{"id":15211,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/","title":{"rendered":"10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 og plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), da vegvesenet vedtok \u00e5 fjerne gangfelt p\u00e5 Romerike. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9, da fotgjengerfeltene ble fjernet. <\/p>\n

Vegvesenet hadde anf\u00f8rt sikkerhetsmessige hensyn, og ombudet fant ikke \u00e5 ha grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve vegvesenets sikkerhetsmessige vurderinger. Etter en helhetsvurdering, hvor hensynet til fordelene ved tilretteleggingen veies mot hensynet til sikkerhet, fant ombudet at det vil medf\u00f8re en uforholdsmessig byrde for Statens vegvesen \u00e5 sikre universell utforming av de gjeldende gangfeltene i Romerike.<\/p>\n

Saksnummer: 10\/1781
Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9
Dato for uttalelse: 2. mai 2012<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Statens vegvesen startet 1. august 2010 arbeidet med \u00e5 sikre gangfelt i 60- sone p\u00e5 Romerike. Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt risikovurderinger av de aktuelle gangfeltene, bestemte vegvesenet seg for \u00e5 fjerne tre gangfelt og gj\u00f8re om 15 av dem til tilrettelagt krysning. <\/p>\n

    Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt ytterligere risikovurderinger fant vegvesenet \u00e5 kunne beholde seks av de 15 gangfeltene de planla \u00e5 gj\u00f8re om til tilrettelagt kryssing i 60-sone. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Norges Blindeforbund<\/h3>\n

    Blindeforbund hevder at vegvesenets vedtak om \u00e5 fjerne 16 fotgjengeroverganger p\u00e5 Romerike bryter med det offentliges aktivitetsplikt. Blindeforbundet mener vegvesenet fjerner en tilrettelagt del av samfunnet. I tillegg inneb\u00e6rer vedtaket et brudd p\u00e5 plikten til generell tilrettelegging (universell utforming), jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 3 og 9.<\/p>\n

    Blindeforbundet hevder at fjerning av fotgjengerovergangene vil gj\u00f8re samfunnet mindre tilgjengelig for store grupper, og at de fratas mulighet til deltagelse i samfunnet p\u00e5 lik linje med resten av befolkningen. trafikksikkerhet, mener blindeforbundet at universell utforming og ikke-diskriminering er mulig \u00e5 oppn\u00e5 samtidig med trafikksikkerhet. Blindeforbundet peker blant annet p\u00e5 Det hevdes at alternativet til fjerning er sikring av overgangene, slik som mulighet til \u00e5 bedre lyssetting, lysregulering eller andre tiltak som gj\u00f8r at overgangene sikres uten \u00e5 redusere tilgjengeligheten. <\/p>\n

    Blindeforbundet p\u00e5peker at n\u00e5r overgangene blir fjernet, overf\u00f8res aktsomhetsplikten fra bilistene til fotgjengerne. Det er etter blindeforbundets syn merkelig ettersom det er bilistene som representerer faren i trafikken, og som b\u00f8r ha den st\u00f8rste aktsomhetsplikten. <\/p>\n

    Norges Blindeforbund bemerker at vegvesenet har opprettholdt krysningspunktet p\u00e5 alle de punktene der man har fjernet gangfeltene. Gangfeltene kan s\u00e5ledes ikke v\u00e6re feilplassert. Stikkordet her er \u00abriktig utforming\u00bb, og dersom gangfeltene utformes p\u00e5 en riktig m\u00e5te er det mindre skaderisiko enn hvis man fjerner gangfeltene. <\/p>\n

    Statens vegvesen:<\/h3>\n

    Statens vegvesen avviser Norges Blindeforbund sine p\u00e5stander om at fjerning av fotgjengeroverganger er brudd p\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. <\/p>\n

    Statens vegvesen er enig i at gangfelt er viktig for fremkommeligheten og bestrider ikke at det er lettere for blinde \u00e5 ta seg frem der det er gangfelt, men hevder at en tilrettelagt kryssing uten gangfelt b\u00f8r kunne utformes slik at den ogs\u00e5 kan brukes av blinde. Eksempler p\u00e5 slike tiltak er if\u00f8lge Statens vegvesen vinkelrett kryssing, kantstein og ledelinjer. <\/p>\n

    Statens vegvesen har utf\u00f8rt en risikovurdering for hvert av gangfeltene, og de fleste gangfelt er beholdt som gangfelt hvor det er lagt inn tiltak for \u00e5 dempe fart og synlighet. I risikovurderingen tas det hensyn til ulykker, fartsgrense, fartsniv\u00e5, antall fotgjengere, antall barn, antall eldre, antall kj\u00f8ret\u00f8y, sikt og geometriske forhold. Statens vegvesen har vurdert og etterstrebet alternative tiltak til \u00e5 fjerne gangfelt, slik som belysning, siktrydding, \u00f8y i midten, opph\u00f8yd gangfelt, nedsatt fartsgrense og lysregulering. Statens vegvesen hevder at det p\u00e5 enkelte steder er s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne gode og tilfredsstillende m\u00e5ter \u00e5 sike gangfelt p\u00e5, at de av hensyn til sikkerheten m\u00e5 fjerne dem og legge til rette for kryssing p\u00e5 andre m\u00e5ter. I slike tilfeller m\u00e5 sikkerheten veie tyngst. <\/p>\n

    Etter nye risikovurderinger i 2011, fant vegvesenet at det kunne beholde seks av gangfeltene ved \u00e5 legge inn ytterligere tiltak. Det er da ni gangfelt som skal gj\u00f8res om til tilrettelagt kryssing. Vegvesenet har invitert til \u00e5pent m\u00f8te for gjennomgang av gangfelt som de vil gj\u00f8re om til tilrettelagt kryssing. Til dette m\u00f8tet hadde Statens vegvesen invitert blant annet Blindeforbundet og Handikaporganisasjoner. <\/p>\n

    Vegvesenet har opplyst til ombudet over telefon 1. februar 2012 at det \u00e5pne m\u00f8tet ikke har funnet sted da de inviterte akt\u00f8rer takket nei til invitasjonen. <\/p>\n

    Vegvesenet opplyste at de har f\u00e5tt tilbakemeldinger fra Blindeforbundet om at det s\u00e6rlig er ett av stedene der det har fjernet gangfelt som det har blitt vanskelig for blinde og svaksynte \u00e5 ferdes. Veien skal her bygges om og vegvesenet vil fors\u00f8ke \u00e5 finne en l\u00f8sning med gangfelt i forbindelse med ombyggingen.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd
    nr. 3.<\/p>\n

    Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om virksomheters plikt til \u00e5 sikre universell utforming, det vil si generell tilgjengelighet, etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.<\/p>\n

    Med universell utforming menes utforming av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf \u00a7 9 annet ledd. Dette betyr at virksomhetens fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kunder, reisende, pasienter osv.), skal utformes p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig f\u00e5r tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedl\u00f8sningen som skal v\u00e6re universelt utformet. <\/p>\n

    Plikten til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 sikre universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggj\u00f8r at det vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde, jf \u00a7 9 tredje ledd. I den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen skal imidlertid den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen kan medf\u00f8re. Lovgiver har bestemt at det s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5:<\/p>\n

      \n
    1. effekten av tilretteleggingen for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer <\/li>\n
    2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art <\/li>\n
    3. n\u00f8dvendige kostnader ved tilretteleggingen<\/li>\n
    4. virksomhetens ressurser<\/li>\n
    5. sikkerhetsmessige hensyn<\/li>\n
    6. vernehensyn<\/li>\n<\/ol>\n

      Dersom ombudet kommer til at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 rette de p\u00e5klagede forholdene i tr\u00e5d med kravene til universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan unnlate \u00e5 gj\u00f8re noe som helst. Virksomheten er uansett forpliktet til \u00e5 jobbe for best mulig tilgjengelighet for flest mulig.<\/p>\n

      Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 13 er det opp til innklagede \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven.<\/p>\n

      I henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 3 skal offentlige myndigheter arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l. <\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Statens vegvesen en virksomhet som har plikt til \u00e5 sikre at virksomhetens hovedl\u00f8sning er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. Virksomheten har derfor plikt til \u00e5 tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og tilbud.<\/p>\n

      Er krav til universell utforming oppfylt? <\/h3>\n

      Det ombudet skal ta stilling til er om de p\u00e5klagede forhold vedr\u00f8rende fjerning av fotgjengeroverganger p\u00e5 Romerike tilfredsstiller kravet til universell utforming. <\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder utformingen av uteomr\u00e5der, f\u00f8lger det av lovens forarbeider at: \u00abDet trekkes et skille mellom menneskeskapte forhold og naturgitte forhold. Universell utforming i loven gjelder ikke naturgitte forhold, det vil si omgivelser som ikke er gjenstand for utforming fra menneskers side. En rekke uteomr\u00e5der bearbeides og omformes av mennesker i sv\u00e6rt stor grad. Slike omr\u00e5der omfattes av plikten. For eksempel vil transportinfrastruktur som veger og fortau v\u00e6re en del av det menneskeskapte milj\u00f8\u00bb, jf. rundskriv \u00abUniversell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven\u00bb s. 13. <\/p>\n

      Vegvesenet er ansvarlig for fysisk tilrettelegging av vegnettet, slik at veiene og gatene er tilgjengelige slik at fotgjengere trygt kan ta seg frem uten bistand fra andre, og uavhengig av funksjonsevne. Fjerning av fotgjengeroverganger vil kunne gj\u00f8re gater og fortau mindre tilgjengelig for blant annet synshemmede. Dette er i strid med plikten til universell utforming etter dtl. \u00a7 9.<\/p>\n

      Vegvesenet er enig i at gangfelt er viktig for fremkommeligheten og bestrider ikke at det er lettere for blinde \u00e5 ta seg frem der det er gangfelt. Vegvesenet hevder likevel at det p\u00e5 enkelte steder er s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne gode og tilfredsstillende m\u00e5ter \u00e5 sikre gangfelt p\u00e5, at de av hensyn til sikkerheten m\u00e5 fjerne dem og legge til rette for kryssing p\u00e5 andre m\u00e5ter. <\/p>\n

      Vil krav om universell utforming v\u00e6re uforholdsmessig? <\/h3>\n

      Ombudet m\u00e5 vurdere om Statens vegvesen har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medf\u00f8rer at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming av de p\u00e5klagede forholdene ved vegnettet i Romerike. Det er virksomheten som har bevisbyrden for at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gjennomf\u00f8re universell utforming. <\/p>\n

      En rekke momenter er relevante i uforholdsmessighetsvurderingen. De viktigste av disse er de n\u00f8dvendige kostnader ved tilretteleggingen, vernehensyn, sikkerhetsmessige hensyn, virksomhetens ressurser og tilretteleggingens effekt for \u00e5 bygge ned funksjonshemmende barrierer.<\/p>\n

      I denne saken har vegvesenet s\u00e6rlig pekt p\u00e5 sikkerhetsmessige hensyn i vurderingen av hvilke fotgjengerfelt som m\u00e5 fjernes. Vegvesenet har utf\u00f8rt en risikovurdering for hvert av gangfeltene, og vurdert og etterstrebet alternative tiltak til \u00e5 fjerne gangfelt. Det fremg\u00e5r av redegj\u00f8relsen fra vegvesenet at enkelte steder er det ikke mulig \u00e5 finne gode og tilfredsstillende m\u00e5ter \u00e5 sikre gangfeltene p\u00e5. Av hensyn til sikkerheten er disse gangfeltene fjernet, og vegvesenet har lagt til rette for kryssing p\u00e5 andre m\u00e5ter.
      Det fremg\u00e5r av Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s 145 at hensynet til fordelene ved tilretteleggingen m\u00e5 veies mot hensynet til sikkerhet. Absolutte krav til sikkerhet kan ikke settes til side i sp\u00f8rsm\u00e5let om universell utforming. Dersom en alternativ l\u00f8sning kan ivareta hensynet til sikkerhet fullt ut, s\u00e5 kan en konkret forholdsmessighetsvurdering lede til at den minst tilgjengelige l\u00f8sningen velges. <\/p>\n

      Ombudet har merket seg at vegvesenet har iverksatt en rekke tiltak for \u00e5 lette kryssing av veien for synshemmede, med blant annet vinkelrett kryssing, kantstein og ledelinjer. Statens vegvesen hevder at de har tilrettelagt for tilstrekkelig tilgjengelighet for synshemmede og andre ved nedsatt funksjonsevne ved \u00e5 lage tilrettelagt kryssing der de har gjort samme tiltak som ved gangfelt for \u00e5 sikre synlighet. Vegvesenet har opplyst at kryssingstedene er markert med nedsenket kantstein, at to av kryssingstedene har midt\u00f8y, og at det er plass \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 hver side av kryssingstedet. Statens vegvesen er klar over at dette er mer krevende for blinde og andre med nedsatt funksjonsevne og har derfor bare valgt denne l\u00f8sningen der de ikke har funnet andre l\u00f8sninger som ivaretar sikkerheten.<\/p>\n

      Det er vegvesenet som er den n\u00e6rmeste til \u00e5 vurdere sikkerhet ved kryssing av vei, og hvilke tiltak som er n\u00f8dvendige for \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende sikker kryssing. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve vegvesenets sikkerhetsmessige vurderinger. Etter en helhetsvurdering, hvor hensynet til fordelene ved tilretteleggingen veies mot hensynet til sikkerhet, finner ombudet at det vil medf\u00f8re en uforholdsmessig byrde for Statens vegvesen \u00e5 sikre universell utforming av de gjeldende gangfeltene i Romerike.<\/p>\n

      Ombudet bemerker at offentlige virksomheter plikter \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. dtl. \u00a7 3. Det foreligger ingen lovfestet plikt til \u00e5 gjennomf\u00f8re bestemte tiltak. Offentlige myndigheter vil selv m\u00e5tte vurdere hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige. Ombudet kan veilede og gjennom praksis bidra til \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva innholdet i plikten er. Ombudet h\u00e5ndhever imidlertid ikke aktivitetsplikten som s\u00e5dan, og kan s\u00e5ledes ikke gi uttalelse om at vegvesenet bryter lovbestemmelsen.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9.<\/p>\n

      Oslo, 2. mai 2012<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik
      Likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 og plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), da vegvesenet vedtok \u00e5 fjerne gangfelt p\u00e5 Romerike.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15211","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 og plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), da vegvesenet vedtok \u00e5 fjerne gangfelt p\u00e5 Romerike.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/\",\"name\":\"10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 - Arkiv","og_description":"Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 og plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), da vegvesenet vedtok \u00e5 fjerne gangfelt p\u00e5 Romerike.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/","name":"10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-101781-statens-vegvesen-ikke-har-handlet-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-9\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/1781: Statens vegvesen ikke har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15211"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15211\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15211"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15211"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}