{"id":15229,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Kommune handlet strid med plikten til individuell tilrettelegging. H\u00f8rselshemmedes Landsforbund (HLF) klagde en kommune inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) p\u00e5 vegne av en av kommunens arbeidstakere. HLF hevdet at kommunen ikke hadde foretatt tilstrekkelig tilrettelegging for mannens h\u00f8rselshemming. HLF hevdet videre at mannen ble diskriminert n\u00e5r det gjelder om hans l\u00f8nn og trakassert med bakgrunn i hans h\u00f8rselshemming. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudets vurdering var at arbeidsgiver ikke hadde overholdt sin plikt til individuell tilrettelegging. Bakgrunnen for dette var blant annet at kommunen overlot hele ansvaret for oppf\u00f8lging av arbeidstakeren, til NAV. Ombudet viste til at arbeidsgivers plikt til tilrettelegging best\u00e5r s\u00e5 lenge arbeidsforholdet best\u00e5r. Arbeidsgiver kan bruke NAV som veiledende instans, men ikke plassere alt ansvaret p\u00e5 NAV.<\/p>\n

Ombudet fant ikke grunn til \u00e5 tro at mannen var blitt diskriminert grunnen sin l\u00f8nn og heller ikke at han hadde blitt trakassert grunnet sin nedsatte funksjonsevne. <\/p>\n

Saksnummer: 10\/175
Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6
Dato for uttalelse: 17.feburar 2012<\/strong><\/p>\n

Ombudets uttalelse<\/h1>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

A er ansatt som dataingeni\u00f8r\/IT-konsulent i B kommune. Han har et betydelig og varig h\u00f8rselstap, kombinert med kraftig tinnitus. Han er avhengig av \u00e5 bruke h\u00f8reapparat p\u00e5 begge \u00f8rer.<\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

H\u00f8rselshemmedes Landsforbund (HLF) p\u00e5 vegne av A:<\/h3>\n

HLF hevder at A over lengre tid har blitt diskriminert av B kommune ved at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging. Dette resulterte i at B den 12. juni 2009 i praksis ble utestengt fra arbeidsplassen, med et argument om at NAV m\u00e5tte overta ansvaret for ham fordi kommunen ikke selv hadde kompetanse til \u00e5 tilrettelegge arbeidsplassen. A gikk uten oppf\u00f8lging fra arbeidsgiver i et halvt \u00e5r. Arbeidsgiver \u00f8nsket ikke m\u00f8te med arbeidstaker eller r\u00e5dgivere p\u00e5 tilrettelegging i denne perioden.<\/p>\n

HLF anf\u00f8rer at A p\u00e5 grunn av h\u00f8rselshemmingen har et klart behov for individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsplass for \u00e5 sikre at han kan beholde arbeidet. HLF er av den oppfatning at det fra arbeidsgivers side ikke er gjort tilstrekkelig for \u00e5 tilrettelegge. Tilrettelegging kan for eksempel best\u00e5 i bruk av tolk, installering av teleslynge og bruk av skriftlig informasjon.<\/p>\n

HLF mener B kommune v\/personalsjefen har lite kunnskap om hva som er gode tilretteleggingstiltak for h\u00f8rselshemmede. HLF kan heller ikke se at arbeidsgiver har tatt kontakt med noe h\u00f8rselsfaglig milj\u00f8 som kan gi r\u00e5d om tilrettelegging. HLF har ogs\u00e5 tilbudt kommunen sin kompetanse p\u00e5 feltet. Kommunen \u00f8nsket ikke slik dialog med HLF. Manglende tilrettelegging og forholdene p\u00e5 arbeidsplassen er \u00e5rsaken til at A ble sykemeldt og senere utestengt fra arbeidsplassen. Det har v\u00e6rt holdt en rekke m\u00f8ter mellom kommunen og A. Etter HLF sin vurdering har disse m\u00f8tene v\u00e6rt preget av at arbeidsgiver har uttrykt misn\u00f8ye med A, fremfor konstruktiv dialog om tilrettelegging. HLF mener dette synet st\u00f8ttes av legen som har v\u00e6rt inne i prosessen.<\/p>\n

HLF hevder at B kommune ogs\u00e5 har utsatt A for direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av hans funksjonsnedsettelse. HLF hevder at oppf\u00f8lgingen av individuell oppl\u00e6ringsplan fra 6. juni 2008 b\u00e6rer preg av ren sjikanering fremfor \u00e5 fokusere p\u00e5 hvilke oppl\u00e6ringsbehov A har. Planen har kun fokus p\u00e5 sykefrav\u00e6ret, i tillegg til en rekke p\u00e5stander om uredelighet og illojalitet som er uriktige. <\/p>\n

HLF hevder ogs\u00e5 at arbeidsgiver har skapt en uklarhet om det foreligger et ansettelsesforhold ved at oppf\u00f8lgingen av A ble overlatt til NAV. Dette f\u00f8rte til at A ble utestengt fra arbeidsplassen. HLF bestrider kommunens anf\u00f8rsel om at A var overf\u00f8rt til rehabiliteringsst\u00f8nad av NAV fordi han hadde brukt opp sine sykepengerettigheter, og viser til en bekreftelse fra NAV om at A ikke har mottatt sykepenger i 2009. HLF mener det derfor er dokumentert at A ikke var sykemeldt hele 2009. Arbeidstaker ble utestengt fra arbeidsplassen 12. juni 2009. L\u00f8nnen ble stanset fra samme tidspunkt. Det er derfor en grov form for diskriminering n\u00e5r A overf\u00f8res til NAV. En arbeidstaker som ikke er sykemeldt er arbeidsgivers ansvar. <\/p>\n

HLF anf\u00f8rer dessuten at A ikke har fulgt normal l\u00f8nnsutvikling for tilsvarende stillinger i kommunen. A har ogs\u00e5 blitt direkte mobbet av ledelsen p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n

B kommune: <\/h3>\n

B kommune avviser at den ikke har overholdt sin plikt til tilrettelegging for A sin h\u00f8rselshemming, og at A p\u00e5 annen m\u00e5te er blitt diskriminert p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Kommunen opplyser at dette er en sak som har p\u00e5g\u00e5tt over flere \u00e5r, og hvor arbeidsgiver har vist et \u00f8nske om \u00e5 ivareta A i forhold til hans helsemessige problemer ved \u00e5 iverksette tilretteleggingstiltak avtalt i dialog med arbeidstaker, NAV og lege. <\/p>\n

De f\u00f8rste systematiske tilretteleggingstiltakene ble iverksatt i 2002. Etter hvert som saken har g\u00e5tt over tid har ogs\u00e5 saken blitt mer kompleks. Dette resulterte til slutt i at arbeidsgiver i 2009 ba NAV som faginstans p\u00e5 IA-saker om bistand for videre h\u00e5ndtering av saken. Saken har aldri dreid seg om oppsigelse og utestenging fra arbeidsplassen av A. <\/p>\n

Det f\u00f8rste registrerte tilretteleggingstiltaket for A ble iverksatt ved \u00e5rsskiftet 2002\/2003. Gjennom dialog med A og arbeidsgiver, og i henhold til legeerkl\u00e6ring, ble det inng\u00e5tt avtale om at han skulle ha mulighet til \u00e5 trene hjemme en til to timer i uken for \u00e5 f\u00f8lge opp sin fysikalske trening med egentrening, og slik forebygge varige helseproblemer.<\/p>\n

Siden 2005 har det v\u00e6rt fors\u00f8kt iverksatt flere tilretteleggingstiltak for at A skulle komme tilbake til jobb. Dette er dokumentert med oppf\u00f8lgingsplaner og referater fra oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter som har v\u00e6rt avholdt i tidsrommet 2005 \u2013 2009.
Tilretteleggingstiltak som har v\u00e6rt iverksatt etter dialog med A og gjennom oppf\u00f8lgingsgruppem\u00f8ter hvor faginstanser som NAV og lege har deltatt med sin fagkompetanse er:<\/p>\n

    \n
  • Oppl\u00e6ringsaktiviteter, det vil si oppdatering p\u00e5 arbeidsomr\u00e5det p\u00e5 grunn av lengre frav\u00e6r fra stillingen. Aktivitetene har best\u00e5tt i veiledning fra kolleger og egenstudier.<\/li>\n
  • Gradvis opptrapping av arbeidsoppgaver gjennom gradert sykemelding.<\/li>\n
  • D HMS ble innleid for \u00e5 gjennomf\u00f8re gruppeprosess med IKT-gruppa og hvor hensikten var \u00e5 bedre kommunikasjonen med A og \u00f8vrige 2 -3 kolleger. Hensikten var at IKT-gruppa skulle f\u00e5 \u00f8kt forst\u00e5else for A sin helseproblem og hvilke hensyn kolleger burde ta overfor A. Denne prosessen ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 slutten av \u00e5ret 2006.<\/li>\n<\/ul>\n

    Arbeidsgivers oppfatning er at tiltakene hele tiden har v\u00e6rt i tr\u00e5d med A sin uttrykte behov og ut fra faginstansers veiledning. Det er ogs\u00e5 arbeidsgivers oppfatning at n\u00e5r tiltakene ikke har f\u00f8rt frem, er det blant annet fordi saken etter hvert har utviklet en stadig st\u00f8rre grad av kompleksitet fordi A har ment at han ikke har f\u00e5tt den avtalte oppf\u00f8lging. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 uttrykt en forventning om gjensidighet og at A ogs\u00e5 selv tar ansvar for \u00e5 bidra aktivt til gjennomf\u00f8ring av tiltakene. I denne sammenheng har arbeidsgiver reist sp\u00f8rsm\u00e5l overfor ham om hvilken vurdering han har gjort av egen involvering ved gjennomf\u00f8ring av tiltakene.<\/p>\n

    Kommunen mener ogs\u00e5 at A n\u00e5 viser en \u00e5penhet om sitt helseproblem som ikke har v\u00e6rt til stede i tilstrekkelig grad tidligere, spesielt i forhold til de personene han m\u00e5 forholde seg til i jobbsammenheng. Denne \u00e5penheten er sv\u00e6rt positiv, og er noe av \u00e5rsaken til at arbeidsgiver har blitt gitt mulighet til \u00e5 tilrettelegge gjennom tiltak som har fungert greit etter at A kom tilbake 1. januar 2010. A har f\u00e5tt tilbakemelding fra arbeidsgiver om den positive utviklingen. A sier selv at oppholdet p\u00e5 kompetansesenteret i C oktober 2009\/januar 2010 har gitt ham god selvinnsikt i sitt helseproblem og metodikk for \u00e5 takle sin h\u00f8rselshemming.<\/p>\n

    B kommune opplyser at de har innhentet kompetanse for \u00e5 vurdere egnet tilrettelegging. NAV og lege har hele tiden fulgt saken gjennom oppf\u00f8lgingsgruppem\u00f8ter, hvor m\u00e5l og tiltak har v\u00e6rt fastsatt for at A skulle tilbake til sin jobb som IKT-konsulent. Arbeidsgiver har st\u00f8ttet seg til uttalelser fra disse faginstanser og dialog med arbeidstaker ved utformingen av tiltaksplan. D HMS har ogs\u00e5 v\u00e6rt konsultert og innleid i saken for \u00e5 sikre god gjennomf\u00f8ring av enkelte tiltak. Arbeidsgiver har forutsatt at NAV var rette instans for \u00e5 gi r\u00e5d om andre faginstanser som burde involveres for \u00e5 gi arbeidstaker og arbeidsgiver bistand i tilretteleggingsarbeidet. Slike innspill har aldri kommet fra NAV i de \u00e5rene saken har p\u00e5g\u00e5tt.<\/p>\n

    Sakens kompleksitet var av en slik art at arbeidsgiver v\u00e5ren 2009 konkluderte med at alle mulige tiltak var utpr\u00f8vd, og ba derfor NAV om bistand til h\u00e5ndtering av saken videre, fordi arbeidsgiver ikke ans\u00e5 seg for \u00e5 ha rett kompetanse. Dette skyldes at ingen av de iverksatte m\u00e5l og tiltak hadde lyktes, arbeidsgiver var usikker p\u00e5 A sin egentlige helsesituasjon og \u00f8nsket ikke \u00e5 bidra til ytterligere d\u00e5rlige mestringsopplevelser. Kommunen avviser derfor at A ble diskriminert ved at oppf\u00f8lgingen av ham ble overlatt til NAV. Henvendelsen fra arbeidsgiver til NAV om bistand ble aldri fulgt opp fra NAV, selv etter at arbeidsgiver etterlyste dette. Arbeidsgiver oppfattet dette som sv\u00e6rt utilfredsstillende og vurderte \u00e5 melde saken til Fylkes NAV-kontoret. Dette ble imidlertid ikke gjort. Kommunen anf\u00f8rer ogs\u00e5 at A sin fagforening deltok i de siste oppf\u00f8lgingsm\u00f8tene sammen med ham, og ga uttrykk for at saken var av en slik kompleksitet p\u00e5 v\u00e5ren 2009 at den burde h\u00e5ndteres videre av NAV som faginstans.<\/p>\n

    B kommune avviser at A er diskriminert knyttet til oppf\u00f8lgingen av individuell oppl\u00e6ringsplan. Dokumentet i saken er et notat som skal dokumentere arbeidsgivers kontakt med A. IA-avtalen forutsetter at arbeidsgiver blant annet dokumenterer kontakten med arbeidstaker, noe arbeidsgiver har gjort gjennom notatet. I oppf\u00f8lgingssamtale 2. juni 2008 mellom leder, kommunens IA-ansvarlig og arbeidstaker ble det p\u00e5 nytt lagt en fremdriftsplan for at A skulle komme tilbake til jobb. Som en oppf\u00f8lging av dette ble det utarbeidet en individuell oppl\u00e6ringsplan i m\u00f8te 6. juni. A ble sykemeldt etter 6. juni, slik at tiltakene heller ikke denne gang ble iverksatt.<\/p>\n

    Kommunen avviser videre at A har v\u00e6rt utestengt fra arbeidsplassen, og anf\u00f8rer at A var overf\u00f8rt til rehabiliteringsst\u00f8nad av NAV fordi han hadde brukt opp sine sykepengerettigheter. L\u00f8nnsutbetalingen ble derfor stoppet.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsutvikling viser kommunen til at A ikke har v\u00e6rt omfattet av \u00e5rlige lokale l\u00f8nnsforhandlinger i 2008 og 2009 p\u00e5 grunn av langtidsfrav\u00e6r. Han mottok da rehabiliteringspenger fra NAV. Arbeidsgiver har imidlertid gjennomf\u00f8rt egne tilpasningsforhandlinger for A november 2008, for \u00e5 sikre at arbeidstaker fikk den l\u00f8nnsutvikling han hadde krav p\u00e5 n\u00e5r han kom tilbake til stillingen sin. L\u00f8nnsutviklingen for 2009 vil bli ivaretatt gjennom \u00e5rets l\u00f8nnsforhandlinger. Kommunen hevder det derfor ikke er riktig at A ikke er ivaretatt med en naturlig l\u00f8nnsutvikling.<\/p>\n

    Kommunen avviser at ledelsen har mobbet A p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelsen. Kommunen innr\u00f8mmer at dette har v\u00e6rt en vanskelig sak for begge parter, og arbeidsgiver kan ikke gj\u00f8re noe med arbeidstakers eventuelle opplevelse av mobbing i saken.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi en uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Forbud mot diskriminering<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. \u00a7 4 andre ledd.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre, jf. \u00a7 4 tredje ledd.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven, jf. \u00a7 4 fjerde ledd. I arbeidsforhold m\u00e5 forskjellsbehandlingen v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velse av arbeid eller yrke for at den skal v\u00e6re lovlig, jf. \u00a7 4 fjerde ledd andre punktum.<\/p>\n

    Plikt til individuell tilrettelegging<\/h3>\n

    Arbeidsgiver skal foreta en rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging er underlagt en uforholdsmessighetsbegrensning, jf. \u00a7 12 femte ledd. Plikten til individuell tilrettelegging omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmede barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i to saker sl\u00e5tt fast at arbeidsgiver m\u00e5 sette seg inn i hva en diagnose inneb\u00e6rer for at tilretteleggingsplikten kan anses oppfylt. Ombudet viser her til nemndas vedtak i sak 21\/2007 og 40\/2009.
    Nemnda har i begge disse sakene uttalt:<\/p>\n

    \u201dTilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer at arbeidsgiver, n\u00e5r de blir informert om at en arbeidstaker har f\u00e5tt stilt en diagnose som kan influere p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet, setter seg inn i hva denne diagnosen inneb\u00e6rer. Arbeidsgiver m\u00e5 da, i samr\u00e5d med arbeidstakeren, vurdere hva som kan gj\u00f8res for konkret \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker. Dette gjelder b\u00e5de arbeidstakere med stort frav\u00e6r, og ansatte som er til stede p\u00e5 arbeidsplassen, men hvor funksjonsnedsettelsen gir andre utslag enn sykefrav\u00e6r.\u201d<\/p>\n

    Krav til bevis<\/h3>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B kommune som arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging for A sin h\u00f8rselshemming, og om A er utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    A har opplyst at hans arbeidssituasjon i dag er god. Ombudet ser det likevel som naturlig \u00e5 vurdere om B kommune p\u00e5 et tidligere tidspunkt har brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, dette s\u00e6rlig fordi saken har v\u00e6rt under behandling i lang tid hos LDO. Ombudet bemerker ogs\u00e5 at deler av forholdene i saken er datert fra f\u00f8r ombudet ble opprettet 1. januar 2006 og f\u00f8r diskriminerings- og tilgjengelighetsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2009. F\u00f8r dtl tr\u00e5dte i kraft var diskrimineringsvernet inntatt i arbeidsmilj\u00f8lovens kapittel 13.<\/p>\n

    LDO hadde kompetanse til \u00e5 behandle klagesaker etter arbeidsmilj\u00f8lovens kap. 13. Etter diskrimineringsombudslovens \u00a7 18 har ombudet kompetanse til \u00e5 behandle nye saker som gjelder forhold fra f\u00f8r ombudet ble opprettet 1. januar 2006 hvis forholdet var i strid med de lovene ombudet var satt til \u00e5 h\u00e5ndheve.<\/p>\n

    Etter dette har ombudet kompetanse til \u00e5 behandle alle sider av saken, ogs\u00e5 forhold som gjaldt f\u00f8r ombudet ble opprettet.<\/p>\n

    Av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ot. prp. nr. 44 for 2007-2008 s. 182-83, fremg\u00e5r det at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er en \u00abvideref\u00f8ring av gjeldende rett etter arbeidsmilj\u00f8loven\u00bb og at \u00abforslaget videref\u00f8rer gjeldende rett, og at den nye ordlyden er ment \u00e5 ha det samme materielle innhold som arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5, og skal forst\u00e5s p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te.\u00bb<\/p>\n

    Innledningsvis konstaterer ombudet at det ikke er omtvistet at A har \u201dnedsatt funksjonsevne\u201d i lovens forstand gjennom sin tinnitus og sitt varige h\u00f8rselstap.<\/p>\n

    HLF har fremsatt flere p\u00e5stander i saken. Ombudet vil vurdere den enkelte p\u00e5stand separat.<\/p>\n

    Har B kommune oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging?<\/h3>\n

    B kommune har opplyst at de har fors\u00f8kt tilretteleggingstiltak i perioden fra 2002 til 2009. Det fremg\u00e5r at vedlagte referat at disse er blitt foretatt i samr\u00e5d med A og hans fastlege, det vises til referat fra m\u00f8ter 26.06.2008 og 27.02.2007. Fors\u00f8kene p\u00e5 tilrettelegging har dog ikke v\u00e6rt vellykket, og kommunen har derfor kontaktet NAV. HLF mener at arbeidsgiver heller burde tatt imot deres tilbud om hjelp, og at de ikke kan delegere tilretteleggingsansvaret til NAV. Etter de n\u00e5 opphevede reglene om rehabiliteringspenger ble disse ytt n\u00e5r arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Etter ombudets mening vil det v\u00e6re naturlig for kommunen \u00e5 anse NAV og lege som faginstans i en slik sak som dette. Deres plikt til \u00e5 innhente ekstern kompetanse er derfor ivaretatt. De har ikke plikt til \u00e5 ta imot tilbudt hjelp fra HLF, men kun \u00e5 sette seg inn i hva diagnosen inneb\u00e6rer, eventuelt med ekstern hjelp.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder arbeidsforholdet ved Servicesenteret, er det fors\u00f8kt tilrettelegging av hans stilling gjennom blant annet oppl\u00e6ringsaktiviteter, gradvis opptrapping av arbeidsoppgaver gjennom gradert sykemelding, og gruppeprosess med IKT-gruppa. Ombudet mener dette i utgangspunktet tyder p\u00e5 at kommunen har tatt sitt tilretteleggingsansvar alvorlig.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger likevel av individuell oppl\u00e6ringsplan av 27. februar 2007 at oppl\u00e6ring av A er blitt utsatt, og at han f\u00f8ler seg lite involvert i \u00abdet som skjer\u00bb. Dette gjentas i internt notat av 17. juni 2008 og p\u00e5pekes i A sin klage av 15. november 2009. Det tok videre lang tid, over 2,5 \u00e5r, f\u00f8r blant annet pauserom ble tilstrekkelig akustisk forbedret. Selv om dette etter ombudets mening til en viss grad kan forklares ved at han i store deler av denne tidsrommet mottok syke- og rehabiliterings\u00acpenger, var han likevel ansatt i denne perioden, og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt bestod fortsatt. Kommunen har ikke redegjort for at de ikke hadde \u00f8konomiske midler til \u00e5 forbedre pauserom etc. Dette vil v\u00e6re viktige m\u00f8teplasser for A n\u00e5r det gjelder \u00e5 treffe de andre ansatte. Ut fra dette kan ombudet ikke se at arbeidsgiver har tilrettelagt situasjonen ved Servicesenteret p\u00e5 en god nok m\u00e5te.<\/p>\n

    Ombudet ser videre at A sin arbeidssituasjon har blitt fors\u00f8kt tilrettelagt ogs\u00e5 gjennom \u00e5 omplassere ham til E skole etter at han kom tilbake fra sykemeldingsperioden. Etter lovens ordlyd er det som skal tilrettelegges \u00abarbeidsplass og arbeidsoppgaver\u00bb. Som utgangspunkt er det derfor A sin arbeidsplass ved Servicesenteret som skal tilrettelegges. A er dog tilsatt ikke ved det individuelle arbeidssted, men i B kommune. Omplassering kan v\u00e6re en mulig tilrettelegging i et tilfelle som dette, der tilrettelegging er fors\u00f8kt p\u00e5 arbeidsplassen uten hell.<\/p>\n

    Ombudet er ikke i posisjon til \u00e5 vurdere om det p\u00e5 det tidspunktet fantes andre mulige steder \u00e5 omplassere A til enn E skole.<\/p>\n

    A har p\u00e5pekt at st\u00f8yniv\u00e5et p\u00e5 skolen var h\u00f8yt overfor kommunen, og han har videre sagt fra om manglende oppl\u00e6ring og at han hadde lite \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 E skole. Det vises til interne notat av 3. april samt 6. og 11. mai 2009. Ut fra dette kan ombudet ikke se at denne l\u00f8sningen tilfredsstilte kravene til \u00abrimelig individuell tilrettelegging\u00bb etter \u00a7 12 fjerde ledd.<\/p>\n

    Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let blir om det er diskriminerende overfor A at oppf\u00f8ringen av ham ble overlatt til NAV. Ombudet finner det f\u00f8rst n\u00f8dvendig \u00e5 komme med noen presiseringer. Ut fra det A selv har opplyst i \u00abmin beskrivelse av arbeidssituasjonen og mine opplevelser p\u00e5 arbeidsplassen\u00bb, var han sykmeldt h\u00f8sten 2008 og starten av 2009. I brev av 15. november 2009 opplyser han at han har g\u00e5tt p\u00e5 rehabiliteringspenger siden 23. oktober 2008. Det at A ikke har mottatt sykepenger i 2009 forklares derfor med dette, og dette fremst\u00e5r ogs\u00e5 som grunnen til at l\u00f8nnen hans ble stoppet. <\/p>\n

    Ombudet mener i utgangspunktet at det er forst\u00e5elig at arbeidsgiver i en slik sak har tett kontakt med NAV og As lege, og at de, i et tilfelle der de mener de har pr\u00f8vd ut alle tiltak, kontakter NAV for assistanse. Etter ordlyden i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 12 er det likevel \u00abarbeidsgiver\u00bb, ikke NAV, som har ansvaret for \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging. Det \u00e5 sette over hele ansvaret til NAV er ikke i samsvar med lovens ordlyd. I brev fra kommunen til NAV av 24. juni 2009 skriver kommunen at \u00abArbeidsgiver anser tilretteleggingsplikten etter Arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser som oppfylt og konkluderer videre med at en ikke har kompetanse eller ressurser til \u00e5 ivareta ytterligere tilrettelegging for A. \u2026 Saken oversendes NAV, som anses som rette instans for videre handtering av saken.\u00bb. <\/p>\n

    Ombudet leser dette slik at kommunen har ment sitt tilretteleggingsansvar oppfylt og at en eventuell ytterligere tilrettelegging m\u00e5 skje fra NAVs side. Etter tidligere folketrygdlovs \u00a7 10-8 likestilles tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiver med behandling, som var et grunnvilk\u00e5r n\u00e5r det gjaldt utbetaling av rehabiliteringspenger. Dette medf\u00f8rer likevel etter lovens ordlyd ikke at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt g\u00e5r over p\u00e5 NAV. Det er arbeidsgiver, ikke NAV, som etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har plikt til \u00e5 tilrettelegge. Ombudet legger til grunn at plikten best\u00e5r s\u00e5 lenge arbeidsforholdet best\u00e5r. Dette ansvaret gjelder alle arbeidstakere, ogs\u00e5 de som mottar delvis st\u00f8nad fra NAV. Arbeidsgiver kan bruke NAV som veiledende instans, slik ogs\u00e5 A har bedt om, men ikke plassere alt ansvaret p\u00e5 NAV. <\/p>\n

    Ombudet mener dette strider mot at det etter lovens \u00a7 12 f\u00f8rste ledd er \u00abarbeidsgiver\u00bb som skal tilrettelegge. N\u00e5r arbeidsgiver ikke har oppfylt sine plikter, men overf\u00f8rt disse til NAV, er dette \u00e5 anse som et brudd p\u00e5 lovens \u00a7 12.<\/p>\n

    Har A hatt en d\u00e5rligere l\u00f8nnsutvikling enn tilsvarende yrkesgrupper i kommunen p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne?<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet blir om A har hatt en d\u00e5rligere l\u00f8nnsutvikling enn tilsvarende grupper, og om bakgrunnen for dette eventuelt er hans nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

    I e-post fra A mottatt hos ombudet 31. mars 2011 opplyser han at \u00abP\u00e5 grunn av situasjonen de siste \u00e5rene har jeg blitt liggende etter l\u00f8nnsmessig. Dette har blitt rettet p\u00e5 i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret. Jeg har g\u00e5tt opp fra 345 000 kr til 400 000 kr.\u00bb. Ut fra dette legger ombudet til grunn at det i dag uansett ikke lenger foreg\u00e5r noen forskjellsbehandling av A. Etter nemndas praksis i likel\u00f8nns-saker vil det i slike tilfeller ikke v\u00e6re et brudd p\u00e5 loven. Selv om dette gjelder likestillingsloven, vil nemndas vurderinger m\u00e5tte ha overf\u00f8ringsverdi ogs\u00e5 i dette tilfellet.<\/p>\n

    Ombudet p\u00e5peker at vi uansett vanskelig kan g\u00e5 inn i arbeidsgivers konkrete vurderinger i lokale l\u00f8nnsforhandlinger. Det at A har blitt \u00abliggende etter\u00bb l\u00f8nnsmessig, kan etter ombudets mening forklares med at han har g\u00e5tt p\u00e5 sykepenger og rehabiliteringspenger i deler av denne perioden. Det at han ikke da prioriteres i lokale l\u00f8nnsforhandlinger m\u00e5 anses for \u00e5 v\u00e6re et saklig hensyn, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Etter dette kan ombudet ikke se at A er diskriminert n\u00e5r det gjelder l\u00f8nn p\u00e5 bakgrunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Er A utsatt for mobbing eller trakassering av ledelsen p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne?<\/h3>\n

    Ombudet bemerker at det er A som innledningsvis m\u00e5 peke p\u00e5 omstendigheter som gir \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at trakassering grunnet nedsatt funksjonsevne har funnet sted, jf. lovens \u00a7 6 og \u00a7 13.<\/p>\n

    Ombudet ser at A har opplevd seg trakassert p\u00e5 bakgrunn av arbeidsgivers oppf\u00f8lging av individuell oppl\u00e6ringsplan, da denne etter hans mening i uholdbar grad fokuserer p\u00e5 frav\u00e6r. Ombudet ser at dette kan oppleves uheldig for klager, men kan likevel ikke se at dette har sammenheng med hans nedsatte funksjonsevne. Hvorvidt dette kan anses som manglende tilrettelegging er ber\u00f8rt over.<\/p>\n

    Ombudet kan ellers ikke se at det foreligger noen objektive holdepunkter, ut over A sine p\u00e5stander, for at han har blitt trakassert av arbeidsgiver. Det er derfor ikke \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at trakassering har funnet sted.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B kommune har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter \u00a7 12 grunnet manglende tilrettelegging av arbeidet, samt ved \u00e5 overf\u00f8re saken til NAV.
    B kommune har ikke diskriminert A n\u00e5r det gjelder hans l\u00f8nn.
    B kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering lovens \u00a7 6.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 20. mars 2012 om hvordan B kommune foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom kommunen ikke velger \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n

    Oslo, 17.02.2012<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik
    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Kommune handlet strid med plikten til individuell tilrettelegging. H\u00f8rselshemmedes Landsforbund (HLF) klagde en kommune inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) p\u00e5 vegne av en av kommunens arbeidstakere. HLF hevdet at kommunen ikke hadde foretatt tilstrekkelig tilrettelegging for mannens h\u00f8rselshemming. HLF hevdet videre at mannen ble diskriminert n\u00e5r det gjelder om hans l\u00f8nn og trakassert med bakgrunn i hans h\u00f8rselshemming.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15229","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kommune handlet strid med plikten til individuell tilrettelegging. H\u00f8rselshemmedes Landsforbund (HLF) klagde en kommune inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) p\u00e5 vegne av en av kommunens arbeidstakere. HLF hevdet at kommunen ikke hadde foretatt tilstrekkelig tilrettelegging for mannens h\u00f8rselshemming. HLF hevdet videre at mannen ble diskriminert n\u00e5r det gjelder om hans l\u00f8nn og trakassert med bakgrunn i hans h\u00f8rselshemming.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Kommune handlet strid med plikten til individuell tilrettelegging. H\u00f8rselshemmedes Landsforbund (HLF) klagde en kommune inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) p\u00e5 vegne av en av kommunens arbeidstakere. HLF hevdet at kommunen ikke hadde foretatt tilstrekkelig tilrettelegging for mannens h\u00f8rselshemming. HLF hevdet videre at mannen ble diskriminert n\u00e5r det gjelder om hans l\u00f8nn og trakassert med bakgrunn i hans h\u00f8rselshemming.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10175-manglende-tilrettelegging-i-arbeidslivet-for-person-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/175: Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for person med nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15229"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15229\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15229"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15229"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}