u00a7 4 forbyr forskjellsbehandling av kvinner og menn ved ansettelser. Bestemmelsen presiserer forbudet i likestillingsloven \u00a7 3, og gjelder b\u00e5de ved private og offentlige ansettelser, kortvarige og langvarige ansettelsesforhold, heltidsstillinger og deltidsstillinger, jf. Ot.prp. nr. 33 (1974-75) s. 57. Ved inng\u00e5else av avtaler, som i denne saken, vil hovedregelen i \u00a7 3 gjelde. Se n\u00e6rmere nedenfor under ombudets vurdering om dette.<\/p>\n

          S\u00e6rbehandling av det ene kj\u00f8nn kan i visse tilfeller v\u00e6re tillatt dersom dette fremmer likestilling mellom kj\u00f8nnene i samsvar med lovens form\u00e5l, jf. likestillingsloven \u00a7 3a. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

          En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

          Ombudets vurdering<\/h2>\n

          Ombudet skal ta stilling til om X kommune handlet i strid med likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler p\u00e5 D og C legekontor.<\/p>\n

          Sp\u00f8rsm\u00e5l om saksbehandlingsfeil i strid med forvaltningsloven h\u00f8rer innunder Sivilombudsmannens vurdering og ombudet g\u00e5r derfor ikke inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om saksbehandlingsfeil i uttalelsen.<\/p>\n

          Ombudet vil innledningsvis knytte noen bemerkninger til lovhjemmel for den videre vurderingen. Likestillingsloven \u00a7 4 annet ledd gjelder kun ved ansettelser som kan inneb\u00e6re et arbeidsforhold i henhold til reglene i arbeidsmilj\u00f8loven. Dette er blant annet lagt til grunn i Klagenemnda for likestillings sak 9\/2003. Leger som tildeles fastlegehjemler av kommunen, anses for \u00e5 v\u00e6re selvstendig n\u00e6ringsdrivende, og vil derfor ikke anses som arbeidstakere i henhold til arbeidsmilj\u00f8lovens definisjon av begrepet. P\u00e5 bakgrunn av dette vil ikke likestillingsloven \u00a7 4 komme til anvendelse i denne saken.<\/p>\n

          Kommunen m\u00e5 likevel f\u00f8lge likestillingsloven ved tildeling av fastlegehjemler, og i denne sammenheng vil forbudet mot direkte diskriminering etter likestillingsloven \u00a7 3 gjelde. Rammeavtalen, ASA 4310, begrenser ikke likestillingsloven, og vurderinger etter avtalen m\u00e5 dermed gj\u00f8res innenfor rammene av likestillingsloven. Dette er ogs\u00e5 lagt til grunn i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 8\/2007, som ogs\u00e5 gjaldt en kommunes tildeling av fastlegehjemmel.<\/p>\n

          Ombudet vil kort sl\u00e5 fast at det \u00e5 ikke f\u00e5 en stilling eller avtalehjemmel, er \u00e5 \u00abbli satt i en d\u00e5rligere stilling\u00bb, jf. likestillingsloven \u00a7 3. Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om det er grunn til \u00e5 tro at kommuneoverlegen la negativ vekt p\u00e5 As kj\u00f8nn ved vurderingen av han som aktuell for hjemlene. Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at As kj\u00f8nn hadde betydning i ansettelsesprosessen, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 X kommune. X kommune m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at forskjellsbehandling i strid med loven ikke har skjedd.<\/p>\n

          Det f\u00f8lger av ombudets og nemndas praksis at en p\u00e5stand om
          forskjellsbehandling m\u00e5 st\u00f8ttes av hendelsesforl\u00f8pet og sakens ytre
          omstendigheter for at bevisbyrden skal g\u00e5 over fra klager til innklaget, jf. blant annet nemndas sak 26\/2006.<\/p>\n

          Videre f\u00f8lger det av praksis at dersom klager etter en sammenligning av s\u00f8kernes kvalifikasjoner fremst\u00e5r som bedre kvalifisert, er det en omstendighet som kan gi \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at det har skjedd forbig\u00e5else i strid med diskrimineringslovgivningen. <\/p>\n

          Ombudet foretar ikke en fullstendig overpr\u00f8ving av s\u00f8kernes kvalifikasjoner og hvilke kvalifikasjoner som best egner seg for stillingen. Ombudet ser derimot p\u00e5 om det er noe som tyder p\u00e5 at den vurderingen arbeidsgiver har gjort ikke fremst\u00e5r som saklig og balansert.<\/p>\n

          Ved tildeling av fastlegehjemler f\u00f8lger det av kommunehelsetjenesteloven \u00a7 4-2 (n\u00e5 helse- og omsorgstjenesteloven) at kommunen skal inng\u00e5 avtale med den
          som er \u00abfaglig best skikket\u00bb. Sivilombudsmannen har i sak 2009\/1111 uttalt at dette skal forst\u00e5s som \u00abet lovfestet kvalifikasjonskrav tilsvarende det som gjelder for tilsettingssaker i offentlig sektor\u00bb. Prinsippet g\u00e5r ut p\u00e5 at den som etter en helhetsvurdering er best kvalifisert for stillingen skal ansettes.<\/p>\n

          Utgangspunktet for denne vurderingen vil v\u00e6re kravene i utlysningsteksten, sammenholdt med kvalifikasjonene som fremg\u00e5r av innsendte cv\u2019er og s\u00f8knader.<\/p>\n

          Ettersom det i utlysningsteksten her ikke var satt kvalifikasjonskrav utover at s\u00f8kerne skulle beherske norsk for skriftlig og muntlig kommunikasjon, vil sammenligningen av s\u00f8kernes kvalifikasjoner ta utgangspunkt i objektive kvalifikasjoner som utdanning, erfaring og praksis.<\/p>\n

          A viser til at han utfra opplysningene i utvidet s\u00f8kerliste er bedre kvalifisert enn de to kandidatene som ble tildelt hjemlene.<\/p>\n

          A er den eneste av kandidatene som har en mastergrad i helseadministrasjon i tillegg til profesjonsutdanning som lege. A er i tillegg den av kandidatene som er n\u00e6rmest spesialistgodkjenning i allmennmedisin. A har s\u00f8kt om denne godkjenningen og fikk den 27. februar 2012. Z har to \u00e5r igjen til hun kan s\u00f8ke om spesialistgodkjenning, mens Y har fire eller fem \u00e5r igjen til hun kan s\u00f8ke om slik godkjenning. B\u00e5de Z og Y mangler i tillegg ett \u00e5r sykehuspraksis, noe som betyr at kommunen eventuelt m\u00e5 s\u00f8rge for vikar i deres stillinger n\u00e5r denne skal gjennomf\u00f8res.<\/p>\n

          Kommunen har i sin redegj\u00f8relse vist til at den mente det var liten forskjell i kvalifikasjonene til disse tre kandidatene. Kommunen har vist til at det er den formelle kompetanse som teller, og har pekt p\u00e5 at As erfaring i Afghanistan ikke er ansett like relevant. Ombudet konstaterer at dette gjelder en seks m\u00e5neders periode i 2006, og at A uansett har lengre erfaring ogs\u00e5 utenom dette. Ombudet er enig med kommunen i at en lege med kortere arbeidserfaring kan anses som faglig best skikket til en avtalehjemmel. Ombudet ser ogs\u00e5 at det er relativt liten forskjell p\u00e5 antall \u00e5r i yrkeserfaring. Ombudet mener likevel en forskjell p\u00e5 to \u00e5r og fem \u00e5r utgj\u00f8r mer i begynnelsen av en arbeidstakers karriere enn der kandidatene har jobbet i mange \u00e5r. Ombudet mener sammenligningen av kvalifikasjonene viser at A fremst\u00e5r som bedre formelt kvalifisert.<\/p>\n

          P\u00e5 bakgrunn av en sammenligning av s\u00f8kernes formelle kvalifikasjoner og det at A ble innstilt som nummer \u00e9n etter f\u00f8rste intervjurunde, finner ombudet at de ovenst\u00e5ende omstendigheter samlet sett gir grunn til \u00e5 tro at kommunen la negativ vekt p\u00e5 As kj\u00f8nn ved vurderingen av han som aktuell for hjemlene. Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 kommunen.<\/p>\n

          Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om kommunen har sannsynliggjort at As kj\u00f8nn ikke spilte negativt inn i ansettelsesprosessen.<\/p>\n

          Kommunen skriver i brev til A av 28. november 2011 at den foretok en ny vurdering av s\u00f8kerne etter at legekontorene hadde sendt inn sine \u00f8nsker.<\/p>\n

          Ombudet har bedt kommunen redegj\u00f8re for denne vurderingen. Kommunen gir ingen redegj\u00f8relse for vurderingen utover \u00e5 vise til at den mente det ikke var store forskjeller mellom kandidatenes formelle kvalifikasjoner.<\/p>\n

          Ombudet har mottatt kopi av begrunnelsen legekontorene sendte kommunen og ytterligere redegj\u00f8relse fra legekontorene. Ombudet ser at begge legekontorene viser til sine pasientgrupper, og at erfaringen tilsier at noen av pasientene foretrekker en kvinnelig lege.<\/p>\n

          D legekontor viser ogs\u00e5 til at det vektla personlig egnethet og redegj\u00f8r for bakgrunnen for dette. Det viser i den forbindelse til at A ga et ufullstendig svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om konflikth\u00e5ndtering. <\/p>\n

          Personlig egnethet er en kvalifikasjon som vil v\u00e6re en relevant vurderingsfaktor i en kvalifikasjonsvurdering. For at personlig egnethet skal v\u00e6re avgj\u00f8rende har ombudet og nemnda i sin praksis imidlertid lagt vekt p\u00e5 at personlig egnethet er n\u00e6rmere konkretisert, og at arbeidsgiver hadde tilstrekkelig grunnlag for \u00e5
          vurdere s\u00f8kernes personlige egnethet. <\/p>\n

          Ombudet mener begrunnelsen til D legekontor uansett viser at kandidatenes kj\u00f8nn ble vektlagt i deres vurdering selv om det ikke har v\u00e6rt avgj\u00f8rende. Ombudet finner dermed ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i vurderingen som ble gjort av kandidatenes personlige egnethet.<\/p>\n

          Det fremg\u00e5r dermed av begge legekontorenes begrunnelser at kj\u00f8nn ble vektlagt i deres vurdering av kandidatene. Det fremg\u00e5r videre av sakens dokumenter at begrunnelsene fra legekontorene til kommunen ble sendt etter at kommunen hadde fattet sitt tildelingsvedtak.<\/p>\n

          Ombudet har merket seg at det i saksfremlegget for kommunen er skrevet at det ikke er noe som tilsier at kommuneoverlegen ikke hadde kjennskap til begrunnelsen for legekontorenes \u00f8nsker f\u00f8r vedtaket ble fattet. <\/p>\n

          Ombudet er ikke enig i dette. Grunnen til det er at det ikke f\u00f8lger med begrunnelse fra legekontorene i deres e-post med valg av kandidat, kommuneoverlegen ba tvert imot legekontorene begrunne sitt valg f\u00f8rst da A \u00f8nsket begrunnelse etter at tilbudene om hjemler ble sendt ut. <\/p>\n

          Kommunen viser til at det er lagt stor vekt p\u00e5 legekontorenes \u00f8nsker, uten at kommunen kan redegj\u00f8re for den vurderingen den skal ha gjort etter at legekontorene sendte sine \u00f8nsker. Kommunen har heller ikke kunnet redegj\u00f8re for hva det inneb\u00e6rer at legekontorene ble bedt om \u00e5 \u00abvelge\u00bb blant kandidatene. Ombudet mener dette tyder p\u00e5 at kommuneoverlegen ikke var kjent med begrunnelsene f\u00f8r vedtaket ble fattet.<\/p>\n

          Da kommunen utformet innstillingen av 14. september 2011, hadde kommunen informasjon om s\u00f8kernes formelle kvalifikasjoner gjennom s\u00f8knad, cv og inntrykk fra det f\u00f8rste intervjuet. P\u00e5 bakgrunn av denne informasjonen vurderte kommunen A som best kvalifisert, og innstilte han som nummer \u00e9n til begge hjemlene. Da vedtaket om \u00e5 tilby Z og Y hjemlene ble fattet, hadde kommunen i tillegg til denne informasjonen \u00f8nskene fra legekontorene. Kommunen viser til at de gjenv\u00e6rende legers \u00f8nsker ble tillagt stor vekt.<\/p>\n

          Ettersom det fremg\u00e5r av legekontorenes begrunnelse at kj\u00f8nn ble vektlagt, og kommunen ikke kan redegj\u00f8re for den vurderingen som ble gjort etter at den fikk tilsendt \u00f8nskene fra legekontorene, mener ombudet at X kommunes redegj\u00f8relse av ansettelsesprosessen ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at det utelukkende var andre grunner enn kj\u00f8nn som l\u00e5 bak beslutningen om \u00e5 ikke tildele en hjemmel til A. Ombudet finner dermed at tildelingen av
          fastlegehjemler i utgangspunktet innebar forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

          Sp\u00f8rsm\u00e5let blir videre om forskjellsbehandlingen likevel kan anses lovlig, slik at kommunen hadde anledning til \u00e5 vektlegge kandidatenes kj\u00f8nn. Kommunen har ikke selv anf\u00f8rt at forskjellsbehandlingen var lovlig, men argumentene som kommer frem i legekontorenes etterf\u00f8lgende begrunnelse og behandlingen i
          kommunal klagenemnd gj\u00f8r at ombudet likevel vurderer sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n

          Positiv s\u00e6rbehandling<\/h3>\n

          Et mulig unntak er forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av positiv s\u00e6rbehandling, jf. likestillingsloven \u00a7 3a. Bestemmelsen sl\u00e5r fast at ulik behandling av kvinner og menn som i samsvar med lovens form\u00e5l fremmer likestilling mellom kj\u00f8nnene ikke er i strid med \u00a7 3. Slik s\u00e6rbehandling skal f\u00f8rst og fremst benyttes til fordel
          for kvinner, jf. kravet om at forskjellsbehandlingen \u00abi samsvar med lovens form\u00e5l\u00bb skal fremme likestilling. Lovens form\u00e5l \u00abtar s\u00e6rlig sikte p\u00e5 \u00e5 bedre kvinnens stilling\u00bb, jf. \u00a7 1 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

          Vilk\u00e5rene for \u00e5 iverksette slik s\u00e6rbehandling framg\u00e5r ikke av lovens ordlyd. I lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 41, oppstilles det f\u00f8lgende vilk\u00e5r:<\/p>\n

          \u00abAdgangen til \u00e5 s\u00e6rbehandle forutsetter at visse vilk\u00e5r er oppfylt. Disse vilk\u00e5rene f\u00f8lger ikke av lovens ordlyd, men m\u00e5 utledes av norsk og EF-rettslig praksis. Selv om EF-domstolens praksis etter 1992 ikke er direkte bindende for Norge, er den uten tvil sentral som fortolkningsmoment. For det f\u00f8rste m\u00e5 tiltaket v\u00e6re egnet til \u00e5 fremme likestilling. For det andre m\u00e5 s\u00e6rbehandlingen rettes mot det kj\u00f8nnet som st\u00e5r svakest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det. For det tredje
          gjelder adgangen til \u00e5 s\u00e6rbehandle bare til form\u00e5let med tiltaket er oppn\u00e5dd.<\/p>\n

          For det fjerde stilles det krav til proporsjonalitet. Dette inneb\u00e6rer at effekten av s\u00e6rbehandling i likestillings\u00f8yemed m\u00e5 veies opp mot den ulempe det er for dem som blir stilt i en d\u00e5rligere stilling som f\u00f8lge av s\u00e6rbehandlingen.\u00bb<\/p>\n

          En forutsetning for bruk av positiv s\u00e6rbehandling i en ansettelsesprosess er at s\u00f8kerne er tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert. Ombudet legger til grunn at det samme vil gjelde i en tildelingsprosess som her. Kommunen har i sin redegj\u00f8relse pekt p\u00e5 at den mener det ikke var store forskjeller p\u00e5 s\u00f8kerne, noe som kan tale for at de mener den var tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert slik at
          positiv s\u00e6rbehandling kan benyttes. Kommunen har imidlertid ikke redegjort videre for sin vurdering og vekting av kvalifikasjonene og heller ikke at den har gjort en slik vurdering. I legekontorenes begrunnelser er \u00f8nskene om kvinnelig lege i all hovedsak basert p\u00e5 erfaringer med at deler av pasientgruppene \u00f8nsker en kvinnelig lege. Ombudet kan dermed ikke se at kommunen har vurdert at
          kandidatene var tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert slik at de kunne benytte positiv s\u00e6rbehandling.<\/p>\n

          Det kan reises sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet egentlig kan vurderes som positiv s\u00e6rbehandling ettersom det i hovedsak er hensynet til pasientene som begrunner legekontorenes \u00f8nsker om kvinnelig lege, og ikke hensynet til de kvinnelige s\u00f8kerne. Ettersom vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling uansett ikke er oppfylt g\u00e5r ombudet ikke inn i denne vurderingen.<\/p>\n

          Det ulovfestede saklighetsprinsippet<\/h3>\n

          Et annet mulig unntak for direkte forskjellsbehandling er muligheten for saklig forskjellsbehandling p\u00e5 bakgrunn av ulovfestete saklighetsprinsipper, jf. Ot.prp nr. 1 (1977-1978) s. 10 og Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s. 27.<\/p>\n

          Det f\u00f8lger av Ot.prp.nr. 1 (1977-1978) s. 10 at: \u00abUtenfor generalklausulens omr\u00e5de faller en handling som har en saklig begrunnelse, dvs. som er b\u00e5de sann og relevant (eller akseptabel) i sin sammenheng\u00bb<\/p>\n

          Unntaket er utdypet i Ot.prp nr. 33 (1974-1975) s. 31 hvor aksepterte eksempler er forskjellige klasser for menn og kvinner innen idretten og delinger som er begrunnet i bluferdighet.<\/p>\n

          Likestillings- og diskrimineringsnemnda sier f\u00f8lgende om unntaksadgangen i sak 23\/2007:<\/p>\n

          \u00abUt fra at loven selv ikke \u00e5pner for unntak, og p\u00e5 bakgrunn av lovens klare forarbeider, b\u00f8r det etter nemndas oppfatning legges til grunn bare en snever unntaksadgang. Lovens absolutte forbud mot direkte diskriminering og eksempler gitt i forarbeidene, tilsier at unntaksadgangen ogs\u00e5 begrenses til tilfeller der behovet for forskjellsbehandling er \u00e5penbart\u00bb<\/p>\n

          Lovens forarbeider og nemndas praksis viser at det skal mye til f\u00f8r en handling som inneb\u00e6rer direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn skal tillates. Det kreves for det f\u00f8rste at handlingen har et saklig form\u00e5l. Et krav om saklighet inneb\u00e6rer at begrunnelsen skal bygge p\u00e5 reelle behov og en konkret vurdering av de eventuelle ulemper en likebehandling vil inneb\u00e6re, jf. Ot.prp nr.77 (2000-
          2001) s. 112. Etter likestillingslovens \u00a7 16 blir det i utgangspunktet opp til kommunen \u00e5 sannsynliggj\u00f8re de omstendighetene som kan begrunne anvendelse av unntaket. <\/p>\n

          Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om kommunen har sannsynliggjort at det i disse tilfellene var et reelt behov for \u00e5 velge kvinner til hjemlene. Kommunen har ikke gitt noen selvstendig begrunnelse for sine valg utover \u00e5 vise til at den la stor vekt p\u00e5 gjenv\u00e6rende legers \u00f8nsker. I legekontorenes begrunnelser g\u00e5r det frem at \u00f8nsket om kvinnelig lege i all hovedsak var basert p\u00e5 erfaringer om at deler av pasientgruppen \u00f8nsker en kvinnelig lege. Legekontorene har ikke opplyst hvorfor deler av pasientgruppen \u00f8nsker en kvinnelig lege. Ombudet antar likevel at \u00e5rsaken til at kvinnelige pasienter \u00f8nsker kvinnelig lege er knyttet til bluferdighet og vern av fysisk integritet.<\/p>\n

          Det fremg\u00e5r av saksdokumentene at D legekontor bestod av tre mannlige leger og \u00e9n kvinnelig lege, mens C legekontor bestod av tre mannlige leger og \u00e9n kvinnelig turnuslege. Legekontorene hadde henholdsvis 3700 og 4500 pasienter. Ombudet ser at begge kontorene har en kvinnelig lege p\u00e5 sitt kontor.<\/p>\n

          Den kvinnelige legen p\u00e5 det ene kontoret er turnuslege, og ombudet ser behovet for at pasienter skal kunne f\u00e5 fast relasjon til sin lege over tid.<\/p>\n

          Ombudet har ikke f\u00e5tt opplyst hvor stor del av pasientgruppene som \u00f8nsker en kvinnelig lege. Ombudet har heller ikke f\u00e5tt opplyst i hvilket omfang det er behov for en kvinnelig lege eller om andre l\u00f8sninger enn \u00e5 velge kvinner til hjemlene er vurdert.<\/p>\n

          Ombudet mener kommunen ikke har dokumentert at det var et reelt behov for \u00e5 ha kvinner i hjemlene, og at det var n\u00f8dvendig \u00e5 velge kvinnelige s\u00f8kere i denne prosessen for \u00e5 n\u00e5 form\u00e5let. Ombudet finner dermed at vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling etter unntaksadgangen ikke er oppfylt.<\/p>\n

          Konklusjon<\/h2>\n

          Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X kommune handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 ved tildeling av fastlegehjemler p\u00e5 C og D legekontor.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A datert 10. mars 2012. A ba ombudet vurdere om han ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved X kommunes tildeling av to fastlegehjemler h\u00f8sten 2011.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15205","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A datert 10. mars 2012. A ba ombudet vurdere om han ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved X kommunes tildeling av to fastlegehjemler h\u00f8sten 2011.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/\",\"name\":\"12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A datert 10. mars 2012. A ba ombudet vurdere om han ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved X kommunes tildeling av to fastlegehjemler h\u00f8sten 2011.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/","name":"12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-sporsmal-om-forbigaelse-pa-grunn-av-kjonn-ved-tildeling-av-fastlegehjemler\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/548: Sp\u00f8rsm\u00e5l om forbig\u00e5else p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved tildeling av fastlegehjemler"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15205"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15205\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15205"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15205"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}